SBL har byttet navn. Jobb å være stolt av

SERVICE NR. 4. DE S. 2007 14. ÅRGANG M E D L E M S B L A D F R A N H O S E R V I C E SBL har byttet navn Jobb å være stolt av TOM HOLTHE ER STOLT AV Å JOBBE VED RESTAURAN- TEN I DET SKJEVE TÅRN UTENFOR STAVANGER. - DETTE ER HELT SPESIELT. DET BARE MÅ OPPLEVES, SI ER TOM SOM ARBEI DER I EN MEDLEMSBEDRI FT I NHO SERVICE. VI HAR ATTFØRI NG SOM TEMA. SIDE 4-18

LEDER Best på personell Servicebedriftenes Landsforening skifter navn til NHO Service. Det er en del av en større strategivurdering. Vi vil mer enn å forenkle budskapet om at våre medlemmer både er medlem i SBL og NHO, og at våre tjenester er sammenvevd. Vi vil løfte oss og blir mer slagkraftig. NHO Service rommer mange kvaliteter. En av våre sterkeste sider er kompetanse og bredde innen rekruttering og behandling av kompliserte personalutfordringer. Vi er summen av kompetanse som strekker seg fra Attføringsbedrifter, Bedriftshelsetjeneste, Bemanningsbedrifter og Serviceentreprenørene og andre bransjer. Det er denne kompetansen vi vil bruke til å styrke våre bedrifter ytterligere og bidra til fortsatt vekst. Dette er også en kompetanse vi ikke har fått nok kreditt for i markedet og i det politiske miljøet111. Mangel på arbeidskraft er den største trusselen mot velferdsstaten Norge. Dette er en utfordring vi deler med hele Europa. Problemene er midlertidig redusert takket være import fra det nye EU. Vekst og utvikling i Øst-Europa gjør at tilstrøning av rimelig arbeidkraft vil avta. Interessen for å arbeide i Norge vil nok også avta dersom sosial dumping blir utbredt eller vi på andre måter fremstår som useriøse vertsland. Vår største utfordring fremover blir å dokumentere våre bedrifters kompetanse og mulige bidrag til å redde velferdssamfunnet. Våre bedrifter skal bli de foretrukne arbeidsgiverene. Årets kommunevalg var lavmål i substans når det gjelder hva som er suksessfaktorer innen service og tjenesteutvikling. Følgelig hvem bør få utføre oppgavene. Innen neste stortingsvalg skal NHO Service fremskaffe nok kunnskap og fakta til at dette får en mer verdig form. En kunde spurte vårt medlem: Hva koster renhold pr. kvadrameter? Vårt medlem returnerte spørsmålet med hvor mye veier en fisk. En liten ettertanke? Petter Furulund adm.dir. i NHO Service Fagsjef for renhold Ellen Nygard er ansatt som ny fagsjef for renholdsbransjen i NHO Service. Ellen Nygard (37) fra Alvdal har en bachelorgrad i Husøkonomi fra HiAk og har vært student ved Handelshøyskolen BI og ved Otto Treider Handelsskole. Hun kommer fra en stilling som konsulent i S. T. Consult og begynner i NHO Service 2. januar. Nygard har tidligere arbeidet blant annet ved internvaskeriet ved Skedsmotun Bo- og behandlingssenter, vært renholder i City Maid og ved Norsk Folkemuseeum. Hun har også yrkeserfaring som servitør, advokatsekretær og gardsarbeider. Stillingen som fagsjef for renholdsbransjen er nyopprettet og spesielt rettet mot kompetanse, opplæring og rådgivning til våre medlemmer. Fagsjefen skal være i front for utvikling av profesjonelle aktører i bransjen. Faktasjef Lasse Tenden er ansatt som faktaansvarlig i NHO Service. Lasse Tenden kommer fra Medirest Norge AS og starter i NHO Service 2. januar. Tendens jobb blir å fremskaffe fakta om bransjene i NHO Service i form av objektive tall og kvalifisert estimater. Han skal bidra med beskrivelser av bransjenes suksessfaktorer mm. Med bedre statistikk for hånden håper vi at medlemmer, kunder og leverandører kan oppnå en vinn/vinn situasjon. Det vil også være en oppgave å bedre statistikkgrunnlaget i Statisk sentralbyrå (SSB). Tenden kjenner NHO-systemet godt fra mange tillitsverv og lang fartstid i organisasjonen. Han blir en ressursperson for vårt politiske og faglige arbeide. Stillingen er universell på tvers av de ulike bransjegrupperingene i NHO Service.

Side 2 Leder Side 3 Innhold Side 4 Kommentar: Ideell konkurranse Side 5 Glasskunst i toppklasse Side 8 Gode utsikter til arbeidslivet INNHOLD Side 10 Fretex Redesign Side 14 En av fire velger feil yrke Side 16 Lese og skrivevansker Side 18 Oppfølging av sykemeldte Side 20 Yrkesskadeforsikring Side 21 ID-kort rydder opp Side 22 IA-arbeid Side 23 Ferie til gode Side 24 Juridiske spørsmål og svar Side 27 Petit: Å stikke innom en kveld Side 28 Nye medlemmer 3UTGIVER NHO Service SERVICE nr. 4. 2007 OPPLAG 4.000 ADRESSE pb 5473 Majorstua, 0305 Oslo TELEFON 23 08 86 50 www.nhoservice.no REDAKTØR/layout Baard Fiksdal Forsidefoto: Mattis Michaelsen TRYKK og DISTRIBUSJON Akershus Reklame Team Red. avs. 30. nov. 2007

Utenlandske arbeidstakere Muligheter og begrensninger Det er en økende bruk av utenlandsk arbeidskraft i NHO Services medlemsbedrifter, i likhet med i store deler av norsk næringsliv. Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft reiser enkelte nye problemstillinger. NOTERT Linda Leiro Egseth Advokat i NHO Service Arbeids- og oppholdstillatelse Utenlandske arbeidstakere må ha arbeidsog oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. EU-borgere fra de gamle EU-landene kan arbeide i 3 måneder uten arbeids- og oppholdstillatelse. Dersom de skal arbeide utover 3 måneder må de søke om oppholdstillatelse. Arbeidstakeren kan arbeide under søknadsprosessen, og trenger ikke vente til søknaden er innvilget. EU-borgere fra de nye EU-landene (Polen, Tsjekkia, Ungarn, de baltiske stater, Slovenia, Slovakia, Bulgaria og Romania) må søke om oppholdstillatelse før de kan begynne å arbeide. Det er viktig å merke seg at arbeidstakerne ikke kan begynne å arbeide før søknaden er innvilget. Arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS kan søke om arbeids- og oppholdstillatelse på et av 26 grunnlag. Det er en mye mer begrenset adgang til arbeids- og oppholdstillatelse for denne gruppen. Arbeidstakerne kan ikke begynne å arbeide før tillatelsen er gitt. Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver er man ansvarlig for at de utenlandske arbeidstakerne man har ansatt har arbeids- og oppholdstillatelse. Brudd på dette er ulovlig og kan medføre bøter. Bedriftene bør ha gode rutiner på å kontrollere arbeidstakernes arbeids- og oppholdstillatelse ved oppstart av arbeidet og i løpet av arbeidsforholdet. Det har tidligere vært en utfordring med arbeidstakere med midlertidig arbeidstillatelser uten tidsbegrensning. Dette gjelder i hovedsak asylsøkere. Problemet oppstår når UDI trekker tilbake arbeidstillatelsen. Arbeidsgiveren får da ingen beskjed om dette. NHO Service tok i samarbeid med medlemsbedrifter opp denne problemstillingen med UDI. Dette resulterte i UDIs Arbeidsgivertelefon der arbeidsgivere kan ringe og få oppgitt om deres ansatte har arbeids- og oppholdstillatelse. Telefonnummeret er: 23 35 15 33. Lønn Søknaden om oppholds- og arbeidstillatelse for arbeidstakere fra de nye EU-landene må inneholde informasjon om lønn. Lønns- og arbeidsvilkårene må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende yrke. Det er verdt å merke seg at for byggebransjen gjelder en egen forskrift om lønns og arbeidsvilkår som må følges. Forskrift om tariffavtale på byggeplasser av 21.11.2006 nr 1291. Videre gjelder det en forskrift om lønn og arbeidsvilkår for arbeid på elektro- og automatiseringsanlegg i Oslo og Akershus. Forskrift av 26.06.2006 nr 704. Lønn og arbeidsbetingelser i disse forskriftene gjelder både for norske og utenlandske arbeidstakere. Ventetid Fordi arbeidstakere fra nye EU-land ikke kan begynne å arbeide før søknaden er innvilget, er lengden på ventetiden viktig. Erfaringene har vist at ventetiden varierer enormt fra politikammer til politikammer. For å avhjelpe situasjonen er det opprettet et servicekontor på Tøyensenteret i Oslo for arbeidstakere fra de nye EU-landene. Der kan søknaden leveres inn personlig eller ved fullmakt. Servicekontoret har en garantert svarfrist på 5 dager. Kontoret innvilger arbeidstillatelse for hele landet til arbeidstakere fra de nye EU-landene. Se mer info om regelverket, arbeidsgivertelefonen og servicesenteret på www.udi.no. Vi i NHO Service arbeider kontinuerlig med å bedre rammevilkårene for våre medlemmer. Når det gjelder regelverket for utenlandske arbeidstakere og praktiseringen av dette, har vi en dialog med både myndigheter og arbeidstakerorganisasjoner. Vi ønsker tilbakemelding fra våre medlemmer om hvor skoen trykker, for å kunne ta det med i vårt videre arbeide. Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 4

Tema: ATTFØRING IØI Kompetansesenter samarbeider med en av Norges ledende glasskunstnere, Camilla Prytz. Hennes design (bildet) skal lanseres av bedriften i vinter. Glassarbeidene på Mysen er et eksempel på hva attføringsbedriftene i NHO Service får til. 5 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Tema: ATTFØRING Kreativ opptur - Når smykkene jeg lager faller i smak hos jentene mine hjemme på 17 og 22 år, da er det en skikkelig opptur, sier Frøydis Åle. Kreativt arbeid med kunstglass og sølvsmykker gir pusterom og pågangsmot til å se framover. Tekst og foto: Mattis Michaelsen - Her får folk i en fastlåst situasjon puste ut. Gjennom kreativt arbeid får de tømt hodet litt. De får skape noe, og får overskudd til å se opp og fram, sier Geir Nilsen, veileder hos IØI Kompetansesenter avdeling Delta på Mysen. Dette er en av attføringsbedriftene i NHO Service som satser mye på kvalitet. Arbeidssøkerne hos IØI Delta smelter glass, lager sølv- og perlesmykker og gullsmedarbeider med kombinasjoner av glass og sølv. Overalt i lokalet utstilles fargerike og håndfaste bevis på kreative evner og skaperglede: Fat, lysestaker, smykker og vaser. Rom til å tenke Her er det fritt for stress. Folk får rom til å tenke. Det var nettopp et slikt sted NAV ønsket seg for to år siden, da etaten tok kontakt med attføringsbedriften i Indre Østfold. De ville ha et tilbud til yrkeshemmede som skilte seg fra tradisjonelle kurs og attføringstiltak: Ikke noe press. Bare gode vilkår for personlig vekst og utvikling. For meg er dette absolutt riktig tilbud. Jeg kunne ikke bare begynne rett på. Men nå føler jeg meg tryggere på meg sjøl, sier Frøydis Åle. Hun trer ørsmå sølvringer sammen til et nydelig armbånd, en prøvelse for tålmodigheten og en øvelse forbeholdt dem som er 100 prosent stø på hånda. Frøydis har vært hos IØI siden jul i fjor. Nå er jeg klar for å komme meg litt ut, sier hun. Arbeidskollega Marilene Waglen er opptatt av hvor viktig det har vært å få lov til å ta ett skritt av gangen. Er det mulig? - Jeg ble veldig overrasket. Jeg trodde det bare var om å gjøre å finne raskeste vei ut i arbeidslivet igjen. Visste ikke at det gikk an å komme til et sted som dette, sier Marilene. EGET DESIGN: Marilene Waglen brenner for glassarbeidet. - Hjernen blir sugd inn i det jeg driver med. Jeg blir så engasjert, sier hun. Fatet har Marilene laget etter eget design. I bakgrunnen Geir Nilsen, veileder ved IØI Kompetansesenter. Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 6

Tema: ATTFØRING Hun snakker varmt om de fire månedene som er gått siden hun kom til IØI Delta, og forteller at hun allerede jobber to dager i uka. - Når jeg var yngre ville jeg bli glassblåser. Her får jeg drive med noe jeg har veldig lyst til. Det har blitt en positiv, ny start, sier Marilene. Hun står dypt konsentrert, bøyd over fargerike glassbiter. Marilene skulle egentlig gått hjem for dagen, men hun klarer ikke å rive seg løs. Puste liv i drømmene - Hjernen blir sugd inn i det jeg driver med. Jeg blir så engasjert, sier Marilene. Hun har hele regnbuen å velge i. På en god dag blir det mye farger. Har hun det litt kjipt, går det mer i svart og brunt. Marilene henter et avlangt glassfat som hun har designet og laget. Definitivt produsert på en solskinnsdag. Dekorert med fargerike fisker, egnet til å lokke fram smilet hos de fleste. For meg har glassarbeidet vært en inspirasjon til å bli bedre. På torsdag var jeg på utdanningsmessa. Jeg ser på muligheten for å jobbe videre med glass, sier Marilene. Det er pustet nytt liv i barndommens drømmer om glassblåsing. Tenke fritt og nytt - Her skal folk få ro til å tenke fritt og nytt. Mange mister jo selvtillit når de faller utenfor arbeidslivet. Det å skape noe bygger dem opp til å møte det virkelige livet, sier veileder Geir Nilsen. Han understreker at det ikke er noe mål at alle arbeidssøkerne deres skal fortsette i kreative yrker. Folk kommer til IØI på Mysen med vidt forskjellig bakgrunn og interesser, og de har gått videre til jobber på en rekke ulike områder: helse, industri, barnehage, lager, butikk og eiendomsmegling. Her er det ingen grupper, men en gjeng med individer, sier Geir. Kompetansesenterets oppgave er å hjelpe den enkelte til å finne ut hva han eller hun vil bruke seg selv til. Bygge selvtillit - Når smykkene jeg lager faller i smak hos jentene mine hjemme på 17 og 22 år, da er det en skikkelig opptur, sier Frøydis. For tida produserer hun på høygir. Mange har sett sølvsmykkene hun har laget. Folk liker det de ser og bestiller. Neste stopp er praksisplass. Frøydis kan tenke seg så mye forskjellig, alt fra renovasjon til jobb på bibliotek. - Det blir veldig spennende. Samtidig trygt å vite at jeg kan få bistand om jeg trenger det, sier hun. Fakta om IØI Kompetansesenter Moderne produksjons-, service- og handelsbedrift med virksomhet i Askim, Sarpsborg og på Mysen. Driver allsidig med alt fra reklame- og jernvarebutikk til båtsenter og glassverksted. NY START: Her får jeg drive med noe jeg har veldig lyst til. Det har blitt en positiv, ny start, sier Marilene Waglen. Primæroppgave er attføring. Alle søkere kommer via NAV. Tilbyr individuelle opplegg med veiledning, kompetanseheving og arbeidspraksis. IØI startet glass- og smykkeverksted på Mysen i januar 2006. 20-30 mennesker med vidt forskjellig bakgrunn får bruke egne kreative evner til å skape noe. Deres kunst selges under merkenavnet Delta Design. PERSONLIG VEKST: - For meg er dette absolutt riktig tilbud. Jeg kunne ikke bare begynne rett på. Men nå føler jeg meg tryggere på meg sjøl, sier Frøydis Åle. 7 Glassverkstedet samarbeider med en av Norges ledende glasskunstnere, Camilla Prytz. Samarbeidet resulterer i et helt nytt design som lanseres første kvartal neste år. IØI Kompetansesenter tar gjerne en prat med andre bedrifter i NHO Service som vil diskutere utvikling av lignende kreativ virksomhet. www.ioi.no Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Tema: ATTFØRING PANORAMA: Lenge sto det skjeve bygget og fristet med panoramautsikt uten at noen visste hva de skulle bruke det til. Nå huser tårnet en restaurant utenom det vanlige drevet av Allservice i NHO Service. Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 8

Tema: ATTFØRING Luftig servering Gode utsikter til arbeidslivet Restaurantdrift i Det skjeve tårnet er perfekt for oss som attføringsbedrift, sier Helge Askildsen, administrerende direktør i Allservice utenfor Stavanger. Medarbeiderne vokser med allsidige og utfordrende oppgaver. Tekst og foto: Mattis Michaelsen Attføringsbedriften Allservice holder det navnet lover. Selskapet driver med alt innen service: trykksaker, bilverksted, vedlikehold av parkanlegg, catering og nå også restaurant. Ilddåp Det er veldig spennende. En helt ny opplevelse. Sette opp middagsbuffét, fylle på og forklare gjestene hva vi serverer, sier Lene Thorbjørnsen. Vi treffer henne på kjøkkenet. Det er knappe tre uker siden restauranten i Det skjeve tårnet i Stavanger åpnet for søndagsgjester. I morgen er det ny premiére. 94 gjester skal ta heisen femti meter over bakken for en luftig konferanse og tapas servert i selskap med distriktets beste utsikt. 21. oktober ble det servert søndagsmiddag i toppen av tårnet for første gang. I tillegg til middagsbuffét på søndager, leies tårnet ut til konferanser på onsdager og torsdager. Morgendagens 94 besøkende innvier konferansetilbudet: Det blir en heftig start, en ilddåp, sier kjøkkensjef Bjarne S. Hviding. Bjarne har bred kokkeerfaring fra inn- og utland, blant annet på kjøkkenet til mesterkokk Bent Stiansens Statholdergaarden i Oslo. Kjøkkensjefen er trygg på at maten holder mål. Men litt nerver er det likevel. Vi skal levere et produkt som holder 100 prosent, sier Bjarne. Restauranten i Det skjeve tårnet skal være på høyde med distriktets beste. Det er tøft nok i seg selv. I tillegg skal vi gi opplæring til medarbeiderne, som skal delta i produksjonen på profesjonelt vis, sier kjøkkensjefen. Men han synes at nettopp denne vekslingen mellom attføring og proff restaurantdrift er det som gjør jobben interessant. Førsteklasses mat, samtidig en arbeidsplass hvor folk trives og utvikler seg. Ros og selvtillit Lene Thorbjørnsen ser hvordan kolleger vokser etter hvert som de har vært en stund på kjøkkenet. På morgenmøtene sier medarbeidere selv hva de kan tenke seg å gjøre. Lene forteller at de nye ofte melder seg til å kutte grønnsaker. Det føles greit å holde seg på det enkle og sikre. Etter hvert som tryggheten øker, melder de seg til større utfordringer fra påleggstallerken, via smørbrødfat til tapas i restaurantklassen. Her får du positive tilbakemeldinger hele dagen. Til å begynne med tenker du: Dette klarer ikke jeg. Men så får du det til, og det gir mer selvtillit. Her er det utfordringer hele tida, sier Lene. Fakta om Allservice Arbeidsplass for 210 mennesker. Hovedeier er Stavanger kommune. TRIVES: -Det er artig å være med på alt; kaldretter, anretninger og baking, sier Tom Holthe. Han og kollega Phung Nhu Anh trives. Kompetanse gjennom praktisk arbeidstrening. Allsidig tjenestetilbud: Vedlikehold av biler, kurs- og konferanselokaler, møte- overtids- og festmat, utforming, trykking, pakking og distribusjon av trykksaker og vedlikehold av parkanlegg. 21. oktober åpnet cateringfirmaet God Smak (avdeling i Allservice) restaurant i Det skjeve tårnet i Jåttåvågen i Stavanger. www.allservice.no 9 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Tema: ATTFØRING DOBBEL KVALITET: Helge Askildsen (adm.dir) og Bjarne S. Hviding (kokk og kjøkkensjef) synes at vekslingen mellom attføring og proff restaurantdrift er det som gjør jobben interessant. Allservice sitt cateringfirma, God Smak, leverer mat til alle anledninger og holder kurs for grupper med interesse for mat og drikke. Restauranten i Det skjeve tårnet er prikken over i-en. Administrerende direktør Helge Askildsen er glad for at de grep muligheten da den bød seg. Perfekt til attføring Grafisk produksjon, bilverksted og alt det andre Allservice driver med har fått selskap av en ny aktivitet som sjefen mener er perfekt for dem. Restauranten i Det skjeve tårnet er den virksomheten vi har funnet som passer aller best til å drive attføring. Driften er allsidig, med både enkle og kompliserte oppgaver. Samtidig får medarbeiderne erfaring som gir veldig mange muligheter etter avsluttet attføring, sier Helge. Han ramser opp alle bransjer som kan tenkes å gi en ny yrkesvei etter praksis i restaurantdriften: Alt innen kundebehandling, butikk, delikatesseforretning, hotell, restaurant og catering. Tom Holthe har jobbet to år på storkjøkkenet hos Allservice. Han er enig i at det gir litt ekstra å få være med å drive en restaurant som skiller seg ut. Det er kjempeålreit. Beliggenheten og utsikten. Litt annerledes mat. Det finnes ikke noe lignende, sier Tom. Oljehistorie Landemerket i Jåttåvagen i Stavanger ble laget som en test til oljeinstallasjoner ute i Nordsjøen. Det skjeve tårnet skulle bevise at det var mulig å bygge verdens høyeste betongplattform den 472 meter høye Troll A - plattformen. Tårnet, med sine totalt seksti høydemeter, er bare en miniatyr av virkelige plattformbein. Men blir du med opp på toppen, så gir det høydefølelse nok. Lenge sto det skakke bygget og fristet med panoramautsikt uten at noen visste hva de skulle bruke det til. Hinna menighet ønsket å gjøre noe for bydelen sin. Eieren, Stavanger kommune, meldte at de jaktet på leietagere. Menigheten diskuterte mulighetene for samarbeid med Allservice. Dermed var bygget forvandlet til noe mer enn bare et oljehistorisk monument. Allerede stamgjester Og sultne rogalendinger har virkelig vist at de setter pris på tilbudet. Gjester bestiller bord til neste besøk i tårnet allerede mens de nyter siste glimt av utsikten. Håpefulle som ikke har bestilt på forhånd, har blitt nødt til å snu i døra. Folk sier det høres spennende ut når jeg forteller om restauranten i Det skjeve tårnet. Jeg har fått noen venner til å komme. De sier at maten er god og skal komme tilbake på julebufféten, sier Tom Holthe. For ham er det variasjonen som gjør jobben interessant. Det er artig å være med på alt kaldretter, anretninger og baking, sier Tom. Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 10 Gamle klær og stoffer blir født på ny hos Fretex Redesign. Det andre kaster, gis nytt liv som unik mote. Samtidig får attføringsansatte en ny, frisk start i arbeidslivet. Tekst og foto: Mattis Michaelsen Redesign er midt i hjertet av det Frelsesarmeen har gjort i over 100 år, sier Katarina Grønmyr, prosjektleder for Fretex Redesign som er medlem av NHO Service.

Tema: ATTFØRING NYTT LIV: Mormors silkeskjerf på vei til et nytt liv liv som pute med hjelp fra Sayan Bilgin. Innovasjon Frelsesarmeen har alltid vært der og gitt nye muligheter til folk som trenger det. Vi så hvor utrolig mye ressurser vi hadde her på tekstilsorteringa menneskelige og materielle verdier, sier Katarina. 17-22 nye tonn tekstiler kommer inn til mottaket hver dag. På samme sted som Fretex får inn våre avlagte klær og stoffer går en hel rekke mennesker på attføring. Dette er folk som har det som skal til for å gjøre gull av det vi andre ikke vil ha. Silkeskjerf blir luksusputer. Gamle kvalitetsgardiner blir selskapskjoler. Ulltepper blir trekk til eksklusive varmeflasker. Produktene selges i design- og interiørbutikker som er i front når det kommer til moter og trender. Designere og kreative krefter har alltid søkt til Fretex butikker for å hente inspirasjon i gamle klær og stoffer. Med sitt Redesign har Fretex dukket direkte ned i inspirasjonskilden. Nå videreforedler de råvarene selv, og holder kjente designere med selskap i den eksklusive delen av markedet. Anerkjennelsen og omtalen produktene har fått og kvaliteten de er med på å levere betyr mye for dem som jobber på systua hos Fretex. Det gjør dem stolte, sier arbeidsleder Sissel Gunnerød. Kjenn på følelsen: Kjolen eller designerputa som frister i et glitrende utstillingsvindu og koster nesten 1.000 kroner. Den er det du som har laget! Det føles fint. Glede og kvalitet Sayan Bilgin syr pute av stoff som noen mente hadde gjort nytta si. Hun nyter å la fingrene løpe over materialet. Når jeg holder disse nydelige stoffene, så skjer det noe. Jeg blir så glad, sier Sayan. Fretex Redesign har utviklet genuine produkter og et gjenkjennelig varemerke. Designen er stram og tydelig. Kvaliteten må være førsteklasses, med levering til de riktige butikkene. 11 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Tema: ATTFØRING - Redesign krever mye oppmerksomhet og tid, og tid det er jo noe vi har mye av innen attføring, sier prosjektleder Katarina Grønmyr. Katarina mener at de aller fleste kommersielle virksomheter vil vegre seg for å bruke så mye ressurser på å skape ny kvalitet av det som kastes. - Men her er det ikke noe stress. Jeg liker å holde på med stoffene, sier Sayan. Katarina har kolleksjonsansvar og leder formgivningen og utviklingsarbeidet på systua hos Fretex. Men mye utvikling gjøres i fellesskap. Alle på systua er med på å besvare viktige spørsmål: Hvilket stoff? Valg av linjer og tykkelse? Hva med fall? Skal det være videre eller kortere? Diskusjonen gjør produktene bedre. Samtidig øker sømarbeiderne kunnskapen sin og Fakta om Fretex Redesign Fretex Redesign skaper nye jobbog utviklingsmuligheter for folk. Fretex Redesign startet opp i 2005 og lager designprodukter av det vi andre ikke vil ha lenger. Gamle klær og stoffer får nytt liv. Silkeskjerf blir luksusputer. Gamle kvalitetsgardiner blir selskapskjoler. Ulltepper blir trekk til eksklusive varmeflasker. Unike produkter. Bare ett av dem i verden. Samarbeider med eksterne designere om formgivning. Produktene selges i design- og interiørbutikker som er i front når det kommer til moter og trender. Eksempler: Norway Design (Oslo), Giving & Living (Trondheim), Jane Doe (Oslo) og Bolina (Oslo). På systua jobber ansatte på attføring. Fretex Redesign har sømavdelinger i Oslo og Drammen. I 2008 åpner en ny avdeling i Sandnes. www.fretex.no Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 12

opplever å bli tatt på alvor. Skaper nytt liv Frelsesarmeen gir gamle stoffer nytt liv, og kaller det Fretex Redesign. Navnet har dobbelt betydning. Ny formgivning til tekstiler på systua gir grobunn for menneskelig redesign - muligheter til å finne og utvikle egne ressurser og skape seg et nytt arbeidsliv. Marie Næshagen har avtalefestet arbeidstid 8-11. Det er sjelden hun går til tida. Jeg blir lenge, fordi jeg synes det er gøy. Går vel hjem mellom 12 og 14 en gang, sier hun. For arbeidsleder Sissel Gunnerød er Marie et godt eksempel på engasjementet på systua. Hver gang jeg er ute og tar en røyk, så kikker jeg gjennom trallene med nye klær og stoffer som er kommet inn. Jeg haler og drar i ting, og lurer på hva de kan brukes til. Nå ser jeg etter fløyel, og så har jeg planer om å bruke noen broderier til noe, sier Marie. Hun og kollega Sayan graver og diskuterer, kikker og kjenner. Samarbeid Samarbeidet er kjempeviktig. Her er vi Tema: ATTFØRING en liten gruppe mennesker på et lite areal,såvimådelepåoppgaveneogløsedem sammen. Alle er opptatt av at produktene blir ferdige til deadline og at kvaliteten blir som den skal, sier Sissel Gunnerød. Kollektivet er sterkt. Noen har følt det litt skummelt å gå inn på systua første gang. Nå må de få beskjed om at det er på tide med lunsjpause. Hva er det med denne jobben? Vi spør Marie: Hva trives du aller best med på systua? Folk! SKATTEJAKT. Marie Næshagen og Sayan Bilgin graver og diskuterer, kikker og kjenner. 13 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Tema: ATTFØRING Fakta om Karriere veiledning Karriereveiledning handler om å målrette attføringsløpet maksimalt for deltakerne og minske sjansen for feilvalg. Valg som er i tråd med karriereveiledningens standardområder har størst sjanse for å lykkes. Karriereveiledningens standardområder er systematisk arbeid med interesser, biografiske data, personlige egenskaper og verdier. Attføringsbedriftene i NHO Service bruker samtaleverktøyet SCI-A, utviklet av arbeidspsykolog Arne Svendsrud til å kartlegge alle disse områdene med unntak av interesser. Attføringsbedriftene i NHO Service har tatt i bruk Solbergs Interessetest, for å kartlegge deltakernes interesser og har dermed et komplett karriereveiledningskonsept. Solbergs Interessetest gir på bakgrunn av deltakernes svar en interesseprofil hvor man opererer med sju typer: 1) Praktisk-teknisk type, 2) Naturvitenskapelig type, 3) Kultur og samfunnsfaglig type, 4) Kunstnerisk type, 5) Sosial- omsorgstype, 6) Foretaksom type og 7) Ordenstype. GOD HJELP: Vibeke Brenden har fått karriereveiledning ved Hadelandprodukter. Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 14

Tema: ATTFØRING En av fire nordmenn velger feil yrke. Karriereveiledning har derfor blitt en viktig satsing for attføringsbedriftene i NHO Service. Tekst og foto: Per Christian Langset - Mange står utenfor arbeidslivet fordi de har tatt feil yrkesvalg eller ikke har gjort noe valg i det hele tatt. Karriereveiledning handler i bunn om å unngå at folk velger feil, sier arbeidspsykolog Arne Svendsrud i NHO Service. Han har i halvannet år jobbet med Attføringsbedriftenes satsing på karriereveiledning. - Så langt har vi hatt over 400 veiledere fra attføringsbedrifter på kurs i dette, forteller Svendsrud. Det er også etablert et eget høyskolestudium i karriereveiledning gjennom et samarbeid mellom Attføringsbedriftene og Høgskolen i Østfold. Hadelandprodukter satser Hadelandprodukter AS er en av mange attføringsbedrifter som nå satser mye på karriereveiledning. Et eksempel er Vibeke Brenden som mener at hun har fått god hjelp av systematisk veiledning til å ta det rette valget. Som alenemor med to barn, hvorav datteren er funksjonshemmet, har ikke Vibeke Brenden hatt mulighet til å jobbe de siste åtte årene. - Å stå uten jobb har vært tungt. Man føler seg isolert og for meg ble det også tungt psykisk etter hvert, i tillegg til at omsorgen for datteren min har vært fysisk belastende. Etter at hun fikk mer avlastningshjelp for datteren, i tillegg til samboer å dele ansvaret med, følte hun seg klar for å begynne å jobbe igjen. - Til slutt tok jeg mot til meg, og oppsøkte NAV og sa at jeg trengte hjelp til å finne ut hva jeg skulle begynne med, sier hun. NAV sendte henne til Hadeland Produkter for avklaring. Hadelandprodukter (Hapro) er i ferd med å inkludere karriereveiledning med interessetesting i alle sine tiltak, og for Vibeke har det blitt et viktig instrument for å finne gode svar. For mye omsorg Mange i Vibekes omgivelser har hele tiden tenkt at et omsorgsyrke må være midt i blinken for en person som er så omsorgsfull av natur. I tillegg til å bevise sin evne til å omsorg gjennom å ta være på datteren, har hun tidligere også jobbet som barnehageassistent. - Alle er enige om at Vibeke har stor kompetanse på det å vise omsorg, og nettopp derfor fant vi ut det faktisk ville være helt feil av henne å gå inn i et omsorgsyrke. For det ville i realiteten ført til at hun kom til å slite segut.gjennomveiledningenfantviutatvibeke hadde stor interesse og evner for et praktisk yrke, forteller veileder Anne Berit J. Reinsborg ved Hapro. Derfor får Vibeke nå sin arbeidsutprøving hos AC Teknikk, som er en lettmetallproduksjonsbedrift på Jaren. - Jeg synes det går strålende. Jeg synes det er morsomt arbeid og arbeidsmiljøet er kjempebra. Jeg synes det er deilig å jobbe og kjenne at jeg er sliten på en annen måte enn tidligere. Det er så godt å føle at jeg er i gang, sier hun. I utgangspunktet skulle hun prøve seg forsiktig med å jobbe 50 prosent, men etter to uker har hun spurt forsiktig om ikke det kunne økes til 60 prosent. Kartlegger personlighet Konseptet Hapro bruker i sin yrkesveiledning er en kombinasjon av personlighetskartlegging og testing av interesser. Her bruker veilederne strukturerte intervjuverktøy. Gjennom personlighetskartleggingen legges det vekt på biografiske data (tidligere jobberfaringer), personlige egenskaper og kartlegging av yrkesverdier. Dette samtaleverktøyet er utviklet av arbeidspsykolog Arne Svendsrud. - Dette verktøyet gir nyttig bakgrunn om personlighet, sterke og svake sider og hva som har fungert og ikke fungert i tidligere yrkeskarrieren. Slik sett kan det gi nyttig svar i forhold til å eliminere feilvalg for framtiden. Resultatene her kan korrigeres ved å teste interesser ved hjelp av Solbergs Interessetest, forteller veileder Grethe Strande. Helhetlig verktøy Solbergs Interessetest er en kjønnsnøytral interessetest, justert for utdanningsnivå. Testen bygger på 756 spørsmål fordelt på yrkestittel, kompetanse og aktivitet. Målet er å kategorisere testpersoner innenfor interesseområder og koble resultatet opp mot yrker som matcher. - Jeg opplever at vi gjennom disse verktøyene har fått en struktur og grundighet i forhold til å veilede folk til å ta riktige yrkesvalg som vi ikke hadde tidligere, fortelleranne Berit Reinsborg. Lokale NAV er også svært begeistret. - Vi har fått tilbakemelding om at dette er noe som har vært savnet. Derfor har Hapro nå utviklet karriereveiledning som et selvstendig produkt som NAV kan kjøpe inn, og som næringslivet ellers også har fattet interesse for, blant annet i forbindelse med nedbemanningsprosesser. - Karriereveiledningen har gitt meg klare a- ha-svar. Jeg har fått en bekreftelse på hvordan jeg er og fått mer kompetanse om meg selv. Dette har vært svært gode samtaler for meg, sier Vibeke Brenden, som ser lyst på framtidig yrkeskarriere. 15 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Tema: ATTFØRING TUNGT: Å ha tung dysleksi er som å sitte i rullestol uten hjul, sier May Britt Stenhaug (foran). May Britt Stenhaug (39) fra Nøtterøy fant ut som voksen at hun for alvor ville ta tak i sine lese- og skriveproblemer. Tekst: Per Christian Langset Å leve med tung dysleksi er psykisk veldig tungt. Hvis du ikke har tilstrekkelig med bein i nesa, føler du deg fort som en taper i samfunnet. Jeg kjenner flere voksne mennesker som ikke orker å ta tak i det. Mange snur i døra når de kommer til et offentlig kontor og det første de blir bedt om er å fylle ut noen papirer. De orker ikke ydmykelsen. Dermed ender de ofte opp isolerte og passive, sier Stenhaug. - På skolen gjorde dysleksien at jeg søkte mot praktiske yrker, selv om det ikke var det jeg ønsket mest. Jeg tok utdannelse som pølsemaker og har i mange år jobbet i slakteri. Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 Et tungt yrke fysisk. Jeg skjønte etter hvert at det ikke gikk i lengden, sier hun. Slåss i fire år Stenhaug har alltid hatt et ønske om å jobbe med mennesker og å ta utdannelse som barne- og ungdomsarbeider. For å nå målet sitt er det helt avgjørende at hun får tilrettelagt lese- og skriveopplæring. Via NAV kom hun i høst inn til attføringsbedriften Velle Utvikling AS i Tønsberg, og begynte på tre måneders kurs i lese- og skriveopplæring. Etter fire uker der, ser hun nå at det begynner å løsne. - Tester at jeg nå har 15 prosent bedre tallog bokstavforståelse enn da jeg startet her. Jeg 16 tror nøkkelen for framgangen er at vi jobber i små grupper med tett oppfølging av lærere som er helt «up to date». Dessuten har vi tilgang på alt av hjelpemiddel på PC. Dette er faktisk hjelpemiddel jeg har sloss i fire år for å få tilgang til, sier hun. 30 år igjen i arbeidslivet Stenhaug håper hun får datakurs etterpå, slik at hun kan lære seg å nyttiggjøre seg hjelpemidlene bedre. Jeg skal ikke på uføretrygd, som fort kunne ha blitt alternativet. Jeg har 30 år igjen i arbeidslivet og jeg ønsker å jobbe med vanskeligstilt ungdom. Selv om ting tar litt lengre tid for meg, skal jeg greie det.

SATS MER! Det sier Rune J. Kvarme (bildet). Han er prosjektleder i Attføringsbedriftene i NHO Service og står overfor en stor utfordring. Hele 33 prosent av den voksne befolkningen leser så dårlig at de har problemer med å mestre arbeidslivet i Norge, i følge ALL-undersøkelsen i 2005. Basiskompetansevansker er noe mange som går på tiltak sliter med. Så mange som 45 prosent av disse kan ha slike problemer. I tilegg har mange fysiske eller psykiske lidelser, i følge tall fra attføringsbedriftene i NHO Service. Skyves ut av arbeidslivet - Det er få yrker igjen der kravene til lese-, skrive-, og regneferdigheter ikke er fremtredende, sier Kvarme. - Kravene til effektivitet og verdiskaping tilsier økende bruk av IKT, rapportering og dokumentasjon på stadig flere arbeidsplasser. Mange skyves ut av arbeidslivet, gjerne i lang tid eller i verste fall for resten av livet på grunn av en kombinasjon av slike vansker og helsemessig betingede funksjonsnedsettelser. Dette er uverdig, og samfunnsøkonomisk betenkelig, sier Kvarme. For lite fokusert Kvarme er spesialpedagog og nylig ansatt som prosjektleder for Attføringsbedriftenes Læringsnettverk. Det er en sammenslutning av attføringsbedrifter, som har forpliktet seg til å ta arbeidet med kartlegging av basiskompetansevansker og individuelt tilrettelagt læring på alvor. Målsettingen er at folk som har behov for testing, avklaring eller tilrettelagt læring, raskt skal kunne få et slikt tilbud i alle faser Tema: ATTFØRING -Altfor mange skyves ut av arbeidslivet på grunn av dårlige lese-, skrive- og tallbehandlingsferdigheter. Derfor må det satses mer på tiltak. i livet, ved hjelp av dyktige, kompetente og oppdaterte pedagoger, sier Kvarme. Han mener basiskompetansevansker ikke er tatt tilstrekkelig på alvor i arbeidsmarkedspolitikken, til tross for at det ofte innebærer store problemer for hver enkelt. - Det er i dag mange vonde rygger, nakker og psykiske lidelser som direkte kan spores til den typen vansker. Basiskompetansevansker fører til problemer med å gjøre jobben og å holde seg informert om det samfunnet en lever i. I tillegg blir skriftlig kommunikasjon med det offentlige ofte vanskelig. Det medfører misforståelser og negative opplevelser. - Nedsatt evne til å hjelpe egne barn med skolearbeid, og andre store eller små problemer i hverdagen bidrar også til lav selvtillit, utilstrekkelighetsfølelse, passivitet og lite tro på framtiden, sier prosjektlederen. Har unike egenskaper - Folk med lese og skrivevansker er ofte mer kreative, tenker mer helhetlig og har egenskaper som er gull verdt for bedriftene, sier Torild Jensen. Vi er på Dialog-konferanse i Tønsberg, i regi av NHO Service og NAF. Tekst: Baard Fiksdal Ansatte med lese- og skrivevansker har minst sykefravær, er mest lojale og har lavere turnover. De har også ofte unike positive egenskaper, viser danske undersøkelse. - Det betyr at å satse på kompetanseutvikling for personer med lese og skrivevansker ofte er en god, langsiktig investering for bedriftene. Det skaper bedre lønnsomhet og økt sikkerhet på arbeidsplassen. Det er dessuten et viktig personalpolitisk signal om at man tar den enkelte ansatte på alvor, sier Torild Jensen. Hun har en fortid fra Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), samt fra kompetansemegling ved Høgskolen i Trondheim og andre roller knyttet til lese- og skrivevansker. Tabubelagt - Lese og skrivevansker er tabubelagt og kan være alvorlig stigmatiserende. Det gjør situasjonen krevende at nordmenn generelt har meget lav toleranse overfor skrivefeil. Å ha dette handikappet er derfor tungt å bære for mange, sier Jensen. Det handler om å bryte barrierer. Et eksempel: - Vi jobbet med en kvinne som drømte om å bli hjelpepleier. Hun trodde at dette var uoppnåelig for henne på grunn av lese- og skrivevansker. Ved hjelp av ulike teknikker klarte vi å forbedre kvinnens evne til å ta til seg kunnskap. Hun var meget smart, men manglet selvtillitt og bistand til å komme rundt sitt handikapp. En av teknikkene som brukes er at teksten leses gjennom et farget plastomslag, eller man bruker fargekoder på dataskjerm for å hjelpe hjernen til å sortere ut og gjenkjenne bokstaver og sammenhenger, sier Jensen. Å se en større helhet Når en person med lese- og skrivevansker står overfor for eksempel bokstaven b, starter ofte en gjetteprosess. Kan dette være en b, eller kanskje en d eller en p, tenker personen, og begynner å lete etter sammenhenger i teksten. - Denne prosessen bidrar til at folk med lese og skrivevansker ofte blir mer helhetsorientert og kreative, forteller Torild Jensen. Hun forteller et eksempel fra en ingeniør-bedrift som, når en større plantegning skal diskuteres, alltid konsulterer en av bedriftens ansatte. På grunn av lese- og skrivevansker har vedkommende utviklet en helt spesiell evne til å forestille seg hvordan ting fungerer tredimensjonalt. En øyeåpner - Jensens foredrag er et godt eksempel på hvordan Dialog-koneferansen kan være en øyeåpner for utfordringer som vi har rundt oss i hverdagen, men kanskje ikke ser. Lese- og skrivevansker var for meg et glemt tema. Man kan ha lett for å tenke at dette er noe den enkelte må ordne opp i selv. Nå har jeg fått et nytt syn på saken, sier driftssjef Tom Rauø fra CD Renhold. Dette er en av 30 foretak som søker å få til bedriftsutvikling gjennom Ren Utvikling og Dialog-satsingen. - Dialog-konferansene er blitt en viktig møteplass. Jeg har her stort utbytte av å snakke med bransjeledende aktører. Det er et sted og hente impulser, sier Rauø. 17 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Tema: ATTFØRING TVERRFAGLIG: Teli har en tverrfaglig stab som jobber med sykefraværsoppfølging. Fra venstre attføringsveileder Bjørn Pettersen, psykomotorisk fysioterapeut Elin Årseth, markedssjef Terje Bendiksen og sykepleier Ingvild Landmark. Kjøper Å få folk raskere tilbake på jobb, er målet når NAV har begynt å kjøpe oppfølging av sykemeldte fra attføringsbedrifter over hele Norge. Tekst og foto: Per Christian Langset - NAV ser at kompetansen og verktøyene som ligger i attføringsbedriftene kan brukes til å hjelpe sykemeldte, sier Johan Martin Leikvoll, direktør i Attføringsbedriftene i NHO Service. - Vi har som bransjeorganisasjon lenge påpekt betydningen av å gripe inn tidlig for å gi folk muligheter til å få og beholde jobber. Nå gjør myndighetene dette, og det er bra. NAV i Telemark har tatt et særlig godt grep. Vi håper at resten av NAV-kontorene også kommer i gang på alvor, sier Leikvoll. Porsgrunn satser Teli AS i Porsgrunn er en av attføringsbedriftene i NHO Service som leverer disse tjenestene. Teli gir et utvidet tilbud om avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging. Målgruppen er sykemeldte arbeidstakere som mottar sykepenger etter folketrygden. oppfølg av sykeme - Det har vært viktig for oss å ha dette tilbudet på plass fra dag en. Vi har nå utvidet vår kompetanse på området. Vi ser at dette kommer til nytte på tvers av avdelinger og tiltak, forteller markedssjef Torbjørn Bendiksen hos Teli. Konseptet PIA Teli AS har satset mye på konseptet PIA (Person i aktivitet/person i arbeid), som er utviklet av attføringsbedriften Durapart AS i Arendal. Programmet styrker den helsemessige biten i attføringsarbeidet. Teli har nylig ansatt helsepersonell som sykepleier, psykolog og fysioterapeut med spesialkompetanse innen psykomotoriske ferdigheter. - Sykefraværsoppfølgingen gjør at vi nå jobber med andre brukergrupper enn de som tradisjonelt går på attføring. Vi leverer nå et bredt spekter av tjenester til mange ulike grupper. Vi forsøker å imøtekomme myndighetenes ønsker om å fokusere det enkelte individs behov, sier Torbjørn Bendiksen. NAV i Telemark -NAV i Telemark har satt sin ære i å få det nye sykefraværstilbudet på plass. Vi er tidlig i prosessen og har så langt hatt flest tilfeller inne på avklaring og noen på arbeidsrettet rehabilitering, sier Bendiksen. - Dialogen med NAV er god, og jeg synes også de har gjort en veldig god jobb i å informere leger, NAV Trygd og annet apparat i distriktet om denne nye muligheten for sykemeldte. Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 18

Tema: ATTFØRING NAV jakter på nye metoder - For attføringsbedrifter som er langt framme faglig og metodisk, er det kun små justeringer som skal til for at man kan utvikle nye tilbud til sykemeldte, sier Terje Tønnesen, direktør ved NAV Telemark. - Selv om dette er en annen målgruppe enn yrkeshemmede, så kan mye av den samme metodikken og tankesettet brukes, sier han. - Det er også mange i denne målgruppen som har vært lenge i inaktivitet. Gjennom disse nye tiltakene får vi mulighet til å gripe tidligere inn og jobbe individuelt. Her er man avhengig av et godt samspill og tillitsforhold mellom NAV og samarbeidspartnere, sier Tønnesen. Han viser til at dette også stiller store krav til NAV som organisasjon. Spent på framtiden - Vi har dedikerte personer som jobber med dette anbudet for at vi raskt skal kunne få dette oppe å gå. Vi stiller krav til samarbeidspartnerne, men det er avgjørende at vi også får opp aktivitetsnivået i egen organisasjon, sier han. Arne Sunnanå (55) har i en periode vært 100 prosent sykemeldt fra sin jobb som sveiser og mekaniker ved Grenland Offshore i Porsgrunn. Han er fortsatt ansatt i bedriften, men usikker på framtidig yrkeskarriere. Nå er han ing inne i sin andre uke på avklaring hos Teli. - Jeg synes arbeidsgiveren min har gjort det den kunne i forhold til å tilrettelegge best mulig for meg i jobben, men det er likevel vanskelig for meg med leddgikt og ldte belastningsskader å fungere i jobben. - Jeg ser jo også at det er store begrensninger for hva man gjøre av tilrettelegging i den type produksjonsbedrift, sier han. Sunnanå er glad for at saksbehandleren hos NAV sendte han til Teli på fire ukers avklaring. Individuelle samtaler, testing av interesser gjennom Solbergs Interessetest og utarbeidelse av treningsprogram og kostholdsveiledning har vært viktige ingredienser den første uken. - Jeg synes dette har vært nyttig så langt. Blant annet har jeg fått større bevissthet på hvordan ulike typer arbeid virker på kroppen, og interessetestingen ga nyttige svar i forhold til hva slags type jeg er. Jeg vet om andre som bare har blitt sendt på tilfeldige omskoleringskurs, og så ferdig med deg uten noen videre oppfølging. Dermed kan man krysse av på statistikken at man har gjort sitt. Slik er det ikke her, forteller han. Sunnanå håper og tror han fortsatt kan jobbe. - Jeg er spent på hva jeg gjør om ett år. Jeg håper jeg har en jobb som gjør at jeg fortsatt er oppegående når jeg kommer hjem om ettermiddagen, og ikke fullstendig utslitt. Så sant det er mulig må det være noe meningsfullt og at de som har ansatt meg er tjent med å ha meg der, sier han. - Jobben er det eneste du kan sykemelde deg fra Sykepleier Ingvild Landmark begynte i høst hos Teli for å jobbe med sykemeldte. Å ta seg god tid og lytte er viktig for henne. Hun har i flere år jobbet som avdelingssykepleier på sykehjem og leder i hjemmetjenesten. - Jeg har lang erfaring med personalutfordringer og sykefravær. Det er svært ofte sammensatte grunner til sykefravær, som helseplager, familieforhold og annet. Som regel er jobben det eneste du kan sykemelde deg fra, selv om det ikke er sikkert at det er jobben som er hovedproblemet. Ved å jobbe her får jeg brukt både min menneskelige erfaring og jobberfaring i en veldig spennende sammenheng. Det handler mye om å møte mennesker der de er. En av de tilbakemeldingen vi hører oftest er at det er så deilig at dere har tid. Det å ha nok tid til å finne ut hvor skoen egentlig trykker, er nøkkelen for å avklare veien videre, sier hun. 19 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

NHO Service får ofte spørsmål fra medlemmer om yrkesskadeforsikring. Her er det viktigste du bør vite om saken: Yrkesskadeforsikring ved ekstern kvalifisering Tekst: Terje Hovet Etter lov om yrkesskadeforsikring plikter arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Forsikringen skal gi dekning i tilfelle arbeidstakere utsettes for yrkesskade. Forsikringsansvaret følger også forutsetningsvis av forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Med arbeidsgiver menes etter loven enhver som i eller utenfor erversvirksomhet har noen i sin tjeneste. Loven angir en bred forståelse av arbeidsgiverbegrepet. I attføringsbedriftene vil forsikringsansvaret omfatte bl.a. både ordinære arbeidstakere samt ansatte tiltaksdeltakere. Spørsmålet er imidlertid hvem som etter loven har ansvaret for å tegne yrkesskadeforsikring for attføringsdeltakere i ekstern kvalifisering. Dette omhandler attføringsdeltakere som formelt er å anse som arbeidstakere i attføringsbedriften, men som for en midlertidig periode er utplassert hos en ekstern ordinær bedrift (hospiteringsbedrift) for yrkesrettet attføring. Attføringsbedriften er den formelle arbeidsgiveren med lønnforpliktelser overfor attføringsdeltakeren på ekstern kvalifisering. Hospiteringsbedriften har imidlertid som oftest instruksjonsrett over tiltaksdeltakeren og er den som til daglig utøver styringsretten. Lov om yrkesskadeforsikring gir ikke klare svar på spørsmålet om det er attføringsbedriften eller om det er hospiteringsbedriften som har forsikringsansvaret. Det kan heller ikke utledes noen klare svar fra lovens forarbeider. Justisdepartementet har i tolkingsuttalelser fra hhv 1999 og 2007 vurdert situasjonen for utleide vikarer i bemanningsbedrifter. Departementet uttalte at det som hovedregel vil være innleiebedriften som har ansvaret for å tegne yrkesskadeforsikring for innleide vikarer, og ikke bemanningsbedriften som formell arbeidsgiver. De momenter som anføres av departementet er bl.a. at det er innleiebedriften som har kunnskap om og kontroll over hvilken risiko arbeidstaker utsettes for og således har best mulighet for å iverksette tiltak for å redusere risikoen som arbeidstakeren utsettes for i arbeidet. Departementet har imidlertid anført at unntak kan tenkes hvor leieforholdet er svært kortvarig, innleien er rutinemessig eller der den formelle og faste arbeidsgiveren skal ha en ikke uvesentlig kontroll over arbeidstakeren og arbeidsstedet m.m. Det er nærliggende å trekke paralleller mellom situasjonen for bemanningsbedrifter og utleide vikarer i forhold til attføringsbedriftene og tiltaksdeltakere i ekstern kvalifisering. Felles er at både utleide vikarer og tiltaksdeltakere i ekstern kvalifisering både utfører arbeid for, samt som utgangspunkt er underlagt ekstern bedrifts instruksjons- og kontrollmyndighet. Formell arbeidsgiver har derimot lønnsansvar m.m. I lys av intensjonene bak yrkesskadeforsikringsloven, samt justisdepartementets uttalelser, må det vektlegges hvilken bedrift som er nærmest til å vurdere samt redusere risikoen for arbeidsulykker i bedriften. Det nevnes at KLP Skadeforsikring AS i brev av 31. oktober d.å. har lagt til grunn at det er hospiteringsbedriften, og ikke attføringsbedriften, som har forsikringsansvaret etter lov om yrkesskadeforsikring. Dette slik at attføringsdeltaker i ekstern hospitering ikke omfattes av attføringsbedriftens yrkesskadeforsikring, men av derimot av hospiteringsbedriftens forsikring. Selv om attføringsbedriften fører opp tiltaksdeltakerne i ekstern kvalifisering i bedriftens antallsoppgave til forsikringsselskapet, er det en nærliggende risiko for at forsikringsselskapet vil kunne avvise ansvar for yrkesskader som skulle oppstå mens tiltaksdeltaker er i ekstern kvalifisering i hospiteringsbedriften. Det anbefales at attføringsbedriftene presiserer at det som hovedregel er hospiteringsbedriftene som har forsikringsansvar etter lov om yrkesskadeforsikring. Dette kan bl.a. gjøres ved inngåelsen av avtaler om ekstern kvalifisering. Partene kan for øvrig avtale kostnadsfordeling som følge av hospiteringsbedriftens forsikringsansvar. Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 20

ID-kort skal rydde opp Bygge- og anleggsbransjen tar i januar i bruk en ny type ID-kort som skal gjøre det vanskeligere for useriøse bedrifter å operere i markedet. NHO Service ønsker at renholdsbransjen skal få tilsvarende ordning. Tekst: Baard Fiksdal NAF og NHO Service sendte nylig brev til statsråd Bjarne Håkon Hanssen i Arbeidsog inkluderingsdepartementet med krav om at det innføres et obligatorisk identitetskort (ID-kort) også for renholdsbransjen. Plikt Norge er først ute med en obligatoriske ordningen i byggebransjen. ID-kortene utstedes av myndighetene og første halvår skal 360.000 kort produseres. Arbeidsgiver får her plikt til å utstyre arbeidstakerne med ID. Kortet skal bæres godt synlig på byggeplassen, som bevis på at arbeiderne jobber i en seriøs bedrift. På oppfordring skal kortet vises til koordinator, verneombud, hovedbedrift med samordningsansvar og tilsynsmyndighetene. Plikten omfatter både norske og utenlandske bedrifter, selvstendig næringsdrivende og utleiebedrifter, samt håndverksbedrifter. God start på Klækken Papirene i orden For å få utstedt kort, må bedriftene ha papirene i orden. Det vil si at de er registrert i de offentlige registrene som loven krever: Enhetsregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet ogarbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. For utenlandske bedrifter er Sentralskattekontoret for utenlandssaker også relevant. Ordningen er hjemlet i arbeidsmiljøhensyn. ID-kort, som innføres på byggeplasser, gjelder fra 1. januar også renholdere. Hvert kort koster 50 kroner. Det har tatt fire år å få systemet på plass. Det er grundig vurdert og de tekniske og strukturelle forholdene er på plass. Dermed ligger forholden til rette for å utvide ordningen til å gjelde for hele renholdsbransjen. NHO Service og NAF foreslår at ID-kortene for renhold minimum bør inneholde navn og organisasjonsnummer på arbeidsgiver, selvstendige næringsdrivende eller utleievirksomheten for innleide arbeidstakere. Fordeler med ID-kort: 1. Bedre oversikt og kontroll med alle bedrifter som driver innen renhold fordi kun de registrerte kan bestille ID-kort. 2. Det vil bli bedre muligheter for å følge opp med mer omfattende kontroll av virksomheten ettersom man har oversikt over de som opererer i bransjen. 3. ID-kort ordning vil bidra til sanksjonsmuligheter mot de som ikke etterlever regelverket ved å ta fra bedriften retten til å lage ID-kort. 4. Det vil gi mulighet til å se på en renholder man møter i jobb om de har ID-kort og hvilke bedrift de jobber for. 5.Ordningen vil innebære økt kontroll med underleverandører i bransjen ved at også de må ha registrering og ID-kort, noe som effektivt vil sile bort de useriøse. 6. ID-kortet kan tidsbegrenses i henhold til arbeidstillatelse mm. Attføringsmesse på Gardermoen For andre gang arrangerer Attføringsbedriftene i NHO Service stor attføringsmesse på Gardermoen. - Servicebransjen preges av økt hastighet, økte informasjonsmengder, skjerpede lønnsomhetskrav, oppkjøp, fusjoner, flytting og globalisering som skaper økt usikkerhet, sier konserndirektør Jan Bjørneboe i ISS Facility Services. - Jeg har klippetro på å investere i kompetanse, sier Bjørnebo. ISS bruker for eksempel seks millioner koner på ledertrening i året. Vi har også ambisiøse mål på områdene turnover, sykefravær, trivsel og kundetilgang, sier Bjørnebo. Vi er på Klækken, og Bjørnebo holder foredrag for over 50 deltagere som i slutten av november var samlet til oppstartskonferanse for OPS-prosjektet. Sikkerhetsbransjen forsøker å skape næringsutvikling etter noe av den samme ide som renholdsbransjen har med sin satsing på Dialog. Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service samarbeider om prosjektet, og har fått 200.000 kroner i støtte fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF). Direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene sier bredden i attføringsbransjen vil bli vist i fullt monn på messen, som arrangeres fra 16. 18. januar. Et spesielt fokus vil likevel være på psykiatri og arbeid. - Jeg er meget glad for at NAV ved toppsjefen Tor Saglie stiller, og at NAVs psykiatriprosjekt Vilje viser vei står så sentralt i messeprogrammet. Statssekretær Laila Gustavsen, som på politisk hold har drevet frem den nasjonale satsingen for psykisk helse og arbeid, vil holde et foredrag om planen i sin alminnelighet. Hun vil også sankke om muligheter og utfordringer for attføringsbedriftene og andre i attføringsapparatet. - Personer, bedrifter og institusjoner med tilknytning attførings-norge, som ikke har vært på attføringsmessa 2008 vil garantert gå glipp av mye, sier Leikvoll. Program og påmelding: www.attforingsbedriftene.no 21 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Kreativt sykefraværsarbeid Kreativt sykefraværsarbeid kan demonstreres ved hjelp av rollespill. Det fikk et 86 deltagere oppleve på en IAkonferanse som NHO Service var med på å arrangere på Gardermoen i november. Ole har muskesykdommen MS og føler seg stadig dårligere. Han klarer ikke lenger å betjene hjullasteren som han kjører hver dag. Nå sender Ole en sms til sin sjef, som spilles av direktør Laila Windju i NHO Service. Sjefen ringer tilbake. -Jeg syns at vi skal møtes og snakke om din situasjon, sier sjefen. Bedriftslegen kobles Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 En smak av vekterfaget G4S er en medlemsbedrift i NHO Service som sørger for utplassering av elever i arbeidslivet. Det skjer bla. i samarbeid med Akademiet VGS i Bergen. Elevene fikk i oktobe mulighet til å være med en dag i uken ved ulike objekter for å få et innblikk i vekteryrket. Dette samarbeidet fungerte svært godt og ga elevene et godt innblikk i vekterfaget. Alle elevene på Salg og Sikkerhet fikk muligheten til se sikkerhetsarbeid i praksis. I samarbeid med StatoilHydro ble det arrangert et dagsbesøk på Flesland Hellikoperterminal hvor elevene først fikk en innføring i hvordan sikkerheten på en helikoperterminal fungerer med en påfølgende demonstrasjon av røntgenmaskiner, alkotester og narkosniffer. Besøket ble avsluttet med en demonstrasjon hos Avinor sin beredskapavdeling som fortalte om hva som skjer hvis et fly kommer i nød. Faglærer Katrine Ness Johnsen takker G4S for et spennende opplegg. 22 inn og han ser ingen annen utvei enn å gi Ole 100 prosent sykemelding. Etter syv uker, tar sjefen ny kontakt med Ole. Nå dreier samtalen seg bort fra Oles sykdom og over på hva arbeidsplassen kan gjøre. Bedriftshelsetjenesten kobles inn og kartlegger muligheter. Et forslag blir å endre på maskiner som Ole betjener slik at han får fysisk mindre belastende arbeid. Nå kobles NAV inn som bidrar med finansiering av tiltak fordi denne bedriften har underskrevet IAavtale og har krav på støtte. Rollespillet ender som solskinnshistorier skal; Hjullasteren bygges om og Ole kommer tilbake i full jobb. - Er det å komme hundre prosent tilbake til jobb en forutsetning, spørres det fra salen. - Nei, slett ikke. Målet er å lete etter virkemidler og kutte sykefraværet, mye eller litt mindre, svares det fra scenen. - Hvorfor tar det så lang tid å få på plass dialog-møter mellom ansatte, ledelse og hjel- Logist Aldri før har logistikk vært viktigere for norsk næringsliv enn nå, viser nye tall fra NHO Service. - Når økonomien koker og etterspørselen skyter rett til himmels, er det ofte logisitikk som avgjør hvem som blir vinnere og tapere, sier Even Hagelien, fagsjef i Bemanningsbransjen i NHO Service. For første gang har tjenestene

Har du arbeidstakere som fortsatt ikke har avviklet sin ferie i 2007? peapparatet, spørres det fra salen. - Etter at NAV ble etablert skulle vi hatt 18.000 slike dialogmøter. Det har blitt langt færre. NAV trenger tid til å komme på plass. Det er krevende når mange aktører skal samles til dialogmøter. Dette er litt av forklaringen. Men vi er på god vei, og IA-systemet fungerer nå stadig bedre. Dette er noen smaksprøver fra IA-konferransen som NHO Service og andre foreninger arrangerte på Clarion Hotell på Gardermoen. Konferransen er et skreddersydd opplegg for små og mellomstore bedrifter. De får lære mer om praktisk sykefraværsoppfølging og serveres nytt informasjonsmateriell, som kan brukes som verktøy i sykefraværsarbeid. kk på topp lager, logistikk og transport er blitt det viktigste som bemanningsbransjens i Norge leverer. - Dette tjenesteområde utgjør nå hele 17 prosent av bemanningsbransjen. Logistikk-oppgaver har vokst 21 prosent siden 3. kvartal i fjor og 14 prosent siden 2. kvartal i år. Bransjen har tradisjonelt vært størst på utleie til kontor og administrasjon. NY REKORD: I 3. kvartal utfakturert bemanningbedriftene i NHO Service over 11,2 millioner timer. Dette tilsvarer ca 25.612 heltidsstillinger. Ferieåret 2007 nærmer seg slutten. Arbeidsgiver har iht. ferieloven som utgangspunkt en plikt til å påse at arbeidstakeren får avviklet sin ferie. Likevel kan det hende at enkelte arbeidstakere ennå ikke har fått avviklet alle feriedagene sine selv om ferieåret snart er slutt. Hvilke muligheter står arbeidsgiver overfor? Arbeidsgiveren kan pålegge arbeidstakeren å ta ferie: Det er arbeidsgiveren som fastsetter ferien etter å ha forhåndsdrøftet med arbeidstakeren, jfr. Ferielovens 6. En slik drøfting skal finne sted i god tid før ferien tar til, gjerne 2-3 måneder før hovedferien starter. Arbeidsgiveren kan da etter slike drøftelser fastsette ferie nå på slutten av ferieåret. Det kan inngås avtale om overføring av ferie: Ferieloven åpner for adgangen til å overføre inntil 12 virkedager ( 2 uker) til påfølgende ferieår. Slik avtale må gjøres skriftlig og partene må være enige om det. Bestemmelser om dette finnes i ferielovens 7 ( 3). Hvis arbeidstakeren har krav på en femte ferieuke iht. tariffavtale eller individuell avtale, vil det bero på disse avtalene om denne ferien kan overføres. De fleste tariffavtalen åpner for muligheten til å skriftlig avtale overføring av disse 5 feriedagene/virkedagene til påfølgende ferieår. Totalt kan det da skriftlig overføres 17 virkedagers ferie til påfølgende ferieår. Overføringen til senere ferieår er begrenset til det nærmeste påfølgende ferieår. Avtale om overføring av ferie til påfølgende ferieår kan som hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor ny arbeidsgiver. Arbeidstakeren kan kreve å få overført ferie på grunn av sykdom: En arbeidstaker som har vært arbeidsufør og av den grunn ikke har kunnet avvikle ferien innen ferieårets utløp, kan kreve inntil 12 virkedager overført til påfølgende ferieår. Kravet om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp. Arbeidstakeren trenger ikke arbeidsgiverens samtykke for å overføre disse feriedagene, jfr. Ferielovens 9 ( 1 ) siste avsnitt. Utbetaling av feriepenger for ikke avviklet ferie. Skulle hele eller deler av ferien, til tross for arbeidsgivers plikt til å påse at arbeidstakeren får ferie i løpet av ferieåret, ikke være avviklet og heller ikke overført til påfølgende ferieår, skal feriepengene utbetales første vanlige lønningsdag etter ferieårets utløp. Det er regulert i ferielovens 11 ( 2) 23 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Diskuterer regionale VERNEOMBUD Regjeringen ønsker å innføre en ordning med regionale verneombud for bransjer som renhold, hotell- og restaurant og dagligvarer. NHO Service mener at ordningen bør vurderes ut fra hensiktsmessighet. Tekst: Baard Fiksdal Bygg- og anleggsbransjen har en ordning med regionale verneombud, en såkalt RVO-ordning. Formålet er å bidra til at sikkerhets-, helse og arbeidsmiljøforholdene på bygge- og anleggsplasser er i samsvar med arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Econ-rapport Econ har undersøkt hvordan denne ordningen fungerer. Inntrykket er at de regionale verneombudene gjør en viktig jobb for å bedre HMS-standarden og forebygge ulykker og skader i bygge- og anleggsbransjen. Samtidig har ordningen et forbedringspotensial på enkelte områder, heter det i en større utredning. Et ønske om å opprette en ordning for renhold har vært frontet av Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF). Det har vært en løpende dialog mellom NAF og NHO Service om en eventuell opprettelse av en ordning med regionale verneombud i renholdsbransjen. Det er imidlertid en svært ulik forståelse av hva en slik RVO ordning skal omfatte både med hensyn til organisering og ansvarsområder. Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 Useriøse aktører Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden beskriver renholdsbransjen som preget av useriøse aktører, heter det i Econ-rapporten. Det er svært lett å starte sin egen bedrift, og det er en bransje som til dels er preget av snusk, mange unndrar å betale skatter og avgifter og HMS arbeid tas svært ofte ikke på alvor. Useriøse aktører i bransjen skaper manglende kvalitet på arbeid og på arbeidsforhold. Krav til helse, miljø og sikkerhet tas ikke alvorlig og det er manglende lønnsog arbeidsavtaler. Mange ansetter nærmest folk rett fra gata. Mangelfull opplæring Mange av virksomhetene har kort varighet, det er lett å opprette, men vanskeligere å drive disse bedriftene. Renholdere får ofte mangelfull opplæring. Vernearbeid tas ofte ikke på alvor, og det er også vanskelig å få ansatte til å være verneombud, skriver Econ. Minoritetsbakgrunn Mange renholdere i privat sektor har minoritetsbakgrunn, dette gjør at språkforståelse og manglende kunnskap om det norske arbeidsliv gjør arbeidet med verneombudsordningen særlig utfordrende. En del arbeidstakere mangler også oppholdstillatelse. Det er lite skriftlige arbeidskontrakter og arbeidsavtalene er mangelfulle. Stort prispress Stort prispress og at hard konkurranse fører til at de leverandørene som ønsker å være seriøse får problemer med å prioritere HMS. Det oppfattes som et problem at kjøperne av renholdstjenester er lite bevisste, de fokuserer kun på pris og ikke på kvalitet. I følge NAF arbeider de fleste renholdere alene. De utfører ofte oppdrag hos flere oppdragsgiver pr. arbeidsdag og har svært sjelden kontakt med sine ledere og kollegaer. Fortsatt blir det meste av renholdet utført når oppdragsgivers virksomhet er stengt, det vil si ofte før kl. 08.00 eller etter 17.00. 24 Ikke like vilkår NHO Service legger vekt på at renholdsbedriftene ikke konkurrerer på like vilkår i dag. Minimumslønner hos useriøse bedrifter presser de seriøse og ødelegge standarden generelt i bransjen. Det er først og fremst bedrifter som ikke er organisert som har urimelige arbeidsforhold. Det er eksempler på urimelige arbeidsavtaler med eksempler på at hvis kunden klager, må de ansatte rette opp dette for egen regning. Ødelegger markedet NHO Service påpeker at kunder, som hele tiden bare er opptatt av å få laveste pris uten fokus på kvalitet, uroer og ødelegger markedet. Man må rett og slett få opp prisene på renhold. Det er viktig å jobbe med rekruttering på en ordentlig måte, tilby pensjonsordninger og rimelig lønn slik som ordentlige bedrifter gjør. NHO Service går også inn for en minstelønn i bransjen som skal ligge på minstelønn i tariffavtalen. NHO Service legger vekt på at en må ha tiltak som innebærer en mye mer systematisk opplæring av renholdere. Vel så mye som at det er for høye krav til den enkelte, handler det om å kunne jobben. Det vises til at minimumsopplæring er egentlig en lovpålagt oppgave for bedriftene. Godkjenningsordninger Det er viktig å få en bedre regulering av hvem som er aktører og sørge for at det blir en bedre balansering av pris og kvalitet rundt leveransene. NHO Service viser til at det er opprettet en godkjenningsordning i vaktbransjen, og at det jobbes med å få en godkjenningsordning i forhold til bemanningsbedrifter. Organisasjonen mener det må være mulig å kunne få til dette også i renholdsbransjen og viser til Ren Utvikling der partene lager en utsiling av de bedriftene som driver lovlig og ordentlig. NHO Service ønsker å etablere en

godkjenningsordning for renholdsbedrifter der partene tilsvarende Ren Utvikling kan stå for godkjenningsordningen. Må skreddersys bransjen I NHO Service har medlemmene fattet et årsmøtevedtak på at de er villige til å vurdere en ordning med regionale verneombud tilpasset renholdsbransjen. Men NHO Service mener at hvis man skal ha en form for RVO-ordning må disse ha mandat til å gjøre noe med det de mener er problemet i bransjen. For NHO Service vil det si at ombudene må ha mandat til å kontrollere lønns og arbeidsvilkår hos alle aktørene, hvis ikke arbeidstilsynet gjør dette. Uten å ha hjemmel til å kontrollere lønn og arbeidsvilkår er det ikke så mye å kontrollere. NHO Service påpeker at arbeidsmiljøforskriftene i dag har lite med servicebransjen å gjøre, forskriftene fanger ikke opp relevante problemstillinger for servicebransjen. De er laget på bakgrunn av problemstillinger i industrien. En kopiering av ordningen i bygg og anlegg vil etter NHO Services oppfatning øke kostnadene til arbeidsgiverne uten å gi noen reell innflytelse. Etter NHO Services oppfatning er det i dag slik at de regionale verneombudene er ansatt i forbundet og en del av forbundenes stab, samtidig som de betalt av arbeidsgiverne og de syns det er rart at arbeidsgivere skal lønne en del av staben i forbundet. Felles styring NHO Service mener at et regionalt verneombud må være ansatt i en uavhengig organisasjon. NHO Service ser for seg en ordning som er styrt av partene i fellesskap med for eksempel en styringsgruppe tilsvarende den de har for Ren Utvikling. Ordningen kan styres av et styre som består av partene i arbeidslivet, med innslag av tilsyn, men styret bør ha en mer aktiv rolle i forhold til å kartlegge utfordringer, fastsette handlingsplaner enn det Fondsstyret har i dag. NHO Service mener at hvis arbeidsgiverne skal finansiere en slik ordning må de ha en viss kontroll med at pengene brukes slik de skal. Det må utarbeides suksesskriterier og det må også være mulig å legge ned ordningen dersom den ikke har effekt. Hovedfokus: Oslo og Bergen NHO Service mener også at det er feil bruk av ressurser hvis ordningen skal være spredt utover hele landet. Hovedvekten av problemene er relatert til Oslofjordområdet og Bergen. I andre deler av landet er forholdene mye mer gjennomsiktige. Finansiering NHO Service utelukker ikke en finansieringsordning tilsvarende den som eksisterer for andre ordninger i dag. Det vil si at ordningen er arbeidsgiverfinansiert. Men en slik ordning vil innebære at enkelte store aktører vil måtte betale en stor kontingent og dermed bidra med en stor del av finansieringen. Dette mener organisasjonen rammer de aktørene som står for utviklingen i bransjen, og som har mest orden på lønns- og arbeidsvilkår. Dette er en urimelighet, mener NHO Service. Organiasjonen anser det som urettferdig at de arbeidsgiverne som prøver å ha orden i eget hus skal finansiere oppretting av vernetjeneste for de bedriftene som ikke har dette. For NHO Service er det viktig at dersom en ordning med regionale verneombud opprettes må disse ha et mandat som gir innflytelse til arbeidsgiverne. Det er viktig at ordningen fanger opp de som ikke er inne. Det vil si at ordningen må bidra til å heve kvaliteten i bransjen. NHO Service mener at marginene er så små i renholdsbransjen at det ikke er urimelig at finansieringen består av et tilskudd fra det offentlige eventuelt kombinert med en avgift fra arbeidsgiver. 25 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

Juridiske spørsmål & svar Av Terje Hovet, Camilla Lannem og Camilla Bernhoftsen Verneombud Jeg har en tillitsvalgt i min bedrift, som også ønsker å stille til valg som verneombud. Er det mulig å kombinere disse rollene? Svar: Når det gjelder spørsmålet om tillitsvalgte kan velges til verneombud, er det ikke noe formelt i veien for at disse kan velges som verneombud ved virksomheten. Imidlertid vil de tillitsvalgte ha mange andre tidkrevende oppgaver som følger av rollen som tillitsvalgt, slik at vernesakene lett kan drukne i andre viktige saker. På bakgrunn av dette bør en vurdere å velge andre enn de fagorganiserte tillitsvalgte som verneombud. Det er likevel naturlig at verneombudet og de tillitsvalgte har et nært samarbeid om spørsmål som angår de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Uteble Jeg har en ansatt som uteble fra arbeidet etter endt ferie. Kan jeg si opp/avskjedige vedkommende? Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007 Svar: Etter avtale med arbeidsgiver kan ferien forlenges ved at arbeidstaker søker om å få ta ut ferie på forskudd eller få overført ferie etter ferielovens bestemmelser, eller det kan søkes om permisjon uten lønn. Likevel opplever stadig flere arbeidsgivere at ansatte ikke kommer tilbake til avtalt tid etter ferie/permisjon uten å ha varslet arbeidsgiver. Dette medfører ofte store problemer for bedriften som ikke har tatt inn vikarer utover det avtalte fraværet. En av de ansattes sentrale forpliktelser etter arbeidsavtalen er å overholde arbeidstiden. Uteblir arbeidstaker fra arbeidet uten gyldig grunn, er det mislighold. Det samme gjelder ved manglende underretning om fravær. Selv om arbeidstakeren har gyldig fraværsgrunn, er vedkommende likevel forpliktet til å underrette arbeidsgiveren om sitt fravær. Slik underretning skal skje så snart som mulig. Manglende underretning er i seg selv et pliktbrudd. Uteblivelse eller brudd på plikten til å underrette om gyldig fravær, kan være både oppsigelses- og avskjedsgrunn. Ved denne type mislighold kan det være naturlig å først reagere med advarsel. Det stiller seg imidlertid annerledes dersom arbeidstakeren uteblir i flere dager/uker. Arbeidsgiver må foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Sentrale momenter i vurderingen vil være årsaken til og omfanget av fraværet, type stilling, og hvilken betydning fraværet eller den manglende underretningen har for arbeidsgiver og de oppgaver som skal utføres. Før arbeidsgiver eventuelt sier opp eller avskjediger den ansatte, bør arbeidsgiver kunne dokumentere at det har vært gjort forsøk på å få tak arbeidstakeren. Arbeidsgiver må også innkalle den ansatte til drøftelsesmøte før endelig beslutning tas, jf. aml 15-1. Utfallet (advarsel, oppsigelse eller avskjed) vil avhenge av hva som fremkommer på dette møtet. Ansettelse Jeg har prøvetidsansatt, som i store deler av prøvetiden har vært fraværende på grunn av sykdom. I neste uke er prøvetiden slutt. Ved en tilfeldighet ser jeg at arbeidsavtalen ikke har tatt med en passus om at prøvetiden kan forlenges ved sykdom. Er det likevel i orden at jeg kontakter den ansatte for skriftlig å fastsette at den ansatte går med på at prøvetiden forlenges tilsvarende sykefraværet? Svar: Arbeidsmiljølovens 15-6 nr 4, viser til at prøvetiden kan forlenges med en periode som tilsvarer lengden av fraværet, typisk ved sykdom. Derimot kan forelengelse bare skje når arbeidstaker ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette og arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forelengelsen innen utløpet av prøvetiden. For din del blir dette problematisk, da du ikke har tatt med muligheten til forlengelsen ved selve ansettelsen, slik at det ikke holder å inngå en skriftlig avtale i dag om at prøvetiden skal forlenges. 26 Lønnstillegg Grunnet bedriftens økonomiske situasjon er det ikke rom for å gi lokale lønnstillegg i år. Bedriftens situasjon er vel kjent blant alle ansatte. FLT klubben har med henvisning til tariffavtalen (teknisk funksjonæroverenskomsten) likevel fremmet krav om lokale lønnsforhandlinger. Plikter bedriften å etterkomme kravet når det i alle tilfelle ikke er rom for lønnstillegg? Svar: Jeg legger til grunn at bedriften formelt er bundet av overenskomsten for tekniske funksjonærer mellom LO/FLT og NHO. Etter overenskomstens punkt 9.2 plikter bedriften én gang årlig å vurdere lønningene til tekniske funksjonærer med evt tilhørende regulering. Det må ut fra dette legges til grunn at bedriften plikter å etterkomme kravet om å faktisk avholde lokale lønnsforhandlinger. Resultatet etter lokale forhandlinger vil imidlertid kunne være at det ikke gis lokale lønnstillegg med henvisning til bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne, jf de fire kriterier. Diskriminering Vår servicebedrift har behov for nye medarbeidere som skal jobbe i kundens lokaler. Kunden stiller imidlertid krav om at de som skal arbeide i virksomheten bør være nordmenn. Kan vi lyse ut stillingene med slikt krav? Svar: Det følger av diskrimineringsloven 4 at det er forbudt å diskriminere både direkte og indirekte på grunn av bl.a. nasjonal opprinnelse. Unntak gjelder der hvor slik forskjellsbehandling er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Som den klare hovedregelen vil en stillingsannonse som forbeholdes nordmenn være diskriminerende og således forbudt etter diskrimineringsloven 4. Det forhold at det er kunden som ønsker nordmenn, vil ikke være saklig grunn for kunne forskjellsbehandle norske statsborgere ift andre nasjonaliteter.

Petit Å stikke innom en kveld Reidar har rundet 75 år sammen med hustru, hund og en rekke bekymringer i Bærum kommune. Min venn Pål er nærmeste nabo til Reidar. I et i anfall av hjelpsomhet har Pål funnet på bidra med lettere kosting av løv i oppkjørselen om høsten. Slik ting er Reidar og hustru selvsagt uendelig takknemlig for. Midt i en strøm av takksigelser, kommer Reidar til å nevne for Pål en rekke ting: - Strømmen er blitt fryktelig dyr, sier han. - Ja, sier Pål. - Det er helt forferdelig, særlig nå som vinteren står for døren. Også vi som lever i verdens mest energirike land, da, og så skal det være så dyrt. Ja, ikke bare med strømmen, men også med olje og bensin og sigaretter og alle andre ting også, sier Reidar. - Ja, men du kan jo prøve å gjøre noe med det, sier Pål. - Jeg har stemt Høyre hele mitt liv og det har ikke hjulpet det skvatt, sier Reidar. - Jeg tenkte mer på at du kan regulere ned temperaturen på varmtvannsberederen til for eksempel 60 grader, og sørge for at oppvaskmaskinen og vaskemaskinen er helt fulle før du setter igang. Det er mange slike triks, sier Pål. - Hvordan skrur du ned temperaturen på varmtvannsberederen da, sier Reidar. Spørsmål som dette kan virke helt uskyldige og ufarlige i øyeblikket, men som den videre historie vil vise, bør man aldri føle seg trygg. Det ene ledet til det andre, og allerede et par dager senere går Pål ned i Reidars kjeller. Tjensten tar noen sekunder. Pål strekker frem hånden, vrir på en bryter og vips har Reidar fått et nytt liv. Reidar står senere og dusjer, like bra som før, men med en helt ny og veldig god samvittighet. Nå har det seg slik i dette landet at det ikke er alt for ofte at vi hjelper hverandre helt uten grunn. Den slags setter gjerne følelser i sving og gjør at man nærmest spontant kan få lyst til å gjøre gjengjeld. Allerede uken etter blir Pål stoppet ved postkassen. - Kanskje du og din kone kan stikke innom på besøk i morgen aften, sier Reidar. - Ja takk, sier Pål, som er en innflytter i strøket og tenker at naboskap er viktig. Neste dag er en helt alminnelig onsdag. Klokken fem lager Pål kyllinggryte til seg selv og kona. Klokken syv rusler de over, forberedt på kaffe og kanskje noen småkaker. De blir møtt av en kvinne som ser ut som en av de overlevende fra Titanic, fortsatt lykkelig for å ha fått livet i gave. Damen foreslår straks å spandere en gin tonic, noe man vanskelig kan takke nei til i Norge under det rådene prisnivået. Da man en stund senere blir geleidet inn i spisestuen, blir det klart at vertskapet har planlagt middag. Skalldyr på et bugnende fat blir satt frem. Pål og kona Liv har rett og slett ikke hjerte til å avsløre at de er vel forsynte fra før, men klarer og presse ned såpass at det hele ikke blir alt for pinlig. Etter reker, kreps og krabber kommer disponenten stolt inn med et nytt fat. Roastbiff og den slags ligger i rikelig mengder og blir nødet gjestene flere ganger. Kvelden utvikler seg nå som ekstremsport, nærmest som å være basehopper i Kjerrag. Har man først hoppet er det som kjent litt sent å snu. Pål og Liv spiser i forpint høflighet. Senere skal det vise seg at vertskapet har en forkjærlighet for ostefat og at de til slutt har dekket for kaffe og kaker i baren i underetasjen. Det er her Liv, svimmel og kvalm av prøvelser, blir bedt om å hjelpe til med å skjenke opp litt sterkt i glassene. Damene skal ha denne noe søte og tyktflytende brune suppen som kalles Bailys. Liv er nå så opptatt av å holde seg på beina at konsentrasjonen svikter noe og dermed fyller hun glasset til topps. Spontant, redd for å bli oppfattet som grådig, leter Liv etter løsninger uten og finne på noe bedre enn og snu ryggen til de øvrige og drikke det meste av glasset på styrten, uten at vertskapet oppdager fadesen. Det kunne her være fristende og gå inn i detaljerte skildringer av de påfølgende timer, natten og dagen etter, men man vil nøye seg med å fortelle at det førte til flere sykemeldinger. Man kan forøvrig legge til at utrykket "stikk innom en kveld" har fått et helt nytt innhold for Pål og Liv. Baard Fiksdal 27 Medlemsbladet Service nr. 4 des. 2007

B-blad Returadresse: NHO Service Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo NYE MEDLEMMER Bamble Ambulanse AS Stokkevann 3970 LANGESUND BTS & Renhold AS Andøyveien 27, 4623 KRISTIANSAND www.bts-renhold.com/ Din KantinePartner AS Postboks 410 Økern 0513 OSLO www.db-partner.no Norsk Personalservice AS Postboks 400 3101 TØNSBERG www.n-p-s.no Omsorgsspesialisten AS Bjørn Farmannsgate 4 0271 OSLO www.omsorgsspesialisten.no Oslo Renholdskom pani A.C. Manresa, Postboks 2048 Grûnerløkk a 0505 OSLO www.oslorenhold.no Prima AS Idrettsveien 2 7072 HEIMDAL www.primarenhold.no S.O.S. Security AS Kongegata 31 3257 LARVIK www.sossecurity.no Sigmatech AS Kanalveien 55 5068 BERGEN www.sigmatech.no Top Temp Bemanning Asker AS Erteløkka 1 1384 ASKER www.toptem p.no/ asker Top Temp Bemanning Bergen AS Strandgaten 52 5004 BERGEN www.toptemp.no/bergen Top Temp Bemanning Kristiansand AS Gyldenløves gate 1 4614 KRI STIANSAND S www.toptem p.no/ Kristiansand Top Temp Bemanning Lilliestrøm AS Torvet 5 2000 LILLESTRØM www.toptemp.no/ Lillestrom Top Temp Bemanning Stavanger AS Øvre Holmegate 1 4006 STAVANGER www.toptem p.no/ Stavanger Top Temp Bemanning Trondheim AS Kongens gate 42 7012 TRONDHEIM www.toptemp.no/trondheim Top Temp Bemanning Tønsberg Øvre Langgate 30 B 3126 TØNSBERG www.toptem p.no/ Tonsberg Top Temp Bemanning Østfold AS St. Hans gate 1 1607 FREDRIKSTAD www.toptemp.no/fredrikstad