INNLEDNING For Postkom var utfordringene i 2010 stort sett de samme som de siste årene. Bedriftene fokuserer i stor grad på markedstilpasning, effektivisering, kostnadsoptimalisering og lønnsomhetsforbedringer. Året bar derfor preg av flere store omstillings- og nedbemanningsrunder i flere av bedriftene. Integrasjon av Postbanken i DnB NOR, kamp om nytt lønnssystem i finanssektoren, ny terminalstruktur, OpEx/Lean, fortsatt kamp mot postdirektivet og sosial dumping, er eksempler på andre store saker for Postkom i 2010. Vi opplever at arbeidsplassene trues av reduserte arbeidsmengder som følge av ny teknologi og liberalisering av markedene, samt utskilling av arbeidsoppgaver. Nedbemanninger har nærmest blitt dagligdags og vi opplever stadig press på opparbeidede rettigheter. Postkoms mål er faste heltidsarbeidsplasser som er helsefremmende og som har gode lønns- og arbeidsvilkår. Løsninger på tvers av styringslinjer og arbeidsområder skal bidra til dette. Omstillinger skal foregå på en ryddig og skikkelig måte med respekt for arbeidstakerne, og med et mål om å få overtallige over i nytt fast arbeid. Også internt i Postkom må vi ta konsekvensene av endringer i bedriftene vi organiserer i, at medlemsantallet synker og kontingentinntektene reduseres. Det er viktig å videreutvikle Postkom og tilpasse organisasjonen og de tillitsvalgtes kompetanse i forhold til dette. Arbeidet er i gang gjennom SOL-prosjektet. Hovedtariffoppgjøret ble gjennomført med gode resultater. I uravstemningene var det god deltakelse takket være flott innsats i kretsene. Forhandlingsresultatene ble godkjent med klart ja-flertall alle overenskomstområder. Et samlet Storting gikk inn for å rette opp de negative konsekvensene av samordning i offentlige og private pensjonsordninger, og som Postkom hadde påpekt overfor Arbeids- og Sosialkomiteen. I tillegg ble Postkom og Posten enige om nye pensjonskompensasjoner for å eliminere eventuelle økonomiske tap for de berørte. Kampen mot EUs tredje postdirektiv sto sentralt i forbundets arbeid også i 2010. God planlegging og gjennomføring, engasjerte tillitsvalgte på alle nivå og bruk av effektfulle virkemidler sikret god oppslutning, lydhøre politikere og bred mediedekning. Dette ble ytterligere styrket gjennom etablering av www.postdirektivet.no, der 5.400 personer i løpet av høsten ga sin støtte til Postkoms arbeid. Postkom har en god dialog med det politiske miljøet både i Norge og i EU og forbundsstyret og kretslederne deltok i en stor demonstrasjon i Brussel mot ytterligere liberalisering av postsektoren. Kretsene har bidratt med høy aktivitet og godt politisk arbeid lokalt. Postkoms ledelse har jobbet tett opp mot det politiske miljøet i departementet, fraksjonene på Stortinget og regjeringen, med tanke på omstillingsutfordringene vi står overfor og spesielt ift hvordan de personalmessige utfordringene og problemstillingene skal løses i fremtiden. Vi har oppnådd god forståelse for våre synspunkter om hvordan dette kan løses. HMS-arbeidet ble videreført gjennom trepartsamarbeidet Posten, Postkom og vernetjenesten. Postkom har i 2010 vært involvert i flere stillingsvernssaker. Dette har omfattet drøftinger og forhandlinger om overtallighet, urettmessig midlertidig tilsetting og usaklig oppsigelse. 1
ARBEIDSPROGRAM 2010 Arbeidsprogrammet tar utgangspunkt i prinsipprogrammet og utfordringer Postkom står overfor i det kommende året. Verving og ivaretakelse og forbedring av generelle lønns- og arbeidsvilkår og rettigheter for medlemmer i omstilling vil alltid være prioriterte områder for forbundet. Arbeidsplassene er truet av reduserte arbeidsmengder, ny teknologi og liberalisering av markedene. Nedbemanninger har nærmest blitt dagligdags og vi opplever et stadig press på opparbeidede rettigheter og forsøk på å forringe arbeidsvilkårene. Postkoms mål er faste heltidsarbeidsplasser som er helsefremmende og som har gode lønnsog arbeidsvilkår. Omstillinger skal foregå på en ryddig og skikkelig måte, med et mål om å få overtallige over i nytt fast arbeid. I denne delen av årsrapporten gjennomgås hvilke tiltak som er gjennomført for å nå målene i Arbeidsprogrammet for 2010. Arbeidsprogrammets mål står oppført med fet skrift. Utvikle og forankre blant medlemmene en strategi for hvordan vi skal takle fremtidige omstillinger og nedbemanninger: Videreutvikle samarbeidet med eier og politiske myndigheter for å sikre gode rammebetingelser for fremtidige endringer. Tilpasse og utvikle egen organisasjon for å stå best mulig rustet og koordinert i arbeidet med endringene. Strategi for fremtidige omstillinger og nedbemanninger. I løpet av vinteren 2009-2010 gjennomførte Postkom tillitskonferanser i alle de geografiske kretsene for å diskutere omstillingspolitikk. Omtrent 500 tillitsvalgte deltok på disse konferansene. Hensikten var å diskutere omstillingsarbeidet fram til nå, og framtidig. Oppsummert kunne vi fastslå at Postkoms omstillingsarbeid har full støtte i eget tillitsvalgtapparat. Det er også enighet om at framtidig arbeid skal basere seg på samarbeid og forhandlinger. Forutsetningen er at Postkom lykkes med å få gjennomslag for de målene som ble besluttet i forbundsstyret på bakgrunn av diskusjonene på omstillingskonferansene. De arbeidsplassene som finnes i Posten skal være faste og preget av gode lønns- og arbeidsvilkår. Postkom vil ha som mål at arbeidsplassene er: På heltid og har en lønn til å leve av Helsefremmende, varierte og sikre Moderne, med det til enhver tid beste utstyret Utviklende, med god skolering og høy andel som har fagbrev. Vi skal aldri akseptere forsøk på å forringe våre rettigheter som omstillingstiltak. Disse målene forutsetter et systematisk og planmessig arbeid i samarbeid med arbeidsgiver, hvor framgangsmåter for å møte bedriftens nedbemanningsbehov framforhandles. I løpet av høsten foregikk det diskusjoner og samtaler med Posten med sikte på å finne en felles plattform for videre omstillingsarbeid. I tillegg diskuterte Posten og Postkom om det er 2
områder hvor det vil være ønskelig å bringe inn eier i arbeidet. Enten gjennom virkemidler som NAV eller med finansiering. Samarbeid med eier og politiske myndigheter for å sikre rammebetingelsene. Postkoms ledelse har jobbet tett opp mot det politiske miljøet i departementet, fagkomiteen og storfraksjonen på Stortinget og med regjeringen. Vi har oppnådd god forståelse for våre synspunkter i forhold til omstillingsutfordringene og hvordan dette kan løses. Tilpasse og utvikle egen organisasjon. Forbundsstyret besluttet å utvide SOL-prosjektets mandat, slik at det også kunne komme med forslag på en ny organisering og arbeidsform. Det vises til eget punkt i handlingsprogrammet og årsrapporten om SOL-prosjektet. Initiere tiltak for å motvirke sosial dumping. Postkom har i liten grad hatt oppmerksomhet omkring dette temaet tidligere. Når en stadig større del av våre organisasjonsområder åpnes for konkurranse, og anbudsutsetting av tidligere skjermede områder øker, vil det være vesentlig å ha klare strategier og holdninger til spørsmålet. Innenfor våre organisasjonsområder er det først og fremst transport og innleid arbeidskraft i tillegg til kantiner, renhold og byggtjenester som nå er utsatt. Postkom anser det som viktig ikke bare å ha oppmerksomhet omkring lønn når det gjelder begrepet sosial dumping. Arbeidstid og øvrige arbeidsvilkår kan være vel så viktig når det gjelder prisen på arbeidskraft. Vi har fremmet krav overfor Posten om at ingen innleide skal lønnes under tarifflønn for det arbeidet de utfører. Gjennom deltakelse i lokale konferanser har vi belyst definisjoner og problemstillinger, og slik at Postkoms tillitsvalgte blir i stand til å håndtere problemstillinger knyttet til innleie lokalt. Innenfor transport har vi gjort et arbeid for å standardisere godtgjørelser for arbeidstid i Posten på nasjonalt nivå slik at det samsvarer med vilkår i bransjen for øvrig. Videreføre kompetansebyggingen gjennom SOL-prosjektet for å dyktiggjøre tillitsvalgte i å møte utfordringene. Kompetanse for tillitsvalgte. Vi har gjennomført et stressmestringskurs for tillitsvalgte. Dette kurset ble etterspurt av de tillitsvalgte selv. I tillegg har vi gjennomført to store sentrale tillitsvalgtkonferanser. I 2010 har vi ytterligere tilbudt kretsledere et høyskolekurs (LEA 30 studiepoeng) innenfor organisasjonsutvikling og ledelse. Det er nå seks kretsledere som går på dette studiet. Vi kommer til å fortsette med å tilby egne temakonferanser når det oppstår behov som tilsier at det er nødvendig med en slik konferanse, men den beste læringsarenaen er og blir fellessamlinger, hvor mange tillitsvalgte kommer sammen på tvers av arbeidsområder. Det er det som gir best læring og størst læringsoverføring. Vi har derfor besluttet å gjennomføre flere slike fellessamlinger, slik at vi på denne måten klarer å få en kontinuerlig kompetanseheving på mange flere tillitsvalgte. 3
Interne kommunikasjonsformer, arbeidsmåter og intern organisering. Vi fortsatte arbeidet i SOL prosjektet med spesielt fokus på intern organisering og arbeidsform. I forbundsstyremøte nr 2 besluttet forbundsstyret å utvide SOL-prosjektets mandat, slik at det også kunne komme med forslag på en ny organisering og arbeidsform. Dette arbeidet ønsket de gjort uten bindinger til dagens organisering og vedtekter. Eventuelle endringer av vedtekter vil måtte gjøres av landsstyret og landsmøtet. Noe som betydde at disse organer skulle involveres der det var naturlig, og når vedtektene krever det. Prosjektet har hatt saken oppe på to sentrale tillitsvalgtkonferanse hvor de tillitsvalgte har fått komme med innspill i forhold til arbeidsform og struktur. Siste halvdel av 2010 fokuserte prosjektet mest på hvilken struktur vi må ha for å fremme en arbeidsform som er samlende og klarer å utnytte de ressursene vi har på en best mulig måte. Arbeidet blir videreført inn i 2011. Arbeide for å spre kunnskap om og utvikle ledelsens og de tillitsvalgtes felles holdninger til tilpasningsavtalen i Posten. Opplæringsmateriellet ble utarbeidet av representanter fra Posten, Spekter og Postkom. Fokuset på opplæringsmateriellet var på samhandling og respekt for hverandres roller. Det ble gjennomført en sentral kick off for Konsernledelsen og konserntillitsvalgte samt divisjonstillitsvalgte, hvor opplæringsmateriellet ble overlevert for implementering i divisjonene. Det ble gjennomført felles opplæring for ledere og tillitsvalgte helt ned til nivå 4 (distrikts- og regionsnivå). Utvikle en plattform for samarbeid med andre aktuelle forbund. Landsmøtet i 2008 vedtok at Postkom skal være en aktiv pådriver ovenfor andre fagforbund med det som mål å styrke samarbeidet og eventuelt slå seg sammen. Gjennom dialog med andre aktuelle forbund ble det enighet om å sette ned en arbeidsgruppe med en representant fra hvert forbund for å utarbeide et mandat og prosjektbeskrivelse for et samarbeid og/eller sammenslutning av forbundene. Rapporten med forslag til mandat ble forelagt landsstyret i april, som sluttet seg til innholdet og vedtok at Postkom skal gå inn i arbeidet med Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Arbeidsmandsforbund med sikte på å få til et bredest mulig forbund i servicesektoren. Videreføre og styrke ungdomsarbeidet. Postkom har videreført arbeidet fra 2009 om å styrke forbundets ungdomsarbeid, og er godt i gang med å gjennomføre de tiltak som står i handlingsplanen for 2009-2012. Det sentrale ungdomsutvalget har hatt fire møter, hvor blant annet kursvirksomhet har vært et av hovedtemaene. Det ble opprettet to ungdomsutvalg lokalt i 2010 og alle kretser har hver sin ungdomskontakt. Som ett ledd i arbeidet med å utvikle kompetansen blant Postkom sine unge medlemmer ble det gjennomført tre kurs for de under 30 år, med en total deltagelse på 70 personer. Et av kursene var basiskurs for nye medlemmer. Under www.postkom.no, ble det opprettet en egen fane for Postkom Ungdom. Dette har vært ett ledd i arbeidet med å synliggjøre ungdomsarbeidet. Interessen for siden har vist seg å være stor og har vært ett viktig ledd i arbeidet med å nå ut til denne gruppen medlemmer. 4
I tillegg til hjemmesiden er Postkom Ungdom også aktiv på andre sosiale nettsteder som Origo og Facebook. I 2010 deltok vi med fire personer på LOs sommerpatrulje. Disse representerte Postkom i de ukene sommerpatruljen ble avviklet. I tillegg deltok flere av våre unge medlemmer gjennom LO ungdom sine fylkesutvalg. Tilbakemeldingen har vist at dette har vært en nyttig erfaring. På LOs elev- og studentkonferanse på Sørmarka i mai deltok to ungdommer fra Postkom. Vi har også hatt gjensidig deltagelse på ungdomskurs avholdt hos Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Arbeidsmandsforbund. Postkom, NTF og NAF begynte i 2010 ett nærmere samarbeid om å avholde felles kurs for ungdom. Gjennomføre hovedtariffoppgjøret, med bred involvering og forankeriing i organisasjonene. Forbundet skal være godt forberedt til gjennomføring av forhandlingene og ha høy deltakelse i uravstemningene. Erfaring fra tidligere tariffoppgjør har vist at å starte forberedelsene tidlig og med bred involvering er svært positivt for gjennomføringen av tariffoppgjøret. Dette var dermed med på å legge føringen for arbeidet frem mot tarifforhandlingene. Høsten 2009 jobbet en arbeidsgruppe med å utarbeide forslag til materiell og tiltak for å oppnå en god involvering i forberedelsene til tariffoppgjøret. Det ble utarbeidet et debatthefte som var enkelt å bruke. Kretsene gjorde en fantastisk jobb med å få medlemmene til å bruke debattheftet. Resultatet ble at 7.261 medlemmer ga innspill til krav som gir en svarprosent på 55,7 prosent. Kretsene fikk dermed en stor jobb med å oppsummere de innkomne kravene. Oppsummeringen viste at varige lønnstillegg, videreføring av prøveordningen med seniordager, videreutvikling av velferdsordninger og arbeidstid var hovedprioriteringene fra medlemmene. Denne store oppslutningen ga forbundet en styrke i forhandlingene med arbeidsgiver. Forbundsstyret, med unntak av forbundsleder, var forhandlingsutvalget ved årets tariffoppgjør. De utarbeidet krav med bakgrunn i oppsummeringen fra kretsene og vedtak i Forbundsstyret, og å gjennomføre forhandlingene. På informasjonssiden ble TariffBulletin brukt aktivt gjennom hele oppgjøret for å holde tillitsvalgte og medlemmer oppdatert. I tillegg ble SMS-tjenesten aktivt brukt og ca 2.600 medlemmer bestilte tjenesten og fikk oppdatering av forhandlingsløpet. I A-delsforhandlingene mellom LO Stat og Spekter ble man bl.a. enige om et generelt tillegg på kr 1.950,- pr. år. Det ble også enighet om en lav- og likelønnspott på den enkelte bedrift på kr 0,50 per time per ansatt til å utjevne eventuelle lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i bedriften. Partene i den enkelte bedrift skulle gjennom forhandlingene kartlegge om det var skjevheter mellom kvinner og menn. Eventuelle skjevheter skulle rettes opp ved hel eller delvis bruk av likelønnspotten. De deler av potten som ikke ble benyttet til å rette opp eventuelle skjevheter skulle fordeles med like store beløp per time per ansatt. Lav- og likelønnspotten skulle gis med virkning fra 1.7.2010. 5
Posten Norge AS Det var et godt gjennomarbeidet krav som ble oversendt Posten med krav om forbedringer i overenskomsten og lønnstillegg. Resultatet av forhandlingene ga et lønnstillegg pr. 1.4.10 inkl. tillegg fra A- delsforhandlingene på kr 8.500,- for lønnstrinn 1-51 og to prosent tillegg for lønnstrinnene 52-79, ett ekstra lønnstrinn for nestlederne i distribusjon og just/norm-pott på 10 millioner kroner. Partene skal også forhandle om anvendelse av lav- og likelønnspott på kr 0,50 pr time. Det ble også enighet om: Å innføre seniordager i bedriften som en varig ordning. Det skal legges til rette for voksenopplæringstiltak i arbeidstiden. Videre praksis skal drøftes mellom partene. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Aldersgrensen for å beholde personlig tillegg ved omplassering til annen stilling pga omorganisering senkes fra 50 år til 45 år. I uravstemningen deltok 54,2 prosent av stemmeberettigete medlemmer. Resultatet ga et klart ja-flertall. 85,2 prosent stemte ja og 12,9 prosent stemte nei. Bring Parcels Norge AS (tidligere PNL) Etter forhandlinger i Bring Parcels Norge AS ble det avtalt et kronetillegg på mellom kr 8.500,- og kr 13.000,- pr år inkludert tillegget gitt i A-delsforhandlingene. I A-delsfohandlingen mellom LO Stat og Spekter ble det fastsatt en lav- og likelønnspott på den enkelte bedrift på kr 0,50 per time per ansatt til å utjevne eventuelle lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i bedriften. Ved gjennomgang i bedriften fant man ingen skjevheter mellom kvinner og menn og potten ble derfor fordelt likt på alle ansatte med et tillegg på kr 975,- pr år til alle ansatte med virkning fra 1.7.2010. Man ble videre enige om: At det kan praktiseres fleksibel arbeidstid i bedriften hvor vilkårene ble fastsatt i egen særavtale. Studiepermisjon med lønn for eksamensdag og lesedager med maks 3 arbeidsdager pr. kalenderår Resultatet av uravstemningen i Bring Parcels Norge AS ble at 85,7 prosent av stemmeberettigede medlemmer avga stemmer. 100 prosent stemte ja. Bring Logistics Solutions AS Etter forhandlinger i Bring Logistics Solutions AS og bistandsforhandlinger med bistand fra LO Stat og Spekter, ble man enige om et generelt lønnstillegg på kr 8.500,- pr år inkludert A- delen og lav/likelønnspotten. I tillegg ble man enige om: At det kan avtales fleksible arbeidstidsordninger i bedriften. Endret tidspunkt for utbetaling av lønn. 6
At arbeidsgiver forskutterer lønn under sykdom, fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger. At partene skal utrede forhold knyttet til seniordager og seniorpolitiske tiltak i bedriften i god tid før hovedtariffoppgjøret 2012. I uravstemningen i Bring Logistics Solutions avga 32,1 prosent av de stemmeberettigede medlemmene sin stemmer. 88,9 prosent stemte ja og 11,1 prosent stemte nei. Bring Express Norge AS Etter forhandlinger i Bring Express Norge AS ble det avtalt et kronetillegg på kr 7.750,- pr år inkludert tillegget gitt i A-delsforhandlingene og lav/likelønnspotten.. Man ble videre enige om: At partene skal utarbeide vilkår for en studiestipendordning på kr 100.000,- gjeldende fra 1.1.2011. Resultatet av uravstemningen i Bring Express Norge AS ble at 51,6 prosent av stemmeberettigede medlemmer avga stemmer. 62,5 prosent stemte ja og 37,5 prosent stemte nei. Finansnæringen Som i tidligere år samarbeidet Postkom med HK og LOs forhandlingsavdeling i utforming av kravene til tariffoppgjøret. Arbeidet skjedde i tariffkonferanser og i samarbeidsmøter mellom forbundene og LO. Våre krav var rettet inn mot de gruppene i finansnæringen som ikke hadde fått tatt del i den individuelle lønnsfesten som hadde gjort næringen til lønnsvinner i de siste tre oppgjørene. Profilen var derfor rettet inn på lavtlønte og med en likelønnsprofil. Samtidig forsøkte vi å reise en diskusjon om fordelingen mellom sentrale og lokale potter. Erfaringen i bransjen sier at den sentralt fordelte delen av oppgjøret når de lavtlønte gruppene mens de lokale pottene først og fremst blir individuelle tillegg til allerede høytlønte menn. Verken arbeidsgiverne eller Finansforbundet var interessert i denne diskusjonen. Dermed fikk ikke LOs delegasjon gjennomslag for verken kronetillegg eller et garantert minstetillegg. Motstanden de dominerende partene i finanssektoren (Finansforbundet og arbeidsgiverne) viser mot å se på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som et problem, kommer i et interessant perspektiv når teknisk beregningsutvalg før de siste to hovedoppgjørene har utpekt sektoren til det området hvor forskjellen mellom kvinne og mannslønn er størst. Resultatet ble et generelt tillegg på regulativets satser på 1,4 prosent. Det ble videre lagt 6 nye trinn på toppen av regulativet og gjort noen mindre tekstendringer i sentralavtalen. Vi fikk styrket formuleringer for å hindre lønnsmessig forskjellsbehandling på grunn av kjønn blant annet. LO opplevde klimaet i forhandlingene som vanskelig, hvor Finansforbundet og arbeidsgiverne ikke ville diskutere våre problemstillinger og la til slutt inn en ensidig protokolltilførsel: 7
LO beklager sterkt, men tar til etterretning at det ikke var mulig å få gjennomslag for likelønn og kvinneprofil på linje med de øvrige tariffområder ved årets oppgjør. LO forstår heller ikke motstanden mot å få tariffestet retten til korte velferdspermisjoner, slik vi har i øvrige tariffområder. Ved uravstemningen stemte 30 prosent av medlemmene, og 84 prosent av stemmene var jastemmer. Dermed anbefalte forbundsstyret enstemmig oppgjøret. Fortsette arbeidet for at Norge skal reservere seg mot postdirektivet. Det store trykket på saken i 2009 førte til at vi hadde god fart inn i 2010. I januar ble det gjennomført en samling for kretslederne for å forberede og planlegge det videre arbeidet for 2010, spesielt for politisk påvirkningsarbeid mot lokallag og kommunepolitikerne og kommunestyrene i kretsenes områder. Det ble også gjennomført medietrening og kretslederne fikk utlevert dokumenter til hjelp i det videre arbeidet. Aktiviteten ute i kretsene ble svært god gjennom hele året. Flere steder ble det gjennomført 1. mai-markeringer hvor motstanden ble synliggjort gjennom paroler og røde t-skjorter med slagord mot postdirektivet. I tillegg har kretsene jobbet godt lokalt opp mot kommunepolitikere og partilag. Det er vedtatt mange politiske uttalelser og kommunestyrevedtak mot direktivet. Postkoms forbundsstyre og kretslederne deltok på en stor konferanse og demonstrasjon mot liberalisering av postmarkedet i Europa i Brussel i april. Demonstrasjonen fikk god mediedekning her hjemme. Postkom gjorde seg godt bemerket i demonstrasjonen med siden røde t-skjorter påtrykket Stopp EUs 3. postdirektiv. I juni lanserte Postkom i samarbeid med LO Media et nytt nettsted www.postdirektivet.no som inneholder fakta og argumentasjoner, samt et opprop mot postdirektivet. Det har vært stor aktivitet ute i kretsene med å gjøre oppropet på www.postdirektivet.no kjent og få flere til å støtte oppropet. Høsten 2010 overtok forbundskontoret ansvaret for en Facebook-gruppe opprettet av tillitsvalgte i Hordaland krets. Ved årsskiftet var det registrert 5.400 som hadde støttet oppropet og 2.700 medlemmer av Facebook-gruppa Postkom Nei til postdirektivet. Mediedekningen har generelt vært bred og omfattende og det er kommet på trykk mange debattinnlegg i avisene rundt om. Dagens Næringsliv hadde følgende kommentar på lederplass i april: De siste tre årene har norske medier produsert rundt 500 artikler, registret i databasen Retriever, om direktivet. Svært mange av disse artiklene er initiert av Postkom og Øverland. Det massive flertallet av artiklene beskriver negative effekter som sosial dumping, samt dyrere og dårligere posttjenester. Dermed mener Øverland og LO at Norge bør bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. En bedre evaluering kan vi neppe få. Postkoms ledelse jobbet godt opp mot regjering, Storting og departementene. Utvikle arbeidet med klima- og miljøspørsmål. Forbundsstyret vedtok i november 2009 fokusområder for miljøarbeidet i Postkom, mot bedriftene, LO og samarbeidspartnere. I mars 2010 ble det avholdt en workshop for å få fram 8
hvordan Postkom i samarbeid med vernetjenesten kan være aktive pådrivere og medspiller til at Postkonsernet og Postkom når sine mål. Postkom er opptatt av at miljøarbeidet også må ses i et arbeidsmiljøperspektiv, da mange vil få endret sin arbeidsdag. Et av forslagene, og som i ettertid er vedtatt av AMU skal med i risikoanalysene, er følgende: Vil endringene medføre negative eller positive konsekvenser for miljøet? Vil endringene føre til negative eller positive endringer for arbeidsmiljøet? Ytre miljø er innarbeidet som et tema på Postkomskolen. Miljømålsetningene fram til 2015 er drøftet mellom partene. Det er blant annet enighet om 30 prosent reduksjon av CO2 utslipp innen 2015. Et møte mellom tillitsvalgt i de bedriftene Postkom organiserer i og ansvarlig for miljøpolitikken i konsernet, medførte at det ble tatt tak i bedriftenes handlingsplaner. Postkom deltar aktivt i LOs klimastrategiske arbeidsgruppe. Det er gitt innspill til revidert Klimastrategisk plan, LO. Bellona har vært Postkoms samarbeidspartner/rådgiver i 2010. Arbeide for nye arbeidstakergruppers rett til kompetanseheving/fagbrev. Vi har ikke klart å få Posten med på å få i gang et for å se på om logistikkoperatørfagbrevet også kan tilbys for distribusjon. Vi har vært i dialog med AOF om de kan være behjelpelig med å utarbeide et rammeverk for et distribusjonsfagbrev, hvor de også kan bruke sine kontakter for å få dette til. Vi fortsetter arbeidet inn i 2011. Utvikle en felles feriehjemspolitikk i forbundet. Den sentrale feriehjemskomiteen har i 2010 hatt flere møter. Komiteen har en målsetning om at man innen utgangen av 2011 har felles prispolitikk som bygger på samme prinsipper (standard, beliggenhet osv). En utfordring knyttet til å utvikle en felles feriehjemspolitikk i forbundet er at det er ulike nivåer i kretsene som har beslutningsmyndighet i forhold til feriehjemmene. Det være seg leiepris, kjøp, salg, investeringer osv. Det ble derfor tidlig i året sendt henstilling til kretsene om å se på sine vedtekter for å vurdere endring i forhold til hvem som tar beslutninger i saker knyttet til feriehjemmene. Det resulterte i at en del kretser foretok vedtektsendringer som flyttet avgjørelsesmyndigheten fra årsmøtene til kretsstyre/representantskap. I samarbeid med eierkretsene er det nå innført lik utleiepolitikk for de leilighetene man har i Oslo og lik for de leilighetene man har i utlandet. Komiteen har utarbeidet og fått vedtatt i forbundsstyret nye retningslinjer for tildeling av støtte fra feriehjemsfondet. Det jobbes nå med å få en total oversikt over alle feriehjem hvor bl.a. anslått verdi, lokale planer, økonomi og utleiefrekvens fremkommer. 9
ØVRIG FAGLIG ARBEID Fondet mot rasisme og trakassering Det var ingen søknader til, eller utbetalinger fra fondet mot rasisme og trakassering i 2010. Mangfold og integrering i Postenkonsernet Gjennom konserntillitsvalgt har Postkom deltatt i å drøfte mandat, målsetting og prosjektorganisering med konsernet. Hensikten med prosjektet er å heve minoritetsandelen blant lederne. Tillitsvalgte og vernetjenesten skal involveres lokalt. OpEx Lean Postkom fikk utover våren i 2010 flere bekymringsmeldinger om hvordan gjennomføringen av det vedtatte Lean-programmet OpEx ble gjennomført i Distribusjonsnett/Post. Etter hvert ble det mange innvendinger og reaksjoner på måten OpEx ble gjennomført på fra de steder som hadde hatt OpEx-gjennomgangen. Postkom valgte derfor å varsle Posten om at vi ikke lenger stilte oss bak OpEx programmet i et møte 29.6. Utover sommeren og tidlig på høsten ble det gjennom dialog med Posten klart at de ønsket å gå inn for å gjøre reelle tilpasninger slik at vi igjen kunne være enige om innholdet i OpExprosessen. Dette endte opp med en drøftingsprotokoll 18.8. hvor det var enighet om å kjøre en pilot i bølge 7, som ble lagt til brev- og pakkeproduksjon ved terminalen i Trondheim og Larvik distribusjon. I Trondheim skulle prosessen følges spesielt tett fra sentrale nivå, med den hensikt å gjøre nødvendige tilpasninger som kunne føre til at en igjen var enig om innhold og gjennomføring av OpEx. Det ble i møtene med Posten spesielt lagt vekt på manglende påvirkningsmulighet og et topptungt og sentralt styrt prosjekt fokus. Forbundsstyrets strategibeslutning om Lean for Postkom har vært førende for de vurderinger som er gjort i forbindelse med piloteringen og delevalueringer av prosesser i bølge 7 som ble startet opp i desember. De lokale tillitsvalgte har underveis i piloteringen og evalueringen bidratt med gode forslag til nødvendige korrigeringer av prosessen. Sluttevaluering vil bli gjennomført i 2011. FALO ble LO-Finans krets Postkom Prosjektet med å styrke Postkom og LO i finansnæringen fortsatte sitt arbeid. I løpet av året fikk vi vedtak i LO om å ta i bruk navnet og logoen LO-Finans på en felles nettportal for HK og Postkom. Det ble laget vervemateriell som tydeliggjør kretsens LO tilknytning. Dermed er grunnlaget ferdig lagt for en systematisk jobb for å øke medlemsrekrutteringen. Landsstyret vedtok å endre navnet FALO krets til LO-Finans krets Postkom. BBS ble Nets 10
Norske Nordito Holding A/S (holdingselskapet for BBS og Teller) og danske PBS Holding A/S fusjonerte 16. april 2010, og dannet det nye selskapet Nets. Etter fusjonen har Nets blitt et dansk selskap, men dette har ikke medført endringer i tariffavtaler eller lovverk. Fokuset har vært på å integrere de tre selskapene, skape en overnasjonal organisasjon, og danne en ny juridisk struktur. I forkant av fusjonen ble det arbeidet med å utforme en ny innskuddsbasert pensjonsordning med bred deltakelse fra de tillitsvalgte. Et av resultatene var at den ytelsesbaserte ordningen i Statens Pensjonskasse ble videreført. HMS Partene har inngått ny IA-avtale for perioden 1.3.2010-31.12.2013. Avtalen legger vekt på blant annet at IA-arbeidet skal være en del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og at det er en forutsetning for et inkluderende arbeidsliv. Videre har avtalen sterkt fokus på at forebyggende arbeid er en viktig del av IA arbeidet. De tre hovedmålene om reduksjon i sykefraværet på 20 prosent, økt sysselsetning av personer med redusert funksjonsevne og at yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder står fast. Hvilke konsekvenser ny IA-avtale vil ha for Posten har vært behandlet i AMU. Partene har definert følgende seks områder: 1. Sette mål i tråd med IA-avtalen 2. Endre sykefraværsoppfølgingen i Posten Norge AS ihht lovendringer 3. Forebyggende profil 4. Benytte IA-virkemidler 5. Felles info 3-part om ny IA-avtale 6. OBS punkter, sanksjoner og gradert sykemelding Målsettingene og konsekvensene integreres i de rullerende HR-/HMS-planer. Stillingsvern Postkom hadde ingen tvister om oppsigelser i forbindelse med omstilling som ikke ble løst internt i bedriftene i 2010. Dette skyldes i hovedsak en politikkomlegging i Posten i 2009 hvor alle stillingsvernssaker knyttet til forståelse av omstillingsavtaleverket skal håndteres mellom partene på konsernnivå før eventuell stevning tas ut. Postkom er svært fornøyd med denne utviklingen som sikrer at lokale beslutninger ikke tvinger våre medlemmer inn i rettsapparatet. Overfor bedriftene hadde vi også en del saker på individnivå. Postkom opplevde i 2010 en økning i saker hvor Posten ønsker å si opp arbeidstakere som ikke lenger har helse til å utføre sitt opprinnelige arbeid, og hvor bedriften hevder at den ikke har tilretteleggingsplikt eller mulighet. Utviklingen bekymrer fordi det er grunn til å forvente at dette vil øke ytterligere når man tar aldersutviklingen i Posten i betraktning. Derfor startet vi samtaler med Posten om å koble dette sammen med diskusjonene om omstillingsutfordringene. Arbeidet vil fortsette i 2011. Ulovlig bruk av midlertidig arbeidskraft er en gjenganger. I nedbemanningssituasjoner er der noen ganger bruk for denne løsningen, men manglende planlegging og avtalekultur gjør at lovlige løsninger glir over i ulovligheter. En lovendring påla i 2010 arbeidsgiver drøftingsplikt på disse spørsmålene og dette ble belyst på lokale konferanser for å sette tillitsvalgte i stand til 11
å ta diskusjonen lokalt hvor situasjonene oppstår. Arbeidet fortsetter i 2011. Sannsynligvis som et forsøk på å koble sammen de omtalte hovedpunktene til et krav om planmessig personalarbeid i bedriftene. Yrkesskader Postkom behandlet som tidligere år en rekke yrkesskadessaker. En god del av dem oversendes til LOs juridiske avdeling for bistand. Postkom fremmet også som i tidligere år krav overfor Posten om at de i større grad skulle ta ansvar for sine arbeidstakere i slike situasjoner. Arbeidet med dette vil fortsette. Sakene er kompliserte, og det er vanskelig å opparbeide og beholde tilstrekkelig kompetanse på håndtering av slike saker der hvor de oppstår. POSTKOM INTERNT Forbundskontoret Den politiske ledelsen ved forbundskontoret har bestått av forbundsleder Odd Christian Øverland, 1.nestleder Ingeborg Sætre og 2. nestleder Hans Fredrik Danielsen. Den øvrige bemanningen har vært forbundssekretærene Egil Linge Anderssen (til 1.4.), Ole Petter Dalseng, Jacqueline Hopkinson, Hans-Jacob Schultz, Håvard Sivertsen, Thore Strøm (fra 1.8.), Nina Elisabeth Tollan, Bjørg Vatnedalen og Gerd Øiahals. Kontoransatte har vært regnskapsansvarlig Unn-Toril Pøhner, regnskapsfører Mette Norbeck, regnskapsfører Margrethe Tveite, kontorsekretærene Marit Holøien, Wenche Jakobsen og Bjørg Olsen, samt kontorleder Lisbeth Orre. Medlemsutviklingen 2000-2010 Tidsrom 1.7.2000 0 1 2 3 4 5 6 Menn Kvinne r Totalt Pensj./ Per m. M.v. Menn Pensj./Perm. M.v. Kvinner Aktiv e Menn Aktive Kvinne r Aktive Til sammen 12.725 17.098 29.823 2.711 4.171 10.014 12.927 22.941 12.567 16.738 29.305 2.739 4.164 9.828 12.574 22.402 12.152 15.843 27.995 2.947 4.790 9.205 11.053 20.258 12.308 15.688 27.996 3.025 4.757 9.283 10.931 20.214 12.236 15.373 27.609 3.367 5.742 8.869 9.631 18.500 11.276 13.374 24.650 3.049 4.651 8.227 8.723 16.950 10.351 12.388 22.739 3.053 4.722 7.298 7.666 14.964 10.127 12.034 22.161 3.079 4.806 6.958 6.878 13.836* 12
7 8 9 31.12.201 0 10.328 12.068 22.396 3.023 4.781 7.227 6.979 14.206* 10.018 11.740 21.758 3.057 4.873 6.877 6.582 13.459* 9.827 11.438 21.265 3.101 4.999 6.629 6.140 12.769* 9.602 11.089 20.691 3.128 5.054 6.373 5.716 12.089 * I tillegg kommer medlemmer som betaler minstekontingent (ventelønn, sluttvederlag, arbeidsledige og lignende) 396 stk. Medlemsutviklingen i kretsene i 2005-2010 Krets Medlemmer 5 Medlemme r 6 Medlemme r 7 Medlemme r 8 Medlemme r 9 Medlemme r 31.12.2010 Agder 1.174 1.133 1.130 1.079 1.041 1.024 Buskerud 1.063 1.057 1.072 1.044 1.016 970 LO Finans krets 998 985 962 941 1.038 1.007 Postkom Hedmark og 1.609 1.590 1.603 1.560 1.527 1.464 Oppland Hordaland 1.937 1.909 1.941 1.874 1.810 1.783 Lederkretsen 219 225 223 226 213 199 Nordland 939 919 938 907 894 853 Nordvestlandet 1.564 1.507 1.520 1.514 1.459 1.417 Oslo og Akershus 5.895 5.718 5.724 5.513 5.359 5.224 Rogaland 1.400 1.377 1.440 1.397 1.342 1.316 Troms og 1.505 1.516 1.533 1.474 1.431 1.393 Finnmark Trøndelag 1.952 1.893 1.920 1.857 1.809 1.767 Vestfold og 1.460 1.412 1.466 1.468 1.437 1.404 Telemark Østfold 937 930 924 904 889 870 Just. forsinket 87 10 0 0 0 0 systemdato Totalt 22.739 22.161 22.396 21.758 21.265 20.691 Studievirksomheten I 2010 ble det avviklet kurs/konferanser både sentralt og lokalt. Av de tildelte 1.500 stipendene i 2010 var det 1.069 stipender som ble benyttet. Dette er en liten økning i antall benyttede stipender i forhold til i 2009, hvor det ble benyttet 934 stipender. I 2009 sendte vi ut melding til kretsene om å begrense planlagte store konferanser på grunn av svinepandemien. Vi har ikke klart å komme oss opp igjen på nivået i 2008 som var 1.232 stipender. Det ble også avholdt konferanse for forbundets studieledere og veiledere. Høsten 2010 arrangerte vi for første gang en konferanse for 1. linjeledere. Responsen ble så stor at vi 13
bestemte oss for å kjøre to konferanser for å få med flest mulig. Agendaen på konferansen var todelt, slik at en del var rettet inn mot faglig oppdatering på lederrollen og den andre var rettet mot deltakerne som medlemmer i Postkom. Tilbakemeldingene vi fikk var så positive at vi har bestemt oss for å kjøre slike konferanser årlig. En del av forbundets medlemmer har deltatt på kurs arrangert av LO Stat, AOF og Sørmarka Kurs- og konferansesenter. Når det gjelder LO skolen er det nå vanskelig å få en oversikt over om noen har fullført i løpet av året, fordi den er delt opp i 6 forskjellige moduler, slik at deltakerne kan shoppe mellom modulene. Postkom har hatt deltakere på de forskjellige modulene. Vi har hatt en deltaker som har gjennomført alle moduler på ytre miljø, som gir 30 studiepoeng. Vi har også hatt en deltaker på Globaliseringsskolen. I 2009 meldte Postkom på tre deltakere på LEA-studiet (ledelse, endringsledelse og administrasjon). Dette har vi videreført i 2010 og vi har nå seks deltakere på dette studiet, hvor hver modul tilsvarer 10 studiepoeng. Postkom vil satse videre på dette studiet. Postkomskolen I 2010 var det 59 deltakere på Postkomskolen modul 2 og 3. Det lave antallet skyldes at vi avlyste en Postkomskoleserie på grunn av for få deltakere. Vi er nå à jour med Postkomskolen på en slik måte at vi klarer å tilby alle nye tillitsvalgte Postkomskolen det første året de er tillitsvalgt. Vi har fortsatt arbeidet med å videreutvikle Postkomskolen i 2010, for at nye tillitsvalgte skal stå best mulig rustet til å utføre rollen som tillitsvalgt. 2010 har vi fokusert på arbeidstakeres rettigheter og plikter, og dette er nå kommet tydeligere frem i modul l i tillegg har vi gjort ferdig delen om Klima og Miljø. Vi er nå i gang med å utvikle et bedre evalueringsskjema som skal kunne benyttes på alle kurs fremover. Tilbakemeldingene vi får fra deltakerne er nesten udelt positive. Fortsatt har vi ivaretatt læringsmålene i LO-Stats grunnkursserie. Kretsene har i tillegg avviklet introduksjonskurs i 2010. Utdanningsstipend I 2010 ble det utbetalt kr 324.914,- fordelt på 31 søkere, mot kr 479.229,- fordelt på 56 søkere i 2009. Vi begynte å få nedgang i antall søkere i 2006. De grep vi da gjorde med å øke stipendbeløpet gjorde at vi fikk en bra oppgang igjen, men fortsatt kunne den vært større. I 2010 har vi fått en markant nedgang igjen. Vi kan ikke si noe sikkert om hvorfor denne nedgangen er kommet, men vi antar at noe kan skyldes at vi har fått overenskomstfastsatt en god stipendordning med Posten Norge. De har i 2010 hatt en stipendordning på inntil kr 100.000,-. Vi vet med sikkerhet at en del av våre medlemmer har fått innvilget stipend i Posten. Fortsatt har vi en økning i stipendsøknader som gjelder en bachelorgrad. Det er fortsatt flere kvinner enn menn som har benyttet seg av ordningen. I 2009 begynte vi å kartlegge hvor stor andel av søkerne som hadde en stillingsbrøk under 50 prosent. Ennå viser det en liten andel av søkerne. I år har vi i tillegg kartlagt i forhold medlemmer som har sluttet i Posten på grunn av omstilling og som for tiden er uten fast arbeid. STATISTIKK UTDANNINGSSTIPEND 2010 14
MÅNED BELØP ANTALL Under 18,75 Over 18,75 Arbeidsledig HØYSKOLE uka uka osv JANUAR 26.440 2-26.440-26.440 FEBRUAR 75.410 6 18.000 57.410-56.826 MARS 58.865 5-24.409 23.000 58.865 APRIL 20.824 4-20.824-20.824 MAI 5.518 2-1.144 4.374 5.518 JUNI 21.385 3-21.385-21.385 JULI - - - - - - AUGUST - - - - - - SEPTEMBER 18.938 2-18.938-18.938 OKTOBER 38.000 2-38.000-38.000 NOVEMBER 59.534 5-51.934-59.534 DESEMBER - - - - - - TOTALT 324.914 31 18.000 260.484 27.374 306. 330 Forsikringsordningene Følgende premier er vedtatt av Forbundsstyret med virkning fra 1.1.2010: Forsikringspakke 1 Premien for forsikringspakke 1 er uendret, kr 125,- pr. mnd. Forsikringspakke 2 Premien for forsikringspakke 2 for yrkesaktive medlemmer under 60 år endres til kr 375,- pr. mnd. Uføre medlemmer under 60 år og yrkesaktive medlemmer 60-67 år betaler kun premie for dødsrisikoforsikring. Premien for dødsrisiko endres til kr 150,- pr. mnd. Varslingsrutiner for Postkom i henhold til AML 2-4 og 3-6. Postkom har utarbeidet egne varslingsrutiner som er gjort kjent og iverksatt. Postkoms sentrale feriehjemskomité. 15
Postkoms sentral feriehjemskomité består av representanter fra hver av de 12 geografiske kretsene (inkl. OAK/LO Finans Postkom krets) og ledes av en forbundssekretær fra forbundskontoret. Komiteen har hatt fem møter i perioden. Komiteen jobber etter følgende retningslinjer: utforme en samlet og enhetlig politikk for Postkoms feriehjemsaktivitet, og videreutvikle enhetlige retningslinjer for denne. være høringsinstans for kretsene og forbundsstyret før de beslutter kjøp/salg eller store investeringer på dagens eiendomsmasse fremme forslag til felles utleie- og prispolitikk gjennomgå dagens eiendomsmasse og vurdere bruken samt fremme forslag til kjøp/salg med bakgrunn i den samlede vurderingen. gjennomgå samtlige feriehjem/eiendomsmasse for å få verdisatt eiendomsmassen uttale seg i alle saker ad feriehjemsdrift som blir forelagt komiteen Postkoms Medlemssenter Medlemssenteret leier ut Postkoms hytter og leiligheter, og bistår medlemmer i forespørsler om forsikringer, stipendordningen og annet vedrørende medlemskapet. Stort sett foregår kontakten med medlemmer over telefon eller pr e-post. Enkelte medlemmer møter opp personlig, og da stort sett for å få informasjon om forsikringsordningen. Det er utleie av feriehjem og all administrasjon rundt dette, som tar mest tid på Medlemssenteret. Arbeidet omfatter ca to årsverk. Postkoms Medlemssenter har betjent telefon (nummer 815 21 011) mellom kl 9.00-14.00, på alle arbeidsdager. I tillegg har Postkoms nettside informasjon om alle feriehjem, samt forsikrings- og stipendordninger. Presentasjonen av feriehjemmene på Postkoms nettside er oversiktlig. Det er lett å se om en hytte eller leilighet er ledig, uten å benytte brukernavn og passord. Hyttesiden er også rimelig brukervennlig. Det betyr at stadig flere medlemmer selv bestiller hytter elektronisk. Det kommer derfor mange henvendelser daglig fra medlemmer om brukernavn og passord, noe som er nødvendig for å bestille hytte på nettet. Det elektroniske bookingsystemet er også et godt administrasjonsverktøy for de ansatte på Medlemssenteret. Medlemssenteret markedsførte og leide ut flere enn 100 hytter og leiligheter, i inn- og utland, i 2010. Alle Postkoms 12 geografiske kretser er tilsluttet Medlemssenterets felles ordning for utleie av feriehjem. Leilighet i Greenwich i London ble klar for utleie i begynnelsen av oktober, og ble straks svært populær. Medlemssenteret har ansvar for all markedsføring, administrasjon og fakturering i forbindelse med utleie. Dette innebærer også utstrakt kontakt med hyttestyrere, og også administrasjon av hyttesiden på nettet. Leiebeløpet blir tilbakeført ubeskåret til den respektive eierkrets. 16
Utleie av feriehjem skjer etter først til mølla -prinsippet. Det er mulig å legge inn bestillinger et halvt år fram i tid. Unntaket er skoleferiene, som innebærer søknad og loddtrekning, med noen variasjoner. Det er egne søknadsregler for leilighetene i Spania. Alle medlemmer i Postkom og ansatte i Posten Norge AS har lik adgang til feriehjemmene, uansett geografisk tilknytning. Arbeidet med å tilpasse og utvikle de administrative rutinene pågår kontinuerlig. God service og minimale feil etterstrebes daglig. 17