TILSTANDSRAPPORT FOR SAGASKOGEN BARNEHAGE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR SAGASKOGEN BARNEHAGE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Barnehagens visjon Konklusjon De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen Vurdering av de viktigste tiltakene i 2014 for å bedre kvaliteten Barn Antall barn Timer til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Barn i barnehagen med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk Personalet Personalets utdanning Barnehagelærerutdanning deltid i Barne - og ungdomsarbeiderutdanning i Videreutdanning av personalet i Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst - og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for barnehagen: Sykefravær blant de ansatte System for oppfølging Ståstedsanalyse Fysiske forhold Fysi ske forhold

3 7.2 Fysiske forhold inne Vurdering av fysiske forhold

4 1.0 Innledning 1.1 Barnehagens visjon De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i Reggio Emilia i Nord- Italia. Den pedagogiske tenkingen fra Reggio Emilia, er blant annet kjennetegnet ved at en ser på barnet som et menneske med mange ressurser og mye kompetanse fra fødselen av. Småforskerne i Ås kan, vil og våger et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini Loris Malaguzzi Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering, og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna. 4

5 Barne- og læringssyn Læringsmiljø BARN Kan, vil og våger Barnegruppen Ped. dokumentasjon 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Her skal dere gjøre styrers vurdering av «tingenes tilstand». Barnehagen jobber Reggio Emilia inspirert og jobber etter den pedagogiske plattformen i Ås kommune. Vi jobber i prosjekt med barna, hvor vi tar tak i barnas verden, deres perspektiver, observerer, reflekterer og handler etter dette. Barna skal lære å lære. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å se engang til på barnas perspektiver, men også vår egen praksis. Vi tilrettelegger det fysiske miljøet etter barnegruppens behov og interesser. Jeg mener at det pedagogiske innholdet i barnehagen er på et høyt nivå. Jeg opplever at vi er i kontinuerlig utvikling og at medarbeiderne er dyktige, engasjerte og løsningsorienterte. Bemanningen er noe lav i forhold til oppgaver som skal utføres. Kvaliteten og innholdet blir svært sårbart ved sykdom. I de siste årene har vi hatt to vikarer over grunnbemanningen, samt både studenter fra HIA og personer på arbeidspraksis fra NAV. Fra høsten 2015 får vi i tillegg to lærlinger. Kvalitet og organisering henger sammen. Vi prøver hele tiden å være fleksible i forhold til strukturen og organiseringen internt i barnehagen. Kvalitet i barnehagen dreier seg om tanken om hvilke verdier barna, er og hvilke verdier vi ser på av kunnskap. Kvaliteten handler også om de valgene personalet tar til enhver tid. Derfor er refleksjon og dokumentasjon et grunnleggende verktøy vi bruker for å utvikle barnehagen videre. Det er gjennom refleksjon vi kan se på vår egen praksis og eventuelt endre den. Barnehagen fyller de krav til lovverk som stilles. Men bygningsforfallet er stort. Barnehage husene preges av stor slitasje og forfall. Barn med spesielle behov er et positivt bidrag inn i barnehagen. Det fungerer godt når det følger med ekstra midler, slik at man kan gi det tilbudet barnet faktisk krever og har rett på. Utfordringene kommer når det blir fravær i barnehagen, eller det blir for store forskjeller mellom forventninger/ krav fra ulike instanser/ foreldre/ samarbeidspartnere og barnehagen. Det hadde vært ønskelig med fire pedagoger i hvert hus, to på hver avdeling. Vi opplever at studiebesøk har vært spesielt bra for kompetanse heving. Videreutdanning har 5

6 ikke alltid den effekten ut, som man hadde ønsket. Den viktigste kompetansebyggingen gjøres internt 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen 1. Kartlegge bruken/forståelsen av språkmiljøet i barnehagen 2. Analysere resultatene av kartleggingen av språkmiljøet og utarbeide videre tiltak 3. Videreutvikle refleksjon og dokumentasjon som et kvalitetsverktøy 4. Utarbeide ny årsplan 5. Opparbeide og videreutvikle det fysiske miljøet, ute og inne i barnehagen 6. Øke pedagogtettheten i Sagalund 7. Fortsette å samarbeide med kulturskolen i prosessrettet arbeid 1.4 Vurdering av de viktigste tiltakene i 2014 for å bedre kvaliteten Tiltak Hvordan gikk det i 2014? 1. Kartlegge bruken/forståelsen av pedagogisk dokumentasjon i barnehagen Kartleggingen ble gjennomført. Barnehagen bruker pedagogisk dokumentasjon jevnlig i sitt arbeid. 2 Analysere resultatene av kartleggingen av pedagogisk dokumentasjon og utarbeide videre tiltak Gjennomført. Kartleggingen viste at det var variasjon mellom avdelingene, i forhold til forståelsene av begrepene; refleksjon og pedagogisk dokumentasjon. Flere tiltak ble utarbeidet på bakgrunn av dette, og gjennomført. 3 Kartlegge språkmiljøet i barnehagen Dette ble ikke gjennomført i 2014 pga avventing av udir sitt kartleggingsverktøy, som ikke ble utgitt før i Analysere resultatene av kartleggingen av språk og utarbeide videre tiltak Ikke mulig å få gjennomført pga manglende kartlegging. 5 Fokus på refleksjon på alle møte arenaer Gjennomført. Sagaskogen barnehage bruker refleksjon som et kvalitet og vurderingsverktøy. Dette er derimot et arbeid som hele tiden må løftes og videreutvikles sammen med personalet. 6

7 2.0 Barn 2.1 Antall barn Antall barn i barnehagen per Født 2008 Født 2009 Født 2010 Født 2011 Født 2012 Født 2013 Tallet på barn med fulltidsplass Tallet på barn med 50% plass Født 2014 Hvordan barna er organisert Små og storbarns avdelinger Marihøna 1-4 år Hestehov 1-3 år Tusenbein 3-6 år Blåklokke 3-6 år Kommentar til organiseringen Barnehagen har en tradisjonell inndeling av barnegruppen. Dette fungerer godt. Har ingen andre alternativer, da hvert hus, kun har to avdelinger. 2.2 Timer til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Indikator Prosentvis antall barn som får timer til spesialpedagogisk hjelp i barnehagebarn (prosent av antall barn i barnehagen) 3 % 0,75 % 2.3 Barn i barnehagen med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk Indikator og nøkkeltall Antall barn i barnehagen med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk? Antall ulike språk? 13 9 Beskriv tiltak barnehagen har for å bedre språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn. Vi bruker konkreter som bilder, dokumentasjon m.m for å støtte språket Morgensamlinger med konkrettavle med bilder som støtter de ordene som blir sagt Tegn til tale blir brukt som støtte Smågrupper 7

8 Prosjektarbeid Fysisk miljø / tilgjengelige bøker og materialer Biblioteks turer en gang i uka Benevning Lek Refleksjonsmøter med barna Filosofiske samtaler med barna Pedagogisk dokumentasjon Samarbeider med PPS ved behov Vi bruker tilskudd til tiltak for å øke personaltettheten på avdelingene I år skal vi kartlegge barnas språkmiljø i barnehagen. Ut ifra kartleggingen skal vi utarbeide videre tiltak. 3. Personalet 3.1 Personalets utdanning Antall årsverk totalt i barnehagen 17,5 Antall årsverk med pedagogisk ledere som barnehagen skal ha, jmf norm for pedagogisk bemanning 7 Antall årsverk med godkjent barnehagelærerutdanning 8 Antall årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet som barnehagelærer 0 Antall årsverk med annen 3-årig pedagogisk utdanning 0 Antall årsverk med fagutdanning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget 6 Kommentarer til personalets utdanning Sagaskogen barnehage har høy andel pedagoger totalt sett. Utfordringen er at pedagogtettheten er forskjellig i de to husene. Det jobbes med å utjevne denne forskjellen. 3.2 Barnehagelærerutdanning deltid i 2014 Antall assistenter som fullførte barnehagelærerutdanning i Antall assistenter som var i gang med barnehagelærerutdanning i Antall med annen pedagogisk utdanning som fullførte videreutdanning i barnehagepedagogikk i Antall med annen pedagogisk utdanning som var i gang med videreutdanning for å bli barnehagelærere i Barne- og ungdomsarbeiderutdanning i 2014 Antall assistenter som fullførte barne- og ungdomsarbeiderfaget 4 8

9 Antall assistenter som var i gang med barne- og ungdomsarbeiderfaget 4 Kommentarer til pågående/ fullført utdanning I 2014 gjennomførte fire assistenter fagutdanning innen barne- og ungdomsfaget. 3.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning i din barnehage. Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Type videreutdanning/fag Styrer tar master i barnehagepedagogikk 4.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for barnehagen: 1. Pedagogisk dokumentasjon 2. Språk 3. Lederskap 4. Overganger Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 4.1 Tiltak Gjennomgang av kartleggingsskjemaet fra UDIR Jobbe videre med forståelsen av begrepene og språkmiljøet Bedre struktur på refleksjonsmøtene Videreutvikle Prosjektrapportene Opprettholde refleksjonsprotokollene Utarbeide ny årsplan Videreutvikle det fysiske miljøet inne og ute Synliggjøre refleksjoner bedre utad Fortsette å dele erfaringer på tvers- personalmøter Assistentmøter Pedagogmøter 9

10 Nettverk med Søråsteigen Bruke mer film som verktøy for refleksjon «Besøke» hverandres refleksjonsmøter Bedre oversikt over fordeling av ansvar for pedagogisk dokumentasjon på avdelingene Gjennomføre utvikling seminar sommer 2015 Utarbeide en tiltaksplan for overgang barnehage skole 5.0 Sykefravær blant de ansatte Sett inn korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og Korttidssykefravær 6,17% 6,17% 4,25% 5,23% Langtidssykefravær 2,34% 6,87% 10,77% 3,52% Totalt 8,52% 13,8% 15,02% 8,75% Egen vurdering En liten andel ansatte får opp sykefraværet prosenten. Dette følges opp kontinuerlig. 6.0 System for oppfølging Beskriv det systemet du har for oppfølging av barnehagens innhold og ansatte Dokumentasjon som redskap for refleksjon og grunnlag for vurdering Systematisk vurdering/refleksjonsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, inneforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Å vurdere er å beskrive, analysere og fortolke en innsats og hvilken virkning den har. Ved å vurdere sikrer vi at utviklingen av barnehagen skjer på en bevisst måte. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å involvere barna i planlegging og vurderingsarbeidet, og i personalgruppen for å reflektere, skaffe ny kunnskap og forandre fremgangsmåte, slik at vi kontinuerlig lærer og utvikler oss videre. Pedagogene får gjennom pedagogisk dokumentasjon et fundament for å velge forebyggende tiltak og igangsette dem. Leder har jevnlige samtaler med de ansatte, og barnehagen foretar fortløpende og systematiske vurderinger av virksomheten. Det skjer på refleksjonsmøter, personalmøter, planleggingsdager samt etter brukerundersøkelser og ved daglige 10

11 observasjoner og dokumentasjoner. Vurderingen danner grunnlag for det videre arbeidet med innholdet og kvaliteten i barnehagen. Hver avdeling utarbeider en prosjektrapport hvor dokumentasjoner og refleksjoner synliggjøres for alle. De utarbeider også refleksjonsprotokoller hver måned, som inneholder de refleksjoner barn og personale har gjort i løpet av måneden og noe om hvordan de tenker å fortsette i måneden som kommer. Refleksjonsprotokollene tar utgangspunkt i det som diskuteres på refleksjonsmøtene. Leder har også jevnlige møter med FAU og SU. God utlysningstekst og intervju Oppstartsamtaler med nyansatte En til - en veiledning av nyutdannede barnehagelærere God møtestruktur / basert på refleksjon og dokumentasjon Refleksjonsmøter hver uke på hver avdeling / styrer deltar ofte Pedagogmøter hver fjortende dag /styrer deltar alltid Assistentmøter hver fjortende dag/ Styrer deltar noen ganger Personalmøter en gang i mnd/ styrer deltar alltid Fem plandager i året Fagdager på tvers,med sentrum barnehagene Prosjektrapporter hvor pedagogisk dokumentasjon blir samlet for videre oppfølging og utvikling Refleksjonsprotokoller Medarbeiderundersøkelser Veiledning av ansatte Medarbeidersamtaler med alle ansatte en gang i året Statussamtaler med pedagogene fast to ganger i året Følger IA rutiner ved fraværs oppfølging Sosiale sammenkomster flere ganger i året 6.1 Ståstedsanalyse Når gjennomførte barnehagen ståstedsanalyse sist? Når planlegger barnehagen å gjennomføre analysen neste gang? Ikke gjennomført 7.0 Fysiske forhold 7.1 Fysiske forhold Beskriv hvordan barnehagen bruker de fysiske forholdene ute til å tilrettelegge for pedagogisk lek og læring. Om et barn løser et problem på fem minutter eller om det tar flere år har ingen betydning, bare det ikke må reprodusere ferdig kunnskap (Giovanni) 11

12 Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læring har nær sammenheng med lek, oppdragelse og omsorg og foregår i daglig samspill med andre mennesker og miljøet. Barnas spørsmål og undring møtes på en utfordrende og utforskende måte og danne r grunnlag for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Barnehagen har jobbet mye med fysisk miljø inne og ute. Vi ønsk er at det skal være sammenheng mellom hva barna møter av fysiskmiljø, både inne og ute men med progresjon i for eksempel materialer. Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. D et fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehånd serfaringer innenfor tydelige rammer. Helhet og sammenheng ute og inne Atleet inne Atleet ute Bygg og konstruksjon inne Bygg og konstruksjon ute 12

13 7.2 Fysiske forhold inne Beskriv hvordan barnehagen bruker de fysiske forholdene inne til å tilrettelegge for pedagogisk lek og læring. Vi skaper møteplasser hvor barna gis rom til å vise sin kunnskap. Barn er like kompetente som de omgivelser de befinner seg i. Barn skal få tenke selv, utforske selv og skape egne teorier. Den voksnes oppdrag blir da å legge til rette for intelligente situasjoner som kan gi barn mulighet til å skape sammenhenger. Vi tilrettelegger for tydelige miljøer for lek og læring som inspirerer og viser barna hvilke muligheter de har. Vi observerer og lytter til barna, forandrer og tilpasser miljøet etter deres behov, interesser og prosjekter. Vi setter frem konkreter og spor i de ulike miljøene, som f.eks. dokumentasjon, og vi tilfører nye elementer i miljøene ved behov. Vi skal ha ryddige miljøer, dette er den voksnes ansvar, men vi skal samtidig oppfordre barna til å rydde og holde orden sammen med oss. Vi ser til at det er tilgjengelig materiell i de fysiske miljøene. Det skal være sammenheng og progresjon mellom miljøer ute og inne Vi har et ekstra fokus på bygg- og ateliermiljøene. Vi er synlige og deltagende voksne. Vi har ikke alltid de rette svarene, men stiller spørsmål som hjelper barna frem til å finne egne løsninger. Vi undrer oss sammen med barna over problemstillinger/hypoteser 7.3 Vurdering av fysiske forhold Styrers vurdering av barnehagens fysiske forhold inne og ute. Avdeling Sagalund: Uteområdet er preget av slitasje og lekeskuret er totalt nedslitt med hull i gulvet og råtne bor.. Dreneringen er dårlig enkelte steder, og lager store vanndammer. Vognskuret er ikke isolert, og reduserer derfor muligheten for oppbevaring. Porten er gammel og må stadig repareres. Trenger en ny port. Det er for lite parkeringsmuligheter. Biler må parkere langs veien. Noe som fører til klager fra naboer. Alle malte overflater trenger maling viser stor slitasje Positivt med tydelige lekeområder - gjort på dugnad Oppgraderte kjøkkenet desember 2014 Avdeling Rustadskogen Barnehagen har en dårlig planløsning, ved at man blant annet må oppbevare uteklær i gangen mot kontor, toalett og møterom. Bredbåndslinjen opp til barnehagen er altfor treg til å imøtekomme de krav til dokumentasjon arbeid barnehagen utfører. Dokumentasjonsarbeid er svært vanskelig å få til noe barnehagen baserer seg på for å drive utviklingsarbeid. Vinduene er råtne og må byttes. Alle malte overflater trenger ny maling viser stor slitasje 13

14 Det er et stort behov for et t rygt tak o verbygg,over der barna sover ute. For liten parkeringsplass vi får stadig klager fra søppeltømmer e og borettslag et Lite oversiktlig uteområdet Po sitivt med tydelige lekemiljøer gjort på dugnad Rustadskogen har en høy andel søker e. Barnehagen b urde utvides, for å imøtekomme antall søkere som ønsker barnehage plass i området. Begge barnehage husene er gamle og trenger sårt vedlikehold på alle fronter Ås, april Jeanette Schou, Styrer 14