Arkivsaksnr.: 12/1550-15 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2013-2016 OG ÅRSBUDSJETT 2013 UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Hjemmel: Kommuneloven Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Forslaget til Handlingsprogram/Økonomiplan 2013-2016 og Årsbudsjett 2013 legges ut til alminnelig ettersyn med følgende endringer: a. Brannbil kr 1.150 legges inn som prioritert investering med lånefinansiering b. Reduksjon Aktivitstilbud barn og unge legges tilbake med kr 48 c. Reduksjon Skoleskyss legges tilbake med kr 184 d. e. 2. Rådmannen bes legge fram forslag til mandat, organisering og framdrift for «Kommune 1.1» til formannskapets neste møte. Dette for å gi nødvendig økonomisk handlingsrom til å realisere prioriterte tiltak fra kommunedelplanene.
Saksutredning: I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: Handlingsprogrammets lovhjemmel 5. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. Fylkeskommunen skal utarbeide en regional planstrategi og kan utarbeide regional plan. Regional plan skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. 2. Kommune- og fylkeskommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen eller fylkeskommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. 3. Nærmere bestemmelser om den kommunale og fylkeskommunale planlegging gis ved lov. Økonomiplanens lovhjemmel 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr. 6. 5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering.
Årsbudsjettets lovhjemmel I kommuneloven finner vi følgende bestemmelser: 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. 46. Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. 47. Årsbudsjettets bindende virkning. 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum.
Årsmelding 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Kommunestyrets Plan- og strategidager Det vises til kommunens planstrategi slik den er beskrevet i Planstrategi for Lunner kommune 2013-2016: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Kommunedelplanenes Kap. 2 Sammendrag, Kap. 9 Dette skal vi få til (målsettinger og strategiske valg) og kap. 10 Tiltaksplaner for investeringer og drift i de seks planene utgjør et komplett 4-årig Handlingsprogram. 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. 12-års Tiltak perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Kommunestyret gjennomførte 27.-28. september sine strategi- og plandager. Utgangspunktet for disse var forslag til rullerte kommunedelplaner som var behandlet i komiteene og en økonomisk oversikt med utgangspunkt i inneværende år og statlige signaler i form av kommuneøkonomiproposisjonen.
Kommunestyret vedtok i sak 81/12 å legge forslaget ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 2. november. Ved skrivefristens utløp hadde det kommet inn følgende uttalelser fra Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Uttalelse fra: Momenter Kommentarer Eldrerådet 1.2.1 Bosettingsmønsteret. Kommunen må være pådriver for at boligareal nord i bygda som er regulert til boligformål, blir utbygd. Det er ønske om bygging av leiligheter, spesielt sentrumsnært. Boligbyggingen må ha en sosial profil. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er følgende foreslått: Planavklarte områder skal realiseres i planperioden. Det er en stor planreserve som skal følges opp. Det vil avdekke årsakene til at områdene ikke realiseres. Dette legges inn i kap. 1.2.1 Samfunnsutvikling/Bosettingsmønster Kommunen har i kap. 1.2.1 Samfunnsutvikling/Bosettingsmønster en vedtatt målsetting om variert tilbud av boliger 1.2.4 Forslaget om at pendlerbuss kan snu på Grua, endres til Roa. 2.2.3 Eldrerådets leder/ nestleder skal ha møteog talerett i Kommunestyret i saker som spesielt gjelder eldre. Det samme gjelder kommuneplandagene. Hvor mange som kan benytte denne bussen fra Roa er ikke kjent. Lovverket hjemler ikke dette. Det har heller ikke lykkes å finne eksempler hvor dette er vedtatt. En mulighet er imidlertid at leder og/eller nestleder i eldrerådet sitter som kommunestyrerepresentant. I Østre Toten, som er blitt nevnt i denne sammenhengen, er leder av eldrerådet kommunestyrerepresentant. 2.2.4 Livstilpasset personalpolitikk. Det må legges til rette for at de ansatte i Lunner kommune som ønsker det kan stå i tjenesten etter fylte 70år. Dette dersom de har helse og kapasitet til det. 3.2.2 Det må legges til rette for fritidsaktiviteter for uorganisert ungdom Innspillet tas med ved revisjon av Kommunedelplan Kommuneorganisasjon. Det vises forøvrig til arbeidet med strategisk kompetanseplanlegging. Innspillet tas med ved revisjon av Kommunedelplan Kultur
på Grua. 3.3.2 Det bør startes opp med tilrettelegging av kultursti langs Vigga. 4.3.1 Det bør vurderes om Stabburet på Frøystad kan benyttes til ulike aktiviteter. Ellers bør det selges/gis bort. 5.2.1 Det må jobbes systematisk for å bygge opp et geriatrisk team i kommunen. Det bør kjøpes inn egen bil til LOS, som blant annet kan hente dagpasienter og kunne ta med pasientene ut. 5.2.2 Hjemmebaserte tjenester. Lokalitetene til hjemmetjenesten må deles slik at det blir lokaler både i nord og sør. Det vil da også bli tidsbesparende for de ansatte, og komme pasientene til gode. Eldrerådet støtter fullt ut at det skal prioriteres å gi tjenester som hjemmebaserte tjenester. Hjelp til praktisk bistand må økes, og det må så langt det er mulig legges til rette for faste hjemmehjelpere hos den enkelte bruker. Det må også tilstrebes at det blir færrest mulig antall sykepleiere hos den enkelte. 5.2.5 Bergosenteret utvikles til å bli et Innspillet tas med ved revisjon av Kommunedelplanene Kultur/Teknisk Enten blir det brukt i kommunal regi eller gitt bort/solgt. I samhandlingsreformen, uavhengig av organisering, planlegges det å øke legetjenesten, herunder ansettelse av geriater. Innkjøp av bil og kjøring er under vurdering Spørsmålet om lokalisering både i nord og sør har nylig vært vurdert. Per nå er dette ikke hensiktsmessig, men en vekst i sør vil kunne endre dette. At brukere får mest mulig bistand/pleie fra de samme ansatte etterstrebes. Det er imidlertid en utfordring sett i sammenheng med antall ansatte, antall brukere og døgnkontinuerlig drift. Innspillet tas med i det videre arbeidet.
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne seniorsenter når dagtilbudet til psyk. flytter ut. Aktiviteten for eldre 2 dager i uken fortsetter som i dag. Dagtilbud på LOS forbeholdes de på vedtak. 5.3.1 Eldrerådet vil igjen påpeke nødvendigheten av at et nytt sykehjem ikke lokaliseres til dagens LOS. Et sykehjem må ligge mer sentralt og det foreslås å utrede arealer i området Frøshaug/Roshov. Har kommunen vurdert borettslag for enkelte grupper? Rådet har ingen kommentarer utover at det er et dekkende og godt bearbeidet dokument, som rådet håper skal følges. Ideelt sett kunne det vært fint om sykehjemmet lå sentrumsnært. Dette er et kostnadsspørsmål og sykehjemmet er nå en gang lagt der det ligger. Lunner Boligstiftelse er kommunens verktøy i forhold til boliger uten bemanning. En kjenner til to eksempler på at det er etablert borettslag, på Lunner og på Harestua. Lunner kommune har ikke vurdert nye tiltak. Dersom det kommer inn flere innspill, vil disse bli tatt med ved endelig behandling av saken i desember. Skyssreglement og Veglysnorm ble lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med Handlingsprogrammet. Dette blir tatt til politisk behandling i desember.
Rådmannens forslag Det vises til vedlagte forslag til Handlingsprogram/økonomiplan 2013-2016 og årsbudsjett 2013. Når det gjelder tiltaksplanene for investerings- og driftstiltak er disse endret slik at en kan se hva som ligger inne i rådmannens forslag til årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016. Tiltak som ligger i vedtatte kommunedelplaner, men som ikke er prioritert, er synliggjort. Kommunestyret vedtok sak 81/12 følgende: 1. Kommunestyrets forslag til Handlingsprogram 2013 2016 (kommunedelplanene kap 2, 9, 10) og samlet oversikt over nye tiltak innen drift og investering legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 10.november, med følgende merknader: - Punkt 1.2.4 etter "elektriske biler" settes inn " og minst en fyllingsstasjon for biogass - Tiltaksplaner drift og investeringer og samlede oversikter oppdateres i tråd med prioriterte samletabeller slik de følger vedlagt. - Rådmannen bes legge frem et budsjettforslag i balanse som ikke innbefatter økning av satsene for eiendomsskatt og som inkluderer ny driftstiltak tom. prioritet 18. Nødvendig omstilling og konsekvenser skal beskrives - Formannskapet registrer at sykefraværet for tiden er forholdsvis høyt. Det bes om at Rådmann retter et ekstra fokus mot dette i sitt arbeid. Rådmann presenterer forslag til tiltak for å øke nærværet. 2. Forslag til Skyssreglement legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 2. november. 3. Forslag til Veglysnorm legges ut til offentlig ettersyn 2. november Etter utlegging av Handlingsprogrammet til offentlig ettersyn har rådmannen arbeidet med å skape balanse i tråd med kommunestyrets vedtak. Det har imidlertid kommet til flere nye momenter som skaper økte utfordringer. Dette gjelder både reduserte inntekter og økte utgifter. Det vises til dokumentets kap. 3.4 Generelt om årsbudsjett. Følgende av større ting kan nevnes: Tiltak Beløp Reduserte frie inntekter i forslag til statsbudsjett 3 700 Bortfall av utbytte Hadeland Energi 900 Økte tiltak R, F eller V-tiltak. Gjelder bla. helårsvirkning nye barnehageplasser fra høsten 2012, kr 2.500' som ved en feil lå med prioritet O. 3 800 Nye F-tiltak. Kulturskoletime kr 100' og økte utgifter medfinansiering utskrivningsklare pasienter kr 900' 1 000 Deflatoreffekt og andre justeringer 2 000 For å gjennomføre reduksjoner tilsvarende kommunestyrets vedtak, er det foretatt ett generelt kutt på 4% på de områder dette kan gjennomføres. Det gir ingen effekt å foreta kutt på selvkostområdene, interkommunale samarbeider krever ett års oppsigelse og en del kostnader er ikke mulige å endre på grunn av inngåtte avtaler.
Denne reduksjonen utgjør til sammen ca. 16 mill. kroner. Konsekvensene er beskrevet i dokumentets kap. 1 Rådmannens innledning. På tross av reduksjonene er ingen av de nye ordinære tiltakene innarbeidet i rådmannens forslag. Det er fortsatt en ubalanse på 2,8 mill. kroner. Dette er foreslått balansert ved økning i skatteanslaget. Det har i arbeidet med reduksjoner kommet fram et par eksempler som en ser vanskelig å gjennomføre. Dette gjelder følgende: Aktivitetstilbud barn og unge er redusert med 4%. Dette er innenfor et interkommunalt samarbeid og kan vanskelig gjennomføres neste år. Dette beløper seg til kr 48 Skoleskyss er redusert med 4%. Disse utgiftene avhenger av vedtatt skyssreglement og avtaler om transport. Kr 184 foreslås lagt inn igjen. I tillegg har det kommet innspill fra Gran kommune, gjennom IS-møtet, at behovet for ny brannbil ikke kan utsettes lenger. Dette innebærer at investeringen i ny brannbil legges inn som prioritert investering og at beløpet økes fra kr 1.000 til kr 1.150. Dette innebærer økt låneopptak med kr 1.150. Rådmannen har i sitt forslag prioritert inn påbygg Roa barnehage og dagsenter psykiatri på Lunner. Kontrollutvalget innspill til budsjett er fulgt opp. Konklusjon: Rådmannens forslag til årsbudsjett er balansert ved å øke skatteanslaget ut over det KSmodellen og økning i folketall tilsier. I tillegg er ingen av de nye ordinære tiltakene innarbeidet. Dette til tross for at det er foretatt reduksjoner tilsvarende ca. 16 mill. kroner. På denne bakgrunnen foreslår rådmannen at det settes i gang videre arbeid med å skaffe en god økonomisk balanse. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 2. Forslaget til Handlingsprogram/Økonomiplan 2013-2016 og Årsbudsjett 2013 legges ut til alminnelig ettersyn med følgende endringer: a. Brannbil kr 1.150 legges inn som prioritert investering med lånefinansiering b. Reduksjon Aktivitstilbud barn og unge legges tilbake med kr 48 c. Reduksjon Skoleskyss legges tilbake med kr 184 d. e. 3. Rådmannen bes legge fram forslag til mandat, organisering og framdrift for «Kommune 1.1» til formannskapets neste møte. Dette for å gi nødvendig økonomisk handlingsrom til å realisere prioriterte tiltak fra kommunedelplanene.
DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Handlingsprogram/økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 Øvrige dokument: Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2013 Innspill til Lunner kommunes budsjettbehandling for 2013. Innvendig oppussing av Bergosenteret Utlegging til offentlig ettersyn Handlingsprogram Bestilling av annonse. Kontrollutvalgets budsjett 2013 - Innstilling til kommunestyret Innspill vedrørende endringer i skyssreglement - Fjellhammervegen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær