Studiebarometeret internasjonalt perspektiv. Pål Bakken, NOKUT

Like dokumenter
Studiebarometeret introduksjon. Kristina Skåtun, NOKUT

Studiebarometeret.no hva er nytt? Sverre Holm, Pål Bakken, NOKUT

Svarprosent og terskelverdier i Studiebarometeret. Lars Fredrik Aasland Pedersen

Hvor fornøyde er fagskolestudentene med kvaliteten på utdanningen sin? Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin og prosjektleder Magnus Strand Hauge

Studiebarometeret. Den nasjonale undersøkelsen om studentenes syn på kvalitet i egen utdanning Pål Bakken, NOKUT

Tilsyn med studiekvalitet. Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT

Utdanningskvalitet - Hva er det (for tida)?

Rammeverk for kvalitetssikring av forskerutdanningen. Gerhard Yngve Amundsen UHR, Nasjonal forskerutdanningskonferanse 2015

Erfaringer å trekke fra nasjonal deleksamen i sykepleie

Institusjonsakkreditering og fagområdegodkjenning

Universitets- og høyskolesektoren Statsbudsjettet Universitets- og høyskoleavdelingen

Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo

Utlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde)

Møtereferat 1 av 5 Studie- og forskningsenheten Vår dato Vår referanse /

Hvordan koble utenlandsk kompetanse med arbeidslivets behov?

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Hele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner

Observatører: Margret K. Dyrholm, Eirik Andreassen Mo, Ingvild Gjone (for Maiken Heck Eide)

Eksempel: Bologna-prosessen og arbeidet for the European Higher Education Area (EHEA), Strategien Europe 2020 og flaggskipet Youth on the Move.

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Grunnleggende saksbehandling, del 2: utdanninger tatt utenfor Europa. Erik Audensen, rådgiver, Avdeling for utenlandsk utdanning, NOKUT

Stillingsstrukturer ved universiteter og høyskoler Ekspertgruppens sluttrapport

LUB i tråd med NKR. Oslo 3. november 2014

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Alveld en oppdatering

Brukerundersøkelse om språkkafe

Handlingsplan

Rådgivningsprogram for lærerutdanning Advisory Program in Teacher Education (APT)

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Handlingsplanen revisjon av kortversjon. Utkast. 1) Forord v/rektor og direktør. 2) Historikk

Arbeid med læringsutbyttebeskrivelser i tilsynet med eksisterende studier

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

Høring Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet («Underdal-utvalget»)

Styring av informasjonssikkerhet i universitets- og høyskolesektoren. Sikkerhetsforum Tromsø,

Bli mentaltrener! Sertifiseringsprogram for mentaltrenere idrett

Observatører: Eli Stålesen, Gro Hodne Gundersen, Hans Jørgen Wennesland, Olea Nordset

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

SAB Arbeidsgruppe 4 organisasjons- og beslutningsstruktur. Arbeidsgruppens rolle i oppfølgingsprosessen

Utvikling av kultur for læring på FI og MN - noen innspill knyttet til SFU-søknad, InterAct og et mulig EU-prosjekt

Ny arbeidstaker-organisasjon

Turbovurdering av utenlandsk høyere utdanning. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED.

Ekte opplevelser i ekte omgivelser

Tittel: Årsrapport Dato: 6.februar

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Forslag til meritteringsordning UiA forprosjektet 25.oktober Notat ved Viserektor Astrid Birgitte Eggen

Innkalling og agenda /17 17/ Kvalitetsrapport

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT

Pedagogisk merittering og Scholarship

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Mal for søknader om nye klyngeprosjekter Arena og NCE

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Ingeniørenes hverdag

Saksliste: Kandidatundersøkelse plan for gjennomføring Revisjon av kvalitetssystemet for utdanning

NOKUTs roller som Nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Forord. Årsrapporten ble vedtatt av NOKUTs styre 11. februar Lysaker, mars Terje Mørland. Direktør

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Klikk for å redigere tittelstil

Trender og utvikling i logistikkbetydning

UNIVERSITETS- og FUSJONSPROSJEKTET Delprosjekt 2 Faglig organisering

Lansering av studiebarometeret for fagskolestudenter

- Annet: KDs presentasjon følger vedlagt og legges ut på nettsiden. Presentasjon av litteraturanalysen levert av NIFU v/forsker Joakim Caspersen, NIFU

Citizens involvement and stakeholder

Nye personvernregler og forskning: reaksjoner og mulige konsekvenser. Tommy Tranvik

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

27. september HelsIT 2016 Stig A. Slørdahl

Slik bruker etatene resultatene. James Odeck Vegdirektoratet

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

Fullmakt til å forhandle om eierskap i nasjonal universitetsavis

MELDING OM VIRKSOMHETEN

Frivillighetspolicy Olavsdagene 2019

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007

DET INTERKULTURELLE NORDEN NORDISK WORKSHOP NORDISK MINISTERRÅD LYSEBU, OSLO MAI 2012 RAPPORT

Innspill til oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel.

1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom

Uttakskriterier BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt

Svein Sunde, Åse Krøkje og Turid Rustad. Møte Referat fra utdanningsutvalget ved NT. Møtested: Realfagbygget, rom E1-118

Tiltaksplan for at VRI og RFF skal bidra til flere større/ internasjonale FoUprosjekter

Transkript:

Studiebarmeteret internasjnalt perspektiv Pål Bakken, NOKUT 19.09.2017

Nederland NSE: Natinale Studenten Enquête Kunnskapsdepartementet finansierer Stichting Studiekeuze 123 er ansvarlig Studiekeuze123; initiativ fra departement, UHR er g studentrganisasjner Frskningsinstituttet GfK står fr den praktiske gjennmføringen 2

Nederland Gjennmføres svært likt sm Studiebarmeteret Samme tematikk sm Studiebarmeteret Nesten alle studenter (700 000) Prgramfkus Skjema g spørsmål svært lik Studiebarmeteret Svarprsent 43 (2016) Data brukes av institusjnene i kvalitetsarbeid g av studiesøkere Og av myndighetene fr å sette «perfrmance gals» Data tilgjengelig på https://www.studiekeuze123.nl/ 3

Uddannelseszm Danmark Survey blant kandidater g studenter Ny i 2016-17 Underlag fr nettsiden, med frmål å hjelpe studiesøkere i deres valg Nettsiden har data fra mange kilder, g ligner mer på utdanning.n enn Studiebarmeteret.n 4

Danmark Studentundersøkelsen er tematisk lik Studiebarmeteret, men langt krtere: Arbeids- g undervisningsfrmer Studiemiljø Undervisning g undervisere Tidsfrbruk https://ug.dk/vaerktej/uddannelseszm/#!/ 5

Kandipalaute Finland Nasjnal undersøkelse blant uteksaminerte bachelrkandidater Alle 15 universiteter Årlig siden 2013 UHR, universitetene, studentene g Kunnskapsdepartementet Tilfredshet g erfaringer med studiet + en gd del m helse, levekår etc. 6

Strbritannia NSS - Natinal student survey HEPI - Higher Educatin Plicy Institute UKES - The United Kingdm Engagement Survey 7

NSS - Natinal student survey The Higher Educatin Funding Cuncil fr England (Wales, Skttland, NI) Final year undergraduate Ca. 70 % Svært krt; bare 27 spørsmål Tematisk ganske lik Studiebarmeteret Studentbiktt i 2017 pga. at data brukes i teaching excellence framewrk (belønning av undervisning) g dermed til muligheten til å øke studieavgifter en del stre institusjner fikk få svarende Resultater publisert på prgramnivå http://www.unistats.cm/ 8

HEPI (Student Academic Experience Survey) Higher Educatin Plicy Institute (uavhengig institutt) Studiekvalitet, velferd Undergraduates (1.- g 2.årsstudenter) 14 000, av et panel på 70 000, deltk (20 %) Resultater ikke publisert på institusjnsnivå Data åpent tilgjengelig i Excel-frmat 9

UKES - United Kingdm Engagement Survey Higher Educatin Academy (HEA) Siden 2015-16, 29 institusjner deltk Undergraduate engagement survey (1.- g 2. årsstudenter) Bruker spørsmål fra Natinal Survey f Student Engagement (NSSE) (USA) Visstnk laber interesse fr den blant institusjnene 10

Studiebarmeteret g NSS i Nederland Basert på en analyse av Marie-Luise Damen Sammenligning av nen spørsmål Studentenes syn på arbeidsmarkedsrelevans g deres erfaringer med FU 11

Bakgrunn Nrge g Nederland: mange likheter Begge har binære systemer De binære systemene blir stadig mindre tydelige, mer i Nrge enn i Nederland Ser vi ulikheter blant studentene mellm g i de t landene? Når det gjelder syn på arbeidsmarkedsrelevans g erfaringer med FU 12

Prblemstilling Hva er effektene av et nasjnalt system på individnivå (studentnivå)? Sammenligning av de t undersøkelsene: Hva kan resultatene lære ss m variasjnen blant studenter mellm g i de t landene? En sammenligning av t land gir ss en bedre frståelse til å tlke resultater fra hvert av de t landene 13

Nrge surce: nuffic.nl 14

Nrge surce: nuffic.nl 15

Nrge surce: nuffic.nl 16

Nederland surce: nuffic.nl 17

Nederland surce: nuffic.nl 18

Nederland surce: nuffic.nl 19

Hypteser Vi frventer å se en tydelig distinksjn mellm de ulike typene universiteter i Nederland sammenlignet med Nrge Vi frventer mindre variasjn blant studentene i Nederland innen de ulike typene universiteter (mer hmgene grupper). Vi frventer at studentene i Nrge varierer mer innen de ulike typene universiteter (mer hetergene grupper) Dette pga. de klarere skillene mellm institusjnstypene i Nederland enn i Nrge 20

Studiebarmeteret Data 2.års bachelr- g masterstudenter 45% N = 28 740 Natinale Studenten Enquete Alle bachelr- g masterstudenter, her er utvalget 2.års studenter 42% N = 70 022 21

Data: typer av universitet Nederland Nrge Prfesjnsuniversitet (HBO) / (Vitenskapelig) høyskle 64% BA:95% MA:5% 51% BA:85% MA:15% Frskningsuniversitet (WO) / Universitet 36% BA:63% MA:37% 49% BA:48% MA:52% NL: 68 inst., 1016 studieprgram (69 studenter per prgram) NOR: 46 inst., 1718 studieprgram (17 studenter per prgram) I Nrge inngår både vitenskapelige høyskler g statlige høyskler i øvre rad I Nrge inngår både de eldste g de nyeste universitetene i nedre rad 22

Variabler: verrdnet tilfredshet NL: Hw satisfied are yu with yur study prgram in general? (5-punkts Likertskala) NOR: T what extent d yu agree that: I am, all things cnsidered, satisfied with the prgram I am currently attending (5-punkts Likertskala) Variabelen inkluderes sm en slags «benchmark», eller kntrllvariabel. Teretisk er det ikke grunn til å frvente frskjeller mellm institusjnstypene på spørsmålet m verrdnet tilfredshet. 23

Resultater: verrdnet tilfredshet 24

Variabler: arbeidslivsrelevans NL: NOR: The fllwing questins are abut yur preparatin fr a prfessinal career. Please rate yur satisfactin with: Acquiring skills fr prfessinal practice The fcus f yur prgram n prfessinal practice The link t prfessinal practice (e.g. wrk placements/internships, guest speakers, assignments fr external rganisatins) T what extent d yu think that the study prgram: Is relevant t natural ccupatinal fields Prvides gd career pprtunities Prvides cmpetence that is generally usefull in ccupatinal life Cperates well with wrkplaces in the labur market 25

Resultater: arbeidslivsrelevans 26

Variabler: erfaring med FU NL: NOR: The fllwing questins are abut the scientific skills yu are acquiring in yur study prgram. Please rate yur satisfactin acquiring the fllwing scientific skills: Analytical thinking Critical assessment f scientific wrk Research methds and techniques Hw satisfied are yu with yur learning utcmes s far, cncerning: Critical thinking and reflectin Experience with research and develpment wrk Knwledge f scientific wrk methds and research 27

Resultater: erfaring med FU 28

Variasjn Nederland Nrge HBO WO Høyskle Vitenskap. høyskle Nytt universitet Gammelt universitet Overrdnet tilfredshet 20% 18% 23% 22% 25% 25% Arbeidslivsrelevans 22% 31% 18% 17% 20% 22% Erfaring med FU 19% 19% 23% 23% 24% 24% 29

Variasjn Nederland Nrge HBO WO Høyskle Vitenskap. høyskle Nytt universitet Gammelt universitet Overrdnet tilfredshet 20% 18% 23% 22% 25% 25% Arbeidslivsrelevans 22% 31% 18% 17% 20% 22% Erfaring med FU 19% 19% 23% 23% 24% 24% 30

Fagfelt Helse-, ssial- g idrettsfag Øknmiske g administrative fag Naturvitenskapelige g tekniske fag Humanistiske g estetiske fag I det stre g hele finner vi de samme resultatene når vi bryter tallene ned på fagfelt. 31

Knklusjner & diskusjn I Nederland: studenter på «frskningsuniversitet» er bare litt mer tilfredse med FU-erfaring, studenter på «prfesjnsuniversitet» er mye mer tilfredse med arbeidslivsrelevans I Nrge: frskjeller mellm studenter på de ulike typene institusjner er mindre enn i Nederland; både mht FU-erfaring g arbeidslivsrelevans NB! Masterstudentene på de vitenskapelige høysklene er mer frnøyde med sin FU-erfaring enn masterstudentene på universitetene 32

Knklusjner & diskusjn Generelt: Nederlandske studenter er mindre tilfredse med arbeidslivsrelevans enn de nrske Nrske bachelrstudenter er mindre tilfredse med sin FU-erfaring enn nederlandske bachelrstudenter Variasjnen blant nrske studenter innen universitetstypene er større (enn i NL) fr verrdnet kvalitet g FU-erfaring, men ikke fr arbeidslivsrelevans 33

Knklusjner & diskusjn Er knsekvensene av et binært system fkus på enten arbeidslivsrelevans eller FU-erfaring? Når det binære systemet blir mindre tydelig, fører det til mer arbeidslivsrelevans g ikke mer FU-erfaring? Går det an å ha fkus på begge? Kan en tydelig FU-tilnærming være en del av en relevanstilnærming? 34