Relevans og fleksibilitet i opplæringa - kva er viktig, og kvifor? Septik 24 - Arild Bødal
24 gruppa Nettverk av fleire selskap med gjensidig og lokalt eigarskap Leiande i Noreg på innsamlings- og avvatningsløysingar for septikslam. Eigarar med regionalt operasjonelt fokus, eigarskap og ansvar Organisert under felles profil Sterk samordning og tilgang til felles ressursar og infrastruktur: Teknisk kapasitet Teknologisk utvikling og innovasjon Utveksling av kompetanse Felles IT plattform Operer slamtømingskontrakter med hovudfokus på mobil avvatning i meir enn 130 kommunar i Sør-Norge Kan tilby totalavtaler som inkluderer full administrasjon, datafangst og informasjonssystem for kommunar Septik 24 - Arild Bødal
Selskap og marked Norsk Jordforbedring as Septik 24 - Arild Bødal
Plateavdeling - robotisert Utvikling og produksjon av miljøpåbygg
Kunder
Seven Havila Support Vessel of the Year 2011 Nomek gratulerer og takker for leveransen av Brokonsoller.
Organisasjon og kompetanse I Sogn og Fjordane: Septik 24, MS, JBT Omsetning omlag NOK 200 mill Leiing, khms, økonomi, salg/marked, IT, FoU/Ingeniør: ca 12 stillingar Verkstad, transport/sjåfør, operatører, spesialarbeidarar: ca 110 stillingar Nomek as Omsetning omlag NOK 60 mill Leiing, khms, økonomi, salg/marked, IT, konstruksjon/produktutvikling: ca 10 stillingar CNC-operatørar, fagarbeidarar plate/sveis, montørar, overflatebehandling/lakk, elektro, hydraulikk/pneumatikk: ca 36 stillingar Oppsummert: Tenesteproduksjon og vareproduksjon Stor overvekt av yrkesfagleg bakgrunn Rekrutteringsutfordringar ligg på yrkesfag, ikkje «ledelsesfag» (her er rikeleg å ta av...) Fokus på kombinasjon av fagarbeidarkunnskap og IT-kunnskap viktig pga utviklinga med stadig fleire IT-verktøy Stor overvekt av behov for yrkesfagleg kompetanse no og i framtid
Arbeidsplassar i Stryn og Hornindal kommunar Stryn: Hornindal: Tyngdepunkt innan industri med behov for CNCkompetanse, samt tygndepunkt knyta til transport
Samarbeid skule næringsliv (off og privat) Det må etablerast «arenaer» for å sikre at: Næringslivet saman med opplæringskontora blir flinkare til å kartlegge og bereikne rekrutteringsbehov innan dei ulike bransjane i eit tilstrekkeleg langt perspektiv. Ta omsyn til at tilsette går av med pensjon, vekstforventningar, behov for ny kompetanse og normal «turnover» -> Ofte treng ein å rekruttere årleg tilsvarande 10-15% av antal tilsette i ein normalsituasjon Næringslivet i større grad samhandler med GS for å orientere om jobbmoglegheiter «lokalt» - for å sikre at ungdom, foreldre og lærarar i større grad er i stand til å sikre at det blir tatt «rette» utdannings- og yrkesval kanskje spesielt for dei som ønskjer å «bu og virke» i lokalmiljøet Fylkeskommunen og VGS tilpasser utdanningstilbod/utdanningsprogram og antal klasser i tråd med næringsstruktur, forventningar og signal frå næringslivet om framtidig rekrutteringsbehov og tilgang til lærlingplassar INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON AVGJERANDE!
Kvalitet og fleksibilitet i opplæring Kvalitet Teori og praksis Lærarar og elevar meir ut i bedrift Bedrifter meir inn i skulen Definere klare krav og forventningar til elev/lærling og mellom skule og bedrift Sikre eleven sine «rettar» i forhold til likeverdig opplæring Fleksibilitet og lokalt handlingsrom Vekslingsmodell og klassedeling ut frå lokale behov Kreve at Fylkeskommunen åpner for ulike løysingar som gir kunnskap om nye modellar tilpassa vår geografi, befolkningsstruktur og næringsstruktur Samarbeid mellom VGS (lærarpendling) Ein modell der det blir sett krav om 8 primærsøkjarar for å starte/oppretthalde ei linje kan virke negativt Opprette søkbare linjer for å sikre kunnskap om kvar elevar ønskjer å gå Større grad av «autonomi» og finansielle/ressursrammer for VGS som ønskjer å samarbeide i regionane Dersom byråkrati og sementering hindrar nødvendig fleksibilitet må slike hindringar identifiserast og byggast ned.
Finansieringsordning og lokal forankring Finansieringsordning for næringslivet Misforhold mellom «økonomisk belastning» for næringslivet og «vinst» med dagens ordning? Ikkje alle er interesserte i å «ta samfunnsansvar» og slik vil det alltid vere. Korleis vil ei sentralisering av utdanningstilbod innan yrkesfag påverke næringslivet sine incentiv/vilje til å stille med lærlingplasser? Nye og betre finansieringsordningar må truleg til for å sikre betre oppslutning frå næringslivet (fleire lærlingplassar) Ønskje om «lokalt forankra» lærlingar for at du skal legge ned tid og ressursar i opplæring. I dag er hovudincentivet til næringslivet å sikre arbeidskraft etter lærlingeperioden (del av rekrutteringsstrategi) Krev tett samarbeid mellom skule, opplæringskontor og næringsliv
TIP er grunnleggande... «Som næringslivsrepresentant med bakgrunn og eigarskap i transport- og industritunge verksemder er det nærast ulogisk og utenkjeleg at vi i Indre Nordfjord/Stryn VGS i framtida ikkje skal ha TIP som utdanningsval når eg ser på dei rekrutteringsutfordringar vi står overfor i dag» Svært viktig med TIP og vi oppfordrer skulane i Nordfjord til å ha fokus på samarbeid på tvers av skulane for å sikre god og relevant dekning innanfor TIP-programma ut frå næringsstrukturen i regionen TIP er eit viktig grunnlag for vår rekruttering til landbasert industri Kryssløp mellom TIP VG1 til Transport/logistikk viktig VG1 og VG2 bør vere «lokalt» forankra for å sikre god samhandling og lokalt engasjement frå næringslivet (til eleven og alle sitt beste)
Relevans og fleksibilitet i opplæringa Kva er viktig og kvifor TIP VG1 Grunnkurset bør være desentralisert for å sikre god lokal rekruttering. Det er enklare å starte på eit grunnkurs som den lokale vidaregåande skulen tilbyr enn å måtte flytte på hybel rett etter 10. klasse. Når elevane er klar for VG2 har dei mykje meir forhold til mekanisk/ teknisk og kan velge det dei ønskjer innanfor eit brett spekter av linjer. Viktig med samarbeid skule næringsliv fordi næringslivet er avhengige av ein stabil lokal stamme av arbeidsfolk som har den rette bakgrunnen. Bedriftene kan få til denne forankringa ved å samarbeide tett med skulen og å tilby læreplassar innanfor aktuelle fagområder for elevar som er ferdig med VG2.
Relevans og fleksibilitet i opplæringa Kva er viktig og kvifor Dele opp klassar i paralellar og heller flytte litt på lærarar eit par ganger i veka. Mange fag er like på VG2. Enklare å ta unna 6 elevar som skal ha lærlingeplass i eit lokalmiljø enn 12 med lik bakgrunn. Vidaregåande skule bør være tilpassa lokalt næringsliv fordi: Samarbeid skule/ næringsliv Utplassering av elevar Hospitering av lærarar Meir praksis i bedriftene inn i undervisninga
Kompetansesamarbeid Næringsliv Skule Samfunn Eit initiativ frå næringslivet i Stryn og Hornindal Vi vil gje elevane eit best mogleg grunnlag for å velje studieretningar som fører fram til dei yrka dei ønskjer seg gjennom bedriftsbesøk og tett dialog med elevane Vi vil lytte til skulen og elevane, og forplikte oss til samarbeid, både når det gjeld mentorordningar, kompetanseoverføring, lærling-plassar og elevoppfølging Vi vil bidra til å auke kvaliteten i undervisninga, ved å gi teori praktiske og bransjenære bein å stå på Vi vil bruke den samla kompetansen i skulane, opplæringskontora, samfunn og næringslivet til å utvikle ein samarbeids- og læringsarena som sikrar rett utdanningsval, rett yrkesval, gode rekrutteringsprosessar og etterutdanning i tråd med våre framtidige behov Ressursgruppe med repr frå: Grunnskular Vidaregåande skular Opplæringskontor Fylke Lokalt næringsliv / bransjerepr Næringsorg. og kommunerepr i Stryn og Hornindal Ungdomsrepr frå GS og VGS Representantar frå høgskulemiljø For å lukkast med dette har næringslivet på eige initiativ finansiert ei minimum 5-årig koordinatorstilling mellom skule og næringsliv, som skal jobbe målretta med å realisere desse måla.
Kontaktinformasjon Arild Bødal 90566621 arild@septik24.no www.septik24.no Septik 24 - Arild Bødal