Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS
Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge Potensielle begrensninger i bruken av norske råvarer Utvikling av kraftfôrsortimentet de siste årene Muligheter for økt bruk av norsk korn
Importerte råvarer i kraftfôr Importerte karbohydratråvarer Importerte proteinråvarer 2016 2015 2014 2013 2012 272 776 379 248 564 398 490 007 457 492 436 858 410 118 393 838 377 223 368 766 %-andel import 41,5 45,4 54,0 45,6 43,9
Økt fokus på selvforsyning og bærekraft 95% av proteinråvarene er importert
Aktuelle norske proteinvekster Rybs/raps (ca. 20% protein) Åkerbønner (ca. 30% protein) Erter (ca. 20% protein)
Dyrkingsmessige utfordringer Kan ikke dyrkes oftere enn ca. hvert 6. år Dyrkingssikkerheten er mindre enn for korn større variasjon i avling fra år til år Mer krevende produksjon mindre aktuelt på små bruk Begrenset potensiale i Norge Lavere avlingsnivå enn korn Men Dyrking belgvekster eller oljevekster medfører 10-15% økning i kornavling påfølgende år
Andre utfordringer Inneholder antinæringsstoffer som reduserer fordøyeligheten Fortrenger norsk korn på grunn av lavere proteininnhold enn de vanligste importerte proteinråvarene
Produksjon av protein og energi i åkervekster Tonn Protein (% av tot.) Energi, GJ (% av tot.) Areal, daa (% av tot.) Hvete/rug 32 771 (30,1%) 1 070 692 (26,1%) 682 747 (22,0%) Bygg 45 813 (42,2%) 2 008 673 (48,9%) 1 555 264 (52,0%) Havre 28 189 (25,9%) 908 472 (22,1%) 689 439 (23,1%) Oljevekster 1 438 (1,3%) 126 651 (3,1%) 54 967 (1,8%) Belgvekster 472 (0,4%) 7 786 (0,2%) 8 230 (0,3%) 10840% 684 av proteinet 4 104 i kraftfôr 967 er norsk 2 990 647
Avling per arealenhet Energi/daa, GJ Protein/daa, kg Hvete/rug 1,57 48 Oljevekster 2,30 26 Belgvekster 0,95 57 Belgvekster konkurrerer om det samme arealet som matkorn! Proteinvekster bør inngå som en naturlig del av vekstskifte, men korn bør prioriteres så lenge vi ikke har en reell overproduksjon
Er det potensiale for å bruke mer korn? Tekniske og ernæringsmessige begrensninger Pris? Ulikt behov i ulike deler av landet?
Tekniske begrensninger Havre skaper utfordringer ved høy innblanding i reseptene Dårlig pellet Problematisk i produksjonsprosessen/ redusert kapasitet
Ernæringsmessige begrensninger Havre Kan inneholde mye mykotoksiner Begrenser bruken spesielt til svin Lav energikonsentrasjon Begrenser bruken til kylling og energirike blandinger til andre dyreslag
Ernæringsmessige begrensninger Bygg Inneholder løselig fiber Begrenser bruken til fjørfe Rask nedbrytbar stivelse Begrenser bruken til drøvtyggere ved store mengder kraftfôr
Drøvtyggere har det største potensialet til å ta unna en økt andel norsk korn Import av rapspellets doblet og import av roesnitter mer enn doblet siden 2009
Utvikling av drøvsortimentet 24% av volumet 63% av volumet De mest ekstreme blandingene inneholder bare 30 40 % norske råvarer.
Hvorfor? Produsentene blir færre, større og stadig proffere Investerer i melkerobot Produksjonen intensiveres - Mer kraftfôr - Mer konsentrert kraftfôr
År Årsytelse, kg EKM Andel kraftfôr (%) 2000 6166 36,4 2005 6723 37,7 Økt andel kraftfôr økt bruk av importerte råvarer som mais og roesnitter! 2010 7373 41,0 2015 8147 43,6 80 % av avdråttsøkninga kan forklares med økt bruk av kraftfôr (Volden 2015)
Er prisen på enkelte importråvarer for lav? Opplever importerte karbohydrater (mais og roesnitter) tidvis er prisgunstig i forhold til norsk korn Avhenger av mange faktorer (eget korn, type kraftfôr etc.) Er prisen riktig? Rapspellet har betydelig lavere proteininnhold enn soya (30% vs. 47%) Må bruke større mengde for å oppnå samme proteinbidrag Fortrenger korn i blandingene Burde prisen vært høyere i forhold til andre proteinråvarer?
Ulike behov i ulike landsdeler? Er det «tradisjon» for å bruke mer importerte råvarer i Rogalandsområdet Ingen åpenbar faglig grunn for at det skal være høyere importandel enn andre steder Det bør være potensiale for å bruke mer korn Billigere å importere enn å kjøpe korn fra Østlandet?
Muligheter for økt kornforbruk Kan vi øke andelen norsk korn og redusere importandelen i kraftfôret? Hvis alle bidrar med å bruke sin andel Mindre rapspellets og mer konsentrerte proteinråvarer Dempe prestasjonspresset på dyra? Gode resultater med å behandle korn på en spesiell måte til drøvtyggere Øker innholdet av råprotein i kornet (tilsetter urea) Reduserer belastningen på vomma Norsk korn kan erstatte all mais og roesnitter, samt en betydelig andel av proteinråvarene Øker andelen norsk korn fra ca. 40% til over 70% til høytytende melkekyr
Takk for oppmerksomheten!