1 Velferdsbeskrivelse Ålesund

Like dokumenter
1 Velferdsbeskrivelse Rælingen

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Modum

1 Velferdsbeskrivelse Alta kommune

1 Velferdsbeskrivelse Gran

1 Velferdsbeskrivelse Kvalsund

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune

1 Velferdsbeskrivelse Randaberg kommune

1 Velferdsbeskrivelse Rømskog kommune

Hvilken velferd leverer kommunene?

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2014

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

Kommunetermometeret hvilken velferd får vi med dagens økonomi? KS FoU-prosjekt

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

Folketall pr. kommune

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

Melding til formannskapet /08

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Plasseringer. Totalt

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

Budsjett- og Økonomiplan

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

Den kommunale produksjonsindeksen

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

Notat. Sammendrag. Bakgrunn. Sektor for Helse og velferd. Til: Fra: Dato: 12. august 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Noen tall fra KOSTRA 2013

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017

Budsjett 2014 Økonomiplan Rådmannens forslag

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016

Arbeidet med Økonomiplan

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan Dønna 3-4. november 2014

Effektiviseringsnettverk Kostra

i Lillesand Program I år stemmer vi på

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

Kjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Budsjett og økonomiplan

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Økonomiplan Budsjett 2014

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

Handlingsplan

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER

Innherred samkommune Økonomiplanarbeidet

Effektivisering i kommunene tiltak og resultater. Sammendragsrapport FÜRST OG HØVERSTAD ANS Jac. Aallsg. 25B 0364 Oslo

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Demografi og kommuneøkonomi

Overhalla kommune Revidert økonomiplan Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Nøkkeltall Bodø kommune

Statistikkdel. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

Virksomhetsområde barnehage

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

Strategidokument

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Transkript:

1 Velferdsbeskrivelse Ålesund 1.1 Presentasjon av kommunen Ålesund kommune tilhører AV- gruppe 9 som består av SSBs kostragruppe 13. Hva er det som kjennetegner Ålesund og kommunegruppen? Kjennetegn for Ålesund og kommunegruppen AV kommunegruppe 9 består av 39 kommuner. Alle landets fylker, med unntak av Sør Trøndelag tilhører denne gruppen. Denne gruppen består av store kommuner med over 2 innbyggere utenom de fire største byene. Kommunene har lave bundne kostnader og lave eller middels frie disponible inntekter pr innbygger. Ut fra KOMMODE modellens prediksjoner kan man forvente at denne typen kommuner til en viss grad vil prioritere tjenestetilbudet i sektorer som ikke har lovpålagte krav og normer når de blir tilført mer penger. Dette fordi de har oppfylt minstestandardene, og har brukt mindre penger på f eks kultur og fritid. Ålesund kommune ligger i Møre og Romsdal og har om lag 41 5 innbyggere. Kommunen har relativt sterk befolkningsvekst. 1.2 Overordnet økonomisk handlingsrom i Ålesund Økonomisk situasjon i Ålesund Noe trang økonomi over flere år. Bedret økonomisk situasjon de siste årene pga økte rammetilskudd. Akkumulert underskudd på 81 mill kroner ble dekket inn i 26 og kommunen ble meldt ut av ROBEK (Register Om Betinget Kontroll) i 26, Prioritert økning av tjenestetilbudet innenfor pleie og omsorg. Gjennomført større investeringer i ny skole og Aspøy omsorgssenter. Etterslep på vedlikehold. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter: 2,5 (25), 3,6 (26). Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 433 (25), 245 i (26)

Økonomien i Ålesund kommune har blitt bedre de siste årene med bakgrunn i økte overføringer, og det er en positiv utvikling i nettodriftsresultat for kommunen fra 2,5 prosent i 25 til 3,6 prosent i 26. Figuren nedenfor viser at kommunen har hatt en svak økning i bruk av frie disponible inntekter og at Ålesund over tid har ligget på nivå med de øvrige kommunene i AV- gruppe 9. For hele kommunen 4, Ålesund 35, 3, 25, K O N 2, 1 15, 1, 5, - 23 24 25 26 Faktiske driftsutgifter Frie disp. inntekter kostragruppe Frie disponible inntekter Faktiske driftsutgifter kostragruppe kostragruppe Ålesund kommune hadde en bedret økonomisk situasjon i 26, og gikk i pluss med 27 mill kroner. Det var mange år siden kommunen kunne legge frem et slikt resultat og det akkumulerte underskuddet på 81 mill kroner ble dekket inn. Dette innebar at kommunene kom seg ut av Fylkesmannens ROBEK liste (Register over betinget kontroll). Kommunen har også hatt en positiv utvikling i netto lånegjeld som ble redusert med 46 mill kroner i 26. Kommunens økte økonomiske handlingsrom har i begrenset grad ført til økte driftsrammer, men bedret kommunens økonomiske situasjon. Ålesund opplever imidlertid ikke at det er rom for å gjøre store prioriteringer fordi de i stor grad demografiske endringer som styrer prioriteringene og ressursbruken. Skolene har elevtallsvekst, det er et stort behov for barnehageplasser, og det blir stadig flere eldre.

De kommunale virksomhetene klarer samlet sett ikke å holde de økonomiske rammene. Dette skyldes i stor grad økte lønnsoppgjør og lovpålagte tjenester som må på leveres innen for eksempel barnevern og omsorgstjenestene. Ålesund har imidlertid til en viss grad prioritert å investere på områder som kultur og fritid. Kommunen har et aktivt samarbeid med næringslivet som har resultert i realisering av flere større prosjekter for en del år siden som Colorline stadion og Sunnmørshallen. Kommunen kjøpet også i 26 en tomt for et Allaktivitetshus. Det ble også fattet vedtak i kommunestyret i 26 om å etablere et skateanlegg på Moa. Ålesund har prioritert både kultur og lovpålagte sektorer. Observasjonen i Ålesund understøttes delvis av Kommode, som viser at kommuner med lave frie disponible inntekter med høy sannsynlighet vil prioritere kultur på marginen. Alternativet hadde vært å øke rammene til sektorer hvor det allerede gis et tilbud etter lovpålagte krav. 1.3 Hvilket velferdstilbud gir Ålesund? Ut fra den økonomiske situasjonen i kommunen, hvordan kan vi da beskrive velferdstilbudet i Ålesund kommune innenfor utvalgte sektorer?

Velferdstilbud i Ålesund Prioriterte sektorer og endringer: - Styrket institusjonsbasert omsorg. Utbygging av Aspøy og Spjelkavik omsorgssenter. - Vedtatt utbygging og rehabilitering på skole på om lag 5 mill kroner. - Investering rehabilitering Blindheim skole på ca 45 mill kroner. - 2 nye idrettshaller, Borgund videregående skole og Larsgården. - I samarbeid med næringslivet har kommunen over flere hatt bidragsytere på investeringssiden,( jf Sunnmørshallen, Colorline forballstadion og Atlanterhavsparken (akvarium)). - Tjenestetilbudet etter sektor: Skole og barnehage: - 4 på venteliste våren 27. En ny barnehage men ikke tilvekst av plasser i 26. - Investert i rehabilitering Blindheim skole, ca 45 mill kroner. - Oppfyller krav til fagutdannet personale - Antall elever per datamaskin; 8,8 (25), 7,5 (26) - Elever per undervisningsrelatert årsverk; 13,4 (25), 13,3 (26) - Andel ansatte med førskolelærerutdanning (prosent); 33,7, (25), 32,7 (26) - Andel barn 1-5 år med barnehageplass (prosent); 76,2 (25), 76,2 (26) Pleie og omsorg: - Pleie og omsorg er prioritert ved økte driftsrammer, men demografisk utvikling betyr i realiteten strammere budsjett. - Ikke vesentlig endret omfang mht til institusjonsplasser, men bygningsmessige kvalitetsendring knyttet til nytt omsorgsenter (Aspøy). - Tilgang fagutdannet personale er bra. - Ikke system ventelister, behov vurderes løpende. - Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon (prosent); 6,1 (25), 6,1 (26) - Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester (prosent); 16,6 (25), 16,5 (26) - Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner (prosent); 81,2 (25) 81,2 (26) Kultur og fritid: - Nyåpnet Allaktivitetshus. - Skateanlegg på Moa. - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger; 163 (25), 175 (26) - Netto driftsutgifter til idrett per innbygger; 36 (25) 55 (26) - Netto driftsutgifter til kommunale kultur- og musikkskoler per innbygger 215 (25), 228 (26)

1.4 Nærmere om velferdstilbudet innenfor skole og oppvekst (SO) 1.4.1 Skole Grunnskoler 9, Ålesund 8, 7, 6, K 5, O N 1 4, 3, 2, 1,, 23 24 25 26 Faktiske driftsutgifter Frie inntekter kostragruppe Frie disponible inntekter Faktiske driftsutgifter kostragruppe kostragruppe Skole er ikke en spesielt prioritert sektor i Ålesund. Kommunen har brukt mindre av sine frie disponible inntekter fra 25 til 26 på denne sektoren. Sammenliknet

med de andre kommunene i AV- gruppe 9 har Ålesund fra 24 jevnt over brukt mer av sine frie disponible inntekter fra på skole. Ålesund har hatt en moderat stigning i antall elever i grunnskolen fra 25 til 26, og kommunen hare brukt om lag 4 kroner mer pr. elev på grunnskoleundervisning og spesialundervisning i 26, sammenliknet med 25. Midlene er i stor grad brukt til økte lønnsutgifter og styrkingstiltak. Det er mange elever som får spesialundervisning, men noe færre i 26 enn i 25. Flere elever får tilrettelagt undervisning innen ordinær drift, og kommunen har hatt økt fokus på tilpasset opplæring. Sektorens driftsramme har økt i forhold til elevtallsutviklingen og økte lønnskostnader, men det ligger en budsjettmessig innstramming knyttet til at det ikke er lagt inn halvårsvirkning på lønn for høsten 27. I tillegg er den enkelte skole i større grad enn tidligere pålagt å dekke utgifter til ressurskrevende brukere. Det innebærer at det tas timeressurser fra andre budsjettposter. Kommunen har imidlertid prioritert IKT og antall elevmaskiner har økt fra 634 i 25 til 746 i 26, og antall maskiner for lærerne har økt fra 223 i 25 til 31 i 26. Mens det var 8,8 elever som måtte dele på en datamaskin i 25 var det 7,5 elever pr. datamaskin i 26. Kommunen har imidlertid en utfordring i å styrke IKTkompetansen hos lærerne. Lærertettheten har vært relativt stabil. Det var stor byggeaktivitet i 26 med investeringer på 45 mill kroner i skolebygg. Den største investeringen ble gjort ved Blindheim barneskole. 1.4.2 Barnehage

4,5 Barnehager Ålesund 4, 3,5 3, K2,5 O N 12, 1,5 1,,5, 23 24 25 26 Faktiske driftsutgifter Frie inntekter kostragruppe Frie disponible inntekter Faktiske driftsutgifter kostragruppe Kommode viser at barnehagesektoren i beskjeden grad er en prioritert i Ålesund fra 25 til 26. Kommunen har brukt litt mindre enn de andre kommunene i AVgruppe 9 av sine frie disponible inntekter på barnehager i 26. Kommunen har et stort innslag av private barnehager og av de 48 barnehagene i kommunen er 33 ikke kommunale. Kommunen klarte ikke å oppfylle kravet om full barnehagedekning i 26 og samlet hadde virksomhetene et mindreforbruk. Dette henger i hovedsak sammen med økt statstilskudd og foreldrebetaling der barnehagene har tatt inn flere barn i 26. Sektoren oppfyller krav til fagutdannede. 4 barn stod på venteliste våren 27, og spesielt barn i aldersgruppen -3 år. Dette er en økning på om lag 1 barn fra høsten 26. Kommunen har ikke redusert barnehagekøen selv om de har brukt mer penger på barnehagene. Det ble iverksatt noen viktige tiltak som åpning av en ny barnehage og endret godkjenning av flere barnehager. Dette innebar imidlertid ikke en tilvekst av barnehageplasser blant annet fordi det ble tatt inn flere barn mellom 3 år. Den beskjedne satsingen på barnehagesektoren skyldes blant annet mangel på egnede tomtearealer i kommunen og presset i bygg- og anleggsbransjen. Videre har eiendomsforetaket i kommunen kapasitetsbegrensninger når det gjelder å

håndtere krevende anbudsprosesser. Eksisterende barnehager har også en gammel bygningsmessig struktur og gir i begrenset grad rom for bedre kapasitetsutnyttelse. Kommunen peker også på at en noe uventet økning i antall barn i kommunen bidrar til at kommunen ikke klarer å møte behovet for barnehageplasser.. Foreldrene betaler 11 kroner i kostpenger på toppen av foreldrebetalingen for barnehageplass. Barna har med matpakke, men får melk og frukt til måltidene. Utstyr og inventar i barnehagene er ok, men lekeapparater kan trenge oppgradering. Det tas høyde for 2-3 større utflukter i løpet av året. 1.5 Nærmere om velferdstilbudet innenfor pleie og omsorg (PO) 12, Pleie- og omsorg Ålesund 1, 8, K O N 6, 1 4, 2,, 23 24 25 26 Faktiske driftsutgifter Frie inntekter kostragruppe Frie disponible inntekter Faktiske driftsutgifter kostragruppe kostragruppe Kommode viser at også pleie- og omsorg er en svakt prioritert sektor vist ved bruk av frie disponible inntekter fra 25 til 26. Ålesund ligger imidlertid jevnt over nivået for bruk av frie disponible inntekter for de øvrige kommunene i AV- gruppe 9. Tjenestetilbudet innenfor pleie og omsorg har økt, og de økonomiske rammene viser en viss økning. Det er imidlertid ikke en større andel av de eldre over 67 år

som mottar hjemmetjenester og er beboere på institusjon. Ressursøkningen er snarere en konsekvens av at det stadig er flere pleietrengende eldre i kommunen. Kommunen har prioritert institusjonsbasert omsorg. Spjelkavik omsorgssenter stod ferdig i 21 og Aspøy omsorgssenter i 26 med 4 nye plasser. Disse plassenene erstattet tilbud ved Ålesund sykehjem som er en gammel og tungdreven institusjon. Kommunen har en utfordring i å ta imot ressurskrevende pasienter fra sykehusene og trenger flere heldøgnsplasser, blant annet for demente. Ålesund trenger også flere enerom. Dekningsgraden på den enkelte sykehjem varierer, men samlet sett ligger den på 99 %. Løpende behovsprøving tilsier større etterspørsel enn tilbud, både i institusjoner og i hjemmetjenestene. Dette innebærer at det kan ta noe tid fra et omsorgsvedtak er fattet til det iverksettes, avhengig av hvor akutt behovet er. Mange av de som ønsker sykehjemsplass får tilbud om hjemmetjenester i stede. Utfordringen i hjemmetjenesten, ikke minst på kompetansesiden, er de tunge pleietrengende brukerne og ikke de ordinære brukerne. Når det gjelder hjemmetjenestene får brukere som et generelt utgangspunkt et tilbud på 1 ½ time hver tredje uke. Kommunen er tydelig på at tilbudet i åpen omsorg lå på et minimum i forhold til lovverket i 26. Kommunen prøver å legge til rette for at det er den samme hjemmehjelperen som besøker brukeren hver gang. Sentralkjøkkenet i kommunen sørger for ombringing av middag 7 dager i uken til de som måtte ønske det. De eldre kan også benytte de seg av tilbud innen dans, trim, dataopplæring, foredrag osv. på de tre servicesentrene i byen. 1.6 Nærmere om velferdstilbudet innenfor kultur og fritid

Kultur 2, Ålesund 1,8 1,6 1,4 1,2 K O N1, 1,8,6,4,2, 23 24 25 26 Faktiske driftsutgifter Frie inntekter kostragruppe Frie disponible inntekter Faktiske driftsutgifter kostragruppe kostragruppe Kultur er en prioriter sektor og kommunen har brukt mer av sine frie disponible inntekter fra 25 til 26 på kultur. Ålesund har siden 23 ligger over de øvrige kommunene i AV- gruppe 9 i bruk av frie disponible inntekter til kulturformål. Økt satsing på kultur er blant annet gjort mulig fordi kommunen har et utstrakt samarbeid med det lokale næringsliv som for eksempel prosjektet Teaterbyen Ålesund. Høsten 27 åpnet kommunen et Allaktivitetshus som har en kostnad på om lag 5 mill kroner. I tillegg ble det i 26 fattet vedtak om å etablere et skateanlegg på Moa. Ålesund bibliotek er godt besøkt og har en filial i Spjelkavik. Kommunen har også kino. Kostnader knyttet til idrett dreier seg i stor grad om husleie til idrettshallene. Kommunen har to utendørsanlegg (Aksla stadion og Nørvebanen) Idrettshallene brukes hovedsakelig til volleyball og håndball. Disse anleggene har høy utnyttelsesgrad og standarden er relativt god, men kommunen har behov for mer hallkapasitet. Kommunen har fra 26 inngått leieavtale med flere idrettslag for å få disponere kunstgressbaner til barne- og ungdomsskolene på dagtid. Kommunens svømmehall på Moa er åpen for bading alle dager i uka også på søndag. Kulturskolen driver undervising innen musikk, teater og billedkunst. Høsten 26 hadde kommunen 96 plasser i kulturskolen, og 466 søkere på venteliste.

Egenandelen er 98 kroner. Etterspørselen er vesentlig større enn antall plasser. Kulturskolen har heller ikke areal til å ta i mot flere elever. Det brukes imidlertid mer på kulturskole pr innbygger nå enn for noen år siden, men det er likevel ikke tilstrekkelig. Økt ressursbruk skyldes i stor grad økte lønnsutgifter som utgjør om lag 8 % av det samlede driftsbudsjettet på 11 mill kroner. Kostraindikatorer 23-26: 154 Ålesund Andel ansatte med førskolelærerutdanning 34,4 32,5 33,7 32,7 154 Ålesund Andel barn 1 5 år med barnehageplass 59,8 72,3 76,2 76,2 154 Ålesund Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 5,8 6,1 6,1 6,1 154 Ålesund Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester 17,5 15,9 16,6 16,5 154 Ålesund Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 75,1 81,2 81,2 81,2 154 Ålesund Antall elever per datamaskin 1,8 9,3 8,8 7,5 154 Ålesund Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 14,3 13,9 13,4 13,3 154 Ålesund Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter,1,9 2,5 3,6 154 Ålesund Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger 176 165 163 175 154 Ålesund Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 267 279 273 383 154 Ålesund Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 13 182 215 228 154 Ålesund Netto lånegjeld i kroner per innbygger 27714 2665 433 245