Finansrapport 2016
2
Innhold Forord 5 Hovedtrekk 2016 5 Innledning 5 Likviditet 8 Innledning 8 Likviditetsbeholdning 8 Likviditetsmål 9 Likviditetsprognose/-rapportering 9 Trondheim kommunes kraftfond 12 Avkastning og disponering av resultatet 12 Porteføljens innhold 14 Handelsmotparter 18 Risiko i TKK, stresstest 18 Gjeld 22 Innledning 22 Låneporteføljens sammensetning 22 Utvikling i samlede innlån 24 Låneforfall og renteregulering 24 Rentebetingelser 26 Rentebinding og renteeksponering investeringslån 26 Rentederivater 27 Kapitalkostnader 27 Status i henhold til krav i finansreglementet 29 Låneopptak 29 Utviklingen i rentemarkedet 29 Vedlegg 32
4
Forord Hovedtrekk 2016 Kommunens likviditet var tilstrekkelig til å dekke løpende betalingsforpliktelser gjennom året Avkastningen i Trondheim kommunes kraftfond (TKK) er 295,9 millioner kroner, tilsvarende 4,6 prosent av samlet portefølje. Dette er 47,9 millioner kroner over budsjettert avkastning Gjeld til investeringsformål er 14,2 milliarder kroner ved utgangen av året, med en gjennomsnittsrente på 2,42 prosent. Renteutgiftene var på 357 millioner kroner, 16 millioner kroner under budsjett. Innledning Finansrapporten er en samlet rapport over Trondheim kommunes likviditet, langsiktige finansielle aktiva 1 og gjeld. Rapporteringen er i henhold til finansreglementet vedtatt av bystyret 15. desember 2016. Finansreglementet og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 2 legger rammen for rapporten. Rådmannen har finansielle rutiner for hele finansforvaltningen, og rutinene ble sist revidert 9. november 2016. De finansielle rutinene beskriver hvordan forvaltning, kontroll og dokumentasjon skal gjennomføres for å sikre en forsvarlig, effektiv og sporbar forvaltning. Rådmannen dokumenterer og gjennomfører etterkontroller av alle finansielle avtaler inngått av finansforvaltningen. Rådmannen vedtar årlige strategier for finansforvaltningens hovedområder, som tar utgangspunkt i bestemmelsene i finansreglementet. Rådmannen sørger for at finansreglementets bestemmelser etterleves ved jevnlig rapportering fra administrasjonen på status. Det gjennomføres i tillegg kvartalsvise møter med ekspertpanelet til TKK. Rådmannens samlede vurdering er at forvaltningen av finansielle aktiva og passiva gjennomføres på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, hvor risiko og kontroll vektlegges. Forvaltningen skal ikke innebære vesentlig finansiell risiko for Trondheim kommune. Det er ikke avdekket vesentlige avvik i forvaltningen i 2016. 1 Langsiktige finansielle aktiva er ensbetydende med TKK. 2 Fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet 9. juni 2009 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr. 2. Forord 5
6
Likviditet
Likviditet Innledning Målet i forvaltningen av bykassens likviditet er å sikre at kommunen har tilstrekkelige midler til å dekke løpende betalingsforpliktelser. Likviditeten skal forvaltes slik at det oppnås tilfredsstillende avkastning, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. I 2016 hadde kommunen alle sine likvide midler i form av bankinnskudd. Likviditetsbeholdning Gjennomsnittlig likviditet målt ved daglig beholdning var 757 millioner kroner. Nivået i 2015 var 782 millioner kroner. Figur 1.1 viser daglig beholdning av likviditet gjennom året. Likviditeten har vært tilstrekkelig til å dekke løpende betalingsforpliktelser. Laveste beholdning av bykassens bankinnskudd var minus 135 millioner kroner. I perioder med negativ likviditet trekker bykassen på TKKs bankinnskudd i hovedbank. Kommunen kan i tillegg benytte en trekkrettighet på 500 millioner kroner i hovedbank dersom summen av bykassens og TKKs bankinnskudd ikke er tilstrekkelig. Trekkrettigheten ble ikke benyttet i 2016. 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200-200 -400 04.01.2016 04.02.2016 04.03.2016 04.04.2016 04.05.2016 04.06.2016 04.07.2016 04.08.2016 04.09.2016 04.10.2016 04.11.2016 04.12.2016 Figur 1.1 Likviditet bykassen Beløp i hele millioner 8 Likviditet
Avkastning Renteinntekter for 2016 er på 15,1 millioner kroner. Budsjetterte renteinntekter for 2016 var 13 millioner kroner. Merinntekten skyldes at likviditeten ble høyere enn forventet. Renten på kommunens bankinnskudd varierer med markedsrenten. Rådmannens oppfatning er at renten på kommunens bankinnskudd er tilfredsstillende. Likviditetsmål Kommunen likviditetsmål sier at bykassens likviditet, trekkrettighet, forventede innbetalinger og TKKs bankinnskudd skal dekke forventede utbetalinger de neste 60 dagene, uten behov for låneopptak. Rådmannen mener at likviditetsmålet er tilfredsstillende ivaretatt i løpet av 2016. Likviditetsprognose/-rapportering Lønnsutbetalinger, utbetalinger i forbindelse med investeringer, skatteinngang, frie inntekter med mer, gir store svingninger i likviditetsbeholdningen. Tidspunkt for låneopptak planlegges ut fra forventede inn- og utbetalinger og likviditetsmålet. Det er rutiner for oppfølging, kontroll, månedlig internrapportering og politisk rapportering av likviditeten. Det er rådmannens vurdering at kommunen også i tiden fremover vil ha tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende betalingsforpliktelser. Likviditet 9
10
Trondheim kommunes kraftfond
Trondheim kommunes kraftfond Avkastning og disponering av resultatet Avkastningen på den samlede kapitalen i Trondheim kommunes kraftfond (TKK) i 2016 er 295,9 millioner kroner, tilsvarende 4,6 prosent. Dette er 47,9 millioner kroner over den budsjetterte avkastningen på 248 millioner kroner. Avkastningen på TKKs forvaltningskapital 3 er 287 millioner kroner, tilsvarende 4,9 prosent. Avkastning fordelt på de ulike investeringsområdene fremgår av Tabell 3.1. Tabell 3.1 Avkastning fordelt på aktivaklasser Avkastning per aktivaklasse Likviditet (bankinnskudd) Aksjer Alternative investeringer Eiendom Renter, hybrid Renter, senior flytende rente Renter, senior kontantstrømsikring Sum avkastning forvaltningskapital TrønderEnergi AS, aksjer TrønderEnergi AS, fondsobligasjon TKP ansvarlig lån Sum avkastning samlet portefølje 31.12.2016 Beløp Prosent 6,6 1,7 85,1 9,7 0,6 4,7 5,4 5,4 37,8 5,7 53,4 3,3 98,2 4,5 287,0 4,9 3,0 0,7 5,3 7,1 0,6 0,6 295,9 4,6 31.12.2015 Beløp Prosent 22,2 2,4 50,5 7,1-8,3-36,4 5,5 5,5 41,6 6,3-3,0-0,2 107,6 4,9 216,0 3,7 5,3 1,2 5,3 7,1 0,0 0,0 226,6 3,3 Kommentarer til avkastningen Følgende kommentarer kan knyttes til avkastningen i de ulike delporteføljene: Bankinnskudd gir lav rente, noe som skyldes en kombinasjon av et generelt lavt nivå på den flytende referanserenten 4 og redusert rentepåslag på bankinnskudd Aksjer har en realisert gevinst på 2,6 millioner kroner. Øvrig gevinst på 82,5 millioner kroner er ikke realisert Alternative investeringer har en urealisert kursgevinst på 0,6 millioner kroner, noe som i hovedsak kan tilskrives netto kursgevinst i beholdningen av fond fra Viking Venture Eiendomsavkastningen er i form av kontantutbytte Avkastningen på hybride rentepapirer består av 36 millioner kroner i løpende rentekuponger og 1,8 millioner kroner i urealiserte kursgevinster 5 Avkastningen i seniorobligasjoner består av 34,7 millioner kroner i løpende rentekuponger og 18,7 millioner kroner i urealiserte kursgevinster Avkastningen i obligasjoner med kontantstrømsikring (fast rente) er i all hovedsak i form av løpende rentekuponger Avkastning i aksjen og fondsobligasjonen i TrønderEnergi AS er i form av henholdsvis kontantutbytte og rentekupong 3 TKKs forvaltningskapital er i finansreglementets punkt 4.2.1 definert som TKKs samlede kapital fratrukket aksjene i TrønderEnergi AS, fondsobligasjon utstedt av TrønderEnergi AS og ansvarlig lån til Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP). Forvaltningskapitalen er dermed den delen av TKKs portefølje som er aktivt forvaltet. 4 3 mnd NIBOR (flytende markedsrente) 5 Kursgevinster grunnet spreadinngang (redusert rentepåslag over referanserenten 3 mnd NIBOR) 12 Trondheim kommunes kraftfond
Relativ avkastning En sammenligning av avkastningen i den delen av TKKs portefølje som vurderes til markedsverdi mot referanseindeksene 6, fremgår av Tabell 3.2. Tabell 3.2 Relativ avkastning i 2016 Avkastning i prosent. 7 Avkastning på aktivaklasse Referanseindeks Aktivaklasse Investering Avkastning Referanseindeks Avkastning Avvik Norske aksjer KLP Aksje Norge Indeks 12,4 OSEBX 12,1 0,3 Globale aksjer KLP Aksje Global Indeks 9,1 MSCI W AC L 7 6,8 2,3 Skagen Global II 0,0 MSCI W AC L 6,8-6,8 Nordea Stabile Aksjer Global 8,2 MSCI W AC L 6,8 1,4 Korte renter Obligasjoner flytende rente - ST1X 0,5 - Bankinnskudd 1,7 ST1X 0,5 1,2 Lange renter Obligasjoner lang fast rente - ST4X 0,4 - Som det fremgår av tabellen har TKKs investeringer målt til markedsverdi i hovedsak gitt høyere avkastning enn de respektive referanseindeksene, med unntak av Skagen Global II. Skagen Global II er ikke valutasikret, og dermed har en sterkere krone redusert fondets avkastning. De to andre globale aksjefondene er valutasikret, noe som innebærer at TKK har tjent på styrkingen av kronen i 2016 8. Den angitte avkastningen i TKKs investeringer og avkastningen i referanseindeksene er ikke fullt ut sammenlignbare. Avkastningen i aksjefondene påvirkes av kjøp og salg i perioden, såkalt pengevektet avkastning 9. Referanseindeksene er tidsvektet, det vil si at det kun er verdiendringen fra periodens start til slutt som måles uten transaksjoner underveis. Avkastningen på bankinnskudd måles mot flytende statsrente (ST1X). TKK har ingen beholdning av obligasjoner med flytende eller fast rente som blir vurdert til markedsverdi 10, og dermed ingen beholdning av obligasjoner det er relevant å sammenligne med referanseindeksene ST1X og ST4X (kort og lang statsrente). Disponering av TKKs resultat TKKs avkastning for 2016 foreslås disponert som det fremgår av Tabell 3.3. Disponeringen er i henhold til bystyrets budsjettvedtak og rekkefølgebestemmelsen i TKKs vedtekter. Tabell 3.3 Disponering av resultatet i TKK Disponering Nominell avkastning TKK, samlet portefølje Driftskostnader KPI-avsetning Avsatt til disposisjonsfond for bruk i 2017 Udisponert avkastning Regnskap 31.12.2016 295,9 3,0 142,5 104,0 46,4 Budsjett 2016 248,0 6,0 138,0 104,0 0,0 6 Referanseindekser angitt i finansreglementets punkt 4.2.11. 7 Verdensindeks i lokal valuta. 8 Sterkere krone (svakere utenlandsk valuta) gir for norsk investor verdifall på eiendeler i utenlandsk valuta. 9 God timing ved kjøp eller salg trekker avkastningen oppover, og vice versa. 10 Alle obligasjoner i TKK verdivurderes til pålydende verdi (kontantstrømsikring) eller til laveste av virkelig verdi og anskaffelseskost. Trondheim kommunes kraftfond 13
Driftskostnadene er tre millioner kroner lavere enn budsjetterte kostnader, noe som i hovedsak skyldes en endret i fordeling av interne kostnader. Dette vil reflekteres i fremtidige budsjetter. Faktisk KPI 11 for 2016 ble 2,25 prosent, mot budsjettert 2,00 prosent. Dette gir en økning i KPI-avsetningen 12 på 4,5 millioner kroner i forhold til budsjett. For at realverdien av TKK skal opprettholdes, avsettes derfor 142,5 millioner kroner til TKK, fordelt på grunnkapital og bufferkapital i tråd med TKKs vedtekter. TKKs realavkastning etter kostnader blir derfor 150,4 millioner kroner. Av dette er 46,4 millioner kroner ikke disponert. Utbyttet (disponert avkastning) er som budsjettert på 104,0 millioner kroner og foreslås fordelt som det fremgår av Tabell 3.4. Utbyttet avsettes på disposisjonsfond til bruk i 2017. Tabell 3.4 Fordeling av utbytte fra TKK Til disposisjonsfond (drift og investering i 2017) Til kulturfondet Til næringsfondet Til kollektivfondet Sum disponert avkastning 99,7 1,9 0,5 1,9 104,0 Porteføljens innhold Tabell 3.5 viser sammensetning og bokført verdi av TKKs portefølje ved utgangen av året. TKKs samlede investeringsportefølje er på 6 580,6 millioner kroner 13. Tabell 3.5 TKKs forvaltningskapital og samlet portefølje Aktiva 31.12.2016 31.12.2015 Beløp Andel % Beløp Andel % Likviditet (bankinnskudd) 449,4 7,5 339,5 5,8 Aksjer 887,9 14,9 872,7 14,8 Alternative investeringer 13,3 0,2 12,9 0,2 Eiendom 100,9 1,7 100,9 1,7 Renter, hybrid 691,2 11,6 631,3 10,7 Renter, senior flytende rente 1 752,6 29,4 1 628,9 27,7 Renter, seniorgjeld kontantstrømsikring 2 063,6 34,6 2 291,1 39,0 Sum forvaltet kapital / omløpsmidler 5 958,9 100,0 5 877,3 100,0 TrønderEnergi AS, aksjer 446,6 446,6 TrønderEnergi AS, fondsobligasjon 75,0 75,0 TKP ansvarlig lån 14 100,0 - Trondheim kommunale pensjonskasse 15-400,0 Samlet portefølje 6 580,6 6 743,2 14 15 11 KPI, konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). 12 Avsettes til TKK for å bevare fondets realverdi, basert på siste fem års gjennomsnittlige endring i KPI jf. TKKs vedtekter. 13 Beløpet er fratrukket balanseførte påløpte renter, verdi av finansiell derivatavtale, overkurs anlegg og interimskonto per 31.12.2016. 14 Ansvarlig lån til styrking av TKPs bufferkapital, jf. politisk sak 44/16 15 Fra og med regnskapsåret 2016 er denne posten flyttet ut av TKKs balanse, jf. politisk sak 26/16. 14 Trondheim kommunes kraftfond
Aksjeporteføljen Ser man bort fra aksjene i TrønderEnergi AS og alternative investeringer, hadde TKK ved utgangen av året en beholdning av aksjer 16 på til sammen 887,9 millioner kroner fordelt på 358,1 og 529,8 millioner kroner i henholdsvis det norske og det globale aksjemarkedet, jf. Tabell 3.6. Tabell 3.6 Beholdning av aksjer Aksjer KLP Aksje Norge Indeks Sum norske aksjer KLP Aksje Global Indeks Nordea Stabile Aksjer Global Skagen Global II Sum globale aksjer Totalt Beløp 358,1 358,1 282,4 195,5 52,0 529,8 887,9 Andel i prosent 40,3 40,3 31,8 22,0 5,9 59,7 100,0 Det har vært en overvekt av globale aksjer. Det er rådmannens oppfatning at et stort innslag av globale aksjer er fornuftig med hensyn på diversifisering og risikojustert avkastning. Alle eksterne forvaltere i TKK legger internasjonalt anerkjente etiske prinsipper til grunn i sin forvaltning, og har bekreftet at forvaltningen samsvarer med TKKs etiske profil. Rådmannens oppfatning er derfor at all ekstern forvaltning i TKK har foregått i tråd med TKKs etiske retningslinjer. Alternative investeringer Verdien av TKKs alternative investeringer ved utgangen av året fremgår av Tabell 3.7. Tabell 3.7 Alternative investeringer Alternative investeringer Private Equity, Viking Venture II Private Equity, Viking Venture III Hedgefond, Sector Spesit I Fund Class A Totalt Beløp 5,6 7,5 0,2 13,3 Investeringer i Private equity og hedgefond ble gjennomført i 2008 eller tidligere. Denne typen instrumenter er ikke en del av dagens investeringsstrategi. Siden oppstart i 2004 har Viking Venture II gitt et urealisert tap på over 30 millioner kroner. Fondet skulle i utgangspunktet ha varighet til 1. desember 2016, men i september 2015 ble løpetiden forlenget med inntil tre år, til 1. desember 2019. Dette for å unngå en oppløsning av fondet på et antatt uheldig tidspunkt. Viking Venture III har så langt en urealisert gevinst på to millioner kroner. Intensjonen er at TKKs beholdning av hedgefond skal selges, men det har så langt ikke vært mulig. Det er usikkert om et salg kan gjennomføres og når det eventuelt kan skje. Rentebærende investeringer Beholdningen av rentebærende investeringer i TKKs forvaltningskapital har en samlet verdi på 4 956,8 millioner kroner, og fordelingen fremgår av Tabell 3.8. 16 I form av aksjefond. Trondheim kommunes kraftfond 15
Tabell 3.8 Beholdning av rentebærende verdipapirer per 31.12.2016 Rentebærende verdipapirer Bankinnskudd Hybrid (fondsobligasjoner og ansvarlig) Senior flytende rente Senior fast rente (kontantstrømsikring) Totalt Beløp 449,4 691,2 1 752,6 2 063,6 4 956,8 Andel i prosent 9,1 13,9 35,4 41,6 100,0 Av de rentebærende investeringene defineres 691,2 millioner kroner som hybride rentepapirer, det vil si ansvarlige lån og fondsobligasjoner. Hybridkapitalen utgjør 11,6 prosent av forvaltningskapitalen. Finansreglementets punkt 4.2.4 slår fast at hybride rentepapirer kan utgjøre opp til 12 prosent av forvaltningskapitalen. Senior rentepapirer med fast rente har en verdi på 2 063,6 millioner kroner, som tilsvarer papirenes pålydende verdi. Målt ved markedskurser er verdien høyere. Kredittkvalitet (rating) Ratingen 17 på TKKs rentebærende investeringer varierer fra AAA til BB+ og gjennomsnittet ligger i området A-. Den enkelte rating er offisiell 18 eller uoffisiell (skyggerating). Praksisen med uoffisiell rating vil sannsynligvis opphøre. The European Securities and Markets Authority (ESMA) har signalisert at all kredittrating er omfattet av EUs tilsyns- og reguleringsmyndighet og at det følgelig kun er registrerte kredittratingbyråer som kan publisere rating i den form det gjøres i dag. Som en konsekvens av dette har de fleste nordiske banker avsluttet sin praksis med uoffisiell rating. Mange av de aktørene som har publisert uoffisielle ratinger vil fortsette å gjøre kredittanalyser, men da i en form som ikke rammes av EUs regelverk. Det er for tidlig å si om dette vil redusere TKKs investeringsunivers, men rådmannen vil følge saken og eventuelt tilpasse finansreglementet dersom ny markedspraksis tilsier det. Fra og med siste kvartal 2016 har TKK i hovedsak benyttet uoffisielle ratinger fra SEB, og kredittvurderinger fra Nordea og DNB. Fordeling av ratingklasser ved utgangen av året følger av Tabell 3.9. Tabell 3.9 Kredittkvalitet Kredittkvalitet - klasse AAA AA AA- A+ A A- BBB+ BBB BBB- BB+ Totalt Beløp 150,0 17,6 150,0 504,9 143,9 1 163,7 1 563,6 844,9 395,2 50,0 4 956,8 Prosent 3,0 0,4 3,0 10,2 2,9 23,5 31,0 17,0 8,0 1,0 100,0 17 Mål på kredittverdighet, TKKs investeringsunivers er såkalt investment grade, det vil si rating fra AAA (best) til BBB- (dårligst). 18 Rating fra Moody s, S&P eller Fitch (internasjonale ratingbyråer). 16 Trondheim kommunes kraftfond
I februar 2015 ble Felleskjøpet Agri SA, ratet ned 19 fra BBB- til BB+, det vil si en rating under investment grade. TKK eier 50 millioner kroner i obligasjon fra denne utstederen. Posisjonen vurderes løpende, og den foreløpige konklusjonen er at et salg ikke er hensiktsmessig. TKK kjøpte obligasjonen i mars 2014, det vil si før nedratingen. Finansreglementets investeringsrammer Allokering aktivaklasser Tabell 3.10 viser allokeringsrammene gitt i finansreglementets punkt 4.2.2 og de faktiske vektene 20 mellom de tre aktivaklassene aksjer, rentebærende investeringer og eiendom. Vektingen måles på grunnlag av TKKs forvaltningskapital ved utgangen av året. Tabell 3.10 Allokeringsrammer og faktisk allokering I prosent av forvaltningskapital. Aktivaklasse Minimum Maksimum Nøytral Faktisk Aksjer 0 20 15 15,1 Rentebærende investeringer 77 100 83 83,2 Eiendom 0 3 2 1,7 Rentebærende investeringers fordeling på sektor og utsteder Finansreglementets punkt 4.2.4 setter rammer for TKKs eksponering i rentebærende investeringer innenfor angitte sektorer. Som det fremgår av Tabell 3.1 var posisjonene godt innenfor rammene. Tabell 3.11 Sektorfordeling rentebærende investeringer 21 Prosent. Sektor Maksimum Faktisk Stat 100 0,0 Kommune / fylkeskommune 100 2,8 Banker og kredittforetak 70 39,8 Kraft 30 17,1 Andre 30 23,5 Finansreglementets punkt 4.2.4 setter også rammer for TKKs eksponering i rentebærende investeringer på en enkelt motpart. Rådmannen fastsetter nærmere kredittrammer for hver enkelt motpart i form av en debitorliste. TKKs største eksponeringer mot motparter i de ulike sektorene fremgår av Tabell 3.12. Største eksponering ved utgangen av året er i Sparebank 1 SMN med seks prosent av TKKs forvaltningskapital. Tabell 3.12 Største eksponering mot en enkelt motpart, fordelt på sektor Prosent. Største utsteder innenfor sektor Maksimum Faktisk Stat 100 0,0 Kommune / fylkeskommune 20 2,5 Bank / finans: Forvaltningskapital > 80 mrd 15 6,0 Bank / finans: Forvaltningskapital > 5 mrd < 80 mrd 5 3,3 Kraft 10 5,9 Andre 5 2,9 19 Nordea Markets reduserte sin uoffisielle rating fra BBB- til BB+(uoffisiell rating). 20 Aksjeandelen inneholder alle aksjeplasseringer, hedgefond og private equity, ikke aksjene i TrønderEnergi AS jf. punkt 4.2.1 og 4.2.2 i finansreglementet. 21 I prosent av TKKs forvaltningskapital per 31.12.2016. Trondheim kommunes kraftfond 17
Valuta Ved utgangen av året har TKK investeringer i utenlandsk valuta uten sikring i norske kroner tilsvarende motverdien av 52,4 millioner kroner. Dette i all hovedsak gjennom aksjefondet Skagen Global II. I henhold til finansreglementets punkt 4.2.9, kan TKK ha valutaeksponering i aktivaklassen aksjer for inntil fem prosent av forvaltningskapitalen som ved utgangen av året tilsvarer rundt 300 millioner kroner. Handelsmotparter Tabell 3.13 viser hvilke motparter TKK har gjort handel med i 2016, og i hvilken grad motpartene er brukt. Dette målt ved det beløpet som omfattes av kjøp eller salg av verdipapirer og fondsandeler. Tabellen inkluderer ikke TKKs bankinnskudd og innbetalte transjer i private equity (Viking Venture). Tabell 3.13 Handler fordelt på motparter Motpart Prosentvis andel av handler KLP Kapitalforvaltning 36 Nordea Markets 25 DNB Markets 16 Danske Markets 13 SEB Merchant Banking 8 Skagen fondsforvaltning 2 TKKs bankinnskudd ved utgangen av året er fordelt som det fremgår av Tabell 3.14 Tabell 3.14 Bankinnskudd fordelt på bank Bank Sparebank1 SMN DNB Sum Prosentvis andel 68,3 31,7 100,0 Risiko i TKK, stresstest Stresstesten tar utgangspunkt i TKKs faktiske verdi (markedsverdi) ved utgangen av året, uavhengig av kommunale regler for verdsettelse og regnskapsføring. Testen viser tapspotensialet rent finansielt, basert på kredittrisiko, bevegelser i finansmarkedene og en viss motpartsrisiko på TKKs bankinnskudd. Dette gir et bilde av verste mulige utfall hvis kommunen skulle bli tvunget til å avvikle TKK og dermed måtte selge TKKs samlede aktiva under vanskelige markedsforhold. Stresstesten viser også hvordan tapet kan slå ut i kommunens resultatregnskap. Ved årsskiftet hadde TKKs forvaltningskapital (omløpsmidler) en markedsverdi på 6 132 millioner kroner. Rapportert verdi var 5 959 millioner kroner. Det lå med andre ord 173 millioner kroner i merverdier i porteføljen. Merverdier i omløpsmidlene virker som en buffer når det gjelder å beregne det finansielle tapets effekt på kommunens resultatregnskap. TKKs samlede portefølje 22 hadde en markedsverdi og rapportert verdi på henholdsvis 6 845 og 6 581 millioner kroner, det vil si merverdier på 264 millioner kroner. Tapspotensial finansielt Tabell 3.15 viser det finansielle tapspotensialet i TKKs forvaltningskapital fordelt på de ulike aktiva. Ut fra testens forutsetninger kan man konkludere med at største mulige 23 tap i omløpsmidlene er 415 millioner kroner i løpet av ett år. 22 Omløpsmidler + anleggsmidlene aksjer og fondsobligasjon i TrønderEnergi AS og ansvarlig lån til TKP. 23 Med 95 prosent sannsynlighet. 18 Trondheim kommunes kraftfond
Tabell 3.15 Stresstest TKKs omløpsmidler Beholdning og tapspotensial i millioner kroner. Aktiva Beholdning Parameter % Tapspotensial Aksjer og alternative investeringer 901 20 % 180 Eiendomsrisiko 104 12 % 12 Renterisiko (obligasjoner) 24 4 677 1,5 %-poeng 159 Spreadrisiko (obligasjoner) 25 4 677 218 Valuta (usikret) 52 12 % 6 Sum markedsrisiko 576 Fradrag for korrelasjonseffekter 26-161 Motpartsrisiko 449 0 Samlet tapspotensial 415 24 25 26 I en stresstest av TKKs samlede portefølje, det vil si både omløps- og anleggsmidler, er konklusjonen at største mulige finansielle tap er 544 millioner kroner. Det vil si at det finansielle tapspotensialet øker med 129 millioner kroner når anleggsmidlene aksjer og fondsobligasjon i TrønderEnergi AS og det ansvarlige lånet til TKP inkluderes i testen. Effekt på kommunens resultat Tabell 3.16 skisserer konsekvensen for kommunens regnskapsresultat hvis ovennevnte finansielle tap i forvaltningskapitalen 27 skulle bli en realitet. Det forutsettes at TKK har driftskostnader på fem millioner kroner og at utbyttet (realavkastningen) til kommunens øvrige økonomi er 56 millioner kroner som budsjettert i 2017. Porteføljens merverdier på 173 millioner kroner reduserer den negative effekten på resultatregnskapet. Dersom TKK i løpet av året taper 415 millioner kroner av forvaltningskapitalen, innebærer det at utbyttet fra TKK faller bort og at det vil oppstå en underdekning i forhold til budsjett i kommunens regnskaper på 303 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen vil imidlertid kommunens disposisjonsfond på 548 millioner kroner 28 være mer enn tilstrekkelig til å dekke inn denne ubalansen. Alt annet likt, står det fortsatt 245 millioner kroner igjen på disposisjonsfondet etter et tap i TKK på 415 millioner kroner. Tabell 3.16 Effekt på Trondheim kommunes resultat Maksimalt finansielt tap i TKKs omløpsmidler Ikke regnskapsførte merverdier Regnskapsført tap i TKK Budsjettert realavkastning fra TKK (utbytte) Driftskostnader TKK Underdekning i forhold til budsjett Eventuell bruk av kommunens disposisjonsfond Overdekning i forhold til budsjett etter bruk av disposisjonsfond Beløp - 415 173-242 -56-5 -303-548 245 Stresstesten er nærmere dokumentert i vedlegg. 24 Effekt av 1,5 prosentpoeng skift oppover i rentekurven (generell renteøkning på 1,5 prosentpoeng). 25 Kredittrisiko, beregnet kursfall gitt papirenes rating og løpetid. 26 Det forutsettes at worst case ikke oppstår i alle elementer samtidig. 27 Tap i forvaltningskapitalen, det vil si omløpsmidlene, har direkte negativ effekt på kommunens resultatregnskap, tap i anleggsmidler påvirker kun investeringsregnskapet. 28 Rådmannens estimat for 2017. Trondheim kommunes kraftfond 19
20
Gjeld
Gjeld Innledning Ved utgangen av 2016 er samlede innlån på 15,9 milliarder kroner. Kommunens lån til investeringsformål utgjør 14,2 milliarder kroner. Fordeling for øvrig fremgår av avsnittet under, låneporteføljens sammensetning. Gjennomsnittlig rente på investeringslån falt fra 2,59 prosent til 2,47 prosent. Andelen fastrentelån er 50 prosent. Låneporteføljens sammensetning Innlån Tabell 4.1 viser sammensetningen av kommunens innlån. Tabell 4.1 Fordeling av lånegjeld til investeringsformål og videre utlån Låneformål 31.12.2016 31.12.2015 Totale innlån 15 898,8 15 720,1 Innlån startlån til videre utlån 1 398,5 1 446,4 Innlån til videre utlån 286,3 330,0 Lån til investeringsformål 14 214,1 13 943,8 Lån tilknyttet VARFS 29 2 539,0 2 414,3 Lån med rentekompensasjon fra staten 1 252,9 1 276,7 Lån tilknyttet utleie av boliger 1 105,0 1 334,5 Lån med eksternfinansiert rente 4 896,9 5 025,5 Lån som finansieres av bykassen 9 317,2 8 918,3 29 Investeringslån Lån til investeringsformål er 14 214 millioner kroner, en økning på 270 millioner kroner i løpet av året, jf. Tabell 4.1. Lån til investeringsformål fordeles mellom lån til eksternfinansierte investeringer og lån til investeringer som belaster bykassen. Lån til eksternfinansierte investeringer er knyttet til vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS), lån med rentekompensasjon fra staten og lån som ligger til grunn for husleie. Lån til eksternfinansierte investeringer er samlet på 4 897 millioner kroner, en reduksjon på 130 millioner kroner fra året før. Reduksjonen skyldes at det tidligere er beregnet for høy gjenværende saldo på lån knyttet til utleieboliger ved at avdragene har vært for lave. Ny beregningsmetode gir lavere lån til utleieboliger, høyere avdragsbeløp og lavere rentebeløp. Dette gir økte innbetalinger til avdrag og lavere innbetaling for å dekke rentekostnader. Samlet er kapitalkostnadene om lag uendret. 29 Vann, avløp, renovasjon, feiing og slam. 22 Gjeld
Videre utlån - startlån Startlån er lån til boligformål hvor låntakerne betaler avdrag og renter som skal dekke kommunens kostnader. Kommunen har totalt lånt inn 1 398 millioner kroner til Husbankens startlånsordning. 1 360 millioner kroner er lånt ut videre mot 1 323 millioner kroner året før. Avviket mellom innlån og utlån skyldes i hovedsak ubrukte lånemidler og ekstraordinære avdrag som er innbetalt fra låntakerne, men hvor kommunen ennå ikke har innfridd sine innlån. Videre utlån investeringer Andre videre utlån er i hovedsak knyttet til kommunale foretak og stiftelser. Tabell 4.2 viser låntaker, utlånsvolum og hvorvidt kommunen mottar renter og avdrag fra låntaker. Fra 2016 betaler alle låntakere rente og avdrag på sine lån. Tabell 4.2 Videre utlån - investeringer 2016 2015 Låntaker Gjeld Gjeld Renter Avdrag Kommentar Kommunale AS Trondheim kino AS - 15,0 ja ja Investeringslån Kommunale foretak Trondheim parkering KF 109,2 122,4 ja ja Investeringslån (syv lån) Stiftelse Stiftelsen Trondheim pirbad 74,0 nei nei Ansvarlig lån Stiftelsen Trondheim pirbad 95,7 ja ja Investeringslån Stiftelsen Trondheim pirbad 166,3 Ja Ja Investeringslån Borettslag Borettslag 0,04 0,1 ja ja Sum utlån 275,5 307,2 Det har vært en netto nedgang i videre utlån på 32 millioner kroner i løpet av året. Nedgangen skyldes innfrielse av lån fra Trondheim kino i tillegg til ordinære og ekstraordinære avdrag fra resterende låntakere. Det var ingen nye utlån i 2016. Alle utlån til Trondheim parkering KF og Stiftelsen Trondheim pirbad er hjemlet i bystyrevedtak. Lånekilder Tabell 4.3 viser kommunens lånekilder. Fordelingen er omtrent den samme som i 2015. Tabell 4.3 Oversikt kreditorer Trondheim kommunes kreditorer 31.12.2016 Prosent 31.12.2015 Prosent Husbanken investeringslån 14,2 0,1 16,9 0,1 Husbanken startlån 1 398,5 8,8 1 446,4 9,2 KLP 2 584,3 16,3 2 593,2 16,5 Kommunalbanken 4 631,8 29,1 4 542,4 28,9 Obligasjon- og sertifikatmarkedet 7 270,0 45,7 7 121,3 45,3 Sum innlån 15 898,8 100,0 15 720,1 100,0 Per 31.12.2016 har kommunen ingen sertifikatlån, det vil si lån med løpetid på ett år eller kortere. I lånestrategien for 2017 planlegges det å ta opp sertifikatlån for inntil en milliard kroner. Gjeld 23
Utvikling i samlede innlån Tabell 4.4 viser samlede innlån de siste fem årene. Tabell 4.4 Utvikling i totale innlån og lån til investeringsformål Låneformål 2012 2013 2014 2015 2016 Lån til investeringsformål 11 072 11 790 12 905 13 944 14 214 Sum videre utlån (a+b) 1 634 1 715 1 809 1 776 1 685 a) Startlån 1 282 1 368 1 461 1 446 1 398 b) Utlån fra bykassen 352 347 347 330 286 Sum innlån 12 706 13 505 14 714 15 720 15 899 Kommunens samlede innlån økte med 180 millioner kroner i 2016. Videre utlån gikk ned med 90 millioner kroner, og investeringslån økte med 270 millioner kroner. Låneforfall og renteregulering Figur 4.1 viser årlige forfall på kommunens lån. I perioden 2017-2025 er det årlige forfall på mellom 500 og 2 000 millioner kroner. Låneforfallene fordeles så jevnt som mulig. 2500 2000 1500 1000 500 0 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2033 2037 2038 2039 2040 2042 Figur 4.1 Låneforfall per år 2017-2042 Som figuren viser er det høyere låneforfall de første fem årene enn de neste fem. Dette skyldes at kommunen ønsker å låne opp en del av porteføljen til flytende rente, og etterspørselen etter flytende lån i obligasjonsmarkedet er sterkt avtakende på løpetider lenger enn fem år. I løpet av 2016 har lån med forfall i 2019, 2021 og 2025 økt med henholdsvis 500, 1 000 og 500 millioner kroner. Dette skyldes nye låneopptak i 2016 og endret rapportering på lån i Kommunalbanken. 24 Gjeld
Kommunalbanken har en klausul i flere låneavtaler med Trondheim kommune. Klausulen gir Kommunalbanken rett til å si opp lån med 6-12 måneders varsel. Dette gjelder fra utløp av eventuelle fastrenteperioder eller perioder med fast margin. Etter en risikovurdering har rådmannen besluttet å ta hensyn til klausulen ved rapportering av låneforfall. Kommunen har lån i Kommunalbanken for om lag 4,5 milliarder kroner. Denne klausulen gjelder for et lånevolum på 2,6 milliarder kroner, og det endrer løpetiden på tre lån som samlet utgjør 1,2 milliarder kroner. Det rapporterte forfallstidspunktet på disse tre lånene reduseres derfor som det fremgår av Tabell 4.5. Tabell 4.5 Lån i Kommunalbanken som rapporteres med kortere løpetid enn tidligere Lånenr Forf hensynt. klausul 12 mnd Forfall ut i fra avtale Restgjeld 2016 20110113 2017 2037 197 115 410 20160062 2021 2046 500 000 000 20150431 2025 2045 500 000 000 Kommunen har fortsatt lån med 20-30 års løpetid som bidrar til god spredning på låneforfallene i porteføljen. Dette er typisk lange lån i Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt. Figur 4.2 viser at lån for nær ni milliarder kroner skal rentereguleres i 2017. Av dette over åtte milliarder kroner lån med flytende rente og det resterende er lån som har fastrenteforfall i 2017. De mørke søylene viser når lån med fast rente har renteregulering. Årlige rentereguleringer ligger mellom 363 og 1 000 millioner kroner. Det tas hensyn til denne profilen når nye fastrentelån tas opp. 9.000 8.000 7.000 6.000 5.000 4.000 3.000 2.000 1.000 0 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Lån med fastrente Lån med flytende rente Figur 4.2 Rentereguleringer fordelt per år 2017-2025 Gjeld 25
Rentebetingelser Gjennomsnittlig rente på investeringslån er 2,47 prosent, som er 0,12 prosentpoeng lavere enn året før. Rentenedgangen skyldes hovedsakelig forfall av gamle fastrentelån med høy rente, som ble refinansiert i en langt lavere flytende rente. Som det fremgår av tabell 4.6 har gjennomsnittlig fastrente falt i 2016, mens gjennomsnittlig flytende rente har steget. Tabell 4.6 Gjennomsnittlig rente Prosent. 31.12.2016 31.12.2015 Lån med fast rente 3,62 3,71 Lån med flytende rente 1,67 1,60 Alle investeringslån 2,47 2,59 Rentebinding og renteeksponering investeringslån Ved vurderingen av netto renteeksponering i kommunens investeringslån, må det tas hensyn til at en del av lånene genererer både kostnader og inntekter, som varierer med rentenivået. Dette gjelder først og fremst lån knyttet til VARFS-området og lån som gir rentekompensasjon fra staten. De renteavhengige inntektene varierer med henholdsvis rullerende 5-års swaprente og Husbankens flytende rente. De to områdene utgjør ved årsskiftet et lånevolum på 3 792 millioner kroner. Det tilsier at et tilsvarende volum av investeringslånene bør ha en rentekostnad som i størst mulig grad svinger i takt med renteinntektene. Rådmannen velger å ta opp disse lånene til flytende rente. På den måten reduseres kommunens renterisiko. Investeringslån med renterisiko reduseres da til 10 422 millioner kroner. Investeringslån med fastrente lenger enn ett år er samlet på 5 250 millioner kroner. Dette gir en fastrenteandel på 50 prosent. Tabell 4.7 og Tabell 4.8 beskriver hvordan fastrenteandelen beregnes. Tabell 4.7 Lån hvor rentebinding skal vurderes 31.12.2016 Lån til investeringsformål 14 214 - Lån til VARFS-formål 2 539 - Lån med rentekompensasjon fra staten 1 253 Lån hvor rentebinding skal vurderes 10 422 Tabell 4.8 Beregning av fastrenteandel 31.12.2016 Lån hvor rentebinding vurderes 10 422 Lån med fastrente lenger enn ett år 5 250 Fastrenteandel 50 % Det er også relevant å vurdere hvor utsatt kommunens samlede økonomi er for en endring i det generelle rentenivået. Renteinntekter fra bykassens likviditet og fra TKKs plasseringer med flytende rente må hensyntas. Her varierer volumet mye, men ved årsskiftet utgjorde dette 3 371 millioner kroner. Lån med flytende rente utgjorde på samme tidspunkt 5 172 millioner kroner. Det vil si at kommunen har netto eksponering mot flytende rente på 1 801 millioner kroner. En økning i markedsrenten på ett prosentpoeng ville dermed gitt en årlig kostnadsøkning for kommunen på 18 26 Gjeld
millioner kroner, noe som etter rådmannens vurdering er en håndterbar renterisiko. Renterisikoen er beregnet uten at det tas hensyn til den effekten en eventuell renteøkning har på kommunens pensjonskostnader. Ved en renteøkning øker forventet avkastning på pensjonskassens midler, som igjen reduserer kommunens behov for årlige overføringer. Motsatt vil et rentefall gi reduserte rentekostnader på lån, men det vil gi økte kostnader til pensjon. I 2016 er andelen fastrentelån redusert fra 57 til 50 prosent. Det ble i løpet av året kun tatt opp lån med flytende rente. Rentederivater Det løper fire rentebytteavtaler. Tre avtaler er knyttet opp mot spesifikke lån for til sammen 997 millioner kroner, slik at kommunen netto betaler fast rente på disse lånene. Tabell 4.9 viser avtalene med tilhørende lån. Rentebytteavtale 1027611 anses som en porteføljesikring. Tabell 4.9 Oversikt derivatavtaler og tilknyttede lån Rentebytteavtaler Lån Avtalenummer Beløp Start Forfall Fastrentevilkår Lånenummer Beløp 1027611 12,8 3.8.2011 3.2.2018 990075 197 9.3.2011 9.3.2019 4,235 % 20110113 197 25213355 400 16.3.2011 16.3.2017 4,115 % 20100902 400 30890590 400 25.6.2015 25.6.2022 3,646 % 20120346 400 Kapitalkostnader Lån til investeringsformål Kapitalkostnadene knyttet til investeringslån er summen av betalte renter og avdrag. Tabell 4.10 viser utviklingen i disse kostnadene de fem siste årene. Regnskapsførte avdrag på investeringslån er 468 millioner kroner for 2016, mot budsjettert 467 millioner kroner. Rådmannen har i 2017 budsjettert med avdrag som tilsvarer en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år, men avdragstiden avtar til 22 år i 2020 - det vil si høyere årlige avdrag mot slutten av perioden. Regnskapsførte rentekostnader ble 357 millioner kroner. Budsjetterte rentekostnader var på 373 millioner kroner. Det gir et avvik på 16 millioner kroner, noe som i hovedsak skyldes lavere markedsrenter. De lave markedsrentene ga imidlertid lavere inntekter fra VARFS-området, lån med rentekompensasjon og interne byggelån. Tabell 4.10 Kapitalutgifter knyttet til investeringslån 2012 2013 2014 2015 2016 Renter 448 404 418 383 357 Avdrag 341 369 392 429 468 Sum kapitalutgifter 789 773 816 812 825 Minimumsavdrag Kommuneloven slår fast at den samlede lånegjelden skal avdras med like årlige avdrag (serielånprinsippet). Med samlet lånegjeld menes summen av ordinære lån, det vil si lån til Gjeld 27
investeringsformål. Bestemmelsene om låneavdrag gjelder samlet lånegjeld, ikke det enkelte lån. Gjenstående løpetid for den samlede gjeldsbyrden skal ikke være større enn den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Dette innebærer at kommunen, som et minimum, skal nedbetale gjelden i takt med kapitalslitet slik det beregningsteknisk framstår. Det vil si 36,5 års nedbetalingstid for Trondheim kommune for regnskapsåret 2016, dette som det fremgår av Tabell 4.11. Tabell 4.11 Beregning av minimumsavdrag År og beløp i millioner kroner. Veid levetid anleggsmidler (år) Beregnet minsteavdrag Faktiske avdrag Regnskap 2016 36,5 381,5 467,7 Regnskap 2015 34,0 379,5 429,0 Regnskap 2014 33,6 350,7 392,3 Regnskap 2013 33,2 333,5 369,8 Regnskap 2012 33,7 305,0 340,7 Kommunen betaler avdrag som er konsistent med 30 års gjennomsnittlig nedbetalingstid, og faktiske avdrag for 2016 var 467,7 millioner kroner, som er 86,2 millioner kroner mer enn minimumsavdrag beregnet etter bestemmelsen i kommuneloven. Startlånsordningen Kapitalutgiftene til startlån fremgår av Tabell 4.12. Avdragene inkluderer ekstraordinære avdrag. Låntakerne betaler renter og avdrag som kommunen benytter til å betjene innlån knyttet til ordningen. Rentekostnaden for kommunen var i 2016 28,4 millioner kroner, mens renteinntekten var 32,7 millioner kroner. Avviket skyldes at låntakerne betaler en margin på 0,25 prosentpoeng til dekning av kommunens administrasjonskostnader med ordningen. Betalte avdrag var 272,9 millioner kroner, mens mottatte avdrag var 192,9 millioner kroner. Avviket skyldes at deler av de ekstraordinære avdragene kommunen innbetalte til Husbanken i 2016 ble mottatt i 2015. Tabell 4.12 Kapitalutgifter startlån 2012 2013 2014 2015 2016 Renter 40,0 39,6 38,6 37,0 28,4 Avdrag 139,2 155,4 166,3 245,4 272,9 Sum kapitalutgifter 179,2 195,0 204,9 282,4 301,3 Videre utlån, investeringslån Renteutgiftene knyttet til videre utlån var fem millioner kroner i 2016, mot budsjettert 4,7 millioner kroner. Renteinntekten var fire millioner kroner, mot budsjettert fem millioner kroner. Avviket skyldes ekstraordinære innfrielser av lån. Trondheim Renholdsverk AS og Trondheim Kino AS innfridde henholdsvis 24 millioner kroner (i 2015) og 15 millioner kroner (i 2016). Disse opplysningene var ikke kjent på det tidspunktet budsjettet for 2016 ble utarbeidet. 28 Gjeld
Status i henhold til krav i finansreglementet Rådmannen mener at gjeldsforvaltningen utøves i henhold til kravene i finansreglementet. I finansreglementet er det definert krav om minimum rentebinding på ⅓ av netto lånegjeld. Netto rentebærende gjeld defineres som kommunens gjeld til investeringsformål, fratrukket VARFS-lån og lån med rentekompensasjon fra staten. Andelen lån med fast rente er ved årsskiftet 50 prosent. Finansreglementets krav om minimum 33 prosent fastrente er dermed oppfylt. Hvert enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn ti prosent av alle investeringslån. På finansieringstidspunktet er hvert enkelt lån normalt 500 millioner kroner. Største enkeltlån er også 500 millioner kroner, som utgjør 3,5 prosent av investeringslånene. Finansreglementets krav er dermed oppfylt. Lån med hovedstolsforfall innen ett enkelt kalenderår skal maksimalt utgjøre 30 prosent av investeringslånene. Ved utgangen av 2016 er det forfall for 1 500 millioner kroner de neste 12 måneder. Dette utgjør 11 prosent av alle investeringslån, og finansreglementets krav er oppfylt. Det er god spredning på låneforfall, slik Figur 4.1 viser. Refinansieringsrisikoen i porteføljen anses derfor som moderat. Tabell 4.13 Rapportering i forhold til finansreglementet Tall i prosent. Krav Finansreglementets bestemmelser Status Avvik Rentebindingsandel Minimum ⅓ av netto rentebærende gjeld 50,4 Nei Refinansieringsandel ett år fram i tid Maksimum 30 prosent av gjeldsportefølje 10,5 Nei Størrelse på største innlån Maksimum 10 prosent av gjeldsportefølje 3,5 Nei Låneopptak Investeringslån Nye låneopptak knyttet til kommunens investeringer i 2016 var på 738 millioner kroner. Den reviderte lånerammen for 2016 var på inntil 900 millioner kroner. Startlån I 2016 ble det lånt inn 230 millioner kroner knyttet til startlånsordningen. Det ble bevilget og utbetalt 225 millioner kroner i utlån. Videre utlån investeringslån Innlån til videre utlån av investeringslån er på 286 millioner kroner. Samlede utlån er på samme tidspunkt 275 millioner kroner. Utviklingen i rentemarkedet Figur 4.3 viser utviklingen i flytende rente (3 mnd Nibor), fem års fastrente og ti års fastrente i 2016. Nivået på markedsrentene er svært lavt. De faste rentene falt i første halvår, for så å stige mot slutten av året. Lånemarginene steg mye gjennom 2015, men holdt seg stabil på et høyere nivå i 2016. Margin på kommunale lån med løpetid 5-10 år lå rundt 0,65 til 1,00 prosentpoeng i 2016. Margin på kortere lån lå i området 0,2 til 0,5 prosentpoeng over markedsrenten. Gjeld 29
Et fastrentelån kan i dag inngås til en rente mellom 2,5 og 3 prosent. Kommunens gjennomsnittlige fastrente er på 3,62 prosent, om lag ett prosentpoeng over dagens markedsrente. Dette skyldes at en stor del av kommunens fastrentelån er inngått i perioder med vesentlig høyere rente. Gjennomsnittlig rente på kommunens lån med fast rente har en fallende tendens ettersom eldre lån med høy rente forfaller. Kommunens gjennomsnittlige rente på flytende lån har fulgt utviklingen i 3 måneders nibor. Dagens flytende markedsrente ligger på et historisk lavt nivå. 2.50 2.00 1.50 1.00 0.50 0.00 01.01.2016 31.03.2016 30.06.2016 30.09.2016 01.01.2017 31.03.2017 3 mnd Nibor 5 års fastrente 10 års fastrente Figur 4.3 Utvikling i markedsrenter fra 1.1.2016 til 9.3.2017 30 Gjeld
Vedlegg
Vedlegg Stresstest, Trondheim kommunes kraftfond (TKK) Stresstest forvaltningskapital målt ved markedsverdier 12/31/2016 Aktiva Risikotype Beholdning Parameter Tapsrisiko Aksjer Aksjerisiko 901 20% 180 Eiendom Eiendomsrisiko 104 12% 12 Rentebærende (ekskl. bankinnskudd) Renterisiko 4 677 1,5 %-poeng 159 Rentebærende (ekskl. bankinnskudd) Spreadrisiko 4 677 218 Valuta (usikret) Valutarisiko 52 12% 6 576 Sum markedsrisiko før korrelasjonseffekt -161 Korrelasjonseffekt 415 Sum markedsrisiko i forvaltet kapital Bankinnskudd Motpartsrisiko 449 0 415 Samlet tapspotensial Stresstest samlet portefølje målt ved markedsverdier 12/31/2016 Aktiva Risikotype Beholdning Parameter Tapsrisiko Aksjer Aksjerisiko 1 433 20% 287 Eiendom Eiendomsrisiko 104 12% 12 Rentebærende (ekskl. bankinnskudd) Renterisiko 4 858 1,5 %-poeng 178 Rentebærende (ekskl. bankinnskudd) Spreadrisiko 4 858 252 Valuta (usikret) Valutarisiko 52 12% 6 735 Sum markedsrisiko før korrelasjonseffekt -190 Korrelasjonseffekt 544 Sum markedsrisiko i forvaltet kapital Bankinnskudd Motpartsrisiko 449 0 544 Samlet tapspotensial 32 Vedlegg
Effekt på Trondheim kommunes resultatregnskap * Stresstestens beregnede tapspotensial i TKKs omløpsmidler basert på markedsverdier -415 Ikke regnskapsførte merverdier i TKKs omløpsmidler (reduserer regnskapsført tap) 173 Regnskapsført tap i TKK -242 Budsjettert utbytte fra TKK til kommunens drift og investeringer -56 Driftskostnader i TKK Underdekning i forhold til budsjett -303 Disposisjonsfond (estimat) 548 Over / underdekning i forhold til budsjett etter bruk av disposisjonsfond 245-5 TKK portefølje, beløp i milloner kroner Bokført verdi Andel Markedsverdi Andel Testet for Bankinnskudd 449 8% 449 7% Motpartsrisiko Aksjer og alternative investeringer 901 15% 901 15% Aksjerisiko Eiendom 101 2% 104 2% Eiendomsrisiko Obligasjoner, fonds og ansvarlige lån 691 12% 722 12% Spread- og renterisiko Obligasjoner, senior flytende rente 1 753 29% 1 762 29% Spread- og renterisiko Obligasjoner, senior fast rente 2 064 35% 2 194 36% Spread- og renterisiko TKK forvaltningskapital (omløpsmidler) 5 959 100% 6 132 100% TrønderEnergi AS, aksjer 447 532 Aksjerisiko TrønderEnergi AS, fondsobligasjon 75 81 Spread- og renterisiko TKP ansvarlig lån 100 100 Spread- og renterisiko Annen beholdning (anleggsmidler) 622 613 TKK samlet portefølje 6 581 6 845 Valuta usikret 52 52 Valutarisiko Vedlegg 33
Forutsetninger: Testens stressparametere og beregningsmetodikk er basert på Finanstilsynets Stresstest II for pensjonskasser og livsforsikringsselskaper fra 2010. Testen legger til grunn et konfidensnivå på 95 %, som innebærer at tapspotensialet med 95 % sannsynlighet er som det fremgår her. Tapspotensialet gjelder for en periode på ett år. Aksjer belastes med 20 % verdifall Eiendom belastes med 12 % verdifall Valutaposisjoner belastes med 12 % verdifall (svekkelse av utenlandsk valuta / styrkelse av norske kroner) Renterisiko angir kurstap gitt porteføljens rentedurasjon ved en generell renteøkning på 1,5 %-poeng (skift oppover i rentekurven) Spreadrisiko (kredittrisiko) angir kurstap som skyldes spreadutgang, tapene øker jo lavere rating/høyere durasjon porteføljen har Angitte kurstap er basert på en rentekurve som oppdateres av finanstilsynet regelmessig Rating av rentebærende investeringer er basert på gjennomsnittsbetraktninger (ikke alle papirer har en offisiell rating) Det forutsettes at de ulike markedsrisikoelementene har en korrelasjon < 1, reduserer den totale risikoen (worst case oppstår ikke i alle elementene samtidig) * Tap i TKKs forvaltningskapital (omløpsmidler) har direkte negativ effekt på kommunens resultat. Tap i anleggsmidler påvirker kun investeringsregnskapet. Tabellen viser tapspotensialets belastning på kommunens resultat. Dette justert for merverdier i porteføljen ift regnskapsførte verdier og at midlertidige kurstap i obligasjoner med kontantstrømsikring ikke regnskapsføres. 34 Vedlegg
Vedlegg 35
Trondhem kommune Rådmannens fagstab Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim www.trondheim.kommune.no Layout: Irene Sveian Foto: Carl-Erik Eriksson Mars 2017