Lillehammer Sentrum Drift AS innspill parkeringsstrategi, åpent møte/workshop, 30. januar 2017

Like dokumenter
Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

LILLEHAMMER SENTRUM DRIFT AS OG LILLEHAMMER NÆRINGSFORENING INNSPILL TIL PLANPROGRAM - LURHAUGEN

- e t s a m a r b e i d m e l l o m k o m m u n e, g å r d e i e r e o g h a n d e l s a k t ø r e r i H ø n e f o s s. 11.

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Parkering virkemidler og effekter

«Utvikling av Otta som regionsenter»

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

Saksframlegg. Saksb: Eirik Haagensen Arkiv: 18/ Dato: PARKERING I FJELL ETABLERING AV SELSKAP «LILLEHAMMER PARKERING AS»

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Helhetlig parkeringsstrategi og parkeringsveilder for Kongsvinger kommune - sluttbehandling og vedtak

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015

Sentrumsutvikling i Hammerfest

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM

SITUASJONSBESKRIVELSE

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Mandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere.

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Handel, tilgjengelighet og bymiljø Hva kan byene gjøre for å styrke handelen i sentrum?

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling. Planlegging for fremtiden 1

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen

Uttalelse til reguleringsplan for Strandparken i Lillehammer kommune - offentlig ettersyn. Innsigelse

Sentrumsgårdene i Haugesund

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Lokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Endring av parkeringstakster, prøveordning

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Fylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Bylogistikk i Drammen Presentasjon til Bylogistikk-workshop, Scandic Park Hotell Drammen 17. November Byplansjef, Heming Herdlevær

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Hvordan mobilisere. - med Fredrikstad som eksempel. - Kjell Arne Græsdal, daglig leder Fredrikstad Næringsforening

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum. Deltema transport

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie. Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Tilleggsnotat til overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Norsk Sentrumsutvikling (NSU)

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Sentrumsutvikling. God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Jomar Lygre Langeland 10. desember 2010

2 247 mill OMSETNING (2018) BESØKENDE (2018) ANTALL BUTIKKER m² AREAL. Sartor Storsenter

Møte med Kommunestyret og Styringsgruppen / Åpent møte Mulighetsstudie

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning Workshop/arbeidsseminar Plangrep for sentrum...2

Strategi Transportforskning ITS for bærekraftig utvikling

Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?

KDP Stavanger sentrum

Handelsutvikling i Hamar-regionen

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Dette er distriktenes kollektivtrafikk

Parkering! Er det noe å satse på?

Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til?

Elsykkel bibliotek i Hønefoss, Ringerike

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Sentrum som næringsarena i Framtidens byer

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

VELKOMMEN til seminar om parkering

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet.

Matjorda som en del av grøntstrukturen

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Dato: 01.mars Laksevåg, gnr. 157, bnr. 31, 50 m.fl., Damsgårdsveien , Reguleringsplan. Forslag til mindre vesentlig reguleringsendring.

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE

Transkript:

Lillehammer Sentrum Drift AS innspill parkeringsstrategi, åpent møte/workshop, 30. januar 2017 Utgangspunkt: Besøkende, kunder og næringsdrivende; ønsker maksimal tilgjengelighet. Må ha muligheter for bilbasert handel. Ellers konkurransevridende og ødeleggende for handel i gågateområdet i forhold til andre områder. Danner grunnlaget for innspill til parkeringsstrategi. Situasjonen i dag: Tilstrekkelig antall parkeringsplasser ut fra dagens behov. Men de benyttes ikke fullt ut. Eks.: to parkeringshus med betydelig ledig kapasitet. (Øya og Sentrum). Problem; sterkt mangelfull skilting til p-hus. Betyr; mangel på kunnskap om parkeringsmulighetene for lokale, tilreisende turister, samt hytteeiere. Skaper utfordringer. Alle liker gågata, men vil ikke gå for å komme til den, men kjøre. Dette må erkjennes. En ting er parkeringssituasjonen i dag. Nå må vi planlegge for en fremtidig situasjon, mao. 20-30 år frem i tid, dvs. en økning i trafikken til Lillehammer. Hvordan opprettholde og videreutvikle en levende handelsgate i sentrum? Problemstilling; konkurranse fra kjøpesentra og fra internettsalg. Nye generasjoner; annet handlemønster. Utfordrer sentrumsområder i mange byer. Vi har særegenheten; nasjonalt kjent gågate, verneverdig arkitektur, handel og opplevelser med lange tradisjoner. Viktig; skape konkurransefortrinn for sentrumshandelen; Interne tiltak (utvikles av næringene selv): - høyere servicegrad, - internettbutikk i tillegg til fysisk forretning, - like åpningstider, sentrum som et kjøpesenter, - handelssituasjonen som opplevelse, - skape god miks av ulike forretninger/bransjer, 1

- utvikle attraksjoner og opplevelser i tillegg til handel, eks. ved utvikling av Terrassen/Bruparken eller byrom. Gir sideeffekter til handelsnæringen. Samhandling med det offentlige. - betydelig potensiale mht. økt handel fra hytteeiere i fjellområdene: men krever igjen at handel og opplevelser, og informasjonen mot hytteeierne, videreutvikles. Samhandling med det offentlige, - parkeringsmuligheter, eks. i private p-hus med moderne teknologi, samhandling med det offentlige (eks. skilting), - gi kunder fortrinnsrett til lett tilgjengelige p-plasser foran ansatte. Eksterne tiltak (bidrag fra øvrige aktører, det offentlige): - gode adkomst- og parkeringsmuligheter, helt sentralt, effektiv E6-tilknytning, - det offentlige kan bidra til å sikre god butikkmiks, kommunen som medvirker, - bedre skilting/merking, må begynne i utkanten av sentrum, - fortetting av boliger i sentrum; gir økt volum av handlende med sentrum som nærområde, - oppmerksomhet mot hytteeiere i fjellområdene; kommunens samhandling med de næringsdrivende, - huske at særlig gågata er en turistattraksjon. Viktig å opprettholde. Poeng; alle må bidra, og samarbeid er det sentrale mantraet. Nye parkeringsbestemmelser innspill (ikke rangert, tilfeldig rekkefølge) 1.Gjeninnføre gratisparkering fra kl 15-17 på hverdager. Tidl. prøveprosjekt; svært vellykket. (Mange negative reaksjoner da prosjektet var over). Evt. vurdere èn times gratis parkering. 2.Evt. reduksjon av enkelte kantparkeringsplasser; tas gradvis, og må først erstattes av andre plasser og kombineres med bedre skilting for alternativ parkering. Opprettholde gjennomkjøring og noe kantparkering i Jernbanegt. og Bankgt. Etablere øyer m/beplantning. 3.Maks 2 timers parkering på (kant)parkeringsplasser i sentrum. 4.Sentrale av- og påstigningsplasser for kollektivtrafikk. 5. For å redusere indre trafikk: lose befolkningen i østre del av byen (ca. 70%), samt hytteturister, til Sentrum p-hus. Ligger 50 m. fra gågata. Kapasitet i dag: 300 plasser. Foreligger planer om videre utbygging under bakkenivå. Avgjørende for utnyttelsen; bedre skilting, dvs. fra nederst i Messenlivn., og fra Sigrid Undsetsv./Nordsetervn., og helt frem. Befolkning i nordlig bydel loses til Øya p-hus. Bedre skilting. 6.Fjerne flere biler fra bakkenivå; utvikle parkering under bakkenivå, vestfra; inn fra området Bliksethjørnet, og nordfra, eks. v/lurhaugen. Heiser opp i dagen ved 2

Stortorget eller gågata. Omkjøringsring rundt sentrum for gjennomgangstrafikk. Bankenkrysset vil da ta unna øvrig trafikk. Må kombineres med tidl. nevnte kantparkering enkelte steder, og gjennomkjøring i Jernb.gt. og Bankgt. Men husk; fremtidige biler går ikke på fossilt forurensende drivstoff. Miljøgevinster; mindre forurensning og lavere CO2-utslipp. 7.Fortetting av boliger i sentrum: - utbygger; gis muligheter for kjøp av p-plasser i prosjekter under bakken, - fordi; kan gi muligheter for utvikl. av effektive og attraktive butikklokaler, - gir bedre økonomi i byggeprosjekter; dermed større investeringslyst. 8.Evt. etablere en P-bank ; (i stedet for frikjøpsordning mht. p-plasser); midler kanaliseres fra utbyggere til finansiering av aktuelle felles p-tilbud. Utbygger får payback, allmennheten; får utvidet p-plasstilbud. Viktig; mange utbyggingsprosjekter; strandet pga. økonomi (for kostbart). Løsning: kombinasjon bolig og næring, samt lempeligere krav til p-plasser. Viktig; forutsigbarhet for utbyggere. 9.Kirkegt.: kan utvikles til kulturgate, mer grønn beplantning/grønne øyer, bedre fortau mot jernbanen. Noen færre kantparkeringsplasser. Stortorget frigjøres til andre aktiviteter, et flott byrom; men p-plassene må først erstattes (eks. anlegg i fjell). 10.Evt. tilleggsparkering v/strandtorget ( Byen møter vannet ), og spektakulær, miljøvennlig transport opp i sentrum. 11.Gjennomgående forutsetning for alt; bedre skilting, fra tidligere adkomstfaser (Strandtorget, Storhove, Messenlivn., Nordsetervn.). Poeng: vise parkeringsmuligheter og /-kapasitet. 12.Alle endringsprosesser mht. tilgjengelighet, trafikk, gjennomkjøring, disponering av gatearealer mv., må konfereres med næringene/berørte parter på en grundig måte på forhånd Over tid: gradvis større andel av trafikk og parkeringskapasitet; i p-hus eller under bakken, men likevel; så sentralt at bilbasert adkomst ivaretas. Avgjørende for handlende, og også for beboere i sentrum (fortetting). Dessuten; mange bakgårder har parkering også i dag, må ivaretas. Offentlig kommunikasjon kan ta noe av trafikken fra ytre bydeler. Forutsetning; svært hyppige avganger. Særlig for barnefamilier. Mål om å bli 10-minutters byen, tiltak på kort og lang sikt: Kort sikt: 3

Offentlig kommunikasjon: hyppigere avganger. Helt sentralt. Maks 2 timers parkering i sentrumsgatene. Evt. vurdere èn times gratis parkering. Gratis mellom kl 15-17. Ikke langtidsplasser. Parkeringsplasser tilgjengeliggjøres for tilreisende/besøkende. Bedre skilting mot p-hus. Rask behandling av prosjekter m/parkering under bakken. Nye byggeprosjekter (fortetting, bolig), må gis muligheter til å kjøpe plasser i et større prosjekt under bakken. Ansatte i private og offentlige virksomheter; bør henvises til parkering i eksisterende p-hus. Lang sikt: Større parkeringsanlegg i fjell under bykjernen. Gjerne innkjøring fra Lurhaugen og Bliksethjørnet., hvis mulig. Omkjøringsring for gjennomgangstrafikk. Løser Bankenutfordringen. Nasjonale føringer om at all vekst i persontrafikken; skal tas ved offentlig transport, sykkel og gange. Likevel; naivt å tro at ikke en utvikling med fortetting av boliger, som skal øke befolkningsmengden i sentrum, ikke vil innvirke på dette. Viktig da å finne gode løsninger for parkering, enten over eller under bakken. Husk også iht. 2044: Kommunen må være en aktiv utviklingsaktør (min merknad: altså både ved egne investeringer og som pådriver for privatprosjekter), og stille balanserte kvalitetskrav om parkering, uteoppholdsarealer og bevaring dersom både kompakt byutvikling med kvalitet og krav til lønnsomhet i prosjekter skal ivaretas. Sistnevnte er særlig viktig, ellers tiltrekker vi oss ikke investorer som vi er avhengige av for å utvikle byen. Og så må vi huske; Lillehammer; liten by, 19 000 innb. i tettstedet (2015). Liten befolkningsvekst. Vi er avhengig av, og må tåle, en viss mengde biler i byens sentrum. Fjerner vi alle bilene, eller stenger adkomster/eier for raskt og uten overgangsordninger, fjerner vi grunnlaget for handel. Reduksjon av synlig biler må skje gradvis, og over tid. og i et samarbeid med næringene og de som spesielt rammes. Men viktig; først må sentrale erstatningsplasser være klare. Men; like viktig som å fjerne bilen; redusere forurensningen. 4

5