Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Like dokumenter
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Strategier for gjødsling til vårraps

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Biogjødsel til hvete 2017

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Delt gjødsling i vårkorn

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

Avlingspotensialet i bygg

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Gjødsling og vekstregulering

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Nr

Etablering og gjødsling

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Delt N-gjødsling til byggsorter

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Forsøk med vekstregulering i Mirakel vårhvete 2017

Intensiv dyrking av hybridrug

Tilførsel med Fullgjødsel (eksempel 10 kg N/daa) gir følgende mengder næringstoffer som sikrer en bærekraftig balansegjødsling.

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Avlingspotensialet i bygg

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Fosforgjødsling til høstkorn

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.

Olje- og proteinvekster

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Anvendelser av biorest i Norge

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Gjødsling og kalking Kornskolen 28. nov Michael Aamold & Anna K. Berg

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Gjødsling Gaute Myren 1

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødselvatning. pr daa:

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Transkript:

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling kålrot (Toten) basert på: grunngjødsling 4-6 kg Fullgjødsel N-P-K 4-6 x delgjødsling 7-1 kg Borkalksalpeter TM Dyrking under insektnett i kampen mot kålflue (7) vanskeliggjøre praksisen med fl. delgjødslinger Er det mulig å tilføre gjødsel uten å ta av insektnettet i løpet av vekstsesongen? 1

Sesong 27 Vestoppland forsøksring i samarbeid med To felt med finansiering av FMLA Oppland + egeninnsats Bilde: G.Børtnes, Bioforsk Forsøksplan (G.Børtnes og F.Granados): A to typer insektsnett 1: Wondermesh (kjøpt fra NORGRO) 2: Scirocco (sponset av LOG) B Startgjødsling 1: Entec Perfekt 7 kg/daa (langtidsvirkende) 2: Fullgjødsel 11-5-18 7 kg/daa 3: Fullgjødsel 11-5-18 5 kg/daa C Bladgjødsling med Croplift, 2, og 4 ganger 1 kg N /daa hver gang 2

Bilde: G.Børtnes, Bioforsk Bilde: G.Børtnes, Bioforsk 3 kg trykk Kålrot 27, totalavling kg pr. daa på to stader, Tre ledd med startgjødsling og to typar insektnett. Kålrot på Kise og Toten 27. Totalavling av kålrot etter tre ledd med startgjødsling under to ulike duktyper. 35 3 25 2 15 Entec 7 kg N Fullgj. 7 kg N Fullgj. 5 kg N 1 5 Wondermesh Duk LOG Wondermesh Duk LOG Type duk på to steder Kise Toten 3

Totalavling, og tall bladgjødslinger til kålrot 27 Kålrot 27. Totalavling i kg pr. daa. Tilført bladgjødsling (Croplift), 2 og 3 ganger i juli/august. 4 35 3 25 kg/daa 2 15 1 ingen 2 ganger 4 ganger 5 Kise Sted Toten Kålrot 27. Totalavling kg pr. daa. Resultat fra to steder med ulike bladgjødslinger (Croplift) på to typer insektsnett. Kg pr daa 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1 2 4 2 4 Wondermesh Wondermesh WondermeshScirocco Scirocco Scirocco Tall bladgjødslinger på to typer insektnett Kise Toten 4

Konklusjon 27 Mange usikre faktorer Insektnett: Løser kålflue problemet, men ikke avling Bladgjødsling har ikke gitt avlingsøkning her. (For liten konsentrasjon ved sprøyting? Gjød.egenskaper?, For mye ugress som konkurrerer? Temp. og regn i 7? Mangel på sol? ) Kan vi bruke metodikken med tilpassing i videre prøvinger? Tabell 1 Gjødselstrategi på felt 28. Grunngjødsling Type N (Kg/daa) Entec Perfekt* 14-7-17 Fullgjødsel 11-5-18 7 7 5 Bladgjødsling (,5 kg N /daa*gang) Type Antall ganger (datoer) N (Kg/daa) YARAVIT A TM Croplift 2 (27.8; 3.9) 4 (27.8; 3.9; 12.9;17. 9),5 (x 2 ganger),5 (x 4 ganger) * langtidsvirkende gjødseltype som oppgir næringsinnhold i oksidert form 5

Figur 1 Totalavling og salgbar avling med ulike grunngjødsling i dyrking av kålrot under insektnett. Toten 28. Utarbeid av G. Børtnes, Bioforsk Øst Apelsvoll. kg pr. daa 9 8 7 6 5 4 3 2 Totalavling Salgbar avl. 1 7 N Entec 7N Fulgj. 5 N Fulgj Figur 2 Slalgbaravling ved ulike mengde og antall ganger bladgjødsling med Croplift i dyrking av kålrot under insektnett med ulike grunngjødslingsstrategier. Toten 28. Utarbeid av G. Børtnes, Bioforsk Øst Apelsvoll. % salgbar avling 9 8 7 6 5 4 3 2 1 ingen bladgjødsling 2 ganger (,5 kg N/daa) 4 ganger (,5 kg N/daa) 7 N Entec 7 N fullgj 5 N Fullgj 6

Konklusjon 28 Forskjellen mellom Entec Perfect 14(N)-7(P2O5)-17 (K2O) (fra BASF- Compo) og Fullgjødsel 11(N)-5(P)-18(K) (fra Yara) ved samme N-mengde var liten med omsyn til avling av kålrot i begge forsøksårene. Tendensen viser at Entec har gitt høyest avling. I prøvingene ble det ikke tatt hensyn til at vi med Entec har tilført noe mindre P og K enn med Fullgjødsel. Av tabell 2 finner man at det er mest tilgjengelig N og Ammonium-N i jorda på slutten av sesongen etter grunngjødsling med Entec. Dette tyder på at gjødsla frigjort N senere i vekstsesongen enn det Fullgjødsel gjør. Tidligere forsøk i kålrot utført på flere steder i Norge (198-1982) viste at avlingen ble like stor om all N-gjødsla ble tilført om våren. I 28 ga bladgjødsling med fire ganger,5 kg N/daa en liten avlingsøkning bare på leddet med lavest grunngjødsling (5 kg N/daa). Vi har fortsatt mange usikre faktorer som kan ha ført til at det ble vanskelig å dra sikre konklusjoner, ikke mist har vi lite antall felt å støtte oss på. Mye kan være påvirket, avhengig av jordart. Arbeid med både bladgjødsling oppå insektnett og bruk av langtidsvirkende N-type (type Entec Perfekt) er relevant og aktuelt som svar til problemstillinger kålrotdyrkere på Toten har. 29 7

Konklusjon (uten bladanalyse resultater) For salgbar avling av kålrot kom to sprøytinger med bladgjødselen Yara Croplift noe bedre ut en vanlig gjødslingspraksis uten bladgjødsling. Begge typene bladgjødsel som ble prøvd reduserte sprekking. Minst sprekking ga Agri Flex gjødselen (type 23/29). Når det gjelder resultatene som man skal bygge på er det synd at Apelsvollfeltet kunne ikke bli høstet på grunn av sterk klumprotangrep. Slik er det vanskeligere å vurdere de ulike gjødseltyper på en utsagnskraftig måte mht. bl.a. klima påvirkninger over flere år nå data av enkelte førsøkstiltak mangler. NB!! I stor grad har Norsk Landbruksrådgiving Oppland prøvd å respektere sluttrapporten fra Gunhild Børtnes i sin helhet. Hvis på en eller annen tidspunkt her vi ikke klart det, har dette var uten mening og vi ber om unnskyldingen for det. Pr dato dette artikkelen ble sendt til trykkerien, manglet vi bladanalyseresultater fra Bioforsk Øst Apelsvoll. Om feltresultater 27 og 28 kan du lese i årets forsøksmelding, ellers ta kontakt med Norsk Landbruksrådgiving Oppland 8

Diskusjon Resultat og konklusjoner bygger da i hovedsak på resultater fra feltet i regi av Norsk Landbruksrådgiving Oppland hos Mikkel Bakkegård når det gjelder bladprøver, og helt når det gjelder avlingsresultater. I alle fall er ett felt lite når det gjelder å dra sikre konklusjoner, men to sprøytinger med bladgjødsel ga ikke vesentlig høyere salgbar avling enn den gjødselpraksisen som ble gjennomført hos dyrkeren. Fordelen er da at en kan tilføre gjødsel uten å ha arbeidet med å fjerne insektsduk. Når det gjelder de to typene bladgjødsel ga to sprøytinger med Yara Croplift høyere avling (2 kg/daa) enn to ganger sprøyting med Flex gjødsel. Begge bladgjødseltyper ga mindre sprekking enn gjødslingspraksisen hos dyrker, best ut for sprekking kom Agri Flex gjødselen. Når det gjelder bruken av de to gjødseltypene var vår erfaring at Agri Flex gjødsla var enklest å arbeide med da denne ikke så lett tettet dyser slik som Yara Croplift. Vi kunne heller ikke registrere sviskader på kålrotbladene i noen av feltene med de konsentrasjonene vi brukte. Dette stemmer ikke med tidligere advarsel mot fare for sviskade kålvekster (Balvoll 1998). Takk for oppmerksomhet!! Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no 9