Marianne Solbakken Distriktssentret Vellykket inkludering av innvandrere er en viktig del av kommuner og regioner sitt utviklingsarbeid. Innvandrere er med å forme de lokalsamfunnene de bor i og de har med seg ressurser som det er bruk for. For at flyktninger, arbeidsinnvandrere og familie- /ekteskapsinnvandrere skal få brukt sine ressurser trengs det ofte tiltak hvor kommune, næringsliv og frivillighet samarbeider. - Presentere funn fra forskningsrapporten Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering - vise eksempler fra kommuner som har tatt grep i tråd med anbefalingene som forskerne skriver om i rapporten. Bakteppe: 301 av Norges 426 kommuner har hatt befolkningsvekst de siste fem årene. (grønn og gul). Nesten halvparten av disse (131) ville hatt nedgang i folketallet uten innvandring alle de som er gule. De røde (127) har nedgang uansett, og det kan skyldes flere årsaker enn for liten innvandring. Norden sett under ett så er det flest norske kommuner som er reddet av innvandring. Nesten alle regioner i Norge og Sverige har hatt befolkningsvekst de siste fem årene på grunn av innvandring. I Finland ser det litt annerledes ut, men der er det også flere regioner som redder folketallet med innvandring. Uten innvandring ville befolkningsutviklingen i Norge de siste 15 år vært negativ. Arbeidsstyrken har vokst med mer enn 300.000 de siste 10 årene, mer enn halvparten skyldes innvandring. Illustrerer Fordeling antall personer fordelt etter landbakgrunn i Norge, 2016 Selv om arbeidsinnvandringen fra land som Polen og Sverige går ned er det fortsatt Europeere som dominerer det norske kartet. Norsk innvandring er preget av stor EØS innvandring fra Øst (Polen, Litauen) som siden 2004 har utgjort en stor del av den samlede innvandringen til Norge. Arbeidsinnvandringen til Norge er synkende på grunn av endringer i arbeidsmarkedet, nå er flyktninger den største innvandrergruppen mange steder. 1
Kommuner som for 10-15 år siden var uten innvandrere, er nå blitt multikulturelle og internasjonale. Det bor innvandrere i alle landets kommuner fra mer enn 180 forskjellige nasjoner. De fleste innvandrere i norske distriktskommuner er i alderen 25-49 år, de er i arbeidsdyktig alder og de ønsker å jobbe. Innvandrere i Norge har i mange år gitt tilgang på arbeidskraft og relevant kompetanse og dermed grunnlag for den økonomiske veksten. De demografiske utfordringene er store og innvandringen bidrar også til å snu bildet av at befolkningen i distriktene/gläsbygdene blir eldre og eldre. Innvandringen har altså endret mange lokalsamfunn. Det gir kommuner og regioner nye muligheter til å skape god samfunnsutvikling. Distriktssenteret har i flere år samarbeidet med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (tilsvarer Migrationsnettverket i Sverige) om å utvikle kunnskap om gode grep for å kvalifisere og beholde innvandrere i norske distriktskommuner. I denne studien om sysselsetting av innvandrere har forskerne fra By- og Regionforskingsinstituttet NIBR undersøkt - Muligheter og barrierer for å øke sysselsettingen blant innvandrere. Flyktninger, arbeidsinnvandrere og familie- /ekteskapsinnvandrere inngår i forskernes arbeid. - Finnes det et potensiale for bedre samarbeid mellom aktører lokalt og regionalt - Finnes det en sammenheng mellom deltakelse i arbeidsmarkedet og inkludering i lokalsamfunn. Rapporten anbefaler å se arbeid med inkludering av innvandrere som en del av kommuners og regioner sitt utviklingsarbeid. Distriktssenteret sin viktigste målgruppe er ledelse og fagpersoner i kommuner og regioner - i tillegg til at vi gir innspill til nasjonal politikkutvikling. For å gjøre forskningen og de praktiske erfaringene mer tilgjengelig, lager vi kunnskapshefter som oppsummerer forskningen og viser eksempler. Vi lager hefter som skal gi kommuner læring og inspirasjon til å gjøre seg nytte av det andre har gjort og ta det i bruk i eget arbeid. Heftet innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling baserer seg på studien om sysselsetting av innvandrere. Alle rapporter og hefter kan lastes ned på Distriktssenteret sin hjemmeside Rapporten Derfor blir vi her (NIBR 2012) viser at innvandrere som opplever å bli sett, tatt vare på og får brukt sine ressurser i større grad velger å bli boende i en norsk distriktskommune. Undersøkelsen viser også at selv om folk flest er høflige, vennlige og relativt positive til at innvandrere bosetter seg i kommunene, så lever innvandrerbefolkningen mer på seiden enn sammen med folk som bor i kommunen fra før. Det blir foreslått en rekke tiltak for å få til en mer helhetlig satsing på inkludering. Beskrevet i heftet som også kan leses og lastes ned på hjemmesiden til Distriktssenteret. 2
En av anbefalingene i rapporten om sysselsetting av innvandrere er å gi arbeidet med inkludering tydelig retning! Forskerne skriver at det politiske og administrative lederskapet er for lite bevisst på verdien innvandring har for den enkelte kommune og region. Det gjelder spesielt distriktene/gläsbygdene som opplever at ungdommene flytter ut og som kan takke innvandrere for at folketallet holdes oppe. Å plassere arbeid med flyktninger/nyanlända i sosialsektoren, kan gi assossiasjoner til at det er en gruppe som må hjelpes. Å se arbeidet med bosetting av flyktninger i sammenheng med utviklings- og næringsarbeid kan derimot signalisere at flyktninger og andre innvandrere kan bidra til utvikling av kommunen. Rapporten peker også på at kommuner som samarbeider om kvalifisering av flyktninger og andre innvandrere kan få større uttelling i arbeid med å finne bolig, arbeid og utdanning som passer den enkelte. Samarbeid gjør det også enklere å tilpasse kvalifiseringsarbeidet til regionens behov for arbeidskraft. Fjellregionen i Norge består av kommuner som ligger på grensen til Dalarna i Sverige. Innbyggerne i fjellregionen blir eldre og eldre og folketallet går ned. Samtidig er det et økende behov for arbeidskraft, særlig innenfor helse og omsorg. Kommunene i regionene har i mange år jobbet for å styrke omdømme/attraktiviteten og få utflytta ungdom til å flytte hjem. Kommunene har erkjent at det faktisk er tilflyttere fra utlandet som holder folketallet oppe, ikke tilflyttere fra andre deler av landet eller ungdom som flytter heim. Forskningen viser også at det er svært få som flytter til et sted på grunn av en kommunes tilflyttingsarbeid. Kommunene overser ofte folk som har bruk for hjelp og som bidrar til vekst og utvikling. (Ideas2evidense mfl. 2013) Kommunene i denne regionen endrer nå sin strategi for å få tilflytting og flyktningene har også blitt en viktig målgruppe for tilflyttingsarbeidet. Regionrådet har tatt en leder rolle i dette arbeidet. - Regionrådet har undersøkt hvilke bransjer som har behov for arbeidskraft i årene som kommer og spisser kvalifiseringen av flyktninger slik at de kan jobbe i disse bransjene. - De har etablert et felles senter som skal kartlegge flyktningene sin kompetanse og gi veiledning. - Alle kommuner har minst en tilflyttervert som er ansatt ved det kommunale servicekontoret. De jobber i tillegg med å få på plass en ordning med personer som skal jobbe mer ut i lokalsamfunnene og som skal rekruttere innvandrere inn i styrer og trenerposisjoner. 3
I Haram kommune, helt vest i Norge har kommune og næringsliv et felles ønske om å beholde folk og arbeidskraft. De er inne i ei tid med stor omstilling på grunn av endringer i oljeprisen. I næringslivet er det oppsigelser, permitteringer, samtidig som det er behov for arbeidskraft til nye arbeidsområder. Mange arbeidsinnvandrere og deres familier er godt etablert i lokalsamfunnet og kommunen har tatt i mot flyktninger. En stor utfordring er at mange snakker dårlig norsk, selv om de har bodd i Norge i mange år. Det gjør det også vanskelig å få ny jobb og nye arbeidsoppgaver. Kommunen har prøvd ut ulike metoder for språkopplæring kombinert med inkluderingsarbeid og styrking av fagkompetanse. I ett av kursene rettet mot arbeidsinnvandrere kombinerer de språkopplæring og norsk fagbrev. Det viser seg at de som deltar i opplæringen får en veldig rask utvikling i det norske språket. Dette har gitt bedre kommunikasjon på arbeidsplassene og hatt svært god effekt for arbeidsmiljøet. Språk læres gjennom praktiske oppgaver og opplegget skreddersys for arbeidsgiver sitt behov og deltakernes ferdigheter. Lignende kursopplegg er også gjennomført for flyktninger. Flere har fått jobb i ulike bedrifter etter at de har gjennomført arbeidsrettet språkopplæring i kommunens tiltaksbedrift. Kommune, næringsliv og fylkeskommune (tilsvarende region i Sverige.) samarbeider om finansieringen. Kommune og Næringsliv samarbeider tett om det faglige opplegget. Opplæring i bedrift vurderes som et av de viktigste virkemidlene for å få innvandrere ut i jobb. Anbefaling fra forskerne er at etablerte ordninger som språkpraksis, arbeidspraksis, lønnstilskudd og mentorordninger må brukes i mye større omfang. Mulighetene for etter og videreutdanning i egen region er en viktig faktor for at innvandrere skal bli boende. Studien om sysselsetting av innvandrere viser at det er et stort potensial i samarbeid på tvers av sektorer. Fylkeskommunen (regionen) som i Norge er ansvarlig for videregående opplæring må samarbeide bedre med kommuner og næringsliv for å levere utdanning som arbeidsmarkedet etterspør. 4
Den lokale arbeidsformidlingen i Gloppen (NAV) har sammen med kommunen og den videregående skolen tatt nye grep for å kvalifisere motiverte flyktninger til helsefagutdanning. Eldreomsorgen har fått sårt tiltrengt arbeidskraft og innvandrere har fått fagkompetanse som har ført til at de har kommet raskere i jobb. Flyktningene har fått tilpasset undervisningsopplegget basert på mer praksis enn teori i starten. De tyngre teorifagene kom sent inn i studieforløpet. En viktig erfaring fra det første kullet er at kandidatene ikke trenger avansert nivå i norsk språk ved skole oppstart. Bare en av 12 sluttet og de andre fikk svært gode eksamensresultat. Ruta Abraha og Binjam Kidane (bildet) som øver seg i et klasserom på skolen fikk begge fast fulltidsjobb etter utdanningen I Gloppen har de gjort det forskerne anbefaler. Flere parter har møtt lokale utfordringer og muligheter med interesse, engasjement og en vilje til å tenke nytt. I dette tilfellet er det lederen for den lokale arbeidsformidlingen som har satt seg i førersete - det finnes ingen stillingsinstruks for et slikt utviklingsarbeid. Forskningen viser at innvandrere som har norske venner og deltar i frivillige organisasjoner, har langt høyere sysselsetting enn innvandrere uten slike nettverk. Ja, det er en sammenheng mellom sysselsetting og deltakelse i lokalsamfunn/sivilsamfunnet. Personer med norsk eller nordisk bakgrunn og som flytter til et nytt sted, vet at det er nødvendig å engasjere seg i lokalsamfunnet for å bli kjent med folk. Mange innvandrere kjenner ikke til den nordiske formen for frivillig arbeid. Det er ikke så lett å komme inn på de sosiale arenaene som finnes, dersom det ikke er noen som åpner døren og «loser» inn. Her spiller frivilligheten er en viktig rolle. Lokale arbeidsgivere viser seg ofte også å være viktig for at innvandrere blir aktive og mer synlige i lokalsamfunnene. Det gjelder spesielt arbeidsinnvandrere som ofte ikke blir fanga opp av kommunens inkluderingsarbeid. Mangfoldet i de frivillige organisasjonene i Norge har ikke endret seg i takt med mangfoldet i kommunene. Innvandrere i Norge er underrepresentert i idrettslag og organisasjonsliv, men på linje med nordmenn når det gjelder å være fagorganisert. Tydelige anbefalinger fra forskerne: - Frivillige organisasjoner kan gjøre mer for å inkludere innvandrere som ledere og aktive medlemmer - Kommunene bør i større grad enn det som er vanlig i dag støtte initiativ som kommer fra sivilsamfunnet. Det handler ikke bare om penger men å bidra til koordinering og samordning. I Herøy kommune i Nordland er frivilligsentralen en viktig årsak til at innvandrere trives og velger å bli boende. Kommuneledelsen med ordfører og etatsledere i spissen bruker frivilligsentralen som et strategisk verktøy for å oppnå kommunale målsettinger om 5
god samfunnsutvikling. Frivilligsentralen fungerer som et viktig informasjonspunkt mellom mange befolkningsgrupper og mellom lokale bedrifter, lokalbefolkning og innvandrere. De tilbyr frivillig språkopplæring for alle kategorier innvandrere og driver mentorprosjekt. Daglig leder er heltidsansatt i kommunen og organisert som en del av kulturavdelingen. Frivilligsentralen samarbeider tett med flyktningetjenesten, det lokale biblioteket, kultur og næringsavdeling i kommunene, bedrifter og frivillige lag og foreninger. Forskjellige former for mentorordning korter ned veien til å bli inkludert i lokalsamfunnet og for å få en jobb man er kvalifisert for. - Innvandrere får i mindre grad enn nordmenn uttelling for utdanning. 25% av innvandrere i norske distriktsskommuner som har høgskole eller universitetsutdanning jobber i ufaglærte yrker. En fadder eller mentor gir tilgang på nettverk og har positiv effekt for jobb og karriere. Mentorordninger er mest vanlig i næringslivet, men kan også benyttes i frivillige organisasjoner for at innvandrere skal få nettverk og bli en del av de aktivitetene som foregår i sivilsamfunnet. I Herøy er det frivilligsentralen som rekrutterer mentorer fra næringslivet og kobler disse til innvandrere som har behov for nettverk og jobb. Det er som Hanne Karlssen sier: Mentorordningen handler ikke om å gi noen jobb, men å hjelpe til å orientere seg i lokalsamfunnet. Det kan være jobbsøking, nettverk og en å spørre om råd. For de to på bildet Barbara Sikorska og Hanne Karlsen ble det full match. For Barbara som har solid økonomiutdanning og praksis fra Polen førte veien via mentorordningen til at hun fikk fast jobb i bedriften som Hanne jobber i. I Drammen turistforening har et treåring prosjekt for å inkludere innvandrere skapt nettverk mellom innvandrere og nordmenn. Hver måned går tre grupper med norske og innvandrere på tur sammen. Det er gjennomsnittlig 25 deltakere i hver gruppe. Resultat: nettverk har ført til at flere av innvandrerne har kommet i jobb. Turistforeningen har invitert innvandrere til å ta turlederkurs og gitt opplæring i friluftsliv. Resultatet er at flere innvandrere har blitt turledere. En annen bonus er at Turistforeningen har fått flere engasjerte medlemmer. Havva Cukurkaya som er prosjekleder gir tre enkle råd for å få innvandrere med på tur: - Inviter nabo, venner eller kollega på tur - Ikke gi opp om de takker nei første gang - Ikke alle har turutstyr. Hjelp til med klær og sko 6
Kommuner kan oppnå mer dersom de gir arbeidet med inkludering prioritet og tydelig retning. Kommuner som lykkes samarbeider ofte med næringsliv, frivillighet og innbyggere om kvalifisering og arbeid for å styrke innvandrere sine nettverk. Når arbeidet med inkludering er solid forankret i kommunens toppledelse, og hos fagpersoner som møter nye initiativ med interesse og engasjement så kommer også resultatene. Lykke til og takk for oppmerksomheten! Kilder: Heftet Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling. (Distriktssenteret 2017). Her kan du lese fagtekster og mer om eksemplene. Sysseletting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering (NIBR 2015) Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. (NIBR 2012) 7