Drivkraft. eidsivakonsernet 2008

Drivkraft eidsivakonsernet 2008 1

innhold Begivenheter i 2008 side 4 Drivkraft for oss i Innlandet side 6 Fornøyde kunder og eiere side 8 Idrett og kultur gir energi side 10 Kapital og kompetanse for Innlandet side 12 En attraktiv arbeidsplass side 14 Offensiv for miljøet side 16 Eierskapet gir store muligheter side 18 Eierskapet gjør Eidsvia unikt side 20 Eidsivas verdikjede side 21 Energi fra naturens eget kretsløp side 22 Innlandets blodårer og nervesystem side 24 Gode opplevelser for kundene side 26 Medarbeiderne er en innovativ ressurs side 28 Nøkkeltall side 30 Eiendeler side 31 Egenkapital og gjeld side 32 Resultatregnskap side 33 Kontantstrømoppstilling side 34 Konsernledelsen i Eidsiva side 36 I nytt format og i ny drakt Eidsiva ambisjoner for framtida Navnet Eidsiva har sitt opphav fra dannelsen av ett de store tingkretsene i Norge, Eidsivating fra år 900 e.kr. Med andre ord har Eidsiva Energi solide røtter i Innlandet. Eidsiva er et av Norges største energiselskap med 10 avdelingskontorer i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Anlegg og Marked har sine hovedadministrasjoner. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Konsernet har cirka 900 ansatte, cirka fire milliarder kroner i omsetning og 7,2 milliarder kroner i bokført egenkapital og cirka 9,5 milliarder kroner i vurdert aksjeverdi. De globale klimaproblemene er utfordrende og behovet for mer fornybar energi er stort. Eidsiva har flere store prosjekter på gang innen bioenergi. Det største av dem er forbrenningsanlegg for restavfall på Trehørningen Industriområde utenfor Hamar. Vi har fått konsesjon for bygging av fjernvarme på Lillehammer, og det foreligger spennende planer for bioenergi i Gjøvik. Utvidelse av Kongsvinger kraftverk har startet, mens konsesjonssøknad for flere større vannkraftprosjekter i Gudbrandsdalen og Østerdalen er under utredning. Det er også lagt ned betydelig arbeid på de øvrige prosjektene som er en del av konsernets satsing på 2,0 milliarder kilowatt timer (TWh) ny fornybar energi. Hovedtall Da årsrapporten for 2007 ble utarbeidet, ble den delt i to deler: Del 1 inneholdt alt bortsett fra fullstendig regnskap og noter som utgjorde hovedinnholdet i del 2. Når Eidsiva nå presenterer året 2008, gjøres denne delingen fullt og helt. Styrets beretning og revisors beretning er flyttet til del 2. Regnskap 2008 inneholder dermed alt det som formelt kreves av informasjon i en årsrapport. Del 1 Eidsivakonsernet 2008 framstår som en konsernpresentasjon uavhengig av de formelle kravene til en årsrapport. I stedet for styrets beretning presenteres et intervju med styrets leder. Presentasjonen av Eidsivas virksomhetsområder har fått en annen vinkling. De omtales som Eidsivas VERDIKJEDE og omfatter produksjon, infrastruktur, kundeperspektivet, innovasjon og utvikling. Som et ledd i arbeidet med konsernets nye visjon Drivkraft for oss i Innlandet er det utarbeidet en ny logo og grafisk profil for Eidsiva. Omsetning 2008 3,6 milliarder kroner Utbytte 2008 275 millioner kroner Produksjon 2008 3,7 TWh Heleide kraftverk 20 Deleide kraftverk 24 Antall kilometer nett 21 000 Antall kunder 160 000 Markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 80 Utgiver: Eidsiva Energi AS Design: Ferskvann reklamebyrå Tekst: ORD & HANDLING as Prosjektansvar: ORD & HANDLING as og kommunikasjonssjef Inge Møller Foto: Jens Haugen og Ole Fredrik Nydal Eiere: Kommuner 26 Fylkeskommuner 2 2 3

Begivenheter i 2008 EIDSIVA LANSERER DIGITAL-TV 6. februar 2008 inngikk Get og Eidsiva bredbånd AS et samarbeid om digital-tv i Hedmark og Oppland. Avtalen innebærer at Eidsiva bredbånd skal distribuere Gets TV-produkter og tjenester via IP/fibernett og RF/kabelnett til sine kunder. GRØNN BOKS PÅ LUFTA 10. februar 2008 gikk startskuddet for energibedriftenes informasjonskampanje Grønn boks, som Eidsiva deltar i sammen med de største norske energiselskapene. 100 PROSENT 21. februar 2008 ble Eidsiva bredbånd AS valgt av Hedmark fylkeskommune og 22 kommuner til å gjennomføre en nær 100 prosent bredbåndsutbygging i fylket. Utbygging av radionettet starter i første halvår 2009. 12,5 MILLIONER KRONER TIL BIOPROFESSORAT 25. mars 2008 signerte Eidsiva Vekst AS og Høyskolen i Gjøvik (HiG) en samarbeidsavtale som innebærer at Eidsiva finansierer et professorat innenfor bioenergi over fem år. Hensikten er å bidra til å styrke kunnskapsutviklingen innenfor området fornybar energi. UTBYGGING I KONGSVINGER 31. mars 2008 ble det besluttet å gjennomføre en utvidelse av Kongsvinger kraftverk med nytt aggregat med rørturbin. Utvidelsen vil gi en årlig produksjonsøkning på cirka 70 GWh. Aggregatet skal stå ferdig i 2011. NORGES FØRSTE ENERGIRÅD 16. april 2008 ble Energiråd Innlandet etablert og lokalisert til Energihuset i Gjøvik. Selskapet skal gi råd om riktig energibruk. Etableringen er den første i Norge, og er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi, med støtte og godkjenning av EU. KONSESJON I LILLEHAMMER 10. juni 2008 ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Eidsiva Bioenergi AS tillatelse til å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Lillehammer. Anlegget får i første omgang en kapasitet på 40 GWh. BREIDALSOVERFØRINGEN ER FULLFØRT 12. august 2008 ble sluttføringen av Breidalsoverføringen i Skjåk markert. Utbyggingen består av en 15 kilometer lang overføringstunnel mellom to høyfjellsmagasiner i Skjåk og en pumpestasjon. Den gir 125 GWh i økt produksjon i Framruste kraftverk. KONSESJON OG ENOVAMIDLER 9. september 2008 ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Hamar-regionen Fjernvarme AS (HRF) konsesjon for utvidelse av sitt anlegg for Hamar og Ringsaker, med bygging av et avfallsforbrenningsanlegg på Trehørningen Industriområde i Hamar. NETTPRAT OM NETTLEIE 18. desember 2008 gjennomførte Eidsiva sitt første nettmøte med kundene med nettleie som tema. Et 50-talls kunder fikk direkte svar på sine spørsmål på Eidsivas Internettsider. 4 5

Visjon og verdier Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi er et produkt av en omfattende strukturendring på energisektoren i Innlandet. Etter nær 10 år med fusjoner og vekst framstår Eidsiva i dag som et ambisiøst konsern med mange og krevende satsingsområder. Eidsiva er og skal være en drivkraft for alle som bor og jobber i Innlandet. I løpet av de siste 10 årene har energisektoren i Innlandet utviklet seg fra å bestå av mange mindre energiverk med parallell virksomhet, til å framstå med en helt ny og moderne struktur. Eidsiva er i dag et av landets ruvende energikonsern. Gjennom Eidsiva tar Innlandet mål av seg til å være i forkant av utviklingen innenfor bioenergi, med nye vannkraftprosjekter og en godt utbygd elektronisk kommunikasjon med strømkundene. Eidsiva har som mål at nær 900 ansatte, 150 000 strømkunder og hele befolkningen i Innlandet skal identifisere seg med regionens eget energiselskap. De ansatte er med rette stolte av den jobben de gjør: Eidsiva har i en årrekke oppnådd gode økonomiske og praktiske resultater. Kundene skal oppleve at Eidsiva leverer et godt produkt og gir god service og kundebehandling. Fylkene og kommunene som eier Eidsiva skal oppleve at infrastruktur og leveranser holder den høye standarden som kreves for å utvikle regionen. Samtidig skal de ha akseptabel avkastning på sine eierandeler. Visjonen Drivkraft for oss i Innlandet er Eidsiva i et nøtteskall. Vi utnytter evig fornybart, ikke forurensende råstoff fra vår egen region: Vann og biomasse. Av det lager vi verdens reneste drivstoff: Elektrisk energi og fjernvarme. Verdien av dette produktet er en økonomisk drivkraft for en hel region. Eidsiva er også en drivkraft for mange lag og foreninger som mottar støtte og inspirasjon gjennom samarbeid med regionenes eget energikonsern. Eidsiva gir sitt bidrag til det gode livet i Innlandet. Til Eidsivas nye visjon er det knyttet sentrale verdier. Eidsiva skal være Nytenkende i måten kjernevirksomheten utvikles på, ikke minst i arbeidet med å utvikle nye energiformer, videreutvikle vannkraftproduksjonen og energiproduksjonen fra biomasse og avfall. Handlekraftig ved å ha finansiell styrke og kompetanse til å gjøre riktige ting til rett tid for å nå eiernes mål. Engasjert ved at Eidsivas ansatte til enhver tid utnytter sin kompetanse og kapasitet til konsernets beste. Ny logo Eidsiva har utviklet en ny logo. Den har både tradisjon og framtid i sin form. Logoen kan lett identifiseres som et turbinhjul og dermed minne om Eidsivas fornybare vannkraftproduksjon. Samtidig har logoen blomstens form, og farger som signaliserer Eidsivas miljøverdier og satsning innenfor bioenergi. Den myke formen skal også invitere til kontakt med Eidsiva. Kundene skal møte Eidsiva som et vennlig selskap med god service. Hensikten er at logoen skal skape det visuelle inntrykket av et moderne og ambisiøst selskap som er bygget på solide tradisjoner. 6 7

Fornøyde kunder og eiere 2008 har vært et godt år. Våre fremste oppgaver er å være en god bedrift for våre kunder og skape økonomiske resultater som gir våre eiere en god avkastning. Og det har vi gjort. For meg er det også viktig å framheve resultatet av, og kvaliteten på, det arbeidet våre ansatte gjør og det vi presterer overfor våre kunder. På disse områdene har vi levert bra. Det er et godt utgangspunkt for 2009, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan. KOnsernsjefen Konsernsjefen er for øvrig kjapp til å peke på at det økonomiske resultatet i 2008 er preget av de nye regnskapsprinsippene (IFRS), som blant annet inkluderer gevinster som ikke vil bli realisert før i løpet av 2009 og delvis i 2010. - Eksempel på dette er de posisjoner som Eidsiva har tatt på den nordiske kraftbørsen. Det vil si gevinst av kraft vi har avtalt å selge til gunstig pris i 2008, men som blir realisert senere. Hvis vi tar hensyn til disse verdiene, er et nettoresultat på 500 millioner kroner tilfredsstillende. På den annen side gir ikke resultatet en bedre rente til våre eiere enn det de må forvente. Med en eierkapital som tilsvarer 9,5 milliarder kroner må man forvente et resultat på fem prosent, poengterer han. Hovedfokus i 2009 - Hva er ditt og konsernets hovedfokus i 2009? - Vi skal først og fremst gjennomføre våre prosjekter profesjonelt, enten det gjelder byggeprosjekter som avfallsforbrenningsanlegget på Trehørningen Industriområde i Hamar eller de nye vannkraftprosjektene. Det andre er å gjennomføre god drift for å sikre best mulig resultat innenfor våre prioriterte målområder. Det tredje er å arbeide for at rammebetingelser, inklusiv insentivordninger for konvertering fra fossil til fornybar energi, gir økt produksjon av fornybar energi til det europeiske strømmarkedet. Dette er viktig for at så vel Eidsiva som hele energisektoren kan vokse og bidra innenfor klimaområdet, samt å bidra til god energieffektivisering i Innlandet. De neste 10 årene - Hva er fokus i et 10 års perspektiv? - Vi har eiere som gjennom aksjonæravtalen har forpliktet seg til eierskap fram til 2026. Vår oppgave skal og vil være å bidra til god infrastruktur og gode produkter for våre kunder i Oppland og Hedmark, og skape forutsigbare og gode resultater for våre eiere. Eidsiva skal også være en drivkraft i hele regionen til det beste for folk flest. Dessuten skal kundene være fornøyde med det vi gjør, og våre ansatte skal ha kompetanse og vilje til å løfte Eidsiva videre. - Og da er god ledelse et avgjørende instrument? - Gode ledere i alle ledd er helt avgjørende for suksess. Det starter i konsernledelsen. Mitt fokus er at hver og en av oss ni som utgjør ledelsen i konsernet opplever kollegiet som et team med tydelige mål, som skaper motivasjon og trygghet, og som evner å ta de strategisk riktige beslutningene sammen med styret, bedriftsforsamlingen og våre eiere. - Andre fokusområder som peker seg ut? - Innovasjon og markedsorientering. Vi skal ha fokus på nye produkter og tjenester, men kanskje vel så mye på å forbedre våre arbeidsprosesser i forhold til kvalitet og kostnad. Markedsorientering har bestandig vært høyt oppe på agendaen. Det spennende er de krav kundene stiller til oss. Disse utfordringene vil bli større og større. Selskaper som skal overleve må ta den utfordringen hver dag. Vi skal ha fokus på nye produkter og tjenester, men kanskje vel så mye på å forbedre våre arbeidsprosesser i forhold til kvalitet og kostnad. Ola Mørkved Rinnan 8 9

Sponsing Idrett og kultur gir energi Hvert år bidrar Eidsiva med betydelig støtte til det mangfoldige kulturog idrettsmiljøet i Hedmark og Oppland, og spesielt til aktiviteter for barn og unge. Det handler om å bidra til trygge oppvekstvilkår og gi barn og unge i vår egen region muligheter til å realisere sine interesser og talenter, sier markedsdirektør Maren Kyllingstad. - Vi tror Eidsivas samarbeidsavtaler, med viktige frivillige miljøer innen idrett og kultur i Innlandet, gir energi og skaper positive ringvirkninger, både i nærmiljøet og i regionen som helhet. Samtidig vet vi at dette også bidrar til positive relasjoner mellom Eidsiva og våre kunder. - Vi er stolte av at nesten 13 000 barn og unge i en eller annen form nyter godt av våre samarbeidsavtaler. Vi vet at dette igjen bidrar til å skape gode nærmiljøer med økt livskvalitet både for voksne og barn, sier Kyllingstad. Ved siden av støtte til den enkelte forening forsøker Eidsiva å styrke samarbeidet mellom ulike foreninger som for eksempel spillerutvikling og rekruttering rettet mot fotballungdom på Lillehammer, i Hamar-regionen, på Østre Toten, Nybergsund og Elverum. Eidsiva etablerer også lignende samarbeidsavtaler mellom ulike miljøer innen langrenn og håndball. Topp og bredde - Eidsiva er opptatt av samspillet mellom topp og bredde. I vår breddesatsing har vi derfor et samarbeid rundt to av flerbruksanleggene i Gjøvik kommune, der Vind og Biri Idrettslag er de drivende krefter. Sosiale aktiviteter for barn og unge, på tvers av lag og foreninger innen idrett og kultur inngår også i Eidsivas samarbeidsprogram. Det handler om å skape gode miljøer der ungdommen kan utvikle både idrettslige og kulturelle talenter, og samtidig føle et trygt og godt sosialt nettverk, mener Kyllingstad. Fyrtårn - Vi vet at regionens fremste utøvere innen idrett og kultur betyr mye for skapende aktiviteter i Innlandet. Positiv glede over oppnådde resultater sprer seg som ringer i vann. Samtidig vet vi at ingen blir vinnere ved å være seg selv nok. De mest profilerte klubbene som HamKam, KIL, Fart, Elverum Håndball, Storhamar Håndball, Gjøvik og Vardal Håndball, Toten HK Storhamar Dragons, Lillehammer Hockey, Lillehammer skiklubb og Olympiaparken på Lillehammer er fyrtårn i vårt samarbeid med idretten. Innenfor kultur er Festspillene i Elverum, Litteraturfestivalen på Lillehammer, Aulestadspillet, Ringsakeroperaen og Spillene på Gjøvik Gård Eidsivas viktigste samarbeidspartnere. Vi har også andre mulige fyrtårn innen kultur under vurdering.. Toneprisen er et stort utviklingsprosjekt for å gi regionens musikktalenter nye muligheter. Her samarbeider vi med NRK og Toneheim Folkehøgskole.Samtidig som vi arbeider for å forsterke samarbeidet med de tyngste aktørene innen idrett og kultur, arbeider vi med planer om å lage nye møteplasser mellom dem, sier Kyllingstad. Regional utvikling Eidsivas nye visjon om å være en drivkraft for oss i Innlandet, er en ledestjerne for våre samarbeidsavtaler med mange miljøer. - Eidsiva har satset på en del langsiktige samarbeidsavtaler som skal bidra til å utvikle og etablere næringsvirksomhet i vår del av landet. Det gjør vi gjennom enkeltprosjekter på ulike steder i Innlandet. Konstruktivt samarbeid med andre aktører i det lokale næringslivet preger Eidsivas forretningsvirksomhet. - De siste årene har vi forsterket samarbeidet med kunnskapsmiljøer som har særlig stor betydning både for Eidsivas og Innlandets framtid. Eidsiva støtter aktivt opp om utviklingen av Innlandsuniversitetet. Eidsiva har bidratt økonomisk til opprettelse av en egen professorstilling innen bioenergi gjennom en femårig utviklingsavtale med Høgskolen i Gjøvik. Innen samme fagområde har Eidsiva opprettet nye stipender for studenter ved Høgskolen i Hedmark. - Eidsiva er også en viktig støttespiller for Energisenteret på Hunderfossen og for Innlandets Vitensenter på Gjøvik, sier markedsdirektøren. 10 11

Investeringer Kapital og kompetanse for Innlandet Som en konsekvens av globale klimaendringer er det et stort internasjonalt fokus på ren energi og energieffektivisering. Både regionalt, nasjonalt og internasjonalt satses det betydelige summer på teknologibaserte investeringer i energisektoren. Eidsiva Vekst har ansvaret for konsernets investeringsvirksomhet, forretningsutvikling og rollen som regional pådriver i innovasjon og forretningsutvikling. Erling Mengshoel og Ola Børke - Svært få av de 103 aktive eierfondene som finnes i Norge har fokus på Innlandet, og Eidsiva Vekst og Energy Future Invest (EFI) er de eneste medlemmene i Norsk Venturekapitalforening med fotfeste i Oppland og Hedmark. For utvikling av regionens næringsliv vil det være avgjørende at det finnes kapitalkilder og et sterkt investeringsfaglig miljø i Innlandet, sier investeringsrådgiver Ola Børke i Eidsiva Vekst. Regionalt er Eidsiva Vekst engasjert i et stort spekter av regionens næringsliv. Eksempler på dette er gründervirksomheten Prevent Systems i Lillehammer, som største eier av Eidsiva bredbånd og som en betydelig eier i Moelvenkonsernet. Internasjonalt representerer medeierskap i det tyske solenergiselskapet Solibro et annet viktig engasjement for Eidsiva Vekst. Et industrielt løft Eidsiva har mange og store investeringsplaner innen ny, fornybar energiproduksjon og infrastruktur. I sum representerer dette et stort industrielt løft for Innlandet. Innenfor vannkraft har Eidsiva egne utbyggingsplaner for cirka 2,0 milliarder kroner. Medregnet utbyggingsprosjekter i de deleiede kraftverkene, utgjør framtidige investeringer cirka 4,0 milliarder kroner. I et femårsperspektiv skal Eidsiva investere cirka 1,9 milliarder kroner innenfor bioenergi. I tillegg investerer Eidsiva Nett hvert år cirka 550 millioner kroner i løpende drift, vedlikehold, beredskap, systemutvikling, reinvesteringer, fornyelse og utvidelse av strømnettet. Aktiv eier Eidsiva Vekst sin primære rolle er å bidra til at Eidsivakonsernet når sine mål innen forretningsutvikling og vekst gjennom aktiv eierskapsutøvelse. Selskapet investerer i virksomheter innenfor fornybar energi, eller selskaper med relevans for Eidsivas kjernevirksomhet. Eidsiva Vekst skal både forholde seg til nye forretningsmuligheter og utfordringer eller nye satsningsområder. Selskapet har også ansvaret for konsernets teknologibaserte investeringer nasjonalt og internasjonalt. Solenergi I 2000 ble EFI etablert for å investere i vekstbedrifter innen energisektoren og med hovedfokus på miljøvennlig teknologi. Selskapet eies med 66 prosent av Eidisiva Vekst AS og 34 prosent av Statkraft AS. Det ble gjennomført en kapitalutvidelse i selskapet på 270 millioner kroner i 2008, hvor Eidsiva Vekst deltok med 130 millioner kroner. EFI investerer nå 162 millioner kroner i Soibro for bygging av en fullskala solsellefabrikk i Solar Valley i Thalheim. Fiber Som største eier i Eidsiva bredbånd er Eidsiva Vekst også engasjert i utbygging av framtidas bredbåndsløsninger i Innlandet. Det innebærer investeringer på mer enn 250 millioner kroner i perioden 2008-2012 i Eidsivas eget nettområde. Gjennom Eidsiva bredbånd er Eidsiva Vekst også eier og deltaker i den nasjonale satsingen gjennom Bredbåndsalliansen. Gjennom to store transaksjoner i 2007 og 2008 har Bredbåndsalliansen sikret seg 100 prosent eierskap i Ventelo Norge AS og BaneTele AS. Vanntåke Et annet spennende engasjement er utviklingen av ny vanntåketeknologi som et brannslukningsalternativ til tradisjonelle sprinkleranlegg. - Vi følger spent med på utviklingen til det nystartede selskapet Prevent Systems på Lillehammer. De sitter med en egenutviklet teknologi som markedet virkelig er i ferd med å oppdage, mener Børke. Veglys Eidsiva Vekst har jobbet med utvikling av et forretningskonsept om veglys i samarbeid med Eidsiva Nett. - Dette representerer en annen form for forretningsutvikling, der Eidsiva Vekst jobber sammen med et forretningsområde for å utvikle eksisterende virsomhet. Prosjektet går ut på at nettselskapet, i stedet for å selge kilowattimer, drift og vedlikehold, tar steget fullt ut og selger lys som sluttprodukt til kommuner, forteller Børke. Elsikkerhet - Et annet godt eksempel er vårt engasjement innenfor elsikkerhet. Elsikkerhet Øst har vokst fra å være en regional aktør til å ta en posisjon i det nasjonale markedet, sier Børke. I tråd med dette har selskapet endret navn til Elsikkerhet Norge, og leverte i 2008 et rekordresultat. Elsikkerhet Norge jobber med å ta større markedsandeler og utvikle nye produkter og tjenester i markedet. 12 13

ansatte En attraktiv arbeidsplass Eidsiva har som ambisjon å være den foretrukne arbeidsplassen i regionen. Vi stiller store krav til våre medarbeidere, og det forventes at de som vil arbeide hos oss er både handlekraftige, engasjerte og innovative. Tatjana P. Evensen, nyansatt i Eidsivakonsernet Vi har stor pågang av kvalifiserte søkere til nye stillinger i konsernet. Det skyldes ikke minst Eidsivas storstilte satsning på fornybar energi. Som ansatt i Eidsiva er det inspirerende å oppleve at vi er en del av klimaløsningen, sier direktør konsernstab Marit Torgersen. Hun understreker stoltheten blant de ansatte og inspirasjonen som ligger i visjonen Drivkraft for oss i Innlandet. - Den uttrykker våre ambisjoner for fellesskapet, at vi både bygger på en flott vannkrafttradisjon og samtidig har visjoner for framtida i vår egen region, sier hun. For Eidsiva er fokus på innovasjon og innovasjonskultur helt vesentlig for å kunne nå konsernets mål, noe som krever at det legges til rette for å tenke nytt på alle nivåer i organisasjonen. - Det vitner om mot at Eidsiva har latt forsker Kristin Woll ved Universitetet i Tromsø ta doktorgraden på innovasjonskulturen i Eidsiva, sier Torgersen. Løsningsorientert organisasjon Resultatet av forskningsarbeidet viser at Eidsivas ansatte er svært løsningsorienterte. Rapporten forteller også om en organisasjon med høy kjernekompetanse. Eidsiva har derfor et spesielt godt utgangspunkt for etableringen av en felles kultur for innovasjon. Det jobbes med å utvikle gode prosesser i organisasjonen og videreutvikle systemer som skal legge til rette for dette. Som et ledd i dette arbeidet ble Eidsiva Challenge initiert i 2008. Dette er en intern konkurranse for alle ansatte og som handler om å ha den beste ideen, behovet eller løsningen på utfordringer i hverdagen. Vinneren får en studietur til Silicon Valley i USA. Kompetanse og rekruttering Eidsiva er inne i en spennende utviklings- og vekstfase, ikke minst takket være en storstilt satsning på fornybar energi, bredbåndutbygging og nettvirksomhet. Søkningen til ledige stillinger har vært overveldende.i 2008 ble nærmere 50 medarbeidere rekruttert utenfra. I tillegg har flere skiftet jobb og fått nye karrieremuligheter internt. Mange og godt kvalifiserte søkere bekrefter at Eidsiva er en foretrukket, attraktiv arbeidsplass i Innlandet som tiltrekker den kompetansen vi har behov for. - Det er nødvendig for konsernets videre vekst og verdiskaping at vi sikrer oss riktig kompetanse, ikke minst innenfor elkraft- og bioenergiproduksjon. Som et ledd i dette arbeidet har Eidsiva intensivert sin oppsøkende virksomhet og profilering overfor skoler, høyskoler og universiteter. I tillegg tar vi jevnlig inn lærlinger som energimontører og energioperatører, og vi er aktiv deltaker i næringslivsnettverket Vikinglaugets traineeordning. I løpet av de nærmeste to årene vil ytterligere fem nyutdannede studenter på masternivå gjennomføre traineemoduler i Eidsiva, forteller Torgersen. Seniortiltak Det er avgjørende for videre utvikling og verdiskaping at et konsern som Eidsiva, også greier å beholde dyktige medarbeidere. - Mange av våre seniorer har en kompetanse som det er viktig å ta vare på. Derfor ønsker vi å avvikle 62 år som normal avgangsalder. Vi gjennomfører individuelle kartleggingssamtaler og inngår avtaler som er tilpasset den enkelte. Det er gledelig å registrere den motivasjonen vi møter hos et flertall av de eldre medarbeiderne til å forlenge sin yrkesaktive karriere og bidra til konsernets verdiskaping, sier Torgersen Leder- og medarbeiderutvikling Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre organisasjonen. Eidsivas program for ledertrening og avdelingsutvikling er videreført i 2008. Programmet tar utgangspunkt i at motiverte medarbeidere bidrar til høy kvalitet i arbeidsprosesser. Det gir fornøyde kunder og økt verdiskapning. Gjennomgående positive resultater i den årlige undersøkelsen om medarbeidertilfredshet viser resultater av dette arbeidet. Eidsiva er også opptatt av den enkelte medarbeiders utvikling, og har derfor gjennomført fellesprogrammer innenfor områder som coaching, innovasjon, service/kundebehandling, prosjektledelse, teknisk fagskole og effektiv tidsstyring. Så langt har mer enn 200 deltakere fullført disse programmene. Helse, miljø og sikkerhet For å nå målsettingen om null skader, har Eidsiva intensivert innsatsen innenfor forebyggende arbeid. Alle skadetilfeller blir gjennomgått for å klargjøre årsakssammenhenger og avdekke eventuelle mangler ved utstyr, ansvarsforhold eller rutiner. Framover vil det fokuseres ytterligere på målrettet og strategisk arbeid for å videreutvikle atferd og kultur som fremmer sikkerhet. Som IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) har Eidsiva fokus på forebyggende arbeid og oppfølging av sykmeldte, praksisplasser for arbeidssøkere som har redusert funksjonsevne, fysisk aktivitet blant arbeidstakerne og arbeid fram til ordinær pensjonsalder i hel eller redusert stilling. Høsten 2007 startet Eidsiva prosjektet Friske medarbeidere i Eidsiva Frisklivsprosjektet gjennomføres i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten, og har fokus på den enkeltes helse og motivasjon til økt fysisk aktivitet. 14 15

klima Offensiv for miljøet Både Eidsiva som energiselskap og kraftforsyningen som helhet må forberede seg på å møte en hverdag med høyere middeltemperaturer, oftere kraftig vind og nedbør. Det kan skape flere uforutsette og krevende situasjoner for driften av nettet og vannkraftsystemet. Men en endring i klimaet byr også på muligheter for Eidsiva som produsent av fornybar energi. Som et ledd i dette arbeidet har Eidsiva engasjert Erik Longva som klimarådgiver og koordinator for konsernets klimaprogram. En spennende og interessant utfordring, sier han. En styringsgruppe ledet av direktør John Marius Lynne har ansvaret for å følge opp konsernets klimastrategi, definert som et klimaprogram. Gjennom dette programmet arbeides det med konkrete aktiviteter i tråd med konsernets miljøpolicy. - Hensikten er å gripe mulighetene som klimafokuset gir til å styrke Eidsivas resultat og utvikling, samtidig som vi oppnår konkrete klimaresultat. Målet er at Eidsiva innen 2012 skal ha inntatt rollen som drivkraft for klima og miljø i Innlandet, innenfor produksjon av fornybar energi, transport, robust infrastruktur og reduksjon av karbonfotavtrykk, sier John Marius Lynne. - Hva menes med karbon-fotavtrykk? - Det er den totale mengden CO2 og andre drivhusgasser som blir frigitt gjennom hele livssyklusen til et produkt eller en tjeneste. Det gir et bilde av den konkrete klimapåvirkningen. Eidsiva jobber aktivt for å redusere karbonfotavtrykket i vår virksomhet og for å hjelpe våre kunder med det samme, forklarer Lynne. Varmere og våtere Utfordringene vil berøre hele spekteret av Eidsivas virksomhet. - Økt nedbør og endret snøsesong skaper økt sannsynlighet for flommer, også til tider på året vi ikke har vært vant til. Det stiller større krav til hele verdikjeden, fra dammer og kraftverk til ledningsnettet, sier nettdirektør Morten Aalborg. For Eidsivas omfattende strømnett vil høyere temperatur gi økt tilvekst i skogen, som igjen kan true strømnettet med mer vind. - Det kan for eksempel bli nødvendig å møte disse utfordringene med økt bruk av kabling i stedet for luftlinjer. I dagens moderne samfunn er det ikke lenger aksept for strømavbrudd med noe varighet, forklarer han. - Eidsivas produkt, som er riktig energi levert til store og små kunder, er livsviktig og helt vitalt for at samfunnet skal fungere. Fokuset på leveringssikkerhet og samfunnssikkerhet øker, og vi må forvente å få søkelyset på oss. I dette perspektivet kan klimaendringene representere en betydelig utfordring, mener Aalborg. Offensiv for miljøet Det er selvfølgelig viktig for Eidsiva å sikre at selskapet har orden i eget hus. - Det innebærer at vi til enhver tid har fullstendig oversikt over miljøpåvirkningen fra våre omfattende virksomheter. I Eidsivas klimaprogra skal det blant annet fokuseres på ny fornybar energi- og varmeproduksjon, stasjonær energibruk til lys, varme, ventilasjon og drift, transport, avfallshåndtering og innkjøp av varer og tjenester, forklarer Erik Longva. - I tillegg representerer vårt klimaarbeid en konkretisering av den nye visjonen: Drivkraft for oss i Innlandet. Både eksternt og internt ønsker vi at vårt klimaprogram skal resultere i en positiv identitet som vi kan bruke i vår omdømmebygging og profilering. - Eidsiva er også i gang med å opprette ladestasjoner for elektriske biler. Er dette bare ren gimmick? - Vi ønsker å være pådriver og legge til rette for elektrifisering av veitransport. Derfor vil vi blant annet forsøke å inngå et samarbeid med kommuner og næringslivet i regionen på flere områder, sier Longva. - Hvordan kan du være sikker på at konsernet skal lykkes med så ambisiøse målsettinger? - Vårt klimaprogram er ikke svar på alle spørsmål, men en måte å jobbe på for å ta fatt på de viktige utfordringene, mener han. Ny fornybar kraft Det vil også bli økt fokus på ny, fornybar energi- og varmeproduksjon ved å bygge nye vannkraftanlegg, fjernog nærvarmeanlegg, kraftgenerering fra bioenergi og rehabilitering av vannkraftanlegg. Å bygge ut ny fornybar energi er uten sammenligning Eidsivas viktigste bidrag til klimaproblemet. Ved å produsere ny elektrisk energi fra evig fornybar og ikke forurensende vannkraft, samt fjernvarme og damp fra biobrenselanlegg, blir behovet for kraft fra forurensende kull- og oljekraftverk i Europa mindre. - Vi ønsker også å bidra til økt energieffektivisering hos våre kunder ved å tilby både produkter og tjenester som gjør at de både bruker energien riktig og bruker riktig energi. I tillegg ønsker vi å bidra med nyttig informasjon fra det nyopprettede Energiråd Innlandet, som Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva står bak. Energiråd Innlandet er lokalisert hos oss i Energihuset på Gjøvik, sier Longva. En del av løsningen Eidsiva produserer årlig 3,2 TWh elektrisk kraft basert på ren, klimavennlig og fornybar vannkraft, og planleggingsarbeid for flere nye utbyggingsprosjekter er i gang. I tillegg har Eidsiva ambisjoner om å bygge 1 TWh bioenergi i løpet av de nærmeste årene. Dessuten er Eidsiva Vekst engasjert i solenergiselskapet Solibro gjennom sitt eierskap i Energy Future Invest (EFI). - Ved å tilby våre kunder opprinnelsesgarantert kraft garanterer Eidsiva at hver eneste krone våre kunder betaler går til kjøp av fornybar energi. Eidsiva kjøper og inkluderer opprinnelsesgarantert kraft i alle produkter til sine husholdningskunder. Ved å satse på fornybare energikilder bidrar Eidsiva til å dempe den negative klimautviklingen. Derfor mener vi å ha dekning for å si at vi er en del av løsningen på framtidas klimautfordringer, poengterer Longva. I energibransjens kampanje Grønn boks ber vi unge mennesker om å satse på vår bransje, som har meningsfulle og interessante jobbmuligheter. Samtidig ber vi politikerne om å satse på energibedriftene som en vei til klimamålet. Grønn boks oppfordrer oss alle til klimadugnad hvor fornybar energi og energieffektivisering er de viktige tiltakene og energibedriftene er de viktige aktørene. Se: www.gronnboks.no 16 17 16

Eierskapet gir store muligheter Med eiere som har forpliktet seg fram til 2026, er Eidsiva på mange måter i en særstilling som industriselskap. Dette gir Eidsiva muligheter til å tenke langsiktig, både innenfor utbygging av ny fornybar energi, infrastruktur, innovasjon og utvikling og ikke minst med tanke på rekruttering og de ansatte som ressurs. Styreleder Ingeborg Moen Borgerud mener Eidsiva er en betydelig kompetansebedrift som i dag har et større og bredere fagmiljø enn selskapet noensinne har hatt. - Konsernet er en svært attraktiv arbeidsplass som trekker til seg mange dyktige folk innenfor mange fagområder. Dette er også helt nødvendig for å skape utvikling i konsernet, og i rollen som drivkrat både i et finansielt, industrielt og regionalt perspektiv. - Gir offentlig eierskap Eidsiva et stempel av forvaltning og byråkrati? - Ikke på noen måte. Konsernet preges i langt sterkere grad av en forretningskultur som har fokus på lønnsomhet for eierne og produkter til det beste for innbyggerne. Et offentlig eierskap trenger for øvrig ikke å være noen hindring for å drive effektivt. Jeg ser absolutt ingen motsetninger, sier styrets leder. Erfaren advokat Til daglig jobber hun som advokat og partner i et av Norges største og fremste advokatkontorer: Arntzen de Besche i Oslo. Borgerud er en meget erfaren arbeidsrettsadvokat. Hun ledet Arbeidslivslovutvalget, som la grunnlaget for dagens arbeidsmiljølov. Borgerud benyttes som juridisk rådgiver av flere av landets største selskaper i tilknytning til ulike arbeidsrettslige og pensjonsrettslige spørsmål. Hun er ikke av dem som oppsøker medienes søkelys, men som forsvarer for tidligere internasjonal sekretær i LO, Ingunn Yssen i saken mot tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla, var det ikke til å unngå at hun også fikk kameraene rettet mot seg. Flere styreverv Ingeborg Moen Borgerud har vært i Eidsivas styre siden 2005, og tok over som styreleder etter Tormod Her mansen i 2008. Øvrige aksjonærvalgte styremedlemmer er Reidar Åsgård (nestleder), Sigmund Thue, Einar Busterud, Sissel Solum og Idun Kristine Fridtun. - Hva er styrets viktigste oppgave? - Vi skal styre etter det finansielle, industrielle og regionale fokuset som eierne har nedfelt i sin aksjonæravtale. Ett av målene er å sikre eierne en langsiktig og god avkastning og forutsigbart årlig utbytte. Det industrielle perspektivet handler om infrastrukturen som danner grunnlaget for å utvikle gode og samfunnsnyttige produkter for Innlandet. Det tredje fokuset handler om å være pådriver for Innlandets vekst og utvikling. Tilsynsansvar - Hva er din viktigste rolle som styrets leder? - For det første må styret fungere som kollegium og kommunisere godt. Dessuten er styret avhengig av et godt samspill med administrasjonen. Eidsiva har en god og foroverlent administrasjon. Sakene presenteres på en profesjonell måte, og vi har gode rapporteringsrutiner. Eidsivas målstyringssystem 4K er en tilpasset utgave av Balansert målstyring og bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke finansielle faktorer. Styret utøver sitt tilsynsansvar gjennom månedlig rapportering av utvikling i styringsparametrene, forklarer Borgerud. Konsernets målområder er kompetanse og struktur, kvalitet og klima, kunder og kroner Infrastruktur Det lyser engasjement av styrelederen når hun snakker om infrastruktur. - Folk fleste glemmer lett hvilken enorm betydning det har for hver eneste virksomhet, for enhver bruker både privat og offentlig, at strømnettet fungerer. Kundene skal kunne forvente en høy grad av leveringssikkerhet fra et energiselskap. Med en oppetid på 99,8 prosent scorer Eidsiva høyt. Dette er ikke bare viktig som en servicegrad overfor innbyggerne, men det har også en vesentlig finansiell betydning, sier Borgerud. Sitt engasjement for dette forklarer den tidligere styrelederen i NSB og styremedlemmet i tidligere Viken Energinett slik: - I industrikommunen Porsgrunn, hvor jeg kommer fra, har man alltid vært opptatt av kraft. Min far jobbet i energibransjen, så jeg forstod tidlig hvor viktig infrastruktur er. Innovasjon - En forsker tar doktorgraden sin på innovasjonskulturen blant de ansatte. Hva er viktig for Eidsivas innovasjonsarbeid? - For det første er det viktig å skille mellom forretningsutvikling og innovasjonskultur blant de ansatte. Det er viktig å koordinere innovasjonsarbeidet, men det er minst like viktig å ha en kultur som gjennomsyrer hele konsernet. Innovasjon kan ikke skilles ut som en del av virksomheten. Det er vekselvirkningen mellom noen spydspisser og den øvrige organisasjonen som er viktig. Poenget er ikke nødvendigvis å være på leting etter nye produkter, men å lete etter enda bedre måter å levere de eksisterende produktene på. Vi skal gjøre oppgavene på en smartere, tryggere og bedre måte enn før. Samtidig er det viktig at vi hele tiden har fokus på hva man strategisk skal drive med både i et regionalt, industrielt og finansielt perspektiv. Poenget er ikke nødvendigvis å være på leting etter nye produkter, men å lete etter enda bedre måter å levere de eksisterende produktene på. Ingeborg Moen Borgerud Styreleder 18 19

BEDRIFTSFORSAMLINGENS LEDER Eidsivas verdikjede Eierskapet gjør Eidsiva unikt Ut over den formelle rollen som bedriftsforsamlingen har, er min ambisjon at den skal være et forum for informasjon og meningsutveksling om de store linjene, sier Jan Ingvar Wibe, leder av Eidsivas bedriftsforsamling. Bedriftsforsamlingen består av 20 representanter fra Eidsivas eiere, og 10 representanter fra Eidsivas ansatte. - Denne ambassadørrollen krever at vi er à jour med de faktiske forhold, og at vi deltar aktivt i diskusjoner om selskapets utvikling, sier Wibe. - Hvilke oppgaver har bedriftsforsamlingen? - I utgangspunktet har vi fem oppgaver. Vi skal velge styre og styrets leder, føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. Vi skal avgi uttalelser til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, og anvendelse av overskudd eller eventuelt dekning av underskudd. Etter forslag fra styret, skal vi treffe avgjørelser når det gjelder større beslutninger. Dessuten kan vi gi anbefalinger til styret i en hvilken som helst sak. Bedriftsforsamlingen er konsernets øverste organ og møtes fire-fem ganger i året. Det er bedriftens høyeste instans mellom selskapets generalforsamlinger. Regionalt eierskap - Hva sier du til dem som kritiserer det offentlige eierskapet i selskapet? - Det er det regionale, langsiktige eierskapet som gjør Eidsiva unikt også i nasjonal målestokk. Vi har en aksjonæravtale som sikrer et regionalt eierskap fram til 2026. Ville det vært bedre om selskapet hadde vært eid av profesjonelle investorer eller for eksempel et tysk forsikringsselskap? Da hadde de verdiene vi har arvet havnet langt utenfor regionen. Jeg tviler på om et slikt eierskap hadde hatt samme fokus på regional utvikling, satset på bioenergi og annen ny, fornybar energi, sier Wibe. Forutsigbart utbytte - Hva innebærer begreper som eierstyring og eierskapets hensikt? - Eidsiva styres etter styringsprinsipper som er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det er selskapets oppgave å sørge for at eierne får avkastning på investert kapital. I tillegg har vi verdistigningen på aksjene. Utbyttet har vært betydelig de siste årene. Dessuten er det, gjennom den vedtatte utbytteplanen, forutsigbart i alle fall i et treårsperspektiv. Det kunne sikkert vært mulig å finne alternative plasseringer som i et kortsiktig perspektiv ville gitt større avkastning, men for eierkommunene betyr det svært mye at utbyttet er forutsigbart, presiserer han. Wibe er opptatt av det infrastrukturelle instrumentet som han mener Eidsiva er for Innlandet. - Vi er helt avhengige av denne infrastrukturen. Jeg mener det langt på vei er avgjørende for vår felles velferd at det offentlige har råderett over slike verdier, sier han. Eidsivakonsernet består av seks virksomhetsområder: Vannkraft, Bioenergi, Nett, Anlegg, Marked og Vekst. I likhet med flere større energiselskaper i Norge produserer, frakter og selger Eidsiva varen direkte til forbruker. I denne presentasjonen av Eidsiva er disse virksomhetsområdene derfor knyttet sammen som naturlige deler av Eidsivas samlede VERDIKJEDE, og omtales på de neste sidene som: Produksjon Infrastruktur Kunder Innovasjon og utvikling 20 21

produksjon Energi fra naturens eget kretsløp I over 100 år har Eidsiva produsert elektrisk energi av vannkraft. Få vet at det skjuler seg et stort antall kraftverk inne i fjell i dalene i Hedmark og Oppland. Avansert ingeniørkunst utnytter naturens eget kretsløp. Flere titalls små og store vannkraftverk låner vannet fra vassdragene til produksjon av elektrisk energi. Vannet brukes ikke opp. Det forurenses ikke. Når det slippes ut i elva igjen nedenfor kraftverket, går vannet på nytt inn i naturens evige kretsløp. Dette er fornybar energi i beste forstand. Frank R. Eriksen Store bioenergiprosjekter Eidsiva Bioenergi AS er i gang med flere utbyggingsprosjekter: Biobrenselanlegg i Gjøvik som inkluderer både varmesentral og utbygging av distribusjonsnett for damp og fjernvarme, samt kjøling i Gjøvik sentrum. Ferdig utbygd har prosjektet et potensielt grunnlag for cirka 160 GWh i energileveranser. I tillegg kommer cirka 25 GWh kjøling. Prosjektet har en total investeringsramme på rundt 400 millioner kroner. Forutsatt konsesjon, vil byggeprosjeketet inklusiv fjernvarmeutbygging pågå i perioden 2009-2019. En fjernvarmesentral i Lillehammer forventes å stå ferdig i 2010. Prosjektet inkluderer produksjon og distribusjon av fjernvarme i Lillehammer sentrum. Varmesentralen, med planlagt total effekt på 20MW og en total investeringsramme på cirka 140 millioner kroner i perioden 2009-2010, får et potensielt volum på cirka 50 GWh. Ferdig utbygd er totale energileveranser innenfor eksisterende konsesjonsområde estimert til cirka 67 GWh. Eidsiva har siden 2004 jobbet med planer om et forbrenningsanlegg på Trehørningen Industriområde i Hamar. Anlegget er basert på brenning av restavfall fra husholdninger og næringsavfall og inkluderer produksjon av fjernvarme til Hamar by, damp til industrikunden Norsk Protein og kraftproduksjon med dampturbin. I dag fraktes store mengder avfall blant annet til forbrenningsanlegg i Sverige. Anlegget på Trehørningen vil være et betydelig regionalt klimatiltak. Ferdig utbygd vil det ha en samlet kapasitet for energigjenvinning på rundt 200 GWh. Utbyggingen av selve anlegget vil pågå fram til 2011, mens utbyggingsplanene for fjernvarme strekker seg over perioden 2009-2018. Den totale investeringsrammen er i overkant av 1,1 milliarder kroner. Vannkraftproduksjonen er lite merkbar: Vannkraftverkene synes stort sett ikke, og de høres ikke. Vi ser dammene og en og annen bygning i tilknytning til kraftverkene. Vi tenker nok ikke så mye på hvor strømmen kommer fra når vi steker fredagspizzaen, ser lysene i de tusen hjem eller kjenner varmen fra baderomsgulvet. I tillegg til å utnytte vannkraftressursene, skal Eidsiva produsere energi i form av varmt vann og damp fra forbrenning av skogsråstoff, returtrevirke og avfall. Det er dette som kalles fornybar energi. Satsing på fornybar energi Eidsiva er i gang med bioenergiprosjekter i Gjøvik, Lillehammer og på Trehørningen Industriområde utenfor Hamar. Utvidelse av Kongsvinger kraftverk har startet, mens konsesjons-.søknad for utbygging av Rosten kraftverk er under utredning. Det er også lagt ned betydelig arbeid på de øvrige prosjektene som er en del av konsernets satsing på til sammen 2,0 milliarder kilowatt timer (TWh) fornybar energi. Et nasjonalt senter Vannkraftmiljøet i Lillehammer er et kraftsenter i nasjonal målestokk. Fra kraftsentralen fjernstyres dammer og kraftstasjoner. Eidsiva Vannkraft produserer kraft i 20 hel- og 24 deleide anlegg, og drifter 44 vannkraftverk for produsenter i Hedmark og Oppland. Samlet representerer dette mer enn sju milliarder kilowattimer (TWh) hvert år. Eidsiva Vannkrafts andel av denne kraftproduksjonen er på rundt 3,2 TWh. Selskapet er en av Norges 10 største kraftprodusenter. Vannkraftverkene i Hedmark og Oppland har ulik alder, størrelse og konstruksjon. De eldste aggregatene er nesten 100 år gamle, som Skjefstadfossen kraftverk i Glomma sør for Elverum. Framruste og Øyberget i Øvre Otta er helt nye. De ble satt i drift i 2005. En del av kraftverkene er elvekraftverk som produserer strøm av vannet som kontinuerlig renner i elvene. Andre kraftverk har magasiner der vannet lagres. Eidsiva Vannkraft planlegger og gjennomfører også nye kraftutbygginger. Blant de nyeste prosjektene er kraftutbyggingen i Øvre Otta, som til sammen gir rundt 700 millioner kilowattimer ny kraftproduksjon. Flere andre prosjekter i Gudbrandsdalen og Østerdalen er under planlegging. Nasjonalt miljøløft En hel verden har fokus på å redusere de miljøskadelige CO2-utslippene som følge av det forskerne kaller menneskeskapte klimaendringer. I Norge har myndighetene bestemt at vi skal gjennomføre et miljøløft. Eidsiva bidrar til dette arbeidet ved å utnytte naturens eget kretsløp. Vi produserer fornybar kraft med vannet som kilde, og vi skal produsere 1,0 TWh CO2-nøytral og ny fornybar energi fra skogen. Hva oppnår vi? - Hvor stor gevinst oppnår vi i CO2-reduksjon med slike tiltak? - Det vi gjør er å fortrenge annen energi basert på ikke fornybare energikilder som kullkraftverk, sier produksjonssjef Gaute Skjelsvik i Eidsiva Vannkraft. Han legger til: - Energi fra fornybare energikilder på den tyske, nederlandske eller polske kraftbørsen påvirker forholdet mellom tilbud og etterspørsel, og presser prisen på produsert kraft ned. Poenget er at dersom dette markedet får tilført fornybar kraft utenfra, reduseres behovet for egenprodusert forurensende kraft. Skjelsvik påpeker at vannkraft har høyere utbyggingskostnader, mens for eksempel kullkraft har betydelig høyere produksjonskostnader i form av tilført brensel. - Derfor vil både vannkraft og bioenergi på sikt være svært konkurransedyktig, sier han. Naturen bestemmer - Hvorfor kan vi ikke like godt stenge grensene og klare oss selv med elektrisk energi i Norge eller Norden? - Da må man kutte alle kraftoverføringer til utlandet. I så fall vil vi være fullstendig prisgitt naturgitte variabler som været byr på: Nedbør, temperatur, vind alt som påvirker våre magasinfyllinger og som ikke er konstant. Nivåene i våre vannmagasiner varierer fra årstid til årstid, fra år til år. Av hensyn til nasjonal beredskap og sikkerhet vil vi gjøre oss svært sårbare med en proteksjonistisk energiforsyning. - Hvis Norge skulle basert seg på egen kraft og kun vannkraft, måtte vi hatt et samlet produksjonsoverskudd på 25-30 TWh for å være sikre på at vi klarer oss i tørre år. Dette ville skapt stort press på å bygge ut nye vassdrag og uberørt natur, mener Skjelsvik. 22 23

INFRASTRUKTUR Innlandets blodårer og nervesystem Strømnettet er som et veinett. Det binder by og land sammen i et finmasket system. Det moderne samfunnet er helt avhengig av strømnettet for å fungere. Eidsiva forvalter 21 000 kilometer med strømnett, sørger for bredbånd til alle i Hedmark og Oppland og står foran en storstilt satsning på bioenergi, som blant annet vil innebære en betydelig utbygging av fjernvarmenettet. I samfunnets infrastruktur kan strømnett og fjernvarme sammenliknes med blodårer, og bredbåndet med nervetråder. De er helt grunnleggende for samfunnsutvikling og økonomisk vekst. Samtidig innebærer denne infrastrukturen en utfordring for beredskapen i Innlandet. 21 000 kilometer strømnett i en av landets mest skogkledde regioner byr på store utfordringer. Nettet har kostet store summer å bygge. Nyanskaffelsesverdien er kalkulert til 14 milliarder kroner. Eidsiva har fokus på leveringssikkerhet, og bruker årlig cirka 300 millioner kroner til løpende drift, vedlikehold og beredskap. I tillegg kommer 200 til 250 millioner kroner til systemutvikling, reinvesteringer, fornyelse og utvidelse av strømnettet. Klimaendringer forventes å gi nye utfordringer med oftere kraftig vind, store snøfall og raskere vekst i skogen. I løpet av de siste årene har reinvesteringen i nettet økt med 70-80 prosent. Høye krav til komfort Det moderne samfunnet er mer og mer avhengig av en velfungerende infrastruktur. Dagliglivet stopper praktisk talt opp hvis strømmen blir borte. TV-en går i svart, det blir kaldt i huset og lyset, vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, komfyren, kjøleskapet, mikrobølgeovnen og pc en virker ikke. Vi er vant til at alle våre hjelpemidler fungerer til enhver tid. Det har ført til at vi har en vesentlig lavere toleranseterskel for strømbrudd enn vår foreldregenerasjon hadde. Det skyldes ikke minst at vi har flere og mer fintfølende elektriske apparater, elektronisk utstyr og installasjoner. Vi krever mer komfort. I vår travle hverdag skal vi være tilgjengelige og på nett hele tiden. Eidsiva har som mål å imøtekomme kundenes krav om sikker og stabil strømforsyning. Derfor er vi stolte av å ha en oppetid på våre strømleveranser på over 99,9 prosent. Overvåkes kontinuerlig Siden kvalitetskravene øker, og fordi Eidsiva har et samfunnsansvar som netteier, må infrastrukturen kontinuerlig overvåkes. Fra nettsentralen i Elverum lokaliseres eventuelle feil i nettet umiddelbart, samtidig som montørene i Eidsiva Anlegg utbedrer feilene så raskt som mulig. I tillegg overvåkes leveringskvaliteten i nettet, blant annet i form av riktig og stabil spenning. Bredbånd Nærmere 100 prosent av innbyggerne i Hedmark og Oppland har tilgang til Internett. Eidsiva bredbånds slagord og visjon er best der du bor. Målet er at alle husstander skal ha bredbåndstilbud. Derfor benytter Eidsiva bredbånd tjenester på alle fire tilgangsområder; kobber (ADSL), coaxialkabel (kabel-tv nett), fiber og radio. Det kalles multiaksess. På disse aksessformene leverer Eidsiva bredbånd en kombinasjon av høyhastighets Internett, digital TV, analog TV og bredbåndstelefoni. Eidsiva bredbånd er et av få selskaper i Norge som behersker multiaksess og multiprodukt. Dette er viktige tilbud for å opprettholde spredt bosetting i regionen. Samarbeid for framtida Eidsiva bredbånd har også startet med utbygging av framtidas bredbåndsløsning som innebærer investeringer på drøyt 250 millioner kroner i perioden 2008-2012 i Eidsivas eget nettområde. Også på dette området skal Eidsiva, som største eier i Eidsiva bredbånd, leve opp til sin visjon: Drivkraft for oss i Innlandet. Som partner i det nasjonale infrastrukturselskapet Bredbåndsalliansen, er Eidsiva Vekst med på ervervet av Ventelo Norge AS. I tillegg til de store innlandsbyene skal bredbånd også bygges ut i tettsteder og grender som egner seg for det. Samarbeidet med tilnærmet samtlige netteiere i Hedmark og Oppland innebærer store muligheter for å koordinere tyngre utbygginger i eiernes områder. Nettselskapene bygger og bredbåndselskapet leier. På den måten utnyttes kompetansen på en rasjonell måte. Fjernvarme Eidsiva Bioenergi AS ble etablert i oktober 2007. Selskapets oppgave er å realisere Norges største satsning på bioenergi - lansert som Prosjekt BioTerra. Eidsiva har som ambisjon å bygge ut 1 TWh bioenergiproduksjon i Innlandet. Av dette vil 600 GWh utgjøre fjernvarme og 400 GWh biokraft, forutsatt tilstrekkelige gode støtteordninger. 24 25

kunder Gode opplevelser for kundene Det er inspirerende for oss å registrere at kundene blir stadig mer fornøyde med Eidsiva. Resultatene fra de regelmessige målingene til TNS Gallup har aldri vært bedre, verken for Eidsiva eller bransjen som helhet, sier markedsdirektør Maren Kyllingstad. Janne Drognes og Marianne Moen For vår egen del tror jeg det henger sammen med at vi hele tiden fokuserer på personlig service på telefonen, kvalitet i våre svar og fokus på null feil på alt vi sender ut. Kundene våre er ikke en ensartet gruppe. De har ulike behov og ønsker. Derfor innfører vi ordninger som skal ivareta både kunder som ønsker service på telefonen og de som ønsker elektronisk kommunikasjon, sier Kyllingstad. Målingene fra TNS Gallup viser at Eidsivas kunder er fornøyd med servicen og er mer opptatt av lokal og regional tilhørighet enn strømkunder i andre deler av landet. - Målingene viser at kundene legger merke til vårt lokale eierskap og det vi gjør innenfor fornybar energi, bredbåndutbygging og støtte til idrett og kultur i Innlandet. Eidsivas kunder er mer knyttet til det lokale selskapet enn gjennomsnittet. Derfor skal vi fortsatt ha fokus på at våre markedstiltak skal skape aktivitet og positiv opplevelse for våre kunder i Innlandet, sier Kyllingstad. - Du får svar innen 15 sekunder For Eidsiva er det viktig at vi møter kundene på deres premisser og framstår som vennlige og serviceinnstilte, enten det gjelder våre montører på oppdrag, de ansatte på kundesentrene våre, i kredittadministrasjonen, på sentralbordene, via sms, Internett eller gjennom den informasjonen vi sender ut. Vi tror at raske svar, og at du kommer direkte til en person på Eidsivas kundesenter, oppleves som positivt. I 2008 var responstiden ved kundesenteret under 15 sekunder. Antall e-posthenvendelser har økt kraftig i 2008, og responstiden har vært i underkant av 10 timer. Vi jobber kontinuerlig med å finne nye måter som betyr forenkling både for våre kunder og oss selv. Samtidig vil vi, så langt det lar seg gjøre, imøtekomme individuelle behov. De som foretrekker det skal få lov til å ringe kundesenteret vårt når de har lest av måleren, eller møte oss i resepsjonen hvis det er noe de vil ha svar på. Samtidig skal vi også være tilgjengelige gjennom alle elektroniske kanaler. Derfor legger vi nå inn selvbetjeningsløsninger på vår nye internettside, og vi forbereder automatisk måleravlesning. 1,3 millioner utsendelser Strøm og nettleie er kompliserte produkter. Det skjer mye internt før kunden har fakturaen klar i posten. Avregningen til kunden kvalitetssikres mange ganger fra vi mottar kundens avlesning til det blir en ferdig faktura med riktig volum og pris. - I løpet av 2008 hadde vi 1,3 millioner utsendinger. Når dette til sammen utgjør verdier for 3,5 milliarder kroner, sier det seg selv at det er viktig at alt blir riktig. Vi opererer med null-feil-toleranse dvs. 100 prosent feilfrihet er vår ambisjon. I 2008 nådde vi 99,9 prosent. Sikker strømforsyning Fordi vi har så høyt fokus på leveringssikkerhet, bruker Eidsiva Nett årlig cirka 300 millioner kroner til løpende drift, vedlikehold og beredskap. I tillegg bruker vi hvert år mellom 200 og 250 millioner kroner til systemutvikling, reinvesteringer, fornyelse og utvidelse av strømnettet. Dette skal finansieres av nettleien. Overføring av strøm over linjenettet er en monopolvirksomhet. Det er myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gir konsesjoner og kontrollerer nettvirksomheten. Nettselskapene blir tildelt rammer for hvor stor nettleien skal være og det er NVE som fastsetter prinsipper for hvordan nettleien skal utformes. I dag består nettleien av en forbruksavgift på 23 prosent, 20 prosent mva, to prosent til Enova og de resterende 55 prosent skal dekke nettselskapets kostnader og fortjeneste på nettdriften. Bredbånd til alle Eidsiva bredbånds slagord og visjon er best der du bor. Ambisjonen er å nå alle i Hedmark og Oppland med høyhastighets Internett, digitaltv og bredbåndstelefoni. Som det eneste selskapet i Norge leverer Eidsiva bredbånd en kombinasjon av Internett, TV og telefoni på fire aksessområder: kobber (ADSL), kabel, fiber og radio. - Der er vi faktisk unike i Norge, og det har tydeligvis slått an i markedet. På rekordtid har Eidsiva bredbånd vokst til å bli det sjuende største bredbåndselskapet i Norge. Selskapet har nærmere 30 000 kunder i Hedmark og Oppland. Det tilsvarer en markedsandel på cirka 20 prosent, opplyser Kyllingstad. Energieffektivisering Eidsiva jobber målbevisst med klimautfordringen ikke minst gjennom konsernets stasning på fornybar energi. Eidsiva har dessuten initiert det første EU-støttede energikontoret i Norge, Energiråd Innlandet. Det er lokalisert på Energihuset i Gjøvik, og er en del av EUs Intelligent Energy Program med fokus på energieffektivisering, lavere utslipp av klimagasser og økt bruk av fornybar energi. Senteret skal også tilby energirådgivning på ikke-kommersiell basis til kommuner, næringsliv og privatkunder. 26 27

Innovasjon og utvikling Medarbeiderne er en innovativ ressurs Hvordan skal Eidsiva gjennom innovasjon skape et framtidsrettet energiselskap? Eidsiva Vekst har det overordnede strategiske og forretningsmessige ansvaret, mens den operative delen av innovasjonsarbeidet omfatter hele organisasjonen og den enkelte leders evne til å lede. For blant annet å finne ut hvordan det operative kan understøtte det strategiske, samarbeider Eidsiva med forsker Kristin Woll ved Universitetet i Tromsø. Hun tar doktorgraden på innovasjonskulturen i Eidsiva. Kristin Woll Eidsiva Vekst har rollen som konsernets innovative pådriver innenfor nye fornybare energiformer og ny teknologi, og skal utfordre konsernet til videre utvikling og fornying. Som investeringsselskap og gründercoach skal selskapet også bidra til at Eidsiva tar ansvar som regional pådriver. Internt skal Eidsiva Vekst fungere som ressurs for de andre virksomhetsområdene, og bidra til å skape en innovasjonskultur i hele konsernet. - Innovasjon og innovasjonskultur er sentrale stikkord i vår virksomhet. Vi er opptatt av å skape arenaer sammen med våre kunder og ansatte og bidra til at ideer fanges opp, understøttes og håndteres optimalt gjennom en strukturert og effektiv prosess. Innovasjon handler om å skape trygghet og åpenhet for lansering av nye ideer. Selskaper som har et kontinuerlig fokus på dette vil stå best rustet for framtida, sier direktør Thor Svegården i Eidsiva Vekst. Stor kreativitet I et slikt perspektiv er det interessant at forsker cand.polit Kristin Woll ved Universitetet i Tromsø tar sin doktorgradsavhandling på innovasjonskulturen i Eidsiva, eller rettere sagt på arbeidsmiljø, struktur og den betydningen dette har for kreativitet og implementering. Resultatet av forskningsarbeidet viser at Eidsiva har ansatte som er svært løsningsorienterte. I Eidsiva arbeides det nå med å utvikle gode prosesser i organisasjonen, videreutvikle systemer og etablere en felles forståelse for behovet for innovasjon. For å stimulere til nytenkning og innovasjon i egen organisasjon, ble Eidsiva Challenge initiert i 2008. Dette er en intern konkurranse som er åpen for alle ansatte, og som handler om å ha den beste ideen, beskrivelsen av et behov eller løsningen på en utfordring. Vinneren får en studietur til Silicon Valley i USA. To former for kreativitet Kristin Woll understreker at hennes doktorgradsarbeid utelukkende tar utgangspunkt i det operative fokuset, ikke det strategisk forretningsmessige. Hennes forskning startet med en forstudie i 2003 og resultatet viser at det i hovedsak er to former for kreativitet som peker seg ut blant ansatte i Eidsiva: Den utviklingsorienterte og den problemløsningsorienterte kreativiteten. - Det er det sistnevnte du finner mest av i Eidsiva. Det er den det gis støtte til, både fra mellomledere og fra kollegaer. Det er også den som får anerkjennelse og belønning, sier hun. Gode på problemløsning Rapporten viser også at ansatte i hele organisasjonen er like kreative og innovative som lederne. - De ansatte scorer høyt når det gjelder problemløsning. Her har Eidsiva en fantastisk mulighet, forutsatt at man fokuserer på de ansatte, skaper et godt arbeidsmiljø og tydelig struktur. Mine studier viser at et arbeidsmiljø med støtte og belønning er det som betyr mest, både for kreativitet og implementering, sier Woll, som for øvrig har fått bekreftet det andre liknende studier viser; nemlig at menn er mer kreative enn kvinner, mens kvinner er flinkere til å implementere sine ideer. Thor Svegården i Eidsiva Vekst mener at undersøkelsen understreker at Eidsiva er en organisasjon med et betydelig innovativt potensial. En viktig ressurs - For den langsiktige verdiskapingen i Eidsiva er dette en svært viktig ressurs. Studiet viser at vi har ansatte som er dyktige på problemløsing, men som org-anisasjon har vi ennå en vei å gå på det vi kan kalle ren nyskaping. Derfor er det viktig å videreutvikle innovasjonskulturen i konsernet, og etablere systemer og incentiver rettet mot de ansatte. Vi må få fram de gode ideene som finnes på alle nivåer i organisasjonen. Nettopp i det perspektivet er Eidsiva Challenge viktig, presiserer Svegården. Han legger til at det å ha ildsjeler i organisasjonen er en forutsetning for å oppnå suksess med innovasjon, skape gode team og sikre forankring hos toppledelsen. Flere prosjekter Eidsiva Vekst deltar i en prosjektgruppe som har som målsetting å utvikle en god og effektiv modell for organisering, utvikling og finansiering av det framtidige innovasjonsarbeidet i Innlandet. Selskapet har i løpet av 2008 iverksatt og gjennomført et lederutviklingskurs i innovasjon i samarbeid med professor Sjur Dagestad ved NTNU. I underkant av 20 ansatte har medio mars 2009 utarbeidet en prosjektoppgave og avlagt eksamen. I tillegg har det i løpet av høsten 2008 vært holdt kurs i å utvikle framtidsbilder. - Målsettingen er å videreutvikle konsernets strategiske tenkning i vårt innovasjonsarbeid, sier Svegården. 28 29

nøkkeltall Eidsiva Energi konsern eiendeler Eidsiva Energi konsern (tall i millioner kroner) Fotnote 2008 2007 (tall i millioner kroner) Note 2008 2007 Resultat Brutto driftsinntekter 3 623 2 813 Driftsresultat før avskrivninger/ebitda 1 668 1 393 Driftsresultat/EBIT 1 320 1 114 Netto finanskostnader -186-141 Resultat før skatt 1 134 973 Resultat selskap holdt for salg 4 5 Årsresultat 763 851 Skatteprosent 33,1 % 13,0 % Kapitalforhold Totalkapital 15 230 14 011 Bokført verdi egenkapital 7 176 6 292 Rentebærende gjeld 4 163 4 166 Likvider 755 295 Bokført egenkapital/totalkapital 47,1 % 44,9 % Anleggsmidler Varige driftsmidler 6 9 209 8 933 Immaterielle eiendeler 7 2 111 2 064 Investeringer i tilknyttede selskaper 8 881 1 023 Andre finansielle anleggsmidler 9, 10, 12, 14 547 542 Sum anleggsmidler 12 748 12 562 Omløpsmidler Varer 13 3 2 Kundefordringer og andre fordringer 9, 12 822 677 Derivater 9, 11 433 18 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 9, 14 369 294 Kontanter og kontantekvivalenter 9, 15 755 295 Sum omløpsmidler 2 382 1 286 Selskaper holdt for salg 28 100 162 Sum eiendeler 15 230 14 011 Kontantstrøm Avskrivninger 348 279 Kontantstrøm fra virksomheten 1 1 233 881 Investeringer 437 422 Lønnsomhet og rentabilitet Egenkapitalrentabilitet (%) 2 11,3 % 13,1 % Driftsmargin (EBIT-margin) (%) 3 36,4 % 39,6 % EBITDA-margin (%) 4 46,0 % 49,5 % Aksjerelaterte nøkkeltall Resultat per aksje (kr) 5 2,41 2,46 Utbytte per aksje (kr) 6 0,81 0,88 Finansiering Kontantstrøm fra virksomheten/rentekostnader 6,6 6,2 Rentebærende gjeld/ebitda 2,5 3,0 Kontantstrøm fra virksomheten/rentebærende gjeld (%) 29,6 % 21,1 % Virksomhetsspesifikke nøkkeltall Produksjonsvolum (GWh) 3 700 3 600 Normalproduksjon 10-årssnitt (GWh) 3 500 3 300 Oppnådd salgspris (øre/kwh) 37,2 28,8 NVE-kapital 2 380 2 340 Fotnoter 1) Jfr. kontantstrømoppstillingen 2) Årsresultat/gjennomsnittlig egenkapital 3) Driftsresultat/brutto driftsinntekter 4) Driftsresultat før avskrivninger/brutto driftsinntekter 5) Majoritetens andel av årsresultat/antall aksjer 6) Utbytte/antall aksjer 30 31

egenkapital og gjeld Eidsiva Energi konsern resultatregnskap Eidsiva Energi konsern (tall i millioner kroner) Note 2008 2007 (tall i millioner kroner) Note 2008 2007 Egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital 16 341 341 Overkurs 16 3 656 3 656 Opptjent egenkapital 2 749 2 223 Sum egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer 6 746 6 220 Minoritetsinteresser 430 72 Sum egenkapital 7 176 6 292 Gjeld Langsiktig gjeld Lån 9, 18 4 004 3 845 Utsatt skatt 19 954 893 Pensjoner og liknende forpliktelser 20 671 645 Andre avsetninger og forpliktelser 9, 21 1 194 1 132 Sum langsiktig gjeld 6 824 6 515 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 17 519 541 Derivater 9, 11 170 75 Betalbar skatt 326 146 Lån 9, 18 159 322 Sum kortsiktig gjeld 1 175 1 083 Selskaper holdt for salg 28 55 121 Sum gjeld 8 054 7 719 Sum gjeld og egenkapital 15 230 14 011 Salgsinntekter 3 623 2 813 Kjøp varer og energi -1 342-1 076 Lønnskostnader 20, 24-505 -462 Aktiverte egne investeringsarbeider 128 103 Avskrivninger og nedskrivninger 6, 7-348 -279 Andre (tap)/gevinster netto 22 384 179 Andel resultat i tilknyttede selskaper 8-154 270 Andre driftskostnader -466-433 Driftsresultat 1 320 1 114 Finanskostnader 25-186 -141 Resultat før skattekostnad 1 134 973 Skattekostnad 26-375 -127 Årsresultat for videreført virksomhet 759 846 Resultat selskap holdt for salg 28 4 5 ÅRSRESULTAT 763 851 Tilordnet Aksjonærer 822 840 Minoriteter -59 11 Hamar, 27. mars 2009 Ingeborg Moen Borgerud Styreleder Reidar Åsgård Nestleder Sigmund Thue Einar Busterud Sissel Solum Idun Kristine Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 32 33

Kontantstrømoppstilling Eidsiva Energi konsern (tall i millioner kroner) Note 2008 2007 Kontantstrømmer fra driften: Kontantstrømmer fra driften 27 1 379 1 126 Betalte skatter -146-245 A: Netto kontantstrømmer fra driften 1 233 881 Likvider tilført/brukt på investeringer: Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler 6-437 -422 Innbetalinger ved salg av driftsmidler 27 2 22 Utbetalinger ved kjøp av aksjer -406-725 Innbetalinger ved salg av aksjer 97 12 Mottatt utdeling fra tilknyttede selskaper 138 56 Mottatte renter 25 107 88 Endring i andre investeringer 11-23 B: Netto likviditetsendring fra investeringer -488-992 Likvider tilført/brukt på finansiering: Endring trekk på kassekreditt -108 119 Opptak av nye lån 504 1 460 Avdrag på langsiktig gjeld -499-286 Nedbetaling eierlån - -49 Betalte renter 25-293 -229 Kapitaltilførsel fra minoritet 455 - Utbetalt ved kjøp av aksjer fra minoritet -42 - Utbetalt ved kapitalnedsettelse - -1 000 Utbetalt utbytte -302-271 C: Netto likviditetsendring fra finansiering -285-256 A+B+C: Netto likviditetsendring i året 460-367 Kontanter og bankinnskudd per 01.01 15 295 662 Kontanter og bankinnskudd per 31.12 15 755 295 34 35

Konsernledelsen i Eidsiva I denne redegjørelsen for Eidsivas aktiviteter gjennom 2008, og konsernets videre planer for industriell satsning, er virksomhetsområdene presentert som en del av konsernets verdiskaping: PRODUKSJON, INFRASTRUKTUR, INNOVASJON og UTVIKLING samt KUNDEPERSPEKTIVET. Konsernledelsen i Eidsiva består av ni personer med følgende virksomhets- og ansvarsområder: Ola Mørkved Rinnan John Marius Lynne Oddleiv Sæle Konsernsjefen Ola Mørkved Rinnan har vært konsernsjef i Eidsiva Energi siden 2000, og har stått i bresjen for en betydelig konsolidering og utvikling av Eidsiva som ett av Norges ledende regionale energikonsern. Rinnan er styreleder i Energibedriftenes Landsforenning (EBL). Han er også styreleder i samtlige virksomhetsområder i Eidsivakonsernet. Eidsiva Vannkraft Drifter og vedlikeholder 44 kraftverk med en samlet produksjon på 7,0 TWh pr. år. Virksomheten er lokalisert i Lillehammer og ledes av direktør Oddleiv Sæle. Noen fakta: - Årlig produksjon 3.2 TWh - Gjennomfører flere store utvidelses- og oppgraderingsprosjekter - Planlegger utbygging av kraftverk med en produksjon på 1,0 TWh per år - Er ett av Norges største kompetansemiljøer innen vannkraft - Har cirka 185 ansatte Eidsiva Bioenergi Drifter, prosjekterer og bygger fjernvarmeanlegg i Hedmark og Oppland. Virksomheten administreres fra Gjøvik og Hamar og ledes av direktør John Marius Lynne. Noen fakta: - Drifter fem fjernvarmeselskaper i regionen - Bygging av avfallsforbrenningsanlegg for 72 000 tonn avfall per år og leveranse av 200 GWh på Trehørningen Industriområde i Hamar - Videreutbygging av fjernvarmenett på Kongsvinger, i Trysil, i Hamar, i Brumunddal og på Lena - Prosjektering av fjernvarmeutbygging på Lillehammer, Gjøvik og Raufoss - Salg av cirka 100 GWh fjernvarme i 2009 - Har cirka 30 ansatte Eidsiva Nett Eier og driver regional- og distribusjonsnett i hele Hedmark og Oppland med unntak av Hadeland og Gudbrandsdalen i Oppland. Virksomheten administreres fra Hamar og ledes av direktør Morten Aalborg. Noen fakta: - Forvalter et kraftnett på cirka 21 000 kilometer linjer og kabler. - Bygger og eier fibernett for konsernets satsing på bredbåndstjenester. - Omsetter årlig for 1,0 milliard kroner - Investerer årlig cirka 300 millioner kroner - Har cirka 70 ansatte Eidsiva Anlegg Drifter, vedlikeholder og bygger Eidsivas strømnett og fibernett. Virksomheten administreres fra Hamar og ledes av direktør Kristoffer Lund. Noen fakta: - 24 timers vakt og beredskap i hele nettområdet - Påtar seg oppdrag for industrikunder og private, men Eidsiva Nett er den største kunden - Omsatte i 2009 for 575 millioner kroner - Har cirka 340 ansatte Eidsiva Vekst Den primære rollen er, gjennom aktiv eierskapsutøvelse, å bidra til at Eidsivakonsernet når sine mål innen forretningsutvikling og vekst. Virksomheten administreres fra Gjøvik og ledes av direktør Thor Svegården. Noen fakta: - Investerer i selskaper innenfor energi og med relevans for Eidsivas kjernevirksomhet - Har tre roller; investeringsvirksomhet, forretningsutvikling og regional pådriver - Investeringsportefølje bestående av et tjuetalls selskaper med en total verdijustert verdi på cirka 1,1 milliarder kroner - Har åtte ansatte. Eidsiva Marked Selskapet selger strøm til privat- og bedriftsmarkedet. Virksomheten administreres fra Hamar og ledes av direktør Maren Kyllingstad. Hun er i tillegg markedsdirektør i Eidsiva Energi AS. Noen fakta om Eidsiva Marked: - Leverer årlig 2,9 TWh kraft - Omsetter årlig for 1,1 milliard kroner - Har 51 ansatte Økonomi og finans Økonomi og finans er, ved siden av konsernstab, en av to administrative enheter innenfor morselskapet. Staben administreres fra Hamar og ledes av direktør Leif Henning Asla. Noen fakta om økonomi og finans: - Området økonomi og finans har ansvar for rapportering, regnskapsføring, finansforvaltning, likviditetsstyring, controlling. - Har 18 medarbeidere Konsernstab Konsernstab er en av to enheter innenfor morselskapet. Staben administreres fra Hamar og ledes av direktør Marit Torgersen. Noen fakta om konsernstab: Kristoffer Lund Maren Kyllingstad Thor Svegården Leif Henning Asla - Leverer tjenester innenfor HR, sikkerhet, IKT, intern service, informasjon og samfunnskontakt og Innkjøp til heleide og deleide datterselskap i konsernet. - Har cirka 60 medarbeidere Morten Aalborg Morten Aalborg 36 37 Marit Torgersen