(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2222909 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. D04H /00 (12.01) D01G 13/00 (06.01) D03D 1/00 (06.01) D04B 1/00 (06.01) D04H 1/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.13 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet 13.09.04 (86) Europeisk søknadsnr 088641.0 (86) Europeisk innleveringsdag 08.12. (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato.09.01 () Prioritet 07.12., AT, 8907 (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Lenzing AG, Werkstrasse 2, 4860 Lenzing, Østerrike (72) Oppfinner CRNOJA-COSIC, Marina, Rennerstr. 38/2, A-4840 Vöcklabruck, Østerrike TAYLOR, James, Martin, 42 Linacres DriveChellaston, Derby DE73 6XH, Storbritannia (74) Fullmektig Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 06 OSLO, Norge (4) Benevnelse Garn, stoffer med høy slitasjemotstand og gjenstander laget derav (6) Anførte publikasjoner US-A1-02 193 0 US-B1-6 060 WO-A-06/08947
1 Beskrivelse 1 2 3 Oppfinnelsen vedrører garn og stoffer inneholdende stapelfiber og høyfaste syntetiske cellulosederivat stapelfiber og gjenstander som klesplagg, sengetøy og møbelstoff laget derav, og har spesiell referanse til stoffer med høy motstand mot slitasjen mens de opprettholder et høyt komfortnivå. Visse former for arbeidstøy, inkludert det til bruk ved forhold med høy slitasje, er funnet å slites svært raskt. Dette er spesielt tilfellet for arbeidstøy som er tiltenkt bruk i sandete forhold. Det er kjent av cellulosederivat-fiber slik som bomull, viskose, rayon eller Lyocell kan brukes til klesplagg som har en høy grad av komfort. Dette fordi klesplaggene absorberer fuktighet og har en kjølig komfortabel føling. Imidlertid har cellulosederivat-rene klesplagg ikke et svært høyt nivå av slitasjemotstand. Slitasjemotstand i stoffer og klesplagg måles med Martindale-testen og i denne patentsøknaden er alltid antallet gnidninger inntil to tråder ryker gitt. Dette er en standart stofftest, hvor detaljene er lagt frem i ASTM D4966-98 og ISO 12947. 0%/0% bomull/polyester-stoffer har et godt komfortnivå, men har en slitasjemotstand på 000 til 0 000 gnidninger, avhengig av for eksempel stoffkonstruksjonen, vekt, osv. Men selv dette er utilstrekkelig for ekstremt krevende forhold slik som ørken. Det er også kjent at slitasjemotstanden til bomullsinneholdende stoffer kan økes ved å produsere en bomull/nylon-stoff. Det stoffet som brukes av militæret i USA i ørkenkamuflasjeuniformer er et 0%/0% bomull/nylon-stoff, kjent som NyCo, med en Martindale-motstand større enn 80 000 gnidninger. I tillegg behøver stoffer å ha en egnet rivningsstyrke. Rivningsstyrken er kraften påkrevd for å starte eller fortsette en flenge i et stoff under spesifiserte forhold. Detaljer ved rivningsstyrketesten er fremsatt i ASTM D-2261, ASTM D-2262 og BS EN ISO 13937. Denne spesifiseringen er satt av påkrevd ytelse. for eksempel for en tvill polyester/bomullsfeltuniform i henhold til brittiske spesifikasjoner, er en rivningsstyrke på 28N i varpet og N i veften påkrevd. De såkalte "ripstop"-stoffene kan ha andre krav, f.eks. 2N varp og 60N veft. Lyocell er det generiske navnet for et syntetisk cellulosederivat-fiber produsert uten dannelse av et derivativ fra en oppløsning av cellulose i en vandig organisk forbindelse, vanligvis N-methylmorfolin-N-oksid (NMMO). Lyocell har en mye høyere fasthet enn vanlig viskose. Mens Lyocell i behandlet tilstand vanligvis fremviser en fasthet ved brudd på rundt 37 cn/tex, viser vanlig viskose under de sam-
2 1 2 3 me forholdene en fasthet ved brudd lavere enn 2, men sterkt avhengig av den individuelle produksjonsprosessen. Nylon-6.6 har, til sammenligning, en bruddfasthet på rundt 6 cn/tex og bomull på rundt 2cN/tex. I tillegg til bomulls- og nylonstoffer brukt av Hæren i USA, har visse nylon/lyocell-stoffer blitt produsert ved å veve en Lyocell-veft inn i en kontinuerlig filament-nylonvarp. Selv om Lyocell er produsert som et stapelfiber og spunnet til garn for å tillate det å bli vevet eller strikket til å danne klesplagg, er dette ikke tilfellet for nylon. Mye nylon er laget som kontinuerlig filamentmateriale som er ferdiggjort til varper. En varp er effektivt et sett med tråder som er viklet rundt en sylinder og plassert på en vevmaskin før vevingen begynner. Veft-tråden passerer bakover og forover gjennom varpet, ofte ved bruk av en skyttel. Varper må lages ferdig før vevingen kan begynne og varper med kontinuerlige nylonfilamenter er tilgjengelig. Eksperimentelle stoffer ble laget ved å veve en Lyocell-tråd som en veft gjennom kontinuerlig filament-nylonvarper. Slike stoffer har ikke blitt brukt kommersielt i noen skala og ble kun laget som er eksperiment. Nylon-stapelfiber, dvs. fiber kuttet til en fastsatt lengde etter ekstrudering og spunnet til garn, ble aldri brukt for dette bruksområdet. Et annet syntetisk cellulosederivat-fiber bortsett fra Lyocell er Modal, som er produsert i en modifisert viskoseprosess. Modal er også et høyfast syntetisk cellulosederivat-fiber, siden det fremviser en fasthet ved brudd på rundt 3 cn/tex i behandlet tilstand. I henhold til definisjonen til BISFA er Modal-fiber cellulosefiber med en høy bruddstyrke og en høy vårmodul. Bruddstyrken (Bc) til et Modal-fiber i behandlet tilstand er Bc(cN) 1,3 T+2T. Kraften (Bm) som er nødvendig for å produsere en forlengelse på % i våt tilstand til et Modal-fiber er Bm(cN) 0,* T. T er gjennomsnittlig lineær tetthet i decitex. Blandinger av Lyocell og Modal er også kjent i markedet, men inntil nå er de ikke solgt i store mengder. Det er en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et stoff som har en god balanse mellom komfort for bæreren av klesplaggene laget av stoffet og en god motstand mot slitasje og flenger. Å oppnå et godt nivå på enden komfort eller slitasjemotstand er noe som enkelt kan utføres. Det er imidlertid mye vanskeligere å oppnå begge i et stoff, siden stoffegenskapene nødvendige for god komfort og stoffegenskapene nødvendig for god slitasjemotstand ofte er gjensidig ekskluderende. Det er videre en foretrukket hensikt å fremstille et stoff som kan bli enhetlig farget, spesielt med farger som er vanlige i bruk ved farging av militæruniformer,
3 1 2 3 hvor slike farger har infrarød (IR) reflekterende egenskaper som kan tilpasse til naturen til kamuflasjen som er påført uniformen. Kjente FR- overflatebehandlinger reduserer vanligvis betydelig de mekaniske egenskapene til stoffer inneholdende cellulosederivat-fiber. Det er derfor fortsatt en ytterligere foretrukket hensikt å fremstille et stoff som kan behandles med en flammehemmende ("FR") overflatebehandling, f.eks. Proban, uten å miste for mye styrke eller slitasjemotstand. En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et garn som kan brukes til å fremstille et stoff med de ovenfor nevnte egenskaper. Ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebragt et garn utformet i en tett blanding av nylonstapelfiber og høyfaste syntetiske cellulosederivat-stapelfiber og et stoff inneholdende nevnte garn. Fortrinnsvis viser de høyfaste syntetiske cellulosederivat-stapelfibrene en fasthet ved brudd i behandlet tilstand på mere enn 32 cn/tex. Garnet kan inneholde til 7% nylon og stoffet kan inneholde fra % til 0% nylon. Fortrinnsvis er balansen i hvert tilfelle høyfaste syntetiske cellulosederivat-fiber, men i ethvert tilfelle må stoffet laget av garnet inneholde minst 0% høyfaste syntetiske cellulosederivat-fiber. Betegnelsen nylon som brukt heri, refererer til gruppen av plast kjent som polyamider. Nylon er typisert ved amid-grupper (CONH) og omfatter et spekter materialtyper, f.eks. Nylon 4,6; Nylon 6; Nylon 6,6; Nylon 12; Nylon 6,12. Alle er egnet, men nylon 6 og nylon 6,6 er foretrukket. Videre er fortrinnsvis nylonet og de høyfaste syntetiske cellulosederivatfibrene begge av samme eller nært lignende gjennomsnittlig lineær tetthet ("titer") i decitex (dtex). For eksempel kan et 1,7 dtex eller 1,4 dtex Lyocell-fiber blandes med et 1,7 eller 2,0 dtex nylonfiber. Generelt betyr lignende gjennomsnittlige lineære tettheter en forskjell på ikke mer enn 0% mellom de to fibrene. Stapelfiberlengden til nylon og høyfaste syntetiske cellulosederivat-fiber er også den samme eller svært lignende. For eksempel, kan 38 mm stapel-lyocellfiber blandes med 3 til 40 mm nylonstapelfiber, mer foretrukket med 38 mm nylon stapelfiber. Generelt betyr lignende fiberlengder en forskjell på ikke mer enn 1% i lengde mellom de to fibrene. Det høyfaste syntetiske cellulosederivat-fibret er fortrinnsvis et Lyocellstapelfiber, et Modal-stapelfiber eller en blanding derav. Lyocell så vel som Modal har en høyere bruddfasthet enn andre cellulosederivater inkludert bomull. De har også en høy våtstyrke. Derfor kan det forventes en betydelig effekt på slitasjemotstanden til stoffet. Men siden nylon har en enda høyere bruddfasthet, vil fagpersonen forvente at slitasjemostanden til et stoff inne-
4 1 2 3 holdende både nylon og et høyfast syntetisk cellulosederivat-fiber vil minke, hvor mengden av nylon minker. Derfor vil fagpersonen innarbeide bare så mye cellulosederivat-fiber som nødvendig til å danne nok komfort for brukeren. Men overraskende er det funnet at ved innarbeidelse av økende mengder høyfaste syntetiske cellulosederivat-fiber, øker slitasjemotstanden til det resulterende stoffet. Dermed har et stoff laget av garn blandet fra høyfaste syntetiske cellulosederivat-fiber og nylonstapelfiber en høy strekkstyrke og vinner styrke fra både nylonfibrene og de høyfaste syntetiske cellulosederivat-fiber. I tillegg har det blitt funnet at for å få fordelen av dette, må begge disse stapelnylon- og høyfaste syntetiske cellulosederivat-fibrene brukes for å lage garnet. Når høyfaste syntetiske cellulosederivat-fiber blandes med nylon er det ingen fordel å gå over % nylon. Slitasjemotstand, strekkstyrke og rivestyrke har alle svært oppimot nådd et nivå som er egnet for høy-ytelsesanvendelser. Det høyfaste syntetiske cellulosederivat-fibret kan være et matt fiber, det vil si syntetisk cellulosederivat-fiber inneholdende et mattende middel, for eksempel TiO 2. Dette kan gi visse fordeler som forbedret solbeskyttelse for bruk i ørkenområder. Det høyfaste syntetiske cellulosederivat-fibret kan være et lyst fiber, det vil si et høyfaste syntetiske cellulosederivat-fiber som ikke inneholder et mattende middel. Ved den foreliggende oppfinnelsen er det også tilveiebragt et stoff som omfatter et garn som beskrevet over. Videre er det ved oppfinnelsen også tilveiebragt et stoff som omfatter et garn utformet i en nær blanding av nylon-stapelfiber og høyfaste syntetiske cellulosederivat-stapelfiber. Stoffet i henhold til oppfinnelsen kan omfatte fra % til 0% nylon. Fortrinnsvis er nevnte stoff et vevd stoff og inneholder nevnte garn i både varp og veft. Stoffet kan ha en basisvekt i området på reguleringsventilarrangement 0 til 00 g/m 2, fortrinnsvis 1 til 0 g/m 2, videre fortrinnsvis 180 til g/m 2. Stoffet kan være et tvill-stoff og kan ha en 2x1-tvill. Det kan også være av en annen konstruksjon, f.eks. rett. Fortrinnsvis har stoffet en Martindale slitasjemotstand på minst 60 000 gnidninger, fortrinnsvis minst 0 000 gnidninger og en rivningsmotstand på minst Newton, fortrinnsvis Newton. Siden stoffene i henhold til oppfinnelsen hovedsakelig brukes til militære anvendelser og arbeidstøy, kan de behandles med adskillige overflatebehandlinger, som fargetrykk, FR-behandlinger og IR-reflekteringsbehandlinger. I henhold til ge-
1 2 3 nerell erfaring, kan disse behandlingene påvirke de opprinnelige egenskapene til fibrene eller garnene. Men for eksempel, hvis en Proban FR-overflatebehandling påføres på toppen av stoffet i henhold til oppfinnelsen, blir styrkene i stor grad opprettholdt. Både strekk- og rivestyrke faller med rundt -1%, mens slitasje forblir over reguleringsventilarrangement 0 000. Proban -prosessen baseres på påføring av THPC (Tetrakishydroksimetylfosfonium-klorid) med urea for å generere et prekondensat. Dette prekondensatet blir påført med pute (eng.:padded) på stoffet og stoffet tørkes til ~1% fuktighetsinnhold. Stoffet utsettes så for ammoniakkdamp i et spesielt reaksjonskammer, fulgt av oksidering med hydrogenperoksid. Denne prosessen er godt kjent for eksperten. Kjemikalier og instruksjoner er tilgjengelig fra Rhodia. En tilsvarende egnet FR-overflatebehandling er Pyrovatex -behandlingen, som også er kjent å kunne brukes for cellulosederivat-fiber, slik som Modal eller Lyocell. Pyrovatex er et slitesterkt fosforinneholdende overflatebehandling laget ved bruk av N-metylol dimetylphosfonopropionamid i kombinasjon med trimetylolmelamin og fosforsyre som katalysator i en "pad-drycure"-prosess. Kjemikalier og instruksjoner er tilgjengelige fra Huntsman. Grunnet den tenkte bruken kan garnene i henhold til oppfinnelsen også brukes til strikking. De resulterende strikkede stoffene fremviser en svært høy bruddstyrke kombinert med førsteklasse brukskomfort. Slitasjemotstanden til strikkede stoffer viser den samme avhengigheten av blandingsforholdet mellom cellolosederivat og nylon som i vevde stoffer. Fordi konstruksjonen av et strikket stoff er mere åpen, kan slitasjemotstanden som kan måles ved Martindale-testen generelt være lavere sammenlignet med vevde stoffer. Ikke desto mindre er en strikket konstruksjon nødvendig for mange anvendelser, spesielt når etterspørselen etter brukskomfort og elastisitet er høy, men må kombineres med visse holdbarhetskriterier, for eksempel til bedriftsantrekk. For disse anvendelsene vil en slitasjemotstand på minst 2 000 gnidninger være tilstrekkelig. Stoffene i henhold til oppfinnelsen kan brukes for fremstilling av arbeidstøy, bedriftsantrekk eller uniformer. Grunnet deres gode slitasjemotstand, kan de også brukes til fremstilling av møbelstoff for møbler, kontorstoler eller seter i transportkjøretøy som biler, busser, tog eller fly. På møbelstoffene i henhold til oppfinnelsen er FR-overflatebehandlinger også egnet. For slike hensikter kan også ikkeslitesterke FR-kjemikalier, som er godt kjent for eksperten, slik som en blanding av borsyre og borax eller ammoniakksalter av sterke syrer, spesielt fosforsyre, slik som diammoniumfosfat eller ammoniumsulfamat eller ammoniumbromid være egnet. Et ytterligere annet bruksområde for stoffene i henhold til oppfinnelsen er
6 1 fremstilling av sengetøy for sykehus og hoteller, spesielt der hvor industrielle vaskerier brukes ved vaskingen. En mulighet for attpåtil å øke de positive egenskapene til produktene i henhold til oppfinnelsen er bruken av Lyocell-fiber med innarbeidet Chitosan, som allerede er kjent fra WO 04/007818 og østerisk bruksmodell AT 008 388 U2. Dette vil gi stoffene en anti-bakteriell funksjon i tillegg til forbedret hudvennlighet. Kombinasjonen av Chitosan-innarbeidet Lyocell-fiber med overflatebehandlinger som beskrevet over er også mulig, spesielt med FR-overflatebehandlinger som Proban eller Pyrovatex. De vil yte spesielt i anvendelser hvor stoffet bør ha begge de fordelaktige egenskapene. En ytterligere hensikt med den foreliggende oppfinnelsen er et klesplagg, omfattende et stoff som beskrevet over. Et slikt klesplagg er fortrinnsvis arbeidstøy, bedriftsantrekk eller en uniform, men kan også være enhver annen type klesplagg, hvor hvilket egenskapene til nevnte stoff er fordelaktig. En annen hensikt med den foreliggende oppfinnelsen er møbelstoff eller sengetøy, omfattende dette stoffet i tillegg til et møbel omfattende nevnte møbelstoff. Oppfinnelsen vil nå illustreres ved eksempler. Disse eksemplene er ikke begrensende for omfanget av oppfinnelsen på noen måte. Eksemplene 1 til 6 2 Kommersielt tilgjengelige PA-6.6 stapelfiber med en titer på2,0 dtex og 38 mm skåret lengde ble blandet i forhold beskrevet i tabell 1 med kommersielt tilgjengelige TENCEL -stapelfiber med en titer på 1,4 dtex og 38 mm skåret lengde og spunnet til et garn med Nm 1/26 (Ne 1/1). Garnet ble ytterligere prosessert ved veving til en 2x1 tvill med en vekt på 249 g/m 2 og 32 ender og 24 skudd. Det vevde stoffet ble så gasset, dekalibrert, renset, tørket, termofiksert ved C, trykket for å møte IR-reflekteringsspesifikasjonene fra militæret og overflatebehandlet med et FC vannavstøtende middel. Disse metodene er alminnelig kjent for enhver med kjennskap til teknikken. Slitasjestyrken i varpet så vel som i veftretningen ble målt og Martindale-testen ble påført hvert slik behandlet stoff.
7 Tabell 1 Eksempel Forhold Tencel / Fasthet garn Rivestyrke Rivestyrke Martindale PA 6,6 [w/w] [cn/tex] varp [N] veft [N] [gnidninger] 1 Komparativ 0 / 0 2,4 18.000 2 90 / 24,0 2 32 6.000 3 807 23,3 26 42 >0.000 4 70 / 22,0 28 40 >0.000 60 / 40,9 28 42 >0.000 6 0 / 0,4 29 4 >0.000 Det kan tydelig utledes fra tabell 1 at den største forbedringen i mekaniske egenskaper i stoffet fremkommer med økende Nylon-innhold fra null til %. Da er de hovedsakelig viktige verdiene oppnådd og ytterligere økte mengder av Nylon vil bare resultere i små forbedringer. Martindale-testene ble stoppet av økonomiske årsaker når et nivå på 0 000 gnidninger ble nådd. På stoffer fra eksempelen 1, 3, 4 og ble GATS-testen påført, som gir et inntrykk rundt forholdet ved hvilket svette vil bli tatt vekk fra kroppen til brukeren. Grafene er vist i fig. 1. Trenden som kan trekkes frem er generelt at jo høyere TENCEL-innhold, jo raskere opptak av vann (helningen i grafen og jo høyere volum kan holdes (høyden på grafen). Hastigheten er nøkkelpunktet. 1 Eksemplene 7 til 9: 2x1 tviller ble laget av et Ne 1/1 garn inneholdende en blanding Tencel/PA- 6.6 70%/% (w/w) av fibre i henhold til eksempel 1. Vekt og overflatebehandling varierte i henhold til Tabell 2, men prosesstrinnene var de samme som i eksemplene 1 til 6. I eksempel 8 ble en alminnelig Proban -behandling påført etterpå. I eksempel 9 ble en annen stoffkonstruksjon laget, men ved å bruke de samme garnene som i eksempel 7.
8 Tabell 2 Eksempel Konstruksjon Stoffvekt Rivestyrke Rivestyrke Martindale Anmerkning [ender/ skudd] [g/m 2 ] varp [N] veft [N] [gnidninger] 7 39 / 22 3 27 >0.000-8 39 / 22 27 21 >0.000 Proban FR - sluttbehandling 9 / 179 36 31 >0.000 Lavere vekt Det kan sees at alle de tre stoffene i henhold til oppfinnelsen oppfyller den brittiske militærets kriterier på 28 cn (varp), cn (veft) og 4 000 Martindale gnidninger. Stoffet i eksempel 8 passerte også flammehemmer-testen i EN 32. Eksempel : En 2x1 "ripstop" tvill med ender/22 skudd og 180 g/m 2 ble laget av 70/-garnet i eksempel 4, men med en f/136 nylonfilament "ripstop"-tråd for hvert niende skudd. Tabell 3 viser sammenligningen med den brittiske militærspesifikasjonen for "ripstop"-stoff. 1 Tabell 3 Eksempel Rivestyrke varp [N] Rivestyrke veft [N] Martindale [gnidninger] Luftgjennomtrengelighet [l/m 2 s] Spesifikasjon 2 60.000 0 39 >0 umulig å rive) >0.000 41 Eksemplene 11 til 13: En enkel jersey ble strikket med å bruke ringgarn Nm0/1 inneholdende de samme fibrene som brukt i eksemplene 2 til 6, med forskjellige sammensetninger listet opp i Tabell 4. De strikkede stoffene ble farget med alminnelig reaktivt fargestoff.
9 Tabell 4 Eksempel Forhold Tencel/PA 6.6 [w/w] Martindale [gnidninger] 11 sammenlignende 0 / 0 13.000 12 9 / 18.000 13 90 / 28.00 Tilsvarende de vevde stoffene, ble en sterk økning i slitasjemostand ved tilførsel av små mengder nylon observert. Eksempel 14: Et garn ble laget som i eksempel 3, men ved å bruke 1,4 dtex chitosaninneholdende Lyocell-fiber("Tencel C" av Lenzing AG, inneholdende 0, % (w/w) Chitosan i fibret) i stedet for alminnelige Tencel-fiber. Forholdet Tencel C:PA 6.6 var 80%/% (w/w). Dette garnet ble prosessert til en 2x1-tvill med en vekt på 3 g/m 2. De målte egenskapene er listet opp i tabell. 1 Eksempel 1: Et garn ble laget som i eksempel 3, men ved å bruke et 1,4 dtex Modal fiber produsert av Lenzing AG, i stedet for Tencel-fibret. Forholdet Modal:PA 6.6 var 80%/% (w/w). Dette garnet ble prosessert til en 2x1-tvill med en vekt på 212 g/m 2. De målte egenskapene er listet opp i tabell. Tabell 2 Eksempel Rivestyrke varp [N] Rivestyrke veft [N] Martindale [gnidninger] Luftgjennomtrengelighet [l/m 2 s] 14 4 4 84.000 326 1 39 7.000 32
P a t e n t k r a v 1. Garn laget av en tett blanding av to fibertyper, karakterisert ved at det første fibret er et nylonstapelfiber og den andre fibertypen er et høyfast syntetisk cellulosederivat-fiber med en fasthet ved brudd i behandlet tilstand på mere enn 32 cn/tex og innholdet av nylonstapelfiber i blandingen er i størrelsesordet på % til 7%. 2. Garn i henhold til krav 1, hvori stapelfiberlengden til nylonet og cellulosederivat-fibrene er de samme eller svært lignende. 3. Garn i henhold til krav 1, hvori cellulosederivat-fibret er et Lyocellstapelfiber, et Modal-stapelfiber eller en blanding derav. 1 4. Garn i henhold til krav 1, hvori nylonmaterialet er valgt fra gruppen sammensatt av Nylon-4,6, Nylon-6, Nylon-6,6, Nylon-12 og Nylon-6,12. 6,6.. Garn i henhold til krav 1, hvori nylonmaterialet er Nylon 6 eller Nylon 6. Bruk av garnet i henhold til et av de foregående kravene for fremstilling av et stoff, karakterisert ved at nevnte stoff inneholder i det minste 0% av et høyfast syntetisk cellulosederivat-stapelfiber. 2 7. Stoff, inneholdende et garn i henhold til et av de foregående kravene. 8. Stoff i henhold til et av de foregående kravene, hvori stoffet inneholder fra % til 0% nylon. 9. Stoff i henhold til krav 7, hvori stoffet er et vevd stoff inneholdende dette garnet i både varp og veft.. Stoff i henhold til et av kravene 7 til 9, fremvisende en Martindale slitasjemostand på i det minste 60 000 gnidinger. 3 11. Stoff i henhold til et av kravene 7 til, fremvisende en rivemotstand på i det minste Newton.
11 12. Stoff i henhold til et av kravene 7 til 11, hvori stoffet har en basisvekt på 0 til 00 g/m 2. stoff. 13. Stoff i henhold til et av kravene 7 til 8, hvori stoffet er et strikket 14. Stoff i henhold til krav 13, fremvisende en Martindale slitasjemotstand på minst 2 000 gnidninger. behandling. 1. Stoff i henhold til et av de foregående kravene, inneholdende en FR- 16. Bruk av stoff i henhold til et av de foregående kravene, for fremstilling av arbeidstøy, bedriftsantrekk eller uniformer. 1 17. Bruk av stoffet i henhold til et av de foregående kravene for fremstilling av møbelstoff for møbler, kontorstoler eller seter i biler, tog eller fly. 18. Bruk av stoffet i henhold til et av de foregående kravene for fremstilling av sengetøy for sykehus og hotell. kravene. 19. Klesplagg, inneholdende et stoff i henhold til et av de foregående 2 vene.. Sengetøy, inneholdende et stoff i henhold til et av de foregående kra- 21. Møbler, kontorstoler eller seter for bruk i transportkjøretøy omfattende møbelstoff som inneholder et stoff i henhold til et av de foregående kravene, som et møbelstopningsstoff.
r It î'fr Êr Ë léf 6 Ër o ctl fe +r i 0 I I f.' I a Van nopp'tak for sta pel Tencellnylon-bland i n ger {vasket} ta-+ +-r- -' ú-ardtüilûtåtrt'ðil tid (s) g ii I I I NO/EP2222909