Rauma sett utenfra Muligheter og strategier for befolknings- og næringsutvikling Samfunnsøkonom Erik Holmelin Agenda Kaupang AS
Befolkningsutvikling Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring 1987 1992 1997 2002 2007 1987 1987 1992 1997 2002 2007 2012 1992 1997 2002 2007 2012 2012 1539 Rauma 7810 7793 7646 7381 7325 7428 0,0 % -0,4 % -0,7 % -0,2 % 0,3 % -0,2 % 1502 Molde 21632 22378 23297 23876 24254 25488 0,7 % 0,8 % 0,5 % 0,3 % 1,0 % 0,7 % 1504 Ålesund 35319 36092 37527 39373 41385 44416 0,4 % 0,8 % 1,0 % 1,0 % 1,5 % 1,0 % 1523 Ørskog 1982 1988 2061 2096 2088 2202 0,1 % 0,7 % 0,3 % -0,1 % 1,1 % 0,4 % 1524 Norddal 2084 2010 1998 1905 1817 1738-0,7 % -0,1 % -0,9 % -0,9 % -0,9 % -0,7 % 1529 Skodje 3196 3338 3462 3570 3668 4184 0,9 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 2,8 % 1,2 % 1543 Nesset 3343 3331 3279 3248 3088 3004-0,1 % -0,3 % -0,2 % -1,0 % -0,5 % -0,4 % 0512 Lesja 2467 2392 2303 2213 2150 2195-0,6 % -0,7 % -0,8 % -0,6 % 0,4 % -0,4 % Regionen 77833 79322 81573 83662 85775 90655 0,4 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 1,1 % 0,7 % Rauma hadde nedgang i befolkningen fra 1987-2002, men dette er snudd til en svak vekst de siste årene. Befolkning 1.1.2013 var 7421 Det meste av befolkningsveksten de senere år skyldes innflytting, hovedsakelig av utlendinger Ålesund-området vokser kraftig av sin egen tyngde, men det er også bra vekstkraft i Molde
Befolkningsprognose SSB alt MMMM Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring 2012 2017 2022 2027 2032 2012 2012 2017 2022 2027 2032 2037 2017 2022 2027 2032 2037 2037 1539 Rauma 7428 7552 7672 7764 7820 7842 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,2 % 1502 Molde 25488 27166 28611 29873 30810 31523 1,3 % 1,1 % 0,9 % 0,6 % 0,5 % 0,9 % 1504 Ålesund 44416 47717 50771 53238 55109 56539 1,5 % 1,3 % 1,0 % 0,7 % 0,5 % 1,1 % 1523 Ørskog 2202 2339 2458 2577 2651 2697 1,2 % 1,0 % 1,0 % 0,6 % 0,3 % 0,9 % 1524 Norddal 1738 1671 1614 1570 1540 1504-0,8 % -0,7 % -0,5 % -0,4 % -0,5 % -0,5 % 1529 Skodje 4184 4722 5238 5707 6133 6494 2,6 % 2,2 % 1,8 % 1,5 % 1,2 % 2,2 % 1543 Nesset 3004 3004 2995 2996 2992 2969 0,0 % -0,1 % 0,0 % 0,0 % -0,2 % 0,0 % 0512 Lesja 2195 2247 2314 2375 2415 2459 0,5 % 0,6 % 0,5 % 0,3 % 0,4 % 0,5 % Regionen 90655 96418 101673 106100 109470 112027 1,3 % 1,1 % 0,9 % 0,6 % 0,5 % 0,9 % Rauma ventes ifølge SSB å fortsatt ha en svak befolkningsvekst framover Men denne veksten bør helst være større, gjerne opp mot 1 % pr år for å holde aldersfordelingen i befolkningen Molde og særlig Ålesund-området forventes å få en vekst på dette nivået Hva skal til for å skape en tilsvarende befolkningsvekst i Rauma?
Andel personer over 16 år etter utdanningsnivå (Prosent) Utdanningsnivå i dag 120 2011 100 80 60 40 20 0 1539 Rauma 15 Møre og Romsdal Landsgjennomsnittet Universitets- og høgskolenivå lang 2,4 4 7,4 Universitets- og høgskolenivå kort 16,2 19,7 21,7 Videregående skole-nivå 48 46,3 42,3 Grunnskolenivå 33,4 30 28,6 Befolkningens utdanningsnivå i Rauma er litt lavere enn i fylket som helhet, og betydelig lavere enn landsgjennomsnittet Særlig gjelder dette andelen med høyere utdanning
Andel personer over 16 år etter utdanningsnivå (Prosent) Utdanningsnivå i dag 35 2011 30 25 20 15 10 5 0 1539 Rauma 15 Møre og Romsdal Landsgjennomsnittet Universitets- og høgskolenivå lang 2,4 4 7,4 Universitets- og høgskolenivå kort 16,2 19,7 21,7 Kompetansetettheten i Rauma er betydelig lavere enn i fylket som helhet og enda lavere i forhold til landsgjennomsnittet
Andel personer over 16 år etter utdanningsnivå (Prosent) Utdanningsnivå over tid i Rauma 20 1539 Rauma over tid 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2000 2004 2008 2011 Universitets- og høgskolenivå lang 1,4 1,8 2,1 2,4 Universitets- og høgskolenivå kort 11,5 12,6 14,9 16,2 Andelen høyere utdannede i Rauma har økt med rundt 50 % de siste 11 årene. Det er mer enn landsgjennomsnittet har økt. Det er langt igjen, men Rauma tar faktisk innpå!
Rauma Endring fra 2008 til 2011 1539 Rauma Sysselsatte personer, etter bosted Sysselsatte personer, etter arbeidssted Næringsfordeling etter arbeidsted Netto innpendling 2008 2011 Endring 2008 2011 Endring 2008 2011 Endring 2008 2011 Endring 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 264 224-40 236 205-31 6,3 % 5,7 % -0,7 % -28-19 9 05-09 Bergverksdrift og utvinning 42 53 11 10 4-6 0,3 % 0,1 % -0,2 % -32-49 -17 10-33 Industri 680 560-120 668 583-85 17,9 % 16,1 % -1,8 % -12 23 35 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 54 53-1 54 56 2 1,5 % 1,5 % 0,1 % 0 3 3 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 410 396-14 347 361 14 9,3 % 10,0 % 0,7 % -63-35 28 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 638 630-8 634 624-10 17,0 % 17,3 % 0,2 % -4-6 -2 49-53 Transport og lagring 342 306-36 421 380-41 11,3 % 10,5 % -0,8 % 79 74-5 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 99 92-7 88 80-8 2,4 % 2,2 % -0,2 % -11-12 -1 58-63 Informasjon og kommunikasjon 58 60 2 47 47 0 1,3 % 1,3 % 0,0 % -11-13 -2 64-66 Finansiering og forsikring 37 36-1 27 22-5 0,7 % 0,6 % -0,1 % -10-14 -4 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 94 107 13 63 72 9 1,7 % 2,0 % 0,3 % -31-35 -4 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 133 155 22 91 124 33 2,4 % 3,4 % 1,0 % -42-31 11 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 156 164 8 132 127-5 3,5 % 3,5 % 0,0 % -24-37 -13 85 Undervisning 259 272 13 228 238 10 6,1 % 6,6 % 0,5 % -31-34 -3 86-88 Helse- og sosialtjenester 645 649 4 595 614 19 16,0 % 17,0 % 1,0 % -50-35 15 90-99 Personlig tjenesteyting 81 75-6 69 56-13 1,9 % 1,5 % -0,3 % -12-19 -7 00 Uoppgitt 11 16 5 12 20 8 0,3 % 0,6 % 0,2 % 1 4 3 Totalt 4003 3848-155 3722 3613-109 100,0 % 100,0 % 0,0 % -281-235 46 Rauma har vel 3600 arbeidsplasser til 3850 yrkesaktive, og dermed et arbeidsplassunderskudd på 235 Men underskuddet har blitt redusert de senere år.
Bosted Pendling 2011 Sysselsatte 16-74 år 4 kvartal 2011 Arbeidssted 1539 1502 1504 1523 1524 1529 1543 0512 Regionen 1535 Fylket for øvrig Fylket totalt St va Tr heim Oslo /Berge n Sokkel en Andre Totalt 1539 Rauma Regionen 1539 Rauma 3163 248 44 0 2 2 3 8 3470 66 73 3601 30 69 32 33 75 3848 88 % 7 % 1502 Molde 69 11588 127 3 7 0 37 0 11831 57 835 12723 181 255 143 92 258 13652 2 % 22 % 1504 Ålesund 31 144 19758 75 21 225 5 1 20260 22 2024 22305 198 490 343 106 528 23971 1 % 38 % 1523 Ørskog 1 17 241 608 12 58 0 0 937 17 138 1092 14 13 17 9 23 1168 0 % 2 % 1524 Norddal 0 16 42 8 723 3 0 0 792 2 107 901 5 14 9 5 15 949 0 % 1 % 1529 Skodje 3 21 840 90 7 771 0 0 1732 14 303 2049 7 35 30 19 40 2180 0 % 3 % 1543 Nesset 41 305 7 0 5 1 850 0 1209 6 242 1457 19 22 17 17 38 1570 1 % 2 % 0512 Lesja 23 2 16 0 0 0 0 784 825 1 7 49 12 25 6 4 268 1148 1 % 2 % Regionen 3331 12341 21075 784 777 1060 895 793 41056 185 3729 44177 466 923 597 285 1245 48486 92 % 77 % 1535 Vestnes 49 306 130 31 4 6 0 0 526 1 % 1 % Fylket for øvrig 79 3468 5219 113 117 206 82 0 9284 2 % 18 % Fylket totalt 3436 16113 26408 928 898 1272 977 9 50041 95 % 94 % Andre 154 800 978 8 20 35 47 116 2158 4 % 4 % Totalt 3613 16915 27402 936 918 1307 1024 909 53024 100 % 100 % 1539 Rauma 82 % 6 % 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 90 % 2 % 2 % 94 % 1 % 2 % 1 % 1 % 2 % 100 % Regionen 7 % 25 % 43 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 85 % 0 % 8 % 91 % 1 % 2 % 1 % 1 % 3 % 100 % 82 % av Raumas yrkesaktive jobber i egen kommune 6% jobber i Molde, 2 % i Vestnes og vel 1 % i Ålesund Innpendlingen til Rauma er lav, 2 % fra Molde, 1,5 % fra Vestnes og Nesset og 1 % fra Ålesund Rauma har i hovedsak sitt eget bolig og arbeidsmarked
Regionale bolig- og arbeidsmarkeder Rauma har i hovedsak sitt eget bolig og arbeidsmarked Men kan i noen grad bruke Molde og Ålesund som reserve Særlig dersom kommunikasjonene blir bedre!
God infrastruktur, - alltid viktig Rauma har i dag sitt eget bolig og arbeidsmarked, Men: Jo bedre og hurtigere veiforbindelse en får til Molde og Ålesund, desto større deler av kommunen kan bruke disse byene som reservearbeidsmarked. Kravet fra Rauma må dermed være: Tunnel under Langfjorden for å korte reiseavstanden til Molde Tresfjordforbindelsen E 134 og et bedre togtilbud på Raumabanen Målet må være en reisetid på 50 minutter fra Åndalsnes til Molde, og 1 t og 20 min til Ålesund Er det annen infrastruktur som bør forbedres?
Tettsteder og senterstruktur Åndalsnes er et områdesenter, med 2 264 innbyggere i tettstedet, og godt utviklet bystruktur Sammen med Isfjorden med 1 266 innbyggere og Brønnsletta med 247, gir dette et kommunesenter på 3 800 innbyggere, og dermed en liten by! Andre tettsteder i kommunen er Voll med 483 innbyggere og Innfjorden med 264 Men befolkningen bor for spredt: Man trenger en samling om sentrumsutvikling i Åndalsnes! Ellers har Ålesund 48 500 innbyggere i tettstedet og er dermed Norges 10. største byområde. Molde har til sammenlikning bare vel 20 000 innbyggere i tettstedet.
Hva skjer næringsmessig framover? Trendmessig viser næringsutviklingen klare trekk: Jordbrukssysselsettingen reduseres, trolig i økende tempo. Omstilling i landbruket må komme Industrisysselsettingen kan i beste fall opprettholdes, med mindre man finner nye og mer betalingsdyktige markeder. Kan oljevirksomheten gi slike markeder? Oppdrettsvirksomhet har fortsatt et vekstpotensial, både innenfor produksjon av fisk og av utstyr til mærer Nye arbeidsplasser må ellers hentes i service-næringer som turisme, forretningsmessig og privat tjenesteyting Kan bruk av utenlandsk arbeidskraft gi nye vekstmuligheter i Rauma?
Markedet er stort og vokser raskt Offshoremarkedet har vokst fra 100 mrd kr i 2010 til 140 mrd i år. I tillegg kommer leteboring med 25 mrd. Kapasiteten er presset, særlig innenfor prosjektering, verkstedindustri og boring.
Underleveranser av varer og tjenester til utbygging Investeringene i norsk petroleumsvirksomhet ventes å bli rekordhøye i de nærmeste årene framover. Dette gir sterkt økende etterspørsel innenfor: Engineering: Kapasiteten i markedet er sprengt, Oppdrag må settes ut til utlandet Mindre industrielle underleveranser: Offshoreverftene må spe på med kapasitet, enten hjemme eller i utlandet Boretjenester og vedlikehold og oppgradering av rigger Markedssituasjonen gir store muligheter for mindre og mellomstore bedrifter som ønsker å satse. Men her stilles det tøffe krav!
Vare og tjenesteleveranser til vedlikehold og drift Vedlikehold og modifikasjonsmarkedet er i sterk vekst etter hvert som nye felt settes i drift. Markedet domineres av noen få store bedrifter, men det er store muligheter for: Leveranser over forsyningsbasen, f.eks vedlikehold av undervannsanlegg Mindre industrielle underleveranser Cateringvirksomhet av forskjellig type Og ikke minst, utleie av personell til V&M arbeid offshore Her er det muligheter som bør gripes!
Organisering og planlegging er nødvendig Også mindre bedrifter har muligheter til å delta i petroleumsvirksomheten men: De må ha nødvendige sertifikater og kvalitetssikringssystemer De må vise nødvendig kompetanse De må ha kapasitet og vise leveringsdyktighet De må ha referanser, gjerne gjennom underleveranser til andre De må være villige til å leie ut personell som jobber andre steder i perioder Dette krever langsiktig organisering og planlegging, gjerne gjennom en aktiv regional næringsforening Større lokal deltakelse i petroleumsvirksomheten kommer ikke av seg selv!
Fra ansatt til entreprenør Mange gamle industrisamfunn sliter i dag med rask nedbygging av basisarbeidsplasser og liten vekst i øvrig næringsliv De fleste har det samme problemet; folk har alltid vært ansatt, de har ingen tradisjon for å se muligheter og etablere egen virksomhet Dessuten oppfordrer ikke samfunnet til slikt! For lokalsamfunnet er dette kritisk; begynner først folk å flytte ut, er det rask nedtur Her må det skje en holdningsendring. Entreprenørskap må bli populært. Det må være lov å prøve!
Noen tunge samfunnstrender Norge er på vei inn i kompetansesamfunnet. Der gjelder nye lokaliseringsfaktorer for mennesker: Jakten på det gode bosted blir helt sentral Økt reisevillighet gir et stort arbeidsmarked Jakten på næringskompetanse blir viktig både for bedriftene og kommunen Utviklingspregede bedrifter flytter dit den attraktive næringskompetansen velger å bo
Jakten på det gode bosted Økt velstand og økt utdannelsesnivå i samfunnet gir større mobilitet og økte muligheter og større bevissthet for valg av bosted Særlig gjelder dette hos jentene, de er de som bestemmer bostedet! Kommuner med trygge oppvekstmiljøer og et attraktivt boligtilbud vinner kampen om befolkningsveksten Befolkningsveksten gir samtidig en raskt økende kompetansetetthet, og blir en ny drivkraft i kommunens næringsutvikling. Hva kan Rauma gjøre for å bli et godt bosted?
Attraktivitetsfaktorer som bosted Det gode bosted karakteriseres ved: En akseptabel arbeidsreise, og først når det er i orden: Attraktive, sentrumsnære boligtomter Greie naboer og et godt sosialt nettverk Godt utbygget sosial service i lokalmiljøet, 5 min regionen Gode oppvekstvilkår for barn i trygge omgivelser Gode miljøkvaliteter God tilgang på fritidsaktiviteter, rekreasjonstilbud Et godt utviklet kommunesenter med bykvaliteter og et godt lokalt kulturtilbud Kommuner som kan tilby dette vinner kampen om den kompetanserike arbeidskraften
Reisevillighet I 1955 var gjennomsnittlig daglig reiseavstand mellom hjem og arbeid 1,5 km. Folk syklet på arbeid I 1988 hadde gjennomsnittlig daglig reiseavstand økt til 31 km. Folk hadde fått bil. I 2010 ventes gjennomsnittlig daglig reiseavstand å bli rundt 45 km Jo høyere utdanningsnivå en arbeidstaker har, desto mer spesialisert arbeid ønsker han, og desto lenger er han villig til å reise
Kampen om næringskompetansen Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby. Særlig mangler ingeniører Næringskompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene og kommunene Næringskompetansen søker mot det gode bosted og fellesskap med likesinnede mennesker Kompetansekrevende bedrifter tenderer mot å flytte etter, dit næringskompetansen velger å bo Attraktive bostedskommuner vinner på alle fronter. Hva kan Rauma gjøre med dette?
Image; kompetansesamfunnets mantra Kompetansesamfunnets folk velger sitt bosted Steder med en utviklingspreget og utviklingsrettet image vinner kampen om kompetansen En slik image skapes gjennom: Suksess med befolknings og næringslivsvekst Gode bostedskvaliteter og kommunal service Kulturelle vannhull og møteplasser Urbane bykvaliteter Aktiv markedsføring, profilering, kulturarrangementer Det gjelder å skape et utviklingspreget image!
Bekjemp bygdedyret! Mange små samfunn ødelegger seg selv og sine bostedskvaliteter ved å la bygdedyret herje Vanlige karaktertrekk ved bygdedyr: Utbredt skepsis og intoleranse overfor innflyttere, fremmedkulturelle og sosiale avvikere. Slike holdes utenfor. Altfor sterk sosial kontroll med ungdommen; nabokjerringa ser deg og sladrer! Kreative etablerere tas ned av lokalsamfunnet. Janteloven gjelder Resultatet er at ungdommen, og særlig jentene flytter ut og kommer aldri tilbake, og at ingen næringsutvikling skjer. Samfunnet utarmer seg selv!
Veien videre for Rauma Så hvor går veien videre for Rauma? Bør kommunen satse på egen næringsutvikling, og utvikle nye markeder og entreprenørskap Eller bør en henge seg mer på Molde og Ålesund, og satse på tilbakeflytting og utvikling av bostedskvaliteter Eller kanskje begge deler kan være lurt? Og hva kan vi få ut av tilgangen på utenlandsk arbeidskraft? Er de en trussel eller mulighet? Dette er er tema for resten av seminaret. Lykke til!