Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: 15.09.2010 Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no. Saksnr Innhold PS 45/10 Hovedplan Vannforsyning 2011-2019 PS 46/10 Reguleringsplan for turveg Røstad PS 47/10 Spørsmål om kjøp av Norske Skogs aksjer i Innherred Produkter AS. PS 48/10 Raud Vinter 2011 - iverksetting og budsjett PS 49/10 Høringsuttalelse - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen FO 17/10 Interpellasjon fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Ombygging E6 ved Gråmyra FO 18/10 Spørsmål fra Jostein Trøite (SV) - Næringsutvikling i Levanger FO 19/10 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - Levanger kommune vil ha grønne offentlige innkjøp Før kommunestyremøtet settes avholdes ekstraordinær generalforsamling i Jernbanegata 14B AS under avvikling. Orienteringer: Kommunedelplan oppvekst kort presentasjon av hovedinnholdet i planen v/prosjektleder Lillian Eriksen Flatgård. Levanger, den 9. september 2010 Robert Svarva ordfører OBS, OBS!!! VEDLEGGENE TIL SAKENE ER UTSENDT VED TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORMANNSKAP/KOMITEER. ELLERS ER DE TILGJENGELIG HOS GRUPPELEDERNE, FORMANNSKAPSSEKRETÆREN OG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE: http://www.levanger.kommune.no/
Innhold Hovedplan Vannforsyning 2011-2019... 3 Reguleringsplan for turveg Røstad... 5 Spørsmål om kjøp av Norske Skogs aksjer i Innherred Produkter AS.... 14 Raud Vinter 2011 budsjett og finansiering... 16 Høringsuttalelse - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen... 19 FO 17/10 Interpellasjon fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Ombygging E6 ved Gråmyra... 25 FO 18/10 Spørsmål fra Jostein Trøite (SV) - Næringsutvikling i Levanger... 26 FO 19/10 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - Levanger kommune vil ha grønne offentlige innkjøp... 27 Side 2 av 27
Levanger kommune Sakspapir Hovedplan Vannforsyning 2011-2019 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Geir Jostein Larsen geir.jostein.larsen@levanger.kommune.no 74052808 Arkivref: 2010/5277 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 30.06.2010 73/10 Levanger kommunestyre 15.09.2010 45/10 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 30.06.2010 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Hovedplan vannforsyning 2011-2019 datert 0406.10 godkjennes. 2. Prioriteringsliste for utbyggingstiltak, vist kapitel 7.6 legges grunn For investeringsprogrammet for vann innenfor de rammer som er gitt i økonomiplan for 2011 2019. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Hovedplan vannforsyning 2011-2019 datert 0406.10 godkjennes. 2. Prioriteringsliste for utbyggingstiltak, vist kapitel 7.6 legges grunn For investeringsprogrammet for vann innenfor de rammer som er gitt i økonomiplan for 2011 2019. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Hovedplan vannforsyning. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelse fra NVE: Saksopplysninger: Hovedplan for vannforsyning er kommunens overordnede planleggingsdokument Side 3 av 27
innenfor vannforsyningen. Hovedplanens tidsperiode er fra 2011 til 2019, og det legges opp til rullering i tiltaksdelen i 2015. Denne hovedplanen er en fullstendig revisjon av hovedplanen fra 1995. Formålet med planen er å angi status for vannforsyningen i Levanger kommune i dag, lage målsettinger for hvordan den skal være på lang sikt og fastlegge de tiltak som er nødvendig for å nå disse målsettingene. Kommunal vannforsyning i Levanger dekker 73% av befolkningen og baseres på følgende vannverk: 1. Levanger vannverk som har sitt inntak i Hoklingen. Vannet blir behandlet ved Lello vannbehandlingsanlegg. 2. Torhaugen vannverk som har sitt inntak i israndavsetninger ved Hoklingen. Vannet blir behandlet i Strømmen vannbehandlingsanlegg. 3. Ytterøy vannverk som har sitt hovedinntak i en grunnvannsbrønn i fjell. Vannbehandlingen består av UV-bestråling. Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og hovedmålet for vannforsyningen er: Gjennom forvaltning, utbygging og driftstiltak skal Levanger kommune sørge for tilstrekkelig vann av tilfredsstilende kvalitet og mengde til innbyggere og næringsliv Planen er sendt til høring den 7/5 til: NVE, Mattilsynet, Brannvesnet, Plan, byggesak, oppmåling og fagleder samfunnsmedisin. Uttalelse er kommet fra NVE. Vurdering: Hovedplan vannforsyning gir en oversikt over investeringsbehov innen vannforsyningen. I hovedsak er dette investeringer for å skifte ut eksisterende asbestsementledninger i årene fremover, opprette reservevannforsyning ved tilkobling til Verdal vannverk samt nyanlegg. Denne økte innsatsen innebærer at årsgebyrene for vann vil øke noe de første årene, og deretter reduseres når de største investeringene er utført. Det anbefales at planen godkjennes av Kommunestyret, og at investeringsprogrammet vedtas på detaljnivå innen de rammer som er gitt i økonomireglementet. Side 4 av 27
Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan for turveg Røstad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no 74 04 82 73 Arkivref: 2010/4298 - /L12 Saksordfører: Einar Vandvik (V) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og byggesakssjefen - delegert sak 02.07.2010 452/10 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger 08.09.2010 62/10 Levanger kommunestyre 15.09.2010 46/10 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 08.09.2010 Forslag i møte: Ingen Saksordfører: Einar Vandvik, V Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Vedlagte forslag til reguleringsplan for Turveg Røstad, datert 29.06.2010, rev. 25.08.2010, vedtas jfr. plan- og bygningslovens 12-12. Reguleringsplanens tegnforklaring endres ved at formålet industri tas ut. Rådmannens forslag til innstilling: Vedlagte forslag til reguleringsplan for Turveg Røstad, datert 29.06.2010, rev. 25.08.2010, vedtas jfr. plan- og bygningslovens 12-12. Reguleringsplanens tegnforklaring endres ved at formålet industri tas ut. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse 29.06.2010, rev. 25.08.2010 2 Plankart datert 29.06.2010, rev. 25.08.2010 3 Reguleringsbestemmelser datert 29.06.2010, rev. 25.08.2010 4 ROS udatert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 5 av 27
Saksopplysninger: Planendringen gjelder gangforbindelser langs nedre del av Levangerelva, på Røstadsia. Planforslaget omfatter strekninger fra broen Holmgangen og i retning mot Trønderhallen samt sørover til planlagt nytt sted for bro over Leirabekken. Det legges også til rette for en terskel i Levangerelva, for å heve vannspeilet i nedre del av elva. I den tro at planforslaget kunne behandles som en mindre planendring ble en tidligere versjon av planforslaget sendt på høring i mai i år. På bakgrunn av fylkesmannens høringsuttalelse ble det i etterkant gjennomført fullt offentlig ettersyn, hvor planen også var supplert med risiko- og sårbarhetsanalyse. Plan- og byggesakssjefen i Levanger vedtok den 02.07.10, sak 452/10, at forslag til reguleringsplan for Turveg Røstad sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens 12-10. Offentlig ettersyn ble kunngjort den 19.06.10, og berørte parter ble tilskrevet med brev av 02.07.10. Høringsfristen var satt til 15.08.10. Følgende uttalelser er mottatt i fbm. offentlig ettersyn: 09 Barnerepresentanten, 09.07.10 10 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, 09.07.10 11 Sametinget, 13.07.10 12 Eldres Råd, 26.07.10 13 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 16.08.10 14 NVE v/torger Wisth har opplyst pr. telefon den 24.08.10 at de ikke har merknader. Endringer etter offentlig ettersyn Plankartet Et mindre område for industri sydøst for broen Holmgangen er tatt ut av plankartet. Reguleringsbestemmelsene 2: Industri er tatt ut. 3.1 Undervisning er endret til: Innenfor område for undervisning gjelder reguleringsbestemmelser for område O6 i Reguleringsplan for eiendommen Røstad, vedtatt 13.10.2004. 3.2 Industri er tatt ut. 5.1 tredje ledd: Planutvalget er erstattet med kommunen. Vurdering: Høringsuttalelser er i det følgende oppsummert og evt. kommentert: 09 Barnerepresentanten, 09.07.10 Ingen merknader. 10 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, 09.07.10 Vi har tidligere gitt uttalelse til planforslaget, jfr. brev datert 02.06.2010. Ny høringsrunde omfatter ikke nye endringer av innholdet i planen. Vi har derfor ikke innvendinger til planen. Kulturminner: Tidligere uttalelse av 02.06.10 gjentas. Ingen innvendinger til planen, men minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2. Kommentar: Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes hensyntatt av tiltakshaver. Side 6 av 27
11 Sametinget, 13.07.10 Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Kommentar: Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes hensyntatt av tiltakshaver. 12 Eldres Råd, 26.07.10 Eldres råd har ikke møte før 02.09.10, men rådets leder avgir følgende høringsuttalelse på vegne av rådet: Eldres Råd stiller seg positiv til Reguleringsplan for turveg Røstad. Vi forutsetter at turvegen opparbeides i tråd med prinsippene for universell utforming. Etablering av en bunnterskel i Levangerelva vil være et estetisk positivt bidrag med et fint vannspeil. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. 13 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 16.08.10 Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknader. Fra Miljøvernavdelingen: Planen tilrettelegger for et bynært tur- og friluftsliv med bl.a. etablering av terskel, vannspeil og tursti i og langs Levangerelva. Ut fra miljøvernhensyn har vi ingen merknader til en slik naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. Fra Kommunal- og administrasjonsavdelingen: I forslaget til bestemmelser 3.1 henvises det til område O6 i reguleringsplanen for eiendommen Røstad fra 13.10.2004. Det bør for klarhetsskyld presiseres at de bestemmelsene som omfatter O6 i planen av 13.10.2004 fortsatt skal gjelde. Etter pb1. 12-4 første ledd er en reguleringsplan bindende for nye tiltak fra kommunestyrets vedtak. En bestemmelse slik den foreslås i planens 3.2, hvor det for industriområdets vedkommende vises til en plan som er under utarbeidelse, er et etter vår oppfatning ikke anledning til å gi. Enten må dette området tas ut av planen, eller så må som minimum grad av utnytting for dette området tas inn. Kommentar: 3.1 Undervisning er endret til: Side 7 av 27
Innenfor område for undervisning gjelder reguleringsbestemmelser for område O6 i Reguleringsplan for eiendommen Røstad, vedtatt 13.10.2004. 3.2 Industri er tatt ut, da området også er tatt ut av plankartet. 14 NVE - Ingen merknader. Konklusjon Det er ikke mottatt vesentlige innvendinger til planen. Merknadene fra fylkesmannen anses imøtekommet gjennom revisjon av planen. Rådmannen tilrår at det innstilles på at plan revidert 25.08.2010 vedtas. FØRSTE GANGS BEHANDLING Utvalg Dato Saksnr. Plan- og byggesakssjefen - delegert sak 02.07.2010 452/10 Plan- og byggesakssjefens vedtak: Vedlagte forslag til reguleringsplan for Turveg Røstad, datert 29.06.2010, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningslovens 12-10. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse 29.06.2010, rev. 25.08.2010 2 Plankart datert 29.06.2010, rev. 25.08.2010 3 Reguleringsbestemmelser datert 29.06.2010, rev. 25.08.2010 4 ROS udatert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Forslag til planendring er utarbeidet av Selberg Arkitektkontor AS pva. Levanger Næringsselskap AS. Langs østsida av Levangerelva, på Røstadsida, foreslås det endringer for å tilpasse gangforbindelsene langs elva på en mer funksjonell og terrengtilpasset måte, samt tilpasse visse tiltak til opparbeidet situasjon. Det legges også til rette for en terskel i Levangerelva, hvor intensjonen er å heve vannspeilet i nedre del av elva. Endringene skal ifølge planbeskrivelsen medføre forbedringer i fht. universell utforming og miljøtiltak i området. Planområdet Planområdet ligger langs østsiden av Levangerelva, syd for Holmhaugen. Side 8 av 27
Figur 1 Planområdet er markert med tykt sort omriss. Røstadområdet har en sentrumsnær beliggenhet og er et populært rekreasjonsområde. Gang- og sykkelveger i området med den tilhørende gangbro Holmgangen over Levangerelva er ikke lokalisert helt i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Regulert broforbindelse over Leirabekken med tilhørende gang- og sykkelveg videre nordover er ikke opparbeidet. Areal langs sydsida av Holmhaugen, helt ned til elva, er benyttet som en midlertidig anleggsveg for frakt av overskuddsmasser fra tomta for Trønderhallen. Planstatus Planområdet omfattes av følgende reguleringsplaner, se også kartutsnittet under: Reguleringsplan for eiendommen Røstad, vedtatt 13.10.2004. Reguleringsplan for Kirkegata havna II, vedtatt 04.12.1997. Figur 2 Gjeldende reguleringsplaner. Side 9 av 27
I kommunedelplan sentrum, vedtatt 27.09.2000, er området avsatt som et område med reguleringsplan som fortsatt skal gjelde. Elv og bekk er avsatt som naturområde i sjø og vassdrag. Planforslaget Bebyggelse og anlegg En stripe med reguleringsformål bebyggelse og anlegg - undervisning er foreslått øst for turvegen. Dette som et tilleggsareal til tidligere regulert utbyggingsområde øst for planområdet. Ubyggingsområdet er med dette justert inntil turvegen. Det skal utarbeides bebyggelsesplan, dvs. detaljert reguleringsplan, før utbygging av dette området. Foreslått industriområde antas tatt med for å tilpasse planen til eksisterende forhold, da tidligere regulert gangforbindelse er opparbeidet noen meter lenger vest. Forslag til bestemmelser 3.2 viser til framtidig plan. Øvrige deler av utbyggingsområdet for industri ligger utenfor planområdet, og omfattes av reguleringsplan fra 1997. Gang- og sykkelveg og gangbroa Holmgangen (B1) over Levangerelva Eksisterende gangbro over Levangerelva er ikke lokalisert i hht. gjeldende reguleringsplaner. Endringsforslaget viser broforbindelsen i hht. dagens plassering. Tidligere regulerte broplasseringer foreslås oppdatert med andre mer egnede formål. Den sydligste gang- og sykkelvegen øst-vest på Holmhaugen foreslås tilpasset trase for midlertidig anleggsveg, delvis i elva, under eksisterende gangbro og videre opp til nivå med brua. Vi har stilt spørsmål ved om dette kan løses med stigningsforhold tilpasset universell utforming, men har dessverre ikke fått illustrasjoner som synliggjør dette. (Gjeldende regulering viser en trase som pga. terrengforhold evt. måtte løses med trapp). Øvrige deler av gang- og sykkelvegen skal være i hht. innmålt situasjon. Regulert bredde på 4 m er i hht. gjeldende regulering for den nordligste gang- og sykkelvegen øst-vest for Holmhaugen. Fylling/sikring langs elva er omtalt i bestemmelsene. Turveg med gangbro (B2) over Leirabekken Tidligere regulert gang- og sykkelveg langs Levangerelva, fra Holmhaugen til Stabelvollen, foreslås regulert som en turveg med noe justering av traseen. I syd er traseen foreslått tilpasset ny lokalisering av gangbro over Leirabekken. Gangbroa foreslås nærmere elva. Ifølge planbeskrivelsen anses denne plasseringen bl.a. å gi noe mindre inngrep i terrenget og broen kan tilpasses eksisterende tørrmur på sørsida av elva. I syd ender turvegen opp i tidligere regulert friområde (offentlig park med turveg). Tidligere regulert broforbindelse foreslås omregulert til friluftsområde i sjø og vassdrag. Friområde Bestemmelsene for friområdet er en videreføring fra gjeldende plan. Bunnterskel i Levangerelva Som et nytt moment i planen foreslås det lagt til rette for bygging av en bunnterskel ved utløpet av Levangerelva. Dette for å oppnå et sammenhengende vannspeil i nedre del av elva. Bunnterskelen i elva foreslås å ligge 15 meter oppstrøms/ovenfor gangbrua. Utformingen er omtalt i planebeskrivelsen, men i bestemmelsenes punkt 6.2 er det forutsatt at krav til opparbeidelse av bunnterskel skal utformes etter krav fra NVE og godkjennes av kommunen. Side 10 av 27
Universell utforming Ifølge planbeskrivelsen utgjør foreslått endringer en forbedring med hensyn til universell utforming. Bl.a. skal adkomsten til Holmgangen være tillagt vekt på universell utforming. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det vises til vedlagte ROS-analyse, hvor området bl.a. opplyses å være nedbørutsatt. Planforslaget viser et par kotehøyder langs turvegen, men det går ikke fram om noen av tiltakene kan bli oversvømt ved evt. flom. Sikringstiltak langs elva er imidlertid nevnt i bestemmelsene. Det er konkludert med at gjennomføring av planforslaget ikke vil medføre spesielle farer for personer eller miljø. Kulturminner Fylkeskommunen har i sin høringsuttalelse minnet om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven mht. automatisk freda kulturminner. Biologisk mangfold Levangerelva er registrert som et viktig bekkedrag og kantsonen er vernet etter vannressurslovens 11. Vassdraget er bl.a. laks- og sjøørretførende. Utløpet av Levangerelva er også et viktig overvintringsområde for fugl. Naturforvaltning her har antydet at terskeltiltaket i elva burde blitt ledsaget av tegninger/profilutsnitt som viser hvordan dette tar seg ut på bunnen - hvor store rør hvor store oppfyllinger - fakta og vurderinger knyttet til strømforhold, flo/fjære nivå, isgang etc. I planbeskrivelsen står det at det i fbm. den planlagte terskelen gjennomføres en undersøkelse som tar sikte på å sammenligne tilstanden for fisk og bunndyr i området før og etter at terskelbassenget etableres. Dette er ikke foreslått som en forutsetning i bestemmelsene, men alle relevante forhold bør likevel utredes i fbm. tiltaket. Miljø og estetikk Nedre deler av elva er i dag tørrlagt ved fjære sjø, og en bunnterskel som sikrer et permanent vannspeil helt opp til jernbanebrua anses positivt. Flere forhold nevnt under biologisk mangfold skal imidlertid tas i betraktning. I planbeskrivelsen opplyses det om at det i 1990 forelå en søknad om bygging av terskel som ble avslått med bakgrunn i at urenset avløpsvann gikk direkte ut i elva. Det var ikke ønskelig å få urenset avløpsvann i et terskelbasseng. Forurensningssituasjonen opplyses å være betydelig forbedret, og prosjektet er på nytt blitt aktuelt. Planprosess Medvirkning I den tro at saken kunne behandles som en mindre planendring sendte Næringsselskapet planforslaget på en begrenset høring til berørte parter. I kommunen er planforslaget forelagt kommunalteknikk og naturforvaltning. Følgende høringsuttalelser er mottatt: 01 Levanger maskin AS, 07.05.10 ingen merknader. 02 Elvebredden Borettslag v/trond S. Sørheim, 10.05.10. 03 NVE, 10.05.10. 04 Kommunalteknikk, 12.05.10 ingen merknader. 05 Indre Trondheimsfjord havnevesen, 18.05.10 ingen merknader. 06 Statsbygg Midt-Norge, 31.05.10 ingen merknader. 07 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, 02.06.10 Side 11 av 27
08 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 10.06.10 Under biologisk mangfold er et tidlig innspill fra Naturforvaltning nevnt. Høringsuttalelser med merknader er i det følgende oppsummert og kommentert: 02 Elvebredden Borettslag v/trond S. Sørheim, 10.05.10 Ingen merknader ang. bru og steinsetting av elveløp og bygging av terskel i elveløpet. Når de gjelder arbeider som skal utføres på den siden av bekken som de bor, krever de å være med på planleggingen og utformingen av stien der og foran deres rekkehus. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering og er formidlet til tiltakshaver. 03 NVE, 10.05.10 Vedr. 5.2.2 helning ikke brattere enn 1:2. Det benyttes samfengt sprengt stein i fraksjon 0-500 millimeter. Denne vil samtidig fungere som erosjonssikring. Kommentar: Bestemmelsenes 5.2.2 er revidert i hht. merknad. 07 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, 02.06.10 Fylkeskommunen minner bl.a. om at det kun er små endringer som kan delegeres til administrasjonen. De har ikke innvendinger til innholdet i reguleringsendringen ut ifra regionale interesser. Endringene berører ikke private interesser. Ut ifra at det i denne konkrete saken handler om forskyvninger og makebytte mellom areal med beslektet funksjon; friområde, turveg og gangveg, vil de ikke gå imot at saken behandles som en mindre endring. De forutsetter da at alle berørte parter, deriblant NVE, er hørt og ikke har innvendinger. Kulturminner: Det er undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. (Denne uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner de at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML 8.1. De har derfor ingen innvendinger til planen. De minner imidlertid om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på automatisk fredete kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes hensyntatt av tiltakshaver. 08 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 10.06.10 Landbruksavdelingen og Miljøvernavdelingen har ingen merknader til planforslaget. Kommunal- og administrasjonsavdelingen viser til at det i Miljøverndepartementets lovkommentar til ny plan- og bygningslov 12-14 uttales at mindre endringer skal vurderes snevrere enn praktiseringen av begrepet mindre vesentlig endring etter 28 i pbl. av 1985. Endring av reguleringsformål vil ikke være en mindre endring, mens en justering av grensene mellom to formål kan anses som en mindre endring. Side 12 av 27
Ut fra det foreliggende planforslaget sammenlignet med gjeldende plan for området, mener de at det er det på det rene at det for flere områders vedkommende er snakk om endring av formål. De kan derfor ikke se at det er grunnlag for å behandle planen som en mindre endring av gjeldende plan. Fylkesmannen har en betinget innsigelse inntil det mottas en tilfredsstillende ROSanalyse for planområdet, jf. pbl. 4-3. Kommentar: Uttalelsen imøtekommes gjennom at planforslag med ROS sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Endringer etter begrenset høring Planbeskrivelse, plankart og bestemmelser er noe revidert i ny versjon datert 29.06.10. Endringer fra forrige høringsrunde er ikke beskrevet, men det kan nevnes at steinstørrelsen i bestemmelsenes 5.2.2 er revidert i hht. merknad fra NVE. Videre er det angitt at gang- og sykkelveg, turveg og friområde skal være offentlig. Planen følges nå av en ROS-analyse. Se vedlegg for utfyllende informasjon. Vurdering: Vi skulle gjerne hatt en illustrasjon (kotesatt kart eller lengdeprofil) som viser hvorvidt det er mulig å oppnå stigningsforhold tilpasset universell uforming for den nye gang- og sykkelvegtraseen nedenfor Holmhaugen. Dette har vi ikke fått, men anmodning om prinsippsnitt av gang- og sykkelveg og turveg som også viser elveskråningen er fulgt opp med et snitt av turvegen som hovedsakelig viser elveskråningen. På bakgrunn av Fylkesmannens betingede innsigelse tilrår vi at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, slik at flere får mulighet til å uttale seg til planforslaget før videre behandling. Planforslaget er revidert noe og supplert med bl.a. risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Side 13 av 27
Levanger kommune Sakspapir Spørsmål om kjøp av Norske Skogs aksjer i Innherred Produkter AS. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no 74052714 Arkivref: 2010/6663 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 25.08.2010 83/10 Levanger kommunestyre 15.09.2010 47/10 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 25.08.2010 Forslag i møte: Hans Aalberg (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: Levanger kommune overtar ikke Norske Skog sine aksjer i Innherred Produkter. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 8 mot 1 stemme som ble avgitt for Aalbergs forslag til vedtak. INNSTILLING: Levanger kommune overtar Norske Skog sine aksjer i Innherred Produkter for kr 80.000.- Beløpet finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond. Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommune overtar Norske Skog sine aksjer i Innherred Produkter for kr 80.000.- Beløpet finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond. Hjemmel/bakgrunn for saken: Henvendelse fra Norske Skog Vedlegg: 1 Brev av 15.juni 2010 fra Norske Skogindustrier ASA Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Norske Skog ved økonomidirektør Terje Lund tok kontakt med Levanger kommune ved rådmannen i april d.å i forbindelse med at bedriften ønsker å avhende aksjer og Side 14 av 27
eiendommer som ikke er tilknyttet kjernevirksomheten. Formell forespørsel om overtakelse kom 15. juni. Se vedlegg. Norske Skog var sammen med andre bedrifter og kommunene i regionen med på å starte attføringsbedriften Innherred Produkter i 1970. De eier 100 aksjer hvilket utgjør 4,13% av aksjekapitalen. Levanger kommune har 634 aksjer (26,18%). Følgende øvrige aksjonærer har over 1% av aksjene Nord-Trøndelag Fylkeskommune (50,54%), Verdal Kommune (12,35%), Coop Inn-Trøndelag (1,65%) og Fokus Bank (1,03%). Samlet aksjekapital er på 2,224 mill kr. Pålydende verdi er 1000 kr pr aksje. Av selskapets årsberetning for 2009 framgår at samlet egenkapital i selskapet er 16,453 mill kr. Totalkapitalen er 41 mill kr, slik at egenkapitalandelen er 40%. I henhold til vedtektene kan selskapet ikke betale utbytte til aksjonærene. Vurdering: Når Norske Skog har bestemt seg for å ønske å gå ut av annet enn sin kjernevirksomhet har det sjølsagt sammenheng med strategiske vurderinger opp mot selskapets finansielle situasjon. Når selskapet skulle finne en mulig kjøper var det naturlig å henvende seg til kommunen som en stor aksjonær fra før. I utgangspunktet har ikke rådmannen signalisert noen kommunal interesse for å øke eierskapet i Innherred Produkter. Når forespørselen likevel kommer er det grunn til å vurdere spørsmålet strategisk. Rådmannen ser da to hensyn som tilsier at kommunen bør svare positivt: Vise at kommunen ønsker å bidra til gjennomføring av Norske Skog sine strategier for å komme gjennom den vanskelige tiden for bedriften Gjennom å styrke kommunens eierposisjon i Innherred Produkter bidra til at bedriften fortsatt bidrar til positiv nærings- og samfunnsutvikling i kommunen. Det er alltid risiko i forbindelse med kjøp av aksjer, men med den sterke økonomiske stilling Innherred Produkter har vurderes denne til lav. En må også vurdere mulig presedens av et positivt vedtak. Det er vanskelig å se at vedtak om å overta aksjene skulle få betydning for andre saker både fordi dette er en bedrift vi fra før av eier 26,2% av, og fordi formålet er av samfunnsmessig art. Forbudet mot å betale utbytte hindrer kommersielle aktører fra eierposisjoner av betydning. Den eneste mulige presedens rådmannen kan se er om andre av dagens private eiere skulle ønske å trekke seg ut, men ingen av disse har finansielle utfordringer slik Norske Skog har. Derfor bør det være saklig å vurdere eventuelt andre henvendelser på fritt grunnlag. Kjøp av aksjer skal føres i investeringsregnskapet. Ettersom det bare er kommunestyret som har myndighet til å endre dette må saken avgjøres her. Rådmannen tilrår at aksjekjøpet finansieres med bruk av ubundet investeringsfond. Side 15 av 27
Levanger kommune Sakspapir Raud Vinter 2011 budsjett og finansiering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Odd S Håpnes odd.hapnes@levanger.kommune.no 74052045 Arkivref: 2006/2188 - /C30 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 30.06.2010 71/10 Levanger kommunestyre 15.09.2010 48/10 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 30.06.2010 Forslag i møte: Hans Aalberg (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: Det utarbeides et nytt, mere detaljert budsjett, hvor kommunens totale kostnader fremkommer. Det nye budsjettet må inneholde mer detaljer både rundt inntekts- og utgiftssiden. Nytt budsjett behandles på neste formannskapsmøte. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 7 mot 2 stemmer som ble avgitt for Aalbergs forslag til vedtak. INNSTILLING: 1. Budsjettet for Raud Vinter 2011 vedtas i henhold til oppsettet 2. Kommunal egenandel på kr 250.000.- belastes kommunens bevilgning til gjennomføring av Levanger 1000 år 2011. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Budsjettet for Raud Vinter 2011 vedtas i henhold til oppsettet 2. Kommunal egenandel på kr 250.000.- belastes kommunens bevilgning til gjennomføring av Levanger 1000 år 2011. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 16 av 27
Saksopplysninger: I sak Formannskapssak 20/10 Raud Vinter som del av Levanger 2011 oppsetning 2011, 10. mars 2010, ble det gjort følgende vedtak 1. Raud Vinter settes opp i 2011 som en av bærebjelkene i Levanger 1000 år 2. Det sikres medfinansiering av Raud Vinter 2011 gjennom bruk av tilskuddet til gjennomføring av Levanger 1000 år. 3. Endelig budsjett vedtas senest 1. juni 2010 og må da sees i sammenheng med andre arrangement. Produksjonen inngår i kommunens hovedsøknad til Nord-Trøndelag fylkeskommune på tilskudd til Levanger 1000 år 2011, datert 18. mai 2010 der fylkeskommunen søkes om et samla tilskudd til medfinansiering av tusenårsfeiringen på kr 1.9 mill. Raud Vinter vil i tillegg til en forsterket Marsimartna, åpning av Trønderhall med svømmehall og forhåpentligvis besøk av Kongehuset, være en av hovedsatsningene under tusenårsfeiringen i 2011. Raud Vinter vil gjennom prøvetid og forestillinger skape daglig aktivitet på torget i Levanger i perioden fra ca 6. august til ca 15. september. Dette vil sette sitt preg på livet i sentrum og gi økt oppmerksomhet både til selve musikkteatret og tusenårsfeiringen. Forestillingen i 2011 vil planlegges i grove trekk på samme måte som i 2007: Innspæll som kunstnerisk ansvarlig med Arnulf Haga som regissør og en bred sammenslutning av kulturkrefter i Levanger som deltakere. Levanger kommune vil være prosjekteier. Nytt for 2011 vil være at prosjektledelse gjennomføres i samarbeid med Norges Vel. Raud Vinter i 2011 vil gjennom oppsetting av tribuner bidra til at andre kulturarrangement kan bruke samme utstyr som del av 1000-årsfeiringen. Det er en klar intensjon at de tribuner som rigges opp i forbindelse med denne oppsettingen skal kunne brukes i forbindelse med andre tusenårsmarkeringer på torget. Spesielt vil det være aktuelt for lag og organisasjoner i kommunen å kunne benytte disse installasjonene. Videre er det mulig å lage en byfasade som del av scenografien på ett torgområde og som i tillegg til Raud Vinter kan gi andre deler av 1000-årsfeiringen en særegen og enestående ramme. Dette arbeidet kan videre sees opp mot det pågående kulturmiljøfredningsarbeidet i Levanger som omfatter store deler av trebyen Levanger. Budsjett og finansiering: I budsjettet er det ikke regnet inn arbeidsinnsats kommunalt ansatte dette er et nettobudsjett slik det er vanlig i tilsvarende produksjoner. Dersom det er behov for det, er det mulig å lage et utvidet budsjett der kommunal og tildels frivillig arbeidsinnsats innregnes. Ut fra erfaringstall, kan arbeidsinnsats utgjøre ca kr 300.000.-. Dersom dette beløpet legges inn både som utgift og inntekt, vil det samlede budsjettet for Raud Vinter bli 2.450.000.- Utgifter: Kunstnerisk: (regi, dirigent, prof. skuespillere, musikere, koreografi, royalties mv) 950.000.- Teknisk: (lyd, lys, personale mv) 500.000.- Markedsføring: (annonsering, plakater, program, div markedsføring) 350.000.- Administrasjon: (prosjektledelse, bespisning, reise/opphold mv) 350.000.- Sum utgifter: 2.150.000.- Side 17 av 27
Inntekter: Billettinntekter: 190.- x 5500 = 1.045.000.- Offentlige tilskudd: Levanger kommune: 250.000.- Nord-Trøndelag fylkeskommune 350.000.- Norsk Kulturråd: 50.000.- 650.000.- Samarbeidspartnere i næringslivet: 425.000.- Andre inntekter 30.000.- Sum utgifter: 2.150.000.- Dersom vi legger inn kommunal arbeidsinnsats, vil budsjettet se slik ut: Utgifter Nettoutgifter jmf budsjettoppsett kr 2.150.000.- Arbeidsinnsats ansatte, lavt anslag 300.000.- Sum utgifter: kr 2.450.000.- Inntekter Nettoinntekter, kr 2.150.000.- Arbeidsinnsats ansatte 300.000.- Sum inntekter: kr 2.450.000.- Vurdering: Rådmannen oppfatter ringvirkningene for Levangersamfunnet ved oppsetningen av Raud Vinter som svært verdifull som konkret iverksetting av samhandling mellom det frivillige kulturlivet, det offentlige og næringslivet i jubileumsåret 2011. Det er nødvendig med sikring av økonomien for produksjonen gjennom å avsette deler av det bevilgede kommunale tilskuddet for Levanger 1000 år til medfinansiering av Raud Vinter. I tillegg må det påregnes arbeidskraft fra kommunalt ansatte til planlegging og gjennomføring, dette er en involvering som blir spesielt nødvendig, naturlig og viktig i jubileumsåret. Side 18 av 27
Levanger kommune Sakspapir Høringsuttalelse - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg bjorn.petter.salberg@innherred-samkommune.no 74052764 Arkivref: 2009/4146 - /026 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret 09.09.2010 38/10 Levanger kommunestyre 15.09.2010 49/10 Saksprotokoll i Samkommunestyret - 09.09.2010 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Administrasjonssjefens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Samkommune har vist seg som en velegnet måte å organisere et tett og forpliktende interkommunalt samarbeid på. Innherred samkommune (heretter ISK) synes det er svært gledelig at departementet nå har tatt initiativ til å lovfeste modellen. Levanger kommune og Verdal kommune har gode erfaringer med interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen siden 2004. Forsøket med ISK har gitt betydelige effektiviseringsgevinst samtidig som en har styrket fagmiljøene i kommunene og dermed gir bedre kvalitet i tjenestene som ytes. Flere lover og forskrifter åpner for og oppfordrer til interkommunal samhandling uten at det finnes en modell som muliggjør et omfattende kommunalt samarbeid om kommunens kjerneoppgaver under folkevalgt styring og kontroll. I forhold til annet interkommunalt samarbeid har samkommunemodellen den store fordelen at den ledes av et felles folkevalgt styre og med en administrasjonssjef som er ansvarlig opp mot dette styret. For innsyn og åpenhet er det en stor fordel for innbyggerne at organiseringen således er som i kommunene forøvrig. Samkommunen har merket seg at enkelte i høringsprosessen har argumentert mot å lovfeste adgangen til å etablere samkommune fordi en heller kan slå kommuner som ønsker et bredt samarbeide sammen. Dette vil selvsagt alltid være et alternativ, men der det ikke er lokalpolitisk ønske om sammenslåinger bør det også være mulig å ta ut stordriftsfordeler til fordel for innbyggerne. Vi tror mange kommuner kan være villige til å innlede omfattende samarbeid gjennom en samkommune, der deltakerkommunene fortsatt består som selvstendige kommuner. Side 19 av 27
Vi har også merket oss at enkelte høringsinstanser er skeptiske til modellen ut fra en oppfatning av at den vil bli et nytt forvaltningsnivå og dermed skape et uoversiktelig bilde for innbyggerne/brukerne. Slik er det ikke ettersom samkommunen er på samme nivå som de deltakende kommunene og får all sin myndighet og sine budsjetter fra kommunestyrene som dermed har et helhetlig ansvar overfor velgerne. ISK advarer mot å åpne for en samkommunemodell der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere. Dette kan gi uklare ansvarslinjer. Deltakelse i en samkommune er et strategisk valg som bør stå seg over tid. Det er derfor gode argument for å kreve 2/3 flertall. Vi er likevel betenkt over at et mindretall skal kunne blokkere et flertall og tillater oss å foreslå at det kan innføres et utsettende veto, slik at det ved andre gangs behandling er tilstrekkelig med alminnelig flertall. ISK ønsker ikke å utelukke en ordning som åpner for eierskap i aksjeselskap, interkommunale selskaper m.v.. På enkelte områder kan det være hensiktsmessig med en slik løsning, for eksempel i forbindelse med oppfølging av samhandlingsreformen. Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Samkommune har vist seg som en velegnet måte å organisere et tett og forpliktende interkommunalt samarbeid på. Innherred samkommune (heretter ISK) synes det er svært gledelig at departementet nå har tatt initiativ til å lovfeste modellen. Levanger kommune og Verdal kommune har gode erfaringer med interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen siden 2004. Forsøket med ISK har gitt betydelige effektiviseringsgevinst samtidig som en har styrket fagmiljøene i kommunene og dermed gir bedre kvalitet i tjenestene som ytes. Flere lover og forskrifter åpner for og oppfordrer til interkommunal samhandling uten at det finnes en modell som muliggjør et omfattende kommunalt samarbeid om kommunens kjerneoppgaver under folkevalgt styring og kontroll. I forhold til annet interkommunalt samarbeid har samkommunemodellen den store fordelen at den ledes av et felles folkevalgt styre og med en administrasjonssjef som er ansvarlig opp mot dette styret. For innsyn og åpenhet er det en stor fordel for innbyggerne at organiseringen således er som i kommunene forøvrig. Samkommunen har merket seg at enkelte i høringsprosessen har argumentert mot å lovfeste adgangen til å etablere samkommune fordi en heller kan slå kommuner som ønsker et bredt samarbeide sammen. Dette vil selvsagt alltid være et alternativ, men der det ikke er lokalpolitisk ønske om sammenslåinger bør det også være mulig å ta ut stordriftsfordeler til fordel for innbyggerne. Vi tror mange kommuner kan være villige til å innlede omfattende samarbeid gjennom en samkommune, der deltakerkommunene fortsatt består som selvstendige kommuner. Vi har også merket oss at enkelte høringsinstanser er skeptiske til modellen ut fra en oppfatning av at den vil bli et nytt forvaltningsnivå og dermed skape et uoversiktelig bilde for innbyggerne/brukerne. Slik er det ikke ettersom samkommunen er på samme nivå som de deltakende kommunene og får all sin myndighet og sine budsjetter fra kommunestyrene som dermed har et helhetlig ansvar overfor velgerne. Side 20 av 27
ISK advarer mot å åpne for en samkommunemodell der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere. Dette kan gi uklare ansvarslinjer. Deltakelse i en samkommune er et strategisk valg som bør stå seg over tid. Det er derfor gode argument for å kreve 2/3 flertall. Vi er likevel betenkt over at et mindretall skal kunne blokkere et flertall og tillater oss å foreslå at det kan innføres et utsettende veto, slik at det ved andre gangs behandling er tilstrekkelig med alminnelig flertall. ISK ønsker ikke å utelukke en ordning som åpner for eierskap i aksjeselskap, interkommunale selskaper m.v.. På enkelte områder kan det være hensiktsmessig med en slik løsning, for eksempel i forbindelse med oppfølging av samhandlingsreformen. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lenke til høringsnotat fra 2010 Saksopplysninger: Regjeringen Bondevik laga i 2005 et høringsnotat om endringer i kommuneloven opp mot interkommunalt samarbeid. Som kjent valgte regjeringen Stoltenberg ikke å fremme samkommuneformen da de la saken fram for Stortinget. Begrunnelsen for dette var at de ønsker mer erfaring med samkommuneformen. I forbindelse med arbeidet med å få fortsette med samkommune etter 31.12.09 har det etter hvert blitt kjent at kommunal og regionaldepartementet (heretter departementet) på nytt arbeider med en mulig lovfesting av samkommunemodellen. I den forbindelse var Innherred samkommune (heretter ISK), Midre Namdal samkommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag invitert på et høringsmøte 12.10.09. I forbindelse med dette møtet ble ISK invitert til å komme med fornyet høringsuttalelse innen 19.10.09. Administrasjonssjefen utarbeidet en høringsuttalelse som ble behandlet i samkommunestyret sak PS 29/09 den 29.10.2009. Departementet har i forbindelse med den mulige innføringen av samkommune i kommuneloven på nytt bedt om en høringsuttalelse. Fristen for høringsinstansene er satt til den 1. oktober 2010. Departementet ønsker særlig tilbakemelding på følgende 3 punkter: Bør det åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere? Bør det stilles et særlig krav til kommunenes vedtak om å delta i en samkommune? Bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv? Vurdering: Samkommune har vist seg som en velegnet måte å organisere et tett og forpliktende interkommunalt samarbeid på. Det er svært gledelig at departementet nå har tatt initiativ til å lovfeste modellen og administrasjonssjefen støtter langt på vei departementets vurderinger i høringsnotatet av 26.04.2010. Argumentet for å ikke fremme samkommunemodellen i 2006 var at det var lite erfaring med modellen. Når det trolig nå går mot lovfesting er det grunn til å tro at departementet vil legge betydelig vekt på uttalelsene fra Nord-Trøndelag som har de to første samkommuene i landet. Side 21 av 27
Administrasjonssjefen har i sin tidligere høringsuttalelse av 19.10.2009 uttalt seg om følgende: Kravet om 2/3 flertall for å gå inn i en samkommune Spørsmål om en skal kunne delta i flere samkommuner Spørsmål om samkommunen skal kunne opptre som vertskommune Kravet til minsteinnhold i samarbeidsavtalen/grunnavtalen Begrensninger på låneopptak Spørsmål om den enkelte deltakerkommune skal kunne instruere samkommunestyret og evt overprøve vedtak i samkommunen I foreliggende høringsrunde ønsker departementet særlig uttalelse på følgende tre punkter: Bør det åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere? Bør det stilles et særlig krav til kommunenes vedtak om å delta i en samkommune? Bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv? Bør det åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere? Det er en viktig forutsetning i høringsnotatet for samkommunen at deltakerkommunene må legge inn samme tjenester i art og omfang. Begrunnelsen for dette er at det kan være problematisk at en kommune som har unnlatt å legge oppgave x inn i samkommunen, skal kunne være med å bestemme hvordan samkommunen skal løse oppgave x på vegne av de andre kommunene i samkommunen. Om kommuneloven generelt skulle åpne for en samkommune mellom kommuner og fylkeskommuner, vil jo nettopp kommunene være med å beslutte hvordan fylkeskommunen skal løse sine lovpålagte oppgaver og omvendt. Fylkene og kommunene har ulike arbeidsoppgaver, en sammenblanding vil kunne bli forvirrende og uoversiktelig. Et forsøk med samarbeid mellom kommune og fylke kan være egnet på enkelte saksområder for eksempel innenfor opplæring og samferdsel -, men da vil vertskommunemodellen være en mer aktuell samarbeidsform. ISK ønsker ikke å åpne for en samkommunemodell der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere. Bør det stilles et særlig krav til kommunenes vedtak om å delta i en samkommune? Deltakelse i en samkommune er et strategisk valg som bør stå seg over tid. Det er derfor gode argument for å kreve 2/3 flertall. Vi er likevel betenkt over at et mindretall skal kunne blokkere et flertall og tillater oss å foreslå at det kan innføres et utsettende veto, slik at det ved andre gangs behandling er tilstrekkelig med alminnelig flertall. Bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv? Mange av de oppgavene som deltakerkommunene kan velge å legge til samkommunen kan være av drifts- og forretningsmessig karakter, av den grunn kan være hensiktsmessig at samkommunen kan eie selskaper sammen med private eller staten for å løse disse oppgavene. Hensynet bak samkommunemodellen og de demokratiske betenkelighetene med eierskap i aksjeselskap m.v. taler på den andre siden imot en slik løsning. Side 22 av 27
ISK ønsker ikke å utelukke en ordning som åpner for eierskap i aksjeselskap, interkommunale selskaper m.v.. På enkelte områder kan det være hensiktsmessig med en slik løsning, for eksempel i forbindelse med oppfølging av samhandlingsreformen. ISK ønsker ingen generell ordning for dette i kommuneloven, men at det åpnes for det i enkelte særlover. ISK sine erfaringer med samkommunesamarbeid Levanger kommune og Verdal kommune har gode erfaringer med interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen siden 2004. Forsøket med ISK har gitt betydelige økonomiske besparelser uten at det har gått ut over kvaliteten på de tjenestene som samkommunen har ansvaret for, snarere tvert imot. Tidligere i forsøksperioden hadde ISK ingen formelt ansatte, men fra den 01.07.2010 tok ISK over arbeidsgiveransvaret for alle arbeidstakerne i samkommunen, dette for å tilfredsstille det foreslåtte lovforslaget som nå ligger ute på høring. Fra denne datoen ble ISK en selvstendig juridisk enhet med egne ansatte. Prosessen med overføring av arbeidsgiveransvaret ble gjort i tett sammarbeid med fagforeningene i Verdal og Levanger kommuner. En prosess administrasjonssjefen vil anføre gikk smertefritt. Ingen av de berørte arbeidstakerne motsatte seg overføringen til ISK. I forhold til annet interkommunalt samarbeid har samkommunemodellen den store fordelen at den ledes av et felles folkevalgt styre og at organiseringen dermed blir som i kommunene forøvrig. Samkommunen er etter vår erfaring særdeles egnet til styring av et omfattende interkommunalt samarbeid, noe kommuneloven ikke har gode nok samarbeidsformer for i dag. Hvis det er grunnlag for omfattende samarbeid over kommunegrensene kan det selvsagt argumenteres for at sammenslåing er det riktige alternativet. Levanger og Verdal kommuner har ikke pr. dato politisk ønske om å slå seg sammen. Et argument mot samkommune på grunnlag av at sammenslåing er det riktige blir derfor noe fjernt da det verken sentralt eller lokalt er politisk vilje til å slå sammen kommuner i Norge. Derimot tror vi at mange kommuner er villige til å innlede omfattende samarbeid gjennom en samkommune, der deltakerkommunene fortsatt består som selvstendige kommuner. Samkommunen gir store økonomiske besparelser for deltakerkommunene, og modellen gir økt makt og innflytelse til politikerne sammenliknet med alternative samarbeidsformer. Flere lover og forskrifter åpner for og oppfordrer til interkommunal samhandling uten at lovgiver har etablert en modell som muliggjør et omfattende kommunalt samarbeid om kommunens kjerneoppgaver, herunder innbyggerrettet tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Et eksempel er forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesenet (FOR 2002-06-26 nr 729) hvor kommunene oppfordres til å søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen. Et lovverk som oppfordrer til samarbeid på flere ulike sektorer bør også ha en samarbeidsmodell som muliggjør et slikt samarbeid. Samkommunen er nettopp en slik modell som vil imøtekomme lovgivers ønske om et bredt kommunesamarbeid på kommunens kjerneoppgaver. ISK har erfart at mange av de utfordringene kommunene står ovenfor i dag kan løses gjennom en samkommunemodell. Kompetanseutfordringen er løst gjennom at Side 23 av 27
samkommunen gir større fagenheter noe som igjen tiltrekker seg kompetent personell. Gjennom å tiltrekke seg kompetent personell står ISK bedre rustet til å løse de lovpålagte oppgavene som er pålagt kommunene. Dette er særlig aktuelt med sikte på den nært forestående samhandlingsreformen m.v.. En viktig forutsetning for etableringen av ISK var at Levanger og Verdal kommuner fortsatt ville bestå som to selvstendige kommuner hvor lokaldemokratiet ble opprettholdt. Samkommunemodellen ivaretok denne forutsetningen. I tillegg fikk innbyggerne og kommunen bedre tjenester samt oppnådde økonomiske besparelser. Administrasjonssjefen ønsker på bakgrunn av den positive erfaringen med samkommunesamarbeidet mellom Levanger og Verdal kommuner at samkommunen lovfestes som ny modell for interkommunalt samarbeid i kommuneloven. Side 24 av 27
FO 17/10 Interpellasjon fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Ombygging E6 ved Gråmyra Interpellasjon til kommunestyremøte 15.09.2010 Ombygging E6 ved Gråmyra Det er stadig nye og alvorlige trafikkulykker på Gråmyra. Til tross for dette, er det så langt ikke bevilget penger til ny adkomstvei til industri/næringsområdet. Spørsmål: På hvilken måte kan Ordføreren bidra til fortgang i saken, slik at nye ulykker på strekningen kan unngås? Levanger SV Hanne Ihler Toldnes Side 25 av 27
FO 18/10 Spørsmål fra Jostein Trøite (SV) - Næringsutvikling i Levanger Spørsmål i kommunestyret 15.09.2010 Til ordfører Robert Svarva. I forslaget til Kommuneplanens arealdel,er det foreslått omisponering av store områder med dyrkajord. Dette er i strid med politiske vedtak i Storting og Regjering, og i grell kontrast til globale kriser med matmangel og hungersnød. Det er behov for nye områder for næringsutvikling i Levanger, og da blir det viktig å kunne vise til områder som ikke kommer i konflikt med jordvernet. I den forbindelse ønsker Levanger SV at det blir gjort en konsekvensutredning av området 1719/141/2 m/fl, Dalingen. Det er et område på ca. 600 da med skogsmark og noe myr like vest for E-6. Vil ordføreren ta et initiativ til at dette området blir konsekvensutredet, slik at det kan bli en del av den nye kommuneplanens arealdel? Skogn 08.09.2010. Jostein Trøite, SV Side 26 av 27
FO 19/10 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - Levanger kommune vil ha grønne offentlige innkjøp Spørsmål til ordføreren i kommunestyrets møte 15. september 2010 Levanger kommune vil ha grønne offentlige innkjøp Grønne innkjøp innebærer at Levanger kommune legger inn hensynet til miljø ved kjøp av varer og tjenester. Grønne innkjøp er et viktig verktøy i klimapolitikken, og offentlig sektor kan gjennom grønne innkjøp bidra til et mer konkurransedyktig næringsliv i Levanger. Venstre er opptatt av å bruke posisjonen som Levanger kommune har som kunde og bestiller til å gjøre kommunale innkjøp grønnere og mer miljøvennlig. Venstre er også tydelige på at det bør stilles krav om at alle produkter det offentlige kjøper, er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper. Utover at Levanger kommune skal stille miljøkrav for sine innkjøp må målsetningene for en slik politikk må være Levanger skal ha bedrifter som oppfyller miljøkriterier Levanger skal ha et godt klima for samarbeid mellom kommune og bedrifter og utvikle hverandre som kunde og leverandør. Sikre god kunnskap og kompetanse hos innkjøper(kommunen) slik at det stilles relevante miljøkrav og evaluerer miljøinformasjon korrekt i anskaffelsesprosessen. Ved henvendelse til kommunens innkjøpsavdeling (i samkommunen) får jeg opplyst at Levanger ikke stiller miljøkrav i anbudsprosessene. Brukt på riktig måte kan kommunen gjennom bruk av miljøkriterier stimulere til vekst i bedrifter i Levanger, samtidig som det offentlige og kommunen bidrar til reduserte utslipp. Spørsmål til ordføreren: Vil ordføreren stille miljøkrav i forbindelse med kommunale innkjøp i Levanger? Forslag til vedtak: 1. Levanger kommune vil innen utgangen av 2010 begynne å stille miljøkrav i sine innkjøp 2. Innen utgangen av 2010 skal det legges fram en sak for kommunestyret om hvordan Levanger kommune skal innføre en konsekvent praksis med å stille miljøkrav i sine anbud, samt skolering av kommunens ansatte med henblikk på å stille miljøkrav i anbudsutlysningene. Karl M. Buchholdt Levanger Venstre Side 27 av 27