Akvakultur: Rettslige utfordringer knyttet til lokalitetsklarering #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner advokat (H) Halfdan Mellbye
Lokalitetsklarering hovedregler «omkamp» - konsekvensutredning
Hvordan skal man prioritere mellom flere søkere - som hver for seg fyller vilkårene for å få tillatelse? Det rettslige grunnlaget for vurderingen: Akvakulturloven og laksetildelingsforskrift gir likelydende avveiningskriterier Forarbeidene til bestemmelsen i akvakulturloven interesseavveiningen skal ha for øye: «samfunnsmessig optimal realutnyttelse» Rene samfunnsmessige gevinster (herunder samfunnsøkonomiske) Økonomiske gevinster (hos søker og andre kommersielle aktører) miljøhensyn Hvordan er så dette håndtert i praksis fra de tre nordligste fylkeskommuner?
Fylkeskommunenes angivelse av rettsgrunnlaget for interesseavveiningen Troms Fylkeskommune: Første sak: «Det styrende for utfallet av interesseavveiningene vil derfor være en helhetsvurdering av hvordan det aktuelle området kan utnyttes på en samfunnsmessig optimal måte» Senere saker: Viser til 30 bokstav b søkers behov for areal + lovens formålsbestemmelse Nordland Fylkeskommune: 1 sak ikke eksplisitt angitt Finnmark Fylkeskommune: «Det styrende for utfallet av interesseavveiningene vil derfor være en helhetsvurdering av hvordan det aktuelle området kan utnyttes på en samfunnsmessig optimal måte»
«Søkers mulighet til å utnytte sin egen produksjonskapasitet» Vesentlig vekt på «Lokalitetsbiomasse/Tillatelsesbiomasse» I to avgjørelser står denne beregningen tilnærmet alene som begrunnelse for prioriteringen («Brensholmen» i Tromsø + «Lubben» i Karlsøy) Bare de kommersielle tillatelsene skal inngå i beregningen Tidligere avslag! Begrensninger i søkers lokalitetsstruktur: Felles driftsopplegg med andre aktører Autonome driftsområder risiko for sykdomsspredning Øvrige begrensninger (MT og Fylkesmann) Ubenyttet produksjonskapasitet (grønne konsesjoner) Størrelse interregionalt biomassetak
«Øvrige momenter» Samfunnsmessige gevinster Opprettholdelse av slakterikapasitet Arbeidsplasser Miljø «Først i tid best i rett» ikke vektlagt
Oppsummering - evaluering
Lokalitetsklarering hovedregler «omkamp» konsekvensutredning Partner Advokat (H) Halfdan Mellbye
Hovedsystemet for behandling av akvakulturlokaliteter i sjø det «vanlige» systemet Kommuneplan / kystsoneplan Ordinær planbehandling i kommunen kommuneplanens arealdel 4 ulike muligheter: - Bruk og vern av sjø og vassdrag uten spes. av underformål Flerbruksområde der akvakultur er et av alternativene Regulere til annet enn akvakultur Reservere for akvakultur Individuell søknadsbehandling Søknad med omfattende miljøundersøkelser Fylkeskommunen behandler etter akvakulturloven Høring og uttalelse fra kommunen Sektortillatelser matlov, forurensningslov, havnelov
Et gjennomarbeidet og helhetlig saksbehandlingssystem ikke søknadsbehandling eller reguleringsplan i tillegg Plan- og bygningsloven er bygget på at dette spesielle behandlingssystemet erstatter individuell søknadsbehandling etter plan- og bygningsloven. Byggesaksforskriftens 4-3 unntak for: «f) Flytende akvakulturanlegg i sjø som er gitt tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven).» Unntak fra behandling etter pbl. forutsetter at tiltaket er i samsvar med gjeldende arealplaner Gjelder dette også ved utarbeidelse av reguleringsplaner? Rt 2009 s. 354 mener dette om kraftanlegg Vår oppfatning er at det samme må gjelde for akvakulturanlegg saksbehandlingen etter dagens system er så omfattende at det erstatter et saklig behov for reguleringsplan
Norconsults analyse Analyse gjort for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Presenterer reglene om reguleringsplaner ingen drøftelse av det spesielle reguleringssystem for lokalitetstillatelser i akvakultur åpner for omfattende bruk av reguleringsplaner ved enkeltlokaliteter Illustrerer problemet generelt regelverk er enkelt tilgjengelig spesialreguleringen er vanskeligere Omfattende forvaltningsapparat med vide hjemler åpner for prøving av det samme i flere runder «omkamp» - Norconsult nevner dette problemet, men ikke som en rettslig grense kun som et spørsmål om krav om reguleringsplan alltid er hensiktsmessig
Myndighet ved fastleggelse av kommuneplanen Plan- og bygningsloven 11-7 nr 6 innhold i kommuneplan: «Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon.» 11-11 adgang til å gi særlige bestemmelser «3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn strandsone 7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres» Hvilken frihet gir dette for kommunen til å styre akvakulturnæringen i kommunen f.eks. krav om lukket anlegg?
Særlig om konsekvensutredninger Et etablert og generelt system særlig grundige undersøkelser av miljøkonsekvensene ved større tiltak og ved kommuneplaner Lenge vært aktuelt for større akvakulturanlegg og anlegg med spesielle miljøkonsekvenser normalt er de miljøundersøkelsene som inngår i ordinær saksbehandling tilstrekkelig Ny forskrift om konsekvensutredninger fra sommeren 2017 Konkret vurdering av om KU skal gjennomføres Fylkeskommunen er KU-myndighet i akvakultursaker Vesentlige virkninger etter forskriftens 10 bl.a. konflikt med verneområder nasjonale laksefjorder og vassdrag vesentlige forurensninger m.v. Skjønn når er situasjonen slik at de vanlige undersøkelsene ikke er tilstrekkelige?
Det generelle bildet Kommunene (særlig) og andre myndigheter har en skjønnsmessig beskrevet adgang til å sette egne krav til utforming av akvakulturanlegg og/eller til særlige utredninger Det er ikke meningen at dette generelt skal erstatte den omfattende spesialreguleringen av lokaliteter for akvakultur det vil skape en uklar og uheldig reguleringssituasjon Lovgivningen har ikke tatt høyde for dette derfor er det i en del tilfeller utfordrende å begrunne at «ekstrareguleringene» er ulovlige men vi mener at det vil være ulovlig å sette tilleggskrav i «vanlige» lokalitetssaker de er regulert i det «vanlige» systemet Behov for en opprydding fra Nærings og fiskeridepartementet unngå «overbehandling» av lokalitetssaker
Hovedsystemet for behandling av akvakulturlokaliteter i sjø det «vanlige» systemet Kommuneplan / kystsoneplan - Ordinær planbehandling i kommunen kommuneplanens arealdel - 4 ulike muligheter: - Bruk og vern av sjø og vassdrag uten spes. av underformål - Flerbruksområde der akvakultur er et av alternativene - Regulere til annet enn akvakultur - Reservere for akvakultur Individuell søknadsbehandling - Søknad med omfattende miljøundersøkelser - Fylkeskommunen behandler etter akvakulturloven - Høring og uttalelse fra kommunen - Sektortillatelser matlov, forurensningslov, havnelov
Et gjennomarbeidet og helhetlig saksbehandlingssystem - ikke søknadsbehandling eller reguleringsplan i tillegg Plan- og bygningsloven er bygget på at dette spesielle behandlingssystemet erstatter individuell søknadsbehandling etter planog bygningsloven. Byggesaksforskriftens 4-3 unntak for: «f) Flytende akvakulturanlegg i sjø som er gitt tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven).» Unntak fra behandling etter pbl. forutsetter at tiltaket er i samsvar med gjeldende arealplaner Gjelder dette også ved utarbeidelse av reguleringsplaner? Rt 2009 s. 354 mener dette om kraftanlegg Vår oppfatning er at det samme må gjelde for akvakulturanlegg saksbehandlingen etter dagens system er så omfattende at det erstatter et saklig behov for reguleringsplan
Norconsults analyse Analyse gjort for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Presenterer reglene om reguleringsplaner ingen drøftelse av det spesielle reguleringssystem for lokalitetstillatelser i akvakultur åpner for omfattende bruk av reguleringsplaner ved enkeltlokaliteter Illustrerer problemet generelt regelverk er enkelt tilgjengelig spesialreguleringen er vanskeligere Omfattende forvaltningsapparat med vide hjemler åpner for prøving av det samme i flere runder «omkamp» - Norconsult nevner dette problemet, men ikke som en rettslig grense kun som et spørsmål om krav om reguleringsplan alltid er hensiktsmessig
Myndighet ved fastleggelse av kommuneplanen Plan- og bygningsloven 11-7 nr 6 innhold i kommuneplan: «Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon.» 11-11 adgang til å gi særlige bestemmelser «3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn 7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres» Hvilken frihet gir dette for kommunen til å styre akvakulturnæringen i kommunen f.eks. krav om lukket anlegg?
Særlig om konsekvensutredninger Et etablert og generelt system særlig grundige undersøkelser av miljøkonsekvensene ved større tiltak og ved kommuneplaner Lenge vært aktuelt for større akvakulturanlegg og anlegg med spesielle miljøkonsekvenser normalt er de miljøundersøkelsene som inngår i ordinær saksbehandling tilstrekkelig Ny forskrift om konsekvensutredninger fra sommeren 2017 Konkret vurdering av om KU skal gjennomføres Fylkeskommunen er KU-myndighet i akvakultursaker Vesentlige virkninger etter forskriftens 10 bl.a. konflikt med verneområder nasjonale laksefjorder og vassdrag vesentlige forurensninger m.v. Skjønn når er situasjonen slik at de vanlige undersøkelsene ikke er tilstrekkelige?
Det generelle bildet Kommunene (særlig) og andre myndigheter har en skjønnsmessig beskrevet adgang til å sette egne krav til utforming av akvakulturanlegg og/eller til særlige utredninger Det er ikke meningen at dette generelt skal erstatte den omfattende spesialreguleringen av lokaliteter for akvakultur det vil skape en uklar og uheldig reguleringssituasjon Lovgivningen har ikke tatt høyde for dette derfor er det i en del tilfeller utfordrende å begrunne at «ekstrareguleringene» er ulovlige men vi mener at det vil være ulovlig å sette tilleggskrav i «vanlige» lokalitetssaker de er regulert i det «vanlige» systemet Behov for en opprydding fra Nærings og fiskeridepartementet unngå «overbehandling» av lokalitetssaker
Takk for oppmerksomheten! Ole-Martin Lund Andreassen Partner Advokat T: 480 16 513 oma@sands.no Halfdan Mellbye Partner Advokat (h) T: 419 1 6 7 31 hme@sands.no