Sentrale spørsmål i forskning og samfunn VIT211 Global helse: Etikk, politikk og menneskerettigheter Programoversikt våren 2012 Hva har politiske systemer å si for helsen? Hvordan henger helse, fattigdom og urettferdighet sammen? Hvordan kan ulike fagtradisjoner bidra til en rettferdig fordeling av helsehjelp? Global helse: Etikk, politikk og menneskerettigheter er ett av fire dannelsesemner ved Universitetet i Bergen. Ved vårens emne setter vi et særlig fokus på hvordan politiske systemer påvirker helse. Hensikten med dannelsesemnene er å skape et rom ved universitetet en kunnskapsoffentlighet hvor studenter og ansatte fra samtlige fakulteter kan møte hverandre til diskusjon og kritisk refleksjon over noen av vår tids kanskje mest utfordrende problemstillinger: Besitter vi den rette kunnskapen og de rette verdiene til å løse de globale helseutfordringene? Faglig koordinator: Jan Reinert Karlsen. Senter for vitenskapsteori, jan.karlsen@svt.uib.no Studentopptak: Maj-Brit Iden, Det humanistiske fakultet, sekretariatet maj-brit.iden@hf.uib.no FORELESNINGER: Mandag 12. mars 16:15 19:00, Egget, Studentsenteret: Internasjonale avtaler og politikk med konsekvenser for helse Kristine Onarheim, Institutt for samfunnsmedisinske fag og Lars Fadnes, Senter for internasjonal helse Ingress: Hvordan påvirker patentrettigheter tilgang til medisiner? Kan politiske beslutninger og internasjonale avtaler bidra til klimaendringer med helsekonsekvenser? Og hva med matsikkerhet? Med utgangspunkt i disse overgripende problemstillingene ønsker vi å belyse hvordan barn og voksnes helse påvirkes av politikk. Litteratur: Chan M, Store JG, Kouchner B: Foreign policy and global public health: working together towards common goals. Bull World Health Organ 2008, 86(7):498. Costello A, Abbas M, Allen A, Ball S, Bell S, Bellamy R, Friel S, Groce N, Johnson A, Kett M et al:managing the health effects of climate change: Lancet and University College London Institute for Global Health Commission. Lancet 2009, 373(9676):1693-1733. McMichael P, Schneider M: Food security politics and the Millennium Development Goals. Third World Q 2011, 32(1):119-139. Sridhar D: Improving Access to Essential Medicines: How Health Concerns can be Prioritised in the Global Governance System. Public Health Ethics 2008, 1(2):83-88. Oslo Ministerial Declaration--global health: a pressing foreign policy issue of our 1
time. Lancet 2007,369(9570):1373-1378. Banerjee A, Hollis A, Pogge T: The Health Impact Fund: incentives for improving access to medicines. Lancet2010, 375(9709):166-169. Hollis A, Pogge T: The Health Impact Fund: Making New Medicines Accessible for All. Incentives for Global Health; 2008. Onsdag 14. mars 16:15-19:00, Egget, Studentsenteret: "Pengane eller livet": Om helse og prioritering i låginntektsland Bjarne Robberstad, Senter for internasjonal helse Ingress: Kva er samanhengen mellom pengar og helse? Kor mykje pengar ville vere høveleg for helsetenester i låginntektsland? Korleis bør knappe ressursar prioriterast? I denne forelesinga vil vi ta utgangspunkt i økonomisk og etisk teori, og drøfte korleis dei kan anvendast på konkrete helsespørsmål i låginntektsland. Litteratur: David Canning, 2006. "The Economics of HIV/AIDS in Low-Income Countries: The Case for Prevention," Journal of Economic Perspectives, American Economic Association, vol. 20(3), pages 121-142, Summer. Fowler RA, Adhikari NK, Bhagwanjee S. Clinical review: critical care in the global context disparities in burden of illness, access, and economics. Crit Care 2008;12:225. Lopez AD, Mathers CD, Ezzati M, Jamison D, Murray CJL. The global and regional burden of disease and risk factors, 2001: systematic analysis of population health data. Lancet 2006; 367(9524):1747-1757. Robberstad B, Evjen- Olsen B: Preventing mother to child transmission of HIV with highly active antiretroviral treatment in Tanzania a prospective cost-effectiveness study. J Acquir Immune Defic Syndr 2010, 55:397-403. Torsdag 15. mars 16:15-18:00, Egget, Studentsenteret: Legitim fordeling av helseressurser Kristine Bærøe, Institutt for samfunnsmedisinske fag Ingress: Når ressursene er begrenset, hvordan skal helsehjelpen fordeles? Hva slags kriterier er relevante for prioritering av helsehjelp? Hva avgjør om beslutningstagere har moralsk autoritet til å avgjøre fordelingsspørsmål? Litteratur: Norheim, O.F., et al., Clinical priority setting. BMJ, 2008. 337(oct09 1): p. a1846. Gruskin, S. and N. Daniels, Process Is the Point Justice and Human Rights: Priority Setting and Fair Deliberative Process. American Journal of Public Health, 2008. 98(9): p. 1573-1577. Abelson, J., et al., Deliberations about deliberative methods: issues in the design and evaluation of public participation processes. Social Science & Medicine, 2003. 57(2): p. 239-251. Bærøe, K., Public Health Ethics: Resource Allocation and the Ethics of Legitimacy (Editorial) Journal of Clinical Research and Bioethics. (In press) Torsdag 15. mars 18:15-19:00: "Diskusjon: Er forskningsbasert innovasjon løsningen på globale helseproblemer?" Jan Reinert Karlsen, Senter for vitenskapsteori 2
Ingress: Det har aldri blitt brukt mer ressurser på helserelatert forskning og behandling enn i dag. Likevel dør millioner hvert år av sykdommer som enten kunne vært unngått eller behandlet hadde man anvendt den kunnskapen som allerede foreligger. Jeg vil her gi en kort innledning til problemstillingen "Er forskningsbasert innovasjon løsningen på globale helseproblemer?". Vi vil deretter prøve å finne måter vi kan tilnærme oss problemstillingen på, i mindre grupper, i fellesskap og indviduelt. Litteratur: Commission on Health Research for Development (COHRED). 1990. Health Research Essential Link to Equity in Development. Oxford: Oxford university press. URL: http://www.cohred.org/downloads/open_archive/comreports_0.pdf Mandag 19. mars 16:15-18:00, Egget, Studentsenteret: "Helse som menneskerettighet og velferdsgode: Betydningen av rettsliggjøring og statlig ansvar". Henriette Sinding Åsen, Det juridiske fakultet Ingress: Forelesningen tar opp helse som en grunnleggende menneskerettighet nedfelt i flere internasjonale konvensjoner, og diskuterer betydningen av at adekvat helsehjelp gjøres tilgjengelig for alle. Hva betyr det at helsehjelp er en menneskerettighet, og hvilket ansvar medfører rettigheten for ulike stater? Hvilken sammenheng er det mellom internasjonal og nasjonal regulering av rett til helsehjelp, og hvordan bør forholdet mellom rett og politikk defineres på dette feltet? Litteratur: Ssenyonjo, M. "The Right to Health: Article 12" i Economic, Social and Cultural Rights in International law. Hart Publishing 2009, pp. 313-355 Mandag 19. mars 18:15-19:00, Egget, Studentsenteret: "Kan domstolene sikre rett til helse?" Siri Gloppen, Institutt for sammenliknende politikk og Chr. Michelsens Institutt Ingress: I stadig flere deler av verden - inkludert i middels og lavinntektsland - går folk rettens vei for å få tilgang til helsetjenester de mener de har rett på. Grunnlovbestemmelser om rett til helse eller rett til liv brukes som grunnlag for krav om AIDS-medisiner, kreftbehandling, dialyse, hjerteoperasjoner, in-vitro fertilisering og kortere ventetid. Blant annet. Colombianske domstoler får 40 000 slike helserettssaker i året. Domstolene brukes også av organisasjoner som ønsker mer omfattende endinger i helsepolitikken - inkludert når det gjelder forebyggende helse, reproduktive rettigheter og grunnleggende forutsetninger for helse som tilgang på rent vann. Forelesningen vil se på hvordan rettsapparatet griper inn i helsepolitikken i ulike deler av verden og diskutere i hvilken grad dette kan være en vei til et mer rettferdig helsevesen. Litteratur: Yamin, A.E. "Power, Suffering, and Courts: Reflections on Promoting Health Rights through Judicialization" i Alicia Ely Yamin & Siri Gloppen (eds) 2011. Litigating Health Rights: Can Courts Bring More Justice to Health? Cambridge, Mass; Harvard Law School Human Rights Program Series, Harvard University Press, pp. 333-372. 3
OPPSUMMERINGSKONFERANSE: Mandag 12. april 16:15-22:00, Egget, Studentsenteret: Studenter ved VIT211 som har valgt muntlig eksamensform, Universitetet i Bergen Som student på dannelsesemnene har du mulighet til å velge mellom muntlig og skriftlig eksamensform, men i motsetning til de tradisjonelle eksamensformene vil du ikke bli eksaminert i pensum. Velger du muntlig vil du få anledning til å utvikle og holde et konferanseinnlegg (10 + 10 minutter innlegg og diskusjon) på den såkalte Oppsummeringskonferansen. Her vil du kunne prøve ut dine tanker, argumenter og kritiske perspektiver foran et akademisk nysgjerrig publikum (Velger du skriftlig vil du skrive et akademisk essay på 3000-4000 ord som i tillegg gis en kvalitativ tilbakemelding i form av en forenklet fagfellevurdering (lik dem man får i fagtidsskrifter).) Begge eksamensformene har karakteren bestått/ikke-bestått. Oppsummeringskonferansen arrangeres i tråd med universitetets offentlighetsideal hvor kritisk tenkning, argumentasjon, saklighet, samfunnsengasjement, etterrettelighet, oppfinnsomhet, vitebegjær og evne til å sette kunnskapen inn i større faglige og samfunnsmessige sammenhenger er sentrale verdier. Konferansen er åpen for alle. Ved fulltegnete talelister vil studentene som følger emnet gis forrang. Vel møtt! GJESTEDEBATT: (i samarbeid med Studentersamfunnet i Bergen og Dannelsesutvalget ved UiB) Torsdag 22. mars 18:00-20:00, Tivoli, Kvarteret: Utdanning på samlebånd Tora Aasland, Forskning- og høyere utdanningsminister (SV), Odd Einar Dørum, leder Dannelsesutvalget og tidligere stortingsrepresentant ( V) og Kim Kantardjiev, leder NSO Ingress: Norge bruker store summer på høyere utdanning, men universitetene får kritikk for manglende faglig kvalitet. Hva er galt med universitetene? Dannelsesutvalget slakter kvaliteten på norsk utdanning. Professor Bernt Hagtvet mener studentene tilbys skandaløst dårlig undervisning og kaller norske universiteter en «pølsefabrikk». Odd Einar Dørum reagerer på at det har blitt lettere å få status som universitet, noe stadig flere høyskoler ønsker. Rekordmange tar høyere utdanning, men ikke alle ser på dette som positivt. Et alternativ er å slippe færre inn i høyere utdanning, og heller satse på opplæring på arbeidsplassen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er uenig, og mener vi trenger flere med utdanning i ulike fag. Bør Norge se til andre land som satser på færre universiteter, men med høyere kvalitet? Kvalitetsreformen ble satt i verk i 2003, og målet var å øke kvaliteten på utdanning og forskning, sørge for at studentene kom fortere gjennom studieløpet og skape mer internasjonalisering. Kritikerne har kalt det en «gjennomstrømningsreform», og hevder den gir dårligere kvalitet. I hvilken grad bør kravet om å måle nytte og effektivitet bestemme hvordan universitetsutdanningen skal være? Litteratur: Dannelsesutvalget. 2009. Dannelse og kunnskap foran et nytt århundre, ss. 1-48. 4
PENSUM: Chan M, Store JG, Kouchner B: Foreign policy and global public health: working together towards common goals. Bull World Health Organ 2008, 86(7):498. Costello A, Abbas M, Allen A, Ball S, Bell S, Bellamy R, Friel S, Groce N, Johnson A, Kett M et al:managing the health effects of climate change: Lancet and University College London Institute for Global Health Commission. Lancet 2009, 373(9676):1693-1733. McMichael P, Schneider M: Food security politics and the Millennium Development Goals. Third World Q 2011, 32(1):119-139. Sridhar D: Improving Access to Essential Medicines: How Health Concerns can be Prioritised in the Global Governance System. Public Health Ethics 2008, 1(2):83-88. David Canning, 2006. "The Economics of HIV/AIDS in Low-Income Countries: The Case for Prevention," Journal of Economic Perspectives, American Economic Association, vol. 20(3), pages 121-142, Summer. Fowler RA, Adhikari NK, Bhagwanjee S. Clinical review: critical care in the global context disparities in burden of illness, access, and economics. Crit Care 2008;12:225 Lopez AD, Mathers CD, Ezzati M, Jamison D, Murray CJL. The global and regional burden of disease and risk factors, 2001: systematic analysis of population health data. Lancet 2006; 367(9524):1747-1757 Robberstad B, Evjen-Olsen B: Preventing mother to child transmission of HIV with highly active antiretroviral treatment in Tanzania a prospective cost-effectiveness study. J Acquir Immune Defic Syndr 2010, 55:397-403. Norheim, O.F., et al., Clinical priority setting. BMJ, 2008. 337(oct09 1): p. a1846. Gruskin, S. and N. Daniels, Process Is the Point Justice and Human Rights: Priority Setting and Fair Deliberative Process. American Journal of Public Health, 2008. 98(9): p. 1573-1577 Abelson, J., et al., Deliberations about deliberative methods: issues in the design and evaluation of public participation processes. Social Science & Medicine, 2003. 57(2): p. 239-251. Bærøe, K., Public Health Ethics: Resource Allocation and the Ethics of Legitimacy (Editorial) Journal of Clinical Research and Bioethics. (In press) Commission on Health Research for Development (COHRED). 1990. Health Research Essential Link to Equity in Development. Oxford: Oxford university press. URL: http://www.cohred.org/downloads/open_archive/comreports_0.pdf 5
Ssenyonjo, M. "The Right to Health: Article 12" i Economic, Social and Cultural Rights in International law. Hart Publishing 2009, pp. 313-355 Yamin, A.E. "Power, Suffering, and Courts: Reflections on Promoting Health Rights through Judicialization" i Alicia Ely Yamin & Siri Gloppen (eds) 2011. Litigating Health Rights: Can Courts Bring More Justice to Health? Cambridge, Mass; Harvard Law School Human Rights Program Series, Harvard University Press, pp. 333-372. BAKGRUNNSLITTERATUR: Oslo Ministerial Declaration--global health: a pressing foreign policy issue of our time. Lancet 2007,369(9570):1373-1378. Banerjee A, Hollis A, Pogge T: The Health Impact Fund: incentives for improving access to medicines. Lancet2010, 375(9709):166-169. Hollis A, Pogge T: The Health Impact Fund: Making New Medicines Accessible for All. Incentives for Global Health; 2008. Dannelsesutvalget. 2009. Dannelse og kunnskap foran et nytt århundre, ss. 1-48. 6