1 av 5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ledergruppen ved fakultet for naturvitenskap og teknologi Sakskart til møte i ledergruppen tirsdag 5.11.2013, kl. 08.30-11.30 Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler Deltakere med vararepresentanter og forfallsliste: Representerer Navn Forfallsliste Fakultetet X Dekanus Anne Borg Fakultetet X Prodekanus forskning Tor Grande Fakultetet X Prodekanus utdanning Øyvind W. Gregersen Institutt for kjemi (IKJ) X Instituttleder Marie-Laure Olivier Vara: Nestleder for utdanning Karina Mathisen X Vara: Nestleder for forskning Signe Kjelstrup Institutt for biologi (IBI) X Instituttleder Else Berit Skagen Vara: Nestleder for utdanning Richard Strimbeck Vara: Nestleder for forskning Augustine Arukwe Institutt for fysikk (IFY) X Instituttleder Mikael Lindgren Vara: Nestleder or utdanning Jon Andreas Støvneng X Vara: Nestleder for forskning Erik Wahlström Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) Institutt for materialteknologi (IMT) Institutt for bioteknologi (IBT) Studentene på Realfag Studentene på Sivilingeniør De midlertidige vitenskapelige ansatte X Instituttleder Edd Anders Blekkan Vara: Nestleder for utdanning Jens Petter Andreassen Vara: Nestleder for forskning Sigurd Skogestad Andre deltakere på møtet Eksempelvis foredragsholdere eller saksbehandlere X Instituttleder Jostein Mårdalen Nestleder Gabriella Tranell Seksjonssjef Pernille F. X Instituttleder Kjetil Rasmussen X Vara: Nestleder for forskning Kjell Morten Vårum Vara: Nestleder for utdanning Olav Vadstein X Jone Valen Trovåg Vara: Martin Eide Lien X Ingvild Marie Sørlie Vara: Yngve M. Hereide X Espen Tjønneland Wefring Vara: Nora Kleinknecht Sekretær/referent for ledergruppen: førstekonsulent Ludwika Osiak Langeland Seksjonssjef Bjørn Steinar Tanem Professor Bjørn Hafskjold Professor Eivin Røskaft Professor Yngvar Olsen
2 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTL-sak 98/13 EU. Horizon 2020. Status ved instituttene Orientering ved prodekanus Tor Grande Konklusjoner: Instituttene fortsetter å mobilisere/motivere faggrupper (bl.a. ved å gjøre alt nødvendig informasjon for EU-søknadsprosessen lett tilgjengelig). CV og prosjektskisse ifm. ERC sendes til Nina Sindre for gjennomgang. Dette gjelder alle som har bestemt seg for å søke. Det er viktig å koordinere arbeidet med SINTEF, samt identifisere en person fra NT som skal koordinere arbeidet mot Spire. Status på arbeidet med Horizon 2020 tas på nytt i slutten av januar. NTL-sak 99/13 Tematiske satsingsområder 1. Havromsteknologi og -vitenskap Orientering ved professor Yngvar Olsen 2. Bærekraftig samfunnsutvikling Orientering ved professor Bjørn Hafskjold/professor Eivin Røskaft Konklusjoner: «Havromsteknologi og vitenskap» er et sentralt område for NT. Instituttene viser en stor interesse for et workshop om viktige problemstillinger innen dette temaet. Dette skal følges opp. Det etterspørres en diskusjon om materialer i lys av «Havromsteknologi og vitenskap». IMT følger dette opp med et separat workshop. «Bærekraftig samfunnsutvikling» er relevant for alle NT-instituttene, med det videre arbeidet avhenger av hvordan TSOen avgrenses mot andre områder. Det er viktig å skape gode arenaer for samarbeidet mellom faggruppene og finne en motivert person som vil koordinere arbeidet/følge dette opp. Det skal sendes informasjon om aktuelle seminarer om bærekraft, samt organiseres et workshop om viktige problemstillinger innen dette temaet. NTL-sak 100/13 Medvirkningsordninger status på instituttene Orientering ved dekanus Anne Borg Konklusjon: Arbeidet med medvirkningsordningene skal dokumenteres. De instituttene som ikke har sendt nødvendig dokumentasjon gjør det ila. uka. NTL-sak 101/13 SO stillinger: Status for phd-opptak ift. 3 mnd-kravet i arbeidsavtalen Orientering ved dekanus Anne Borg Konklusjon: De instituttene som er berørt av denne problemstillinger vil bli kontaktet direkte
3 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Godkjenning av referatet: Referat 29.10.13 ble godkjent med noen små endringer. SAKSKART NTL-sak 98/13 EU. Horizon 2020. Status ved instituttene Orientering ved prodekanus Tor Grande Ingen saksvedlegg Instituttlederne har orientert om status på arbeidet med Horizon 2020 ved respektive institutter. Alle instituttlederne har nå avholdt møter med egne faggrupper for å bl.a. diskutere aktuelle temaer/fagområder, identifisere og mobilisere faggrupper som ønsker å søke. Konklusjoner: Instituttene fortsetter å mobilisere/motivere faggrupper (bl.a. ved å gjøre alt nødvendig informasjon for EU-søknadsprosessen lett tilgjengelig). CV og prosjektskisse ifm. ERC sendes til Nina Sindre for gjennomgang. Dette gjelder alle som har bestemt seg for å søke. Det er viktig å koordinere arbeidet med SINTEF, samt identifisere en person fra NT som skal koordinere arbeidet mot Spire. Status på arbeidet med Horizon 2020 tas på nytt i slutten av januar. NTL-sak 99/13 Tematiske satsingsområder Ingen saksvedlegg Presentasjoner i møtet presentasjonene vedlagt referatet 3. Havromsteknologi og -vitenskap Orientering ved professor Yngvar Olsen 4. Bærekraftig samfunnsutvikling Orientering ved professor Bjørn Hafskjold/professor Eivin Røskaft Begge satsingsområdene ble presentert i møtet med fokus på bl.a. aktuelle forskningsgrupper og forskningsområder ved NT, og de nye TSOs viktighet for fakultetet (jf. presentasjonene for flere detaljer). Det ble også gjennomført et gruppearbeid med utgangspunkt i temaene for de presenterte satsingsområdene. Konklusjoner: «Havromsteknologi og vitenskap» er et sentralt område for NT. Instituttene viser en stor interesse for et workshop om viktige problemstillinger innen dette temaet. Dette skal følges opp. Det etterspørres en diskusjon om materialer i lys av «Havromsteknologi og vitenskap». IMT følger dette opp med et separat workshop. «Bærekraftig samfunnsutvikling» er relevant for alle NT-instituttene, med det videre arbeidet avhenger av hvordan TSOen avgrenses mot andre områder. Det er viktig å skape gode arenaer for
4 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet samarbeidet mellom faggruppene og finne en motivert person som vil koordinere arbeidet/følge dette opp. Det skal sendes informasjon om aktuelle seminarer om bærekraft, samt organiseres et workshop om viktige problemstillinger innen dette temaet. NTL-sak 100/13 Medvirkningsordninger status på instituttene Orientering ved dekanus Anne Borg Ingen saksvedlegg Instituttlederne har orientert om status på arbeidet med medvirkningsordninger ved respektive institutter. Avstemningene har vist at institutter vil gå inn for ulike ordninger. Saken tas opp i fakultetsstyret 18.11.13. Konklusjon: Arbeidet med medvirkningsordningene skal dokumenteres. De instituttene som ikke har sendt nødvendig dokumentasjon gjør det ila. uka. NTL-sak 101/13 SO stillinger: Status for phd-opptak ift. 3 mnd-kravet i arbeidsavtalen Orientering ved dekanus Anne Borg Ingen saksvedlegg Dekanus Anne Borg har orientert kort om saken. Konklusjon: De instituttene som er berørt av denne problemstillinger vil bli kontaktet direkte. NTL-sak 102/13 Fakultetstyresakene Orientering ved dekanus Anne Borg Ingen saksvedlegg Dekanus Anne Borg har orientert kort om saken. Gjennomgang av sakene skjer på neste møte 12.11.13. O-saker: Utlysning av stilling førstekonsulent / seniorkonsulent (studiekonsulent) ved IBT. Saksvedlegg. (kommentarer på utlysningstekstene sendes på epost til Trude R. Gjersvold: trude.r.gjersvold@ntnu.no). Ingen kommentarer i møtet. Konklusjon: Tilsettingsprosessen settes i gang. Eventuelt Frist for å nominere kandidater til Formidlingsprisen er 8.11.13. Utlysning av lederstillinger for TSOene er nå på plass med frist 24.11.13. Mer informasjon ligger ute på Innsida for alle ansatte. Det skal holdes et heldagsmøte 19.11.2013 for å diskutere viktige momenter/problemstillinger knyttet til leiestedsmodellen som er kommet fram etter ledermøtet 29.10.13. Instituttlederne utpeker en person ved hvert institutt som bør delta på møtet. Det skal foretas en ekstern evaluering av ForVei for å bestemme om prosjektet skal videreføres. Antall og fordeling av EiT-landsbyer kommer opp som en sak til et ledermøte i november.
5 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Ledergruppen er enig i at dialogmøtet med rektor var vellykket (bl.a. bra arbeidsform, tydelig avklaring av forventninger fra rektor sin side). Det er ikke kommet noen søknader fra NT til NTNU Discovery i år. Dette tas opp på et senere tidspunkt. Søknader i forbindelse med utlyste midler til innovativ utdannelse sendes til NT innen 15.11.2013.
1 NTNU havromsvitenskap og -teknologi Kunnskap for bærekraftig bruk av havrommet
2 NTNU Marin og maritim: 2000-2013 NTNU Marin Kystutvikling SSF-CeSOS SFI-CREATE
3 NTNU Havromsvitenskap og teknologi: fra 1. januar 2014 Havet, miljøet og samfunnet Grønn sjøtransport Ned i havrommet Olje og gass fra nord Bærekraftig sjømat Ren energi fra havet Ingeniørvitenskap og IKT Naturvitenskap Samfunnsvitenskap og humaniora Utvikling av generiske kunnskapsområder
4 Havet, miljøet og samfunnet Governance Sikkerhet og pålitelighet Miljøanalyse Kommunikasjon å analysere teknologiske løsninger i et samfunns- og miljøperspektiv Grønn sjøtransport Ned i havrommet Olje og gass fra nord Bærekraftig sjømat Ren energi fra havet Sjøegenskaper og manøvrering Skrogdesign og begroing Energieffektive fremdriftssystemer Operasjonsprofiler og operasjonseffektivite t Undervannsrobotikk Sensorsystemer Ressurskartlegging Miljøforskning og - overvåkning Arktisk marin teknologi Intelligent styring Marint naturmiljø Skape kunnskap for Havbruksteknologi Marin bioteknologi Prosessering og industriell utnyttelse Interaksjoner med miljø Offshore vindkraft Energi fra marine bioressurser Bølge- og tidevannskraft en sikrere, smartere, mer miljøvennlig og mer energieffektiv skipsfart en mer effektiv og mer presis kartlegging og overvåking av havrommet sikrere marine installasjoner og operasjoner i utsatte miljø bærekraftig havbruk i mer eksponerte områder og på land en bedre utnyttelse av fornybar havbasert energi
5 Havet, miljøet og samfunnet Grønn sjøtransport Ned i havrommet Olje og gass fra nord Bærekraftig sjømat Ren energi fra havet FORSKNINGS- GRUPPER Marine systemer Marine konstruksjoner Marin kybernetikk Marin naturvitenskap Vannbehandling Prosesseringsteknologi Marin kommunikasjonsteknologi Marin materialteknologi Marin forvaltning Beslutningsstøtteverktøy med marin/maritimt fokus Marinarkeologi RAMS Marin byggteknikk
6 Bærekraftig sjømat Sentrale kunnskapsområdene: Havbruksteknologi Sjøbasert havbruk, eksponert (laks og tare) Resirkulering (RAS), ferskvann og sjø Klekkeriteknologi, marine arter Marin bioteknologi Fôrressurser «Digital laks» Prosessering og industriell utnyttelse Interaksjoner med miljø Recycling aquaculture Aquaculture cybernetics Open ocean aquaculture Salmon related biology
7 Senter for fiskeri og havbruk - Sealab Automatiserte fôringssystemer Resirkuleringssystemer og bioreaktor
8 AquaCulture Engineering Storskala infrastruktur som legger til rette for utdanning, forskning og utvikling innenfor havbruksteknologi www.aceaquaculture.com
9 Marin bioteknologi Nye bærekraftige fôrressurser for fisk Hovedfokus på mikroorganismer Digital Laks en matematisk presentasjon av laksens biologi fra genom til merd NTNU satsing: The confluence of life science, mathematical sciences and engineering Etter analogi til den Digitale pasienten Nye fôrmidler, vaksiner, medisiner
10 Interaksjoner med miljøet Påvirkninger: Lokalt på pelagiske og bentiske økosystemer Globalt på klimaeffekter og ressursutnyttelse (LCA) Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA): Produksjon av makroalger Motvirke miljøeffekter Havmiljø i nordområdene klima og ressurser (eks. SAK prosjekt «Arven etter Nansen», OCEAN-CERTAIN)
11 SSF-AMOS, AURL-lab EU-Research infrastructures
12 Prosessering og industriell utnyttelse Nye anvendelser og metoder for prosessering o Kvalitetsvurderinger ved tørking, frysing, kjøling av råvarer o Utnyttelse av nye marine ingredienser og nye genetiske ressurser
13 Viktige senter/initiativ/koblinger SFF AMOS SFI Create, SFI initiativ («nye fôrressurser», «tare som ressurs» og «eksponert havbruk» KMB: CREATIVE, Sustainfarmex,. BIP: Seabreed, SeaweedTech, Fiskehelse i hver pellet, EU: AQUAEXCEL, PROMICROBE, PRO- EEL,
14 Viktige momenter for satsing Bringe fram forskning av høy kvalitet Stimulere tverrfaglighet Ny kunnskap skal utvikles og tas i bruk i nye områder Øke forskningsaktivitet, studentattraktivitet, næringslivssamarbeid, synlighet («Brohode Frøya») Tydelig sammenheng mellom fakultetenes strategier og satsingsområdets sine Vertsfakultet med administrativt ansvar Leder + lederteam Etablerte forskernettverk skal styrkes og nye skal etableres
15 Program Brohode Frøya Samarbeid TSO Marin og NTNU Partnerskap for nyskapning Visjon: Ta i bruk kunnskap Hovedintensjoner Etablere regional møteplass for næring, skole og universitet Øke relevans og kvalitet i masterutdanningen ved NTNU Bedre rekrutteringen til marine næring på alle nivå Etablere klynge av «Eksperter i team» grupper (teknologi, naturvitenskap, samfunnsvitenskap) Etter og videreutdanning
16 Brohode Frøya - Resultater Økt interesse for høyere marin utdanning Økt rekruttering til vgs. Samarbeidsprosjekt: Prosjektoppgaver Masteroppgaver Praksis, sommerjobb Eksperter i team Forskningsprosjekter
17 Næringslivssamarbeid Brohodet Frøya (sjømatsektoren) Kontaktvirksomhet Midt-Norge Næringslivsringer o o o o o Bidrag til virksomhetsplaner og strategi Bidra til forskningens relevans Finansiere bedriftsprofessorater Definer og finansiere oppgaver for dr.gradskandidater Bidra til at flere ansatte i næringsliv og forvaltning med master og dr.grad.»
1 Bærekraftig samfunnsutvikling Ny overgripende tematisk institusjonell satsing ved NTNU (OTIS) Presentasjon for NT s ledergruppe 05.11.2013 Eivin Røskaft Utarbeidet av Gunnar Austrheim NTNU Vitenskapsmuseet
2 Mål: Kunnskap for en bedre verden. NTNU ønsker å være en internasjonal samfunns og forskningsaktør for en bærekraftig samfunnsutvikling. Bærekraftig samfunnsutvikling: Fire faglige spissområder SO1: Institusjonelle rammebetingelser: utvikle forskningsbasert kunnskap om betingelser for bærekraftig politikk og praksis. SO2: Bærekraftig byutvikling og transport: utvikle forskningsbasert kunnskap om bærekraftig bebyggelse, byform og transportløsninger i byer. SO3: Biologisk mangfold og økosystemtjenester: utvikle forskningsbasert kunnskap om sammenhengene mellom menneskelige aktiviteter og bærekraftig bruk av natur. SO4: Miljø og bærekraftanalyser: utvikle forskningsbaserte analyseverktøy som kvantifiserer miljøbelastning på samfunnsnivå, lokalt nivå og produkt og bedriftsnivå.
3 Fagmiljø Institusjonelle rammebetingelser: Filosofisk institutt, Institutt for samfunnsøkonomi, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Bærekraftig byutvikling: Institutt for byforming og planlegging, Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, Institutt for bygg, anlegg og transport. Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Biologisk mangfold og økosystemtjenester: Centre for Biodiversity Dynamics, Institutt for biologi, Vitenskapsmuseet, Geografisk institutt, Institutt for samfunnsøkonomi. Miljø og bærekraftanalyser: Program for industriell økologi, Institutt for bygg, anlegg og transport, Institutt for samfunnsøkonomi, Industriell økonomi og teknologiledelse.
4 Spissområdene skal være direkte relevante. Hovedutfordringer er knyttet til FNs målsetninger (tusenårsmål, klimapanelet, naturpanelet, utviklingsprogrammet og bosettingsprogrammet), Rio+20 arbeidet, EUs 2020 strategi og norsk klima og bistandspolitikk. Spissområdene skal bidra med forskningsbasert kunnskap om bærekraftig samfunnsutvikling der NTNU er eller har forutsetninger for å være internasjonalt ledende.
5 Gjennomgripende tema for spissområdene Klima: Både forstått som «mitigation» (dvs. tiltak for å begrense utslipp og påfølgende klimaendringer) og «adaptation» (dvs. tiltak for å tilpasse seg klimaendringer). Areal og arealbruksendringer: Arealbruk er avgjørende for utvikling av bærekraftige byer, endringer i biomangfold og økosystemtjenester, og ved miljø og bærekraftsanalyser. Ressurseffektivitet: Effektiv bruk av energi, areal og materialressurser er et avgjørende element ved realisering av en bærekraftig samfunnsutvikling. Rettferdighet: Rettferdighet for fattige land og individer, natur og miljø, og fremtidige generasjoner er sentrale en går igjen i alle spissområdene. Muliggjørende teknologier: alle spissområdene vil ha tette relasjoner til IKT, nanoteknologi, materialteknologi og bioteknologi.
6 SO3: Biomangfold og økosystemtjenester 1. Effekter av menneskeskapte drivkrefter på biomangfold og økosystemtjenester. 2. Samfunnsperspektiv på endringer av biologisk mangfold og økosystemtjenester: Økonomi, rettigheter og interessemotsetninger. 3. Metoder og teknologi for overvåkning, verdsetting og modellering av biologisk mangfold og økosystemtjenester
7 Tid og ressurser Tidsplan: 01.01.2014 og neste 10 år = 2024. Ressurser: 1. Det skal ansettes en Fagdirektør. Utlyses nå! 2. Stipendiatstillinger: 3 hvert år = 12 over en 4-års periode. I tillegg er fakultetene bedt om tilføre midler til PHD-stillinger.
1 Bærekraft et område for NT! Med elementer fra Forskning Forskning på sammenhenger mellom ikke sammenlignbare forhold (Nasjonalpark eller gruvedrift? Vindkraft eller turisme? Fornyelse eller oppgradering av industrianlegg?) Verdikjeder Årringer fra furu i Årdal: Utdanning Fremtidige beslutningstagere Innovasjon Bærekraftige varer og tjenester, grønn teknologi Forretningsmuligheter for nyutdannede Økonomimodeller Nåverdiberegning Risikoreduksjon Fordeling av kjøpekraft Forbrukernes valg Bilde: Norsk Hydro
2 NT er sterkt på miljøforskning og -utdanning CBD Miljøkjemi Miljøfysikk
3 NT er sterkt på materialforskning og -utdanning Nye materialer Resirkulering Energioptimalisering
4 NT er sterkt på forskning og utdanning innenfor klima og prosess CCS Prosessoptimalisering