Høyring skulebruksplan Fylkesrådmannen

Transkript

1 Høyring skulebruksplan Fylkesrådmannen

2 «Skulebruksplanen skal vise korleis Sogn og Fjordane fylkeskommune, innanfor framtidige økonomiske rammer, kan organisere ei vidaregåande opplæring med høg kvalitet og utnytte bygg og eigedommar mest mogleg kostnadseffektivt». (Fylkesutvalsvedtak 48/12, )

3 Føresetnader - elevtalsutvikling

4 Fylket sin del av åringane

5 Dette vil gje oss slike inntektsreduksjonar: mill. kr. fram til mill. kr. fram til 2024 Fylkeskommunane får truleg nytt inntektssystem frå Det knyter seg difor stor uvisse til framtidig inntektsnivå. Signal så langt tyder på at vi vil kome relativt dårleg ut.

6 Status Høg kvalitet Gode resultat og høg trivsel Høg lærartettleik Mange oppdaterte og gode bygg Høge kostnader

7 Kva om vi held fram som no? Modell 0 viser ei vidareføring av dagens struktur. Ut frå elevtalsreduksjonen og lægre inntekter blir det 29 færre grupper/ klasser skuleåret 2016/17.

8 Skilnad i tal grupper mellom 2012/13 og modell 0 i 2016/17-3, ,

9 /13 Tal skular i dag/ modell 0 Tal skular ut i frå snittstorleik på vgs nasjonalt

10 Tal skular i dag/ modell 0 Tal skular i modell 1, 4 og /24 Tal skular i modell 2, 5 og 7 Tal skular i modell 3

11 8 modellar er utgreidde Skuleåret 2012/13 har vi 245 grupper/ klasser. I alle modellane er talet redusert til 212/216 grupper/klasser i /205 grupper/klasser i 2020.

12 Modell 3 Modell 2, 5 og 7 Modell 1,4 og 6 Skulestruktur Luster vert lagt ned. Høyanger vert lagt ned. Mo og Jølster, avdeling Jølster, vert lagt ned. Mo og Øyrane vert slått saman, slik at Mo er ei avdeling under Øyrane. Dale vert lagt ned Stryn vert lagt ned. Årdal vert lagt ned. Måløy vert redusert og vert ei avdeling under Eid.

13 Variantar av modell 1 med 10 skular 4 = helse og oppvekstfag, studiespesialisering, idrettsfag, medium og kommunikasjon, restaurant og matfag, og design og handverk på fleire stader enn i modell 1 6 = idrettsfag, medium og kommunikasjon, restaurant og matfag i alle regionane. Studiespesialisering på alle skular i Nordfjord.

14 Variantar av modell 2 med 8 skular 5 = helse og oppvekstfag, studiespesialisering, idrettsfag, medium og kommunikasjon, restaurant og matfag, og design og handverk på fleire stader enn i modell 2 7 = idrettsfag, medium og kommunikasjon, restaurant og matfag i alle regionane. Studiespesialisering på alle skular i Nordfjord.

15 KONSEKVENSAR

16 Kvaliteten på opplæringa Skulestorleik har ikkje avgjerande innverknad på kvaliteten. Det vil bli vanskeleg å halde på fagkompetanse og bygge solide fagmiljø utan å samle utdanningsprogramma på færre skular.

17 Hybelbuarar Med skular vil truleg tal elevar på hybel vere som i dag (om lag 1100). Med 8 skular vil truleg tal elevar på hybel auke med Med 6 skular vil truleg tal elevar på hybel auke med

18 Samfunnet sitt behov for kompetanse Færre enn 13 skular vil truleg bidra til å dekke det samla behovet for kompetanse. Store fagmiljø med brei fagkompetanse vil vere mest fleksible og mest robuste med tanke på å gje handlingsrom for endra eller heilt nye opplæringstilbod.

19 Føreseielege og robuste tilbod I modellane med 6-8 skular vil ein truleg nå målet om at vidaregåande opplæring er organisert på ein måte som fremjar robuste einingar og målet om ein føreseieleg situasjon for tilsette, elevar og lokalsamfunn. Med 10 skular vil ein truleg berre i noko grad nå måla. Med 13 skular vil ein truleg ikkje nå desse måla.

20 Breidde på opplæringstilbodet Alle modellane når målet om alle utdanningsprogram og eit breitt spekter av programfag i eige fylke. Det er ikkje mogeleg å vite om det er skilnad mellom modellane med omsyn til om elevane får oppfylt ønska sine om opplæringstilbod.

21 Økonomi Utan sal av ledige eigedomar vil vi med 6-8 skular truleg nå måla for varig økonomisk innsparing Med sal av ledige eigedomar vil vi i tillegg nå måla med 10 skular, såframt utdanningsprogramma vert samla på færre skular enn i dag I alle modellane er det lagt til grunn avvikling av Hordalandsavtalen

22 Tilsette Det vil uansett bli eit overtal av tilsette. Både stabilisering og rekruttering vert krevjande. God kompetanse trengst for å kunne gje god opplæring. Mykje tyder på at omfanget av særlege personaltiltak vil bli stort. Det er knytt stor uvisse til desse kostnadane. Dei tilsette må få nødvendig informasjon, råd og støtte. Dette vert krevjande for både tilsette og arbeidsgjevar.

23 Gjennomføring Dei aller fleste tiltaka som er føreslått i dei ulike modellane kan vere ferdig planlagde, tilpassa og klare til gjennomføring frå skuleåret 2014/15.

24 Høyring Fylkeskommunen ønskjer særleg innspel som viser: Ev. variantar av modellane tilpassa dei mål som ligg i planen. Korleis ein meiner opplæringa bør vere organisert, gitt skisserte elevtalsprognosar og inntektsutsikter. Kva utdanningsprogram og programområde arbeids- og næringslivet i særleg grad vil etterspørje (prioritert). Korleis elevtal og elevplassar bør balanserast i heile fylket. Innspel som tek i vare fylkesperspektivet er ønskjeleg.

25 Høyringsfrist 26. april