Års- og samfunnsrapport 2010. Det handler om verdier



Like dokumenter
Års- og samfunnsrapport Det handler om verdier

Coops satsning på økologisk mat

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Verdier og politikker

Deanu gielda-tana kommune

Nye satsinger og nylanseringer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Personalpolitiske retningslinjer

Strategier StrategieR

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>

Bærekraft vi tar forbrukeren på alvor. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt

Norges ledende merkevareleverandør

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER I CRAMO

Arbeidsgiverpolitikk

Handlingsplan for helsefremmende arbeid

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

forbrukerlæring Hva kan butikken gjøre -og hva gjør den? Odd Rune Andersen direktør Coop NKL BA København 21. april 2008

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

En del av en norsk verdikjede. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget AMU Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Verdier og mål for Barnehage

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Fagdag økologisk melkeproduksjon

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Dette er Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

Januar Handlingsprogram og strategisk program

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice.

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Ledelse forankret i verdier

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Med bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009.

Års- og samfunnsrapport 2009

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Etiske retningslinjer. Have a safe journey

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

HIHM MU 2015 STILLING

Arbeidsgiverpolitikk mot 2020

Bedriftssupport Bergen Fokus på utvikling og muligheter. Medarbeidersamtalen. Gull verd både for leder og medarbeider.

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

HMS. HelgelandsKraft AS

NAV Arbeidslivssenter Oppland -din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv

Styret Salten Brann IKS

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, Mai Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Nærværsarbeid i Skatteetaten

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

«UTVIKLENDE LEDELSE»

erpolitikk Arbeidsgiv

Saman for ein betre kommune

Foredrag Hammerfest Næringshage 4. juni Linn B. Sollund-Walberg, seniorrådgiver Mailinn Friis, rådgiver

Vedlegg 1: Kulturledelse, forventningsledelse og forventningsstrateg

Hvilken betydning har bedriftskulturen for HMS? 13. mai 2009 Per Harald Ottestad

Strategisk retning Det nye landskapet

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

VERDI-DOKUMENT. Malm

Transkript:

Års- og samfunnsrapport 2010 Års- og samfunnsrapport 2010 Det handler om verdier

Innhold Nøkkeltall 1 2010 i kortform 2 3 Coops organisasjon 2 3 Administrerende direktør har ordet 4 Coop og samfunnet 6 Coop og produktene 12 Coop og medarbeiderne 20 Coop og kundene 28 Coop og miljøet 34 Coop og virksomheten 42 Coop Norge Handel AS 44 Coop Norge Handel Faghandel 48 Coop Norge Industri AS 50 Kjedepresentasjon 52 Smart Club AS 57 Coop Norge Eiendom AS 58 Styrets beretning 60 Regnskap og noter 70 GRI indikatorer 99 Firmainformasjon og adresser 102 Kristine Dobbe coop medlem nr: 600571 1354 834712

Nøkkeltall Store strukturelle endringer i Coop Norge SA konsern for årene 2007 og 2008 har påvirket regnskapstallene i vesentlig grad for disse årene. Finansielle nøkkeltall for Coop Norge SA 2010 2009 2008 2007 2006 Tall i millioner kroner Totale driftsinntekter 29 288 28 662 26 879 23 506 21 536 Driftsresultat før finansposter 301 156 (438) (374) 41 Ordinært resultat før skatt 280 131 (278) 2 462 122 Årsresultat (majoritet) 228 85 (158) 2 592 111 Kapital Totalkapital 13 117 11 980 12 119 11 108 7 265 Egenkapital, inkl minoritetsinteresser 4 847 4 611 4 624 4 601 2 100 Egenkapitalandel 37 % 38 % 38 % 41 % 29 % Lønnsomhet Driftsmargin før finansposter 1,0 % 0,5 % -1,6 % -1,6 % 0,2 % Driftsmargin 1,0 % 0,4 % -1,0 % 10,5 % 0,6 % Resultatgrad 0,8 % 0,3 % -0,6 % 11,0 % 0,5 % Gjennomsnitt antall årsverk i 2 267 2 449 2 254 1 767 57 Coop Norge SA Konsern Tall på medlemmer i samvirkelagene 1 257 139 1 208 667 1 163 040 1 111 719 1 063 365 Tall på samvirkelag 127 133 137 146 162 Strukturelle endringer Frem til 31.12.2007 eide Coop Norge SA 20 prosent av Coop Norden AB. Da ble Coop Norden AB oppløst i sin daværende form og Coop Norge Handel AS tilbakekjøpt. Oppløsningen av Coop Norden ga Coop Norge SA en regnskapsmessig gevinst på 2 719 millioner kroner. Aksjene i Coop Norge Handel ble verdsatt til 2 529 millioner kroner, noe som medførte merverdier på 1 285 millioner kroner som i sin helhet ble knyttet til eiendomsaktivaene i det tilbakekjøpte selskapet. I tillegg mottok Coop Norge SA et vederlag på 1 424 millioner svenske kroner. Antall årsverk økte med 1710 som følge av tilbakekjøpet. mens virksomheten ble lagt inn i et eget selskap, Smart Club AS. Antall ansatte økte med ca. 460 som følge av kjøpet av Smart Club-virksomheten. Øvrige hendelser som har påvirket regnskapene i vesentlig grad: I 2007 avsatte Coop Norge SA 300 millioner kroner til markedsstøtte i Coop Øst BA. I 2008 avsatte man 250 millioner kroner til et omfattende program for å styrke konkurransekraften for Coop i Norge, Coop Løftet! I august 2008 kjøpte Coop Norge SA Smart Clubvirksomheten med seks butikker i osloområdet. Eiendommene ble lagt inn i Coop Norge Eiendom AS,

2010 i kortform Januar Coop NKL blir Coop Norge. Ny navnestruktur innføres for fellesorganisasjonen. Coop HotellKupp er en suksess med 140.000 romdøgn i året februar 669 millioner kroner utbetales i kjøpeutbytte og rabatter til medlemmene Coop får plass i matkjedeutvalget. Coop var vinnere av byggvaremarkedet i 2009 mars Coop Norge Handel kjøper 200 mål tomt på Bergmoen i Ullensaker for nytt sentrallager. Coop i Norge legger fram samlet resultat på rundt én milliard kroner for 2009 april Coop lanserer forsøk med kundepanel mai Coop Norge Eiendom bestemmer seg for rullering av eiendomsporteføljen Coops føderative struktur Mens et konsern er organisert og eid ovenfra og ned, er samvirkelagene og Coop Norge eid og organisert nedenfra og opp i et føderativt samvirke. 1,2 millioner medlemmer eier Coop gjennom medlemskap i samvirkelag. Samvirkelagene er mødre av ulik størrelse som eier ei «datter», Coop Norge SA. Coop Norge har på sin side flere datterselskap som skal arbeide for å innfri de ulike samvirkelagenes krav og forventninger. Det er en prioritert målsetting for Coop å framstå som én enhet. Derfor vil også denne årsmeldingen delvis reflektere virksomheten i samvirkelagene og Coop Norges datterselskaper. samvirkelag Samvirkelaget skal sørge for gode og hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktig pris og kvalitet, samt tjene som interesseorganisasjon for medlemmene sine. medlemmer Kretser/butikker Kontrollkomité Årsmøte Styret primærsamvirke coop norge sa Coop Norge SA skal bygge på samvirkelagenes aktive eierskap og tjene som en interesseorganisasjon for disse, samt ta hånd om fellesoppgaver som vareforsyning, markedsføring og kjededrift. Fire Coop Distrikt Kontrollkomité Årsmøte Styret sekundærsamvirke

juni Salg av Coop Obs! Rudshøgda til Coop Innlandet. Coop Norge Handel inngår samarbeidsavtale med TV-aksjonen Sju distrikstlag ble fusjonert til fire. Coop i Norge-strategien vedtatt av årsmøtet. A-ha valgte Coop som salgskanal for sin avskjeds-cd juli Coop deltar på flere store matfestivaler for første gang august 78.000 svar på kundeundersøkelsen september Coop beholder tredjeplassen på Synovates årlige omdømmemåling. Coop lanserer Änglamark Ekstra Lett melk. Goman Holding kjøpte 50,01 prosent av Rognaldsens Bakeri A/S i Hordaland. Butikksjef Truls Dedekam ved Coop Mega Skøyen kåres til Årets kjøpmann oktober Coop Prix lanserer konseptet Smil du har gjort en god deal! Coop samler inn penger til TV-aksjonen Flyktninghjelpen. Coop får over 100 nye Post i Butikk når posten deler ut nye anbud. Prosessen med etablering av nytt hovedkontor for Coop Norge SA med datterselskaper og samlingssted for Coop i Norge ble startet november Smart Club relanserer med tre nyoppussede varehus desember Salg av Coop Obs! Jessheim til Coop Romerike og Coop Obs! Lillestrøm til ekstern eiendomsaktør. Endelig etablering av permanent konsernledelse i Coop Norge-konsern Coops organisasjon COOP Norge eiendom AS smart club as COOP Norge Handel AS Innkjøpsorganissajon Vareforsyning til samvirkelagene Kjededrift Markedsføring Industri faghandel coop norge sa Styret COOP Norge valg Kontrollkomité valg Årsmøte COOP Norge valg COOP Norge distrikt medlemskap samvirkelag Styret valg valg Eiendomsutvikling- og forvaltning Kontrollkomité valg Årsmøte valg levering av varer og tjenester krets Butikker Butikker Butikker medlemskap coop eies av medlemmene våre. ved utgangen av 2010 hadde vi 1 257 139 medlemmer. coop samfunnsrapport 2010 3

Administrerende direktør Ola Strand, Coop Norge SA: Coop skal være god butikk 2010 var et tøft år. Konkurransen i dagligvarebransjen er blitt ytterligere skjerpet med priskriger som trappes opp. Til tross for dette klarte Coop seg greit gjennom fjoråret. Men vi vet at markedet vil stille sterkere krav til oss i framtida. Vi i Coop må ta nye, gode grep for å kunne beholde vårt sterke omdømme og vår posisjon som en av Norges mest betydelige dagligvareaktører. Det handler om verider

Administrerende direktør har ordet I 2010 vedtok vi vår nye virksomhetsstrategi, og vi konsentrerer innsatsen om å øke lønnsomheten og bli enda flinkere til å drive butikk. Coop skal være en god butikk for alle, tuftet på kooperasjonens verdigrunnlag, men vi er nødt til å møte den tøffe bransjekonkurransen gjennom å ta smarte grep og fokusere på å tjene penger. Vi bygger grunnmuren i vår nye forretningsstrategi på to innsatsområder: 1. Øke markedsandelen i dagligvarebransjen. 2. Øke lønnsomheten i Coops verdikjede. Best og billigst Det er gode tider i Norge, men til tross for at velstanden er stor er det lavpriskjedene som øker mest i omsetning. Det betyr at folk er prisbevisste, og gjør hverdagsinnkjøpene der det er billigst. Coop skal være sterkt tilstede i alle hovedsegmentene i dagligvarebransjen, og skal markere seg offensivt gjennom moderne og kundeorienterte hypermarked, supermarked, lavpris- og nærmarkedbutikker. Vi skal bli enda tydeligere innen lavprissegmentet og satser i årene framover særlig på vår nyeste kjede Coop Extra, som er en supermarkedkjede med lavprisprofil. Kjeden skal gjennom lave priser og bredt sortiment ta en ledende posisjon i markedet. Dette er et innovativt grep som gjør at vi kan ta en førende posisjon i lavprissegmentet. Konseptet er grundig testet ut, og forbrukerne gir full tilslutning til vår nye kjede som på en unik og offensiv måte kombinerer supermarkedenes utvalg og lavpriskjedenes prisnivå. Det er også viktig å understreke at undersøkelser viser at tilgjengelighet er like viktig som pris. Derfor skal vi finne egnede lokaler der folk ferdes, og Extra skal bidra til at vi kaprer nye markedsandeler. I motsetning til de tradisjonelle lavpriskjedene hvor varetilbudet stadig blir svekket mener jeg Coop Extra vil ta et moderne samfunnsansvar gjennom å tilby et større mangfold av varer til forbrukervennlige priser, ikke minst omfatter dette økologiske og lokalproduserte varer. Unik på det største Vi har også et suverent ståsted innen hypermarkedsegmentet. Coop er enerådende, og denne posisjonen skal vi ikke gi slipp på. Det er også positivt at vår faghandel som selger forbrukerartikler innen elektro, bygg, sport og fritid øker, og med en omsetning på fire milliarder kroner er Coop en betydelig aktør også innen faghandel. Økt lønnsomhet Coop har dyktige medarbeidere i alle ledd, og derfor er jeg sikker på at vi skal nå våre mål for Coops interne lønnsomhetsprosjekt som nå er iverksatt. Dette er et spennende tiltak som jeg har høye forventninger til, og som skal bidra til at vi når vår ambisjon om en markedsandel på 26 prosent innen 2016. Gjennom lønnsomhetsprosjektet skal vi bygge optimal lønnsomhet og felles konkurransekraft på tvers av kjedene. Følger folket Coop har alltid vært der hvor folket er, og det skal vi fortsette med. Men vi må også innse at distriktsnorge er i endring, og ettersom det er kundene vi lever av må vi vurdere kundegrunnlag opp mot tilstedeværelse. Men det er ingen tvil om at Coop skal være synlig i distriktene. Vi drøfter også samvirkelagstrukturen, og dette skaper et sterkt engasjement i samvirkelagenes demokratiske organer. Det er ingen hemmelighet at vi mener at det er for mange samvirkelag, og at det vil være hensiktsmessig å fusjonere flere av lagene for å skape et best mulig forretningsmessig fundament og robusthet i den tøffe konkurransen vi møter. Vi har både en stor utfordring og mulighet når vi argumenterer for det fornuftige i at vi må ha færre, men sterkere samvirkelag i hele Norge. Kooperasjon er styrke Coop må være opptatt av lønnsomhet, vi er ikke unntatt de kommersielle lover som sier at for å overleve må en virksomhet tjene penger. Det betyr ikke at vi prioriterer vekk vårt verdimessige fundament, den kooperative idé. Både i USA og Europa beviser store kooperative aktører at samvirke gir styrke. Våre 1,2 millioner medlemmer beviser at vi har en solid forbrukerforankring. Jeg er overbevist om at våre medlemmer forventer at Coop må være minst like gode, eller helst enda bedre, enn våre konkurrenter. Hvis ikke, hva er så poenget? For å kunne bli enda bedre, har vi derfor startet forsøk med å etablere kundepanel, hvor vi har dialog med representanter for våre kunder om hvilke forventninger og behov de har og hvordan vi kan imøtekomme dem. Viktig engasjement Samfunnsansvar er blitt et viktig begrep i den kommersielle verden. Mange av aktørene i vår bransje har også begynt å markere seg med samfunnsansvarlige tiltak. Coop er samfunnsansvar i selve kjernen og har således tatt samfunnsansvar i over 100 år. Opinionsundersøkelser viser at Coop oppleves som den mest samfunnsansvarlige aktøren i dagligvarebransjen. Dette er en tillit vi ikke skal skusle bort. Vårt samfunnsansvar påvirker vår daglige forretningsmessige drift. Vårt nye Østlandslager som skal bygges på Romerike vil gi store miljømessige gevinster gjennom en rasjonell og effektiv logistikk. Coop har også utfordret myndighetene til å bygge et godt tilbud på miljøvennlig godsfrakt på jernbane. Vi mener at det er viktigere å prioritere regional godstransport framfor regionale persontog. Vi skal fortsatt være opptatt av de samfunnsansvarlige tiltakene som gir en reell effekt for alle. Coop skal være en god butikk, både i forretning og for samfunnet og det skal vi alle tjene på. Coop er litt ditt, og det betyr veldig mye. coop samfunnsrapport 2010 5

Jeg driver med luftakrobatikk, og drømmen min er å jobbe som sirkusartist. Målet mitt er å gå på verdens beste sirkusskole i Montreal i Canada og jobbe på Cirque Du Soleil etterpå. Oppmerksomheten og mulighetene jeg har fått gjennom Ungdommens Kulturmønstring (UKM) inspirerer meg. Det er veldig bra at Coop støtter UKM og unge som meg. Det handler om verdier Coop og samfunnet Ærlighet Nytenkende Coop Verdikompass Egenart Innflytelse Omtanke i 2010...var Coop på topp-tre blant de best likte selskapene i Norge... økte valgoppslutningen til samvirkelagenes organer med nesten 2000 prosent i pilotprosjekt «Valg i butikk»...bidro Coop med 2 500 000 kroner til TV-aksjonen til inntekt for Flyktninghjelpen...sponset Coop kreftforskning i Norge med 1 900 000 kroner... støttet Coop Frelsesarmeen med 2 000 000 kroner i organisasjonens rusomsorg og arbeid for fattige

Coop og produktene coop samfunnsrapport 2010 7 Thea Blossom Kristensen, UKM deltaker

Trykk på omtanke! Et trykk på gul knapp er det som skal til for at kundene skal bidra til utviklingsarbeid flere steder i verden. Coop Norge har i samarbeid med Coop Øst gjennomført et pilotprosjekt for donasjon av pant. Formålet var å avdekke kundens vilje til å gi et bidrag til Coops solidaritetsarbeid, og prosjektet var så vellykket at de nye automatene vil være plassert i alle Coops dagligvarebutikker i løpet av 2011. Med slagordet «gi litt av ditt» har Coop store forventninger til at pant av bokser og flasker kan gi verdifulle bidrag til Coops Solidaritetsfond.Dette betyr at Coops Solidaritetsfond kan øke støtten til ideelle formål. Omtanke er samfunnsbygging Fundamentet for Coops virksomhet er vårt verdikompass, som beskriver våre kjerneverdier. En av verdiene vi navigerer etter, er omtanke. Kort sagt skal vi vise omtanke for mennesker, dyr og miljø både i vår kjernevirksomhet og i aktiviteter som ligger utenfor våre kommersielle arenaer. Det handler om verider Hvorfor er det viktig for Coop, som en kommersiell virksomhet, å være opptatt av omtanke og hvordan kan en av Norges største dagligvareaktører vise omtanke? For Coop dreier dette seg i stor grad om vårt samfunnsansvar og vår egenart som en virksomhet eid av forbrukerne. Vi må også ta ansvar for en samfunnsutvikling til alles beste, og vi må påvirke samfunnet i en bærekraftig retning. Dette er en viktig del av kooperasjonens grunnleggende idé. For oss er ikke samfunnsansvar et tema som nylig er satt på dagsorden vi har vært samfunnsansvarlige i over 100 år. I Coop har vi alltid vært bevisst vår samfunnsrolle, både som en kommersiell virksomhet og som en samfunnsbygger. I vår strategi er ett av de prioriterte innsatsområdene å ta et aktivt samfunnsansvar. Målet at vi skal være på topptre innen samfunnsansvar uavhengig av bransje. Gjennom opinionsundersøkelser er det dokumentert at forbrukerne allerede har gitt oss en ledende samfunnsansvarlig posisjon i vår bransje. Det er en tillit som inspirerer til å gjøre mer til alles beste. Vår samfunnsansvarlighet skal også i framtida være ett av våre konkurransefortrinn. I løpet av 2011 vil Coop ferdigstille en helhetlig samfunnsansvarsstrategi, hvor vi beskriver våre mål, holdninger og tiltak knyttet til viktige samfunnsutfordringer og til en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette krever at vi må oppfylle følgende: 1. Økonomisk sunn drift 2. Miljøriktig og miljøtilpasset opptreden 3. Etisk og sosial hensyntagen, for eksempel overfor medarbeidere eller produsenter i utviklingsland Et viktig ankerfeste i det norske samfunnet er våre 1,2 millioner medlemmer, som også er våre eiere. Medlemsdemokratiet er kjernen i vår virksomhet. Gjennom de formelle styringsorganene i Coop kan hvert enkelt medlem, eller eier, påvirke Coops samfunnsansvar og forretningsdrift. Dette gir oss en trygghet for at vi er en virksomhet som er i takt med folkets krav og at vi sammenlignet med våre konkurrenter er i en unik posisjon til å gjøre en forskjell til det bedre. For å styrke medlemsdemokratiet i Coop gjennomførte vi i 2010 i flere samvirkelag valg i butikk og elektroniske valg der medlemmene kunne stemme på kandidater til samvirkelagenes organer. Fram til nå har medlemmene måttet møte opp på kretsårsmøtet i samvirkelagene. Responsen på pilotprosjektet har vært formidabel, og vi opplever et sterkere medlemsengasjement blant de yngre dette håper vi vil gi enda sterkere forbrukerengasjement også for hvordan Coop påvirker samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Coops samfunnsansvar er å utvikle både den nære og fjerne verden rundt oss i en positiv, bærekraftig retning. Vårt samfunnsansvar gir viktige føringer for vår kommersielle virksomhet, for hvordan vi forholder oss til våre interessehavere og for hvordan Coop utvikler seg i tråd med våre omgivelsers forventninger. Og omtanke skal være et verktøy for å bygge samfunnsverdier.

Coop og samfunnet Mobilisering for medlemsdemokratiet Coop er eid av forbrukerne. Ved utgangen av 2010 hadde Coop 1 257 139 medlemmer, og det er medlemmene som skal bidra til å utvikle Coop som samvirke. Imidlertid har ikke oppslutningen på kretsårsmøtene i samvirkelagene, hvor representantskapsmedlemmene blir valgt, vært høy nok. Den generelt svake oppslutningen er ikke tilfredsstillende i forhold til Coops prinsipp om medlemsdemokrati. Derfor er det i 2010 gjennomført et prøveprosjekt for samvirkelag med kretsutvalg der medlemmer har fått mulighet til å stemme på kandidater til samvirkelagenes øverste organ når de handler i den lokale Coop-butikken. Prøveordningen har vært en suksess. De 11 pilotlagene hadde en økning fra 2593 avgitte stemmer til hele 51 219 etter at valgene ble flyttet ut i butikkene. Det gir et sterkere fundament for et reelt medlemsdemokrati, og det har også skapt et sterkere forbrukerengasjement. Blant annet viser analyser at mange unge særlig kvinner har valgt å bruke stemmeretten. Dette fornyer evnen og muligheten til reell påvirkning av kooperasjonen. De 11 Pilotlagene hadde en økning på 2000% i avgitte stemmer etter at valgene ble flyttet ut i butikkene. 2000 % Coop trygt på omdømmetoppen Coop er godt likt av den norske befolkning. Synovates årlige omdømmeundersøkelse viser at av de 116 største virksomhetene i landet, er Coop det tredje best likte selskapet, med IKEA og Tine på henholdsvis første og andre plass. Coops rangering er den samme som i fjor, og folkets dom gir god skyvekraft til Coops ambisjon om å være et av de mest likte selskapene i Norge. Helt siden 2004 har Coop ligget på topp tre i Synovates omdømmeundersøkelse, og scorer også høyt når det gjelder samfunnsansvar og moral, hvor virksomheten befester andreplassen fra undersøkelsen i 2009. Når det gjelder reklame og informasjon, måtte Coop gi fra seg topplasseringen i 2009, og ble i 2010 rangert som nummer tre. Coop kommer også godt ut i Rep Trak 2010, som analyserer de 50 mest synlige selskapene i Norge, og Coop ligger godt plassert i topp 10-segmentet. Plassering 0 5 10 15 20 25 30 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Coops omdømme (hvor godt likt) sammenliknet med de 116 største virksomhetene i Norge. 2009 2010 Coop skal fortsatt arbeide hardt for å gjøre seg tilliten verdig, og derfor er omdømmebygging og samfunnsansvar også viktige innsatsområder i Coops strategi. coop samfunnsrapport 2010 9

På lag med gode formål Coop skal befeste sin samfunnsrolle gjennom å utøve et aktivt og praktisk samfunnsansvar. Ved siden av å være en betydelig kommersiell aktør, har Coop ambisjoner om å vise ansvarlighet overfor lokalsamfunnene, skape stolthet i egen organisasjon og støtte gode formål. Det siste gjøres gjennom fire nasjonale hovedsponsorater. De fire sponsoratene gjenspeiler bredden og engasjementet i Coops kjerneverdi «Omtanke». Det handler om verider

Coop og samfunnet Innsats for menneskeverdet Coop ønsker å bidra til en positiv samfunnsutvikling, også internasjonalt, og skal fremme fellesskap, menneskeverd, solidaritet, fred og frihet. Coops Solidaritetsfond skal stimulere til selvhjelp i utviklingsland, og fondet skal forvalte innsamlede midler for å etablere og drifte samvirketiltak i utviklingsområder. Fondet har siden 2006 samarbeidet med Norsk Folkehjelp om å støtte utviklings- og demokratiprosjekter i Bolivia, Mosambik og Kambodsja. Prosjektene fokuserer på land- og ressursrettigheter, og retten til deltakelse i utvikling av lokalsamfunn. Coops Solidaritetsfond har de siste årene bidratt med nærmere en million kroner til prosjektene som administreres av Norsk Folkehjelp, og dette bidraget har utløst ytterligere støtte fra NORAD. Fondet vedtok i 2010 å også støtte et prosjekt i Sarajevo for opplæring av mineryddehunder. Dette samarbeidsprosjektet vil bli iverksatt i 2011. Coop tro til for TV-aksjonen Coop utfordret næringsliv og konkurrenter i hele landet til å gi et bidrag til TVaksjonen, som var til inntekt for Flyktninghjelpen. Samvirkelag fra nord til sør tro til for å skaffe penger, og en sykkeldrosje rickshaw ble brukt for å skape oppmerksomhet om det gode formålet. Da administrerende direktør i Coop Norge SA, Ola Strand, kunne avslutte sykkelturneen i Oslo, viste opptellingen at ansatte og medlemstillitsvalgte i hele Norge hadde samlet inn 900 000 kroner. I tillegg ga Coop én krone per medlem, som tilsvarer 1 250 000 kroner. Sammen med inntekter fra salg av handlenett og andre aktiviteter kunne Coop bidra til Flyktninghjelpen med 2 500 000 kroner. Coop er også samarbeidspartner for TV-aksjonen i 2011, som skal gå til Norsk Folkehjelps mineryddeprosjekter. I Sponsor Insights rapport «Sponsormarkedet 2009/2010», som er den første kartleggingen av det norske sponsormarkedet, kom Coop på tredjeplass over Norges mest synlige sponsorer hvilket er et bevis på at Coop har valgt gode og nyttige samfunnsformål som sine sponsorobjekter. En innsats for livet Kreftforeningen gjør en uvurderlig innsats for å finansiere livreddende kreftforskning. Coop vil støtte dette krafttaket, og gjennomfører to innsamlingsaksjoner i året til støtte for Kreftforeningens arbeid. I 2010 samlet Krafttak for kreft-aksjonen i butikker over hele landet inn 700 000 kroner, og høstens Rosa sløyfe-aksjon der Coop ga tre kroner for hvert Rosa sløyfe-produkt som ble solgt, ga 1,2 millioner til forskning på brystkreft og støtte til brystkreftrammede. En innsats for de svakeste Frelsesarmeen hjelper medmennesker som har det vanskeligst. Gjennom Juleaksjonen i 2010 bidro Coop med to millioner kroner som skal brukes i rusomsorgen, slumsøstrenes hjelp til fattige og forebyggende arbeid blant barn og unge. En innsats for talentene Ungdommens kulturmønstring (UKM) samler årlig mer enn 25 000 ungdommer mellom 13 og 19 år. Gjennom UKM får de vist sine talenter blant annet innen scenekunst, musikk, teater, billedkunst og kokkekunst. Hvert år gjennomfører Coop en landsomfattende inspirasjonskampanje som har som mål å få enda flere ungdommer opp på scenen. Coop bidrar også med tre ulike stipend på hver av de 19 fylkesmønstringene i tillegg til landsmønstringen. En innsats for bredden Norway Cup er verdens største fotballturnering, og hvert år kommer 30 000 spillere fra hele verden for å kjempe om å bli Norway Cupmestere. Coop ønsker med utgangspunkt i sine kjerneverdier å støtte breddeidrettene, og er generalsponsor for Norway Cup. Hvert år deler lokale Coopbutikker ut til sammen 250 komplette draktsett til lag som skal delta i Norway Cup, og Coop er også tilstede på Ekebergsletta under cupen med ulike arrangement til glede for store og små. I 2010 ble det blant annet gjennomført «voksen-parkering», der de voksne kunne forfriske seg med frukt og grønt, kalde drikker og gratis Coop-kaffe. coop samfunnsrapport 2010 11

Vi har presset frukt og bær til saft, cider og syltetøy i 75 år. Vi ønsker å ta vare på det ekte og sunne, og lager bare rene naturprodukter på den gode gamle måten. Fra å være et lokalt frukt- og bærpresseri, har vi nå kunder over hele landet blant annet gjennom Coop. Det handler om verdier Coop og produktene I 2010 Ærlighet Nytenkende Coop Verdikompass Egenart Innflytelse Omtanke...omsatte Coop økologiske varer for 240 000 000 kroner...økte totalomsetningen av økologiske produkter med fire prosent...økte antallet økologiske produkter med fire prosent...lanserte Coop egen økologisk melk til samme pris som vanlig melk... var det en forbedring av de etiske og sosiale forholdene hos Coops produsenter i Asia...viste revisjonene en svak forbedring av trygg mat-arbeidet i butikk

Coop og produktene Astrid Lier Rømuld Daglig leder, Askim Frukt- og Bærpresseri Medlemsnummer coop i Coop: samfunnsrapport 600571 1354 0592252010 13

Forbrukerne skal være trygge Coop er avhengig av forbrukernes tillit og legger ned et betydelig arbeid for å kunne tilby våre kunder trygge, sunne og etisk forsvarlige produkter. Det er derfor inspirerende at forbrukerne i nasjonale opinionsundersøkelser kårer oss til den mest ansvarlige aktøren i bransjen. Det handler om verider Trygg handel er en viktig del av vårt samfunnsansvar, samtidig som det er en grunnleggende forutsetning for kommersiell suksess. Coop har som mål å fortsatt være Norges mest ansvarlige dagligvareaktør. Derfor må vi stadig bli bedre. 2010 var et aktivt år for Coops produktsatsing. Vi har i løpet av året gitt våre kunder et enda bredere produktspekter og dermed muligheter til å velge produkter som tilfredsstiller ulike ønsker til pris og kvalitet. Satser på framtidens jordbruk Ett av Coops satsingsområder er økologiske produkter. Stadig flere forbrukere ser økologisk mat som viktig, og selv om etterspørselen etter økologiske varer i markedet i 2010 viste en liten nedgang, opplevde Coop økt omsetning og utvidelse av sortimentet. Dette bekrefter at våre kunder følger forbrukermønsteret vi ser i både Sverige og Danmark, som også opplever økt etterspørsel etter produkter som er framstilt etter økologiske prinsipper. Coop kommer også i 2011 til å satse på å utvide utvalget av økologiske produkter. Et av de viktigste produktene vi lanserte i fjor, var Coop Änglamark økologisk ekstra lett melk til prisen av vanlig melk. Dette skapte mye oppmerksomhet, og vi har høye forventninger til at flere velger økologisk når prisen ikke er et hinder. Coops egne produkter Coop har lang tradisjon for å utvikle egne merkevarer (EMV), og aldri har utvalget vært større for forbrukerne. For å kunne sikre forbrukerne best mulig valgmuligheter, er det utviklet forskjellige serier. Filosofien for EMV er tydelig; når du kjøper en av Coops egne merkevarer, får du samme eller bedre kvalitet enn tilsvarende merkevarer til en lavere pris. I dag finnes det serier for lavprisvarer, økologiske og miljømerkede produkter og kvalitetsvarer. Kontrollerer for etisk handel For å kunne utvikle våre leverandører i riktig retning, samarbeider vi med Intercoop, som er kooperasjonens innkjøpsorganisasjon i Asia. Intercoop følger opp produsentene for å forsikre oss om at varer ikke er produsert av barnearbeidere, ikke under utrygge forhold, at arbeidere ikke utnyttes og at produktene ikke er miljøfarlige. Dialog er en viktig driver for samarbeidet med produsentene, og målet er at produsentene skal kunne bruke Intercoops evalueringer til å se nye muligheter. Heller enn å se uønskede avvik som et uoverstigelig problem, har Coop som strategi å gå inn i en prosess hvor vi gir leverandøren mulighet til å forbedre seg. Slik bidrar vi til å oppfylle kravet om etisk handel samtidig som lokale arbeidsplasser blir sikret. Kontrollerer for trygg mat For å sikre forbrukerne trygg mat, blir alle Coops kjede-

Coop og produktene En viktig jobb for tryggere mat Kundene skal være sikre på at varene de kjøper i Coops butikker er trygge. For å sikre kundene trygg mat skal butikkene ha etablert gode rutiner for riktig håndtering av matvarene. Alle butikkene får jevnlig hygienerevisjon. Hensikten er å avdekke eventuelle feil og mangler ved driften og deretter gi dem hjelp til å forbedre sine rutiner for trygg mat. I 2010 ble det vedtatt et nytt nasjonalt regelverk som stiller krav til håndtering av mat. Regelverket krever at det er gjennomført en risikovurdering av virksomheten med hensyn til trygg mat; Hazard Analysis and Critical Control Points (HACCP). Kravet tilfredsstilles ved at samvirkelagene følger systemet for IK-mat (internkontroll) og trygg mat som er tilgjengelig gjennom Coops intranett. butikker jevnlig kontrollert for å avdekke eventuelle avvik i håndteringen av mat. Alle som arbeider i Coop har et ansvar for at vi har gode rutiner som sikrer trygge produkter og høy kvalitet. I 2010 ble 819 butikker kontrollert, og selv om kontrollene avdekket behov for forbedringer, viste revisjonen en liten forbedring fra tidligere år. Svak forbedring Samtlige av Coops kjedetilknyttede dagligvarebutikker ble kontrollert i 2010, og butikkene karakteriseres etter fargekodene rød, gul og grønn, hvor rødt betyr at det har vært alvorlige avvik, gult betyr at det er mindre alvorlige avvik og grønt betyr godkjent. Ved hygieneinspeksjonene gjennomgås alle rutiner som er viktige ved håndtering av mat, og butikkene får en revisjonsrapport som beskriver forbedringspunkter. Disse punktene blir fulgt opp ved senere kontroller. Kontrollene viser at flere av Coops butikker har et forbedringspotensial, og de mest framtredende avvikene er knyttet til nødvendig opplæring av ansatte, temperaturregistreringer ved varemottak, merking av uemballerte varer og registrering og oppfølging av avvik. Revisjonsresultatene for 2010 viser en forbedring. Men det er behov for ytterligere forbedringer. Tilsammen ble 819 Coop-butikker inspisert i 2010. Alle i Coop har ansvar for at produktene vi selger er trygge. Alle må ha godt fungerende rutiner på plass i butikken slik at de produktene vi frambyr kundene, både er trygge og holder riktig kvalitet. Derfor må medarbeiderne være bevisst sitt ansvar, sier kvalitetssjef, kjeder i Coop Norge Handel, Ane Grjotheim. Revisjonsresultat 2008 2009 2010 49 % 51,5 % 56 % 34 % 30,5 % 27,5 % 17 % 18 % 16,5 % 100 % 100 % 100 % Antall kontrollerte butikker 835 832 819 coop samfunnsrapport 2010 15

Kontinuerlig revisjon for etisk produksjon Coop er medeier i innkjøps- og serviceselskapet Intercoop Ltd, som blant annet har som oppgave å følge opp produsenter i Asia. Coop importerer store mengder produkter fra Asia, og for å sikre at varene produseres under etisk forsvarlige arbeidsforhold, foretar Intercoop regelmessige inspeksjoner og revisjoner av produsentenes standard og resultater. Det handler om verider Alle produsenter som selger produkter til Coop, må følge prinsippene for etisk handel, beskrevet i Intercoops «Code of Conduct». Intercoop gjennomførte tilsammen 732 inspeksjoner i 2010. Dette innbefattet førstegangsinspeksjon av virksomheter, årlig inspeksjon av virksomheter og andre og tredje gangs oppfølgingsbesøk. I 2010 la Intercoop stor vekt på å kontrollere forhold knyttet til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) hos leverandørene. Inspeksjonene viste at det fortsatt er mange produsenter som ikke følger alle kravene i Code of Conduct på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder særlig brudd på brannforskrifter og tilgang til rømningsveier ved brann, manglende formell dokumentasjon og lønnsnivå. Noen ytterst få tilfeller av barnearbeid ble oppdaget gjennom kontrollene. Imidlertid viser resultatene fra 2010 at det har vært en framgang fra 2009, og Intercoop kan dokumentere at oppfølgingen av produsentene bidrar til en positiv utvikling når det gjelder arbeidsvilkår og sosiale forhold hos leverandørene. (Se tabell s. 17). Etisk handel Arbeidet Coop gjør gjennom Intercoop er en del av de forpliktelsene Coop har som stifter og medlem av Initiativ for Etisk Handel (IEH), som ble etablert i 2000. Målet for IEHs og medlemmenes arbeid er å legge til rette for at norsk import bidrar til en sunn og sosial økonomisk utvikling i opprinnelseslandene. For å få til en sunn utvikling, må de lokale produsentene ivareta grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter og sørge for at produksjonen skjer under forsvarlige sosiale forhold. IEH arrangerer kurs for produsenter blant annet i Kina. Flere av Coops leverandører har deltatt på disse kursene. Det er en prioritert oppgave for Intercoop å sikre en god dialog med produsentene. Målet er å få til et samarbeid hvor leverandøren får mulighet til å forbedre seg dersom regelbrudd blir oppdaget. Produsentene blir ikke automatisk utelukket dersom det viser seg at de ikke oppfyller kravene til etisk handel, men målet er at de gjennom Intercoops inspeksjoner og oppfølgingsarbeid skal finne forbedringspunkter.

Coop og produktene «Rettferdige» roser fra Coop Coop Norge har inngått en eksklusiv avtale med den største rosefarmen i Etiopia om levering av 20 millioner «rettferdige» roser årlig til Coops dagligvarebutikker. Roseemballasjen til Etiopia-rosene er merket «Med omtanke». Der blir forbrukerne gjort oppmerksomme på at det er gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og gratis helsetjeneste og skolegang både for de ansatte og deres familier. Det er viktig for Coop at produksjonen skjer under så gode forhold som mulig. Rosene produseres 1.650 meter over havet, og leverandøren har store internasjonale kjedekunder, men Coop Norge er den eneste norske kunden og har sikret seg full eksklusivitet. Rosene vil bli solgt under EMV-merket Coop. Coop har allerede over 50 prosent av blomstermarkedet i dagligvarebransjen, ifølge målinger fra AC Nielsen. Tabell over registrerte avvik i ULIKE KATEGORIER. Kun årlig OG førstegangs kontroll er inkludert i tabellen. Sted Førstegangs kontroll Total A MF F T Bangladesh 0 15 0 1 16 Nord-Kina 7 137 24 8 176 Sør-Kina 7 137 4 0 148 Indonesia 0 1 0 0 1 India 0 19 4 0 23 Korea 0 0 1 0 1 Malaysia 0 2 0 0 2 Pakistan 0 3 0 0 3 Filippinene 0 2 0 0 2 Thailand 0 6 0 0 6 Taiwan 1 13 1 0 15 Vietnam 0 17 1 2 20 Total 15 352 35 11 413 % 3,6 % 85,2 % 8,5 % 2,7 % 100 % A = Alarmerende forhold MF = behov for markant forbedring F = behov for forbedring T = tilfredsstillende Sammenligning mellom 2009 og 2010 A MF F T Total 2009 43 454 15 1 513 % 8,4 % 88,5 % 2,9 % 0,2 % 2010 15 352 35 11 413 % 3,6 % 85,2 % 8,5 % 2,7 % Høster gull i nord Coop har for første gang lansert en EMV (Egne Merke- Varer) som får lov til å bruke beskyttet betegnelse fra KSL Matmerk. Gourmetpoteten Gulløye fra verdens nordligste potetpakkeri, Tromspotet AS, skal bli like kjent som Mandelpotet og Ringerikspotet. Produktet er utviklet i samarbeid mellom Tromspotet AS og Coop Norge, og er et resultat av Coops satsing på lokalprodusert mat. Gulløye skal også merkes med Coops Smak forskjellen-merke. coop samfunnsrapport 2010 17

Økologisk rekord for Coop 2010 ble et økologisk rekordår for Coop. Coop satset på økologiske produkter i 1994, og målet er å være ledende på økologiske varer. I 2010 omsatte Coop økologiske produkter for vel 240 millioner kroner, en forbedring på fire prosent sammenlignet med året før. Også antall produkter økte med fire prosent sammenlignet med 2009. Til tross for finanskrisen i 2009 og mer eller mindre nullvekst for økologiske produkter i markedet totalt sett, klarte Coop i 2010 å fortsatt fremme etterspørselen etter økologiske varer. Vår satsing er helt i tråd med vårt verdigrunnlag, sier miljøsjef Knut Lutnæs i Coop Norge Handel. I bunn og grunn handler det om ren jord som gir smak og kvalitet på maten vi spiser, om vår egen helse, om hvordan vi ønsker at husdyra våre skal ha det og om troen på at det naturlige i utgangspunktet er best, sier Lutnæs. Den største økologiske nyheten i 2010 var Coop Änglamark økologisk ekstra lett melk som ble lansert september 2010. Melken er produsert av Rørosmeieriet, og kommer fra økologiske kyr i Røros-området. Til forbrukerens fordel har den nye økologiske melken samme pris som ikke-økologisk melk. Satser på kalkun Coops økologiske vareutvalg øker, og i fjor inngikk Coop kontrakt med eieren av Homlagarden om kjøp av 50 tonn kalkun. Bjørn Brynjolf Pedersen har siden 1995 satset på økologisk kalkun, og gjennom kontrakten med Coop får satsingen ekstra vingekraft. God kvalitet til lavere pris I 2010 har Coop innført flere nye Egne MerkeVarer (EMV) og følger opp satsingen fra tidligere år. Målet er å gi kundene mulighet til å velge produkter som har samme eller bedre kvalitet enn tilsvarende produsent til en lavere pris. Gjennom gunstige avtaler med produsentene kan Coop tilby lavere priser til beste for forbrukerne. Her er en kort presentasjon av noen av Coops egne merkevarer: Det handler om verider Ekstra rimelig X-tra er Coops lavprismerkevare og konseptet omfatter et omfattende utvalg av billige varer det brukes mye av, og X-tra er det billigste alternativene i butikken. Ved utgangen av 2010 var det 180 produkter under varemerket X-tra. Forskjell til å nyte Coop Smak forskjellen er ment å la forbrukerne kunne ta seg råd til topp smaksopplevelser. 45 ulike toppvarer er tilgjengelig i Coop-butikkene, og hvert enkelt produkt er nøye utvalgt etter råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeiding og kvalitet. Coop Smak forskjellen tilbyr brød, ost, frukt og grønt, sjømat og internasjonal spekemat, blant annet spansk serranoskinke. Coop Änglamark sunt og miljøvennlig Mange forbrukere ønsker å velge sunt og miljøvennlig, og Coop Änglamark er vår egen serie med økologiske, miljø- og allergivennlige produkter. Coop kan nå tilby nærmere 50 økologiske Coop Änglamarkprodukter, produsert uten kunstgjødsel og sprøytemidler til det beste for miljø, dyr og helse. Coop Änglamark består videre av over 30 svanemerkede produkter. Svanemerket betyr blant annet at produktene er miljø- og klimavennlige eller at de ikke inneholder parfyme, fargestoffer, konserveringsmidler og andre stoffer som kan fremkalle allergiske reaksjoner. En fargerik hverdag Infra er Coops eget merkevare innen interiør- og eksteriørmaling og alt du behøver av maleverktøy som ruller og pensler. Infra er perfekte produkter for «gjørdet-selv-segmentet». Kaffe som smaker Coop Kaffe har gjennom generasjoner vært en følgesvenn til hverdag og fest. Sortimentet utvides stadig i takt med forbrukernes ønsker. Ut på tur North Peak er Coops merke innen sportstøy. North Peak tilbyr varer med produktkvalitet på linje med langt dyrere merkevarer og skal med spennende farger og design gi deg mye for pengene. Kellen for den nevenyttige Coop selger alt av verktøy som gjør-det-selv kunden har behov for. Både el-verktøy og håndverktøy fra både kjente merkevarer og vårt eget merke. Verktøyet selges hos Coop Obs!, Coop Obs! Bygg, Coop Extra Bygg, Coop Byggmix og Smart Club.