Hvorfor satse på skriving? Schæffergården april 2013 Ingrid Metliaas og Trygve Kvithyld
Hvorfor satse på skriving? Eksempel 1: New Dorp High School
Paradokset Det er et paradoks at det mediet elever bruker for å vise kunnskap og kompetanse, ofte blir tatt for gitt i skolen Finnes ikke nasjonale eller internasjonale målinger som sier hvordan vi ligger an (jf. lesing, regning, engelsk) «So God, let s stop acting like they should just know how to do it..»
Skriving som inspirasjon eller skriving som håndverk?
Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Å komme i gang Revisjon underveis Sluttføring Hva er hensiktsmessige strategier før skrivingen tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivingen? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere utkast? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten?
Dårlige skrivestrategier: Innholdet i teksten var egentlig litt vanskelig å skjønne. Jeg leste det så godt jeg kunne, men følte at jeg datt av litt noen plasser. Men ellers så var det bra, ikke så oversiktlig kanskje. Fordi at det var mange ord der som han sa som jeg ikke skjønte så mye av. Og jeg følte også at når jeg leste det, så vart det sånn at jeg så for meg det, men så plutselig så bytter de til en annen plass med en gang, helt random. Det var som om jeg leste det at det var på en café, også plutselig så var det liksom på en annen plass. Og da vart jeg litt forverret, men kanskje det bare var meg som ikke skjønte meg på teksten.
Hvorfor satse på skriving eksempel 2. «The Consequenses of Literacy» (1962) Jack Goody og Ian Watt Hvilke konsekvenser har skriftliggjøringen av samfunnet hatt? Skriftliggjøringen er en forutsetning for det moderne samfunnet, for urbaniseringen, for opprettelsen av komplekse samfunnsinstitusjoner. Skriftliggjøringen har endret vår måte å tenke på Skriftliggjøringen muliggjør en kritisk dimensjon Kontroversiell påstand: Mennesker med skriftspråk har en større evne til å tenke abstrakt
Empirisk undersøkelse i Vai-kulturen - Cole og Scribner undersøkte påstandene ovenfor i en studie fra 1981: «The Psychology of Literacy» - Ingen sammenheng mellom skriftspråk og evnen til å tenke abstrakt, men - Systematisk opplæring i skriftspråk hadde stor betydning for kognitiv utvikling og abstraksjonsevne. - Altså: systematisk og institusjonalisert oppæring i et språk fører til kognitiv utvikling. Skolens arbeidsformer og de læringsstrategier som vektlegges påvirker elevenes muligheter til å løse oppgaver, til å utvikle kunnskap og til å synliggjøre kunnskapen gjennom språk.
Om gjennomføring av Kunnskapsløftet mye overflatelæring, få spor av opplæring som fremmer dybdeforståelse ingen vesentlige endringer i klasseromspraksisen siden 2007 legger liten vekt på oppgaver som utfordrer eleven til å gå i dybden, kognitivt sett bruker mye tid på enkle oppgaver (identifisere, produsere, registrere ord, begreper, fakta) mål for timene knyttet til faktakunnskap grunnleggende ferdigheter og «lære-å-lære ferdigheter» er i liten grad inkludert i målene læreren setter for undervisninga (Nordlandsforskning: Sammenhengen mellom undervisning og læring En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet)
Fugleungemetaforen «Læreren tygger maten og slipper den ned i nebbet på elevene. Jeg vil ha noe å tygge på selv.»
NØKKELKOMPETANSEN LITERACY: Første betingelse for at vi skal lykkes i skolen, er at vi er enige om hva elevene skal lære. På tvers av fag og programområder skal de lære grunnleggende ferdigheter. HVA? - og HVORDAN?
«Tusen takk. Vi på Elvis ble så inspirert av dette kurset at nå har vi bestemt å lage revolusjon, og hele seksjonen er med på det :-) Jeg skal videresende mailen til alle impliserte. «Å SKRIVE SEG VEGAR INN I TEKST» Med hilsen R.S.» Endre praksis eller utvide repertoaret?
SKRIVEPROSJEKTENE VÅRE Hva skal vi ta med oss videre?