Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014



Like dokumenter
Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Velkommen til kriseteamskolen for Bergen

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkhichi

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Hvordan trives du i jobben din?

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Ungdommers opplevelser

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

Everything about you is so fucking beautiful

-Til foreldre- Når barn er pårørende

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Kommunalkonferransen Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Selvskading og selvmordstanker

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Sjømannskirkens ARBEID

Bli venn med fienden

Psykososial krisehåndtering

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Til deg som har opplevd krig

BARNAS&BARNEVERN&2020&

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

Miljøarbeid i bofellesskap

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Traumebevisst omsorg i praksis

Hvordan trives du i jobben din?

Traumebevisst omsorg

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Når en du er glad i får brystkreft

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

Vold kan føre til: Unni Heltne

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Barn som pårørende fra lov til praksis

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Voksne for Barn 2014

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Tromsø. Oktober 2014

Hva gjør sorgen med oss over tid?

Fagetisk refleksjon -

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Del 2.9. Når noen dør

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Kva er psykologiske traumer?

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Last ned Fra traumer til vonde minner - Inger Eggen. Last ned

Transkript:

Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011) og med innspel frå kollegaer ved RVTS-Vest 1 Psykososial Førstehjelp (PF) Husk: Siegels vindu (over / underaktivering) Husk: De fem prinsippene (se Steven Hobfoll) Husk: Regulering (hjelp tilbake til normal aktivering) PF er ikke behandling av de psykiske traumene PF er ikke dypdykk i det vonde som har skjedd PF er ikke TF-CBT eller EMDR (terapi for traumer) PF er ukomplisert innsats for å forkorte den tiden personen er «utenfor vinduet» 2 Toleransevinduet (Siegel, 1999) Vi evner normalt å modulere vår egen aktivering høy energi lav energi Daglig liv - sosialt engasjement spesialkonsulent RVTS-Vest 1

Toleransevinduet forts. Ved sterke hendelser Aktivt forsvar - Høyt adrenalin Fight / Flight - Hjertet slår raskere Kroppen er varm Følelser: frykt, raseri, sinne Tankene raser høy energi lav energi Aktiveringen går utenfor det optimale vinduet Toleransevinduet forts. Hvis kamp / flukt eller annen mestring ikke er mulig; Først overaktivering så underaktivering høy energi lav energi Aktiveringen går utenfor det optimale vinduet Underaktivering (Shut-down) Kroppen er nummen, paralysert, kald, tung, som død (Kan også gi besvimelse) Følelser: Flat, hjelpesløs, deprimert, desperat Tom for tanker / tenker langsomt - Ut av kroppen/verden Ikke se meg! NB: Adaptivt der og da => OVERLEVE Toleransevinduet Den traumatiserte personens aktivering smalt vindu er for det mest utenfor vinduet spesialkonsulent RVTS-Vest 2

Fem prinsipper for psykologisk førstehjelp Gjenopprette opplevelse av trygghet Søke å berolige Styrke individuell og kollektiv mestringstro Gjenopprette og styrke tilknytning til andre Gi håp om framtiden 7 Psykososial Førstehjelp (PF) Husk: Siegels vindu (over / underaktivering) Husk: De fem prinsippene (se Steven Hobfoll) Husk: Regulering (hjelp tilbake til normal aktivering) PF er ikke behandling av de psykiske traumene PF er ikke dypdykk i det vonde som har skjedd PF er ikke TF-CBT eller EMDR (terapi for traumer) PF er ukomplisert innsats for å forkorte den tiden personen er «utenfor vinduet» 8 En mal for fremgangsmåte (I) Skånsom, ikke påtrengende observasjon Enkle respektfulle spørsmål om hvordan hjelpe = greit å begynne praktisk: Mat, vann, ullteppe el.l. Etter å ha observert, ta deretter samtalekontakt Din stil: Rolig, tålmodig, lydhør, sensitiv Snakk: sakte, enkelt språk, konkret, ikke fagspråk Lytte: Hør etter, ikke anta. Oppfatt hjelpebehov Anerkjenn: Hva personen har gjort for å mestre 9 spesialkonsulent RVTS-Vest 3

En mal for fremgangsmåte (II) Prøv å unngå: Antagelser om hva som har skjedd, spekulasjone om hva personen har gjennomgått om at personen har blitt traumatisert om at personen ønsker eller har behov for å snakke Sykeliggjøring Ikke karakterisere reaksjoner med medisinske ord Ovenfra-og-ned eller over-hode-på snakk Ikke fokuser på svakheter men heller sterke sider Å dele usikker informasjon 10 Noen sentrale spørsmål ved PF Kontakt og kontrakt med oss som KT Tilstede hvor tett på? Invadere eller respektfull avstand? Styre samtalen eller la den flyte? Yte praktisk hjelp eller la andre? På stedet eller dra til et annet sted? Hvor lenge når kan vi slippe personen? 11 Kontakt og kontrakt All PF bør skje innenfor rammen av et autorisert system (som medlem i KT / annet formelt system) og i henhold til din rolle i KT / kriseorganisasjonen Og profesjonelt (høflig / rolig / informert) Vi sier hvem vi er / (navn, KT) evt skriftlig Vi informerer hva vi kan / ikke kan bidra med 12 spesialkonsulent RVTS-Vest 4

Tilstede Vær forberedt på at den utsatte enten ikke vil snakke med deg, eller legger totalt beslag på deg. Vurdere hvem som kan trenge deg mest Prinsipp: Vær uansett fysisk tilstede, og tilgjengelig for de som trenger deg 13 Profesjonell opptreden Være rolig, høflig, hjelpsom, velorganisert Være synlig og tilgjengelig Opprettholde konfidensialitet Holde seg til egen kompetanse og rolle Henvise videre der det er behov for det Arbeide kultursensitivt Ta hensyn til egne følelsesmessige reaksjoner 14 Spesielt i forhold til barn og unge Sett deg på huk, på «høyde» med dem For barn i skolealder: Bruk vanlige ord Sint, trist, redd, skremt. Unngå ekstremord («vettskremt») Sjekk ut at du har blitt forstått Vær oppmerksom på tegn på utviklingsmessig regresjon Vær konkret (abstrakte termer kan være vanskelig) Snakk til ungdom som til en annen voksen Da viser du respekt for følelser, bekymringer, spørsmål Veilede foreldre i disse strategiene slik at de bedre kan hjelpe sine barn 15 spesialkonsulent RVTS-Vest 5

Spesielt i forhold til eldre Spesielle sterke sider (lang livserfaring) Spesielle sårbarheter (historie med motgang, tap) Nedsatt hørsel / svekket syn Snakk langsomt og tydelig Tilby armen din til blinde / svaksynte Ikke gjør antakelser basert på fysisk framtoning eller alder: Forvirring, hukommelsestap kan være følge av desorientering pga hendelsen, nærings- og væskemangel, at de ikke har fått tatt viktige medisiner i situasjonen m.m. 16 Spesielt i forhold til personer med innvandrerbakgrunn / ikke-norske Hvis du må arbeide med tolk / tolketjeneste: Se på og snakk direkte til personen (ikke tolken) Ta høyde for annen tro og annen kulturell forståelse av det som har skjedd Kirkens representanter kan også opprette kontakt med representanter for andre trossamfunn 17 Spesielle utsatt grupper Barn Særlig adskilt fra sine voksne, som har voksne som er savnet, omkommet, skadet Fysisk svake / syke barn De som er skadet fysisk De som har psykiske lidelser, funksjonshemminger De som er forflyttet flere ganger under/etter hendelsen Ungdommer / voksne med rusproblematikk / risikoatferd Gravide kvinner / mødre med små barn Hjelpepersonell De som har opplevd groteske scener / vært i livsfar 18 spesialkonsulent RVTS-Vest 6