UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

(jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer. 63. ARGANG 374 Norske fiskerier 1975. Endeige ta. Utgis hver 14. dag perioden 19781985. wndt 1950. 375 Mengde og verdi av det norske fisket i jan. 1977. FISKERINÆRINGEN SØRNORGE også behande mere inngående spørsmå om å tipasse 1iskefåten i SørNorge ti råstoffgrunnaget og foredingskapasiteten gjennom en bevaring og utviking av konsumfisket. Underutvaget be oppnevnt av Fiskeridirektøren 3.11.1976, og everte sin innstiing 16.5.1977. Sev om innstiingen på grunn av spesiee forhod ikte har kunnet gi noen dyptgående anayse av andsdeens fiske, tivir<ning og markedsføring gir den ikeve interessant esing. Språ<føringen er tung, men inndeingen av stoffet er bra oversiktig. Enket sagt tar innstiingen for seg SørNorges muigheter etterkrigsårene opparbeidet seg en sterk posison, og tok i 19?6 om ag 36 prosent av SørNorø~s råstoffmottak ti konsumindustrien. Over havparten av dette var sid og makre, resten sei og pigghå. Det er for øvrig å merke seg at det i angtidspanperioden forutsettes at Norges fangstande av vintersid vi øke ti et nivå som igger nær opp ti <onsumavtaket av sid i årene svikten i vintersdressursene som her s!oier sf sterkt inn enda om en i 1976 hadde meget større tigang på makre i tivirkningsaneggene, og økt tiførse av hcjivfabrikata fra NordNorge. Det er kippfis<industrien som t~r det meste av tiførsene for å styrke og ø<e andsdeens produksjon av fisk ti menneskemat. Den diskuterer størresen av råstoffgrunnaget, kapasiteten av fiskefåten, tivirkningen og omsetningen. Den tar for seg 11ikingen av næringen har artet seg meget ui< i mange av ti SørNorge av konsumråstoh. Men fryseindustrien har i 1976 var forhodet at SørNorge i sin konsumndustri bearbeidet ca. 100 000 tonn fisk mindre enn i 1948. Det er se1nsvnigvis danne grunnaget for senere og mere detajerte d~strhde ne. Om vikårene for fremtidig utviking er ike forskjei~e kommer innstiingen ite inn på. i SørNorge som hehet har vi ikke hatt tidigere. Den vi endringer i aneggsmassen innen tivirkningen. Utvaget måtte Høsten 1976 foreso Fiskerdirektøren for Fiskeridepartementet at fiskersjefene i SørNorge skue danne en arbeidsgruppe under utvaget for angtidspanen for å anaysere råstoffmuighetene og andre reevante forutsetninger for fisketivirkningen i SørNorge samt å se nærmere på behovet for M~qedninger av andsdeens fiskerinæring i vid forstand. Ut En samet oversi<t av denne karakter over fiskerinæringen ~ishets Utgitt av Fiskeridirektøren 372 Vårfisket i Finnmark, suttta. 373 Fangst fordet på fyker i 1975. 363 Strukturanayse av den norske fiskefåten over 80 fot i 1972 og 1974. 369 Medinger fra Fiskeridirektøren. 195 000 tonn. Dette viser de matressurser som i<ke har vært utnyttet, og som fremidig vi kunne gå ti fokemat. Men for å oppnå dette er der mange forutsetninger som må oppfyes. På Fangstsiden har vi probemene omkring fiskeforekomstene, adgangen ti fiske i de forskjeiqe økonomiske soner, behovet for en hensiktsmessig fiskefåte og et tistrek!<eig anta fiskere med tifredsstiende økonomiske og sosiae forhod. På tihtirmingssiden er det viktig at industrien tipasses fiskeråstoffgrunnaget. Dette innebærer i større grad de mengder som går ti oie og me. Det er et kompisert bide utvaget trekker opp for oss. Men det er bra å få se probemene i sammenhenq. Det er fortjenestefut av utvaget at det har prøvet å så fast nødvendigheten av en hensi<tsmessig ikevekt innbyrdes meom de krefter som settes inn for å fremskaffe og distribuere områder i Barentshavet og des i det nordvestige Atanterhav. Ganske karakteristisk for SørNorge er det at tibakegangen i taet på fiskere har konsentrert seg om eneyrkesfiskerne, mens taet på hovedyrkesfiskere har hodt seg bra oppe. Dette er den motsatte tendens av det som har vært 'ypisk for andet som hehet. Utvaget har funnet at i SørNorge kan tivirkningsindustrien for menneskekonsum ta ut et råstoffkvantum i 1980 og 1985 fra forventede årsfangster på henhodsvis 440 000 og 667 000 tonn. Herti kommer tiførsene fra NordNorge på være vanskeig å reaisere, men i de årene det her gjeder vi i ae fa tiførsesmuighetene ti industrien være betydeig bedre enn i midten av 1970årene. 1976 kunne konsumindustrien i SørNorge ha utnyttet fiskeprodukter ti matbruk. A. probemer med hensyn ti teknisk panegging, baansert produksjon samt sosiae og mijømessige tipasninger. omkring 50 000 tonn. Noe av dette mener utvaget det vi Store deer av fiskefåten i SørNorge som fisker for konsum har Nordsjøen og tigrensende områder som viktigste fiskefet. Fabrikkskip, inefåten for fjerne farvann og i noen grad også de få hekktråere har dog sine viktigste fiske Den omsetningsmessige side er betvdningsfu. Mar<edsføringsarbeidet må intensiveres. Spesiet gjeder dette matprodukter av peagisk fisk, med andre ord å kunne utnytte andinger på i at om ag 400 000 tonn. Den brukte bare

Artikkeen «Lossing av industrifisk» er skrevet for «Fiskets Gang» av overingeniør Einar Soa ved Teknisk Avdeing i Fiskeridirektoratet. Det var i 1975 at Fiskeridirektoratet be bedt om å sette i gang et prosjekt for å finne fram ti mer rasjonee og mijøvennige ossemetoder for industrifisk. Artikkeen gir en oversikt over arbeidet fram ti nå. 1. Innedning Lossing av industrifisk er etter hvert bitt et stadig større probem både for fiskemeindustrien og fiskerne. Hitti har ossingen foregått vesentig med grabb, og dette er en utmerket ossemetode med hensyn ti brukbarhet for a sags råstoff, men den er arbeidskrevende og ite mijøvennig på den måten at den har ett for å søe ti kaier og havnevann. På grunn av arbeidsstans på and ørdag og søndag ar det seg som rege ikke gjøre for fiskerne å få osset disse dagene b.a. fordi grabbossing er for arbeidskrevende for fiskerne sev å ta hånd om. Mijøvernkravene med hensyn ti forurensning av havnevann og omgiveser er dessuten bitt så strenge at det medfører ganske store kompikasjoner å gjøre grabb LOSSING AV INDUSTRIFISK av overingeniør Einar Soa, Teknisk Avdeing, Fiskeridirektoratet ossing het tifredsstiende i så måte. tiegg kommer hensynet ti arbeidervern. Fisket etter industrifisk er dessuten etter hvert bitt så effektivt og kapitakrevende med astekapasiteter oppti 15.000 h og kanskje mer pr. båt, at det bir stadig mer påtrengende for fiskerne å få osset hurtig, og framfor at få redusert ventetiden mest muig. Det er derfor bitt stadig mer på dustri å finne fram ti mer rasjonee og mijøvennige ossemetoder for industrifisk. 1975 be Fiskeridirektoratet bedt om å sette igang et prosjekt med dette formå av Egersund Sidojefabrikk (ES) som også stiet en de pengemider ti disposisjon. tiegg fikk en også mider fra Fiskerinæringens Forsøksfond. Prosjektet be agt ti Fiskeridirektoratets Tekniske avdeing (FTA) og startet i 1975 med en nyutdannet siviingeniør som prosjektingeniør. Prosjektingeniøren suttet imidertid etter kort tid, og prosjektet er senere edet av en avdeingsingeniør fra FT As faste personae. Prosjektet be vist stor interesse både fra industri, fiskeri og forskninqshod og en fant det derfor riktig å oppnevne en rådgivende gruppe for prosjektet med medemmer fra samtige forannevnte inrteressehod. Gruppen fikk føgende sammensetning: mann). Lars Rotnes, De norske Sidoje og Sidemefabrikkers Landsforening Terje Strøm, Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt Nis Urdah, Sidoje og Sideme _ Tor Østervod, Samarbeidsutvaget (feesorgan for Feitsidfiskernes Sagsag, Norges Makreag og Noregs Sidesasag). Dette har vist seg å være en hedig ordning og ti god støtte for prosjektet. Fig. 1: Grabbossing. Dette er m/s «Husby» sorri har vært mye brukt ti forsøk med pumpeossing. (Foto: Oav Meand). trengende både for fiskere og in ~ F. G. nr. 13, 30. juni 1977 355 i~dustriens Forskningsinstitutt Einar Soa, Fiskeridirektoratet (for~

Fig. 2: Eevatorossing. C. Avfa fra fisketivirkning 1. Søyeavfa 2. Fiet og fekkeavfa 3. Hermetikkavfa 356 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 Den praktiske avviking med forsøk og undersøkeser viste seg snart å bi så arbeidskrevende at det be påkrevet å sette to av FTAs ingeniører på prosjektet, nemig siviingeniør Oav Meand (prosjekteder) og ingeniør Ering Rongevær. Disse to har siden sutten av 1975 vært praktisk tat fut beskjeftiget med prosjektet, foruten at utnyttese av forsøksstasjonen i Skåevik og dens personae i høy grad har bidratt ti fortgang i arbeidet. En regner med at prosjektet vi fortsette i enda ca. 1 år før en kan si seg ferdig med det. 2. Råstofftyper og variasjoner De viktigste råstoffer for norsk fiskemeproduksjon er eer har vært: A. Snurpefisk 1. Lodde 2. Makre 3. Sid 4. Havbrising B. Trå/fisk 1. Komue 2. Tobis 3. Øyepå 4. Annen industrifisk «Husby» osser ved hjep av pumpe ved Vadsø Sidojefabrikk. (Foto: Oav Meand). Lodde er nå det viktigste industriråstoff, spesiet for NordNorge, hvor der utenfor Finnmark og nordover hitti er fisket ubegrenset odde ti fiskeme i mengder omkring 20 mi. h/år (2,0 mi. tonn). Om dette vi fortsette i samme grad i framtiden, er et spørsmå som ikke ska diskuteres her. Lodden er en iten og sank fisk, 1015 cm ang, og bir andet i fangster på oppti 15 000 h/båt. Den kan konserveres og agres ved fabrikk i oppti fere måneder før produksjon. Vinterodden (gyteodde) er vanigvis ite åtehodig og dermed mer hodbar og he ved ossing enn sommerodde som på grunn av åteinnhod og derav føgende autoyse kan være mer og mindre oppøst og fytende ved ossing. Makre var sammen med nordsjøsid i en de år det viktigste råstoff for fiskemeindustrien i Syd Norge, etter at stor og vårsiden forsvant i femtiårene. Den be vesentig fisket i Nordsjøen i betydeige mengder og i aster på oppti 810 000 h ti fiskeme. På grunn av sterkt avtakende bestand er fisket ti fiskeme nå reguert og sterkt begrenset. 1976 gikk der «bare» ca. 2,0 mi. h (200 000 tonn) ti fiskeme. Makreen er adskiig større enn odden og kan bi oppti ca. 50 cm ang. Det er en fet fisk som kan hode opp ti 30 prosent fett. Den har sterke mageenzymer, er ofte åtehodig og kan derfor være mer eer mindre oppøst ved ossing. At etter kvaitetstistand, avdrenering og opphodstid i asterommet kan den festne ganske hardt i asten og fyte dårig ti ved ossing. Sid var fra gammet av det viktigste råstoff for fiskemeindustrien,

men på grunn av for stor beskatning, forfytning av gytefeter, regueringer etc. er dette råstoff nå het uten betydning for 'fiskemeindustrien. Om bestanden kan økes sik at den igjen kan få betydning som fiskemeråstoff, er et spørsmå som ikke ska diskuteres her. Det er en fet fisk med hodbarhet omtrent som makre, og fangst, førings og ossemessig også på inje med makre, men den er sjeden enger enn ca. 35 cm. Havbris/ing er bitt et ganske betydeig fiskemeråstoff for SydNorge, så enge det varer, og utgjorde i 1976 ca. 1,1 mi. h (110 000 tonn). Det er en fet fisk på inje med sid, men mindre av størrese (1015 cm). Hodbarheten er omtrent som for sid og makre, men den har ett for å fitre seg sammen og festne. i asten, og dermed vanskeiggjøre ossingen. Komue er et reatitvt nytt fiskemeråstoff som på grunn av sitt ave fettinnhod har reativt av verdi som sådant, men som på grunn av utvikingen i fangstteknoogien, de store forekomstene og det reativt høye tørrstoffinnhod, kan bi et viktig råstoff for fiskemeindustrien i SydNorge. 1976 var fangstmengdene ca. 0,52 mi. h (ca. 52 000 tonn). Det er en torskeart med fett vesentig bare i everen og totat 1,08,0 prosent. Fangstmengden i 1976 hodt i gjennomsnitt 2,2 prosent fett. Den setter seg raskt, hardt og fast i asten, gir dårig og er derfor vanskeig å osse, sev med grabb. Størresen varierer ganske meget, men er sjeden over 4050 cm. Tobis har i enger tid vært et ganske viktig fiskemeråstoff for SydNorge. 1976 var fangsten ca. er en iten og sank fisk, oppti ca. 25 cm ang og reativt fet (315 prosent fett). Ved ossing kan den være mer og mindre oppøst, gir reativt godt uansett tistand, og må betegnes som ett å osse. Øyepå er bitt et av de viktigste fiskemeråstoff i SydNorge. Samet fangst var i 1976 ca. 1,66 mi. h ganske meget og kan bi oppti ca. 30 cm. Det er en mager fiskeart på inje med komue, 1,510 prosent fett, vesentig i everen. At etter kvaitetsmessig tistand kan den være satt i asten og gi dårig ved ossing. Annen industrifisk kan være hestmakre, pir, strømsid (vassid) og annen uspesifisert fisk som i 1976 utgjorde i at ca. 0,12 mi. h (ca. 12 000 tonn). NordNorge: Vinterodde o o 12.520 Sommerodde o 000. 7.395 På basis av oppgaver fra Fiskeridirektoratets Avdeing for kvaitetskontro får en for 1976 føgende samet oversikt: Totat (ca.) Gj.snitt pr. ast (ca.) 1 000 h 1 000 tonn h tonn Sum: o o 19.915 SydNorge: Makre o o. o 1.953 Sid 000 16 Brising o o o. o o o. 1.102 Komue........... 523 Tobis... 440 Øye på o o o o o. o o 1.660 Annen fisk............. 122 Sum: o. o 000000 o o 5.816 Totat: o o o o 25.731 Feksibe san e Fig. 3: Luftsugossing. Avfa fra fisketivirkning som tiføres fiskemeindustrien har hitti vært ubetydeig. På andsbasis tisvarer avfaet totat bare ca. 1,2 prosent av industrifiskmengden og vi såedes ikke kunne få nevneverdig betydning for fiskemeindustrien. En de av avfaet brukes dessuten aerede ti andre formå. 740 4.300 1.990 180 1.500 2 420 104 1.400 166 390 12 560 2.550 Fig.3 3. Lossemetoder og krav ti disse 270 430 138 39 132 120 89 39 Av ossemetoder for industrifisk er der gjennom årene prøvet mange forskjeige, både her i andet og i utandet (USA, Canada, Danmark, SydAfrica etc.). De metoder som er prøvt og mer eer mindre i bruk, (166 000 tonn). Størresen varierer 0,44 mi. h (ca. 44 000 tonn). Det F. G. nr. 13, 30. juni 1977 357 52 1.200 44 890 1.250 2.700

Her ser vi mottakstrakten på fabrikken i and og avøpet av pumpeanegget som er tiknytta båten. kan inndees i føgende hovedgrupper: 1. Grabb 2. Eevator 3. Luftsug (kjempestøvsuger) 4. Vakuum 5. Direkte pumping På grunn av den innedningsvis nevnte situasjon i Norge med strenge mijøvernkrav, begrenset arbeidstid, dyr arbeidskraft, dyr energi etc. er det ønskeig at ossemetodene for industrifisk mest muig fyer føgende hovedkrav (nummerert uten hensyn ti betydning): 1. Ingen tisøing av kaier og havnevann. 2. Lettvint og ite manue betjening. 3. Fustendig ossing uten ekstra manue suttinnsats. 4. Arbeidervernvennig. 5. Renhodsvennig. 6. Lite energikrevende. 7. Ingen vanntisats. 8. Uberørt av ibandet stor fisk. 9. Uberørt av fo og fjære. 1 O Uberørt på råstofftistand. 11 Stor kapasitet. 12. nstaerbar i fiskebåt. 13. Rimeig i anskaffese. 14. Lavt støy og uktnivå. 15. Uberørt av frost. Grabbossing (fig. 1) er den metode som er at overveiende brukt hitti i Norge. Den oppfyer krav 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 15 ganske godt, krav 2 og 4 mindre godt, og krav 1 og 3 dårig, sik som den er praktisert hitti. Den kan nok forbedres med hensyn ti krav 1, men het ti fredssti Iende kan den vanskeig bi uten større kompikasjoner. Eevatorossing (fig. 2) hovedsakeig med koppeevator var en de brukt i Norge tidigere, men be stort sett foratt ti forde for grabb, spesiet i NordNorge hvor den store forskje meom fo og fjære skapte kompikasjoner. Redereevatorer har nå en viss interesse, spesiet på steder med iten forskje på fo og fjære. Metoden oppfyer krav 1, 2, 6, 7, 1 O, 11, 13 og 14 ganske godt, krav 4, 8 og 15 mindre godt, krav 3, 5, 9 og 12 dårig. Luttsugossing (fig. 3) er hitti ikke brukt i Norge vesentig på grunn av stort energiforbruk og usikkerhet med hensyn ti brukbarhet for ae råstofftyper og tistander. Metoden har eksistert i mange år, og er en de brukt utenands i områder med hovedsakeig ensartet råstoff og råstofftistand. Metoden synes å oppfye krav 1, 2, 3, 4, 7, 9 og 11 ganske bra, krav 8 og 15 mindre bra, og krav 5, 6, 10, 12, 13 og 14 dårig. En forbedret utgave prøves i Danmark, og et sydafrikansk anegg er anskaffet for prøving av en norsk fabrikk. Vakuum/ossing (fig. 4) er ikke brukt i Norge ti dette formå. Den krever god fyt i råstoffet og ingen eer het ubetydeig ufttigang gjennom råstoffet, atså hest vann i asten. Metoden synes å kunne oppfye krav 1, 2, 4, 5 og 11 ganske bra, krav 3, 6, 8 og 14 mindre bra, og krav 5, 7, 9, 10, 12, 13 og 15 dårig. Direkte pumping sammen med vann er i Norge i utstrakt bruk for overføring av fisk fra not ti båt. Der brukes da spesiakonstruerte sentrifugapumper som går bra på evende fisk sammen med betydeige mengder vann. Denne metoden er mindre brukbar for ossing fra båt på grunn av vannmengdene og astens tidigere nevnte varierende tistand og egenskaper. Pumping uten vann er imidertid en muighet som innebærer så store fordeer at ae forhod omkring 358 F. G. nr. 13, 30. juni 1977

fabrikker for intern råstofftransport. Det er ikke dermed sagt at ikke også andre pumpetyper kan tipasses samme funksjon, men denne pumpen var disponibe og under prøving ved fabrikk for intern tørrpumping av fisk da foran omtate osseprosjekt kom igang. Det var derfor næriggende å a denne pumpen inngå i forsøkene med tørrpumping som aternativ osse Et norsk firma som aerede for noen år siden gikk igang med å utvike en pumpe som kunne tørrpumpe industrifisk uten for mye 4. Tørrpumping som ossemetode dette bør karegges. Forsøk med dette be gjort aerede tidig, b.a. av Fiskeridirektoratet i 194850. Forsøkene viste at dette var praktisk muig forutsatt reativt av hastighet i pumperørene, begrenset rørengde og ite knusing og eting av fiskemassen i pumpen. Innsprøyting av reativt små vannmengder i trykkrøret som fim meom stoff og rørvegg ga betydeig reduksjon av pumpemotstanden. Dette arbeidet kom ikke enger enn ti forsøksstadiet av fere grunner: Mijøvern og forurensningshensyn var da unødvendig, grabbog eevatorossing var etabert som meget brukbare og sikre ossemetoder, arbeidskraft var rimeig og ett tigjengeig, veegnede pumper var vanskeig å finne, etc. Disse forhod er nå som foran omtat totat forandret og der er nå god grunn ti å få endeig karagt hvike muigheter direkte pumping uten vann (tørrpumping) innebærer i forbindese med ossing og videretransport av industrifisk. Fig. 4: Vakuumossing. RVSIL//'fGSRI S T F. G. nr. 13, 30. juni 1977 359 Fig. 5: Landbasert pumpeossing. NYRE!'/ PU!1PE. 8RP 15 knusing og eting, og med stor kapasitet, er Myrens Verksted, Oso. De har utviket en pumpe som synes å egne seg ti formået og som nå aerede er i bruk ved fere Det be også fort kart at begge aternativer måtte karegges og vurderes på basis av tistrekkeig omfattende forsøk. Gjennom forsøk med odde be det fort kart at pumpen har ingen vansker med å bringe dette råstoffet videre fort og ite beskadighet hvis den bare får tak i det. At. i: Båtbasert ossing med pumpe montert i fiskebåten. E L L E R INIYDRI'1P. metode. Da en sik pumpe krever reativt iten pass, be det fort kart at for en sik ossemetode kan der tenkes to aternativer: At. : Landbasert ossing med pumpe som senkes ned i asten fra and.

!10TTRKSTRRK T PR K RI /O"!RIBRRT BEIYD Ui65K!P55KOTT øpet av sommeren og høsten 1976 var i størrese ite forskjeig fra vinterodde, men noe fetere. Tistand og konsistens ved ossing var også omtrent den samme. Forsøkene med dett arrangementet på sommerodda gikk bra med ossekapasiteter nokså jevnt ik pumpens beregnede kapasitet innti at over pumpesynken var tømt. Kapasiteten avtok da etter hvert i takt med stadig angsommere tisig fra sidene som ti sutt måtte påhjepes manuet. På grunn av asterommets reativt store pane bunnfate i forhod ti romhøyden be den de av asten som måtte skuffes manuet ti pumpesynken, reativt stor (ca. 25 prosent). Gjennomsnittig tota ossekapasitet å og ført odde, og ossingen gikk da med fu pumpeytese innti et visst nivå over bunnen da fisken Fig. Ga: Båtbasert pumpeossing. beveges noe omkring i rommet, avhengig av ukestørresen, men ti tross for det be der gjennomgående igjen 0,51.0 m fisk over dørken på grunn av at pumpen er prøvet på odde gjennom to vinter og en sommersesong. En kom ti sutt fram ti et br.kbart arrangement omtrent som skjematisk vist i fig. 5. Arrangementet er prøvt både for små og store båter og fersk stopper pumpeytesen. Suttossingen krevet derfor en de arbeidskraft, omtrent som ved grabbossing. det hee tatt be arbeidsbehovet ved pumpe hengende i kran ikke enger føt ti. Pumpen kunne Ved forbedring av pumpeinntaket og innsett av synk i asteromsdørken (antydet stipet i fig. 5) er det muig at forhodene kan bedres noe. Resutater innkommet i skrivende stund fra forsøk på and med tobis i tank med synk, viser at denne ar seg tømme het ti tom synk med hengende pumpe med passende sugestuss. Men fustendig tømming uten ekstra arbeids fikk uft som nedsetter og ti sutt omtrent som ved grabbossing. 360 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 t1yreiy PUNPE: BRP 15 5KRRPEBRE TT At. 1: Landbasert pumpeossing HUR.T!GKOBL//'16 kraft eer bruk av vann ti sutt kan vanskeig oppnås uten spesie utforming eer innsett av mekaniske hjepemider i asterommet. At. 11: Båtbasert pumpeossing var det opprinneig meningen å få en første orientering om ved simuerte båtforsøk på and, da en for hurtig og biig avkaring av mente dette vie gi størst muighet pumpe i en fiskebåt (m/s «Husby»). Myrens Verksted stite pumpe samt nødvendig utstyr og ekspertise ti muighetene for pumping av a// and og i båt. Pumpen var ferdig montert i båten ti sommeroddesesongen 1976, og arrangementet var omtrent som sags råstoff fra ett asterom. Imidertid fant en det så viktig hurtigst muig å få prøvt pumpe i båt for odde at både fiskere (Feitsidfiskernes Sagsag) og industri (Sidoje og Sidemefabrikantenes Landsforening) stite mider ti rådighet for instaering av en sik rådighet for forsøkene både på skjematisk vist i fig. 6a og b, med fangster som be tatt av «Husby» i pumpeinntak under asteromsdørken fra synk i denne. Lodden i de SUGE BRr/JI'II'I en de fisk igjen som måtte skuffes manuet ti pumpesynken. Resutatene fra forsøkene evner på denne måten på ca. 60 prosent av pumpens beregnede kapasitet. For å redusere eer aer hest unngå arbeidsbehovet ved sutttømmingen fant en Øet næriggende å forsøke mekanisk skyving av astresten mot pumpesynken ved hjep av et mekanisk bevegeig, styrt og passeig høyt stående brett («joebrett») tvers over rommet, trukket av skipets vinsj ved hjep av wire, omtrent som antydet i fig. 6. Et sikt brett be montert i midtrommet i «Husby» og kart ti vinteroddesesongen 1977. Etter ubetydeige forbedringer fat prøvene imidertid ingen tvi om at ved konstant romtverrsnitt og dekkede spant vi en ved odde på denne måten kunne tømme rommene het uten annen manue hjep enn en mann ved vinsjen. Lossingen vi da kreve maks. 2 mann: ti oppheng og nedtak av sange ti måeapparat eer vekt på and, og under ossingen ti oppsyn med pumping og betjening av vinsj. Disse forsøkene har vært så omfattende at systemet i seg sev må sies å være betryggende utprøvt for odde. Det gjenstår imidertid en de grunneggende undersøkeser før systemet kan tas generet i bruk med dette så hedig ut, at iknende tverrsnitt og åpne sidespant be der brett be montert også i siderommene. Dette gikk også bra, men på grunn av siderommenes varierende for odde. For de andre aktuee råstoffartene er systemet enda ikke gjennomprøvt, men forhåpentig vi en ast tobis uten vanskeigheter. dette kunne gjøres i nær framtid. tråfiske i Nordsjøen, og har osset skrivende stund er «Husby» på

.SUGE:RØR.,f ( 3cOmm) ~ 5UGE BIC ØIYI'/ o r ~~ NYRE!'/ BRP 1!5 synes å kunne oppfye krav 1, 2, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 15 ganske bra, krav 4, 8 og 15 kanskje mindre bra, og krav 3 dårig uten spesiee forhodsreger. At. 11: Båtbasert tørrpumping synes å kunne oppfye samtige krav ganske og ti des meget bra, unntatt krav 8 som kanskje vi oppfyes mindre bra. Også her oppfyes krav 3 dårig uten spesiee forhodsreger. utviking Lasten var konservert og i god forfatning, tørr og uoppøst. Da tobis ikner mye på odde både med hensyn ti størrese og fasong, ventet en heer ingen større vansker enn ved odde. Tobisasten innehodt enkete meget stor og vomfu sei, engde ca. 1 m, som ae hadde passert pumpen hee uten å magesprenges og med bare ett devis avknip fra pumpekaffen. Sike store fisker kan atså passere pumpen reativt hee og uten merkbare pumpeforstyrreser. Hvordan forhodene vi bi ved større innbanding av stor fisk, er det enda for tidig å si noe om, ikeens hvordan det vi gå med andre fiskearter som øyepå og komue som må anses for adskiig vanskeigere enn tobis. Bare videre forsøk kan avkare dette. For øvrig kan der ikke ved sik pumpeossing registreres større mekanisk skade på fisken enn ved f.eks. grabbossing. SSF har fugt forsøkene med hodbarhets og konserveringsstudier. Resutatet hitti av disse er at pumpeossing ikke synes å ha noen uhedig innfytese i den retning. Om hvordan pumpeossing fyer foran nevnte ønskekrav må på grunnag av de erfaringer som hitti foreigger kunne sies føgende : At. 1: Landbasert tørrpumping Fig. 6b: Båtbasert pumpeossing. t /'1RSK!I'/R OH Fig.6b ',, 1 HYDRRUL15K LUKE F. G. nr. 13, 30. juni 1977 361 For at tørrpumpeossing ska kunne tas generet i bruk for de råstoffer systemet finnes brukbart ti, er det nødvendig for panegging og dimensjonering, ikke minst av rør og rørengder både på sug og trykksiden, så angt som muig å fastegge grunneggende data for sike beregninger. Sike undersøkeser er ikke tidigere gjort i tifredsstiende omfang, og en anser det derfor for meget viktig at dette bir gjort. den forbindese er der panagt et forsøksanegg som forhåpentig i første omgang vi kunne brukes for odde i NordNorge under kommende sommeroddesesong. Anegget vi senere bi fyttet ti SydNorge og samme undersøkeser gjort for ae aktuee typer Nordsjøråstoff, samtidig som pumpeossing vi kunne utprøves på and for sikt råstoff som eers ikke kan bi prøvt i båt med pumpe. Undersøkesene vi bi gjort i Fiskeridirektoratets regi og ae resutater vi bi pubisert. En er kar over at fere nybygg av snurpere som er under panegging og devis under bygging, har ti hensikt å instaere ossepumpe. FTA er også devis impisert i paneggingen i denne forbindese. Det vi derfor bi satt at inn på å få gjennomført forsøkene med sommerodde i år og hurtigst muig, sik at en kan få best muig grunnag for denne paneggingen. Det synes umiddebart rimeig at et mekanisk skyvearrangement i ikhet med det som er prøvt på «Husby», også kan brukes i forbindese med andre ossemetoder som kan hente fisken opp fra iknende synk som på «Husby». Dette skue være muig for samtige foran 5. Videre undersøkeser og

en meget omfangsrik synk som i ae fa vi bi vanskeig å få ned meom bunnspantene. Forsøk med dette er det ønskeig å få gjort, men ti det trenges ytterigere mider og viige båter. Fiskeridirektoratet vi forsøke å medvirke ti at sike forsøk kommer igang. Et viktig edd i prosjektet har vært og vi fortsatt være å studere ae tigjengeige ossemetoder av ae typer, og i den grad det er muig bidra ti å få prøvt sike som muigens kan være av interesse for norske forhod. Foran nevnte forberedende uftsugosser som er under prøving i Danmark kan nok ha en viss interesse for norske forhod, men fu karhet i dette kan bare fås ved utprøving ved en norsk fabrikk. Foran nevnte sydafrikanske uftsugosser som er anskaffet av en norsk fabrikk, vi en få høve ti å føge utprøvingen av. Andre pumpefabrikanter enn Myren begynner også å interessere seg for tørrpumpeossing. den grad det er muig vi en også føge med/deta i utprøving av sike. Mer detajerte forsøksrapporter :i heretter bi fortøpende pubisert i «Fiskets Gang». 362 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 nevnte ossemetoder unntatt kanskje grabb som i tifee vi kreve

Stru<turanayse av over 80 fot den nors<e fis<efåten Av 1972 og 1974 Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt har nyig offentiggjort en strukturanayse Strukturanaysen er basert på karteggingsoppgaver som Budsjettnemnda for strukturendringen som har funnet sted som føge av etaberingen av fra 1955 ti 1974: 80 99 fot: 1 00 119 fot: 120 139 fot: 140 159 fot: 160 fot og over 32,2 /o 30,0 /o bankinefisket. Så snart tibakegangen i sidefiskeriene kom, merker en en betydeig reduksjon i anta fartøyer som føge av sag, kondemnering, oppag etc. på Anta fartøyer 19551974 med 7,7 prosent mens (Foto: Thor B. Mehus). småtråing og inedrift. Denne båten be bygd i 1966. av den norske fiskefåten over 80 fots kj.1. (havfiskefåten) for årene 1972 og 1974. Formået har vært å gi en objektiv beskrivese av havfiskefåtens sammensetning, «Tore Junior», Mørebåt fra Giske, er representativ for en båttype som kombinerer det totae anta fiskefartøyer i struktur og drift. En har også søkt å beyse de utvikingstendenser som kan spores. over 80 fots kj.. økte i perioden Anaysen er en naturig videreføring av den karteggingsrapport om kystfiskefåten kante toppene i fiskefåtens utviking har nær sammenheng med meom 40 og 80 fots kj.1. som instituttet utga i desember 1974. fiskerinæringen innhenter hvert annet år fra de kommunae fiskenemnder og på samme tidsrom gikk ned med 25 prosent. Fig. viser utvikingen i anta fartøyer på andsbasis og fordet på 4 hovedregioner. De to mar oppysninger fra Fiskeridirektørens register over merkepiktige fiskefarkoster. utvikingen i sidefiskeriene hvor gode sideår stimuerte investeringsysten. Generet foregikk det i denne perioden også en strukturendring i enkete fiskerier fra mindre ti større fartøyer b.a. i grunn av uønnsom drift. fig. 2 finner en utvikingen fordet på størresesgrupper. Fartøy Antaet av norske fiskefartøyer ene over 120 fot viser en betydeig økning mens fartøyene meom 80 og 120 fot viser en tisvarende nedgang i perioden. denne figuren finner en et enda karere bide av «Mamen» av Sund i Hordaand, representant for ringnotfåten. (Foto: Thor B. Mehus). Hans Erstad og Thor B. Mehus, Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt/Fiskeridirektoratet. Fig. 3 gir en oversikt over endringen i havfiskefåtens reative ande av dekte fiskefartøyer og av fiskefåten totat. strukturanaysen er det benyttet sjettnemndas kriterium for heårsdrift). 1974 var det med i at 626 fartøyer hvorav 42 ikke drev fiske, og 116 drev fiske i mindre enn 30 uker. Det vi si at henhodsvis 73 størresesgrupper. Det største anta heårsdrevne fartøyer finner en data fra to forskjeige karteggingsundersøkeser, 1972 og 1974. 1972 var det med i at 638 fartøyer hvorav 38 ikke drev fiske og 133 drev fiske i mindre enn 30 uker (Bud agt masse og tabe 2 gir en oversikt over detakesen fordet på drev fiske på heårsbasis. Tabe 1 prosent og 75 prosent av massen gir en regiona oversikt over kart F. G. nr. 13, 30. juni 1977 363 + 119,4 /o + 358,8 /o + 444,4 /o ringnotfisket og utbyggingen av tråerfåten. Føgende endringer har funnet sted i de enkete størresesgrupper

at 11 fyker og henhodsvis 96 og 94 kommuner var representert i karteggingsmateriaet i de to aktuee årene. Mer enn havparten av fåten over 80 fots kj.. var hjemmehørende Vestandsregionen (definert som Møre og Romsda, Sogn og Fjordane, Hordaand), mens ca. 1/3 var hjemmehørende i Nord Norge. Mer enn 60 prosent av de heårsdrevne fartøyene kom 364 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 Hekktråerfåten, her representert ved Tromsøtråerne «Tønsnes» og «Anny Kræmer». Fartøyenes ader (Foto: Thor B. Mehus). ANTALL FARTØY 700 600 500 400 300 200 100 HELE LANDET... ~ VESTLANDET,,,,,,,,,,,~ ",,,,,,,,,,,,~!~~ ~ 1955 57 59 61 63 65 67 69 71. 73 ÅR NORD NORGE ROGALANDSVENSKEGRENSA TRØNDELAG Fig. 1: Fiskefartøyer over 80 fots kjen ningsengde. Anta fartøyer totat og fordet på regioner i årene 19551974. begge år i størresesgruppen 140 159 fots kj.. Den største deen av havfiskefåten hører hjemme i Møre og Romsda fyke som også har det største anta heårsdrevne fartøyer over 80 fots kj.. Ve 35 prosent av fartøyene over 80 fot er hjemmehørende i dette fyket. Anta heårsdrevne fartøyer gikk opp fra 1972 ti 197 4 i fykene Møre og Romsda, Rogaand og Finnmark. Gjennomsnittsaderen for havfiskefåten var både i 1972 og i 1974 21 år, beregnet etter opprinneig byggeår. 1974materiaet var det bare ca. 16 prosent av fartøyene som var bygd før 1940. En rekke av disse var opprinneig bygd som hvabåter og er bitt ombygd ti havfiskefartøyer etter 2. Høyest gjennomsnittsader finner en i Hordaand hvor en stor de av ringnotfåten er ombygde hvabåtskrog, og i Rogaand hvor industritråerfåten for en stor de består av fartøyer som er bitt uønnsomme i andre fiskerier. Den store utbyggingen av hekktråerfåten har medført at Finnmark har den gjennomgående nyeste havfiskefåten. Den høyeste gjennomsnittsader finner en i størresesgruppene under 140 fots kj.. (tabe 3). Hovedmotor Omkring 40 prosent av fartøyene som var representert i materiaet i 1974 hadde hovedmotor som var mindre enn 600 hk, mens 46 prosent hadde hovedmotor meom 600 og 1 500 hk. Bare 13 prosent av fartøyene hadde hovedmotor som var større enn 1 500 hk. Det har vært en betydeig forskyvning ti større motorkraft innen de forskjeige størresesgrupper. Det siste dampdrevne fiskefartøy forsvant fra fiskefåten i 1975 etter fere års oppag. at 17 forskjeige motormerker fra Vestandet. Tromsø kommune hadde fest anta fartøyer over 80 fots kj.. i 1972 mens Austevo kommune hadde de feste heårsdrevne. 1974 var det Karmøy kommune som hadde fest, både totat og i heårsdrift.

300 % 250 200 150 100 6 4 50 I r / V ''"'''''"',,,,,,,,,,,,'' ',,, / 1 r 80 99,9 FOT 2 O 3 9, 9 FOT 00 119, 9 FOT 140 159,9 FOT 160 179,9 FOT DEKTE FARTØY TOTAL FISKEFLATE (APNE OG DEKTE FARTØY) var representert i materiaet både i 1972 og i 1974. Mer enn 46 prosent av motorene var av norsk fabrikat. Wichmann aene hadde over 40 prosent av hovedmotorene i havfiskefåten i 197 4. Omkring 80 prosent av hovedmotorene i 197 4materiaet var bygd i 1960 og senere. Bare 16 motorer var bygd før 1950. Omkring 60 prosent av samtige fartøyer over 80 fots kj.1. har skiftet hovedmotor en eer fere ganger etter opprinneig byggeår. Det dreier seg både om utskiftning ti større motor og overgang fra damp ti motor. Fiskeredskap (Tabe 5). N ybyggi ngsaktiv i teten 1 o Utviking etter størresesgrupper 1955 1974. Fartøyer over 180 fot er først skit Fig. 3: Fiskefartøy over 80 fot kj.. i årene 19551974. Fig. 2: Fiskefartøyer over 80 fots kj.. 1~55 ~7 59 61 63 65 67 69 71 73 AR LIIIIIJt~ PROSENTVIS ANDEL AV PROSENTVIS ANDEL AV ut som egen gruppe etter 1967. Før dette år er fartøyer over 180 fot inkudert i gruppen 160179,9 fot.. 1955 57 59 61 63 65 57 69 71 73 ÅR,,,,,...,,,,,,~ 180 FCYI' OG OVER /"...,.,.,,, " ', 197 4 benyttet not som viktigste redskap (det redskap som beskjeftiget fartøyet i fest anta uker i øpet av driftsåret). Henhodsvis 46 prosent og 41 prosent av fartøyene benyttet not i 1972 og 197 4. Bare i størresesgruppen 8099 fot var det et annet redskap som var viktigere, nemig industritrå/oddetrå som svarte for omkring 37 prosent av fartøyene. (Tabe 4). Over 70 prosent av de heårsdrevne fartøyer over 80 fots kj.. benyttet bare ett redskap, mens 24 prosent benyttet to forskjeige typer redskap. 48 vanige hekktråere og 6 fabrikkhekktråere. at 51 av fartøyene var hjemmehørende i NordNorge. Fartøyenes kj.. varierte meom 84 og 235 fot og maskinkraften varierte at 78 fiskefartøyer over 80 fots kj.. be bygd for norsk regning i årene 19701974. Av disse var b.a. Omkring havparten av de heårsdrevne fartøyene på Vestandet benyttet not som viktigste redskap, mens en tisvarende ande av fartøyene i Nord Norge benyttet bunntrå som viktigste redskap. regionen Rogaand/Svenskegrensa var bortimot 3/4 av de heårsdrevne fartøyene over 80 fots kj.. hovedsakig engasjert i industritråfisket. fra 500 ti 3 550 hk. drev heårsfiske både i 1972 og i De feste havfiskefartøyer som F. G. nr. 13, 30. juni 1977 365

Utvikingen i tråerfåten TABELL 1. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. REGIONAL FORDELING. Den første norske tråer kom så tidig som i 1908, men fram ti om kring 1930 var det bare få tråere i drift. 1936 var det 11 fartøyer over 50 brt som drev tråfiske og dette antaet hodt seg konstant fram ti omkring 1950 da det også be anedning ti å iandføre tråt f. k. 1 anget 1s t1 annen anven ese enn sating. Den første hekktråer for ferskfiskeveranser be bygd i 1961. Den første h ekktråer på ike under 300 brt. de såkate «paragraftråerne» be bygd i 1965. 1974 var i at 57 av 70 hekktråere, av denne størresesorden. Den første norske fabrikkhekktråer for fietering om bord be e 1972 Registrerte fiskefartøyer pr. 31 /12 Ikke på fiske 1972.................... På fiske mindre enn 30 uker i 1972.... heårsdrift 1972...................... 1974 Registrerte fiskefartøyer pr. 31 /12...... Ikke på fiske 1974.................. På fiske mindre enn 30 uker i 1974.... heårsdrift 1974................... vertvert i 1962. Ved utgangen av meom 497 og 1 584 brt. i drift. Utvikingen i ringnotfåten Kraftbokk og ringnot be introdusert i det norske notfisket omkring 1962. øpet av et par år erstattet denne nye fangstteknikk den game snurpenota og dorryene samtidig som mannskapsbehovet be havert. Det be nå også muig å drive havfiske med not. begynnesen var det de tidigere snurpefartøyene som be ombygd ti den nye fangstteknikken, men det be snart kart at en rekke fartøyer ikke var tjeneig ti den nye fangstteknikken b.a. på grunn av stabiitetsprobemer. Det første spesiabygde fartøy for ringnotfiske be evert i 1965. av uik størrese som detok i fisket med kraftbokk og ringnot. Fåten avtok etterhvert som probemene i fisket medte seg og i 1969 var det ve 400 fartøyer over 80 fot som Region NORD NORGE :.... 217 TRØNDELAG...... 26 VESTLANDET....... 348 ROGALAND/ SVENSKEGRENSA :. 47 Fartøyer i at Heårsdrift 1972 1974 Anta % Anta % 34,0 4,1 54,5 7,4 202 19 344 61 32,3 3,0 55,0 d HELE LANDET:.... 638 100,0 626 100,0 467 føgende: NORD NORGE:................. 61,8 TRØNDELAG:.................... 65,4 VESTLANDET:................... 80,7 ROGALAND/SVENSKEGRENSA:.... 74,5 HELE LANDET :................... 73,2 Region 1972 Bygd før 1940 Anta % NORD NORGE......... 26 12,0 TRØNDELAG........... 4 15,4 VESTLANDET.......... 71 20,4 ROGALAND/ SVENSKEGRENSA...... 9 19,1 HELE LANDET... 110 17,2 1974 NORD NORGE......... 26 12,9 TRØNDELAG........... 4 21,1 VESTLANDET........... 61 17,7 ROGALAND/ SVENSKEGRENSA....... 10 16,4 HELE LANDET.......... 101 16,1 drev dette fisket. 1973 kom det en konsesjonsordning for fartøyer over gangen av 197 4 var det registrert i at 295 ringnotfartøyer over 90 fots engste engde med en samet astekapasitet på 1.323.950 h eer et gjennomsnitt pr. fartøy på 4 490 h. Bare ve 200 av disse fartøyene drev heårsfiske med ringnot. 9,7 % HELÅRSDRIFT 1972 1974 OG 1974. 63,9 68,4 82,6 68,9 74,8 Bygd 1940 1959 Anta % 94 43.3 15 57,7 176 50,6 28 59,6 313 49,1 73 36,1 8 32,1 165 48,0 38 62,3 284 45,4 Rapporten 134 17 281 35 1972 1974 28,7 3,6 60,2 7,5 129 13 284 42 27,5 2,8 60,7 9,0 100,0 468 100,0 Bygd at 1960 1972 Anta %/74 Anta % 97 44,7 7 26,9 101 29,0 10 21,4 215 33,7 103 51,O 7 36,8 118 34,3 13 21,3 241 38,5 217 26 348 47 638 202 19 344 61 626 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Rapporten som nå er utgitt av Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt innehoder en rekke tabeer med detajoppysninger for hver kommune og hvert fyke, og den kan besties fra FTFI's informasjonsseksjon, Postboks 1 159, 9001 Tromsø. 366 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 1966 var det nærmere 600 fartøyer 197 4 var i at 12 fabri kkhekktråere TABELL 2. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. DELTAKELSE FISKE 1972 OG 1974. 626 100 186 100 145 100 121 100 118 100 33 100 23 100 42 7 10 5 14 10 8 7 5 4 3 9 2 9 116 19 40 22 30 21 24 20 15 13 5 15 2 9 468 74 136 73 101 69 89 73 98 83 25 76 19 82 638 100 198 100 149 100 119 100 118 100 34 100 20 100 38 6 13 7 7 5 5 4 6 5 5 15 2 10 133 21 46 23 40 27 20 17 16 14 8 23 3 15 467 73 139 70 102 68 94 79 96 81 21 62 15 75 90 fots engste engde. Ved ut TABELL 3. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. REGIONAL ALDERSFORDELING 1972 at 8099 f. 100119f. 120139f. 140159 f. 160179 f. 180 f. og over Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % De heårsdrevne fartøyers ande av totat anta fartøyer over 80 fot i hver region viser Anta % Anta %

TABELL 4. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. HELÅRSDREVNE FARTØYER. PROSENTVIS FORDELING AV VIKTIGSTE REDSKAP PÅ STØRRELSESGRUPPER 1972 OG 1974. 1972 1974 VIKTIGSTE REDSKAP 80 100 120 140 160180'og ALT 80 100 120 140 160180'og ALT 99' 119' 139' 159' 179' over 99' 119' 139' 159' 179' over GARN..................... 8 4 1 2 LINE..................... 29 9 5 7 NOT............................... 16 44 74 60 76 BUNNTRÅL............. 4 19 16 29 19 REKETRÅL...... 4 5 1 2 LODDE/ INDUSTRITRÅL...... 37 19 2 SMÅKVALFANGST................ 2 1 5 ANNEN REDSKAP......... IALT............................ 1 00 1 00 1 00 1 00 1 00 4 5 4 13 34 15 5 40 46 11 32 66 60 18 4 17 21 3 5 9 6 15 38 23 2 1 2 1 1 00 1 00 1 00 1 00 1 00 3 56 80 34 20 7 100 100 53 47 100 2 15 41 19 6 16 1 o 100 TABELL 5. FISKEFARTØYER OVER 80 FOTS KJ.L. HELÅRSDREVNE FARTØYER. REGIONALT FORDELT ETTER VIKTIGSTE REDSKAP. Viktigste redskap Lodde/ Småkva Annen Region Garn Line Not Bunntrå Reketrå industri fangst redskap at trå Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % 1972 NORD NORGE............... TRØNDELAG.... VESTLANDET............. 15 ROGALAN Df SVENSKEG RENSA HELE LANDET................ 18 1974 NORD NORGE............... 4 TRØNDELAG......... VESTLANDET.... :............. 7 ROGALAN Df SVENSKEG RENSA HELE LANDET................. 11 2 11 8 45 34 65 49 9 15 88 5 50 18 143 51 17 6 4 13 37 4 61 13 216 46 82 18 13 3 10 8 34 26 65 50 13 12 92 2 58 20 135 48 24 9 15 11 26 2 68 15 192 41 89 19 28 7 1 o 2 12 47 17 22 63 72 15 10 2 2 1 8 5 42 15 31 74 6 76 16 5 5 3 3 2 134 100 17 100 281 100 35 100 467 100 129 100 13 100 284 100 42 100 o 468 100 A/S NOFI. ET SAMLENDE BEGREP FOR FISKEREDSKAP OG ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. Gjennom hundre år har våre bedrifter drevet med produksjon og sag av fiskeredskaper. Av uike sag ti bruk i ae typer fiskerier. Vår bransje har hee tiden vært i sterk utviking. Råstoffgrunnaget i havet har endret seg, og nye redskaper og nye produksjonsmetoder er bitt utviket. Vår ange erfaring og innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes probemer, og våre fagfok vet hvordan probemene kan øses. Vi har spesiaister på trå, not, garn og tauproduksjon og spesiaister på redskapssag ti fiskere og andre. Vi vet hvor viktig det er å være tistede angs hee kysten. Derfor finner du Nofigruppens fok fra Egersund i syd ti Båtsfjord i nord. Vi er der fordi vi vet det er behov for oss. tnofi Hovedkontor: Fjøsangervei 66, 5001 Bergen Teefon (05) 2915 00 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 367

Auminium fryse kasser GRUPPEN Nordisk Auminium a.s. Postboks 222 3081 Homestrand Teefon: 033 51480 Teex : 113'73 aumi n Teegram : Noraumin Distriktskontorer: Stavanger Breigate 8 Teefon: 045 23 618 Bergen Hagerups vei 32x Teefon: 05 28 26 00 Trondheim Oav Trygvasons gt. 3 Teefon: 075 22195 30 790 Laget av en sterk, sjøvannsbestandig konstruksjonsegering Lav vekt Hygieniske Lett renhod Auminiums gode edeevne 4 70 ganger bedre enn past og 4 ganger bedre enn stå gjør kassene spesiet godt egnet ti frysing og kjøing. Koniske stabes tomme i hverandre. Fryse kassene everes som standard i forskjeige dimensjoner. Vi everer også auminium kasser med andre dimensjoner også etter kundens egne må. Auminium tifredsstier de strengeste krav ti hygiene, kombinert med av vekt og stor styrke. Be om brosjyre og tibud. S KARf~UD ~

medhod av kapitte 1 i Forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 17. juni 1977 bestemt: norsk økonomisk sone nord for 60 n.br. 18. jui d.å. Fisket etter makre for oppmaing vi i år bi kvantumsreguert. Regueringer av fisket av makre ti 62 N.BR. 1977. Ny registrering må foretas for fiske og fangst i perioden fra 1. august ti 31. desember 1977. De som vi drive fiske og fangst i ovennevnte områder etter denne dato, må snarest og senest innen 15. jui d.å. sende meding om dette med de nødvendige oppysninger ti Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen. Se skjema som kan nyttes ved påmeding. Utdrag av de sovjetiske reger for utøvese av utenandsk fiske i ovennevnte områder: Fiskerimyndighetene tar sikte på å åpne fisket av makre ti oppmaing i REGULERING AV MAKRELLFISKET 1977. 1. Det sperrede området i Osofjorden innenfor en rett inje fra Fyingen ved Horten ti sydvestige pynt av Jeøen (Stasberget) og videre angs Kanabroen ti Moss, fastsatt ved Fiskeridirektørens forskrifter av 7. juni 1977 endres sik at det med virkning fra fredag 17. juni, k. 00.00 ska være forbudt å fiske brising innenfor en rett inje fra sørøstige pynt på Vaø ved Tønsberg ti nordøstige pynt på søndre Misingen og derfra ti Strømtangen fyr. medhod av kap. 1 i Forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid, har Fiskeridirektøren 16. juni 1977 bestemt: 1. Det sperrede området i Kragerøområdet, jfr. Fiskeridirektørens meding av 7. juni 1977, endres sik at det med virkning fra mandag 20. juni, k. 00.00 ska være forbudt å fiske brising innenfor en rett inje fra Gjærnestangen ti sydspissen av Jomfruand. Videre fra nordspissen av Jomfruand ti Steingrunnen ys og ydbøye og derfra ti vestre pynt av Møen. FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING. 17. mai 1977 vedtok den sovjetiske regjering en forordning om reguering av fiske i de områder av Barentshavet som igger innenfor 200 n.mi fra de samme grunninjer som gjeder for Sovjets territoriafarvann. Etter de fastsatte sovjetiske reger ska det foretas registrering av utenandske fiskefartøyer, herunder norske, som ska drive fiske og fangst i ovennevnte områder. For juni og jui er det som kjent foretatt sik registrering for norske fiskeog fangstfartøyer. REGLER FOR UTØVELSE AV UTENLANDSK FISKE OMRADER BARENTSHAVET SOM STØTER OPP TIL KYSTEN AV SOVJETUNIONEN. Som tidigere oppyst tar myndighetene i 1977 sikte på å tiate et begrenset fiske etter atantoskandisk sid for omsetning. For notfisket vi detagesen bi begrenset b.a. på grunnag av tidigere detagese i sidefisket, fartøyets størrese og medemskap i fiskerimantaet. Notfiskere som vi søke om detakese i fisket bes fye ut, og innsende søknad på fastsatt skjema. Søknadsskjema kan fås ved henvendese ti fiskerisjefene, fiskeriretteierne og ti Feitsidfiskernes Sagsag. Fiskeridirektøren vi understreke nødvendigheten av at skjemaet utfyes fustendig, og at skjemaet foreegges igningskontoret og mantasfører/trygdekontor for attestasjon. Søknadsskjema bes sendt Fiskeridirektøren innen 18.7.1977. Nærmere regueringsforskrifter for fisket vi bi fastsatt senere. konsum foretas i feesskap av de to sagsag, Norges Makreag S/L og Feitsidfiskernes Sagsag, som har eneretten ti førstehåndsomsetningen av makre. REGULERING AV FISKE ETTER ATLANTOSKANDISK SILD NORD FOR F. G. nr. 13, 30. juni 1977 369 Maskemåing foretas med et kieformet måeapparat som smaer av 2 cm for hver 8 cm og er 2 mm tykt; det føres inn med en kraft på 5 kg i en diagonat utstrukket maske i et garnin som er passert horisontat. c) Tråredskap som er aget av annet materiae.... 130 mm b) Tråredskap som er aget av bomu, hamp, poyamid eer poyester fibre...... 120 mm a) Snurrevad.......... 110 mm 1. For fangst av fisk i havområdene er det forbudt å bruke trå, nøter eer andre iknende fangstredskap hvis noen de av disse redskap har en maskestørrese som er mindre enn det som er fastsatt nedenfor: Fangstreguerende titak. Det kan bare drives fiske og fangst på de fangstkvoter som bir tidet og under overhodese av føgende reger: Utenandske fiskefartøyer ska innsende ukentige fangstmedinger og ska ha fangstdagbok om bord. (Nærmere oppysninger om hvordan regene om fangstmedinger og fangstdagbøker ska praktiseres vi bi gitt senere i meding fra Fiskeridirektøren.) Skipperen på et utenandsk fiskeeer hjepefartøy ska etter å ha mottatt signa fra sovjetisk patrujefartøy treffe de nødvendige titak sik at personer med fumakt ti det ett kan komme om bord og foreta besiktigese. Vedkommende sovjetiske myndigheter kan for innsaming av vitenskapeige data m.v. sette om bord på utenandsk fartøy som driver fiske i områdene, tjenestemenn fra grensestyrkene og fiskerioppsynet. Ae utgifter i forbindese med underhod om bord på utenandske fiskefartøyer av sike tjenestemenn bekostes av disse fartøyer.

Maskestørresen bestemmes i fuktig redskap ved å måe 20 masker som føger etter hverandre i et omfar paraet det fo rbudt å feste noen som hest innretninger som på en eer annen måte kan minske maskestørresen. For å forebygge for tidig sitasje av fangstredskapene er det dog tiatt: a) ti underdeen av tråposen å feste rettvinket stykke garnin som er aget er mindre enn det som er angitt nedenfor: 34 31 25 28 25 15 35 15 4. Innen havområdene er det forbudt å drive fangst av aksefisk med noe som hest redskap og på noen som hest måte. 5. Det er forbudt å fange og oppbevare om bord Kamchatka krabbe. Tifedig oppfiskede Kamchatka krabber ska omgående i evende tistand bringes tibake i sjøen. Sted 6. For overtredese av regene vi det overfor utenandske fiskefartøyer og skydige personer bi gjort gjedende reevant sovjetisk ovgivning, herunder tap av rett for fartøyene ti å fiske i havområdene, ieggese av mukt og erstatningskrav som hjemet i oven for s i<ade som er forvodt de evende ressurser, samt edsagese av fartøyene ti sovjetiske havner for rettsig undersøkese. med en minima maskestørrese på 80 mm, måt i fuktig tistand. festes sik at hver av dens masker faer sammen med fire masker i tråposen. med tråens engdeakse (eer i et hviket som hest omfar i en snurpenot) og som i ethvert fa igger 10 masker fra sømmene. Ti de fangstredskap som brukes, er av samme materiae som tråposen, som har en engde som svarer ti 3/4 av engden på tråposens syindriske de, en bredde som svarer ti den de av tråposen som ska beskyttes, og en maskestørese som er dobbet så stor som den i tråposen. Denne beskyttesesnot ska angs ae fire kanter fangstredskap med en indre maskestørrese som er mindre enn den som Fiskens størrese regnes som avstanden fra spissen av munnen (når den er ukket) ti ytterkant av haefinnen. poartorsk, odde og reker tiates brukt seiduk, garnin eer annet materiae; b) på oversiden av tråposen å bruke en beskyttesesnot som består av et er fastsatt i dette punkt, dog ikke med bunntrå i et område som begrenses av en inje meom føgende punkter: mindre enn 16 mm. Herunder tiates brukt beskyttesesnøter på oversiden 2. Det er forbudt å fiske og oppbevare om bord, samt omaste ti føringsskip fisk som måt (i cm) i fersk tistand Torsk......... Sjøtunge.. Hyse........ Sei.... Sandfyndre.... Rødspette...... Lomre........ Poartorsk.............. torsk etaberes i 1977 forbud mot fiske 370 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 Ved fangst av komue, krøke, sid, 3. Med sikte på å bevare ungfisk av Skriv tydeig! 6. Fartøyets radiokaesigna : 1. Fartøyets navn : 2. Fartøyets type (tråer, snurper, ine/garnbåt, etc.) : 3. Fartøyets registreringsnr.: Sendes ti Fiskeridirektøren, Boks 185, 5001 Bergen, innen 15. jui 1977. 4. Fartøyets registreringshavn : 5. Fartøyets bruttotonnasje:.. 7. Eiers (korresponderende reders) navn og adresse: 8. Antatt tidsrom for fiske og fangst: 9. Fiskesag det vi bi fisket etter: Utfyerens navn: 71 00' n.b., 43 00' ø.. 71 00' n.b., 40 30' ø.. 71 30' n.b., 40 30' ø.. 71 30' n.b., 43 00' ø.. Post ad res se:................ Tf. REGISTRERING FOR FISKE OG FANGST OMRADER BARENTSHAVET SOM STØTTER OPP TIL KYSTEN AV SOVJETUNIONEN Dato Underskrift

Ny 50 foting ti Forsø har også montert Mustad Autoineanegg. TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK Kunstisanegg: TROMSØ Fiskesagsag 8 /L F. G. nr. 13, 30. juni 1977 731 everte båten som er bygd for garn og inedrift. «Måøysund» er bygd i stå, er snurrevadbåt. Det er Af Johansen og Dagfinn Svendsen, Forsø, som kontrahert gjennom Norske Båtbyggeriers Sagskontor. Samhod Båtbyggeri i Asvåg, og har kjøpt båten. Den er bygd av kommet en ny 50 fots garn/ine og vart evert ti reiarane Oe Gotteberg og Gunnar Bortne i Måøy. Eidsvik Skipsbyggeri i Uskedaen Ti Forsø i VestFinnmark er det Det var i vinter at «Måøysund» «Måøysund» ny garn og inebåt Båten har krysserbygd skrog, bygd på impregnerte spant med imt hud. Dekket og overbygget er av 106 fot, og inn reia for eit mannskap på 11 mann. Lasteromskapasiteten Vovo Penta på 203 HK. auminium. Båten, som bærer navnet «Forsøbuen», er utstyrt med ugar for seks mann. Motoren er en Diese, 600/660 Hk. «Måøysund» Hovedmotoren er ein 8 & W Apha inkudert fryseri er om ag 190 kbm. Frysebåter for transøort av frosne varer Teegr. : samtige steder Agnforsyning Teefon sentrabord (045) 29 092 Avd. Haugesund tef. (047) 23 971 «Åkrehamn «(047) 55 400 «Egersund «(044) 91 496 Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: 33 069 Fonn HOVEDKONTOR STAVANGER Rogaand Tiitsmann i fiskeværene Nors<e Fina bunkeranegg: S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord 81 084 Teex 64110 VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR

Nyttig og smakfu årsmeding frå FTFI Arsmedinga fra Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt (FTFI) for 1976 er kommet ut, og sev om den kom noe sent, så kom den ti gjengjed meget godt. tiegg ti ei rekke nyttige faktaoppysninger, innehoder årsmedinga også fere artiker med nærmere omtae av forskningsprosjekter som er i gang. Arsmedinga skier seg også ut med et meget godt bidemateriae, som gjør innhodet enda mer interessant og eseverdig. Troms fiskarfyking vi ha strengare reguering av kveitefisket Norges Fiskarag har på bakgrunn av eit ønskje frå Troms Fiskarfyking bedt om at Fiskeridirektøren vurderer be 372 F. G. nr. 13, 30. juni 1977 Forsøksbåten «Nivea» gjorde for kort tid sidan riktig gode fangstar på Vikingbanken. På to effektive fiskedagar fekk båten 270 kasser fisk på snurrevad. Ein trede av fangsten var torsk. To dager med snurrevad ga 270 kasser fisk Kontoret har b.a. ansvar for sekretariatarbeidet for Budsjettnemnda for fiskerinæringen, og kontoret utarbeider såeis bakgrunnsmateriaet som bir nytta i støtteforhandingene meom Staten og Norges Fiskarag. Med dette som formå bir det hvert år gjennomført driftsøkonomiske undersøkeser for forskjeige fiskerier og fartøytyper. Andre arbeidsoppgaver er oppdragsarbeid for Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt og utarbeiding av statistikk for fiskeoppdrett. Kontoret utarbeider også prognoser over detakesen i fisket for ett år framover. Den nye kontorsjefen, Gunnar Nybø, er 34 år gamme og er utdannet sosiaøkonom. Han har arbeidd som konsuent i Budsjettnemnda siden 1974, men hadde sin arbeidspass i Fiskeridirektoratet at fra 1970 da han begynte å arbeide på det såkate 3 F prosjektet i regi av NTH og seinere Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. Ved Fiskeriøkonomisk avdeing i Fiskeridirektoratet er Gunnar Nybø ansatt som kontorsjef ved kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. Dette kontoret har ti nå vært edet av avdeingsdirektøren. Gunnar Nybø ny kontorsjef <<Adgang forbudt for uvedkommende>> under sefangsten Canada Paramentet i Canada behander for tida et ovforsag som tar sikte på å øke straffene for tjuvfiske, tjuvjakt og forsøping av naturen. Nå har den kanadiske fiskeriministeren, LeBianc, gjort det kjent at han vi foreså for paramentet at det bir tatt inn bestemmeser om sefangst i ova. LeBianc vi ha inn en eer fere paragrafer som sier at personer som ønsker å «forstyrre, hindre eer bande seg i sefangsten, ikke får opphode seg på fangstfeta. En tasmann for det kanadiske fiskeridepartementet har sagt at journaister, vitenskapsmenn og andre, fortsatt vi få tiatese ti å se på fangstinga. Redskap: Trå........ Garn og not.... Line.... Juksa......... 13 176 21 460 1 430 11 336 14 612 913 45 2.2 Torsk.... Sei.... Hyse.... Brosme.... Kveite.... Steinbit.... Båkveite.... Uer.... Annen fisk.... at.... 1 42420 2 664 1 454 33 5 206 219 350 51 47 402 7 427 79 16 11 182 1 245 5 1 551 13 42 566 62 21 694 1 265 1 391 Fiskesort: at Henging Sating Anvendt ti: (tonn) Fersk Frysing Fiet Vårfisket i Finnmark (14/311 /6 1977) Suttta hovet for reguering av kveitebestanden og kva regueringstitak som eventuet kan settast i verk. Troms Fiskarfyking konstaterer at det stadig bir mindre kveite. At i 1974 vedtok Fiskarfykingen eit krav om forenging av fredingstida med ein månad, ti utgangen av mars, men dette kravet er ikkje bitt innfridd. Kveita er ein så verdfu fisk at det vie vere gaskap å øydeegge bestanden ved å a det skure og gå, dersom dette kan hindrast med gjennomførege regueringstitak, heiter det i eit vedtak frå styret i Troms Fiskarfyking.