Enkel beskrivelse av islandsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår hvordan norsk fortoner seg for en elev med et annet morsmål. Dermed blir det også lettere å vite hva en skal legge vekt på i undervisningen, slik at elevene får best mulig vilkår for å utvikle språkferdighetene sine. Kunnskapene er også viktige når læreren skal hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene i hovedområdet språklæring, der det på nivå 1 blant annet heter at elevene skal kunne sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. På nivå 3 skal de kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål, og på nivå 3 skal de kunne identifisere likheter og forskjeller. sitat s. 22, fra Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Slektskap til andre språk: Morsmålets språktre og gren: Islandsk er vestnordisk språk og tilhører den (nord) germaniske språkgruppen. Utbredelse: Hvor mange snakker dette språket: Ca. 330 000 mennesker snakker islandsk. Hvor snakkes dette språket: På Island og i Gimli (en by) i Kanada. Alfabet Alfabetet: a, á, b, d, ð, e, é, f, g, h, i, í, j, k, l, m, n, o, ó, p, r, s, t, u, ú, v, x, y, ý, þ, æ, ö. Til sammen 33 bokstaver. Islandsk har 14 vokaler. O, i, æ, y og au uttales annerledes. O uttales som å i uttales som i i inn Æ uttales som ai Y uttales som i i inn (samme som bokstaven i) Au uttales som øy Disse bokstavene finnes ikke i norsk: þ, ð (konsonanter) og á, é, í ó, ú, ý (vokaler) Alle konsonanter uten to, uttales likt på norsk og islandsk. Vokaler som ikke listes opp utales likt på norsk og islandsk. Brukes liten og stor bokstav?: Ja
Skriftspråk er det språket som blir brukt til å lese og skrive: Type skriftspråk (latinsk, hebraisk el tegn): Latinsk Skriveretning: Til høyre Hvordan er forholdet mellom skrift og tale: Likhet Ulikhet Andre ting: Det er stor likhet mellom skrift og tale, men med noen unntak. Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språk: Bruk av konsonantgrupper: Konsonant grupper er vanlige i islandsk. I begynnelsen av et ord kan det forkomme 4 konsonanter, f.eks. strjúka og skrjóður. I sammensatte ord er de lengste gruppene med maks 7 konsonanter, f. eks. hundsstrjúpi. Framlyd: Som oftest er det 1 3 konsonanter Innlyd: Opptil 7 konsonanter Utlyd: Som oftest er det 1 4 konsonanter Vokaler: a, á, e, i, í, o, ó, u, ú, y, ý, æ, ö Diftonger: Islandsk har fem diftonger: æ, ei/ey, au, á og ó. a + í æ [ai] e + í ei [ɛi] ö + í au [øy]/[øi] a + ú á [au] o + ú ó [ɔu] Uttale som er vanskelig: Ord med store konsonantgrupper f.eks. jarðskjálfti, harðstjóri. To l sammen: f.eks. kjóll «kjåodl» To n i ordstamme: f.eks. sveinn «sveidn» Hv utales som kv.: hvalur «kvalur» Morfologi/(lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp: Analytisk/syntetisk: Islandsk er syntetisk språk. Bøyning av f.eks. verb, substantiv, adjektiv, adverb: Substantiver: Islandsk har 3 kjønn: hankjønn, hunkjønn og intet-kjønn men ikke nødvendigvis samme kjønn som i norsk. Islandsk har 4 kasus; nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Det finnes ikke ubestemt form; ord uten artikkel er ubestemt. Verb: På islandsk bøyes verbene etter personlig pronomen. Mange verb bestemmer kasus på substantivet som kommer etter. Adjektiv: Adjektiv bøyes. Bøyningen er avhengig av kjønn, tall og kasus av substantivet det står ved siden av.
Adverb: Adverb bøyes hverken i kasus (som substantiv) eller i tid (som verb), men noen adverb bøyes likt og adjektiv. Sammensatte ord: Når to substantiv følger etter hverandre, skrives de som ett ord. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Må det være verb i alle setninger i dette språket: Ja Må det være substantiv i alle setninger: Ja Bruk av punktum og stor bokstav: Er som i norsk. For eksempel: Punktum markerer slutten på et fortellende utsagn, forkortninger eller tall. Egennavn og starten på ytringer har en stor forbokstav. Bruk av avsnitt: Som i norsk. Semantikk - lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Homografer: Det finnes mange homografer i islandsk. F. eks. klukka= klokke, ull undertøy og tikken (i lek) Homofoner: Det er mange homofoner i islandsk. F. eks. fyll (havhest) og fill (elefant). Polysemer: Polysemer brukes i islandsk. Eksempel på islandsk polysem stjarna (stjerne). Kan være et himmellegeme som lyser og kan også være en berømt person. Kollokasjoner: Er som i norsk. Ordtak og metaforer: Metaforer (myndhverfur) og ordtak (málshættir) er vanlige og brukes som i norsk. Andre særtrekk ved språket? Islandsk er det eldste germanske språket som snakkes i dag. I islandsk brukes fortsatt de samme bokstaven som ble brukt for 1000 år siden. Hva vil du trekke fram som det mest utfordrende for barn og unge når de skal lære norsk? Lytte og tale, dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre må eleven utvikle kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.)
Lytte: Det er viktig at læreren snakker sakte og tydelig, spesielt i begynnelsen. Tale: Rette eleven ikke for mye når den begynner å snakke så den ikke blir redd og mister motet. Lese og skrive, dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. Det betyr også at en bruker skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lese: Gi eleven som ikke snakker ennå norsk, lette nok leselekser. Da vil eleven muligens forstå innholdet og bli mer motivert. Skrive: Ikke ha for store krav i begynnelsen og gi nøkkelord som eleven kan bruke. (Husk at eleven er ikke norsk.) Språklæring, dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk er nødvendig. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Det kan være vanskelig for en norsk lærer å skjønne hvor en elev er i utviklingen når eleven ikke er norsk. Det kan være lurt å samarbeide med TFO lærer i kartlegging. Tilpass leksene etter den norske kunnskapen, ikke gi mindre lekser enn de andre elevene har. Språk og kultur, dreier seg om språkets kulturelle betydning. Hvilke ulike måter bruker en språket på og hvilken språklig variasjon er i Norge. Norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er også med her. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Gi barna tid til å snakke om forskjellen på kultur til andre medelever. Snakke om likheter og ulikheter mellom flere forskjellige kulturer. Elevene må forvente å få tilbakemelding til leksene ellers tror de at leksene ikke er obligatorisk.
Kilder: Heimskringla, orðabók.is, orðabók háskólans, vísindavefurinn (stofnun Árna Magnússonar) og wikipedia