Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Like dokumenter
Psykologiske utfordringer ved (å ha) diabetes. Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, PhD Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen Søvnsenter

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Te ka slags nøtte Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

DIABETESFORUM I ROGALAND, v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Motiverende intervju Oslo Psykologspesialist Tore Børtveit

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)

Motiverende samtaler (MI)

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning

Livsstilsendring & motiverende intervju

Den motiverende samtalen

Ungdommers opplevelser

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen

Innføring i MI 21.okt 2014

Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale. Samtaler om endring. Øvelse - Spis mer frukt og grønt

Barn som pårørende fra lov til praksis

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fagetisk refleksjon -

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

MI noen ting som hang igjen fra i går?

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Endringsfokusert rådgivning

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Mot til å møte Det gode møtet

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Et lite svev av hjernens lek

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert:

Learning activity: a personal survey

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Hanna Charlotte Pedersen

Eventyr og fabler Æsops fabler

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Motiverende samtale (MI)

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Motivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Minoriteters møte med helsevesenet

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Verdier. fra ord til handling

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid

Mann 42, Trond - ukodet

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

NIDAROSKONGRESSEN 2013

Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim

Palsfokus for uke 9 og 10:

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Kaffe, kake og konversasjon i kregbehandling En kvalitajv studie av mestring på Vardesentre

7. Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Transkript:

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS

Jens på 29 år forteller at det eneste han husker fra han var lite barn med type 1 diabetes, er trusselen om at han kom til å bli blind før han var 30 dersom han ikke passet på blodsukkeret sitt. Dette provoserte ham sånn at han brukte sin ungdomstid til å bevise for legen at han kunne la vær å passe på sin diabetes, men likevel ikke bli blind! Han var ikke blind da han var 29, men han hadde hatt høy HbA1c i årevis og kommer nok til å få senkomplikasjoner i ung alder. Ikke minst var han sint på sin diabetes, som har ødelagt så mye for ham i hans egne øyne.

Anna er 14 år og har type 1 diabetes. Hun har flott HbA1c på rundt 7,0. Mange på hennes alder sliter med høy HbA1c, så legen og foreldrene er kjempefornøyde. Legen kaller henne mønsterpasient. Ingen spør hvordan det går med henne. Derfor er det ingen som vet at hun har store problemer med mat og er tvangspreget opptatt av å måle blodsukkeret.

Tone har type 2 diabetes og er overvektig. Hun får ofte beskjed av legen om at hun må slanke seg, men ingen hjelper henne med hvordan hun skal få dette til. Hun er litt skamfull over å ha type 2 diabetes og tenker at folk tror hun har spist seg til å få det.

Hva er det vanskeligste ved å behandle pasienter med diabetes? Mange helsepersonell ville sagt at det er det at de som har diabetes ikke gjør det de blir bedt om! (Funnell & Anderson, 2000)

Å ikke gjøre som helsepersonell sier er vanlig! Følger insulinregime: 20-80% Følger anbefalinger om diett: ca 65% Følger anbefalt b.s. måling: 57-70% Følger råd om anbefalt fysisk aktivitet: 19-30% Kun 7% gjør alt de bør i forhold til alle aspekter ved diabetes Jfr. % som når de nasjonale retningslinjene (Lutfey & William, 1999)

Compliance eller adherence... er dysfunksjonelle konsepter i diabetesbehandling! (Anderson & Funnell, 2000)

Hvordan hjelpe andre til å endre adferd? Vanlige teknikker vi lett tyr til: Formidle kunnskap Gi råd Forsøke å overbevise Skremme/true

Motstand (man vil bestemme selv)

People don t change their lifestyle based on what they know, they change their lifestyle based on what they feel Dr. Oz

Hva er motiverende intervju? En klient-fokusert metode for å øke indre motivasjon for endring ved å utforske og å løse ambivalens (Millner og Rollnick, 2002 s.25)

Det er snakk om en holdning Solen og vinden diskuterte om hvem som var mektigst. De så en mann som gikk på veien, og veddet om hvem av dem som kunne klare å få han til å ta av seg jakken. Vinden prøvde først, og blåste opp til en sterk storm som dro i jakken. Men mannen tok bare sterkere tak i den, kneppet igjen og strammet beltet. Så var det solen sin tur. Den skinte som best den kunne og fikk mannen til å begynne å svette og da tok mannen av seg jakken.

Holdningen til behandleren er preget av varme, respekt, empati, ærlighet, aksept, ydmykhet, fleksibilitet, og spesielt nysgjerrighet.

Hvordan unngå motstand?

KAN + VIL = GJØR

Så, hvordan få pasienten med på legens lag - eller legen med på pasientens lag?

Hva ønsker Tone? Hvordan ønsker du å ha det i din hverdag? Hvor er du nå? 10 -Ha energi til å leke med barna - Være mer fysisk aktiv - Kunne spise kaker og kaffemat i helgene - Være glad, stort sett 1

Å utforske, være nysgjerrig Hva skal til for å få det slik du ønsker? Jeg må nok erstatte kaffematen med noe sunnere Jeg burde nok brukt kroppen litt mer, gått tur eller noe Kanskje sluttet å bake så mye Alternativt: Hva vet du om hvordan fysisk aktivitet påvirker kroppen din?

Jobbe mot endring Nå har du sagt 3 ting som du kunne tenke deg å endre på; sunnere kaffemat, mer aktivitet og mindre hvetedeigbakst. Hva kunne du tenke deg å starte med å endre på?

Finn ut hvor klar hun er for endringen Hvor viktig er denne endringen for deg? 0------------------------------------------------10 Hvor stor tro har du på at du kan klare denne endringen? 0------------------------------------------------10

Beslutningsbalansen Beslutnig Fordeler Ulemper Ingen endring Kaker til kaffen hver dag og lite fysisk aktivitet -Gir meg glede der og da -Godt å slappe av etter jobb -Lyspunkt på dagen -Legger på meg -Øker risiko for senkomplikasjoner -Gir lite energi -Blodsukkeret blir høyt Endring Spise frukt som kaffemat og gå en kort tur om ettermiddagen -Ville følt meg bedre om jeg fikk dette til -Mer energi -Ville sikkert gått ned i vekt -Redusert risiko for senkomplikasjoner -Blodsukkeret ville nok vært bedre -Stress å gå ut i dårlig vær

Lag en felles plan og led pasienten i retning av endring Du har nå bestemt deg for å gjøre en endring. Hva vil du starte med å gjøre? Hva har du fått til av endring før? Hvordan fikk du dette til? Hva kan være til hindring for at du skal klare å gjøre den endringen du har bestemt deg for?

Jobb sammen om strategier Hjelp den som har diabetes med Kunnskap Fokus på positiv mestringsforventning Bli enige om strategier Sett opp konkrete mål og delmål sammen Finn så mye som mulig hos den som har diabetes, kom bare med forslag dersom den andre står fast Bruk evt. teknikker for å skape distanse (bestevenn teknikken)

Hva fungerer? Åpne spørsmål (utforsk!) Refleksjoner (utforsk ambivalens!) Oppsummeringer (samler tema) Fremme forandringsutsagn Ansvaret for endringen ligger hos pasienten

Tradisjonelle sammenlignet med Empowering utdanningsmodeller Diabetes er en fysisk sykdom Relasjonen mellom behandler og pasient er autoritær; behandler har ekspertisen Problemer og læringsbehov er identifisert av behandler Behandler er ansvarlig for diagnose og utfall Målet er atferdsendring Atferdsendringer er eksternt motiverte Pasienten er kraftløs, behandler har kraft (Anderson & Funnell, 2005, s. 36) Diabetes er en biopsykososial sykdom Relasjonen mellom behandler og pasient er demokratisk og basert på delt erfaring Problemer og læringsbehov er identifisert av pasienten Pasient sees på som problemløser og ansvarlig Målet er å myndiggjøre pasienten til å gjøre informerte valg Atferdsendringer er internt motiverte Pasient og behandler har kraft

Referanser Anderson R. M. & Funnel, M. M.(2000). Compliance and adherence are dysfunctional concepts in diabetes care. Diabetes Educ(26), 597-604. Anderson, R. M. & Funnel, M. M.(2005). The Art of Empowerment: Stories and Strategies for Diabetes Educators. Alexandria, Va: American Diabetes Association. Lutfey, K. & William J. W. (1999). Beyond Compliance is Adherence: Improving the Prospect of Diabetes Care. Diabetes Care(22), 635-9. Miller & W.R. & Rollnick, S. (2002). Motivational Interviewing. Preparing people for change (second edition). New York: Guilford Press.