Prosjekt for EBL Regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Like dokumenter
Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

Om den nye reguleringsmodellen

Hvordan virker reguleringsmodellen

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett

Hvordan virker reguleringsmodellen

Hvordan virker reguleringsmodellen

Eierskap til nettvirksomhet

Extractive Activities IASB Discussion paper April Aase Aamdal Lundgaard Deloitte

Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009


Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Norges vassdrags- og energidirektorat

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen. Kjetil Ingeberg

Presentasjon av Masterutredningen

NVEs vurdering i uenighet om produksjonsrelatert nettanlegg Lande transformatorstasjon vedtak

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Forslag til endringer i forskrift nr. 302

Endring i forskrift nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer

Kurs i NVE-rapportering

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger?

Formuesverdier og eiendomsskatt.

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Nedskrivning av anleggsmidler

ENERGI 2007 Hvordan utløse potensial for småkraft? Erik Boysen Agder Energi Nett AS

Nettregulering - rammebetingelser

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Foreslåtte begrensninger i nettselskapenes klageadgang over inntektsrammevedtak

Reguleringsmodell 2012

Rundskriv ETØ 3/2013: Om anleggsmidler og avskrivninger i den økonomiske og tekniske rapporteringen til NVE/SSB

Kapittel 5. Verdifastsettelse av merkevarer

Norges vassdrags- og energidirektorat. EBL Næringspolitisk verksted

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Om den nye reguleringsmodellen

Kvartalsregnskap. Møretrygd Gjensidig Forsikring

Agenda Regnskapsloven Regnskapsstandarder Varige driftsmidler Regnskapsmessig behandling fortolkninger Knekkpunkts- vs. reverseringsløsningen Dekompon

Nettregulering - rammebetingelser

Nedskrivning av anleggsmidler

Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

630.book Page 7 Wednesday, April 23, :34 PM. Innhold

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Enkelte regnskapsmessige forhold basert på regnskapskontrollen i 2012

Modeller for regulering av nettselskaper EBL 6. oktober Endre Bjørndal Mette Bjørndal Thore Johnsen NHH/SNF

Nettregulering - rammebetingelser

Prosjekt: Fjerning av tidsetterslep ifm investeringer i inntektsreguleringen av nettselskaper. Økonomiske virkninger og behov for kompensasjon.

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Overgang til International Financial Reporting Standard per 1. januar 2005

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Nedskrivning av anleggsmidler. (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009)

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

FORENKLINGER I DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) Grethe H. Fredriksen Vibeke A. Fladen

Anleggsbidrag Nettregulering

Kommunal regnskapsstandard nr. 4 (oppdatert) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Ny nettregulering - rammebetingelser

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Anleggsbidrag i dag og videre framover

KRS 9 (F) Nedskrivning av anleggsmidler

Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi

Rundskriv EØ-1/2010 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2009

FJERNING AV TIDSETTERSLEPET TIL INVESTERINGER I INNTEKTSREGULERINGEN AV NETTSELSKAPER Økonomiske virkninger og behov for kompensasjon

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle ( Strategiområde Hovedmål Delmål

Anleggsbidrag. EBL-Temadag: Anleggsbidrag. Hans George Dahl

Status referansegruppe for feil & Avbrudd

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2016

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) for TFDS-gruppen

Konsesjon for avregningsansvarlig

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE »

Rettleiing til berekningsgrunnlag for fastsetting av inntektsramme

PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE. Bergen 17/ Trond Bjørnenak

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Nettinvesteringer Hvordan takle økonomisk risiko?

Vedtak i uenighet om beregning av produksjonsrelatert tariff

RESULTATREGNSKAP

Klæbu kommune Rådmannen

GANGER ROLF ASA. Noter til avstemming av overgangen til IFRS: (Ajour pr )

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006.

Beregning av selvkost for VA-tjenestene

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring

Økonomiske resultater

Transkript:

Prosjekt for EBL Regulatorisk regnskap og kostnadsbase - hvordan løse rapporteringsutfordringene innenfor gjeldende regulering Gjennomgang av rapport oversendt EBL 12. september 2007 PwC

Agenda Finansregnskapets begrensninger Kostnadsbasen Kapitalbasen Kontantstrømsbasert rapportering Slide 2

Vårt mandat Se på kostnadsrapportering og regulatorisk regnskap i lys av dagens regulering Komme med forslag til kostnadsbase som gir et godt estimat for bransjens kostnader ved å drive nettvirksomhet Prioriterte problemstillinger knyttet til driftsmidler Slide 3

Finansregnskapets begrensninger Fokuserer på måling av prestasjoner i en historisk periode Har ikke som formål å si noe om forutsetninger, planer eller mål for fremtiden Viser historisk utvikling for ett år / én periode Historisk kost - Avskrivningene gir ikke noe bilde av kapitalkostnaden - Danner basis for kapitalgrunnlaget som blir multiplisert med teoretisk avledet referanserente Slide 4

Finansregnskapets begrensninger Valgmuligheter innenfor den enkelte regnskapsstandard Manglende konsistens og sammenlignbarhet IFRS Ulike ordninger skal sammenlignes - F.eks. pensjoner Regnskapsføring og estimater baseres på individuelle forhold og på skjønn - Særlig utslag knyttet til avgrensning vedlikehold vs. reinvesteringer Slide 5

Kostnadsbasen i dagens rapporteringsmodell - en konsekvens av finansregnskapet Ingen direkte sammenheng mellom avskrivninger og reinvesteringer Reinvesteringstakten er tilsynelatende betydelig lengre enn avskrivningstiden på 30 år Historisk fått for høy avkastning på driftsmidlene + Slide 6

Kapitalbasen i dagens rapporteringsmodell - en konsekvens av finansregnskapet Avskrivninger baseres på historiske kost-verdier Kapitalavkastning på bokført verdi baseres på historiske kost-verdier Kapitalavkastningen blir lavere over anleggenes reelle levetid Slide 7

Kontantstrømmer med dagens rapporteringsmodell - avskrivninger er forskjellige fra reinvesteringene Cash-flow i % av gjenanskaffelseskost 12 % 10 % Eksist. reguleringsregime, 30 års avskr.tid, 0.8 mrd. reinvest Prosent 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1997 2001 2005 2009 2013 2017 2021 2025 2029 2033 2037 2041 2045 2049 2053 Slide 8

Kontantstrømmer med økte avskrivningstider - avskrivningstid tilnærmes levetid, reinvesteringer økes Cash-flow i % av gjenanskaffelseskost 12 % 10 % Eksist. reguleringsregime, 30 års avskr.tid, 0.8 mrd. reinvest Eksist. reguleringsregime, 50 års avskr.tid, 2.7 mrd. reinvest Prosent 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1997 2001 2005 2009 2013 2017 2021 2025 2029 2033 2037 2041 2045 2049 2053 Slide 9

Kontantstrømbasert rapportering - mer teoretisk riktig og enklere å praktisere Kontantstrømsbasert - Kontantstrømmer vs. resultat Nettet som ett driftsmiddel med (tilnærmet) uendelig levetid - Nettet som sådan forringes ikke i verdi ved slit og elde - Genererer inntekter til evig tid - Levetiden er knyttet til nettets funksjon Slide 10

Kontantstrømsbasert rapportering - hva vil man oppnå? - Grensedragningen mellom vedlikehold og reinvesteringer fjernes Alt er vedlikehold Enkeltkomponenter i nettet skiftes ut, ikke nettet som helhet - Vurderinger av avskrivningstider vil ikke lenger ha betydning - Forholdet mellom avskrivninger og reinvesteringer vil ikke lenger være relevant i rapporteringen Slide 11

Kontantstrømsbasert rapportering - effekter for kapitalavkastningsgrunnlaget - Et teoretisk riktig avkastningsgrunnlag vil ikke reduseres når kapitalen løpende vedlikeholdes - Avskrivningene vil bortfalle når levetiden er ubegrenset - Kapitalbasens formål blir kun å bestemme grunnlaget for kapitalavkastningselementet - En åpningsbalanse må fastsettes Slide 12

Kontantstrømsbasert rapportering - hvordan fastsette kapitalavkastningsgrunnlaget - Kapitalgrunnlaget bør ha konstant realverdi over den økonomiske levetiden/nettets produksjonstid - Vil samsvare med at inntektspotensialet fra nettet er konstant over levetiden - Nyverdi eller gjenanskaffelsesverdi som grunnlag - NVE bør sette kapitalgrunnlagene på gitte og objektive kriterier Slide 13

Kontantstrømsbasert rapportering - nyinvesteringer i kapitalavkastningsgrunnlaget - Investeringer for å øke nettets kapasitet - Kombinasjoner av vedlikehold og nyinvesteringer - Formålet er forenkling rapporterer samlede kontantutlegg til drift, vedlikehold og nyinvesteringer til NVE, samt tekniske og fysiske data - NVE kan årlig fastsette/godkjenne nyinvesteringer i kapitalgrunnlaget Slide 14

Kontantstrømmer med vårt forslag til ny rapporteringsmodell - nettets levetid er uendelig, avkastningsgrunnlaget endres Cash-flow i % av gjen anskaffelseskost 12 % 10 % Eksist. reguleringsregime, 30 års avskr.tid, 0.8 mrd. reinvest Eksist. reguleringsregime, 50 års avskr.tid, 2.7 mrd. reinvest Rapportering basert på kontantstrøm og gjenansk.kost Prosent 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1997 2001 2005 2009 2013 2017 2021 2025 2029 2033 2037 2041 2045 2049 2053 Slide 15

Totalavkastning til netteier er upåvirket av valg av modell - dagens modell i forhold til vårt forslag Nåverdi av fremtidig kontantstøm er lik i begge scenariene, men profilen er ulik 14,0 Mrd. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Eksist. reguleringsregime, 30 års avskr.tid Rapportering basert på kontantstrøm og gjenansk.kost 0,0 2007 2017 2027 2037 2047 2057 2067 2077 2087 2097 Slide 16

Oppsummering Begrenset sammenlignbarhet og konsistens mellom nettselskapenes regnskaper Vårt forslag er at rapporteringen tar utgangspunkt i kontantstrømmer - Kontantstrømmer er objektive data og ikke utsatt for finansregnskapets skjønn - Kontantstrømmer er den teoretisk mest riktige og anvendte metode ved verdiberegninger og vurderinger av fremtiden - Sammen med teoretisk riktig kapitalgrunnlag kan kontantstrømmer bidra til å løse problemstillingen med fallende rapporterte kapitalkostnader Slide 17

Oppsummering Nettet vurderes som ett driftsmiddel Levetid knyttes til funksjon og blir (tilnærmet) uendelig Fjerner grensedragningen mellom vedlikehold og reinvesteringer Slide 18