FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FORMÅL OG RAMMEBETINGELSER. Finansreglement. Trondheim kommune FINANSREGLEMENT

Transkript

1 FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FORMÅL OG RAMMEBETINGELSER 1 Finansreglement Trondheim kommune FINANSREGLEMENT

2 2 FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FORMÅL OG RAMMEBETINGELSER INNHOLD 1 Finansreglementets virkeområde Formål og rammebetingelser Finansforvaltning i Trondheim kommune Likviditet Langsiktige finansielle aktiva Gjeld Ansvarsforhold Bystyret Rådmannen Særskilte bestemmelser Godkjente motparter Oppbevaring av finansielle instrumenter Ansattes restriksjoner Konkurranseutsetting Rammer for finansforvaltningen Likviditet Bankinnskudd Sertifikater Plasseringer i pengemarkedsfond Trondheim kommunes kraftfond - TKK Forvaltningskapital Aktivaklasser Anleggs- og omløpsmidler Rentebærende investeringer Rentefond Aksjer Investeringer i eiendom Ekstern forvaltning Valuta Finansielle derivater Måling av relativ avkastning Gjeld Finansieringskilder Låneopptak Rentebinding Finansielle derivater Lån til videre utlån Utlån Sammenfatning rammer for gjeld Rapportering og overvåking av finansiell risiko Formål Rapportering Intern kontroll og risikostyring Rådmannens rapportering til bystyret Konstatering av avvik Vedlegg 1: Vedtekter for Trondheim kommunes kraftfond (TKK)... 19

3 3 FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FORMÅL OG RAMMEBETINGELSER Vedlegg 2: Vedtekter for Trondheim kommunes kollektivfond Vedlegg 3: Vedtekter for Trondheim kommunes kulturfond Vedlegg 4: Vedtekter for Trondheim kommunes næringsfond Vedlegg 5: Vedtekter for Trondheim kommunes tiltaksfond Vedlegg 6: Etiske retningslinjer for TKK Vedlegg 7: Delegering til kommunaldirektør for finans... 31

4 4 FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FORMÅL OG RAMMEBETINGELSER 1 Finansreglementets virkeområde 1.1 Formål og rammebetingelser Finansreglementet gir en samlet oversikt over fullmakter og retningslinjer for finansforvaltningen i Trondheim kommune. Reglementet fastsetter rammene for en forsvarlig og hensiktsmessig finansiell risikoprofil, vurdert ut fra kommunens risikobærende evne. Finansreglementet er utarbeidet med utgangspunkt i følgende rammebetingelser: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 (kommuneloven), 50 og 52 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver bystyreperiode 1. Rådmannen vil vurdere om reglementet skal vurderes hyppigere. Finansreglementet trer i kraft fra den dato bystyret vedtar reglementet. Rådmannen skal påse at en uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning i tråd med kommunelovens regler og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Finansforvaltning i Trondheim kommune Finansforvaltningen i Trondheim kommune omfatter forvaltning av bykassens likviditet, langsiktige finansielle aktiva og gjeld Likviditet Likviditeten skal til en hver tid være tilstrekkelig til å dekke løpende betalingsforpliktelser, og rådmannen angir årlig måltall knyttet til løpende driftslikviditet. Kommunen skal søke å oppnå høyest mulig avkastning på likviditeten innenfor gjeldende risikorammer Langsiktige finansielle aktiva Langsiktige finansielle aktiva er ensbetydende med aktiva i Trondheim kommunes kraftfond (TKK). Kapitalen i TKK består av egenkapital og bufferfond. Dette er nærmere beskrevet i vedtektene til TKK, se vedlegg 1. I tillegg forvaltes kulturfondet, kollektivfondet og næringsfondet som en del av TKKs aktiva, se vedlegg 2 til 4 for vedtekter for fondene. TKK inngår som en del av kommunens virksomhet, men forvaltes adskilt fra kommunens øvrige midler. Forvaltningen av midlene skal skje på en forsvarlig måte innenfor de rammer som er fastsatt i dette reglementet og i TKKs vedtekter og etiske retningslinjer, se vedlegg 6. TKKs formål er å sikre en langsiktig avkastning som skal bidra til å gi kommunens innbyggere et godt tjenestetilbud. Det er en langsiktig målsetting at realverdien av egenkapitalen og bufferfondet skal opprettholdes, og at kommunen skal sikres et jevnt uttak av midler. 1 Jfr. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, 2. Reglement for finansforvaltningen. 2 Jfr. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, 5. Kvalitetssikring av reglementet.

5 5 FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FINANSFORVALTNING I Budsjettert nominell avkastning og realavkastning fastsettes ved bystyrets årlige budsjettvedtak Gjeld Gjeldsforvaltningen skal ivareta kommunens behov for finansiering av vedtatte investeringer, håndtering av videre utlån og vedlikehold av låneporteføljen. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig kostnad innenfor finansreglementets rammer. Det er et mål å ha en god spredning av renteforfall og låneforfall for å redusere effektene av endringer i rentenivå og lånevilkår for kommunens driftsbudsjett.

6 6 ANSVARSFORHOLD BYSTYRET 2 Ansvarsforhold 2.1 Bystyret Bystyret har ansvaret for å: a. Vedta retningslinjer og rammer for en forsvarlig forvaltning av likviditet, TKK og gjeld i kommunen. Bystyret skal fastsette rammer og begrensninger for forvaltningen av likviditet, langsiktige finansielle aktiva og gjeld, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. Retningslinjer, rammer, prinsipper og avkastningsmål skal utformes slik at kommunen ikke tar vesentlig finansiell risiko b. Vedta rammer for rapportering som sikrer løpende oppfølging av resultatet fra finansforvaltningen, samt å påse at reglene for forvaltningen ivaretas c. Gi etiske retningslinjer for kommunens investeringsvirksomhet d. Påse at en uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltningen vurderer om finansreglementet er i tråd med kommuneloven og forskrift for kommuners finansforvaltning 2.2 Rådmannen Rådmannen har ansvaret for å: a. Forestå forvaltningen av kommunens gjeld og finansielle eiendeler i henhold til lover og forskrifter, dette reglementet, TKKs vedtekter, etiske retningslinjer og tildelte fullmakter fra bystyret b. Sørge for at forvaltningen av finansielle eiendeler og gjeld er forsvarlig organisert c. Delegere fullmakter i organisasjonen d. Sørge for et klart skille mellom utøvende og kontrollerende virksomheter i finansforvaltningen for å ivareta en betryggende intern kontroll e. Gi bystyret periodiske rapporter på status i finansforvaltningen f. Rapportere brudd på fullmakter og rammer uten unødig opphold til formannskapet g. Fastsette kredittrammer per motpart i en debitorliste h. Inngå og avvikle avtaler tilknyttet finansforvaltningen i. Vedlikeholde kommunens finansreglement, TKKs vedtekter, etiske retningslinjer for TKK og delegering av fullmakter Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre endringer i reglementet som er av teknisk eller administrativ karakter 3. 3 I tråd med vedtak i politisk sak 188/16. Dette kan for eksempel være språklige presiseringer eller oppdaterte henvisninger til lover og forskrifter.

7 7 SÆRSKILTE BESTEMMELSER GODKJENTE MOTPARTER 3 Særskilte bestemmelser 3.1 Godkjente motparter Godkjente motparter i handel med kommunens aktiva og passiva er: Banker som driver sin virksomhet i henhold til sparebankloven og forretningsbankloven Verdipapirforetak som har Finanstilsynets tillatelse til handel med finansielle instrumenter for kunders regning, i henhold til verdipapirhandelloven Utenlandske institusjoner som har tillatelse lignende det som er angitt over og som står under tilsyn av myndighet eller annet tilsvarende organ 3.2 Oppbevaring av finansielle instrumenter Finansielle instrumenter skal oppbevares: På verdipapirkonto i Verdipapirsentralen (VPS). En avtale om oppbevaring av finansielle instrumenter med kontofører skal inngås I verdipapirforetak, verdipapirfond eller alternative investeringsfond som har mottatt konsesjon og er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. I utenlandske oppgjørssentraler som har tillatelse til oppbevaring av finansielle instrumenter og som står under tilsyn av myndighet eller annet tilsvarende organ. En særskilt avtale om oppbevaring av finansielle instrumenter for kundens regning skal inngås mellom kontohaver og Trondheim kommune 3.3 Ansattes restriksjoner Ansatte i finansforvaltningen er underlagt følgende restriksjoner: Det skal ikke bedrives egenhandel til/fra Trondheim kommunes aktiva og passiva Det skal ikke oppstå situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og egne interesser 3.4 Konkurranseutsetting Handel med finansielle instrumenter skal konkurranseutsettes og ved innhenting av pristilbud skal det som hovedregel benyttes minst to konkurrerende tilbydere. Tilbyderne skal være godkjente motparter i kommunens finansforvaltning. Valg av tilbyder skal dokumenteres. Én motpart kan likevel benyttes dersom forretningen har basis i denne motpartens tilbud om kjøp eller salg av konkrete verdipapirer der det kan antas at ingen andre motparter på kort varsel kan stille en forpliktende pris. Ved bruk av en motpart skal det foreligge en vurdering av hvorvidt tilbudt pris er i tråd med markedspris. Prinsippet om konkurranseutsetting kan også fravikes ved låneopptak i statsbank, som startlån i Husbanken.

8 8 RAMMER FOR FINANSFORVALTNINGEN LIKVIDITET 4 Rammer for finansforvaltningen Kommunens finansielle risiko er knyttet til forvaltningen av kortsiktige og langsiktige finansielle midler og forvaltning av gjeld. Rammene for hvilken risiko som kan tas, omtales i dette kapitlet. 4.1 Likviditet Likviditet til driftsformål skal normalt plasseres i hovedbankforbindelse 4 så lenge banken anses som konkurransedyktig. Likviditeten til driftsformål skal være tilgjengelig med maksimalt én dags oppgjørsfrist. Annen ledig likviditet utover driftslikviditeten kan plasseres i bankinnskudd med binding inntil 12 måneder, sertifikater og pengemarkedsfond. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Kommunen skal inngå rammeavtale for å ivareta behovet for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum offisiell kredittrating på A- eller annen tilsvarende kredittvurdering. Blir hovedbankforbindelsen nedgradert til under A- etter avtaleinngåelse, skal eventuelle tiltak vurderes. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Andre motparter som det foretas likviditetsplasseringer i skal ha en kredittvurdering på investment grade 5. Kredittvurderingen må være i form av offisiell rating eller credit-score, kredittkategorisering eller annen form for kredittanalyse fra én eller flere sentrale markedsaktører (banker og meglerforetak) der det fremgår at låntager vurderes til å være investment grade. Blir investeringen i ettertid vurdert til å ligge lavere enn investment grade skal tiltak vurderes fortløpende Bankinnskudd Bykassens likvide midler kan i sin helhet plasseres i bankinnskudd. Ledig likviditet kan plasseres utenfor hovedbankforbindelse, men kun i norske finansinstitusjoner eller utenlandske finansinstitusjoners filial i Norge. Finansinstitusjoner skal ha en forvaltningskapital på minimum 5 milliarder kroner. Plasseringene må hensynta fastsatte debitorrammer nedenfor. Tabell 4.1 Kredittrammer fordelt på sektor og motpart Motpart Hovedbankforbindelse Banker: Forvaltningskapital > 80 mrd kr Maksimum ramme per motpart 2 mrd kr 1 mrd kr 4 Innenfor fastsatte debitorrammer under avsnitt Offisiell rating eller annen form for kredittvurdering skal være av nyere dato. Krav om rating eller kredittvurdering gjelder ikke for papirer utstedt av kommuner og fylkeskommuner.

9 9 RAMMER FOR FINANSFORVALTNINGEN S KRAFTFOND - TKK Banker: Forvaltningskapital > 5 mrd kr < 80 mrd kr 1 % av motpartens forvaltningskapital Sertifikater Det skal kun plasseres i sertifikater i følgende kredittkategorier: Stat Kommune og fylkeskommune Bank/finans Kraft Tabell 4.2 Kredittrammer fordelt på sektor og motpart. Tall i prosent av gjennomsnittlig likviditet de siste 12 måneder. Motpart Den norske stat eller verdipapir garantert av den norske stat Skandinaviske kommuner og fylkeskommuner Banker og kredittforetak med forvaltningskapital over 5 mrd kr Kredittvurdering: A- eller bedre Maks. per sektor Maks. per utsteder (prosent) (millioner kroner) 100 Ubegrenset BBB- eller bedre 100 Kraftselskaper Rådmannen fastsetter kredittrammer i en egen debitorliste for hver enkelt utsteder innenfor rammene vist ovenfor Plasseringer i pengemarkedsfond Plasseringene kan kun gjøres i pengemarkedsfond med lav risiko, jf. bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond gitt av verdipapirfondenes forening Trondheim kommunes kraftfond - TKK Forvaltningen skal bygge på rammene i finansreglementet, og inneholde en vurdering av markedsrisiko, utstederrisiko, diversifisering, forfallsstruktur og likviditet, opp i mot avkastningen på investeringene. TKK skal ikke investere i strukturerte produkter, private venturefond eller hedgefond ut over eksisterende investeringer. Andeler i ett enkelt verdipapir kan ikke utgjøre mer enn 10 prosent av TKKs forvaltningskapital. 6

10 10 RAMMER FOR FINANSFORVALTNINGEN S KRAFTFOND - TKK Forvaltningskapital TKKs forvaltningskapital er TKKs samlede kapital fratrukket aksjene og fondsobligasjonen i TrønderEnergi AS, og ansvarlig lån til Trondheim kommunale pensjonskasse Aktivaklasser Investeringene skal fordeles på hovedgrupper av finansielle eiendeler ( aktivaklasser ). TKK kan investere i følgende aktivaklasser: a. Norske og utenlandske aksjer b. Norske og utenlandske rentebærende verdipapirer c. Eiendom TKKs finansielle eiendeler skal fordeles innenfor de rammene som følger av tabell 4.3 under. Tabell 4.3 Allokering av forvaltningskapitalen. Tall i prosent av forvaltningskapitalen på rapporteringstidspunktet Allokering Aktivaklasse Minimum Maksimum Nøytral Aksjer Rentebærende investeringer Eiendom ) Alternative investeringer rapporteres under aktivaklassen aksjer De nøytrale vektene er fastsatt med tanke på å oppnå en god avkastning over tid. Dette beregnet av forvaltningskapitalen som den er definert i kapittel For å oppnå en avkastning ut over risikofri rente må det tas en viss risiko i TKKs investeringsportefølje. De nøytrale vektene fungerer som referansepunkt, og en løpende rebalansering mot nøytral vekt skal normalt gjennomføres. Rådmannen kan avvike fra den nøytrale vektingen, men da innenfor de definerte maksimumsog minimumsrammene. Avvik kan oppstå som følge av: Verdiendringer i porteføljens aktiva (drifting) Aktive beslutninger på bakgrunn av risikovurderinger eller oppfatninger om markedsutviklingen Anleggs- og omløpsmidler Kjøp av aksjer, andeler og obligasjoner på bakgrunn av politiske vedtak og som ikke utelukkende er finansielt motivert kan klassifiseres som anleggsmidler. Omløpsobligasjoner med kontantstrømsikring, som definert i kommunal regnskapsstandard (KRS 1, og KRS 11), skal utgjøre minst 30 prosent av forvaltningskapitalen Rentebærende investeringer TKK kan plassere i bankinnskudd og rentebærende verdipapirer innenfor de rammene som fremgår av tabell 4.4. Rammene gjelder ikke investeringer i rentefond som angitt i punkt

11 11 RAMMER FOR FINANSFORVALTNINGEN S KRAFTFOND - TKK Tabell 4.4 Kredittrammer fordelt på sektor og motpart. Tall i prosent av forvaltningskapital på rapporteringstidspunktet Sektor Maksimum per sektor Maksimum per motpart < 1 år Maksimum per motpart > 1 år Maksimum per motpart totalt Den norske stat eller verdipapir garantert av den norske stat Norske kommuner og fylkeskommuner Verdipapirer garantert av stat med AAA-rating Skandinaviske kommuner og fylkeskommuner Banker og kredittforetak 70 - Forvaltningskapital > 80 mrd kr - Forvaltningskapital > 5 mrd kr < mrd kr Kraft Andre utstedere Rådmannen fastsetter kredittrammer for hver enkelt motpart i form av en debitorliste. Debitorlisten skal minimum vurderes halvårlig, og vurdering av kredittrisiko skal hensyntas ved fastsettelse av den enkelte motparts ramme. Motparter som det foretas plasseringer i skal ha en kredittvurdering på investment grade 7. Kredittvurderingen må være i form av offisiell rating eller credit-score, kredittkategorisering eller annen form for kredittanalyse fra én eller flere sentrale markedsaktører (banker og meglerforetak) der det fremgår at låntager har en kredittvurdering tilsvarende investment grade. Blir investeringen i ettertid vurdert til å ligge lavere enn investment grade skal tiltak vurderes fortløpende. Andel ansvarlige lån og fondsobligasjoner skal ikke utgjøre mer enn 12 prosent av forvaltningskapitalen. Det skal tilstrebes en jevn forfallsstruktur i porteføljen Rentefond Verdipapirfond som representerer aktivaklassen renter kan benyttes i forvaltningen. Rentefond som benyttes kan investere i det norske og utenlandske rentemarkedet (sikret i norske kroner), og skal ha en tilfredsstillende diversifisering med hensyn på sektor og utsteder. Rentefond skal ikke ha høyere kredittrisiko enn TKKs rentebærende investeringer for øvrig. Rentefond omfattes ikke av kredittrammene angitt i punkt Rentefondene skal være omfattet av Lov om verdipapirfond. Rentefond kan maksimalt utgjøre 25 prosent av forvaltningskapitalen i TKK. 7 Offisiell rating eller annen form for kredittvurdering skal være av nyere dato. Krav om rating eller kredittvurdering gjelder ikke for papirer utstedt av kommuner og fylkeskommuner.

12 12 RAMMER FOR FINANSFORVALTNINGEN S KRAFTFOND - TKK Aksjer Alle aksjeinvesteringer i forvaltningskapitalen skal være i form av verdipapirfond som er omfattet av Lov om verdipapirfond. Fondene kan forvaltes indeksnært eller aktivt. Eksisterende beholdning av enkeltaksjer i Viking Venture II AS og de aksjene som følger av ny selskapsstruktur i Aberdeen Eiendomsfond Norge I er unntatt fra denne bestemmelsen. Det samme gjelder for eksisterende beholdning av IS-andeler i Viking Venture III IS. Investeringer i aksjer forvaltes innenfor rammene i tabell Investeringer i eiendom Investeringer i eiendom skal kun gjøres i fond med god diversifisering med hensyn på geografi og eiendomsobjekt. Eiendomsfond skal ikke være belånt Ekstern forvaltning Ved valg av forvaltere skal en samlet vurdering av følgende kriterier ligge til grunn for beslutningen: 1. Historisk avkastning relativt til andre fond med tilsvarende investeringsmandat og/ eller relevant referanseindeks 2. Kostnad 3. Organisasjon: eierforhold og finansiell styrke 4. Ansvarlige forvalteres kompetanse og erfaring 5. Administrasjon og rapportering Forvalteren skal påta seg å følge de bestemmelser og retningslinjer som fremgår av dette finansreglementet. TKKs kapital skal ikke utgjøre mer enn 10 prosent av forvalterens totale forvaltede kapital. Ved ekstern forvaltning i verdipapirfond, skal TKKs kapital ikke utgjøre mer enn 10 prosent av verdipapirfondet. Rådmannen skal årlig vurdere avkastningen i TKKs aksje og rentefond. Ved et betydelig negativt avvik i forhold til relevant referanseindeks, skal et bytte vurderes Valuta Investeringer i aktivaklassene renter og eiendom skal være i norske kroner, eventuelt være sikret i norske kroner. Investeringer i utenlandske aksjer kan være usikret. Investeringer med valutarisiko skal ikke overstige fem prosent av forvaltningskapitalen Finansielle derivater Følgende derivater kan benyttes i forvaltningen av TKKs midler: Valutaterminer

13 13 RAMMER FOR FINANSFORVALTNINGEN GJELD Valutabytteavtaler Rente- og valutabytteavtaler Rentebytteavtaler Fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) Handelen med finansielle derivater skal knyttes til eiendeler. Anvendelsen av derivater skal dokumenteres og begrunnes særskilt, der det redegjøres for formål, kontantstrømmer av investering og struktur i finansielt derivat. Derivater skal kun benyttes i sikringsøyemed. Det åpnes ikke for å benytte derivater til å påta seg kredittrisiko, aksjerisiko eller annen risiko. Kommunen skal ha tilfredsstillende kompetanse om de derivater som benyttes. Det tillates at det benyttes finansielle derivater i verdipapirfond TKK har investert i Måling av relativ avkastning Relativ avkastning måles ved at avkastningen på den delen av TKKs portefølje som verdivurderes til markedskurser (markedsbaserte finansielle omløpsmidler) ses i forhold til relevante referanseindekser. Hvilke investeringer i TKK som skal måles mot hvilken referanseindeks fremgår av tabell 4.5. Tabell 4.5 Referanseindekser Aktivaklasse Referanseindeks Norske aksjer OSEBX Globale aksjer MSCI World Index Korte renter ST1X Lange renter ST4X 4.3 Gjeld Bystyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret gjennom budsjettvedtak. Med utgangspunkt i bystyrets vedtak skal rådmannen gjennomføre låneopptak og forestå forvaltning av kommunenes innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. Kommunens innlån finansierer investeringer og videre utlån Finansieringskilder Lån kan tas opp i kapitalmarkedet ved sertifikat- og obligasjonslån og som ordinære innlån fra bank. Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing.

14 14 RAMMER FOR FINANSFORVALTNINGEN GJELD Låneopptak Låneopptak gjennomføres i tråd med budsjettvedtak, behov for likviditet, fremdrift på investeringsprosjekter og gjeldende markedsforhold. Det kan kun tas opp lån i norske kroner, med fast eller variabel rente. Lån kan tas opp som annuitetslån, serielån og lån uten avdrag. Et enkelt innlån kan ikke utgjøre mer enn 1 milliard kroner. Det skal være en jevn forfallsstruktur, og lån med hovedstolsforfall innen ett enkelt kalenderår skal maksimalt utgjøre 30 prosent av investeringslånene Rentebinding Andelen rentebinding i låneporteføljen skal gjennomføres slik at kommunen totalt sett har en akseptabel renterisiko. Det innebærer at kommunens renteinntekter og rentekostnader må sees i sammenheng. Minimum ⅓ av ne o rentebærende gjeld skal ha fast rente 8. Forfall på fastrenteavtaler skal fordeles slik at kommunen får lavest mulig renterisiko. Netto rentebærende gjeld defineres som gjeld til investeringsformål fratrukket eksternfinansierte lån der rente er basert på en flytende markedsrente (VARFS-lån 9 og lån med rentekompensasjon fra staten) Finansielle derivater Følgende derivater kan benyttes i gjeldsforvaltningen: a. Framtidige renteavtaler (FRA) b. Rentebytteavtaler c. Kjøp av renteopsjoner Følgende krav gjelder for bruk av finansielle derivater: Derivater kan bare anvendes på underliggende gjeld på balansen Det skal etableres et særskilt register med oversikt over alle finansielle derivater der vilkår, løpetid og motparter for det enkelte instrument fremgår Kommunen skal ha tilfredsstillende kompetanse på de derivater som benyttes Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres og kontrakten skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje Lån til videre utlån Innlån til startlån tas opp i Husbanken i henhold til bystyrets budsjettvedtak. Lånets løpetid, rentebinding og andre vilkår knyttet til låneopptaket besluttes av rådmannen. Innlån til andre videre utlån gjennomføres i tråd med vedtak i bystyret. Lånets løpetid, rentebinding og andre vilkår knyttet til låneopptaket besluttes av rådmannen. 8 Lån med rentebinding lengre enn ett år defineres som lån med fast rente. 9 Lån knyttet til vann, avløp, renovasjon, feiing og slam. Finansieringskostnaden beregnes ut fra rullerende 3-års statsrente pluss 1 prosentpoeng.

15 15 RAMMER FOR FINANSFORVALTNINGEN GJELD Utlån Bystyret fatter vedtak om nye videre utlån. Videre utlån fra kommunen må skje i tråd med bestemmelsene i kommunelovens 50. Lånets løpetid, rentebinding og andre vilkår knyttet til låneopptaket besluttes av rådmannen. Rådmannen gis fullmakt til å avtale lånevilkår og inngå nødvendige avtaler med låntaker. Dette gjelder nye utlån og vedlikehold av eksisterende avtaler Sammenfatning rammer for gjeld Tabell 4.6 Rammer for gjeld Finansreglementets bestemmelser Krav Rentebindingsandel Minimum ⅓ av ne o rentebærende gjeld Refinansieringsandel innen ett kalenderår Maksimum 30 prosent av låneporteføljen Størrelse på største innlån Maksimum 1 milliard kroner Bruk av derivater Kun anvendes på underliggende gjeld Låneforfall Jevn forfallsstruktur Lån Kan kun ta opp lån i norske kroner

16 16 RAPPORTERING OG OVERVÅKING AV FINANSIELL RISIKO FORMÅL 5 Rapportering og overvåking av finansiell risiko 5.1 Formål Formålet med den løpende rapporteringen er å holde bystyret informert om status på finansforvaltningen. Rådmannen skal etter hver periode legge fram en rapport til bystyret som viser status for finansforvaltningen, foreløpig resultat, prognose og finansiell risiko. I tillegg skal det legges fram en rapport etter årets utgang som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Dersom det skjer endringer i markedsutviklingen som gir vesentlige avvik i avkastning eller risiko i finansforvaltningen skal det uten ugrunnet opphold rapporteres til formannskapet og/eller bystyret. 5.2 Rapportering Intern kontroll og risikostyring Rådmannen er ansvarlig for at finansforvaltningen har en forsvarlig intern kontroll og risikostyring. Finansforvaltningens administrative rutiner skal sørge for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, samt at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannen skal sørge for at det ifm årsoppgjørssaken blir lagt fram en vurdering av den interne kontrollen av kommunens finansforvaltning. Kommunens eksternrevisjon brukes til å foreta vurderingen av etterlevelsen av rutinene, og legger frem saken for bystyret via kontrollkomiteen Rådmannens rapportering til bystyret Rapporteringen til bystyret skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at bystyret kan følge opp sitt ansvar for forvaltningen av kommunens midler. Rapporten skal inneholde følgende punkter: Likviditet: Sammensetning av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Avkastning, samlet og fordelt på ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Avkastningsprognose TKK: Sammensetning av aktiva

17 17 RAPPORTERING OG OVERVÅKING AV FINANSIELL RISIKO KONSTATERING AV AVVIK Markedsverdi, samlet og fordelt på ulike typer aktiva Avkastning, samlet og fordelt på ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Måling av relativ avkastning Markedsrenter og egne rentebetingelser Avkastningsprognose Stresstest (ved årsrapportering) Oversikt som viser fordeling av forretninger på aktuelle motparter (ved årsrapportering) Etterlevelse av TKKs etiske retningslinjer (ved årsrapportering) TKKs faktiske verdi mål i forhold til TKKs målsatte realverdi (ved årsrapporteringen) Gjeld: Sammensetning av passiva Løpetid for passiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer lån Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Prognose for rente- og avdragskostnader 5.3 Konstatering av avvik Ved konstatering av avvik fra finansreglementets rammer, kommunens lovverk og TKKs vedtekter, skal et slikt avvik vurderes umiddelbart. Samtidig skal rådmannen uten unødig opphold rapportere om avviket til formannskapet.

18 18 RAPPORTERING OG OVERVÅKING AV FINANSIELL RISIKO KONSTATERING AV AVVIK V e d l e g g Følgende vedlegg utgjør en del av den samlede forvaltningsinstruks for kommunen:

19 VEDLEGG 1: VEDTEKTER FOR S KRAFTFOND (TKK) 19 Vedlegg 1: Vedtekter for Trondheim kommunes kraftfond (TKK) Formål og rettsstilling Navn og oppretting Trondheim kommunes kraftfond (TKK) er opprettet etter vedtak i Trondheim bystyre , sak 195/ Formål TKK forvalter kapitalen etter salget av Trondheim kommunes aksjer i Trondheim Energiverk AS. Fondet ble opprettet i 2002 med en samlet kapital på millioner kroner fordelt på millioner kroner i grunnkapital og 300 millioner kroner i bufferkapital. Fra og med blir summen av grunnkapital, bufferkapital og alle KPI-avsetninger siden opprettelsen i 2002 benevnt TKKs egenkapital. TKKs egenkapital har per en verdi på millioner kroner, og er klassifisert i regnskapet som et ubundet investeringsfond. Fra samme tidspunkt opprettes i tillegg TKKs bufferfond, dette klassifisert som et disposisjonsfond (ubundet driftsfond) i regnskapet. I år der avkastning i TKK er lavere enn budsjettert, belastes TKKs bufferfond utbetaling av budsjettert realavkastning til bykassen, kollektiv-, kultur- og næringsfondet. På den måten bygges bufferfondet opp i år med meravkastning og blir en reserve i år med mindreavkastning. I en situasjon der det ikke er midler på TKKs bufferfond, må TKKs driftskostnader dekkes av frie midler utenfor TKK og det utbetales ikke budsjettert realavkastning til bykassen, kollektiv-, kultur- og næringsfondet. Forvaltningen av TKK skal ha som formål å sikre en langsiktig avkastning, som kan bidra til å gi innbyggerne i Trondheim kommune et godt tjenestetilbud. Målsettingen er at den samlede realverdien av TKKs egenkapital og bufferfond opprettholdes. Realverdien defineres som opprinnelig verdi tillagt den avkastningen som tilsvarer den generelle prisstigningen, se punkt Forvaltning av andre fond Bystyret kan beslutte at TKK også forvalter annen kapital. I tråd med dette vedtok bystyret i sak 36/04, 58/04 og 150/13 at kollektivfondet, kulturfondet og næringsfondet skal forvaltes i henhold til TKKs vedtekter fra Disse tre fondene samt TKKs opprinnelige grunnkapital og bufferkapital (jfr ), samt KPI-avsetning fram til 2017 på alle fond, betegnes samlet som TKKs grunnkapital. Det legges til grunn at grunnkapitalen (kraftfondet, kollektivfondet, kulturfondet, næringsfondet) og bufferfondet forvaltes og rapporteres som én portefølje under felles betegnelse TKK. I årsoppgjøret gjøres det en oppstilling av de ulike fondenes balanseverdi samt andel av årsresultatet. Alle endringer som vedtas vedrørende TKKs kapitalforvaltning gjøres umiddelbart gjeldende for annen kapital forvaltet i henhold til TKKs vedtekter Juridisk status TKK er en del av Trondheim kommunes virksomhet. TKK er et kommunalt investeringsfond med egen regnskapsføring. Fondets midler holdes atskilt fra kommunens øvrige midler, men organiseres innenfor bykassens virksomhet hensyntatt Trondheim kommunes finansreglement, TKKs vedtekter, kommunelovens bestemmelser og relevante forskrifter gitt i medhold av denne og andre lover. TKK er underlagt bystyret. 10 Disse vedtektene erstatter vedtekter vedtatt av Trondheim bystyre i møte , sak B.nr.105/2006, med tilhørende endringer vedtatt av Trondheim bystyre i sakene 196/2008, 77/2009 og 99/2010. FINANSREGLEMENT

20 20 VEDLEGG 1: VEDTEKTER FOR S KRAFTFOND (TKK) 1.2 Godkjenning og endring av vedtektene Alle endringer av vedtektene må vedtas av bystyret. Rådmannen kan foreslå endringer i vedtektene. Vedtektsendringer trer i kraft umiddelbart etter at de er vedtatt. 1.3 Organisering Ledelse TKK ledes av rådmannen Ekspertpanel Rådmannen skal knytte til seg et ekspertpanel bestående av inntil tre uavhengige medlemmer til å gi råd i forvaltningen av midlene. Ekspertpanelet skal konsulteres minst tre ganger i året Rådmannens ansvar Rådmannen har ansvar for plassering av midlene i samsvar med bystyrets bestemmelser og gjeldende regler for kommunal forvaltning. Rådmannen har et selvstendig ansvar for å styre TKKs virksomhet og skal påse at kommunens interesser blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Rådmannen sørger for TKKs daglige drift, organisering, bokføring og rapportering Ekstern forvaltning Forvaltningen av TKK kan foretas av en eller flere forvaltere på bakgrunn av forvaltningsinstruks (mandat) utarbeidet av rådmannen. Avtale om forvaltning av TKKs midler skal være i overensstemmelse med de bestemmelser som fremgår av finansreglementet for Trondheim kommune Rapportering Bestemmelser om TKKs rapportering fremgår av finansreglementet for Trondheim kommune. Rådmannen skal sørge for at det ved utgangen av hvert kalenderår blir utarbeidet årsberetning og årsregnskap for TKK. Årsregnskap og årsberetning for TKK inngår som en del av årsoppgjøret for Trondheim kommune. Årsoppgjørsdokumentene behandles av bystyret sammen med behandlingen av årsregnskapet og revisjonsberetningen for kommunen. Det er et mål å opprettholde den realverdien TKK hadde ved utgangen av Målsatt realverdi av TKK ved utgangen av året defineres som TKKs verdi ved inngangen av året tillagt den delen av årets avkastning som tilsvarer den gjennomsnittlige endringen i den offisielle konsumprisindeksen (KPI) de siste fem år. Følgende formel benyttes ved beregning av den gjennomsnittlige endringen i KPI: Det skal årlig rapporteres i hvilken grad TKKs faktiske realverdi avviker fra målsatt realverdi Dekning av driftskostnader TKKs administrasjonsutgifter bæres av TKK. Med administrasjonsutgifter menes alle utgifter som naturlig kan henføres til TKKs virksomhet. Dersom TKKs bufferfond ikke har nok midler til å dekke TKKs driftskostnader må bykassen likevel bære kostnaden. 1.4 Forvaltning TKK forvaltes som en samlet portefølje. Porteføljen plasseres i henhold til de rammer som bystyret til enhver tid har vedtatt, jf. finansreglementet for Trondheim kommune. Fordelingen av porteføljen på

21 VEDLEGG 1: VEDTEKTER FOR S KRAFTFOND (TKK) 21 aktivaklasser med tilhørende minimums- og maksimumsgrenser, samt tillatte investeringer innenfor hovedgruppene, framgår av finansreglementet. 1.5 Revisor Trondheim kommunerevisjon er kommunens valgte revisor, og revisjon av TKK inngår i revisjonsoppdraget. 1.6 Budsjett og disponering av nominell avkastning Budsjettering av TKKs nominelle avkastning I sitt årlige budsjettforslag fremmer rådmannen forslag til størrelse på den nominelle avkastningen i TKK. Dette er basert på en helhetsvurdering, basert på rentebanen fra NB. Bystyret fatter endelig vedtak om dette gjennom sitt samlede budsjettvedtak Disponering av TKKs nominelle avkastning Årets nominelle avkastning skal disponeres i denne rekkefølgen: 1. Dekning av TKKs driftskostnader. 2. I driftsregnskapet avsettes et beløp til bykassens disposisjonsfond som tilsvarer budsjettert realavkastning. 3. Avkastning utover punkt 1 og 2 blir liggende på TKKs bufferfond. Rådmannen har fullmakt til å avsette avkastning til TKKs bufferfond. 1.7 Reduksjon av realverdien i grunnkapitalen og avvikling av TKK Reduksjon av realverdien i grunnkapitalen Det er et bærende prinsipp i forvaltningen at grunnkapitalen i TKK skal opprettholde sin realverdi, jf. punkt i disse vedtekter. Dersom det likevel fremmes forslag i bystyret om å tære på kapitalen, må dette vedtas med ⅔ flertall Avvikling av TKK Bystyret kan med ⅔ flertall vedta å oppløse TKK. FINANSREGLEMENT

22 22 VEDLEGG 2: VEDTEKTER FOR S KOLLEKTIVFOND Vedlegg 2: Vedtekter for Trondheim kommunes kollektivfond Kapittel 1 Formål og rettsstilling 1.1 Navn og oppretting Trondheim kommunes kollektivfond og vedtekter er opprettet etter vedtak i Trondheim bystyre sak 204/2002, 58/2004 og 150/2013. Kollektivfondet er opprettet med midler utbetalt ved salget av Trondheim kommunes aksjer i Team Trafikk AS. 1.2 Formål Kollektivfondet skal bidra til at innbyggerne i Trondheim kommune får et bedre kollektivtilbud ved målrettet bruk av kollektivfondets årlige utbytte. Årlig utbytte skal benyttes til: Tiltak knyttet til kommunens finansiering av Miljøpakken. Dette gjelder så lenge samarbeidsprosjektet mellom staten, fylkeskommunen og kommunen varer. Tiltak vedrørende infrastruktur, materiell, drift og vedlikehold av kollektivtransporten. 1.3 Kollektivfondets grunnkapital Grunnkapitalen var ved opprettelsen av kollektivfondet 100 millioner kroner. Pr er grunnkapitalen 130 millioner kroner som består av grunnkapital ved opprettelsen av kollektivfondet, og årlig KPI-avsetning. Det er et mål om at realverdien av fondet skal opprettholdes. Det vil derfor avsettes avkastning i TKKs bufferfond for å opprettholde realverdien av kollektivfondet. 1.4 Juridisk status Kollektivfondet er underlagt bystyret. I tillegg til vedtektene for kollektivfondet gjelder kommunelovens bestemmelser og relevante forskrifter gitt i medhold av denne og andre lover. Kapittel 2 Godkjenning og endring av vedtektene Vedtektene for kollektivfondet vedtas av bystyret. Vedtektsendringer trer i kraft umiddelbart etter at de er vedtatt. Rådmannen kan foreslå endringer i kollektivfondets vedtekter. Kapittel 3 Organisering og forvaltning Kollektivfondet forvaltes som en del av Trondheim kommunes kraftfonds (TKKs) portefølje. Kollektivfondets midler er en del av bykassens virksomhet, men forvaltes atskilt fra kommunens øvrige midler med hjemmel i TKKs vedtekter. Alle endringer som vedtas vedrørende TKKs kapitalforvaltning gjøres umiddelbart gjeldende for annen kapital forvaltet i henhold til TKKs vedtekter, herunder kollektivfondet. Rådmannen har ansvaret for at vedtektene følges og at årlig utbytte brukes i samsvar med bestemmelsene i vedtektene.

23 VEDLEGG 2: VEDTEKTER FOR S KOLLEKTIVFOND Kapittel 4 Rapportering Ved årsoppgjøret for TKK rapporteres status for kollektivfondets balanseverdi, samt andel av årets avkastning. 23 Rapportering vedrørende anvendelse av årlig utbytte fra kollektivfondet gjøres ved årsrapporteringen. Det er et mål å opprettholde den realverdi kollektivfondet hadde ved utgangen av 2017, jfr punkt i vedtekter for TKK. Det skal årlig rapporteres i hvilken grad kollektivfondets faktiske realverdi avviker fra målsatt realverdi. Kapittel 5 Revisor Trondheim kommunerevisjon er revisor for kollektivfondet. Kapittel 6 Uttak av midler fra kollektivfondet 6.1 Anvendelse av årlig utbytte Kollektivfondets årlige utbytte skal anvendes i samsvar med fondets formål, jf. pkt Vedtak om årlig anvendelse av kollektivfondets utbytte I forbindelse med rådmannens budsjettforslag fremmer rådmannen forslag om størrelsen på det årlige utbyttet fra kollektivfondet. Dersom det årlige utbyttet foreslås disponert i forbindelse med budsjettet fatter bystyret vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen om hvilke tiltak som skal finansieres. Dersom årlig utbytte helt eller delvis ikke foreslås disponert ved budsjettbehandlingen, men disponeres i løpet av budsjett- og regnskapsåret, legger rådmannen fram forslag til disponering for formannskapet. Formannskapet sender saken videre til fagkomiteen som gir sin uttalelse til formannskapet. Formannskapet fatter endelig vedtak. Kapittel 7 Reduksjon av realverdi og/eller avvikling av kollektivfondet 7.1 Reduksjon av kollektivfondets grunnkapital Det er et bærende prinsipp at realverdien av kollektivfondets grunnkapital skal opprettholdes. Dersom det allikevel fremmes forslag i bystyret om å redusere grunnkapitalen, må det vedtas av bystyret med ⅔ flertall. 7.2 Avvikling av kollektivfondet Bystyret kan med ⅔ flertall vedta å oppløse kollektivfondet. FINANSREGLEMENT

24 24 VEDLEGG 2: VEDTEKTER FOR S KOLLEKTIVFOND Vedlegg 3: Vedtekter for Trondheim kommunes kulturfond Kapittel 1 Formål og rettsstilling 1.1 Navn og oppretting Trondheim kommunes kulturfond og vedtekter er opprettet etter vedtak i Trondheim bystyre, sak 195/2001, sak 88/2002, sak 36/2004 og 150/2013. Kulturfondet er opprettet med midler utbetalt av Statkraft i forbindelse med salget av kommunens aksjer i Trondheim Energiverk AS. 1.2 Formål Formålet med kulturfondet er å bidra til utvikling og nyskapning innen kulturområdet i Trondheim. Årlig utbytte skal benyttes til: Dekning av utgifter til ulike typer arrangement og utviklingsprosjekter innen kulturområdet Dekning av utgifter og/eller tilskudd knyttet til arrangementer og utviklingsprosjekter i privat og/eller offentlig regi Det kan ytes tilskudd til kulturprosjekter som strekker seg over flere år. Årlig utbytte kan ikke benyttes til dekning av utgifter til etablerte kulturtilbud. 1.3 Kulturfondets grunnkapital Grunnkapitalen var ved opprettelsen av kulturfondet 25 millioner kroner. I tråd med bystyrets intensjon og vedtak arkivsak 99/ er kulturfondet tilført ytterligere 75 millioner kroner ved avsetninger av andel årlig realavkastning fra TKK tidligere regnskapsår. Pr er grunnkapitalen 129 millioner kroner som består av grunnkapital ved opprettelsen av kollektivfondet, tilføring av ytterligere avsatte midler på et senere tidspunkt og årlig KPI-avsetning. Det er et mål om at realverdien av fondet skal opprettholdes. Det vil derfor avsettes avkastning i TKKs bufferfond for å opprettholde realverdien av kulturfondet. 1.4 Juridisk status Kulturfondet er underlagt bystyret. I tillegg til vedtektene for kulturfondet gjelder kommunelovens bestemmelser og relevante forskrifter gitt i medhold av denne og andre lover. Kapittel 2 Godkjenning og endring av vedtektene Vedtektene for kulturfondet vedtas av bystyret. Vedtektsendringer trer i kraft umiddelbart etter at de er vedtatt. Rådmannen kan foreslå endringer i kulturfondets vedtekter. Kapittel 3 Organisering og forvaltning Kulturfondet forvaltes som en del av Trondheim kommunes kraftfonds (TKKs) portefølje. Kulturfondets midler er en del av bykassens virksomhet, men forvaltes atskilt fra kommunens øvrige midler med hjemmel i TKKs vedtekter.

25 VEDLEGG 2: VEDTEKTER FOR S KOLLEKTIVFOND 25 Alle endringer som vedtas vedrørende TKKs kapitalforvaltning gjøres umiddelbart gjeldende for annen kapital forvaltet i henhold til TKKs vedtekter, herunder kulturfondet. Rådmannen har ansvaret for at vedtektene følges og at årlig utbytte brukes i samsvar med bestemmelsene i vedtektene. Kapittel 4 Rapportering Ved årsoppgjøret for TKK rapporteres status for kulturfondets balanseverdi, samt andel av årets avkastning. Rapportering vedrørende anvendelse av årlig utbytte fra kulturfondet gjøres ved årsrapporteringen. Det er et mål å opprettholde den realverdi kulturfondet hadde ved utgangen av 2017, jfr punkt i vedtekter for TKK. Det skal årlig rapporteres i hvilken grad kulturfondets faktiske realverdi avviker fra målsatt realverdi. Kapittel 5 Revisor Trondheim kommunerevisjon er revisor for kulturfondet. Kapittel 6 Uttak av midler fra kulturfondet 6.1 Anvendelse av årlig utbytte Kulturfondets årlige utbytte skal anvendes i samsvar med fondets formål, jfr. pkt Vedtak vedrørende årlig anvendelse av kulturfondets utbytte I forbindelse med rådmannens budsjettforslag fremmer rådmannen forslag om størrelsen på det årlige utbytte fra kulturfondet. Dersom årlig utbytte disponeres i forbindelse med budsjettet fatter bystyret vedtak om hvilke tiltak som skal motta støtte. Dersom årlig utbytte helt eller delvis ikke foreslås disponert ved budsjettbehandlingen, men disponeres i løpet av budsjett- og regnskapsåret legger rådmannen fram forslag til disponering for formannskapet. Formannskapet sender saken videre til fagkomiteen som gir sin uttalelse til formannskapet. Formannskapet fatter endelig vedtak. Kapittel 7 Reduksjon av realverdi og/eller avvikling av kulturfondet 7.1 Reduksjon av kulturfondets grunnkapital Det er et bærende prinsipp at realverdien av kulturfondets grunnkapital skal opprettholdes. Dersom det allikevel fremmes forslag i bystyret om å redusere grunnkapitalen, må det vedtas av bystyret med ⅔ flertall. 7.2 Avvikling av kulturfondet Bystyret kan med ⅔ flertall vedta å oppløse kulturfondet. FINANSREGLEMENT

26 26 VEDLEGG 2: VEDTEKTER FOR S KOLLEKTIVFOND Vedlegg 4: Vedtekter for Trondheim kommunes næringsfond Kapittel 1 Formål og rettsstilling 1.1 Navn og oppretting Trondheim kommunes næringsfond ble opprettet etter vedtak i Trondheim bystyre sak 195/2001, sak 88/2002 og 150/2013. Næringsfondet er opprettet med midler utbetalt av Statkraft i forbindelse med salget av kommunens aksjer i Trondheim Energiverk AS. 1.2 Formål Næringsfondet skal bidra til økt framtidig verdiskaping i Trondheim kommune i tråd med kommunens næringsplan. Fondet skal ha en miljømessig bærekraftig profil. Årlig utbytte skal benyttes til å stimulere etablering og utvikling av næringsvirksomhet i Trondheim kommune. Næringsfondet skal bidra til økt framtidig verdiskapning i Trondheim kommune. Årlig utbytte skal benyttes til å stimulere til etablering og utvikling av næringsvirksomhet i Trondheim kommune. Midler fra fondet kan ikke kombineres med tilskudd fra andre av Trondheim kommunes fond, eller der kommunale driftsmidler inngår som en vesentlig andel. Midler fra fondet kan heller ikke benyttes til dekning av kommunens løpende driftsutgifter, kommunale investeringer eller til dekning av driftsutgifter i tiltak som mottar støtte. 1.3 Næringsfondets grunnkapital Grunnkapitalen var ved opprettelsen av næringsfondet 25 millioner kroner. Pr er grunnkapitalen 33 millioner kroner som består av grunnkapital ved opprettelsen av kollektivfondet og årlig KPI-avsetning. Det er et mål om at realverdien av fondet skal opprettholdes. Det vil derfor avsettes avkastning i TKKs bufferfond for å opprettholde realverdien av næringsfondet. 1.4 Juridisk status Næringsfondet er underlagt bystyret. I tillegg til vedtektene for næringsfondet gjelder kommunelovens bestemmelser og relevante forskrifter gitt i medhold av denne og andre lover. Kapittel 2 Godkjenning og endring av vedtektene Vedtektene for næringsfondet vedtas av bystyret. Vedtektsendringer trer i kraft umiddelbart etter at de er vedtatt. Rådmannen kan foreslå endringer i næringsfondets vedtekter. Kapittel 3 Organisering og forvaltning Næringsfondet forvaltes som en del av Trondheim kommunes kraftfonds (TKKs) portefølje. Næringsfondets midler er en del av bykassens virksomhet, men forvaltes atskilt fra kommunens øvrige midler med hjemmel i TKKs vedtekter.

27 VEDLEGG 2: VEDTEKTER FOR S KOLLEKTIVFOND 27 Alle endringer som vedtas vedrørende TKKs kapitalforvaltning gjøres umiddelbart gjeldende for annen kapital forvaltet i henhold til TKKs vedtekter, herunder næringsfondet. Rådmannen har ansvaret for at vedtektene følges og at årlig utbytte brukes i samsvar med bestemmelsene i vedtektene. Kapittel 4 Rapportering Ved årsoppgjøret for TKK rapporteres status for næringsfondets balanseverdi, samt andel av årets avkastning. Rapportering vedrørende anvendelse av årlig utbytte fra næringsfondet gjøres ved årsrapporteringen. Det er et mål å opprettholde den realverdi næringsfondet hadde ved utgangen av 2017, jfr punkt i vedtekter for TKK. Det skal årlig rapporteres i hvilken grad næringsfondets faktiske realverdi avviker fra målsatt realverdi. Kapittel 5 Revisor Trondheim kommunerevisjon er revisor for næringsfondet. Kapittel 6 Uttak av midler fra næringsfondet 1.1 Anvendelse av avkastningen Næringsfondets årlige utbytte skal anvendes i samsvar med fondets formål, jfr. pkt Vedtak vedrørende årlig anvendelse av næringsfondets utbytte. I forbindelse med rådmannens budsjettforslag fremmer rådmannen forslag om størrelsen på det årlige utbytte fra næringsfondet. Dersom årlig utbytte foreslås disponert i forbindelse med budsjettet fatter bystyret i forbindelse med budsjettbehandlingen vedtak om hvilke tiltak som skal motta støtte. Dersom årlig utbytte helt eller delvis ikke foreslås disponert ved den årlige budsjettbehandlingen, men disponeres i løpet av budsjett- og regnskapsåret, legger rådmannen fram forslag til disponering for formannskapet. Formannskapet sender saken videre til fagkomiteen som gir sin uttalelse til formannskapet. Formannskapet fatter endelig vedtak. Kapittel 7 Reduksjon av realverdi og/eller avvikling av næringsfondet 1.1 Reduksjon av næringsfondets grunnkapital Det er et bærende prinsipp at realverdien av næringsfondets grunnkapital skal opprettholdes ved årlige KPI avsetninger. Dersom det allikevel fremmes forslag i bystyret om å redusere grunnkapitalen, må det vedtas av bystyret med ⅔ flertall. 1.2 Avvikling av næringsfondet Bystyret kan med ⅔ flertall vedta å oppløse næringsfondet. FINANSREGLEMENT

28 28 VEDLEGG 2: VEDTEKTER FOR S KOLLEKTIVFOND Vedlegg 5: Vedtekter for Trondheim kommunes tiltaksfond Kapittel 1 Formål og rettsstilling 1.1 Navn og oppretting Trondheim kommunes tiltaksfond og vedtekter er opprettet etter vedtak i Trondheim bystyre sak 83/1986, sak 159/1986 og 150/ Formål Tiltaksfondet er opprettet for å stimulere næringsvirksomhet og næringsmessige utviklingsoppgaver i kommunen. Tiltaksfondet kan brukes til: Finansiering av næringsmessig infrastruktur som kommer bedrifter og næringsdrivende til gode. Finansielle plasseringer i fond som gjør egenkapitalinvesteringer i nye bedrifter i en tidlig fase av bedriftsutviklingen. Årlig avkastning og grunnkapital skal ikke benyttes til dekning av driftsutgifter til etablerte tiltak. Tiltaksfondet skal ikke benyttes til å gi lån eller garantier for kapitalutvidelser og/eller anskaffelser i enkeltstående og/eller flere eksisterende bedrifter. 1.3 Tiltaksfondets grunnkapital Tiltaksfondets grunnkapital forvaltes sammen med kommunens øvrige likviditet. Grunnkapitalen per var på 4,8 millioner kroner. 1.4 Juridisk status Tiltaksfondet er underlagt bystyret. Kapittel 2 Godkjenning og endring av vedtektene Vedtektene for tiltaksfondet vedtas av bystyret. Rådmannen kan foreslå endringer i vedtektene. Vedtektsendringer trer i kraft umiddelbart etter at de er vedtatt. Kapittel 3 Organisering av tiltaksfondet Rådmannen har ansvaret for at vedtektene følges og at årlig avkastning, samt disponering av andeler av fondets grunnkapital gjennomføres i samsvar med politiske vedtak. Kapittel 4 Anvendelse av tiltaksfondets grunnkapital Tiltaksfondets grunnkapital disponeres i henhold til pkt. 1.2 Formål. Tiltaksfondets årlige avkastning tilføres fondets grunnkapital. Andeler av tiltaksfondets grunnkapital skal bare benyttes til investeringer hvor det er liten risiko for tap. Dette innebærer kjøp av aksjer og/eller utlån hvor det kan forventes tilbakebetaling av investeringen med eller uten avkastning etter en på forhånd avtalt plan. Kapittel 5 Myndighet til å anvende tiltaksfondets midler