Folkehelsesatsingen i Sør- Trøndelag Turnustjenestekurs 09.-11.oktober 2013 v/jorunn Lervik, seniorrådgiver folkehelse Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
Innhold i foredraget Nasjonal politikk på folkehelse Kort status Organisering
Stortingsmeldingen
Lovverket før og etter 2012 Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenestelov Folkehelselov 4 4
Formålet med folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig kunnskapsbasert og systematisk arbeid Bedre samordning 5 5
Fylkesmannens hovedoppgave er: Rettssikkerhet og samordning Formidler og samordner nasjonal sektorpolitikk overfor kommunene, med vekt på at hver kommune skal ha et reelt handlingsrom Fører tilsyn med kommunal virksomhet, gir veiledning og pålegg, men tar hensyn til kommunenes lokalpolitiske vurderinger DETTE GJELDER OGSÅ FOLKEHELSE
Forebyggende helsearbeid 7
Utenriksdep. Kongehuset Arbeids- og inkluderingsdep. Samferdselsdep. Barne- og likestillingsdep. Miljøverndep. Fornyings- og administrasjonsdep. Landbruksog matdep. Helse- og omsorgsdep. Kunnskapsdep. Kultur- og kirkedep. Kommunalog regionaldep. Justis- og politidep.
Folkehelsearbeidet De siste tiårene er satsingen gått fra temabasert tilnærming- til strukturelle tiltak Tema: kosthold, fysisk aktivitet og tobakk/snus og alkohol Vi har etter hvert mye kunnskap- forskningsbasert og erfaringsbasert Lokal politisk forankring er alfa omega Vi har ikke vært gode nok på strukturelle virkemidler og treffsikre tiltak
Bakgrunn Helse og uhelse oppstår i alle deler av samfunnet Folkehelseloven klargjør at de som har virkemidler har ansvar, uavhengig av sektorer Dette gjelder også staten
Stortingsmeldingen
Helse gjennom hele livsløpet Barn og unge Arbeid Aktiv alderdom
Meldingens formål Fastsette folkehelsemål Synliggjøre potensiale for bedring av helsa ved bruk av virkemidler som staten har Sikre at den fremtidige politikken fremmer helsa i samsvar med målene
Målene Norge tilbake «på pallen» for levetid 25% reduksjon av ikke-smittsomme folkesykdommer Flere år med god livskvalitet Mindre sosial ulikhet Et samfunn som fremmer helse
Statens bidrag Lover, avgifter og bevilgninger Vi må alle bidra til å gjøre sunne valg mer attraktiv og lettere tilgjengelig Inngå tettere samarbeid med det private Nye medier Fellesskapsløft
Et mer helsefremmende samfunn Bygge videre på den Norske velferdsmodellen Gi helse større plass i steds- og nærmiljøarbeidet Utvikle helsefremmede transportløsninger Sikre godt innemiljø i skoler og barnehager Gjør det enklere å ta sunne valg
De sosiale ulikhet i helse har økt i Norge de siste årene Eks flere fattige barnefamilier Stort frafall i vg skole Yngre uføretrygdede Økende arbeidsinnvandring fra Europa- lav inntenkt og lav utdanning- serviceyrker
Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken Stortingsmelding hvert 4.år Videreutvikle resultatmål og indikatorer for å følge opp målene for folkehelsepolitikken Vurdere å etablere folkehelsepolitisk råd Sette folkehelsearbeidet på dagsorden i konsultasjonsordningen og avtaler med kommunesektoren
Tør vi å stoppe opp litt Å stoppe opp og gi folk helsefred?
Helsesøsterutdanningen september 2013 20 20
Statens bidrag Kunnskap om hvordan det går med folkehelsa og hva som virker - Folkehelseprofiler - Sykdomsbyrdeanalyser - Tiltaksforskning - «Vi må sette kommunene i stand til å gjøre sin del av jobben og staten sin»
Samhandlingsreformen; Mål og strategier Kvalitet; Økt livskvalitet gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid Møte pasienter/ brukere på en bedre måte Rett behandling på rett sted til rett tid Koordinerte tjenester Bærekraft; Redusert behov for helsetjenester gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehus ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten 22 18. oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Reformen er en samfunnsreform så vel som en helsereform Stor befolkningsutvikling mange nye nasjoner Vi skal dreie fokus i retning av en venstreforskyvning hvor det å styrke befolkningen i å ta vare på egen helse er sentralt Alle kommunale etater herav også helsetjenesten med Kartlegging viser at det foregår lite samarbeid mellom kommuner i fylket Fra tilsyn - få kommuner har kompetanseplaner
Erfaringer fra Sør-Trøndelag Felles fylkesgrep i arbeidet med å forberede samhandlingsreformen Plan for arbeidet med reformen vedtatt på fylkesmøte KS 2009 RHF ønsket ikke å møte 86 kommuner, men kommunegrupperinger Forståelse for at det var hensiktsmessig å opptre samla på kommunesiden Hovedstrategi: Kommunegrupper som base Felles kommunegrep
Erfaringer fra Sør-Trøndelag Hovedbudskap 1. Ingen kommune kjøre sololøp, ingen kommune skal falle utenfor 2. Skape forståelse for utfordringsbildet - felles opptreden fra St.Olavs, FM og KS - perspektivendring, samhandling, kommunerolle 3. Grip det lokale handlingsrommet
Kommunegrupper høsten 2010 Leksvik Stjørdal Meråker Surnadal Halsa Rindal Os
OVERORDNA KOMMUNAL STYRING FASTSATT GJENNOM: KOMMUNELOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN kommuneplanens samfunnsdel Og arealdel med handlingsdel Økonomiplan med oversikt over prioriterte oppgaver Helsesøsterutdanningen september 2013 27
Sosialt/kulturelt Miljømessig/fysisk Økonomisk PBL: Formål 1-1 Kommu neloven Formål 1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Legge til rette for funksjonsdyktig kommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling BÆREKRATIG UTVIKLING Helsesøsterutdanningen september 2013 Bærekraftig utvikling imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov 28
Kommunal planlegging den overordna og sektorovergripende planleggingen KOMMUNAL PLANSTRATEGI utviklingstrekk utfordringer BEHOV FOR PLANER Kommuneplanens AREALDEL Kommuneplanens SAMFUNNSDEL (temaplaner) Reguleringsplan Handlingsprogram økonomiplan/budsjett IVERKSETTING 2013 Helsesøsterutdanningen september 29