1302 1901 US-SAK NR: 95/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP OG PROSJEKTLEDER EIENDOM, TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: 2010/672 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1) Arbeidsgruppens sammensetning og mandat 2) Lovverk som omhandler universell utforming og tilrettelegging 3) Forslag til handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018. Forslag til vedtak: Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018 vedtas. Handlingsplanen vedlegges protokollen. Ås, 01.06.2010 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør
A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 95/2010 2 Bakgrunn Universitetsstyret skal i denne saken vedta revidert handlingsplan for Universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018. I UMBs tidligere handlingsplan Handlingsplan for studenter med funksjonshemming 2001-2010 het det blant annet følgende: En handlingsplan skal være et tjenlig instrument, og bør derfor gjennomgå revisjoner med ca. 5 års mellomrom. Handlingsplanen fra 2001 har ikke blitt revidert, og med bakgrunn i dette og stor fokus universell utforming i samfunnet for øvrig vedtok læringsmiljøutvalget følgende i 2009, LMU-sak 5/2009: Læringsmiljøutvalget oppretter en arbeidsgruppe som får ansvar for å utarbeide et forslag til revidert handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse. Planen skal gjelde i perioden 2010-2018. Mer informasjon om arbeidsgruppens sammensetning og mandat fremkommer av vedlegg 1. Arbeidet med handlingsplanen ble noe forsinket grunnet omdisponeringer av personale i studieavdelingen som hadde flere nyansettelser høsten 2009. Utkast til revidert handlingsplan ble sendt på høring til institutter og enheter 15.04.10, og Læringsmiljøutvalget behandlet endelig utkast til handlingsplan i møte 7. mai. Der ble følgende vedtak fattet (LMU-sak 14/2010): Læringsmiljøutvalget tilrår Handlingsplan for Universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018. Handlingsplanen vedlegges møteboken. Hvorfor en handlingsplan for Universell utforming og tilrettelegging? Fokus på universell utforming (UU) og nedbygging av barrierer for mennesker med nedsatt funksjonsevne har økt de siste tiårene. I stortingsmelding 9 (1998-1999) Handlingsplan for funksjonshemma, ble læreinstitusjonene pålagt å ha egne handlingsplaner for studenter med funksjonsnedsettelser. Kravet om egne handlingsplaner ble gjentatt i Stortingsmelding 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemma barrierer. Det vises videre til regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Norge universelt utformet 2025. Fra politisk hold er også målet om et universelt utformet miljø fulgt opp med en rekke lovendringer og implementering av nye lover. De viktigste lovene som omhandler universitetenes krav om universell utforming fremkommer av vedlegg 2. I forbindelse med byggeperioden som UMB/NVH står foran, er det også viktig at UMB har en oppdatert og tydelig handlingsplan. Erfaringer fra Sørhellinga viser at selv denne bygningen har løsninger som ikke oppfyller dagens byggetekniske krav mht universell utforming, og dette kan medføre kostnader for UMB når kravet om UU av eksisterende bygningsmasse iverksettes (2025?). Statsbygg har også etterlyst UMBs handlingsplan i forbindelse med skisseprosjektet for Urbygningen. Kort om handlingsplanens struktur Forslaget til ny handlingsplanen er en todelt plan. Hovedformål med første delen er å bevisstgjøre alle ansatte og studenter hvorfor det er viktig med universell utforming og hva vi i praksis kan gjøre. Mål og eksempler er delt inn i de fire områdene Bygninger og utearealer, Studier og undervisning, IKT og Studentvelferd. Mye av bakgrunnsstoffet i denne delen er hentet fra Nasjonal pådrivers Veileder om Universell utforming av læringsmiljø. Den andre delen er en tiltaksdel. Tiltaksdelen er for en to-års periode, og det vil bli laget nye tiltaksplaner annet hvert år som knyttes opp mot budsjettbehandlingen.
A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 95/2010 3 Universitetsdirektørens kommentar Universitetsdirektøren vil først takke arbeidsgruppen for godt gjennomført arbeid. Det var få institutter og enheter som ga høringssvar til handlingsplanen, men noen innspill var knyttet opp mot kostnadsspørsmålet. Handlingsplanen inneholder ingen kostnadskalkyle over hva det vil koste å få UMB universelt utformet innen 2018, men det var heller ikke arbeidsgruppens mandat å utarbeide dette. I 2006 gjorde Statsbygg en kartlegging over hva det ville koste å få universiteter og selvstendige høgskoler universelt utformet (det fysiske miljøet). Det ble da anslått at det ville koste UMB rundt 310 kr per m 2 for å få bygningsmassen universell utformet. Det var da minimumsløsninger som lå til grunn for kostnadsoverslaget, og det var blant annet ikke foretatt noen riksantikvariske vurderinger av tekniske løsninger i rapporten. Ca 85.000 m2 av UMBs 150.000 m2 ble kartlagt under disse registreringene. Dette betyr at det vil kreves betydelige ressurser for å få bygningsmassen oppgradert etter gjeldende UU-krav. Samtidig står UMB nå foran en stortstilt byggeperiode. Rehabilitering av Urbygningen starter forhåpentligvis i 2011, og Tunbygningene er inne på Statsbyggs liste over prosjekter som skal gjennomføres. I tilknytning til fusjonen med NVH kan også annen eksisterende bygningsmasse bli berørt, og mye av det nye universitetet vil bygges i henhold til nye krav og normer for universell utforming. Med den omfattende bygningsmassen UMB eier, er det lite realistisk at UMBs totale bygningsmasse skal bli universelt utformet innen 2018. I de kommende årene vil det være viktig at UMB fokuserer på å oppgradere bygningsmasse som ikke berøres av utbyggingen og statsbyggprosjekter, og prioritere hovedbygninger der det er studentaktiviteter. Dersom det er bygninger som ikke kan oppfylle kravene om universell utforming, bør UMB vurdere å flytte aktiviteter som faller inn under begrepet Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten til bygninger som tilfredsstiller UU-krav. Videre må UMB innarbeide rutiner som sikrer at alle de små og store vedlikeholdsprosjekter som til enhver tid gjennomføres i tråd med gitt standard for universell utforming, slik at alle små og større prosjekter etter hvert bidrar til at vi får et universelt utformet universitet. I handlingsplanen for kommende to-års periode er det lagt hovedvekt på tiltak som innebærer: 1. Kompetanseoppbygging og informasjon 2. Implementering av interne rutiner 3. Kartlegge flaskehalser 4. Trekke universell utforming inn i overordnet planlegging En rekke av tiltakene som skal gjennomføres innen 2010 er allerede påbegynt, og tiltakene vil kunne dekkes under inneværende budsjett. Fysiske tiltak som ligger inne i handlingsplanen bør kunne dekkes av midler øremerket tiltak tilknyttet tilrettelegging/universell utforming (lovpålagt 5% av vedlikeholdsbudsjettet). Handlingsplan for perioden 2012-2013 bør legges frem for universitetsstyret i tilknytning til budsjettbehandlingen for 2012. Det har også blitt stilt spørsmål om hvorfor UMB ikke utarbeider en handlingsplan for universell utforming som gjelder både studenter og ansatte. Det er jo ingen tvil om at et hvert fysisk tiltak vil være til glede for både ansatte og studenter, så her er det ingen motsetning. Det har imidlertid vist seg vanskelig å lage en felles handlingsplan for ansatte og studenter ettersom de to gruppene faller inn
A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 95/2010 4 under ulike lovverk. Arbeidsmiljøloven vil være gjeldende for ansatte, mens arealer der studenter oppholder seg i langt større grad faller inn under begrepet Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten hvilket gir generell krav til universell utforming. Dette er hovedårsaken til at arbeidsgruppen har avgrenset planen til å omfatte studenter. Det kan ellers kommenteres at det planlegges at handlingsplanen i stor grad skal være et digitalt dokument, med bilder som skal illustrere eksempler. Det vil selvsagt legges ut en pdf-fil som kan skrives ut ved behov (en versjon med bilder), men det er ikke planlagt at rapporten automatisk skal deles ut til alle ansatte ved UMB.
B. VEDLEGG 1 US-SAK 95/2010 5 Arbeidsgruppen har bestått av følgende representanter: Leif Thomas, Seniorarkitekt DSA. Leder av gruppen Geir Tutturen, Avdelingsdirektør IT Lena Kjøbli, Seniorrådgiver SA (POA og HMS-ansvarlig) Anne Syversen Høvde, Prosjektleder DSA Anne Svinddal, Rådgiver ILP Bodil Norderval, Rådgiver SA (studieavdlingen). Sekretær Nils-Ener Lundsbakken, Nestleder studentstyret Læringsmiljøutvalget har vært gruppens styringsgruppe. Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat: Bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap har mange utfordringer for å bli et universelt utformet universitet, både når det gjelder studier, bygninger, IKT og studiemiljøene. Gamle verneverdige bygninger gjør utfordringene ekstra store på den bygningsmessige siden. UMB trenger en realistisk og tydelig handlingsplan som gir viktige mål og føringer på veien for å bli et universelt utformet universitet. Planens innhold: Planen skal gjelde for perioden 2010-2018, og inneholde en overordnet visjon. Planen skal omfatte universell utforming og tilrettelegging på flere områder: Bygninger og uteområder Studier og undervisning IKT Studentliv Planen skal beskrive konkrete og realistiske mål for disse hovedområdene, med konkretisering av tiltak for å oppnå målene. Det er viktig at planen tar hensyn til den situasjonen UMB er i pr i dag, med gitt status og fusjonen med NVH. Planen skal tydeliggjøre ansvarshavende for hvert område, og konkretisere ansvaret for oppfølging av områder og tiltak. Framdriftsplan: Arbeidsgruppen skal levere en skisse til handlingsplan for LMU i første halvdel av 2009. Planen skal sendes på høring i løpet av høsten 2009, og vedtas av Universitetsstyret i løpet av 2009.
B. VEDLEGG 2 US-SAK /2010 6 Universitets- og høgskoleloven Kapittel 4.3 i loven omhandler læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. I bestemmelsens 2. ledd heter det under punkt i) styret har ansvar for at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Dette gjelder så langt det er mulig og rimelig. I femte ledd heter det videre at Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven En ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov trådte i kraft 01.01.09. Denne nye loven vil ha stor betydning for arbeidet med inkludering i årene fremover. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har fått et diskrimineringsvern, og alle virksomheter rettet mot allmennheten, herunder utdanningsinstitusjonene, blir pliktig til å arbeide for universell utforming og individuell tilrettelegging. Loven omtaler de fysiske forhold som et vidt begrep som også omfatter produkter (møbler, innretninger og utstyr). 9 i loven omhandler plikten til generell tilrettelegging (universell utforming). I tredje ledd heter det blant annet følgende: Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. 10 i loven omhandler Universell utforming av bygninger, anlegg mv og 11 omhandler Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det er også viktig å fremheve 12 i loven, som omhandler Plikt til individuell tilrettelegging. I andre ledd i 12 heter det Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Lov om offentlige anskaffelser I 6 i Lov om offentlig anskaffelser het er det følgende: Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Dette kravet gjelder både kjøp av varer og tjenester, og utdanningsinstitusjonene er derfor lovpålagt å stille krav om universell utforming slik at varer og tjenester kan benyttes av alle studenter og ansatte uavhengig av funksjonsnivå. Plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ble vedtatt i 2008 og 2009. Loven er delt i flere deler. Lovens plandel har følgende formålsbestemmelse: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Flere paragrafer omhandler universell utforming, blant annet 28-7 (berører uteområder), 29-3 (berører de fleste bygningstiltak) og 31-4 (berører forskriftshjemling av eksisterende bygningsmasse). Til byggesaksdelen hører det en teknisk forskrift som har vært på høring, og som ventelig vil tre i kraft fra 1.7.2010. I dokumentet er universell utforming et gjennomgående tema. Dessuten er det forskrifter i vente når det gjelder universell utforming av eksisterende bygningsmasse.
B. VEDLEGG 2 US-SAK /2010 7 Folketrygdloven Personer som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte kan få stønad etter 10-7 i folketrygdloven. I 10-7, 1. ledd, pkt a) heter det følgende: Et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler. 10-17 sier noe om forholdet til ytelser etter annen lovgivning: Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning. Departementet gir forskrifter om avgrensningen. Det kan være viktig å være oppmerksom på at utdanningsinstitusjonen selv har det økonomiske ansvaret med å dekke kostnader til læremidler etter Universitets- og høgskoleloven. Programvare for dyslektikere, programvare for synshemmede og pensum i lydformat er eksempler på læremidler som utdanningsinstitusjonen selv må dekke. Slike læremidler får ikke den enkelte student nødvendigvis dekket gjennom folketrygdloven.