Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Møtedato: 05.06.2013 Møtested: Formannskapssalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 17:00 Forfall meldes til politisk sekretariat, 33 40 20 10 email: postmottak@notteroy.kommune.no Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 022/13 Spørsmål og informasjon 023/13 Fremtidens helsehus, kommunal poliklinikk 024/13 Etablering av nytt årsverk til direkte oppfølging av boligsosiale utfordringer 025/13 Regnskapsrapportering 2013-1. tertial Orienteringer: 1. Orientering om arbeidet med heltid / deltid og bemanningen på Smidsrød helsehus og antall sykehjemsplasser. Elisabeth Aasland utvalgsleder Side 1 av2

Side 2 av2

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/13704 Arkiv: FE- Saksbehandler: Mette Fjelldal, Telefon: 33 40 20 16 Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 05.06.2013 022/13 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/11906 Arkiv: FA-H30 Saksbehandler: Hanne Myrstad, Telefon: 97759541 innovasjon, forskning LIFT Læring Fremtidens helsehus, kommunal poliklinikk Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap - administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 05.06.2013 023/13 Formannskapet 12.06.2013 Kommunestyret 19.06.2013 Rådmannens innstilling 1. Det etableres en kommunal poliklinikk for pasienter med kroniske lidelser som prøves ut som et pilotprosjekt i tre år. 2. Tilbudet skal være tverrfaglig og med stor grad av brukerinvolvering 3. Tilbudet skal være et lavterskeltilbud med fokus på forebygging, læring og mestring og tidlig intervensjon. 4. Kommunalpoliklinikk finansieres ved søknad om prosjektmidler, tilskudd og reduserte medfinansieringsutgifter. 5. Tjøme kommune inviteres til å delta. 6. Prosjektet blir løpende evaluert og evalueringsrapporten danner grunnlaget for eventuell videreføring i ordinær drift.

Kortversjon Gjennom samarbeidsprosjektet Fremtidens helsehus er kommunal poliklinikk lansert som et mulig tiltak for å møte samhandlingsreformens utfordringer. Poliklinikken skal ha et forebyggende og rehabiliterende fokus, og ha som hovedmål å bidra til at pasienter med kroniske sykdommer/tilstander mestrer sin hverdag og forebygger komplikasjoner. Den skal i utgangspunktet konsentrere seg om kols og diabetes, men også tilby enkel sårbehandling og bidra til å forsterke krefttilbudet i kommunen. Man ønsker med dette på sikt å redusere behovet for bruk av spesialisthelsetjenester. Klinikken skal være et lavterskeltilbud hvor kronikere får enkel behandling, hjelp, veiledning samt opplæring i å mestre de daglige utfordringene i kjølvannet av sin sykdom. Poliklinikken kan fungere som et knutepunkt for formidling av ulike tjenester og på tvers av nivåer i helsehuset og i kommunen. Innledning St. meld. Nr. 47, samhandlingsreformen, kom i 2009 (HOD), og omfatter blant annet lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Reformen er et av regjeringens svar på å møte de framtidige utfordringene i vårt helsevesen, og hovedbudskapet er: Forebygge mer, behandle tidligere, samhandle mer og redusere forbruk av spesialisthelsetjenester (HOD, 2011). Til denne reformen er det knyttet forventninger. En forventning er at flere oppgaver som i dag ytes av spesialisthelsetjenesten gradvis skal fases over til kommunene. Forebygging, behandling og rehabilitering av kroniske lidelser som diabetes, kols, hjerte og kar sykdommer og kreft nevnes. Sykdomsbildet endres og forekomsten av kroniske lidelser øker dramatisk. Eksempelvis har ca. 5 % av landets befolkning diabetes, og 7 % kols (Helsedirektoratet, 2011). Dette kan hovedsakelig knyttes til endring i livsstil som røyking, usunne kostvaner, økt forekomst av overvekt og inaktivitet innenfor alle aldersgrupper (2011). Dette utviklingsbildet vil gi kommunen store fremtidige utfordringer, og det er viktig at man allerede nå starter med å forberede seg til dette. Faktagrunnlag Demografi Befolkningen har de siste årene blitt gradvis eldre. 16,6 % er over 65 år, mens tilsvarende tall for hele landet er 14,7 %. Denne trenden vil øke, og kommunen vil få en betydelig økning eldre i

gruppen 67-79 år og over 90 år i følge kommuneplanen (2012). Forekomst av både kols, kreft og type 2 diabetes er høyest blant eldre, og det er sannsynlig at forekomsten av disse tilstandene etter hvert vil være større i Nøtterøy kommune enn landsgjennomsnittet på grunn av en høyere andel eldre i kommunen. Diabetespopulasjon på Nøtterøy I følge folkehelseinstituttet (2013) er det 29 brukere av ikke insulinkrevende medikamenter per 1000 innbyggere på Nøtterøy. Kommune Befolkning per Estimert 5 % Registrert forekomst av 1.oktober 2012 av befolkningen type 2 diabetes/1000 med diabetes (1+2) (antall personer) Nøtterøy 21 131 1057 29 (613) Tabell 1. Oversikt over befolkningsgrunnlag og estimert og registrert forekomst av diabetes på Nøtterøy. Helsedirektoratet (2011) anslår at 5 % av befolkningen har diabetes og at ca 80 % har type 2. Det tilsier ca. 850 personer på Nøtterøy (ca. 200 kostregulert). Det anslås videre at nesten like mange lever med udiagnostisert diabetes, eller er i risikosonen (Helsedirektoratet, 2011). Per første kvartal 2012 ble 132 personer meddiabetes fra Nøtterøy, fulgt opp poliklinisk på sykehuset, viser tall fra spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2012). Ut fra dette kan man trekker den slutningen at hoveddelen av de registrerte voksne diabetespasientene blir fulgt opp i kommunene av sin fastlege. Det nasjonale utfordringsbildet er knyttet til fire hovedområder (Helsedirektoratet, 2011) og dette gjelder sannsynligvis også for Nøtterøy: Mange er overvektige og lever med en stor risiko for å få diabetes Mange lever med en udiagnostisert diabetes. Mange trenger mer hjelp for å nå sine behandlingsmål. Mange faller utenfor det etablerte tilbudet. Kols-populasjon på Nøtterøy og Tjøme Tjøme og Nøtterøy har til sammen omtrent 26 000 innbyggere, og omtrent 1330 personer vil ha kols (forekomst 7 % av voksen befolkning, kilde: Helse og omsorgsdepartementet, Nasjonal strategi for kols-området 2006-2011). Statistisk sett fordeler alvorlighetsgraden seg slik: Mild kols 56 % (740 innbyggere), moderat 38 % (510 innbyggere) og alvorlig kols 6 % (80 innbyggere). Andelen med diagnose er 17 % mild, 31 % moderat og 71 % alvorlig. Det betyr at i Tjøme og Nøtterøy kommune er det 610 personer med mild, 350 med moderat og 20 med

alvorlig kols som ikke har diagnose, mens tallene for pasienter med diagnose er 130 (mild), 160 (moderat) og 60 (alvorlig). Utfordringer for et fremtidig og tilpasset tilbud innen kommunehelsetjenesten er knyttet til behovet for en sammenhengende behandlingskjede, diagnostisering av kols, ta i bruk nye klassifiseringsmetoder og tilpasse tilbud til alvorlighetsgrad Behandlingstilbudet må utformes slik at det blir en sammenhengende kjede. Sammenhengen og samhandlingen mellom nivåene må sikres og styrkes. Det er i dag en underdiagnostisering, og allmennlegenes kompetanse for identifisering av kols og oppfølging av kronisk sykdom må styrkes. I de siste retningslinjene fra GOLD (2011), har man foreslått en ny behandlingsalgoritme som ikke kun baseres på obstruksjon målt med pusteprøver, men inkluderer andre parametre som har vist sammenheng med livskvalitet, funksjonsnivå og dødelighet. Behandling må baseres på en samlet vurdering av alvorlighetsgrad og rettes mot røykavvenning, medisinsk behandling, fysisk trening, pasientopplæring, kostholdsveiledning/ ernæringsbehandling, psykososial støtte, veiledning om daglige aktiviteter og formidling av tekniske hjelpemidler (NAV) og behandlingshjelpemidler (SiV HF). Om kommunal poliklinikk Poliklinikk som begrep har tradisjonelt vært knyttet til sykehus, og til behandling som gis på dagbasis til ikke inneliggende pasienter. Men dette begrepet er ikke forbeholdt spesialisthelsetjenesten. Det kan også knyttes opp mot andre helseinstitusjoner. Kommunal poliklinikk som ide, i prosjektet Fremtidens helsehus, springer ut fra Sundhedshusene i København kommune. Det er nå etablert sundhetshus i alle sonene i København, hvor alle sundhedstilbud som ikke krever behandling på sykehus samles. Tilbudene er etablert med fokus på folkehelsetiltak, tidlig oppsporing av sykdom, pasientrettet forebygging som forebygging av komplikasjoner og rehabilitering. I de fleste av Sundhedshusene er det etablert sykepleiepoliklinikker. På disse klinikkene tilbys det enkel behandling og sårstell. Deler av den polikliniske behandlingen på sykehus i Norge foretas av sykepleiere, og deler av denne aktiviteten kan flyttes ut av sykehuset (jfr. diabetes-, hjerte-, og lungepoliklinikken). I følge klinikksjef Lisbeth Sommervold er det slik at sykehusene sliter med lange ventelister og mange pasienter får ikke det behandlingstilbudet de har krav på (SiV,2013). Denne situasjonen er representativ for mange sykehus, og derfor ser vi at noen kommuner i Norge allerede har etablert kommunale poliklinikker, som f.eks. diabetespoliklinikk i Sarpsborg og lungepoliklinikk i Kongsberg.

Lovgrunnlag Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trådte i kraft 1. januar 2012 og gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen. Helse- og Omsorgstjenesteloven (2011) og Folkehelseloven (2011) utfyller hverandre ved at Helse- og Omsorgstjenesteloven regulerer helse- og omsorgstjenestene og utvikling av kommunerollen til i større grad enn i dag å oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet (HOD, 2011). Loven tydeliggjør kommunenes ansvar for å oppnå en bærekraftig helsetjeneste og legger vekt på helsefremmende arbeid. Hovedfokuset i denne loven er individrettede tiltak for personer som har en diagnose. Helsefremmende arbeid innenfor helse- og omsorgsarbeid kan deles inn i primærforebyggende ved å redusere forekomst, sekundært forebyggende ved å forebygge tilbakefall, tertiært forebyggende ved å forebygge senkomplikasjoner. I motsetning til folkehelsearbeid fordrer denne loven at det drives forebyggende arbeid på individnivå, blant annet ved å anbefale etablering av lokale lærings- og mestringssentra for å målrette tilbudene til de grupper som trenger livsstils veiledning og lavterskel tilbud (HOD1, 2011). Personer med diabetes og KOLS er framhevet som to av flere aktuelle målgrupper for dette arbeidet. Rammebetingelser og overordnede planer Nasjonale Kroniske sykdommer er kilde til redusert livskvalitet og i noen tilfeller store lidelser som krever avansert behandling. Dette gir igjen økte samfunnsmessige kostnader. Derfor utarbeides det nå retningslinjer og strategier innenfor de fleste områder for å forebygge sykdomsutvikling, og komplikasjoner. Kunnskap, opplæring og oppfølging er fremhevet i de nasjonale retningslinjene for kroniske sykdommer. De anbefaler også kartlegging og systematisk screening av høyrisikogrupper. For eksempel anbefales screening av personer med nedsatt glukosetoleranse. Opplæring og oppfølging av denne gruppen kan både forebygge og utsette en diabetesdiagnose. (Helsedirektoratet, 2011) Ved investering i en bedre og mer tilpasset helsetjeneste vil man kunne redusere de direkte og indirekte kostnadene, og samtidig redusere ubehaget og bekymringene ved å ha diabetes. Egenkontroll, motivering, læring og tiltak som kan hindre utvikling av sykdommen og senkomplikasjoner lønner seg, både for den enkelte med diabetes og for samfunnet (Helsedirektoratet, 2011). Lokale I Nøtterøy kommuneplan 2011-2023 samfunnsdelen står følgende: Utfordringer i pleie- og omsorgssektoren krever nye og utradisjonelle løsninger med fokus på forebygging og mestring.

Videre står det, under mål og strategier: Nøtterøy kommune skal iverksette ulike forebyggende tiltak som styrker mestring og hindrer sykdomsutvikling Prosjektet kommunal poliklinikk i Nøtterøy kommune I lys av disse føringene etablerte man i 2010 prosjektet Fremtidens helsehus. Prosjektet ble utviklet med fokus på forebygging, rehabilitering og behandling på beste og laveste effektive omsorgsnivå (LEON/BEON). I forbindelse med prosjektet Fremtidens helsehus har Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy startet et samarbeid politisk og administrativt; det såkalte TNT-samarbeidet. Det vises til politiske beslutninger i kommunen høsten 2011. Tønsberg kommune har nå trukket seg fra dette samarbeidet. Det betyr at prosjektet kommunal poliklinikk pr i dag er et samarbeidsprosjekt mellom Tjøme og Nøtterøy, hvor Tjøme vil ta stilling til videre deltakelse når ferdig plan for poliklinikken foreligger. Andre samarbeidspartnere er Sykehuset i Vestfold HF og Universitetet i Oslo Som modell for oppbyggingen av tilbudet kommunal poliklinikk brukes Chronic Care Model (CCM). Modellen er utarbeidet i USA av Wagner og kollegaer, og har vært brukt innenfor arbeidet med kroniske pasienter i mange europeiske land, blant annet Danmark (Skafjeld, Graue, 2011) Illustrasjon av Cronic Care Model, fritt etter Wagner. Fig.1.

Modellen CCM omfatter sentrale momenter ved et systematisk samarbeid og legger opp til stor grad av medvirkning ved å trekke inn aktører innen diagnoseområdene som kan belyse ulike sider ved planens formål og mål. Helt konkret ble det etablert diagnosegrupper innen kols, diabetes og kreft med representanter for brukerne, representanter for fastlegene, sykehuset og kommunen. Det er utarbeidet rapporter fra gruppene for kols og diabetes. Hovedmålsettingene med å etablere en kommunal poliklinikk er å imøtekomme samhandlingsreformens forventninger om å forebygge mer, behandle tidligere, samhandle mer og redusere utgifter til spesialisthelsetjenester. Poliklinikkens hovedmål og delmål er avledet fra dette: Hovedmål: Bidra til bedre livskvalitet for mennesker med kroniske tilstander ved å forebygge, behandle tidligere og rehabilitere (sekundær- og tertiærforebygging). Bidra til å forebygge livsstilssykdommer ved å samarbeide med folkehelsekoordinator, frisklivssentralen og helsestasjon (primærforebygging). Reduserte utgifter til medfinansiering Evaluere effekten av tiltaket Delmål: Etablere et lavterskeltilbud Redusere innleggelser i sykehus Redusere utgifter til poliklinisk behandling på sykehus Øke kompetansen i kommunen innenfor diagnoseområdene Omfordele ressursbruk mellom hjemmetjenesten og poliklinikken Hva skal tilbudet bestå av Lærings og mestringstilbud Prosjektet ønsker å sikre at brukere over tid og gjennom tettere oppfølging i sitt nærmiljø får mulighet til å tilegne seg verktøy for å håndtere hverdagen på en bedre måte, og derfor satse på kommunale lærings og mestringstiltak. I den nye omsorgsmeldingen, (HOD, 2013) hevdes det at kommunale lærings og mestringstilbud vil kunne sikre tidlig innsats mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og at det er betydningsfullt at dette foregår i brukernes nærmiljø. Helsedirektoratet (2012) har utarbeidet forslag til en fordeling av ansvar og oppgaver mellom spesialisthelsetjenesten, frisklivssentraler og kommunen knyttet til læring og mestring. Forslaget innebærer at spesialisthelsetjenesten skal ha ansvar for kortvarige og intensive, spesialiserte

lærings- og mestringstilbud for innlagte pasienter og pårørende. Kommunen bør gi lærings- og mestringstilbud til store sykdomsgrupper som for eksempel diabetes og kols. Oppfølgingen kan være av lengre varighet enn i sykehuset, være i samarbeid med frivillige organisasjoner og i nært samarbeid med frisklivssentralene. Frisklivssentraler er kommunale tilbud for personer som trenger å endre levevaner, men har i motsetning til et lærings og mestringssenter ikke fokus på diagnose i sin oppfølging Likemannsarbeid En kommunal poliklinikk på Nøtterøy ønsker å initiere likemannsarbeid/ selvhjelpsgrupper. Tanken bak likemanns arbeid er at den som allerede har en bearbeidet erfaring kan være til hjelp og støtte for andre som har kommet i samme situasjon. Det samiske folket har for eksempel lange tradisjoner for selvhjelp gjennom bruk av personlige nettverk for å motvirke helseplager og løse personlige problemer (HOD, 2013). Målsettingen er å fremme innsikt, mestringsevne og bedre livskvaliteten hos deltakerne gjennom samspillet som oppstår i gruppene Individuell oppfølging Nøtterøy kommune legger opp til å utforme en kommunal poliklinikk som ikke bare overtar gruppebasert oppfølging, men også skal overta individuell oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Opplæring i medikamenthåndtering, produkthåndtering, kostholdsoppfølging og mosjonstiltak kan inngå i tilbudet. Man tenker seg også enkel behandling av sår og andre mindre kompliserte tilstander. En kommunal poliklinikk vil kunne gå mer systematisk til verks enn det fastlegen har kapasitet til i bruk av mer langsiktige metoder. Motiverende samtale er en metode som i følge Ivarsson (2010) har vist seg å være nyttig ved livsstilsendringer, og som vil kunne inngå i et individuelt tilbud. Hun forklarer at metoden oppfordrer pasienten til selv å løse problemer i eget liv. Ved at pasienten føler seg sett, hørt, forstått og akseptert av rådgiveren, blir pasienten stimulert, styrket og vokser som menneske (Ivarsson, 2010). Brukermedvirkning. Det kreves i lovverket at kommunene i større grad enn tidligere skal legge til rette for medvirkning. Begrepet medvirkning betyr en rettighet til deltakelse og påvirkning. Poliklinikken legger opp til et tett og systematisk samarbeid med brukerne. Ikke bare under planleggingen av tilbudet, men ved å etablere faste møter for å sikre at tilbudet er i tråd med brukernes interesser. Det legges også opp til arrangementer i samarbeid med brukere, som f.eks. kols-dag, diabetescafe og temamøter. Dette er brukere av tilbudet på helsehuset og det vil organiseres ved å trekke inn brukerorganisasjonene og aktive brukere på senteret. Aktuelle samarbeidspartnere er blant Hjerte og lunge foreningen, diabetes foreningen med flere.

Kartlegging I Danmark etablerte Sundhetsstyrelsen i 2006 et nasjonale register for å følge utviklingen av kroniske sykdommer. Siden 2009 har de også levert økonomiske opplysninger til kommunene gjennom et eget prosjekt. (Sundhetsstyrelsen, 2012). Dansk Sundhetsinstitutt har utarbeidet en rapport som synliggjør omkostninger for kommuner ved utvalgte senkomplikasjoner. (Dansk Sundhetsinstitut, 2012). Helse- og omsorgstjenesteloven stiller krav til kommunen om å følge opp befolkningens helsetilstand, men også kvaliteten på fastlegenes arbeid. Dette gjenspeiles i den reviderte fastlegeforskriften (2013). Ut fra dette er det hensiktsmessig at fastlegene knytter seg opp mot nasjonale registrere. Eksempelvis gir Noklus diabetesregistreringsskjema kommunen en mulighet til både helseovervåkning og tilbakemelding til den enkelte fastlege om behandlingsresultatene han oppnår hos sine pasienter. Dette vil også kunne bidra med verdifulle data som også kan danne utgangspunkt for framtidig forskning. Poliklinikken vil jobbe for å få etablert en tilknytning til både kols- og diabetesregisteret. Kompetanse Nøtterøy kommune har en sykepleier på videreutdanningen i avansert geriatrisk sykepleie (AGS) ved Universitetet i Oslo. Dette er Norges første utdannelse som kan sammenlignes med Nurse practitionars i England/USA. Denne rollen skal ha klinisk kompetanse til å kunne vurdere og håndtere mer kompliserte situasjoner, og denne kunnskapen vil få en rolle inn i en poliklinikk. Det er imidlertid viktig med en tverrfaglig tilnærming, og særlig i forhold til kols legges det vekt på å ha både ergoterapi og fysioterapiressurser. Derfor bør det etableres helt konkrete avtaler med fysioterapeuter og ergoterapeuter på helsehuset om oppgaver tilknyttet poliklinikken. Det er viktig at dette ikke er ad hoc basert, men settes i system. Legeressurser har blitt diskutert, men det legges først og fremst opp til aktiviteter som ikke trenger legetilsyn i utgangspunktet, og for øvrig ha tett kontakt med fastlegen. Imidlertid vil dette være et av de områdene hvor man må gjøre seg erfaringer underveis. Kommunen har en kreftkoordinator. Det legges opp til at denne stillingen bruker 20 % av sin tid på poliklinikken, først og fremst for å knytte kontakter med kreftpasienter og pårørende på et tidligere tidspunkt. Det antas at denne lokaliseringen også kan bidra til tettere kontakt mellom hjemmetjenesten og helsehuset. Milepæl Delmål Besluttes Tidsplan MP 1 Kommunal poliklinikk er vedtatt Politisk Juni13

MP 2 Handlingsplan for oppbygging av Kommunaldirektør/ Sept 13 tilbud foreligger Prosjektleder/AGS MP 3 Forpliktende samarbeidsavtaler med fastlegene er inngått Prosjektleder Okt 13 MP 4 Samarbeid med og bistand fra Prosjektleder Okt13 sykehuset er avtalt MP 5 Driftsbudsjett er vedtatt Politisk Nov13 MP 6 Kompetanseplan foreligger og Institusjonsleder/ Nov13 faglige ressurser er rekruttert Prosjektleder/AGS MP 7 Tilbudet er åpnet og i drift Ansatte/ Jan 14 Prosjektleder MP 8 Evalueringsplan foreligger Prosjektleder Jan 14 MP 9 Kobling opp mot nasjonale Prosjektleder Jan14 register gjennomføres Konsekvenser Organisering Det polikliniske tilbudet vil bli liggende på Smidsrød helsehus, og således være underlagt leder for helsehuset. Den blir rent fysisk etablert i et rom på 15 m2 som ligger i tilknytning til laboratorietjenesten og de kommunale fastlegekontorene. Ellers planlegger man å benytte husets fasiliteter, som møterom, treningshall, undervisningskjøkken og kantine. Fastlegene henviser til tilbudet. Det legges også opp til et lavterskeltilbud hvor man åpner for rett fra gata kontakt, via telefon eller hjemmeside. Økonomi Det å forebygge komplikasjoner er god økonomi på sikt. I følge nasjonale retningslinjer innen både diabetes og kols går mesteparten av utgiftene til å behandle de alvorlige tilfellene. Eksempelvis kan en person med en dårlig regulert diabetes utvikle nyresvikt, og dialysebehandling koster over kr 500 000 pr år (Helse og Omsorgsdepartementet, 2011), så en utsettelse av en dialysebehandling vil gi 100 000 i innsparing pr år. Kostnadene ved

produktivitetstap som følge av alvorlige komplikasjoner (indirekte kostnader) antas å være dobbelt så stor. For å oppnå en innsparing på sikt betyr at kommunen må investere i utgangspunktet. En etablering av et nytt tilbud vil kreve økte ressurser og/eller en omdisponering av eksisterende ressurser selv om etableringsfasen er planlagt med utgangspunkt i prosjektmidler. Samhandlingsreformen forventes implementert i 2016. Det kan komme nye refusjonsordninger, men foreløpig vet man ikke hvordan det vil forholde seg. Refusjonsordningene i dag er først og fremst knyttet til legetjenester, og muligheter for inntjening ligger foreløpig i en gråsone. Man vil kunne spare noe ved å overta poliklinisk virksomhet selv. Noen oppgaver og aktiviteter i hjemmesykepleietjenesten vil kunne overføres til en poliklinikk, og man kan kanskje også se noen relativt umiddelbare effekter på enkelte innleggelser i forhold til kols. Det må påregnes en hel sykepleierstilling til poliklinikken. I tillegg planlegger man å trekke 20 % av stillingen til kreftkoordinator inn på poliklinikken. Man påregner et investeringsbeløp på rundt 100 000, til div utstyr. Effekt Et kommunalt poliklinisk tilbud vil kunne gi et lavterskeltilbud i brukernes nærmiljø. Tanken er at det både skal være lett å ta direkte kontakt, og at fastlegene skal ha lav terskel for å henvise. Det er viktig at fastlegene da har tillitt til tilbudet, og at poliklinikken etter hvert kan dokumentere effekt. Det finnes ulike måleparametere for å kartlegge hvorvidt pasienter når sine behandlingsmål. Store internasjonale studier viser at god opplæring og tett oppfølging av personer med diabetes gir gode resultater (DCCT 1994, Delamater-2006) I følge John Cooper dør tre av fire med diabetes type 2 av hjerte og kar sykdommer. Nyere studier viser signifikant reduksjon av forekomsten av hjerte og kar problemer hos de pasientene som klarer å regulere blodsukkeret sitt (Cooper, 2013). Effekten av røykeslutt ved kols er godt dokumentert(who). Det er det billigste og mest effektive tiltak både mht. primær, sekundær og tertiærforebygging. Studier viser imidlertid også at alle tiltak som begrenser utvikling av alvorlige komplikasjoner har helseøkonomisk effekt. Our data suggest that any intervention that can reduce the number of exacerbations has a substantial impact on morbidity and costs of COPD and should be considered in conjunction with ongoing efforts to reduce smoking rates (Najafzadeh, M. et al (2012) Future Impact on Various Interventions on the Burden og COPD in Canada, A dynamic Population Model, PLoS ONE 7(10)) Finansiering

Finansieringsplanen tar utgangspunkt I at det søkes om midler til å videreføre kommunal poliklinikk som et pilotprosjekt for tre år. Det vil være nødvendig med en prosjektleder når tilbudet skal implementeres og evalueres. Jfr. milepælplanen. Finansieringsplanen legger opp til at prosjektmidler i hovedsak dekker prosjektledelse, implementering, evaluering og kartleggingen. Dersom søknad om støtte avslås, må finansieringen dekkes av ubrukte tilskudd til medfinansiering. Utgifter 2014 Lønn til avansert klinisk sykepleier inkl sosiale utgifter og vikar 650 000 Utstyr 100.000 Driftsutgifter (reise, kurs, rekvisita med mer) 60.000 Sum utgifter 810.000 Finansiering Tilskudd fra Helsedirektoratet/redusert medfinansiering 710.000 Inntekter på egenbetaling/refusjoner fra staten 100.000 Sum finansiering 810.000 Konklusjon Rådmannen anbefaler derfor at: Kommunal poliklinikk for pasienter med kroniske lidelser prøves ut som et pilotprosjekt i tre år. Tilbudet skal være tverrfaglig fundert og med stor grad av brukerinvolvering Tilbudet skal være et lavterskeltilbud Tilbudet skal ha fokus på forebygging, læring og mestring og tidlig intervensjon.

Kommunalpoliklinikk finansieres ved søknad om prosjektmidler, tilskudd og reduserte medfinansieringsutgifter. Det gode samarbeidet kommune har med Sykehuset i Vestfold gjennom deltagelse i prosjektet vil fortsette under pilotprosjektperioden. Det vurderes underveis om det bør lages en egen avtale med sykehuset som konkretiserer samarbeidet.

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/12979 Arkiv: FE-034, FA-F00 Saksbehandler: Lise Olafsen, Telefon: 95193481 Tjenestekontoret Etablering av nytt årsverk til direkte oppfølging av boligsosiale utfordringer Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap - administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 05.06.2013 024/13 Formannskapet 12.06.2013 Kommunestyret 19.06.2013 Rådmannens innstilling 1. Det etableres ett nytt årsverk for direkte oppfølging av boligsosialt arbeid. 2. Stillingen finansieres via innvilget tilskudd på 560 000 pr år i perioden 2013-2015. 3. Stillingen videreføres som fast etter endt tilskuddsperiode, og innarbeides i budsjett og økonomiplan fra 2016.

Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Nøtterøy kommune søkte januar 2013 Fylkesmannen i Vestfold om tilskudd til boligsosialt arbeid for å realisere Etablering av innsatsteam i boligsosialt arbeid, en sak som ble vedtatt i kommunestyret 13.02.2013. Søknaden var i utgangspunktet omfattende og innbefattet blant annet etablering av 5 VTA-plasser hvor det ble søkt om et statlig tilskudd på 1 354 000.- Fordi det ikke ble gitt tilskudd til arbeidsledelse, ble kommunen bedt om å omarbeide søknaden til å omhandle direkte lønnsutgifter til boligsosialt arbeid. Arbeids-og velferdsdirektoratet (Avdir) har i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold innvilget Nøtterøy kommune et tilskudd på inntil 560 000.- over statsbudsjettets kapittel 0621.63 for 2013. Tilskuddet skal dekke lønnsutgifter og inntil 10 000.- av tilskuddet kan benyttes til kompetansehevende tiltak. Fylkesmannen forutsetter at årsverket det gis tilskudd til videreføres etter endt tilskuddsperiode. Kommunen vil benytte årsverket til direkte boligsosial oppfølging av personer med psykisk lidelse og rusavhengighet. Det er etablert en møteplass i et bomiljø hvor beboerne vil få tilbud om botrening og aktiviteter/sysselsetting av personell som er tilstede i miljøet. For å kunne rekruttere de beste søkerne til stillingen og komme i gang med tjenestetilbudet er det ønskelig å lyse ut stillingen fast før ferien da tilskudd gjelder pr kalenderår. Dersom arbeidet omfatter tjenester etter helse-og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav b, vil det bli fattet vedtak om tjenestene. Faktagrunnlag Uten etablering av fast stilling vil ikke kommunen kunne motta det innvilgede tilskuddet. Vurderinger Det er viktig å komme raskt i gang med tiltak da det er avdekket store behov for boligsosial oppfølging i de utsatte miljøene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at 1 årsverk til direkte boligsosial oppfølging opprettes som fast stilling. Stillingen finansieres via innvilget tilskudd de første 3 årene og forutsettes videreført i kommunen etter endt tilskuddsperiode.

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/12370 Arkiv: FE-212 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: 33 40 22 97? Økonomiseksjonen Regnskapsrapportering 2013-1. tertial Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk 05.06.2013 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 05.06.2013 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 05.06.2013 025/13 Formannskapet 12.06.2013 Kommunestyret 19.06.2013 Rådmannens innstilling 1. Regnskapsrapport per 1. tertial tas til orientering 2. Budsjettjusteringer gjennomføres i henhold til vedlegg 3. De fremlagte prosjektavslutningene vedtas 4. Disposisjonsfond (25600090) øremerkes til egenkapitalinnskudd i KLP

Kortversjon Rådmannen utarbeider to ganger i året en samlet regnskapsrapport for alle virksomhetene basert på innspill fra virksomhetslederne og oppdatert informasjon om den økonomiske situasjonen. Innledning Forskrift om årsbudsjett 10 pålegger rådmannen å rapportere til kommunestyret om den faktiske utviklingen i kommunens inntekter og utgifter sett i forhold til årsbudsjettet. I henhold til økonomireglementet skal det rapporteres til politisk nivå pr. 1. og 2. tertial i tillegg til framlegging av årsregnskapet. Dersom avvik av betydning oppstår i løpet av regnskapsåret, skal nødvendige tiltak foreslås for å gjenopprette balansen mellom inntekter og utgifter i regnskapet. Der inndekning ikke er kommentert dekkes dette av forventet økning i frie inntekter og finansinntekter. Fellestjenester Fellestjenester ligger totalt sett noe over budsjettert ramme for 2013 per 1. tertial. Lønnsbudsjettet ligger under periodiserte rammer for 1. tertial mens driftsbudsjettet ellers ligger noe over. Mindre lønnsforbruk skyldes vakant stilling i IT-avdelingen og Servicesenteret sammen med noe høyt sykefravær i perioden. Årsaken til høye driftsutgifter er hovedsaklig at en del avgifter, lisenser, abonnement og forsikringer for hele året faktureres kommunen og belastes regnskapet i sin helhet i begynnelsen av året. For 2013 har eiertilskuddet til IKA Kongsberg økt betraktelig. Budsjettavvik er diskutert med budsjettansvarlige og noen budsjettendringer er foreslått. Servicesenteret For å øke eksponeringen av stillingsannonser har kommunen inngått samarbeid med Tønsbergs blad om fast stillingsannonsering på avisens nettside. Avtalen håndteres via Servicesenteret og ligger ikke inne i budsjettet. Servicesenterets budsjett foreslås økt med kr 90 000 for å dekke disse utgiftene. Sekretariatet IKA Kongsbergs nye arkivbygg vil bli innflytningsklart i 2014. Første trinn av innredningen er i gang fra 2013. I denne forbindelse øker eiertilskuddet til IKA Kongsberg for alle eierkommunene fra og med 2013. Nøtterøy kommunes eiertilskudd økes fra kr 237 000 i 2012 til kr 774 000 i 2013. Økningen ligger ikke inne i budsjettet. Sekretariatets budsjett foreslås økt med kr 490 000 for å dekke disse utgiftene. Oppvekst- og kultursektor 212-225 Skolene Endring pensjonspremie Statens pensjonskasse varslet i desember 2012 om at pensjonspremiesatsen ville bli justert for 2013 som følge av endringer i fakturametodikk. Flere av kundene til pensjonskassa har ønsket et mer forutsigbart faktureringsløp for pensjonspremie. Dette tar pensjonskassa hensyn til og

innfører en endring som innebærer at det ikke lenger etterfaktureres særskilt for endringer i lønns- og stillingsforhold for tidligere år. Effekten av korrigeringer fra tidligere år blir i 2013 i stedet dekket inn av et beregnet påslag på premiesatsen, og endringene faktureres løpende gjennom den ordinære premiesatsen. Påslaget i premiesatsen er beregnet til 0,12 prosentpoeng, og det medfører at budsjettert arbeidsgivers andel pensjonspremie bør økes med kr 180 000 inkl. arb.g.avgift. Nytt skoleår Fra nytt skoleår øker elevtallet med til sammen 42 ved Teie, Teigar og Føynland. Husøy-elever til Føynland skole er da ikke inkludert. Det foreslås at disse skolene får økt drifts-budsjettene sine fra august, og dette utgjør til sammen kr 63 000. De øvrige skolene, unntatt Veierland, reduserer antall elever med til sammen 49, men det foreslås at driftsbudsjettene for disse skolene ikke reduseres i 2013, men at dette justeres fra nytt budsjettår, slik det har vært praktisert til nå. I vedtatt budsjett er antall lærerårsverk utenom spesialavdelingene beregnet til 229,85 fra august. Dette inkluderer vedtatt reduksjon fra august med 7,7 lærerårsverk. Nytt skoleår medfører omregning av tildelte årsverk for den enkelte skole ut fra oppdaterte elevtall pr. mars. Antall lærerårsverk kan etter dette fastsettes til 229,05 fra august, altså en reduksjon med 0,8 årsverk. Reduksjonen utgjør kr 212 000. Økt lærertetthet I Statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en fireårig forsøksordning med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Ordningen skal bidra til å øke lærertettheten blant skoler som i skoleåret 2011-2012 hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever pr. lærer i ordinær undervisning og grunnskolepoeng under snittet for landet. Målet med ordningen er at dette skal gi elevene økt læringsutbytte og læringsresultater, og at tiltaket skal bidra til redusert behov for spesialundervisning. Det følger tilskuddsmidler med ordningen, og for skoleåret 2013-2014 er tilskuddssatsen kr 629 260 pr. årsverk. Nøtterøy kommune er tildelt 5 årsverk på Borgheim og 4 årsverk på Teigar, og for 2013 utgjør tilskuddet kr 2 360 000. Utgiftene og det tilhørende tilskuddet foreslås innarbeidet i budsjettet for 2013. Spesielle undervisningstiltak Det er usikkerhet om utgifter knyttet til et fosterhjemsplassert barn som kan bli vesentlig dyrere enn budsjettert, opptil kr 600 000. Usikkerheten gjelder også utgifter for flere andre fosterhjemsplasseringer. Det er også påløpt ekstra utgifter på grunn av kjøp av tjenester fra SMI-skolen. Det vil komme ekstrainntekter ved at grunnsats og timepris økes for gjesteelever utenfor fylket. Det foreslås ingen budsjettjustering nå, men på grunn av usikkerhet rundt utgiftene til spesielle undervisningstiltak, vil en nærmere vurdering gjøres i 2. tertialsaken. 295 og 260 Husøyelever på Føynland og Teigar refusjon for helsesøster og PPT Føynland skole tar imot elever fra Husøy fra august. For dette er det i opprinnelig budsjett beregnet en refusjon fra Tønsberg kommune for undervisning av elevene. Elevene ved Føynland skole betjenes av skolehelsetjenesten og PP-tjenesten i Nøtterøy. Skolen har nå 0,2 årsverk helsesøster, men det er ønskelig med utvidelsen for Husøy-elevene å øke stillingsressursen med 0,15 årsverk, tilsvarende kr 90 000 på årsbasis. Denne vurderingen er gjort i samråd med Tønsberg kommune. Den samlede helsesøster-ressursen vil inngå i beregningsgrunnlaget for refusjon for elevene fra Husøy, for høsten 2013 beregnet til kr 31 000.

Elevene fra Husøy vil også inngå i den generelle oppfølgingen som gis av PP-tjenesten til elevene ved Føynland skole. For høsten 2013 er refusjon for disse utgiftene anslått til kr 27 000. Husøyelevene ved Teigar ungdomsskole betjenes også av skolehelsetjenesten og PP-tjenesten i Nøtterøy. Refusjon fra Tønsberg for disse utgiftene er ikke med i opprinnelig budsjett for 2013 og er beregnet til kr 47 000. 211 Private barnehager I revidert nasjonalbudsjett er det foreslått å øke minimumssatsen for tilskudd til private barnehager med 2 prosentpoeng. Det betyr at satsen øker fra 94 til 96 prosent fra 1. august i år. I statsbudsjettet for 2013 er det tidligere bevilget midler for å øke minimumssatsen fra 92 til 94 prosent fra 1. august. Økningen av tilskuddsprosenten er en del av regjeringens opptrappingsplan for å nå 100 prosent likebehandling innen utgangen av 2014. For Nøtterøy kommune medfører 96 prosent tilskudd fra 1. august at tilskuddsutbetalingen til de private barnehagene øker med kr 500 000 i 2013. Beløpet forutsettes dekket ved økt overføring gjennom rammetilskuddet. Vedtatt budsjett for tilskudd til de private barnehagene er basert på satser beregnet ved utarbeidelse av budsjettet for 2013 i oktober, mens fastsatte tilskuddssatser meddeles de private barnehagene innen 1. februar i tilskuddsåret. I dette tidsrommet ble blant annet det lokale lønnsoppgjøret for 2012 effektuert, dette medførte endringer av lønnsbudsjettene for de kommunale barnehagene også for 2013, noe som igjen ga utslag på tilskuddsgrunnlaget for satsene til de private barnehagene. Videre ble de nasjonale satsene, som danner grunnlag for tilskudd til familiebarnehagene og åpen barnehage, kunngjort, og gjennom årsmelding pr. 15. desember ble det hentet inn oppdaterte opplysninger om antall barn, alder og oppholdstid i de private barnehagene. Alt dette medførte justeringer i den først beregnede tilskuddsutbetalingen for 2013, slik at det reviderte anslaget for tilskudd pr. 1. februar ble kr 670 000 høyere enn vedtatt budsjett. Når lønnsoppgjøret for 2013 for ansatte i de kommunale barnehagene er gjennomført, vil det bety en reduksjon av budsjettert lønn og dermed redusert tilskuddsgrunnlag, siden årets lønnsoppgjør i vedtatt budsjett er forutsatt med en ramme på 2,5 %, mens forhandlingsresultatet har endt opp med 0,75 %. En foreløpig beregning viser at tilskuddet til de private barnehagene vil kunne reduseres med ca. 1 mill. kr som følge av dette, når momentene i avsnittene foran er tatt hensyn til først. Effekten av det reviderte anslaget pr. 1. februar og av reduksjonen som følge av årets lønnsoppgjør er en netto reduksjon i det beregnede tilskuddet med kr 330 000. Videre er opptak til nytt barnehageår gjennomført. Foreløpige tall viser at antall barn i de private barnehagene øker med ca. 30 fra august, ved at Knerten utvider i midlertidige lokaler og at Brattås tar inn inntil 150 barn. Antall hele plasser i de private barnehagene ser dermed ut til å øke fra 586 inneværende barnehageår til anslagsvis 616 fra august. Dette medfører økt tilskuddsutbetaling i 2013 med 3,4 mill. kr. Oppsummert betyr dette at budsjettet for tilskudd til de private barnehagene må styrkes. I vedtatt budsjett er det bevilget 77,1 mill. kr, mens ny beregning viser et behov på 80,6 mill. kr. Av denne økningen på 3,5 mill. kr dekkes 0,5 mill. kr gjennom rammeoverføringen. 211 Samarbeidsavtale Aulerød barnehage Nøtterøy kommune har en samarbeidsavtale med Tønsberg kommune om Aulerød barnehage for hørselshemmede barn. I henhold til avtalen skal 85 % av utgiftene til drift av barnehagen fordeles kommunene etter antall egne barn i barnehagen, mens 15 % fordeles kommunene

etter antall barn 0-5 år i kommunen, altså uavhengig av om kommunen har barn i barnehagen eller ikke. Det er for tiden ikke barn fra Nøtterøy kommune i barnehagen, men kommunen må altså allikevel dekke sin andel av driftsutgiftene. For 2012 utgjorde dette kr 89 000. Tiltaket skulle ha vært innarbeidet i budsjettet for 2013, og det foreslås å gjøre dette nå med kr 100 000. 227 238 Kommunale barnehager I vedtatt budsjett er det forutsatt en reduksjon i det kommunale tilbudet fra 1. august, tilsvarende 2 avdelinger eller 27 plasser. I tillegg reduseres antall plasser i Føynland barnehage med 8 fra samme tidspunkt, i samsvar med k.sak 73/11 om å sikre skolebarn i barnehagen plass ut barnehageåret 2012-2013. I opprinnelig budsjett er netto mindreutgift (lønn, øvrig drift og oppholdsbetaling) som følge av disse endringene beregnet til kr 1 533 000. I sak 8/13 til hovedutvalget for oppvekst og kultur ble det tatt til orientering at Herstadløkka og Hårkollen barnehage avvikler en avdeling hver fra 1. august. Ut i fra tildelte årsverk og antall plasser for nytt barnehageår er mindreutgiften nå beregnet til kr 1 696 000, altså en ytterligere besparelse på kr 163 000. Besparelsen har sammenheng med færre plasser med redusert oppholdstid og dermed økt oppholdsbetaling, redusert adm ressurs ved Teiehøyden og Hårkollen samt redusert styrerressurs ved Herstadløkka. Det foreslås samtidig å redusere for mange budsjetterte årsverk pedagoger for barn med spesielle behov. Dette kan altså gjøres uten at det har noen betydning for tilbudet. I vedtatt budsjett er det lagt til grunn 3,45 årsverk, mens det korrekte skulle ha vært 2,9. Ved å redusere med 0,55 årsverk utgjør dette kr 324 000. 260 Kulturskolen I statsbudsjettet for 2013 er det lagt opp til at kommunene skal gi et gratis kulturskoletilbud til elevene på 1-4. trinn, i tilknytning til skole og/eller sfo, fra høsten 2013. Kommunene blir kompensert gjennom rammetilskuddet, og for Nøtterøy er dette fastsatt til kr 308 000 for 2013. Kompensasjonen inkluderer også 15 % påslag til administrasjon, vikarer, materiell med mer. I vedtatt budsjett er det kun lagt inn 1 time pr. uke pr. skole, til sammen 7 timer, tilsvarende en 35 % stillingsressurs, beløpende til kr 92 000. Så langt i prosessen er det forutsatt at elevene på 2. trinn er målgruppen for tiltaket. Ny beregning viser at behovet er 13 timer pr. uke, tilsvarende en 66,57 % stillingsressurs. Dette utgjør kr 195 000 for høsthalvåret. Inkludert i de 13 timene er 1 time for elevene fra Husøy på Føynland skole. I tillegg er det 15 % som skal dekke administrasjon, vikarer og materiell. Det foreslås derfor å innarbeide i budsjettet til kulturskolen kr 225 000, altså en økning med kr 133 000 i forhold til vedtatt budsjett. De resterende midlene, kr 83 000, forutsettes å skulle kompensere for redusert oppholdsbetaling i sfo-tid, se nedenfor! I retningslinjene for tilbudet er det understreket at tilbudet skal være gratis for elevene. Det betyr at dersom tilbudet organiseres som en del av sfo, så kan ikke kommunen ta betalt for den tiden elevene mottar kulturskoletilbudet. Det er tatt høyde for at tilbudet vil kunne gis i sfo-tiden, og det er derfor i vedtatt budsjett gjort et fradrag i budsjettert oppholdsbetaling med kr 269 000. Denne beregningen tar utgangspunkt i at samtlige elever som har tilbud om sfo også ville bli omfattet av tilbudet om gratis kulturskoletilbud. Men det er altså nå planlagt at tilbudet vil bli konsentrert om elevene på 2. trinn, og dermed vil ikke fradraget i oppholdsbetalingen bli så stort som først antatt. Dersom en anslagsvis legger til grunn at en tredel av elevene på sfo går på 2. trinn, vil fradraget kunne reduseres til om lag kr 90 000. 270 PP-tjenesten

Nøtterøy kommune har avtale med Tjøme kommune om felles PP-tjeneste. Denne tjenesten administreres av Nøtterøy kommune. Avtalen er fra 1977, men er blitt revidert flere ganger, senest med virkning fra 1.1.2008 og nå fra 1.1.2013, datert 26.2.2013. Avtalen fra 2008 er lagt til grunn for budsjett 2013, og i avtalen fremgår at utgiftene skal fordeles i forhold til antall barn og unge 0-15 år i de to kommunene og at 8,2 av PP-tjenestens 10,5 årsverk legges til grunn. I henhold til dette er refusjonen fra Tjøme beregnet til kr 1 097 000 for 2013. Ny avtale gjeldende fra 2013 legger til grunn at alle ansatte i PP-tjenesten skal inngå i refusjonsgrunnlaget. Ved at alle ansatte skal inngå i refusjonsgrunnlaget, er refusjonen nå beregnet til kr 1 382 000, en økning med kr 285 000, inkludert forslaget til stillingsutvidelsene nedenfor. Tjøme kommune har behov for økt psykolog- og logopedbruk og har samtykket i at antall stillingshjemler eventuelt kan økes og inngå i refusjonsgrunnlaget. Syns- og audiopedagogtjenesten i regi av Vestfold fylkeskommune opphører fra 1.7.2013, slik at Nøtterøy kommune vil ikke lenger motta tjenester derfra. Utgiften har vært knyttet til hørselelever som har mottatt undervisning i annen kommune. Behovet for slike tjenester må derfor løses av PP-tjenesten, og det foreslås at kr 200 000 som er budsjettert som kjøp av tjenester omdisponeres til lønnsbudsjettet og kan inngå som finansiering av økt logopedressurs. Til fradrag kommer kr 70 000 som skal dekke faktura fra syns- og audio-pedagogtjenesten for 1. halvår. Samlet sett kan det derfor være aktuelt å utvide med 0,2 årsverk psykolog og 0,2 årsverk spesialpedagog. Som følge av større aktivitet ved kontoret er det også behov for å utvide stillingen som sekretær med 0,15 årsverk. Stillingsutvidelsene har en utgift på om lag kr 350 000 på årsbasis og vil kunne dekkes av økt refusjon fra Tjøme samt bevilgningen knyttet til hørselelever. De foreslåtte utvidelsene kan foretas ved at de aktuelle stillingsinnehaverne som pr. i dag ikke har 100 % stilling ved PP-tjenesten, tilbys økt stilling. Antall årsverk ved PP-tjenesten vil etter dette være 11,05. Helse- og sosialsektor Helse- og sosialsektoren ligger innenfor budsjetterte rammer pr. 1.tertial. Det er imidlertid behov for enkelte justeringer innenfor sektorens egne budsjettrammer. 310 Kommunaldirektøren Det er foreløpig knyttet usikkerhet til årets budsjett til kommunal medfinansiering for spesialhelsetjenester. Kommunen betaler 2,2 mill. kr per måned i akonto innbetalinger for medfinansieringsordningen. Dette tilsvarer 26,4 mill. kr for 2013 og 1,4 mill. kr over budsjett. Foreløpige kostnadsberegninger per mars tilsier at faktisk bruk er kr 450 000 lavere enn akontoinnbetalingene. Dersom denne trenden fortsetter vil budsjettet være tilstrekkelig. Erfaringsmessig er det også lavere kostnader på sommeren, grunnet ferieavviklinger på sykehuset. Budsjettpost for kommunal medfinansiering av spesialhelsetjenester vurderes på nytt i andre tertial. Kommunen har fra 1. april 2013 overtatt legekontoret til doktor Syverstad. Etableringen av nytt legekontor medfører besparelser i posten driftstilskudd leger med kr 540 000. Denne besparelsen omdisponeres til midler for drift av nytt legekontor iht K-sak 075/12.

Per 1. tertial har kommunen kommet til enighet med sykehuset i Vestfold om tilskudd for etableringen av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i 2012. Kommunen har derfor nå mottatt kr 600 000 fra sykehuset i oppgjør for driften i 2012. I tillegg er satsene for tilskudd 2013 indeksregulert slik at samlet merinntekter til øyeblikkelig hjelp beløper seg til 820 000. 315 LIFT avdelingen Lift avdelingen har startet opp prosjektet hverdagsrehabilitering som et ledd i det forebyggende arbeidet mot innleggelser på sykehus og sykehjem. Prosjektet krever en omdisponering av midler innenfor helse og sosialbudsjettet. Det foreslås å benytte 170 000 av merinntekter hos rus og psykiatri for å dekke årets utgifter til arbeidet med hverdagsrehabilitering. 331 NAV Kommunen har i de siste to årene hatt økte utgifter til midlertidige boliger. I 2011 og 2012 har kommunens kostnad ligget på om lag 1,7 mill. kr. Kommunen ser nå en positiv effekt av etableringen av nye midlertidige boliger. Imidlertid har det i løpet av de første månedene vært flere hendelser som har medført perioder med stort behov for boliger. Per 1. tertial er det påløpt 0,5 mill kr til midlertidige boliger av et totalt budsjett på ca 1 mill. kr. Posten tas opp til ny vurdering i 2. tertial og det foretas ingen justering i denne tertialen. Utgifter til kommunale bidrag har økt noe fra 1. tertial i fjor. Dette skyldes at det i år er flere husstander som mottar bidrag, samt en lang og kald vinter. Det foreslås ingen justering av budsjettet per 1. tertial. Bidragsposten følges nøye opp og ny vurdering gjøres ved 2. tertial. 335 Rus og psykiatritjenesten Kommunen har i ny avtale om utdeling av LAR midler fått oppdatert sine satser for refusjon fra sykehuset. Dette medfører en større inntekt enn den som er registrert i budsjettet. En merinntekt på kr 170 000 er foreslått omdisponert for å dekke kostnadene til hverdagsrehabilitering på LIFT avdelingen. 340 Hjemmetjenesten Det er knyttet usikkerhet til kostnaden av sommeravviklingen og utgifter til drift av transportmidler. Det gjøres ingen budsjettjusteringer per 1. tertial. Nevnte poster følges opp i 2. tertial. 341 Gipø og Bjønnesåsen bo og behandlingssenter I budsjettet 2013 er det lagt inn en forutsetning om innsparing tilknyttet konkurranseutsetting av vaskeritjenesten på kr 250 000. På grunn av endring i forskrifter for vasking av tøy, blir vaskerifunksjonen dyrere enn forutsatt i budsjett 2013. Endrede krav til vasking av tøy har også medført at det kun er to aktører som har levert tilbud, og som kan tilfredsstille nye forskrifter. Som følge forskriftsendring og bransjekrav er årskostnaden etter konkurranseutsetting kr 1.878.000. Dette vil medføre økning i kommunens utgifter til vasking. Per 1. tertial tilføres budsjett for vaskeritjenesten kr 250 000. Dette finansieres med overføring fra andre virksomheter i sektoren. Rådmannen varsler at budsjettet må tilføres ytterligere midler ved neste tertial. 342 Miljøarbeidertjenesten Oserødmyra bofellesskap har behov for økte ressurser for å dekke vedtakstimer som er innvilget for brukerne i bofellesskapet. Avdelingen tilføres ressurser tilsvarende 0,5 årsverk til innleie av ekstrahjelp for resten av året. Årsverksrammen tas opp til gjennomgang ved utarbeidelsen av budsjett 2014. Beløpet finansieres ved overføringer fra andre virksomheter i sektoren og en budsjettøkning på inntekt for ressurskrevende tjenester. Budsjett for ressurskrevende tjeneste i Kirkeveien 270 er ikke lagt inn med tilstrekkelige midler til vikarutgifter. Dette justeres mot budsjettert inntekt på ressurskrevende tjenester med kr 500 000. 350 Hab/ Rehab tjenesten

Virksomheten har i 2013 mottatt et driftstilskudd for fysioterapauter som gjelder 2012. Dette medfører en merinntekt for 2013. Kr 300 000 tilføres budsjettet og går i hovedsak til å dekke merforbruk tilknyttet vaskerifunksjonen på Gipø. 360 Smidsrød Helsehus Smidsrød Helsehus skal etter planen tas i bruk fra 01.10.2013 med 80 sykehjemsplasser. Avdelingen for mottak av utskrivningsklare pasienter skal ligge på helsehuset. Tønsberg kommune har valgt å trekke seg ut av dette samarbeidet. Plassene på Smidsrød Helsehus som i utgangspunktet skulle vært disponert med utskrivningsklare pasienter fra Tønsberg kommune, vil nå være disponert av Nøtterøy kommune. Dette innebærer en økning i antall sykehjemsplasser i kommunen. Denne økningen mangler finansiering i budsjett 2013. Behov for finansiering er beregnet til 850 000 for de siste månedene i 2013. Teknisk sektor Teknisk sektor ligger totalt sett innenfor budsjetterte rammer for 2013 per 1. tertial. Lønnsbudsjettet ligger noe under periodiserte rammer. Dette skyldes vakanse i stillinger. Driften er også under budsjett. Når det gjelder inntekter og gebyrer ligger sektoren noe over budsjett. Det er ikke lagt opp til budsjettjusteringer i 1. tertial for teknisk sektor. 410 Kommunaldirektør Vakanse i stillinger gir mindreforbruk lønn. Dette må ses sammen med manglende inntekter fra prosjektjobbing. Lite forbruk på friluftsliv hittil i år. Det forventes mer aktivitet i sommerhalvåret. 430 Kommuneutvikling Vakanse i stilling gir noe ledige midler men ny byggesaksbehandler er på plass 1. juni. Prognosen for gebyrinntektene på plansaksbehandling og byggesaker er noe høyere enn budsjettert. 449 Drift og anlegg - utedrift Det er en besparelse i brøytebudsjettet på grunn av den snøfattige vinteren, samtidig er det merforbruk av strøing. Mindre uttak av skog enn planlagt. Tenvik brygge er i dårlig forfatning så tiltak må vurderes iverksatt. Oppgradering av maskinsertifikater er pålagt og tas fra kurs. Disse merutgiftene og besparelsene ses samlet. 450 Drift og anlegg - plan og prosjekt Vakanser i stillinger i avd. for plan- og prosjekt gir ledige midler. Det er vanskelig å få tak i ingeniører, særlig på veiprosjekter, men 2 nye ingeniører er nå på plass for å jobbe med vannog avløpsprosjekter. Vakansene må ses i sammenheng med mindre inntekter fra prosjektjobbing. Sykepenger er ikke budsjettert men oppveier merforbruk på annonsering og IT utstyr. 460 Eiendomsforvaltningen Bytte av strømleverandør fra 2013 viser en tendens til merforbruk i forhold til budsjettet. Litt tidlig å forutsi utgiftene, men dette kan bli en utfordring. Avventer 2. tertial for eventuell justering. Felles poster 900 Frie inntekter skatt og rammetilskudd Inntektene samlet ligger på budsjett. 900 Ressurskrevende tjenester