Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål

Hvor mange Aksesspunkter og meldingsformidlere finnes i dag? Ett Aksesspunkt er under etablering i Norge. (Pilot: Ehandelsplattformen v/ Capgemini). Det ikke finansielle nettverket består av 10 aktører. Det finansielle nettverket består av 10 banker.

Forskjellen på et Aksesspunkt og en meldingsformidler Aksesspunkt: - felles europeisk infrastruktur. - felles adresseregistre. - felles forsendelsesprotokoller. - standarder format. - grensesnitt basert på åpne standarder. - felles forretningsregler. Meldingsformidler: - egen infrastruktur. - egne adresseregistre. - forsendelsesprotokoller. - ikke standard format.

I hvilken grad kan private meldingsformidlere søke om å være en del av nettverket? Difi sin målsetting er at alle meldingsformidlere skal kunne bli en del av nettverket etter pilotperioden.

Hva betyr dette for de ulike aktørenes frihet til selv å velge meldingsformidler. Alle kan selv velge hvilken aktør (aksesspunkt/ meldingsformidler) de bruker for elektronisk faktura.

Må hver enkelt offentlige aktør selv følge offentlige anskaffelsesregler i forhold til valg av meldingsformidler? Offentlige virksomheter må alltid selv ta ansvar for å følge anskaffelsesregelverket. Difi arbeider med å etablere et felles fakturamottak for offentlige virksomheter som de frivillig kan velge å benytte (uten å gjennomføre en egen konkurranse). Formidling av elektronisk faktura frem til et slikt mottak vil være leverandørenes ansvar.

Hva menes med elektronisk faktura? Elektronisk faktura er en faktura i et strukturert data format som overføres elektronisk fra selger til kjøper og som kan importeres i kjøpers økonomisystem og behandles maskinelt.

Hvilket format kan brukes på vedlegg? Alle binære filer kan sendes. En binær fil er alle filer lagret på en datamaskin eller relaterte media. Enhver og alle elektroniske data er lagret i binær form, det vil si, den består av enere og nuller.

I Arbeidstilsynet bruker vi et skjema som kalles refusjonsfaktura. Denne brukes når ansatte legger ut for utgifter forbindelse med møte, parkering, studieavgift etc. De fyller ut skjemaet med dokumenterte utgifter. Disse blir skannet i contempus av SSØ Hamar. Hva blir det når elektronisk faktura innføres i offentlige etater? Difi anbefaler at Arbeidstilsynet og andre samarbeider med SSØ for å finne gode løsninger for refusjonskrav og salærer.

Hva skal virksomhet gjøre (informasjon, tekniske) i forkant for å innføre elektronisk faktura? - Teknisk tilpasning av ERP system for å innføre Ehandel.no formatet. - Kreve elektronisk fakturering på standard format på nye kontrakter. - Registrere sin fakturaadresse når registeret er klart. - Innføre et elektronisk system for fakturabehandling.

Blir purringer og inkassovarsel tatt i mot på samme måte som faktura, også elektronisk? Purringer og inkassovarsler omfattes ikke av forskriftene i denne omgangen. Standardformatet takler purring og det oppfordres til at purringer blir sendt elektronisk. Inkassovarsler skal distribueres på papir.

Hva med leverandører som ikke klarer å levere elektronisk faktura, kun på papir? Disse vil kunne benytte faktura portalen.

Hva må vi gjøre i tillegg for fakturaer fra utlandet? Det finnes også utenlandske leverandører som ikke kan sende el. Fakturaer, hva gjør vi med de? De må benytte seg av infrastrukturen i sitt hjemland for å sende fakturaer elektronisk via sitt aksesspunkt. Dersom de ikke er tilknyttet et aksesspunkt, kan de levere som i dag men den statlige bedrift må da selv konvertere dataene til internt elektronisk format for å kunne behandle fakturaen elektronisk.

Felt for MVA er påkrevet i Ehandel.no formatet. Hva om utsteder, altså selger, ikke er momspliktig, dvs. registrert i MVA registeret? Kan ikke dette medføre til problemer? MVA feltet settes til 0. Difi ser ingen utfordringer med dette nå.

Er regelverk og krav til leverandører samordnet i EØSområdet? (Like konkurransevilkår) Nei det er ikke samordnet.

Hvilke juridiske muligheter har vi til å pålegge samarbeidspartnere å bruke e-faktura når dette ikke var et krav i kunngjøring eller ved kontraktinngåelse, og hva sier næringslivet? Formelt lovpålegg. Næringslivet er positiv etter vår erfaring.

Pr. dd. har det offentlige flere løsninger rundt efaktura. Vil det bli en felles løsning for alle offentlig efakturaer, og evt. når? Tenker da på felles XML "mal", og felles postboks som f.eks. Visma, BBS, Itella e.l. Ehandel.no format er etablert og er en XML struktur. Infrastruktur med aksesspunkter som samarbeider vil være implementert 1.7.2012. Departementet er for tiden i en beslutningsprosess om hvordan et felles fakturamottak skal etableres basert på et innspill fra Difi.

Det utvikler seg en "jungel" av efakturaformidler (Itella, Basware, Banknettverket, IBX(CAP), osv.) Hva gjør DÌFI i forhold til samtrafikk og at kostnadene holdes nede for fakturamottaker og fakturautsteder når alle parter tar seg betalt både av utsteder og mottaker? Difi tilgjengeliggjør en infrastruktur hvor meldingsformidlere kan bli godkjent som aksesspunkter. Aksesspunktene forplikter seg til kostnadsfri meldingsutveksling med andre aksesspunkter. For øvrig er det fri prissetting i dette markedet, men Difi ønsker å bidra til en alle til alle løsning. I praksis vil alle utstedere og mottakere da kunne forholde seg til kun èn tjenesteleverandør hver.

Burde det vært en felles offentlig samtrafikk avtale slik at man bare forholdt seg til en formidler som utsteder og en formidler som mottaker? Ja, aksesspunkt kalles dette i den nye infrastrukturen.

Hvordan vil PEPPOL-kommunikasjonsnettverket i Norge, som Difi legger til rette for, se ut? Dette blir belyst i parallell sesjon 1, del 2.

Er det behov for kryptere innholdet i fakturaen? Ja, spesielt har dette blitt flagget fra helsesektoren. Dette vil ikke være klart til 1.7.2011.

Send gjerne flere spørsmål til Difi Elektronisk.faktura@difi.no