Pengevirke. Tidsskrift for ny bankkultur Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 2 2010. Tema: Sunnhet og sannhet

Pengevirke Tidsskrift for ny bankkultur Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 2 2010 Tema: Sunnhet og sannhet

Om helse og sannhet Av Henrik Platz Aviser og blader har ofte artikler om folks usunne levemåter, problemer forbundet med industriprodusert mat, fastfood med dårlig ernæringsmessig kvalitet og eskalerende utgifter i helsevesenet. Nye allergier dukker opp, fedme og depresjon sprer om seg i samfunnet, og et økende antall mennesker sliter med stress. Det er derfor med god grunn flere og flere stiller spørsmålstegn ved måten vår å betrakte helse og sykdom på, og de søker alternativer når det gjelder ernæring og behandlingsformer. For hva nytter det å bekjempe fedme med fettsuging og å dysse depressive symptomer ned med kjemiske preparater, når årsakene til problemene kanskje skjuler seg i livsstilen vår og måten vi har organisert matvareproduksjonen, arbeidslivet og behandlingssystemene våre på? I denne utgaven av Pengevirke søker vi gjennom et spenn av reflekterende artikler å komme med forslag til hvordan vi kan tenke annerledes. Slik at vi kan innrette oss på en sunnere, mer forebyggende og helhetsorientert måte å leve på. Vi gir ikke krystallklare oppskrifter og løsninger. Til det er mennesket, livet og verden for komplekse. Men vi håper artiklene kan bidra med argumenter, konfrontere og å gi nye perspektiver i forhold til vår oppfatning av hva som er sunt og hva som er sant. Det neste Pengevirke vil være et forbrukernummer. I denne forbindelsen vil vi invitere leserne til å sende oss kreative tips til miljø og gjenbruk i hverdagen. Slik at det blir spennende og morsomt å spare på ressursene. Les mer om dette på side 35. I Merkur sker udlån på baggrund af såvel økonomiske som etiske, sociale og miljømæssige vurderinger. Ved at finansiere projekter ud fra disse kriterier ønsker Merkur at påvirke samfundsudviklingen i en bæredygtig retning. Mange af Merkurs låneprojekter har inspireret andre og givet impulser til videre udvikling. Merkur ønsker således med sit virke at række udover den umiddelbare finansiering og virkeliggørelse af konkrete initiativer. Omkring 17.000 privatkunder, virksomheder, foreninger og institutioner har på dette grundlag valgt at benytte Merkur som deres pengeinstitut. I kraft af udlånspolitikken får Merkurs indlånere yderligere mulighed for at øremærke opsparingen til særlige formål, f.eks til økologisk eller biodynamisk jordbrug, økologisk byggeri, vedvarende energi, bæredygtig produktion og handel, økosamfund og bofællesskaber, frie skoler og børnehaver, institutioner for social omsorg, kunst og kulturel virksomhed. Merkur har i øjeblikket en balance på ca. 1,6 mia. kr. Af det samlede udlån udgør de almennyttige, samfundsgavnlige projekter hovedparten. De øvrige udlån er til private fortrinsvis til boligformål. Merkur har afdelinger i Aalborg, Århus, Odense og København. Merkur, Vesterbrogade 40, DK-1620 København V, Tlf. +45 70 27 27 06, merkur@merkur.dk, www.merkur.dk Cultura Bank driver sin virksomhet etter prinsippene for social banking. Det innebærer for det første at utlånsformålene vurderes etter etiske kriterier, og for det andre transparens det vil si at innskyterne får vite hva pengene lånes ut til. Cultura Bank arbeider for at etikk og moral skal innarbeides i det økonomiske liv gjennom et nytt syn på penger, økonomi og lønnsomhet, hvor man ikke ensidig fokuserer på egennytte. Cultura finansierer blant annet prosjekter som kan forbedre økosystemene, skape renere luftmiljø, gi verdige sosiale forhold, dekke behov for omsorg og gi barn og ungdom bedre oppvekstvilkår. Spesielt kan også nevnes samarbeidet med det europeiske garantifondet (EIF), om en garantiordning for etablerere og småbedrifter. Cultura samarbeider med lignende bankinitiativer i andre land og med organisasjoner som WWF og Redd Barna, Norge. Cultura har en balanse på ca. 400 mill. Nok. Det er 16 medarbeidere på kontoret i Oslo. Banken har kunder over hele landet. Cultura Sparebank, Postboks 6800, St. Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. +47 22 99 51 99, cultura@cultura.no, www.cultura.no Side 2 Pengevirke 0210

Innhold Tema: Sunnhet og sannhet 4 4 Hvorfor flere kjøttfrie måltider? 4 Er det mat vi spiser? 6 Matens muligheter 8 Rått og godt 9 6 Smånytt 10 I terapienes mangfold 12 Når alternativ behandling skal måles og veies 14 12 Fødsel uten frykt 17 Tanker om sunnhet og sannhet i behandling 18 Elektromagnetisk stråling og helse 20 Nytt fra Cultura 22 14 Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar: Herman Daly 12 Vennlighet som metode 28 Leserkontakt 30 18 Aktuelle bøker 31 Kommentar: EU skaper ufrihet 34 0210 Pengevirke Side 3

Tema: Sunnhet og sannhet Hvorfor flere kjøttfrie måltider? Vi kan gjøre en forskjell for klodens helse ved å kutte ned på kjøttet. Internasjonal forskning har gjentatte ganger vist at vegetarer belaster miljøet mindre enn gjennomsnittsbefolkningen i vestlige land. Og i tillegg er det en helsemessig gevinst å hente for den enkelte ved å redusere kjøttforbruket Av Sune Borkfelt, Formann for Dansk Vegetarforening Hvor mye kjøtt spiser du? Og er du klar over hvilken effekt det har på miljøet? Spiser du som en gjennomsnittlig danske, ligger kjøttforbruket ditt, og dermed miljøbelastningen din, på et høyt nivå. Mengden med kjøtt på danskenes tallerkener er nemlig ganske betydelig. Ifølge en oversikt fra den anerkjente miljøtenketanken World Resources Institute er danskene verdens mest kjøttspisende folk, med et forbruk på 146 kg kjøtt pr år pr danske. Til sammenligning er tallene for henholdsvis Sverige og Norge kun 76 og 67 kg, mens tallene på verdensbasis er helt nede i 40 kg. Dette er tall som avslører bortimot en dobling av danskenes kjøttforbruk i løpet av de siste 30 årene. 1 Verre enn transport Økningen i det danske kjøttforbruket er tankevekkende, bl.a. fordi det har stor betydning for klimabelastningen som matproduksjonen vår medfører. Samlet sett står vårt forbruk av matvarer for en fjerdedel av de drivhusgassene vi slipper ut, og her peker flere internasjonale rapporter på at nettopp kjøttproduksjonen er den største synderen i klimaregnskapet. Det er et faktum at animalske produkter som kjøtt, fisk og melkeprodukter belaster klimaet langt mer enn de fleste tenker over, når de setter tennene i biffer, koteletter og rekecocktails. For eksempel konkluderte FNs matvare- og landbruksorganisasjon (FAO) i 2006, i en av de mer forsiktige rapportene på området, at produksjonen av animalske produkter står for hele 18 % av de samlede utslippene av drivhusgasser. Det er mer enn hele verdens transportsektor, som ifølge rapporten utgjør ca. 13 %. 2 Forklaringen ligger i flere forhold. Animalske produkter er som utgangspunkt svært kostbare å produsere, dvs at det kreves langt mer ressurser enn for produksjon av vegetabilske matvarer. Og en meget stor del av avlingene våre går simpelthen direkte til fôr. Faktisk anvendes en tredjedel av verdens dyrkbare land til å dyrke fôr til animalsk produksjon, og hele 80 % av den globale Vitenskapelige rapporter hevder at animalsk produksjon på verdensplan forårsaker flere drivhusgasser enn transport. Hvordan vi spiser betyr altså meget for utslippene våre. Beregningene som ligger til grunn for plakaten her tar utgangspunkt i tysk gjennomsnittskosthold og kjøring, men i Danmark spiser vi i gjennomsnitt mer kjøtt enn tyskerne. Kilde: Foodwatch-Report, Klimaretter Bio? www.foodwatch.de/kampagnen_themen/klima/klimastudie_2008/index_ger Øko Konv. Økologisk Konventionel Økologisk Konventionel Læs mere om miljøvenlig vegetarisk levevis på www.vegetarforening.dk Side 4 Pengevirke 0210

Tema: Sunnhet og sannhet Les mer og hent inspirasjon om vegetarmat» www.vegetarforening.dk» www.kodfrifredag.dk» www.vegetaropskrifter.com» www.karensunivers.dk» www.hamduved.dk» www.vegetar.com (norsk) innhøstingen av soyabønner går til dette formålet. Når det i tillegg er slik at man for å få plass til flere slaktedyr stadig hugger vekk regnskogen som ellers kunne absorbere en del av drivhusgassene våre, begynner det å tegne seg et klart bilde. Oksekjøtt er verst Dyrene selv slipper ut store mengder drivhusgasser. Det er en annen viktig årsak til at produksjonen av animalske produkter belaster klimaet. Spesielt drøvtyggere slipper ut store mengder metan, som er en drivhusgass som er cirka 23 ganger så kraftig som CO 2. Derfor er oksekjøtt noe av det verste man kan spise, når vi snakker om miljøbelastning. Også fordi det kreves hele 15 500 liter vann for å produsere 1 kg oksekjøtt (til sammenligning krever en kg poteter 900 liter vann, mens frukt krever enda mindre enn grønnsaker). 3 Andre typer kjøtt belaster mindre, men fortsatt temmelig mye sammenlignet med de fleste vegetabilske produkter. For eksempel avgir urin fra griser store mengder nitrogendioksid, også kalt lystgass, som er nesten 300 ganger så kraftig som CO 2. En opplagt mulighet for å erstatte kjøttet kunne ved første øyekast være fisk og skalldyr fanget i det fri. Her unngår man jo ressurskrevende oppdrett og slipper også utenom de mange problemene med dyrevelferd, som er en fast del av den intensive, moderne kjøttproduksjonen. 4 Imidlertid er det ikke så enkelt. Mens utslippene forbundet med å spise fisk kan variere mye alt etter hvilken fangstmetode som er brukt, veier skalldyr som reker og hummer ifølge ekspertene meget tungt i klimaregnskapet. Samtidig er den store tilleggsfangsten med på å utrydde truede dyrearter og å skade havmiljøet mange steder på kloden. Vil man forsøke å være miljøvennlig ved å spise sjømat i stedet for landbruksdyr, blir det nok en gang et komplisert regnestykke. Helsegevinsten Men den gode nyheten er at det gir oss en meget håndgripelig måte å hjelpe miljøet på: vi kan spise mindre kjøtt og dermed redusere det enorme forbruket vårt. Og ikke nok med at det bidrar til å bedre klodens helse. Det kan også gi betydelige helsemessige gevinster for den enkelte. Vitenskapelige undersøkelser av sammenhengen mellom kosthold og livsstilssykdommer har gjennom mange år pekt i retning av at en vegetarisk kost reduserer risikoen for eksempelvis fedme, høyt blodtrykk, hjerteog karsykdommer, sukkersyke og visse typer kreft. 5 Forklaringene er mange, men det høye innholdet av for eksempel fiber og C-vitamin og lavere innhold av fett og kolesterol i en vegetarisk kost, er blant de tingene som kan ha nyttig effekt. I tillegg kommer de store undersøkelsene som direkte har sett på dødelighet og generell helsetilstand hos mennesker som lever mer eller mindre vegetarisk. Disse har i flere omganger pekt i samme retning som de smalere undersøkelsene rundt enkelte sykdommer: Vegetarer er generelt sunnere, og forskningen har da også etter hvert fått myndigheter og helseorganisasjoner i mange land til å anbefale å spise mer frukt og grønt og redusere inntaket av kjøtt fra firbente dyr. Vil man gjøre både miljøet og seg selv en tjeneste ved å spise mer vegetarisk, kan man enten kaste seg helt ut i det, eller innføre en eller flere ukentlige vegetardager, slik som byrådene har vedtatt å gjøre i flere byer, som for eksempel i Gent i Belgia, Sao Paolo i Brasil og senest i San Francisco. Inspirasjonen til kjøttfrie måltider finnes i stort mangfold både på internett og i vegetariske kokebøker. Og så er det faktisk bare å sette i gang. Velbekomme! 1) World Resources Institute, www.earthtrends.wri.org/searchable_db/index. php?theme=8&variable_id=193&action=select_countries 2) Livestock s Long Shadow. FAO, 2006, www.fao.org/docrep/010/ a0701e/a0701e00.htm 3) Water Footprint Network, startet av UNESCO, www.waterfootprint.org 4) Vil man vite mer om konsekvensene av moderne, intensiv kjøttproduksjon, kan man med fordel lese Jonathan Safran Foers nylig utgitte bok Om å spise dyr (Tiderne Skifter, 2009) 5) Fødevarestyrelsen, www.altomkost.dk 0210 Pengevirke Side 5

Tema: Sunnhet og sannhet Er det mat vi spiser? Tidligere spiste vi mat. Det gjør vi ikke alltid lenger. Det supermarkedene tilbyr er ofte produkter som bare ligner på mat. Det er nok spiselig og blir spist i stadig stigende mengder. Men kan det kalles mat fordi det er spiselig, ligner mat, og vi ikke umiddelbart blir syke av det? Av Ane Bodil Søgaard, lic.scient og Troels V. Østergaard, mag.scient Vi kan trygt si at vi er den første generasjonen som ikke spiser det samme som våre foreldre gjorde. Tidligere var matkulturen og hva vi skulle spise husmorens ansvar. Hvor mye og hvordan menyen var satt sammen lå i kulturen og var utformet gjennom generasjoner. Slik er det ikke lengre. Det betyr at vi nå hver dag skal finne ut hva vi skal spise. Vi streifer langs supermarkedenes hyller og kjøledisker, inspirert av reklame, medienes nyheter om de siste forskningsresultatene og prisen. Vi bruker mindre penger på mat og mer på kosttilskudd og kjøkken. Hvordan har vi havnet i en slik situasjon, hvor vi er så nevrotiske og frustrerte og har så dårlig samvittighet rundt våre mest basale behov? Naturligvis er det mange årsaker til at det har blitt som det har blitt. Noe av ansvaret ligger hos de store multinasjonale matvarekonsernene, og noe ligger hos ernæringsvitenskapen med sine raskt skiftende holdninger. Og med økt intensitet ligger en del av ansvaret også i det politiske systemet. Offentlig opplysning og rådgivning blir ofte feil, eller overfortolket eller kanskje til og med helt misforstått av en befolkning, som fra før av er ganske forvirret. Blind tro Vi tror at den egentlige skurken er det at vi har vitenskapeliggjort maten, og at det kulturelle aspektet nesten har forsvunnet. Vi har etter hvert fått en slags blind tro på at mat kun er summen av de enkelte kjente næringsstoffene. Og hvor kommer så en slik tro fra? På begynnelsen av 1800-tallet begynte forskjellige vitenskapsmenn rundt om i Europa å finne ut av hvilke næringsstoffer som var nødvendige for at avlingene kunne vokse hurtigere og gi et større utbytte. Det vitenskapelige arbeidet kulminerte med den tyske kjemikeren Justus von Liebig, som fant opp kunstgjødselen på midten av 1800-tallet. Senere beklaget han imidlertid dette, da han skjønte hva det kunne utvikle seg til. Dermed var en helt ny måte å tenke planteernæring på implementert i jordbruket. Fra at avlingene selv skulle ta opp næring fra en fruktbar og levende jord, ble fokus flyttet over til at maten i form av kunstgjødsel bestående av enkelte næringsstoffer, blir servert plantene i en lettilgjengelig form. Resultatet kjenner vi. Som forventet økte utbyttet på jordbruksavlinger flere ganger. Et jorde med hvete kunne gi 2.5t/ha i 1950-årene, mens det i dag ligger på omkring 10t/ha. Baksiden av medaljen er også klar. De lett tilgjengelige næringsstoffene, som avlingene ikke rekker å ta opp i seg, blir skylt ut og forurenser fjorder, vann og grunnvann. Industrielt husdyrhold Spranget er ikke langt fra tankegangen bak kunstgjødsel til å lage husdyrfôr basert på det samme prinsippet. Side 6 Pengevirke 0210

Tema: Sunnhet og sannhet Paradigmeskiftet hadde skjedd. Det fôret mangler av enkelte næringsstoffer eller stoffer som det er for mye av, korrigerer man ved å tilsette eller fjerne de aktuelle næringsstoffene. Det kan dreie seg om aminosyren tryptofan, som billigst kan skapes ved å genspleise en mikroorganisme, som så produserer tryptofan. Noe tilsvarende kan gjøre seg gjeldende med vitaminer. Som innenfor planteverdenen har også husdyrproduksjonen økt enormt. Omkring 1900 ga en ku 2 300 l melk i året, mens i 1970 ga en ku 7 000 l. I dag gir en ku 8 500 l melk i året. En purke får i dag både større og flere kull. Og som en liten krøll på halen, heter perioden som går fra en purke har født til den blir drektig igjen for spillfôrdager. En konvensjonell slaktekylling har kun 35 dager på seg til å bli gryteklar, mens det i 1950 tok minst 3 måneder for å nå det samme resultatet i kg. For en økologisk kylling tar det også minimum 3 måneder for å nå en slaktevekt på 2 kg. Det sminkede brød Det daglige brød som vi har spist de siste 50 60 årene, blir nå tilberedt av mel hvor skalldelene er sortert bort. Det store forbruket av det fine, hvite brødet har medført en ubalanse mellom for mye karbohydrater og for få kostfibre, med en økt frekvens av dårlig tarmfunksjon og forhøyet kolesterol som resultat. De fleste har en ganske god forståelse av at lyst brød ikke er så sunt som et mørkere brød. Den dårlige samvittigheten vår møter industrien ved å farge brødet med malt, slik at det får en mørkere farge. Slik ligner det et ordentlig og sunt brød bakt av mel hvor alle hvetekjernenes elementer er med. Men det ligner bare. Og blir brødet i tillegg solgt i en brun pose, gir det en ekstra illusjon av sunnhet. Endring av fettsyrene Som konsekvens av opplysningskampanjer for å redusere det mettede animalske fettet, har danskenes forbruk av vegetabilske oljer steget. De umettede planteoljene består overveiende av Omega-6 fettsyrer, og vi får derfor altfor lite av de viktige Omega-3 fettsyrene. Denne ubalansen forsterkes ytterligere ved at myndighetene ikke kan anbefale at vi skal spise tilstrekkelig med fisk, som er rike på Omega-3, fordi havet og de indre farvannene er så forurensete at det kan være helsefarlig å spise fisk i et ønskelig omfang. Alle eller nesten alle er enige om at melk er sunt. Men melk er ikke bare melk. I et nylig avsluttet forsøk på meieriet Naturmelk, fant man frem til at det er stor forskjell på innholdet av Omega-6 og Omega-3 fettsyrer, avhengig av fôret som kyrne har fått. Hvis dyrene blir foret med surfôr basert på mais, som er det vanlige i dag, gir kuene mye mer melk enn de som får gress og høy, som er det normale for en drøvtyggende ku. Til gjengjeld er høy-melken mye rikere på Omega-3, faktisk er det så optimalt at det er like mye av de to umettede fettsyrene. I den maisfôrede melken kan det være 15 ganger så mye Omega-6 som Omega-3 fettsyrer. Dessuten er det tankevekkende at kuene som produserer det meste av melken som drikkes i Danmark, aldri har sett en eng med gress. Hva kan vi gjøre? Hva gjør vi, når vi ikke kan se forskjell på riktig mat og det som bare ligner på mat. Heldigvis er det et voksende tilbud av gode råvarer fra mindre økologiske og biodynamiske gårdsbruk og produsenter, som har fokus på kvalitet. Riktig mat er mer krevende å produsere, og det tar lengre tid å tilberede den. Vi må erkjenne, at matens kvaliteter ikke bare kan vurderes i laboratorier. Vi må stole på vår egen sunne fornuft, spise variert, spise mindre av de sterkt bearbeidede og berikete matvarer, og vi må velge råvarer av høy kvalitet. Les mer:» Hvad er det du spiser? Av Ane Bodil Søgaard og Troels V. Østergaard. Hovedland 2007» Mælk og sundhed. Hvad er det du drikker? Av Ane Bodil Søgaard og Troels V. Østergaard. Books on Demand 2010 Vi danskere er et folk af mælkedrankere, osteædere og ymergnaskere. Vi er også et folk, der ligger i den helt forkerte ende af skalaen, når det gælder kræft, hjertesygdomme, sukkersyge, knogleskørhed, allergi og overvægt. Er der en sammenhæng? Det mener Ane Bodil Søgaard, Karen Østergaard og Troels V. Østergaard. I»Mælk og sundhed: Hvad er det, du drikker?«fremlægger de resultatet af en gennemtrawling af den videnskabelige litteratur, og resultatet blev en overraskelse: Der er resultater af forskning som vel at mærke ikke er sponsoreret af mejeriindustrien på den ene eller anden måde fra anerkendte institutioner og offentliggjort i anerkendte tidsskrifter, der viser, at mælk er meget mere involveret i de almindelige folkesygdomme, end de fleste aner. Der er ikke tvivl om, at bogen vil få sundhedsmyndigheder og mange læger og andre i sundhedsvæsnet op i det mørkerøde felt. Men alle, der uhildet vil sætte sig ind i den fremlagte dokumentation, må erkende, at selvom mælk er rigtig sundt for kalve, så gælder det ikke for mennesker.»mælk og sundhed: Hvad er det, du drikker?«er skrevet, så alle kan læse den, og heldigvis behøver almindelige mennesker ikke vente på lægerne, før de tager deres forbrug af mælk og mælkeprodukter op til overvejelse. Det er en bog, man bør læse, før man næste gang sætter tænderne i en ostemad eller drikker et glas mælk. www.nomilk.dk Forfatterne: Ane Bodil Søgaard, biolog, lic. scient. Karen Østergaard, overlæge, cand. med. Troels V. Østergaard, fagforfatter, mag. scient. Ane Bodil Søgaard, Karen Østergaard og Troels V. Østergaard Hvad er det du drikker? Mælk og sundhed Hvad er det du drikker? Books on Demand Ane Bodil søgaard karen østergaard troels V. østergaard Hvad er det drikker OMSLAG.indd 1 07/04/10 20:44:00 0210 Pengevirke Side 7

Tema: Sunnhet og sannhet Matens muligheter Maten gir oss ikke bare næring, men også opplevelser, innflytelse på samfunnsutviklingen og muligheter til selverkjennelse Av ernæringsfysiolog Arne Øgaard For hundre år siden gikk det en epidemi av sunnhetssyke over Europa. Da gjaldt det blant annet å unne seg lengre opphold på de mange badeanstaltene med helsebringende kilder. I dag er det en ny epidemi. Det trenes og trimmes og det er et enormt marked for ulike kosttilskudd. Det er selvsagt positivt at mennesker holder seg i fysisk form og at de er sunne og friske. Men virkelig sunt blir det først når man bruker den økte livskraften til innsats for fellesskapet. I den grad sunnhetsiveren fører til økende grad av selvopptatthet vil den være et tilbakeskritt. Det er også usunt hvis fokuset på det fysiske ikke blir en styrking til, men en erstatning for å utvikle indre kvaliteter og erkjennelse av livets dypere sammenhenger. Forbrukerens makt Norske myndigheter støtter økologisk jordbruk. Men denne støtten fordrer at forbrukerne følger opp. De store leverandørene av økologisk melk og kjøtt sitter i dag igjen med mye usolgte varer og de taper dermed penger. Når det gjelder TINE-meierier må de ta noe av skylden for dette selv når de tilbyr oster som er så godt som uten smak. Økologiske råvarer er ikke nok, de må også foredles med innsikt og kjærlighet. I de store butikkjedene er omsetningen av økologiske grønnsaker ofte for liten. Varene blir liggende så lenge i hyllene at de blir ødelagt, og dermed synker omsetningen ytterligere. Dette kan bare endres ved at flere bevisste forbrukere velger økologisk. Ved å kjøpe økologisk kan vi blant annet bidra til at jordbruket ikke tilføres giftige sprøytemidler og at husdyrene får et bedre liv. Den største innvirkningen vi som enkeltmennesker har på samfunnsutviklingen er den innflytelsen vi øver gjennom våre daglige innkjøp. Hvis vi blir minst like opptatt av konsekvenser som mange i dag er av pris, kan vi glede av oss over å bidra til en sunnere samfunnsutvikling. Ved en bevisst prioritering har de aller fleste råd å handle slik de mener er riktig. Gjennom våre daglige innkjøp har vi innflytelse på samfunnsutviklingen. Foto: Stian Torstenson Side 8 Pengevirke 0210

Tema: Sunnhet og sannhet Kvalitetsbevissthet Vi som kjøper økologisk har ofte gleden av å spise produkter med bedre smak. Det er mat som virkelig gir oss noe. Hva dette noe er, er ikke så lett å si. Det kan være at denne maten har et høyere innhold av bestemte vitaminer eller antioksidanter, men det er kanskje ikke det viktigste. Det viktigste er at vi tar våre erfaringer på alvor og at vi oppøver vår bevissthet for hvordan maten innvirker på vår allmenntilstand. Selv om forskerne har utviklet fantastiske analyseapparater, kan de ikke utkonkurrere våre egne sanser når det gjelder å gjøre en helhetsvurdering av produktene. Å utvikle disse sansene krever selvsagt at vi tar oss tid til å oppleve hva vi spiser og at mat ikke blir noe vi hastig hiver i oss. Vi må også vite at det ikke bare er dyrkningsmåten som avgjør et produkts kvalitet, men også jordart, klima og ikke minst bondens kunnskaper og dyktighet. Individets tidsalder Vi lever i en tid da alle mennesker har en sterk opplevelse av at de er unike. Ikke alle føler seg like vellykket og mange kan føle seg ensomme, men slik vil det ofte være i individets tidsalder. Det individuelle gir seg også utslag i vårt forhold til mat. Vi ser at noen trives best med vegetarkost, mens mange gjerne spiser kjøtt. Noen elsker søtt, mens andre blir kvalme bare ved synet av søte kaker. Vi vet alle hva vi liker godt. Dette kan samsvare, men samsvarer ikke alltid med det som gjør oss godt. Vi må derfor forholde oss aktivt utforskende slik at vi kan finne fram til den maten som styrker og gir livslyst. For noen kan det være gunstig med ulike kosttilskudd. Men på dette området utsettes vi for mange lettvinte teorier og det er ikke sikkert at det er nødvendig å bruke store summer på denne typen produkter. Det er ikke de offentlige ernæringskyndige som vanligvis anbefaler slike tilskudd, men en blanding av mer eller mindre seriøse entusiaster og store kommersielle aktører. At et menneske har hatt positive erfaringer med et produkt betyr ikke nødvendigvis at det er godt for oss, men vi kan jo undersøke. Vi må oppsøke allsidig kunnskap, men i og med at vi lever i individets tidsalder er det til syvende og siste bare oss selv som kan avgjøre hva vi trenger for å være oss selv på vårt beste. Ved å forholde oss aktivt utforskende på denne måten vil vi også øke vår selvinnsikt. Rått og godt Av Jannike Østervold Jo høyere opp i næringskjeden vi kommer, desto større blir konsentrasjonen av kjemikalier og skadelige stoffer. Dette gjelder både husdyr og fisk, og derfor bør vi unngå animalske produkter, mener Josefine og Jenni, som startet firmaet Funky Fresh Foods høsten 2009. De har valgt å lage ren vegan mat og de lager den rå. Rawfood er en populær og voksende trend. Mange som går over til rå mat rapporterer om at de får økt energi, finner sin idealvekt, får bedre hud, bedre fordøyelse, noen blir kvitt helseproblemer, og de føler seg generelt lykkeligere. Råkost er ikke noen ny oppfinnelse, men tilberedningsmetodene har utviklet seg mye. På kjøkkenet til en rawfood kokk finner du gjerne en supersterk blender for smoothier og supper, en foodprocessor som hakker og blander, en dehydrator, der du kan lage brød av nøtter, frø og grønnsaker og en juicer til grønnsaks- og frukt juice, nøttesmør, pateer og desserter. Funky Fresh Foods driver en allsidig virksomhet med catering, matlagingskurs og kafekvelder. Du kan også leie en rawfood kokk som kommer hjem til deg og lager mat. Dessuten produserer de sunne og fristende rå kaker, som selges i flere butikker i Oslo. Endelig kaker som kan spises med verdens beste samvittighet! Funky Fresh Foods er kunde i Cultura Bank. Den ser akkurat ut som en ostekake, men er helt uten melkeprodukter, mel og sukker (og den smaker fantastisk godt, kan Jannike bekrefte) www.funkyfreshfoods.no 0210 Pengevirke Side 9

Smånytt Spirituelt orienterte leger går sammen Spiritualitet, holisme og komplementær behandling kan være tabuemner i den etablerte legeverdenen. Det kan fortsatt være vanskelig å utfordre eksisterende paradigmer og behandlingsmetoder til tross for omfattende ny forskning på ikke-etablerte metoder. Derfor har flere leger dannet nettverket Spirituelt Orienterede Læger i Danmark. Nettverkets formål er å fremme en gryende forandring i legeverdenen, hvor flere og flere leger stiller spørsmål rundt de etablerte normene, behandlingsmetodene og paradigmene. Nettverket ønsker å skape et trygt forum, hvor leger fritt kan diskutere alternative og spirituelle emner med likesinnede. Nettverket har omkring 50 medlemmer, hvor to tredjedeler har valgt å være anonyme. Kilde: www.vifab.dk Les mer på: www.spiritnet.dk/solidanmark Biologisk kontor gir lavere sykefravær Grønne planter og fullspektret dagslys er virkemidlene i den biologiske kontorløsningen som tar elementer fra naturen inn på kontoret. Brukerne rapporterer om mindre tretthet og hodepine og nedgang i sykefravær. Løsningen har blant annet vært brukt på flere sykehus. Det ligger mye forskning bak løsningene. Blant annet har NASA funnet ut at det er regnskogsplanten Aglaonema modestum som har optimal luftrensende effekt. Belysningen ved en vanlig arbeidsplass kan være rundt 500 lux, som tilsvarer skumringslys ute, mens sollyset har en lysstyrke på 100 000 lux. Når lyset signaliserer at det er skumring, bli kroppen trett. Den store effekten av biokontoret kommer blant annet fra at lyset reflekteres fra plantene, dette gir lyset stor effekt på oss. På radiologisk avdeling på Ullevål Sykehus sank sykefraværet med 50% etter at de innførte biologisk kontor, og medarbeiderne følte seg friskere og mer motiverte. Biologiske kontorløsninger leies ut av firmaet BioOffice. www.biooffice.no Spesialist i medisin, kinesiolog og healer Marianne Kirkskov er initiativtaker til nettverket for Spirituelt Orienterede Læger i Danmark. Side 10 Pengevirke 0210

Gjennombrudd i forskning om homøopatiske potenser Biodynamisk Forskningsforening har sammen med hollandske og sveitsiske kolleger testet en metode for å undersøke homøopatiske høy-potenser de såkalte D30-potensene. D30 er vandige oppløsninger av et gitt stoff, hvor det etter 30 gjentatte potenseringer ikke er noe igjen av selve stoffet i oppløsningen. Imidlertid etterlater stoffet en dynamisk struktur i vannet, som fortsatt har en virkning på planters og mikroorganismers vekst og på sykdommer hos dyr og mennesker. Forsøkene er gjennomført på karsefrø ved bruk av den såkalte biokrystalliserings-metoden. Ved forsøkene er det dokumentert med stor statistisk sikkerhet at de to potensene tinn D30 og destillert vann D30 gir forskjellige formuttrykk i biokrystalliserings-bildene. Tinn-potensen svekker karsespirenes evne til å danne et helhetsbilde av krystallforgrenings-stammene (se bildene). Metoden fra undersøkelsen er ifølge Biodynamisk Forskningsforening den mest effektive som frem til nå er utviklet for å dokumentere homøopatiske høypotens-preparater. Erfaringsmessig er det vanskelig over en lengre forsøksrekke å påvise en tilbakevendende, systematisk virkning av høypotenser. Mange leger avviser fortsatt homøopatien, til tross for en økende dokumentasjon og tallrike praktiserende legers og homøopaters erfaringer. Metoden kan anvendes av homøopatiske virksomheter, for eksempel ved valg mellom mer eller mindre skånsomme laboratorie-prosedyrer, og ved utvikling av alternativer til hardhendte, men anerkjente oppvarminger (autoklavering) av bestemte preparater. Les mer på: www.biodynamisk-forskning.dk D30 Destillert Vann og D30 Tinn Kom deg fram med Haiketorget! Det er miljøvennlig at bilene som kjører på veiene blir fylt opp. Reisekostnadene pr. person blir også lavere. På www.haiketorget.no kan du legge inn strekningen du skal reise og bli koblet sammen med andre som skal i samme retning. Tjenesten er utviklet av Grønn Hverdag og Vegdirektoratet for å koble bilister med folk som trenger noen å sitte på med. Tjenesten kan både brukes ved akutt transportbehov, og for faste reiser som pendling til jobb og lignende. Samkjøringen har også positive konsekvenser for miljø og klima. Besøk Haiketorget for å finne noen å sitte på med, eller noen som vil sitte på med deg. Kilde: www.gronnhverdag.no Gode eksempler Stiftelsen Idébanken arbeider for å fremme en bærekraftig utvikling ved å vise nye muligheter gjennom bl.a. å formidle gode eksempler på bærekraftige løsninger som har vist at de fungerer i praksis. Du finner dem blant annet i Idébankens database på www.idebanken.no. Hver andre uke kan du uten kostnader få tilsendt en rekke eksempler og framtidsbilder om bærekraftig utvikling i Norden. Det eneste du behøver å gjøre er å bestille det elektroniske nyhetsbrevet fra Stiftelsen Idébanken, ved å sende en e-post til ola@idebanken.no 0210 Pengevirke Side 11