TILSTANDSRAPPORT FOR BARNEHAGER I ÅS KOMMUNE 2016 «.et barn har hundre språk, men frarøves nittini» Loris Malaguzzi 1
Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Fakta om barnehagene i Ås... 4 2.1. Barn... 4 2.1.1. Antall barn... 4 2.1.2. Minioritetsspråklige barn... 4 2.1.3. Barn med spesialpedagogisk hjelp... 4 2.2. Ansatte... 5 2.2.1. Antall ansatte... 5 2.2.2. Dispensasjon fra utdanningskravet som barnehagelærer... 5 2.2.3. Utdanning og videreutdanning av personalet... 5 2.2.4. Sykefravær... 6 3. Barnehageutvikling... 6 3.1. Mål og tiltak for kommunale barnehager i Ås 2016... 6 3.1.1. Pedagogisk dokumentasjon... 6 3.1.2. Språk, kommunikasjon... 7 3.1.3. Realfag... 8 3.1.4. Lederskap... 8 3.1.5. Overganger... 9 3.1.6. Leke- og læringsmiljø... 9 3.2. Ståstedsanalysen for barnehage... 10 3.3. Mål og tiltak for kommunale barnehager i Ås 2017... 10 4. System for oppfølging og internkontroll... 11 2
1. Sammendrag Tilstandsrapporten for barnehagene i Ås viser nøkkeltall for de kommunale og private barnehagene, samt utviklingsarbeidet for de kommunale barnehagene 2016. Det er 7 kommunale og 12 private ordinære barnehager samt 2 private familiebarnehager i Ås. Det er flest kommunale barnehageplasser. Vi har valgt å ta med nøkkeltall totalt for Ås, da det gir et helhetlig bilde av barnehagevirksomheten i kommunen. ***** Ås kommune hadde full barnehagedekning i 2016, det vil si alle barn med rett til plass fikk tilbud. Pr.15.12.2016 var det totalt 1165 barn i ordinære- og familiebarnehager, hvorav 18,8 % var minoritetsspråklige barn. Antall årstimer til pedagoger og assistenter som ga spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens 5-7/ barnehagelovens 19.a var i 2016 hhv 3222 og 13 677,5. Årsaken til økningen i antall årstimer fra 2015 til 2016 er at det denne gangen ble rapportert for barnehageåret 2016/2017. I årsmeldingen for 2015 ble det rapportert for siste halvår 2015. Kommunens tall for styrere og barnehagelærere med dispensasjon fra utdanningskravet, viser at Ås har meget god dekning av styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning. Andel styrere med dispensasjon fra utdanningskravet er 0 %. Andel pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon er 2,7 %. Kommunen må hele tiden jobbe for å beholde og videreutvikle styrere og pedagogene. ***** «Pedagogisk utviklingsplan for barnehager og skoler i Ås 2016-2019», er en overordnet plan som ligger til grunn for de kommunale barnehagenes lokale mål og tiltak. Tilstandsrapportene konkretiserer hvordan barnehagene har arbeidet for å nå målene og hvordan de har jobbet med tiltakene. Rapportene sier noe om veien videre kjennetegn på måloppnåelse og tiltak for å bedre kvaliteten i 2017. De kommunale barnehagene har i 2016, som i 2015, hatt spesielt fokus på pedagogisk dokumentasjon, språk, overganger og det psykososiale miljøet i barnehagen. I tilegg har det vært fokus på realfag. Ny rammeplan for barnehagens innhold trer i kraft 1.august 2017. En oppdatert versjon av ståstedsanalysen for barnehager skal være klar samtidig. Den vil være et nyttig verktøy for å vurdere- og utvikle kommunens praksis i tråd med den nye rammeplanen. Implementering av ny rammeplan blir et langsiktig og kontinuerlig arbeid og vil ha stort fokus i det videre utviklingsarbeidet. Vi jobber systematisk med å implementere barnehagenes samfunnsmandat. 3
2. Fakta om barnehagene i Ås 2.1. Barn 2.1.1. Antall barn Indikator og nøkkeltall Kommunale barnehager Private barnehager Sum Hel plass Deltidsplass Hel plass Deltidsplass Antall barn (0-6) år 1165 Antall født 2014 og senere(0-2 år) 218 199 417 Antall født 2013 og tidligere(3-6 år) 406 342 748 Tabell 1 Tallene er hentet fra BASIL/Utdanningsdirektoratet, og viser antall barn pr. 15.12.2016. 2.1.2. Minioritetsspråklige barn Indikator og nøkkeltall Sum Antall minoritetsspråklige barn totalt 219 Antall minoritetsspråklige barn 1-5 år 217 Antall minioritetsspråklige barn 0 år 2 Antall minioritetsspråklige barn 1-2 år 75 Antall minoritetsspråklige barn 3-5 år 142 Tabell 2 Tallene er hentet fra BASIL/Utdanningsdirektoratet, og viser antall minoritetsspråklige barn i barnehagene i Ås pr. 15.12.2016. 2.1.3. Barn med spesialpedagogisk hjelp Lovverket som regulerer rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder ble flyttet fra opplæringslover til barnehageloven med virkning fra 1.8.2016 Antall barn i alderen 1 til 5 år som fikk spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens 5-7/ barnehagelovens 19 a var totalt 24 barn pr 15.12.2016. Antall årstimer til pedagoger og assistenter som ga spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens 5- eller barnehagelovens 19 a, var hhv 3222 og 13 677,5. Årsaken til økningen i antall årstimer fra 2015 til 2016 er at det denne gangen ble rapportert for barnehageåret 2016/2017. I årsmeldingen for 2015 ble det kun rapportert for siste halvår 2015. Vi ønsker fortsatt å se nærmere på organiseringen. Det er et økende behov for spesialpedagogisk hjelp og ressursene er knappe. 4
2.2. Ansatte 2.2.1. Antall ansatte Indikator og nøkkeltall Antall Årsverk Andel menn Antall styrere 21 17,25 0 % Antall pedagogiske ledere 114 110,31 16,7 % Antall barnehagelærere el tilsvarende (ikke pedagogisk leder ansvar) 4 1,80 0 % Antall barne- og ungdomsarbeidere 47 45 6,4 % Antall barnehageassistenter 112 105,10 11,7 % Totalt 298 279,46 11,8 % Tabell 3 Tallene er hentet BASIL/Utdanningsdirektoratet 2.2.2. Dispensasjon fra utdanningskravet som barnehagelærer Tallene viser at Ås kommune har meget god dekning med hensyn til barnehagelærere. Andel styrere med dispensasjon fra utdanningskravet og andel pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon er 0 %. Andel pedagogiske ledere med varig dispensasjon er 0,9 %. Indikator og nøkkeltall Antall Andel årsverk Antall styrere i alt 21 17,25 Andel årsverk styrere med dispensasjon 0 0 % Antall pedagogiske ledere i alt 114 110,31 Andel pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon 3 2,7 % Andel pedagogiske ledere med varig dispensasjon 1 0,9 % Tabell 4 Tallene er hentet BASIL/Utdanningsdirektoratet 2.2.3. Utdanning og videreutdanning av personalet Tabell 5 viser antall ansatte i kommunale barnehager som tar utdanning og videreutdanning. Antall Antall assistenter som holder på med/fullførte barne- og ungdomsarbeiderfaget i 2016 5 Antall assistenter som holder på med/fullførte barnehagelærerutdanning i 2016 6 Antall med annen pedagogisk utdanning som holder på med videreutdanning i 1 barnehagepedagogikk i 2016 Antall som holder på med mastergrad 1 Holder på med/fullført lederutdanning i 2016 2 Tabell 5 Tallene er hentet fra den enkelte kommunale barnehage i Ås 5
2.2.4. Sykefravær Sykefraværet i de kommunale barnehagene er i snitt ca.10 % og varierer mellom 7 % til 13 %. Vi har valgt å ikke spesifisere sykefraværet for den enkelte barnehage da noen av barnehagene er så små at det vil være direkte identifiserbart med enkeltpersoner. Hovedutvalg for oppvekst og kultur hadde oppe til politisk behandling Prosjekt Sykefraværet i kommunale barnehager den 17.2.2016. På bakgrunn av dette prosjektet ble det vedtatt en tiltaksplan for sykefravær i kommunale barnehager. De kommunale barnehagene følger tiltaksplanen. Tiltaksplanen skal opp til vurdering våren 2017. Barnehageutvikling 2.3. Mål og tiltak for kommunale barnehager i Ås 2016 Felles kommunal «Strategiplan for barnehager og skoler 2015-2017» ble revidert våren 2016, og heter nå «Pedaogisk utviklingsplan for barnehager og skoler 2016-2019». Ås kommunes felles mål for barnehager og skoler for planperioden 2016-2019 er det samme; «Synlig læring og utvikling for alle barn og unge». Følgende fokusområder for barnehagen i planperioden 2016-2019 er satt for å nå målet: Pedagogisk dokumentasjon Språk og kommunikasjon Realfag I tillegg er det satt følgende felles fokusområder for barnehager og skoler: Lederskap Overganger Leke- og læringsmiljø 2.3.1. Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon synliggjør barnehagens praksis, mens pedagogisk dokumentasjon utvikler den. Dokumentasjon kan være bilder, tekst, video, fortellinger, barns arbeid, en plan eller et vurderingsverktøy. Det er først når personalet reflekterer, setter dette i en sammenheng og utfordrer egen praksis og tenkemåter, at dokumentasjonene blir til pedagogisk dokumentasjon. Denne forståelsen bygger på Reggio Emilia- filosofien. Tiltak 2016: Grunnleggende innføring i Reggio Emilia- filosofien Introduksjon i prosjektarbeid Gjennomgang av begrepene / prosessene i filosofien Hver barnehage har et system som synliggjør refleksjonene Barnehagene presenterer systemet på styrermøtet 6
De kommunale barnehagene gjennomførte i juni 2016 to inspirasjonsdager der teori og praksis skulle synliggjøres ut i fra inspirasjon fra Reggio Emilia- filosofien. I tillegg til ekstern foreleser var styrere og pedagoger aktive deltagere på konferansen og presenterte blant annet barnehagenes prosjektarbeider. Barnehagene startet i november 2016 opp et utviklingsarbeid «Ledelse av teambasert utviklingsarbeid med utgangspunkt i pedagogisk dokumentasjon og refleksjon» i samarbeid med Mona Nicolaysen. Ledelsen og personalet i barnehagene bruker pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for å videreutvikle barnehagens praksis. Pedagogisk dokumentasjon hjelper personalet til å vurdere eget bidrag i barnas læringsprosess. Hver enkelt barnehage videreutvikler arbeidet med pedagogisk dokumentasjon ut i fra personalets ståsted. 2.3.2. Språk, kommunikasjon Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold, og i barnehagen skal barna møte og være en del av et rikt og variert språkmiljø. Et godt språkmiljø betyr at det finnes og gis rom for mange ulike former for kommunikasjon gjennom fysiske, estetiske og verbale uttrykk. Uttrykksformene kommer til syne i uformelle og formelle læringssituasjoner i barnehagehverdagen. Et godt språkstimuleringsmiljø er preget av at personalet bruker språket i samspill med barna hele dagen. Tiltak 2016: Språk og kommunikasjon synliggjøres i prosjekter Personalet får opplæring i filosofi og refleksjon og bruker det aktivt sammen med barna. Barnehagene hadde grunnkurs og oppfriskningskurs i P4C (filosofi for barn) i 2016. Heldagskurs i lek- og jevnalderrelasjonens betydning for barns andrespråkutvikling. Personalet knytter språk til lek og hverdagsaktiviteter og prosjekter. Personalet undrer seg sammen med og undersøker forhold sammen med barn Personalet støtter opp om og utvider samtaleemner som engasjerer barn, samtalene tar utgangspunkt i barns kunnskaper og interessefelt. Personalet er aktivt lyttende og vurderer hele tiden hvilken rolle og hvor mye plass de selv skal ta i samtalen Personalet har fokus på begrepsforståelse, gir varierte erfaringer og oppmuntrer barna til å være språklige aktive Personalet bruker filosofi og refleksjon sammen med barna. Det fysiske læringsmiljøet inne og ute er tilrettelagt slik at barna får rike muligheter til å bruke kommunikasjon og språk variert. Tidlig og god hjelp gis til barn med sen språkutvikling og /eller andre språkproblemer 7
2.3.3. Realfag I barnehagen er realfag hovedsakelig forankret i fagområdene antall, rom og form samt natur, miljø og teknikk. Barn har en naturlig interesse for realfag. Barn er vitebegjærlige, nysgjerrige og utforsker omgivelsene. De grubler over hvordan ting henger sammen og søker svar. Barnas nysgjerrighet og lærelyst støttes og stimuleres ved å tilrettelegge for opplever av realfag gjennom lek og gjennom ulike læringsprosesser. Tiltak 2016: Alle barnehager tar Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse innenfor fagområdene «Antall, rom og form» og «Natur, miljø og teknikk». Det igangsettes tiltak ut fra hva som kommer fram i den enkelte barnehage Kompetanseutvikling med vinkling mot kjemi og fysikk Felles planleggingsdag høsten for alle barnehager i Ås, «Matematikkglede i barnehagen» ved Anne Nakken fra matematikksenteret i Trondheim. Tema og innhold var teori og forskning omkring barnehagebarns lek og læring innenfor matematikk. Halv planleggingsdag i november hvor Leif Strandberg psykolog og organisasjonsutvikler trekker fram mange realfagseksempler inn i Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori. Kommunale barnehager og skoler gjennomførte en fagdag, november 2016, i regi av Vitenparken i Ås med fokus på realfagstrategien «Tett på realfag». De fleste av barnehagene har tatt Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse innenfor fagområdene «Antall, rom og form» og «Natur, miljø og teknikk». I flere av barnehagene har de ansatte vært på kurs innenfor realfag for de minste. De ansattes kompetanse i arbeid med realfag er styrket. Felles kursdager er med på å legge grunnlag for en felles forståelse for realfag i barnehagen, noe som åpner for nye måter å jobbe med realfag i samspill med barna. Det fysiske læringsmiljøet inne og ute tilrettelegges slik at barna får rike og varierte læringsmuligheter innen realfag. Realfag er knyttet inn i lek og hverdagsaktiviteter gjennom prosjekter. Noen av barnehagene har jobbet med former og mønster ute i naturen, med skogen som læringsarena. 2.3.4. Lederskap God ledelse innebærer en kombinasjon av kunnskap, holdninger og godt håndverk. Denne kompetansen videreutvikles via refleksjon og evaluering av egen virksomhet. Dette kritiske perspektivet på egen ledelse danner grunnlag for å søke ny kunnskap samt trene på områder man ønsker å videreutvikle. Det er derfor viktig at ledere i barnehager har kompetanse innen ledelse av pedagogiske institusjoner. 8
Tiltak 2016: Deltakelse i nasjonal lederopplæring for styrere i barnehager Det er lagt til rette for videreutdanning og etterutdanning i ledelse for ledere. En styrer har fullført og en har påbegynt nasjonal lederutdanning. Det har blitt gjennomført felles konferanser, seminar og studiebesøk. Barnehagenes ledelse analyserer og bruker resultater fra brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, ståstedsanalyser, pedagogisk dokumentasjon og andre kartlegginger som grunnlag for å videreutvikle barnehagens praksis. 2.3.5. Overganger Vi jobber kontinuerlig for bedre helhet og sammenheng i opplæringsløpet. Med overganger mener vi: - fra hjem til barnehage - fra barnehage til skole - fra barneskole til ungdomsskole - fra ungdomsskole til videregående opplæring - overganger innenfor hver organisasjon, både planlagte og ikke planlagte Tiltak 2016: Kommunal plan for overganger revideres og tas i bruk av barnehager og skoler Oppstart i barnehagen og interne overganger i den enkelte barnehage er satt i system. Barnehagene har fokus på god kommunikasjon med foreldrene. Barnehagene følger Ås kommunes plan for overgang barnehage-skole. Det arrangeres møtepunkter og besøk på aktuelle skoler for barn som skal starte på skolen. Samarbeidet mellom skole og barnehage må settes i bedre system slik at vi sikrer lik praksis i kommunen. 2.3.6. Leke- og læringsmiljø Gjennom holdningsskapende arbeid og konkret handling i samarbeid med hjemmet skal personalet i skape et trygt, inkluderende og stimulerende miljø som forebygger mobbing. Alle barn har rett til et trygt og godt lærings- og lekemiljø hvor de blir respektert for den de er, er en del av fellesskapet og blir møtt av trygge voksne. Gode erfaringer gjennom trygge relasjoner styrker barnets/elevens selvbilde, øker trivselen og bidrar til positiv utvikling. Når barnet/eleven føler seg trygt og godt ivaretatt, er utgangspunktet for læring og mestring det 9
beste. Arbeidet med relasjonene mellom voksne og barn/elever og barna/elevene imellom er sentralt for å utvikle og sikre barna/elevene et godt psykososialt barnehage- og skolemiljø. Et godt psykososialt miljø er et grunnleggende fundament for læring. Som leder, er det barnehage- og grunnskolelæreren som har ansvaret for å skape gode relasjoner til barna/elevene og et godt sosialt klima i gruppen. Det formelle ansvaret ivaretas av styrer og rektor. Tiltak 2016: Det utarbeides felles kommunal plan for å styrke det forebyggende arbeid mot mobbing og krenkende atferd i barnehager og skoler. Det er utarbeidet og vedtatt en felles kommunal handlingsplan, Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO. Planen utvides til å omfatte de kommunale barnehagene i Ås fra 1. august 2018. Arbeidet med barnehagedelen settes i gang våren 2017 og er ledet av «Pedagogisk Innsatsteam» ved Ås PPS. Ny rammeplan for barnehagene kommer august 2017 og vil legge føringer på planens innhold Barnehagene har stort fokus på samarbeid mellom barnehage-hjem. Barnehagene tilrettelegger for gode lekemiljøer. Det jobbes aktivt med vennskap, gruppeinndeling og god struktur på dagen. Videre jobbes det for å styrke barnas sosiale kompetanse. Personalet er gode rollemodeller og ser hvert enkelt barn. Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy som brukes i samtale med barna om både de positive samspillene og konfliktsituasjoner. 2.4. Ståstedsanalysen 1 for barnehage De fleste barnehagene har gjennomført ståstedsanalysen med tema antall, rom og form og natur, miljø og teknikk. 2.5. Mål og tiltak for kommunale barnehager i Ås 2017 Fokusområder for barnehagen for 2017 er som for 2016. I tillegg vil også implementering av ny rammeplan for barnehagens innhold, som kommer august blir et langsiktig og kontinuerlig arbeid og vil ha stort fokus i det videre utviklingsarbeidet. 1 Her menes Udirs ståstedsanalyse med tilleggstema. http://sok.udir.no/sider/barnehageresults.aspx?k=ståstedsanalyse 10
3. System for oppfølging og internkontroll Ås kommune har et felles kvalitetssystem (KSS) hvor prosessbeskrivelser og retningslinjer er nedfelt. Alle prosessbeskrivelser og retningslinjer revideres. Det utarbeides nye retningslinjer ved behov. For oppfølging og lovlighetskontroll av skoler og barnehager brukes et dataprogram som heter «1310-systemet. Systemet brukes av skoler, barnehager og administrasjonen og gir påminnelse til skolene og barnehage om oppgaver som må utføres. Videre gir det administrasjonen mulighet til å sjekke at oppgavene er utført. Det gjennomføres tilsynsbesøk og skriftlige tilsyn med kommunale og ikkekommunale barnehager. I 2016 ble det gjennomført ett planlagt og ett hendelsesbasert tilsynsbesøk. Det har vært gjennomført brukerundersøkelse for barnehager gjennom «Bedre kommune.no» annen hvert år. Fra 2017 skal barnehagene benytte UDIR sin «Foreldreundersøkelse». Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2016. Oppvekst- og kultursjefen gjennomfører årlige ledersamtaler hvor blant annet resultater drøftes og det lages lederavtaler. I tillegg til ledersamtalen gjennomfører oppvekst- og kultursjefen en til to samtaler årlig med ledere. Nye ledere følges opp. Det gjennomføres styrermøter ca. hver 2. uke hvor ledelse, informasjon, forvaltning og utvikling er en fast del av dagsorden. Etaten har pedagogisk veileder for barnehager som jobber med barnehagenes utviklingsområder gjennom kommunens felles kompetanseutviklingsplan for barnehager. Det avholdes møter mellom veiledningstjenesten, leder av PPS og oppvekst- og kultursjefen hvor blant annet kompetanseutvikling diskuteres. PPS arbeider mot barnehagene og skal bistå i barnehagene i arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling. Det avholdes møter med barnehage- og skolesekretærer for å informere og veilede i aktuelle lovverk, retningslinjer og systemer. 11