«Skolebruksplan f.o.m. 2017» Larvik kommune Skolebruksplanen - høring På Larvik kommunes hjemmeside heter det bl. a.om høring av Skolebruksplanen «Larvik kommuner ønsker i første rekke å motta høringsuttalelser fra berørte parter i forhold til anbefalingene fra KS-Konsulent slik de framgår av kapittel 7.4 på side 121 i utredningen. Det er også fullt mulig å uttale seg til øvrige deler av utredningen.» I første rekke inviteres man til å mene noe om den geografiske skolestrukturen. Dette kan tolkes dithen at kommunen fokuser mer på bygninger og kapasitet enn på skolenes innhold. Jeg velger å tro at så ikke er tilfelle. Ved å fokusere på geografi, blir man mer opptatt av tall og økonomi enn skolenes innhold. Det betyr ikke at rapporten har glemt det siste. Den har mange gode drøftinger og henvisninger til skoleinnhold. Kap 2 har en god saksfremstilling og drøfting av pedagogisk innhold på det generelle plan. Jeg håper at politikerne setter seg inn i dette kapitelet. Det må danne grunnlaget for de prioriteringer som skal vedtas. Anbefalingene i kap. 2.11 side 35 er generelt sett ikke vanskelig å slutte seg til. Det som jeg savner i rapporten er hvilke konkrete økonomiske innsparinger som gir åpning for å nyttes til ytterligere å styrke Larvikskolenes pedagogiske miljø og med det bedre læringsmiljøet. Det er vanskelig å vurdere den enkelte skoles pedagogiske kvalitet og robusthet (Hva en nå ligger i begrepet robuste skoler). Noe av grunnen til dette er at vi legger litt ulikt i begrepene. Poenget mitt her er at skal man mene noe om geografisk plassering og størrelse for de ulike skoler, må man i første rekke enes om innholdet i skolen og hvilke forutsetninger som skal legges til grunn. Det mest samlende ord for skolens innhold er trygghet og påfølgende trivsel. Jeg tror alle kan enes om at dette er grunnmuren for all læring, og saksfremstillingen bør bygge på en slik «grunnmur». Dette gjelder uansett størrelse på skolen. Saksfremlegget må fokusere på dette. Om saksbehandler får dette til, vil det kunne forenkle behandlingen/beslutningene. Da legger man pedagogiske føringer til grunn for beslutningene og ikke bare økonomi. Dette er selvfølgelig ikke den eneste faktor som må inn i saksfremstillingen. Med dagens kommuneøkonomi, er det opplagt at man ønsker å synliggjøre driftskostnader i ulike løsninger. I grove trekk synes jeg rapporten har en god fremstillingen av dette selv om den kan være litt vanskelig å få helt tak i. Innsparinger ved eventuelle omorganiseringer bør synliggjøres skole for skole. Dette vil bety at begrunnelser for endring av geografisk struktur i første rekke forankres i det arbeid kommunen gjør for å styrke skolens innhold og de økonomiske beregninger som 1
ligger til grunn. Rapportens konklusjon side 35 pkt. 2.11. er for så vidt grei nok om man har felles forståelse for bakgrunnen av denne konklusjonen. Sett fra mitt ståsted må derfor kommunen fortsette å styrke skolen på følgende områder: Øke lærertetthet hvor klassene ligger oppi mot maks. elevtall. Gi skoleledere (rektor) mer tid til å være pedagogiske veiledere og motivatorer Sette fokus på å få redusert administrative oppgaver/tid til det helt nødvendige Styrke fremmedspråklig undervisning for å bedre integrering Geografisk skolestruktur er avhengig av mange faktorer. De viktigste er: Boligsetting og befolkningssammensetning Trafikale forhold sikker skolevei og behov for skoletransport Fysisk plassering av skoler relatert til nærmiljø (lokalmiljø) Foreldres arbeidsplasser - plassering Dersom man i det videre skal ta hensyn til disse punktene og samtidig legge inn krav om gode pedagogiske skoler i dagens Larvik (hele kommunen), bør nok rapportens konklusjoner på side 121 endres. Som rapporten sier er konklusjonen på side 35 basert på noen skjønnsmessige vurderinger. Alle 4 punktene over (og flere til) er en del av kommunens planoppgaver. Det å styre utviklingen av boligsetting og legge til rette for etablering av arbeidsplasser er en meget viktig og vanskelig oppgave. I Larvik har det i mange år vært private som i det vesentligste har styrt utviklingen mht. boligsetting og utbyggingstakt. Dette er ikke galt i utgangspunktet, men dersom ikke utviklingen settes i et system, risikerer man en utvikling som sett i relasjon til ulike tjenestetilbud inkl. skoler blir skjev. Derfor er forpliktende og langsiktige planer så viktige å følge ellers påføres kommunen utgifter man ikke har tatt høyde for. Geografisk skolestruktur og boligmønster henger nøye sammen. I bysentrum og sentrumsnære områder har kommunen fått en fortetting og ensidig satsning på leilighetstilbud for godt voksne innbyggere. Det er ikke tegn som tyder på at dette endres eller kan endres. Således vil nok skolekapasiteten i «indre» Larvik være dekket gjennom Mesterfjellet skole, Langestrand skole og delvis Fagerli skole. Som en parentes til boligutviklingen i sentrumsnære områder vil jeg påpeke at denne styres av 3 store aktører som har «delt» byen seg mellom Inter Eiendom, JM og Fritzøe eiendom. Greit nok, men kommunen har lite innflytelse på fremdrift og til dels tilbudstyper. Fasiten ser vi i dag og i nær fremtid. Det burde ikke være noen grunn til å betvile tallene i rapporten. De bør i utgangspunktet være objektive. Jeg synes at det skal poengteres sterkt at den reelle befolkningsutviklingen 2
er godt under 1%. Det er lite som tyder på at kommunen kommer opp mot ønskede 1,5% de nærmeste år. Av denne grunn bør planene basere seg på maks 0,5%. Personalkostander er som kjent de langt høyeste kostander i ethvert offentlig driftsbudsjett. Så dersom man kun la inn at f.eks., skoler skulle drives med så lave kostnader som mulig, måtte man fylle alle skoler opp til maksimum elevtall p.r. klasse. Dette er selvfølgelig i utgangspunktet en vanvittig tanke sett fra et pedagogisk ståsted. Så over til kommentarer til konklusjonene på side 121 7.4.1. Sone 1 Berg De anbefalinger og vurderinger som er gjort i rapporten bør følges. 7.4.2. Sone 2 (Langestrand Sky Ra) Jeg kan ikke se at det er fornuftig å legge ned Langestrand skole på nåværende tidspunkt. Begrunnelsen for dette ligger i at en må komme noe lengre med konsekvensutredningen av boligutbygging i Sky Kleiver området (Martineåsen) samt andre nærliggende områder. I dag går det elever fra Lia, Langestrand, Eidet og Tinvik på Langestrand skole. Det er potensielle utbyggingsområder her i tillegg til de som er nevnt over, både på Tinvik og kanskje i Fritzøe sine områder mot Stavernveien. I tillegg til disse er det mindre områder som private kan ønske å utnytte. Alle nevnte områder er attraktive og vil kunne nyttes i ønskene om en tilflytting av yngre mennesker. Vi må ikke glemme at næringsområder (arbeidsplasser) må sees i en større sammenheng enn kun hva kommunen kan tilby. Hos disse personer vil vurdering knyttet til skoleplassering og skolevei telle. Det vil derfor sannsynligvis være uheldig å legge ned Langestrand nå. Skal kommunen nå målet om en økning av befolkingen når det gjelder yngre familier, må vi kunne tilby tomter. Martineåsen og andre nærområder til Sky skole og Langestrand skole er slike områder. Minner også om at skoleveien til Sky for dagens Langestrands elever blir en utfordring noe som rapporten også påpeker. Sky og Langestrand skole fortsetter som nå. Ra ungdomsskole bør ikke endres. Det haster ikke med å gjøre skolestrukturendringer i denne sonen. 7.4.3 Sone 3 (Stavern Jordet Brunla) At Stavern barneskole har behov for en oppgradering, kan det ikke være tvil om. I tillegg er plasseringen over tid blitt noe «låst». Jeg forstår derfor godt at man foreslår å etablere en ny barneskole ved Brunla ungdomsskole. Aktuelle nye boligområder i tillegg til de som er nevnt i rapporten, vil områdene nordvest over og vestover fra Torsrød mot Hauane åsen kunne bli aktuelle. Det er således helt naturlig at man må vurdere Jordet skole i denne omgang. Utfordringen her ligger i grensegangen mellom de elever som kommer fra Holmjordet og nordover mot Tinvik. I hvilken grad man ser for seg nye boområder i dette området vites ikke, 3
men at det er attraktive områder er det liten tvil om jfr. det som er sagt om innflytting. Agnesområdet kan like gjerne gå til Brunla-området som Jordet. Dette vil samlet bety at all skoleaktivitet i denne sonen samles ved Brunla. Det bygges ny barneskole ved Brunla ungdomsskole. Sonegrensen mellom sone 2 og 3 utredes mht områder langs Stavernveien. Jeg minner også om at det nye Brunlafeltet og området ved Foldvik (Løkfabrikken) må konsekvens utredes. Den nye barneskolen ved Brunla bør ha høy prioritet i investeringsplanen. 7.4.4 Sone 4 (Hedrum Fagerli Mesterfjellet Hedrum u-skole) Hedrum u.skole endres ikke. Når det gjelder forholdet mellom Hedrum barneskole og Fagerli, og en eventuell nedlegges av Hedrum b. skole, må det mer konsekvensutredning til. En stor del av Hedrum barneskoles elever vil med letthet kunne overføres til Fagerli. Samtidig er det store planer om utbygging av næringsarealer i denne sonen knyttet til Ringdalområdet og videre mot Sandefjords grense. Det finnes eksisterende næringer ved Pindsle (Sandefjord kommune). Det er mulige arealer for boligutbygging i området Verningen og videre mot Ringdal og nærliggende områder som kan gi åpning for tilflytting. Det vil være gode argumenter for å skape vekst i dette området og beholde/plassere en nærskole i miljøet. Hedrum barneskole ligger ikke i noe typisk boligvekst området selv om det kunne tenkes slike områder sydover mot Rauan. En gjenoppretting av barneskole ved Rødbøl blir like enkelt betjent med skoleskyss av de som i dag har skyss til Hedrum. Hvorvidt dette er aktuelt vil avhenge av nevnte utredning over. Jeg ser helt klart at Hedrum har gode lokaliteter inkl. idrettshall. Denne siste kan overtas av Hedrum il. Ved å bygge ny skole på Rødbøl kan dette få en innvirkning på Tjodalyng skole (dog i mindre grad) Utred bygging av ny Røbøl skole i sammenheng med fremdrift for næringsområder og aktuelle nye boligområder. Inntil dette er gjennomført, la Hedrum barneskole bestå. Det skal tilføyes at dersom flere elever (som i dag går på Hedrum barneskole) velger Fagerli skole, vil grunnlaget for Hedrum barneskole svekkes. Dette bør man se nøye på i saksfremstillingen, 7.4.5. sone 5 (Hvarnes Kvelde) Tallmessig grunnlag sier at den foreslåtte løsning er gjennomførbar ut i fra økonomiske betraktinger. Hvarnes skole er «liten», men betyr mye for dette nærmiljøet. Det er lite sannsynlig at sonen vil få en befolkningsøkning som gjør at foreslått endring skaper usikkerhet. Imidlertid er det slik at Hvarnes har sin identitet og at skolen er et samlingspunkt for bygda. For de som ønsker å flytte til eller etablere seg i Hvarnes, er jeg rimelig sikker på at skolens tilstedeværelse betyr noe. I tillegg vil skolen kunne være et samlingspunkt ved mange andre anledninger. Diskusjonen om skolekvalitet relatert til små og store skoler er en vanskelig debatt. 4
Diverse forskere påstår det ene og noen det andre. Det som imidlertid er en sannhet er at barn (og voksne for den sak skyld) lærer best når man føler seg trygg. Relasjon mellom lærer elev foreldre er uansett det viktigste ved læring på dette nivå/trinn. Om dette skapes best ved en større skole enn hva Hvarnes skole er, finnes det ikke noe fasit svar på. Poenget mitt er at Hvarnes skole ikke bør nedlegges i nåværende situasjon. Det kan se ut som om andre struktur endringer bør prioriteres høyere. Strukturen i sone 5 bør beholdes inntil videre. Kommunen har mer enn nok av andre oppgaver enn å skape en unødvendig og opprivende skoledebatt hva gjelder Hvarnes. 7.4.6 Sone 6 (Tjodalyng Valby Østre Halsen Tjodalyng u. skole Mellomhagen u skole) Dette er nok en av de vanskelige sonene. Rapporten har som en del av konklusjonen at Østre Halsen og Mellomhagen skoler skal forbli «uendret». Begge skolene på Tjodalyng skal bestå. Valby barneskole som er en av kommunes nyere skoler foreslåes nedlagt. Tallenes tale er grei nok. Det er belegg for å foreslå dette. Jeg mener at konklusjonen er for rask. I denne diskusjonen vil kommende boligområder få en avgjørende rolle. Det er svært mange aktuelle boområder som kan påvirke dette og som rapporten har nevnt. Jeg nevner: Utvidelse av Valby - Myra mot jernbanen jernbanetraseen vil innen en viss fremtid endres. Dette åpner for et større område Kaupangåsen. Videre er det andre områder som Bisjord-/Grønnebergåsen, åsen nord/vest for Haugen/Rauanveien (over Hegdal næringsområde), flere områder knyttet til dagens Tjodalyng skole, på Østre Halsen og Rekkevik er det potensiale for ytterlige bygging. Poenget mitt er at hele sonen kan være i endring på en slik måte at det vil være fornuftig å holde noe igjen. Det kan ikke haste her. Jeg gjør også oppmerksom på at rapporten har feil i sitt kartmateriell hva gjelder sone 4 og 6. Det gjelder Verningen området. Om tallene også er feil, har jeg ikke forutsetning å si noe om. Saksbehandler vil sikkert sjekke dette. Oppsummert: Sone 1 Som foreslått Sone 2 Langestrand, Ra og Sky forblir slik de er i dag 5
Sone 3 Det bygges ny barneskole ved Brunla ungd.skole,. Størrelsen avgjøres etter at man har utredet følgende: Nye boligområder i sonen Vurdert sonen mellom Langestrand og Jordet som skal gi grunnlag for vurderingen om Jordet skole skal bestå. Sone 4 Denne sonen utredes mer før en konkluderer med løsning for Hedrum barneskole. Utredningen skal også omfatte en gjennomgang av sone deling mellom Tjodalyng og ny skole. Sone 5 Hvarnes skole opprettholdes Sone 6 Ingen endringer i forhold til dagens ordning Per Øystein Andersen poeander@online.no 6