Hjerte-karregisteret HKR Hjerte-karregisteret Marta Ebbing, prosjektleder www.fhi.no/registre Nasjonalt, personidentifiserbart, uten krav til samtykke fra den registrerte Fellesregister (basis + kvalitetsregistre) Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig En felles forskrift utkast på høring 8. juli 2011 høringsfrist 7. oktober 2011 i kraft fra 1. januar 2012? Hjerte- og kar kvalitetsregistermøte, Værnes, 27. september 2011 Forskriftsutkast Bredt formål Nødvendige og relevante opplysninger Personvern og informasjonssikkerhet Fellesregistermodell Retningslinjer for kvalitetsregistre som skal inkluderes Organisering for å sikre faglig forankring av kvalitetsregistre Databehandleravtaler Formål 1-2. Hjerte- og karregisterets formål Formålet med Hjerte- og karregisteret er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. Opplysninger i registeret skal benyttes til forebyggende arbeid, kvalitetsforbedring og forskning på årsaker til sykdom og resultat av helsehjelp. Registeret skal også utgjøre et grunnlag for styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjerteog karsykdommer, overvåkning av nye tilfeller og forekomst av slike sykdommer i befolkningen. fra utkast til forskrift Basisregisteret Innhente, koble, kvalitetssikre, melde tilbake BASISREGISTER NPR 2009: 670 000 opphold*/312 000 pers 2010: 710 000 opphold*/329 000 pers DÅR 2009: 13 489 døde 2010:? Folkeregisteret *H eller B diagnose eller prosedyrekode = hjerte-kar 1
Kvalitetsregistrene 1-4. Opplysninger som kan registreres a) kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom b) tidligere sykehistorie og behandling, herunder komplikasjoner c) aktuell sykdom d) aktuell helsehjelp (medisinske detaljer) e) resultatene av helsehjelpen f) videre behandling som, l. hvilke legemidler pasienten skal bruke 2. andre sekundærforebyggende tiltak fra utkast til forskrift NPR DÅR Folkeregisteret HJERTE-KARREGISTERET BASISREGISTER KVALITETSREGISTRE Hjerneslag Hjerteinfarkt Karkirurgi Kvalitetsregister 4 Hjerte-kar kvalitetsregistre Fagområde HOD godkjent Nasjonal dekning Hjerneslag Ja Nei Ja Hjerteinfarkt Ja Nei Ja Hjertekateterisering/PCI Nei Ja Hjertekirurgi Ja Nei Hjertestans Nei Ja Hjertesvikt Nei Ja Karkirurgi Ja Nei Ja Medfødte hjertefeil Ja Ja Pacemaker Ja Ja Ablasjon (atrieflimmer)?? Perkutan klaffeoperasjon?? Personident. Hjerte-kar kvalitetsregistre Fagområde HOD godkjent Nasjonal dekning Hjerneslag Ja Nei Ja Hjerteinfarkt Ja Nei Ja Hjertekateterisering/PCI Nei Ja Hjertekirurgi Ja Nei Hjertestans Nei Ja Hjertesvikt Nei Ja Karkirurgi Ja Nei Ja Medfødte hjertefeil Ja Ja Pacemaker Ja Ja Ablasjon (atrieflimmer)?? Perkutan klaffeoperasjon?? Samarbeid og koordinering nødvendig Personident. Finansiering HKR basisregisteret Fra Nasjonalt helseregisterprosjekt 2011: 2 950 000 2012:? Som del av Folkehelseinstituttet 2012 10 personer, 10 millioner kroner Ingen penger til utdeling 2
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Nasjonal satsning på hjerteog karforskning Charlotte Björk Ingul, lege, Dr. med. Nasjonal forskningskoordinator UNIKARD Strategisk rådgivende organ med medlemmer fra: Universitetene Regionale helseforetakene Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Kunnskapssenteret Norges forskningsråd Høgskolene og brukerorganisasjonene Helse og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har observatørstatus. NSG ble opprettet i 2005. Samarbeidsorganet for Helse Midt Norge RHF NTNU overtok ledelse og sekretariatsfunksjon etter Helse Sør Øst våren 2010. Dekanus Stig Slørdahl, Det medisinske fakultet, NTNU, er leder for samarbeidsgruppen. NSG tre satsningsområder UNIKARD NevroNordN Alvorlig psykiske lidelser Nettverk og samarbeid Et satsningsområde under NSG innebærer: Organiseres som nettverk av forskningsmiljøer innenfor et temaområde. Samarbeid på tvers av regionene, basert på nasjonal konsensus Samarbeider om: Felles strategi Utnyttelse av infrastruktur Gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering Faglige/strategiske møter og konferanser UNIKARD virksomhetside Ha ansvar for å utvikle en overordnet strategi for hjerte og karforskning i Norge og for å følge opp at strategien følges Legge til rette for samarbeid Sørge for økt politisk forståelse for hjerte og karforskningens betydning. Bidra til at norsk hjerte karforskning er blant de ledende i verden Sørge for en interaksjon mellom basal og klinisk forskning slik at ressursene blir utnyttet mer i tråd med overordnede forskningsmål Fremme rekruttering av forskere Bidra til å få etablert et nasjonalt karregister, inklusiv gode kvalitetsregistre for de store hjerte og karsykdommene Bygge sterke forskningsmiljøer Etablere oversikt over hjerte og karforskning i Norge skape møteplassene Fokusområder UNIKARD omfatter all hjerte og karforskning, men hovedvekt er på: Epidemiologiskforskning registerforskning Epidemiologisk forskning, registerforskning Hjertesvikt Hjerte og karkirurgi 1
Organisering UNIKARD Fagråd UNIKARD NSG Ansvarlig samarbeidsorgan Helse Midt-Norge, NTNU v/stig Slørdahl Institusjon med koordinerende forskningsmiljø, NTNU v/isb, Øyvind Ellingsen Nasjonal forskningskoordinator Charlotte Björk Ingul Fagråd Ole. M. Sejersted, leder (UiO og Helse Sør Øst) Rune Wiseth (NTNU og Helse Midt) Maja Lisa Løchen (UiTø og Helse Nord) Eva Gerdts (UiB og Helse Vest) Lars Gullestad (UiO og Helse Sør) Signe Bang (Norges Forskningsråd) Grethe Tell (Folkehelseinstituttet) Cecilie Risøe (Nasjonalforeningen, Hjerte karrådet) Truls Myrmæl, vara (UiTø og Helse Nord) Budsjett og periode Totalt årlig budsjett på 3 mill kroner for perioden 1.9.2010 31.8.2015 etter følgende fordeling: Norges forskningsråd Forsker/koordinator (inkl 25 % overhead) 1 000 000 Driftsmidler UNIKARD (reiser,møter,kurs,seminar) 500 000 Samlet årlig tilskudd 1 500 000 Helse Midt Norge Forskningsmidler koordinator 350 000 Postdoktor 800 000 UNIKARD sekretær 50 % 350 000 Samlet årlig tilskudd 1 500 000 NASATS Nasjonal satsningsområde støtte til samarbeid mellom regioner: NFR støtter flerregionale samarbeidsprosjekt som omfatter minst tre helseregioner og søkerne må være forskere tilknyttet NSGs medlemsinstitusjoner. Prosjektsøknadene vil bli vurdert av internasjonale eksperter/ekspertpaneler og deretter behandlet i Forskningsrådets relevante utvalg, hhv NevroNor og programmene Klinisk og Psykisk helse Økonomisk: Hver institusjon bidrar til hvert samarbeidsprosjekt med 1 mill kr. i 3 år Forskningsrådet bidrar med et tillegg på 20 % av prosjektets totale budsjett Det er en forutsetning for deltakelse at søker har egne midler Frist 12.10.2011 UNIKARD kan bidra med Nettverk: Nasjonalt og internasjonalt Forskningssamlinger Fagmøter og nettverksmøter Oversikt over kilder til finansiering Hjelp til utforming av søknader om finansiering Administrativ støtte Møte i regi av UNIKARD Epidemiologi og register møte (mars 2011) Hjertesvikt og hjerte kar kirurgi møte (april 2011) åd ( il b 2011) Fagrådsmøten ( april, august, november 2011) Kvalitetsregistermøte 27. september 2
UNIKARD presentasjoner Tromsø, Bergen, Stavanger, Oslo, Trondheim Vinter, vår og høstmøtet NCS CFHR Swedeheart årsmøte 12 13 september, Göteborg NOFE Suksesskriterier på 5 år Økt politisk forståelse: Måles i form av tilførte midler til forskningsområdet. Publikasjoner i høyt rangerte tidsskrifter Mål om at minst en gruppe skal ha eksellent status på ett fagområde som hører under UNIKARD paraplyen, og at flere miljø i Norge holder høy internasjonal standard i fagområdet Økt antall prosjekter av translasjonell karakter innen fagområdet Økt antall forskere på alle nivå innen hjertekarforskning www.unikard.org 3
Historik SWEDEHEART Swedish Web-system for Enhancement and Development of Evidence-based care in Heart disease Evaluated According to Recommended Therapies Utveckling av hjärtregistren startade i början av 1990-talet Hjärtkirurgiregistret 1992 RIKS-HIA - hjärtintensivvård 1995 SCAAR koronar angiografi och PCI 1998 SEPHIA sekundärprofylax och hjärtrehabilitering 2005 Kristina Hambraeus, MD Cardiologkliniken Falu lasarett Ordf arbetsgruppen SEPHIA/SWEDEHEART Åland 2005 Island 2008 Sammanslagning av de 4 registerdelarna 2009 TAVI (perkutana aortaklaffar) 2010 Organisation Täckningsgrad SKL SoS Swedeheart styrgrupp Nationellt kompetenscentrum för kvalitetsregister UCR Sjukhus Patienter Hjärtkirurgi 100 % 8 100 % 7000 RIKS-HIA arbetsgrupp SCAAR arbetsgrupp Hjärtkirurgi arbetsgrupp SEPHIA arbetsgrupp SCAAR 100 % 29 100 % 40 000 RIKS-HIA 100 % 73 70 % 60 000 73 sjukhus 29 sjukhus 8 sjukhus 65 sjukhus SEPHIA (<75 år) 85 % 65 55 % 5000 Framgångsfaktorer Initierat av cardiologer Prof lars Wallentin Doc Ulf Stenestrand Demokratisk förankring med årliga årsmöten, val till styrelser och valberedning Öppen redovisning av resultat på sjukhusnivå Omedelbar lokal nytta: on-line-rapporter, lokala variabler, lokal kvalitetsuppföljning och -utveckling Effekter på vårdens kvalitet och resultat Publicerade studier i högt rankade tidskrifter, hittills > 70 publikationer Svårigheter Mycket komplext system efter sammanslagningen av de olika registerdelarna tekniskt utmanande Kräver lyhördhet och kraftfull projektledning Entusiasm och ideellt arbete måste med tiden övergå i struktur och effektiv förvaltning Struktur för kvalitetsarbete behövs på varje deltagande enhet Juridiska utmaningar 1
Quality at a glance Årsrapporter Treatment Jernberg T of et al STEMI JAMA 2011 - hospital level Publikationer Mortality in STEMI Long-term mortality in STEMI 2.6 years 2
Randomised Clinical Registry Trial- RCRT Advantages Trials with eminent designs of appropriate size and power are the best fundament for comparisons and changes in treatment guidelines Eradicates most confounders Unselected populations - findings can be generalized All centers and all patients Inexpensive and fast Disadvantages Simpler designs Less information on some (minor) parameters TASTE trial flow chart Patients with suspected STEMI referred to primary PCI N = 5000 STEMI diagnosis confirmed at coronary angiography. Informed consent obtained Online 1:1 randomization in SCAAR, guidewire advancement, i.c. nitroglycerin Thrombus aspiration and PCI PCI alone Immediately after PCI: TIMI flow grade 30 days: all-cause death 1, 2, 5 and 10 years: all-cause death and additional secondary endpoints TASTE: all-comers studie Does the patient wish to participate in the TASTE trial? Does the patient fulfil inclusion criteria? Both questions must be answered with yes to enable randomization Antal inkluderade i TASTE (i förrgår) = 3019 3
Register biobanking Biobanksprovsamling i Swedeheart Utveckla en platform för att insamla biomaterial direkt i registret med syfte att: Identifiera nya mönster av biokemiska och genetiska biomarkörer för diagnos, prognos och möjliga mål för förbättrad farmakologisk och interventionell behandling Identifiera nya verktyg för att individualisera farmakologisk och interventionell ti llbehandling Utvärdera individuellt svar på nya behandlingar i relation till kliniska, biomarkör och genetiska profiler i observationella studier Dag 1-2 diagnos STEMI/NSTEMI inklusion i SEPHIA Dag 2-3 rutinprovtagning (inkl. cystatin C, CRP, ALAT) Dag 3-5 utskrivning Information till patienten (forsk ssk) Samtycke Biobankprovtagning 1 (4 rör - ca 25 ml) EDTA-plasma + helblod citrat-plasma serum Nyligen startat i Uppsala (ca 150 pat/år) Så småningom alla centra i Sverige som rapporterar till SEPHIA (65 sjukhus, ca 5600 pat/år) Läkarbesök 6-10 v. rutinprovtagning Biobankprovtagning 2 EDTA-plasma citrat-plasma serum (3 rör - ca 18 ml) 4
Kvalitetsregistermöte Trondheim 27 september, 2011 Torbjörn Ivert Karolinska Universitetssjukhuset Stockholm Svenskar är lättlurade! Terje Hellesø årets naturfotograf Kristoffer Clausen Hjärtoperationer i Sverige 1992 2010 2010 10000 2009 till 2010 Alla operationer minskat 3% CABG minskat 6% 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Klaffkirurgi Koronarkirurgi Medfödda hjärtfel Hjärttransplantationer Arytmikirurgi Aortakirurgi Övrig hjärtkirurgi Kombinationsingrepp Totalt ESC guidelines 2010 PCI innebär många körningar på gult och rött ANTAL HJÄRTOPERATIONER ISVERIGE 2010 Ingrepp Antal % Enbart klaffkirurgi 1446 22,8 Enbart koronarkirurgi 3084 48,6 Enbart kongenitalkirurgi 34 0,5 Hjärttransplantationer 54 0,8 Enbart arytmikirurgi 53 0,8 Enbart aortakirurgi 184 2,9 Enbart övrig hjärtkirurgi 111 1,8 Kombinationsingrepp 1392 21,9 6358 100 Klaffingrepp vid ca 40% av alla hjärtoperationer 1
Isolerade aortaklaffoperationer 567 patienter äldre än 70 år ENBART AORTAKLAFFKIRURGI 20 avled < 30 dgr. (3.5%) Patienter Avlidna 30 d Euroscore Ålder Antal Antal % Medelpoäng 10 19 år 1 0 0 9,0 20 29 år 10 0 0 3,3 30 39 år 26 0 0 3,9 40 49 år 57 0 0 4,1 50 59 år 105 1 1,0 3,9 60 69 år 286 4 1,4 5,3 70 79 år 368 13 3,5 7,2 80 89 år 195 7 3,6 8,9 90 99 år 4 0 0 11,0 Totalt 1 052 25 2,4 6,4 And del 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel biologiska klaffproteser Biologisk aortaklaff Biologisk mitralklaff 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kraftig ökning av andelen biologiska proteser senaste tio åren Kompetenscenter Uppsala Clinical Research Center (UCR) Support funktion Säker back-up Gemensam plattform med andra register Uppföljning via svensk folkbokföring Avancerade analyser av data Automatiska rapporter Sök och kontroll funktioner Kontroll av orimliga data Case-mix justering Randomiseringsmodul Riskjusterad mortalitet Örjan Friberg, Örebro, Carathdata, Läkartidningen 2011 UCR - Kompetenscenter AURICULA* Förmaksflimmer och antikoagulationsregister EQUIP European Quality Improvement Programme for Acute Coronary Syndromes ERAS Enhanced Recovery After Surgery GallRiks* för gallsjukdomar Mödrahälsovårdsregistret* NRS* Nationella Registret över Smärtrehabilitering Q IVF* In vitro fertilisering RIKS HIA* Nationellt register för hjärtintensivvård RiksKOL* Nationellt register för kronisk obstruktiv lungsjukdom RiksSvikt* Svenska Hjärtsviktsregistret, patienter med hjärtsvikt SCAAR* Nationellt register för kranskärlsröntgen och kateterburen kranskärlsbehandling Senior Alert* Nationellt kvalitetsregister t i t för vård ådoch omsorg SEPHIA* Patienter vårdade för kranskärlssjukdom SITS Internationellt register för trombolysbehandling vid stroke SOReg* Scandinavian Obesity Surgery Registry SPAHR* Svenskt register för pulmonellhypertension Svedem* Svenska Demensregistret Svenska Hjärtkirurgiregistret* Register för hjärtkirurgi på vuxna och barn SWEDCON* Barnhjärtregistret (inkluderar GUCH) SWEDEHEART* Ersätter RIKS HIA, SEPHIA, SCAAR och Svenska Hjärtkirurgiregistret SWEDEVOX* för oxygenbehandling och respiratorbehandling i hemmet SWEDVASC* Nationellt register för kärlkirurgi TBI Traumatic Brain Injury ThoR Allmän Thoraxkirurgi Webrehab Sweden* Kvalitetsregister inom rehabiliteringsmedicin Swedeheart RIKS-HIA, SEPHIA, SCAAR, Hjärtkirurgi och TAVI Swedeheart egen budget Köper tjänster av UCR Samarbete mellan register Enklare etikprövning Hanterar ansökningar om data till projekt a.avidentifierad filer b.stora nationella register c.> 70 kvalitetsregister Styrgruppen godkänner forsknings projekt a.inte överlappande b.projekt disponeras under begränsad tid c.godkända projekt listas på hemsidan Gemensamma beslut vid industri samarbete 2
Direkt webb rapportering av data On-line rapporter Komplex struktur - ökad risk ofullständiga data Andra register kan se vad som utförts Swedeheart är inte jämställt med journal Feed back rapport och sökfunktioner ger motivation nå komplett täckning Möjlighet j g jämföra egen klinik med övriga kliniker Resultat på individnivå Hjärtkirurgiregistret rapporteras från olika klinikdatabaser Integrationsproblem Försening av inrapportering Osäker validitet Vem matar in data? Behov av monitorering och validering Enhetliga definitioner av variabler Vad är en hjärtoperation? Skillnad individer och ingrepp Vad är en reoperation? Operation 30 dagar efter indexingrepp tas med i årsrapporten Komplikationer Vad är en hjärtoperation? "Alla hjärtingrepp samt vänster /högerkammar assist för hjärtsvikt, öppen extraktion av pacemaker med ECC, perikardektomi vid konstriktiv perikardit, minimalinvasiv/videoassisterad arytmikirurgi och thorakala (thorakoabdominala) ingrepp på aorta där ECC används. Korrektion utan ECC vid medfödda fel på intrathorakala kärl inkluderas. Åtgärder som inte skall med i registret är isolerade pacemaker ingrepp, ECC vid drunkningstillbud, ECLA (ECMO) vid hjärtsvikt utan hjärtingrepp, thorakotomi/sternotomi vid cirkulationsstillestånd, perikardiotomi vid tamponad, resektion av perikard vid malignitet eller thorakala aneurysm där stentgraft satts in utan ECC. Perkutant insatta klaffar som inte finns i andra register kan bokföras med exkluderas i årsrapporten." 3
DIABETES hjärtoperationer i Sverige 2010 Diabetes Insulin Tablett Patienter Totalt med/utan tabl enbart Anta Klinik Antal Antal % Antal l Göteborg 1048 68 6,49 30 34 Karlskrona 246 40 16,3 20 20 Linköping 757 131 17,3 79 52 Lund 1232 247 20 Stockholm 945 155 16,4 83 71 Umeå 841 153 18,2 85 68 Uppsala 631 30 4,75 14 16 Örebro 407 71 17,4 36 35 Riket 6065 858 14,1 314 292 STERNUMKOMPLIKATIONER OCH CIRKULATIONSUNDERSTÖD Primär hjärtoperation Cirkulations Patienter Reop understöd Patienter Sternum Preop Postop Klinik Antal % % % Göteborg 1048 1,2 1,9 2,4 Karlskrona 246 0,4 0,4 2,1 Linköping 757 0,4 0,3 2,5 Lund 1232 1,4 3,1 0 Stockholm 945 2,4 0,8 2,5 Umeå 841 1,2 0 1,7 Uppsala 631 1,1 0 4,6 Örebro 407 1,6 0,5 3,2 Riket 6107 1,2 1,3 2,1 Årsrapporten Deadline leverans data 14 februari Noggrann beskrivning av önskade analyser Hjärtkirurgiregistret - enbart patienter 18 år Swedecon Inte perkutana hjärtklaffar TAVI registret Ingrepp utan ECC Korrektion uppgifter till årsrapporten Även ursprungliga databasen måste korrigeras Öppna jämförelser Stor omsorg vid val av webb adress Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm köpte domänen kus.se Senare bytt till karolinska.se www.ucr.se är fel. Korrekt adress www.ucr.uu.se Swedeheart fanns redan! 4
Valg av variabler og definisjoner hva er viktig? Kaare Harald Bønaa NTNU / St.Olavs Hospital Hva karakteriserer velfungerende medisinske kvalitetsregistre? 1. Hensiktsmessig organisert og godt forankret i fagmiljøene, god finansiering 2. Høy validitet og reliabilitet 3. Komplett 4. Høy nytteverdi 5. Enkelt å implementere/bruke/hente data fra Hva karakteriserer velfungerende medisinske kvalitetsregistre? 1. Hensiktsmessig organisert og godt forankret i fagmiljøene, god finansiering Hva karakteriserer velfungerende medisinske kvalitetsregistre? 1. Hensiktsmessig organisert og godt forankret i fagmiljøene, god finansiering Utfordringer ved den valgte organisasjonsmodellen: Folkehelseinstituttet er gitt databehandlingsansvar for registrene, men registrene vil ikke fungere hvis ikke fagmiljøene tar faglig ansvar for utvikling og drift. Helseforetakenes/fagmiljøenes ansvar og rettigheter må formuleres eksplisitt i forskriftene. Finansiering? Fagråd / styringsgruppe Fra utkast til forskrift for hjertekarregisteret Finansiering? Nasjonalt folkehelseinstitutt kan inngå avtale med en databehandler om behandling av opplysningene på vegne av instituttet. Opplysningene skal følge klassifikasjonen Nasjonalt folkehelseinstitutt bestemmer. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal sørge for at opplysninger som behandles i registeret er korrekte, relevante og nødvendige. Med den kompetanse og erfaring Nasjonalt folkehelseinstitutt har, fremstår det ikke som en spesielt komplisert oppgave å bygge opp basisregisteret alene. Å utvikle tilknyttede kvalitetsregistre slik at disse får nasjonal dekning vil imidlertid være en større oppgave. Fra utkast til forskrift, s 15 1
Hva karakteriserer velfungerende medisinske kvalitetsregistre? 1. Hensiktsmessig organisert og godt forankret i fagmiljøene, god finansiering 2. Høy validitet og reliabilitet Reliabilitet Vi bør være illusjonsløs når det gjelder egen og andres evner til å måle og klassifisere konsekvent og riktig. Knut Westlund Kvalitetskontroll Kvalitetskontroll No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results. Winston Churchill hill No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results. Winston Churchill hill Garbage in garbage out Hva karakteriserer velfungerende medisinske kvalitetsregistre? 1. Hensiktsmessig organisert og forankret i fagmiljøene 2. Høy validitet og reliabilitet 3. Komplett Dekningsgrad 2008 RIKS HIA 2
Patient registries of acute coronary syndrome. Assessing or biasing the clinical real world data? Included Not included n=3265 n=1439 STEMI % 43 36 Age yr 66 70 Women % 25 32 Diabetes % 29 32 Betablockers % 82 61 Statins % 86 66 In hospital mortality % 3.9 9.3 Hva karakteriserer velfungerende medisinske kvalitetsregistre? 1. Hensiktsmessig organisert og godt forankret i fagmiljøene 2. Høy validitet og reliabilitet 3. Komplett 4. Høy nytteverdi Ferreira Gonzáles I et al. Circ Cardiovasc Qual Outcomes. 2009;2:540 547 Scaar registeret: medikamentstent assosiert med 32% økt risiko for død Registerdata kan ikke brukes til å sammenlikne effektene av alternative behandlinger for en gitt tilstand. Bias by indication Lagerquist B et al. N Engl J Med 2007;356:1009 19 Scaar registeret: andel pasienter som fikk medikamentstent Meta analysisanalysis of DES vs BMS RCTs Mortality AMI 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Årsrapport SWEDEHEART 2009 Kirtane AJ et al. Circulation 2009;119:3198 3206 3
Hva karakteriserer velfungerende medisinske kvalitetsregistre? 1. Hensiktsmessig organisert og godt forankret i fagmiljøene, god finansiering 2. Høy validitet og reliabilitet 3. Komplett 4. Høy nytteverdi 5. Enkelt å implementere/bruke/hente data fra Valg av variable må sees i lys av registerets formål Bidra til god kvalitet i behandlingen Forskning årsaker til sykdom, effekt av behandling og forebygging Overvåking av sykdomsforekomst k med sikte på riktige prioriteringer innen behandling og forebygging 0 Per 1000 Dødsårsakregisteret vs sykdomsregister Dødelighet av hjerteinfarkt Mannsverk et al. 2011. Tromsø undersøkelsen. Alder 65 79 år. Insidens av hjerteinfarkt Nødvendige variable for å understøtte en nasjonal strategi for forebygging og behandling av hjerte karsykdommer Helserelatert adferd Kosthold Nasjonale surveys representative utvalg Risikofaktornivå Sykdomsinsidens Forhold omkring sykdomshendelsen Tidsangivelser, diagnostikk, behandling, forløp, komplikasjoner, død Nasjonale, komplette registre Opplysninger som kan registreres* Basisregisteret Identifikasjonsopplysninger, Administrative opplysninger Medisinske opplysninger (fagområde, diagnose og prosedyrekoder, dødsårsak) Kvalitetsregistrene Kjente risikofaktorer for hjerte og karsykdom Tidligere sykehistorie og behandling Aktuell sykdom Aktuell helsehjelp (medisinske detaljer) Resultatene av helsehjelpen Videre behandling legemidler, sekundærforebyggende tiltak *utkast til forskrift for HK registeret Aktuelle register Sykdomsregistre Hjerteinfarkt Hjerneslag Hjertestans Hjertesvikt Medfødt hjertefeil Behandlings /prosedyre registreregistre Karkirurgi Invasiv kardiologi Hjertekirurgi Barnehjertekirurgi Pacemaker registeretregisteret 4
Hjerteinfarkt aktuelle variable Innleggelse: Overført fra annet sykehus, sykehjem Hvor inntraff hendelsen: Utenfor/på institusjon Tidsangivelser: 1. Symptomdebut, 2. første EKG, 3. innleggelse, 4. revaskularisering, 5. første blodprøve Diagnosegrunnlag: Symptom, EKG, troponin (høyeste og laveste verdi) Innleggelsestilstand: Killip klasse, hjerterytme Sykehistorier/risikofaktorer: Tidligere hjerte karsykdom, CABG/PCI, diabetes, KOLS, hypertensjon, røykevaner, BMI Medikamenter v/innleggelse Platehemmere, antikoagulasjon, statin, betablokker og utskriving: ACEhemmer/AII blokker Blodprøver: Kolesterol, kreatinin, HbA1C Behandlingstiltak: Revaskularisering, HLR, pacemaker, IABP, respirator ICD 10 diagnoser: Invasiv prosedyre/operasjon <24 t / 28 døgn før hendelse: Ja/nei Tilstand ved utskriving: Utskrevet til: Hjemmet, annen institusjon Koronar intervensjon aktuelle data Koronar angiografi dato, klokkeslett Indikasjon: Akutt koronarsyndrom, stabil AP, utredning av ikke koronarsykdom, annet Sykehistorie/risikofaktorer: Funn: Normale koronar, aterosklerose ingen stenoser, HS/1/2/3 karsykdom, stenoser i graft Tiltak: Ingen, medisin, PCI direkte, PCI elektiv, CABG PCI dato, klokkeslett Indikasjon: Akutt koronarsykdom/stabil AP/staged prosedyre Tidligere CABG/PCI: Ja/nei Behandling: POBA, stent (BMS/DES) Patologi: HS/1/2/3 karsykdom Lesjonstype: Adjuvant behandling: Kar behandlet: HS, LAD, CX, RCA, graft Resultat: Komplikasjoner: Inkluder variable som indikerer om nasjonale retningslinjer følges 1. Reperfusjon ved STEMI/VGB og <12 timer fra symptom til første EKG 2. Tid fra første EKG til reperfusjon ved STEMI/VGB 3. Koronar angiografi ved NSTEMI 4. LMW Heparin e.l. ved NSTEMI 5. Acetylsalicylsyre ved utskriving 6. Annen platehemmer ved utskriving 7. Betablokker ved utskriving 8. Lipidsenkende medikament ved utskriving 9. ev. ACE hemmer/a2 blokker ved utskriving Hvor mange variable? Hva er rimelig tidsforbruk? Hvem har ansvar for å registrere? Hvordan registrere behandlingsforløp der flere sykehus er involvert? Konklusjon Vi har nå en unik mulighet til å lage nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen hjerte kar området som kan bli enestående i internasjonal målestokk. En vesentlig forutsetning for å lykkes er at registrene organiseres hensiktsmessig og at de sikres finansiering. 5
Agenda Hvordan vil legene at registerhverdagen skal se ut? Nasjonalt arbeidsmøte kvalitetsregistre 27.9.11 Sigrun Halvorsen Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus HF Ullevål sykehus Hvordan ser registerhverdagen ut på Ullevål? Hvordan ønsker legene at registerhverdagen skal se ut? Hjerteinfarktregisteret Ullevål Hjerteinfarktregisteret ved Ullevål ble etablert i september 2005, etter mal fra og i tett samarbeid med Norsk Hjerteinfarktregister Kvalitetsregister Etablert med hjemmel i helsepersonelloven $26 Målsetning 1. Være et verktøy for vurdering av egne resultater 2. Medvirke til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utredning og behandling av hjerteinfarktpasienter 3. Være et verktøy for helseovervåking og registrering av utviklingstrender Ikke samtykke-basert Hjerteinfarktregisteret - Ullevål Alle infarkter registreres, også på andre avdelinger Registrering på Papirskjema primært Data kvalitetssikres og legges inn i et Elektronisk skjema utarbeidet av HEMIT/Helse Midt-Norge MRS Hjerte Foreløpig ingen integrasjon mot pasient administrative system Parametre som registreres HOVEDINFARKT Innleggelsestidspunkt Symptomtidspunkt Pasientstatus (primærinnleggelse, overført fra annet sykehus, prosedyrerelatert infarkt) Risikofaktorer Tidligere sykdommer (inkl. tidligere infarkt) Diagnostisk EKG Infarktlokalisasjon Revaskulariserende behandling (tidspunkt, type mm) Medikamenter ved innleggelse Medikamenter på sykehus Laboratoriesvar Komplikasjoner Tiltak på sykehus 1
Hjerteinfarktregisteret HVEM utfører registreringen? UTREISESKJEMA Koronar angiografi? Koronar kirurgi? Ekko? Isotopundersøkelse? Død under opphold? Utreisedato Medikamenter ved utskrivning Utskrives til Oppfølging Felles ansvar for sykepleiere og leger Organisering 1 prosjektleder med en Styringsgruppe (inkludert avdelingsleder) 2 prosjektmedarbeidere i halv stilling, Antall Hjerteinfarkter behandlet ved Ullevål pr mnd i 2009-2010 Antall AMI behandlet ved OUS Ullevål 2006-2010 (n= 8745) 200 169 176 186 160 174 177 180 139 154 170 135 164 160 142 140 120 100 80 60 40 20 0 J F M A M J J A S O N D 2009 2010 2
In-hospital Død, Reinfarkt og Slag 6 5 4 3 2 1 0 5,8 5,0 1,7 1,5 0,9 Død Reinfarkt Slag 0,6 2006 2007 2008 2009 2010 Hjerteinfarktregisteret Ullevål Mortalitet for Ullevål sektor pasienter og regionspasienter 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % 12,00 % Ullevål sektor 2,60 % Region 5,00 % ALLE Mort 2009 Mort 2010 Prosent av STEMI pasienter til angiografi/pci/acb Dør-til-ballong tider ved primær PCI 2008-2010 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 97 % 87 % Angio PCI ACB 3,30 % Hjerteinfarktregisteret UUS 2006 2007 2008 2009 2010 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 45 41 39 39 37 35 35 35 35 33 30 31 2008 2009 2010 J F M A M J J A S O N D Hjerteinfarktregisteret Ullevål Agenda Hvordan ser registerhverdagen ut på Ullevål? Hvordan ønsker legene at registerhverdagen skal se ut? Hvordan ønsker legene at registerhverdagen skal se ut? 1. RASKT og ENKELT Ønsker helst at andre gjør det for dem Ikke for mange spørsmål Brukervennlig oppsett Klare definisjoner Registrering på papir (?) Elektronisk skjema med datauttrekk fra pasientadministrativt system 3
Hvordan ønsker legene at registerhverdagen skal se ut? 1. RASKT og ENKELT Ønsker helst at andre gjør det for dem Ikke for mange spørsmål Brukervennlig oppsett Veldefinerte variable Registrering på papir (?) Elektronisk skjema med datauttrekk fra pasientadministrativt system Hvordan ønsker legene at registerhverdagen skal se ut? 2. MENINGSFULLT Klinisk meningsfulle variable System for Kvalitetskontroll Enkel og rutinemessig tilgang til RAPPORTER fra egen avdeling Hvordan ønsker legene at registerhverdagen skal se ut? 3. ANSVAR TYDELIG DEFINERT Forankret i Avdelingsledelsen En del av jobben for alle En prosjektansvarlig /medarbeidere Tilgang til å forske på egne og andres data Hvordan ønsker legene at registerhverdagen skal se ut? Ønsker å motta TAKK for dag etter dag å fylle ut infarktregisterskjemaer! OPPSUMMERING Raskt og enkelt å utføre Papir registrering eller elektronisk uttrekk fra pasientjournal Klinisk relevante og veldefinerte variable Regelmessig tilgang til lokale rapporter Dedikerte prosjektarbeidere har ansvar for Kvalitetskontroll Klare ansvarslinjer med forankring hos avdelingsleder 4
Perfekt! Hvordan vil forskerne at registrene skal fungere? Truls Myrmel Unikard Tittel (etter å ha tenkt på det) «Min erfaring med registre og hva jeg tror er viktig ved nyetableringer» Register-erfaring Norsk hjertekirurgi register NORKAR (norsk karkirurgisk register) Norsk lungekirurgi register Registrator og administrator International Registry of Aortic Dissection (IRAD) Registrator og forsker Source Registry (Edwards transkateter aortaklaffer) Registrator IRAD Centers University of Massachusetts Hospital St. Michael s Hospital, Toronto Mayo Clinic University of Michigan Health System Brigham & Women's Hospital Massachusetts General Hospital Tromsø University Univ. Hosp, Rostock Robert Bosch Krankenhaus, Stuttgart University of Tokyo Hospital San Donato, Milan Yearly Follow-Up *at one point in time at least one year out from admission No. Cases No. Surv % F/U No. Cases No. Surv % F/U U of Michigan 164 132 89 U of S. Orsola 141 112 75 Mayo Clinic 100 71 23 Robert-Bosch 84 59 86 Brigham & Women s 39 30 3 U of Mass 65 36 86 Eppen/Rostock 86 76 36 St. Michaels 34 27 96 Haddasah Univ. 14 6 50 San Donato 94 74 80 12 de Octubre 36 27 78 Tromso Univ. 60 45 62 Vall D Hebron 122 78 95 Cologne 23 20 95 Mass General 98 82 62 Washington 7 3 0 Heart U of Tokyo 79 70 36 Cleveland Clin. 10 8 0 University Hosp. Vall d Hebron, Barcelona Hospital 12 de Octubre, Madrid Hadassah Univ. Hospital, Jerusalem Univ. Hospital S. Orsola, Bologna Cases Survived Followed-Up TOTAL 1256 956 (76%) 634 (66%) 1
Captain my captain! 1. Én (klok) ledelse..som må forene mange interesser og håndtere mange ulike prestasjonsnivå og som alle «kjenner» Conceptual Model of Risk According to the State of the False Lumen Partial Thrombosis of the False Lumen Independent Predictor of Mortality in Acute Type B Dissection N Engl J Med 2007; 357:349-5959 Copyright 2007 Massachusetts Medical Society N Engl J Med 2007; 357:349-5959 Copyright 2007 Massachusetts Medical Society Lexicon «Indicate whether the false lumen is thrombosed, patent or partially thrombosed» 2. Et godt gjennomarbeidet leksikon (data-definisjoner) er gull verd! Intramuralt hematom vs trombosert falskt lumen? Nivå av trombose? Grad av trombose? Tid fra symptom til bilde? Distal re-entry? Lest av radiolog? 2
Norske kvalitetsregistrer i en klinisk avdeling Avd. hjerte, lunge, karkirurgi «Virksomhetsregistrering» Avd. for hjerte, lunge, karkirurgi UNN Alle pasienter i et elektronisk register Alle registreres med en generell-medisinsk del (turnuskand) Går videre til 1 av 3; hjertekirurgi, lungekirurgi, karkirurgi (terapidel, anestesilege, kirurg) Utskriving m. hendelser og resultatdata (assistentlege) 20 år med virksomhetsregistrering: Nå fungerer det ganske bra! IT-løsningene eer mindre deviktig tgen «registreringskulturen» egste gs utue og arbeidsrutinene i avdelingen 3. Én felles plattform for alle registreringene gjør alt uendelig mye lettere! Periodiske tilbakemeldinger i form av databruk i rapporter er motiverende (data blir brukt til noe) Kvittering ut med datakontroll PAL (operatør) Men selvfølgelig.. Alt finnes i EPJ! Den største utfordringen for Hjertekar registrene..?? Hypertensjon på poliklinikken Akutt koronart o syndrom (infarkt) PCI Koronarkirurgi Pacemaker Hjertesvikt m atrieflimmer og et lite slag (og et kaldt bein..) Hvor mange kvalitesregistre og data-føringer blir det? IRAD registrerer 290 ulike parametre. 3
Hjerte-karregister bør kanskje: 1. Ha én felles ledelse for basisregister og alle kvalitetsregistre? 2. Ha én felles registreringsplattform for alle kvalitetsregistre? 3. Ha et felles leksikon med datadefinisjoner der hvert register har sitt underkapittel? 4. Og arbeide for datatrekk fra EPJ.. 4
Sentrale registre Kvalitetsregistre t i t Forskningsregistre i Professor Lars Thomassen Senter for Nevrovaskulære Sykdommer Nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Behandlingsrettede registre Kvalitetsregistre t i t Forskningsregistre i Kvalitetsregistre t i t Forskningsregistre i klinikk komplikasjoner rehabilitering CT MR ultralyd oppfølging hjertet behandling stabilisering logistikk 1
Haukeland Haugesund Førde Tromsø Bodø Molde Stavanger Kr.sand AHUS Totalt datasett Minste basis datasett ECRI - European Cerebrovascular Research Infrastructure Forskning Multisenterstudier ved et tastetrykk Kvalitetssikring Helsetall og analyse som ferskvare NORSTROKE Norwegian Stroke Research Co-operation Senter for Nevrovaskulære Sykdommer Nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2
Nasjonalt helseregisterprosjekt - Etablering av hovedprosjekt 2011 Rapport fra forprosjektet sendt på høring desember 2009 Oppsummering av høringsuttalelser juni 2010 Revisjon av strategi og handlingsplan 2010-2011 Vedtak i Regjeringen juni 2011 Utvidelse av styringsgruppen Første styringsgruppemøte september 2011 Finansiering over statsbudsjettene Sentrale helseregistre 15 millioner (2010) 16,1 millioner (2011) Forvaltning: FHI Nasjonale medisinske kvalitetsregistre 31 millioner (2009) 32 millioner (2010) 33 millioner (2011) Forvaltning: Interregional styringsgruppe/skde Nettverk for sentrale registre og medisinske kvalitetsregistre 1 million (2009, 2010, 2011) Forvaltning: Helsedirektoratet Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27.9.2011 Vi kan se inn i norsk fremtid: Hjertekar registeret: Analyser for helseovervåkning og årsaksforskning Forsker, professor Stein Emil Vollset MD, DrPH Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen http://www.ucr.uu.se/swedeheart/index.php/arsrapporter vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 3 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 4 Dødelighet av hjertekarsykdom 40 69 år 1951 2009* NEJM 2007 1969 70: Ca 4000 menn i aldergruppen 40 69 døde årlig; i 2009 er tallet redusert til 1/3 (under 1240) Ca 1700 kvinner i aldergruppen 40 69 døde årlig; i 2009 er tallet redusert til ¼ (nær 430) (under betydelig befolkningsøkning) 400 500 600 0 100 200 300 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 400 500 600 0 100 200 300 Iskemisk hjertesykdom 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 400 500 600 Hjernekarsykdom Ca 1990 til i dag: Kardio vaskulær revolusjon 0 100 200 300 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 *aldersjustert tot.befolkn 2009, supsmu glattet vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 5 USA 1980 2000 HALVPARTEN AV FALLET SKYLDES BEDRE BEHANDLING (bypass kirurgi, betablokade, aspirin, trombolyse, angioplastikk, statiner, ACE hemmere, etc) HALVPARTEN AV FALLET SKYLDES REDUKSJON I RISIKOFAKTORER (kolesterol, blodtrykk, røyking, fysisk inaktivitet, tross [++BMI, diabetes]) NORGE 1990 2010? vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 6 1
Kapittel IX (I00 I99) Sykdommer i sirkulasjonssystemet 2004 I00 I02 I05 I09 I10 I15 I20 I25 I26 I28I28 I30 I52 I60 I69 I70 I79 I80 I89 I95 I99 Kategoriblokker http://finnkode.kith.no/ Akutt reumatisk feber Kroniske reumatiske hjertesykdommer Hypertensjon Iskemiske hjertesykdommer Pulmonal hjertesykdom og sykdommer i lungekretsløpet Andre typer hjertesykdommer Hjernekarsykdommer Sykdommer i arterier, arterioler og kapillærer Sykdommer i vener, lymfekar og lymfeknuter, ikke klassifisert annet sted Andre og uspesifiserte forstyrrelser i sirkulasjonssystemet vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 7 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 8 1996 2009: Dødelighet av iskemisk hjertesykdom I20 I25* 0 50 100 15 50 200 250 300 I25: chronic IHD I22 MENN I21: Akutt hjerteinfarkt 0 50 100 15 50 200 250 300 Per 100,000 aldersstandardisert til norsk total befolkning 2009 KVINNER I20: AP 1996 1999 2002 2005 2008 1996 1999 2002 2005 2008 Dødelighet av hjernekarsykdom (slag) I60 I69* 0 20 40 60 80 100 120 140 I69: Følgetilstander I64: Uspesifisert slag I63: Infarkt I61: Blødning MENN 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 0 20 40 60 80 100 120 140 KVINNER 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 I60: Subaraknoidalblødning di * Per 100,000000 aldersstandardisert d di til norsk total bflki befolkning 2009 Dødelighet av annen hjertesykdom I30 I52* I35: Aortaklaffefeil 0 20 40 60 80 100 120 140 I51: Komplikasjoner, dårlig def. I50: Hjertesvikt I48: Atrie flimmer/flutter MENN 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 0 20 40 60 80 100 120 140 KVINNER 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 9 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 10 0 20 40 60 80 100 120 140 1996 2009: Dødelighet av øvrig hjertekarsykdom MENN I26: Lungeemboli I80: Flebitt / tromboflebitt I71: Aorta aneurisme/disseksjon I70: Aterosklerose I10 I15: Hypertensive sykdommer 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 0 20 40 60 80 100 120 140 KVINNER 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Dødsårsaksregisteret Analyser kan forbedres Føres bakover i tid Studere forskjellige aldersgrupper Beregne årsaker til endringer (risikofaktorer, behandling, primær/sekundær profylakse) Sykdomsbyrdeanalyser Får økt verdi nå tallene kan suppleres med sykehusinnleggelser vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 11 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 12 2
Hjertekarsykdom i Helse Vest 1970 2001 Dødelighet Sykehusinnleggelser Øyen et al. Tdnlf 2008 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 13 Øyen et al. Tdnlf 2008 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 14 1 2. Hjerte og karregisterets formål Formålet med Hjerte og karregisteret er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerteog karsykdommer. Opplysninger i registeret skal benyttes til forebyggende arbeid, kvalitetsforbedring og forskning på årsaker til sykdom og resultat av helsehjelp. Registeret skal også utgjøre et grunnlag for styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjerte og karsykdommer, overvåkning av nye tilfeller og forekomst av slike sykdommer i befolkningen. 1 4. Opplysninger som kan registreres Basisregisteret (uten samtykke) opplysninger fra Det sentrale folkeregister, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret: Basisregisteret ID: fødselsnummer, bostedskommune, fødested, sivilstand Basisregisteret administrative opplysninger: om henvisning, om behandlende institusjon, konsultasjon og innleggelse, om pasientrettigheter, dødstidspunkt og dødssted Medisinske opplysninger: diagnose og diagnosekoder, behandling og prosedyrekoder tidspunkt for oppstart og avslutning av helsehjelp dødsårsak, obduksjonsresultat og mistanke om unaturlig død Kvalitetsregistrene som inngår i Hjerte og karregisteret kjente risikofaktorer for hjerte og karsykdom tidligere sykehistorie og behandling, herunder komplikasjoner aktuell sykdom og aktuell helsehjelp (medisinske detaljer), resultatene av helsehjelpen videre behandling som hvilke legemidler pasienten skal bruke og andre sekundærforebyggende tiltak vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 15 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 16 3 1. Statistikk fra Hjerte og karregisteret FHI skal sørge for regelmessige offentlige statistikker basert på opplysninger fra registeret. Opplysninger i registeret kan sammenstilles for statistikkformål med opplysninger i Det sentrale folkeregisteret Sosioøkonomiske data i Statistisk sentralbyrå og Sentrale helseregistre (Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret mm) Eksempler på problemstillinger som kan belyses ved kopling mot SSBs sosioøkonomiske data Inntekt, utdannelse Bruk av prosedyrer, diagnostikk, epidemiologi, prognose, dødelighet Fødeland/land bakgrunn Har innvandrerpopulasjonene annen epidemiologi, bruk av helsevesen ved hjertekarsykdom, prognose, dødelighet? vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 17 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 18 3
Eksempler på problemstillinger som kan belyses ved kopling mot reseptregisteret Hjertekarsykdom hos medikamentelt behandlede diabetes pasienter Forekomst, prognose, epidemiologi (geografi, sosioøkonomi, innvandrerbakgrunn) Adekvat bruk av hjertekarmedikasjon ved hjertekarsykdom (eks. betablokade, statiner) geografi, sosioøkonomi, innvandrerbakgrunn, helseforetak, hjerteavdelinger vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 19 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 20 BEHANDLING AV AKUTT HJERTEINFARKT I SVERIGE 1995 2010 KORONAR ANGIO Betablokkere PCI/CABG Statiner etc. vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 21 Årsaksforskning Kopling mot helseundersøkelser, CONOR, HUNT, Tromsø, nye undersøkelser!! Overvåkning av risikofaktorer i befolkningen (blodtrykk, kolesterol, glukose, røyking, alkoholbruk, lb k kosthold, overvekt/fedme k/f (BMI) Sykdomsbyrdeanalyser Et problem at Hjertekar register er ungt tar lang tid (10 20år) før et slikt register når optimal utnyttelse krever oppfølgning CVDNOR prosjektet viktig vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 22 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 23 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 24 4
Overlevelse fra 40 til 70 år etter røykevaner Røykedødsfall mellom 40 og 70 år Lungekreft er toppen av isfjellet 100 95 100 95 % Menn Kvinner 90 90 85 85 80 Kvinner 80 Menn 75 75 70 70 65 65 Aldri 60 60 Tidl. 1-9 sig/dag 10-19 sig/dag 55 55 20+ sig/dag 25+ sig/dag 50 50 40 45 50 55 60 65 70 40 45 50 55 60 65 70 Alder (år) Alder (år) Figur 1 i Vollset, Tverdal & Gjessing. Ann Intern Med 2006. Reprodusert med tillatelse fra American College of Physicians. Prosent som overlever Prosent som overlever 0 0 20-80 -60-40 -20 Lungekreft Lung cancer (15%) (15%) Hjertekarsykdom 57% Annen røykerelatert kreft (11%) Annen kreft (3%) Andre sykdommer 13% Lungekreft Lung (21%) cancer (21%) Hjertekarsykdom 44% Annen røykerelatert kreft (12%) Annen kreft (5%) Andre sykdommer 19% Data fra tab 3 Vollset et al. Ann Intern Med 2006 source("o:\\a\\royketap\\gen_attfrac.spr") 3 april 2006 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 25 vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 26 1 års dødelighet etter hjerteinfarkt (casemix justering) I denna modell justeras det for skillnader avseende alder, kon, forekomst av rokning, diabetes, hypertoni, tidigare hjartinfarkt, hjartsvikt, stroke, tidigare by pass kirurgi eller PCI, ambulanstransport, hjart lungraddning innan ankomst, rytm pa EKG vid ankomst, hjartfrekvens, systoliskt blodtryck vid ankomst, typ av hjartinfarkt och forekomst av lungrassel vid ankomst. vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 27 KONKLUSJON: STORE NYE SPENNENDE VIKTIGE MULIGHETER!!! vollset Arbeidsmøte for medisinske kvalitetsregistre innen hjerte karsykdom, Værnes 27 september 2011 28 5
Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Består av SKDE, Hemit og noder i alle RHF Kompetanse på registerutvikling, analyse, rapportering og drift (inkludert IKT) Skal yte service overfor: medisinske kvalitetsregistre regionale miljø med ansvar for kvalitetsregistre Service bygges rundt to akser: Helse Nord Helse Sør- Øst Servicemiljø SKDE Hemit Helse Vest Anne Høye, enhetsleder registre SKDE Generell informasjon, opplæring og kompetanseheving Prosjektarbeid rundt enkeltregistre Helse Midt Servicemiljøets formål: Bidra til etablering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre av høy faglig standard Etablering av felles tekniske og organisatoriske løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Organisering RHFenes ledelse (AD-møtet) Helseog omsorgsdepartementet (HOD) Helsedirektoratet Bidra til at god utnyttelse av data fra og sikker drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre skjer via samordning og felles infrastruktur RHFenes interregionale styringsgruppe Arbeidsutvalg Nasjonalt servicemiljø Status p.t. (2009-2011) 19 medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status Felles nasjonal styringsstruktur og organisering etablert Web-basert registreringsløsning tilbys nasjonale registre Felles driftsmiljø etablert (www.helseregister.no) over Norsk Helsenett Etablerte møtepunkter for registermiljøene Samlet informasjon på egen nettside (www.kvalitetsregistre.no) Vi jobber med Videreutvikling felles teknologiske løsninger fra registrering til drift og analyser/rapportering Generiske rapportløsninger Kompetanse- og nettverksbygging for analyse av registerdata Rapporter Forskning Oppbygging av enheter for registerkompetanse i alle RHF Store enkeltprosjekter Nasjonale registre og utviklingsprosjekter Fellesregistre Samordning og samarbeid med sentrale registre Felles driftsmiljø skal på sikt drives av Norsk Helsenett Standardisering 1
Vi jobber med: Nasjonale registre RHF Utviklingsprosjekter HF-interne kvalitetsregistre Nasjonalt kvalitetsregister = Et register som har fått status som nasjonalt kvalitetsregister av HOD 1 4 7 Det finnes flere registre med nasjonal dekningsgrad som ikke har merkelappen nasjonale kvalitetsregistre 2 5 8 3 6 9 Det er ikke alle nasjonale registre som har nasjonal dekningsgrad Hva innebærer det å bli nasjonalt register? Bistand fra servicemiljøet Jus Design Organisering Konsesjoner, søknader, utforming av skjema etc. Analyse og rapportering Finansiering av web-basert innregistreringsløsning i implementeringsfasen Drift ivaretas av eget RHF Prosess for godkjenning Forankring i databehandlingsansvarlig HF Forankring i driftsansvarlig RHF Felles anbefaling fra RHFene Vurdering i Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet beslutter Utfordringer Nybrottsarbeid Mange registre i ulike faser Kapasitet Store og tidkrevende prosjekter Jus Ivaretakelse av personvern OG registrenes formål Dekningsgrad Rapportering til bruk i egen kvalitetssikring (HRL 13) IKT Integrering med journal Standardisering Samordning med andre prosjekter Drift P.t. ingen øremerkede midler Personell Kvalitetssikring og validering av data Analysekompetanse og kapasitet Bruk av Rapportering resultater 2
Finansiering av kvalitetsregistersatsningen 2012 Nasjonalt register for hjerte- og karlidelser Totalt ca 34 mill 1 mill. kroner til Hdir - koordinerende nettverksarbeid 11 mill. til Helse Nord RHF ved SKDE - nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 2 mill pr år bevilget av servicemiljøets infrastrukturmidler 2009 2011 Foreslås videreført i 2012 Må besluttes av HOD RHFenes ledelse (AD-møtet) Helseog omsorgsdepartementet (HOD) Helsedirektoratet 5 mill. kroner til Helse Midt- Norge RHF - utvikling av tekniske fellesløsninger RHFenes interregionale styringsgruppe NB ikke øremerkede midler til drift 16.7 mill. kroner fordelt mellom de regionale helseforetakene til felles infrastruktur Nasjonalt servicemiljø 3
Strategier (felles) søknadsprosesser for kvalitetsregistre og basisregisteret? Stig A. Slørdahl Det medisinske fakultet NTNU Arbeidet til nå- nasjonalt 1998 Regionalt register i Helseregion Midt-Norge vedtas Nov. 2000 opprettet av NCS (1998 regionalt) August 2001 Innstilling om hva skal reg. 27.08.01 Møte i Nasjonalforeningen 24.01.02 Møte med helseministeren 28.02.02 Oppnevning av nasjonal gruppe 20.04.02 Konsesjonssøknad 15.11.02 Innstilling Behov og løsning 22.11.02 Konsesjon til å opprette register 2003 ventefase- Håper på løsning 2004 Gammelt bilde over starten av hjerteinfarktregister 1 2 Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Høringsnotat - HOD Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerteog karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften) 3. 3 4 Challenge - health care system 30-45% do not get treatment of proven effectiveness 20-25% 25% of treatment are not needed and potential harmful Nordic strengths Vi må utnytte registrene maksimalt 5 6