Høringsinnspill og ønsket modell for videre utvikling av Kragerø sykehus Fra arbeidsgruppa- Kragerø kommune og STHF mars 2014
ARBEIDSGRUPPAS INNSPILL TIL ALTERNATIV MODELL Sammendrag: Arbeidsgruppa støtter en videre samarbeids- og samhandlingsutvikling av Kragerø sykehus i dagens sykehuslokaler Utviklingen tilpasses aktiviteter knyttet til lokalt opptaksområde gjennom desentralisert spesialisthelsetjeneste, relevante kommunale aktiviteter og private helseaktører Fram til sommeren 2015 driver spesialisthelsetjenesten fortsatt 9-10 lokalsykehussenger, men uten øyeblikkelig hjelp aktivitet kveld, natt og helg Evt behov for tilsyn på disse sengene utøves av lokal legevakt med spesialist i bakvakt ved STHF Det opprettholdes tilstrekkelige laboratorietjenester og radiologiske tjenester lokalt slik at aktiviteten i lokalsykehuset kan gjennomføres uten unødig ventetid for pasientene For å ivareta intensjonene og daglig drift av tilbudet må en lokal koordinator få tydeligere ansvarsområde og fullmakter Bakgrunn: Med bakgrunn i avholdte møter med helseministeren og Sykehuset Telemarks administrative og faglige ledelse, var det ønskelig å opprette en lokalt forankret arbeidsgruppe for å se på muligheter for å komme med en alternativ løsning for Kragerø sykehus som et alternativt supplement til den løsning som ligger i det anbefalte scenarioet i Utviklingsplanen 2014-2016 På samarbeidsmøtet, den 26.2.2014 mellom Kragerø kommune og Sykehuset Telemark HF, ble det nedsatt en lokal arbeidsgruppe, bestående av lokalsykehusets ledelse og kommunens administrative og faglige ledelse, Gruppen som ble nedsatt fikk følgende representasjon: Ole Magnus Stensrud Rådmann, Kragerø kommune Anny S Grøgaard Helsesjef, Kragerø kommune Vidar Stein Andersen Omsorgsjef, Kragerø kommune Per Urdahl Klinikksjef, Sykehuset Telemark HF Anne Augestad Larsen Seksjonsleder, Sykehuset Telemark HF Karin Gløsmyr Larsen Seksjonsleder, Sykehuset telemark HF Hege Holmern- Samhandlingskoordinator i Grenland
Denne gruppen som skal gjennomgå og drøfte: 1. Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014-2016, med sørlig fokus på anbefalt scenario og dette forslagets konsekvenser for sykehustilbudet i Kragerø. 2. Kragerø kommunes høringsinnspill relatert til utviklingsplanen, med særlig fokus på kommunens vilje til å samhandle med Sykehuset. Drøftingen i den lokale arbeidsgruppen tar sikte på å identifisere evt. nye muligheter som kan inngå i sykehusets videre behandling av utviklingsplanen. Drøftingen i den lokale arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i Samhandlingsreformens premisser når det gjelder ansvars- og arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Dialogene og prosessen mor Helse Sør-Øst legges til overordnet nivå Adm. direktør STHF og Ordfører i Kragerø kommune. Mandatet som ble gitt gruppen var flg.: Utrede mulighetene for utvikling av lokalbaserte helsetjenester i Kragerø sykehus. Modellen skal ta utgangspunkt i: Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014-2016 Vurdering av innspill til Utviklingsplanen gitt i høringssvaret fra Kragerø kommune Stortingsmelding 47 (Samhandlingsreformen) Arbeidsgruppen forutsettes å ha fullført sine drøftinger den 07.04.2014 Sykehuset Telemark HF ønsker å ha følgende helseaktiviteter på Kragerø sykehus etter sommeren 2014. Dialyse - så lenge pasientgrunnlaget er tilstrekkelig Enkel kreft behandling behovet stiger og nærhet er viktig Poliklinikktjenester innen gynekologi denne er sikret gjennom ny avtale med HSØ Medisinsk poliklinikk som gir helsetjenester innen flere fagfelt Kirurgisk poliklinikk som gir helsetjenester innen ortopedi, åreknutekirurgi og generell kirurgi Polikliniske og ambulante tjenester innen rus og psykiatri for voksne Psykiatrisk poliklinikk for barn og unge Lab tjenester skal som et minimum gi samtidighetssvar på pasienter som skal til dialyse, cytostatika eller poliklinisk u s hvor det er påkrevd for å starte behandling Røntgen vil videreføres innen thorax, oversikt abdomen, skjelett samt ultralyd en dag i uka CT apparatet kan ikke forventes erstattet når levetid er utløpt Døgntilbud vil bli tatt ned til ni-ti senger etter sommerstegning i 2014 for å tilpasses aktuell lokalsykehusbehov uavhengig av utviklingsplan Geriatrisk poliklinikk er lite benyttet og har derfor en usikker fremtid
STHF ønsker helseaktiviteter i bygget, men kan ikke fylle hele huset med helseaktivitet selv. Arbeidsgruppen var enig om å fokusere på følgende områder: Døgntilbudet- senger: Når det gjelder døgntilbudet i Kragerø Kan det være en mulighet å opprettholde 9-10 senger frem til sommer 2015. Dette utgjør lokalsykehusbehovet for Vestmarregionen (Drangedal og Kragerø). Dialyseenheten drives videre som nå som dagenhet. Dette forslaget gir kommunene bedre tid til å utvikle sine tilbud ( jfr Oppdragsdokumentet og intensjonen i Samhandlingsreformen og høringsuttalelsen fra Kragerø kommune ) De tre kommunale ø-hjelp sengene er tenkt plassert inn i bygget etter mars 2015, da Kragerø og Drangedal kommune vil søke om etablering av kommunale ø-hjelp senger mars 2015, dette er tenkt etablert inn på samme areal som medisinsk sengepost som et første alternativ. Etablering av kommunale senger i samme etasje vil evt kunne gi samdriftsfordeler.. Denne samdriften vil kunne gi faglige og økonomiske gevinster for begge parter. Evaluering: Driften av de 9-10 sengene på spesialisthelsetjeneste nivå evalueres tidlig 2015 slik at kommunene kan planlegge sin søknad om opprettelse av tre kommunale ø hjelp senger i Vestmar. Forutsetning: STHF vil ikke lenger ha begrenset akuttfunksjon i Kragerø etter sommerne 2014. Dette ønskes i stedet dekket gjennom faglig robuste akuttmedisinske vaktlinjer i Skien. Driften av de 9-10 lokalsykehussengene framover forutsetter at Kragerø Legevakt har medisinsk faglig tilsyn med disse sengene på kveld, natt og i helger. Spesialist vil være tilgjengelig for konsultasjon ( bakvakt i Skien). Tilsynskompetansen vil da være minst like god og erfaren som i dag. Disse pasientene er godt selektert slik at det vil være begrenset tilsynsbehov. Økonomisk kompensasjon for dette tilsynet vil bli avtalt. Laboratorietjenester og røntgen tjenester: Både dialyse og cytostatikabehandlingen krever blodanalyser med svar like etter at prøvene er tatt for å kunne starte behandling. Blodprøvetaking og analyser for øvrig for Vestmar-regionen må løses internt av Medisinsk Serviceklinikk ved STHF. Fastleger og sykehjem er viktige kunder til lab tjenestene - det er ønskelig fra kommunens side å opprettholde denne praksisen. Når det gjelder røntgen vil det være radiolog tilstede en gang i uken på Kragerø sykehus. Ellers vil mye av bildefortolkning skje digitalt. Skjelettrøntgen, thorax og evt oversikt av abdomen vil forgå som i dag. Enkel CT vil være tilgjengelig så lenge dagens utstyr gir tilfredsstillende nok faglig kvalitet ut fra behovet.
Stedlig ledelse/koordinator Dette punktet var viktig i høringsuttalelsen fra kommunen. I drøftingene kom det også frem at dette var ønsket fra ansatte ved sykehuset i Kragerø også. Myndighet og ansvar som tillegges denne koordinator stillingen må utarbeides og tydeliggjøres. Denne personen skal ivareta kommunikasjon internt og eksternt. Denne personen skal ha en oversikt og et helhetlig perspektiv og jobbe for å utvikle helsetjenestene på Kragerø sykehus videre i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen (lokalbaserte helsetjenester) Samhandling og samarbeide med andre aktører for å utvikle / etablere helsetjenester i bygget. Både kommune og STHF ønsker at også andre helseaktører skal kunne etablere seg i bygget. Telemark Group og Ibsen sykehuset ønsker å etablere aktiviteter i ledige lokaler i sykehuskroppen. Arbeidsgruppen stiller seg positive til at disse private aktørerene kan drive helseaktivitet i bygget for bl a å løse udekkete behov innen ventelister. Arbeidsgruppen tror at de helseaktørene som vil ha helseaktivitet i bygget kan berike hverandre og jobbe frem en modell som er innovativ som en ny modell for helsetjenester på Kragerø sykehus. Innovasjon i samarbeid med næringslivet er en av fremgangsmåtene helse og omsorgstjenesten bør ta i bruk for å utvikle pasientilbud. Her ligger også utvikling av helsetjenester (Samhandlingsreformen). I oppdragsdokumentet for Sykehuset Telemark er det også definert at STHF skal ved behov delta i større innovasjonsprosjekter som bidrar til bedre pasientbehandling og samhandling. Telemark Helsearena AS vil utvikle en egen skisse for påtenkt aktivitet som legges ved denne rapporten.
Videreutvikling av Kragerø Sykehus Nye Kragerø Sykehus Versjon - 03.04.2014 A part of Telemark Group and Ibsen Sykehuset as
Konkrete tanker for Kragerø Sykehus AKTUELLE FAGOMRÅDER: Vi ønsker å tilby tjenester innenfor fagområder hvor «skoen trykker» mest. Kragerø kan utvikles til å bli et behovsstyrt sykehus med dynamisk tilnærming til pasientenes behov. Gjennom analyse av ventelistebehovet og ventetider vil ledelsen foreta en løpende evaluering om sykehusets kapasitet skal innrettes mot utredning- eller behandling, og hvilken behandling som skal prioriteres. Uansett hvilken fagsektor som prioriteres skal kvaliteten ved tjenestene være dokumenterbar gjennom anerkjente kvalitets evalueringer. Sykehuset vil tilrettelegge for utdanning av leger og annet helsepersonell innen sine virksomhetsområder etter avtale med HSØ, Legeforeningen osv. I oppstartsfasen vil fokusområdet være somatiske helsetjenester. Somatisk helse. Kragerø Sykehus vil tilby utredning og behandling av tilstander som er dagbehandling eller som krever overnatting. Vi foreslår å vektlegge utredning og behandling av store pasientgrupper hvor erfaringstall viser ventetider utover forventinger. F.eks. er det store pasientgrupper med lidelser som faller utenfor rett til behandling innen en gitt tidsfrist. Rehabilitering. Vi mener at økt behov for rehabilitering er velbegrunnet. Kragerø Sykehus har usedvanlig gode fasiliteter for enkel og kompleks(*) rehabilitering både mht beliggenhet, lokaliteter og nødvendig tverrfaglig kompetanse. Innen kompleks rehabilitering er spesialisttjenester viktig, mens rehabilitering der kunnskap om muligheter og begrensninger i nærmiljø, langvarig oppfølging og tverrsektoriell innsats er sentral kan det utføres i samarbeid med kommunen. Kragerø Sykehus bør utvikle tverrfaglige behandlingsløp hvor både somatiske og psykiatri tjenester er integrert, ref samhandlings reformen. Konkrete tanker for Kragerø Sykehus I Psykiske lidelser og rusproblematikk. Kragerø Sykehus vil bygge opp et differensiert behandlingstilbud, hvor både de faktiske og geografiske behov til nærhet vil hensyntas. Kragerø har som nevnt over (rehabilitering) veleksisterende fasiliteter også for dette fagområde med en nyetablert avdeling i sykehuset som pt. ikke er i bruk. Sykehuset vil sikre tilknytning til spesialister og et kliniske personal med tverrfaglig medisinskpsykolog- og sosialfaglig kompetanse som er tilpasset oppgavene vi skal påta oss. Bemanningen skal være kompetent og tilfredsstille de krav som spesialisthelsetjenesten samt øvrig relevant regelverk pålegger slik virksomhet. Organisering av behandlingen vil sikre kontinuitet og vektlegge samarbeid med den øvrige helse tjeneste (som fastleger, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten) samt pasientenes sosiale nettverk Virksomheten skal ha faglig forsvarlig bemanning på dagtid eller hele døgnet, om man får avtaler om døgndrift. Virksomhetene vil foreta nødvendige risikovurdering og analyse av den kompetanse som er nødvendig i forhold til de oppdrag sykehuset påtar seg. f. eks må virksomheten ha differensial diagnostisk kompetanse i generell medisin, muskel/skjelett og fagspesifikk profesjonskompetanse innen psykisk helsevern.
Konkrete tanker for Kragerø Sykehus II Somatisk helse Indremedisin Nyre vi ser for oss at dialyseposten opprettholdes. Mage-/tarm lidelse Utredning med skopi er rapportert å ha en underdekning i Telemark HF sitt område. Hjerte/Kar vi ønsker å styrke den kardiologiske virksomheten. Kreft vi tar sikte på å være en kapasitet innen tverrfaglig utredning og behandling, med støttefunksjoner i de rammer sykehuset har innen radiologi og laboratorietjenester. Vi ønsker å styrke en tverrfaglig poliklinisk tjeneste hvor et team av klinikere, patologer og radiologer avklarer mistenkelige forandringer raskt. Kirurgi og ortopedi Vekt på planlagt dagkirurgi for de store pasientgruppene. Krever en stabil stab som sikrer at Kragerø Sykehus leverer høykvalitets tjenester innen de nødvendige faggruppene (anestesi, operasjon, overvåking, pleie- og støttepersonal). Det legges opp til «pulset drift» slik at sykehuset i perioder skaffer kirurger som kan gjøre serier av f. eks kne artroskopier, åreknuter, brokk, mave/tarm inngrep med kikkhulls teknologi (laparaskopi) osv. Konkrete tanker for Kragerø Sykehus III Andre aktuelle områder Innovasjon / etablere ett utviklingsmiljø innen FoU som: Søvnforstyrrelser, dette vil bli begrunnet senere Forebyggende virksomhet og genetikk, nye forbedrede analyser Effektive arbeidsprosesser («Lean») MER HELSE FOR HVER KRONE Utvikle bedre målemetoder grense/kostnadskalkyler Legesenter med ØNH, øye, hud. Tilpasset lokale behov. Tannlegesenter Tverrfaglig utredning av muskel- og skjelettlidelser, også i den psykosomatiske aksen Omsorgstjenester Pasienthotell m/ cateringløsning Botilbud for helsepersonell Etablere Apotek-løsning Tilbud om ekstra «mannskapsstyrker» i sommermånedene Utvikle kvalitetssystemer Drive forskning Drive utdanning av spesialkandidater i kirurgi/indremedisin
Konkrete tanker for Kragerø Sykehus IV Om Pasientgrunnlag, spesialist helsetjenesten Kragerø Sykehus utvikles som en modell med ny organisering/driftsform og rekruttering av pasienter fra køene fra offentlige ventelister. Kragerø Sykehus skal levere høyproduktive, planlagte tjenester. En driftsform tilpasset der «skoen trykker» og hvor det er behov for økt kapasitet. Fagområdene og kompetanse-innhenting vil variere etter de faktiske behov. En vurdering vil være om kapasitet skal ligge på utredning eller behandling. Kapasitet og spesialressurser kan allokeres til utredning og/eller behandling, samt at den i orientering vil være tverrfaglig og samordnet. Dynamisk kvalitetsmåling. Pasientene selv og legene vil delta i internasjonalt anerkjente kvalitets scoringssystemer hvor evaluering av oppnådde mål ved behandling (Proms) og opplevelse (Prems) blir registrert og resultat blir meldt til oppdragsgiver og det behandlende personalet (spesialistene og personalet). Registrering vil skje med digitale verktøy. Om Driften Det vil bli foretatt en analyse sammen Kragerø Sykehus/Kragerø kommune og HSØ for å kart legge prioriterte områder. Administrasjon og ledelse skal gjennom egne analyser, eller på henvendelser fra andre HF, starte høyproduktiv drift som kan avvikles når behovet avtar. Sterk lokal ledelse, stabil pleie og støttepersonal og administrasjon. Spesialistene engasjeres etter behov. Konkrete tanker for Kragerø Sykehus V Samarbeid: Realisering av «et nytt» Kragerø Sykehus vil kreve ett tett samarbeid/samhandling mellom Kragerø Kommune Sykehuset Telemark HF Helse Sør Øst Telemark Helsearena AS Andre private spesialiserte tjenester (les: Tannlegesenter, Apotek o.a). Lokaler/areal: Det etableres en fleksibel leieavtale mellom eier av bygningsmassen og Telemark Helsearena AS som sikrer tilstrekkelig areal for de aktiviteter som Telemark Helsearena AS er ansvarlig for. En konkret arealplan defineres med Sykehuset Telemark som gir opsjon på arealer i henhold til definert opptrapping/aktivitetsplan. Investeringsbehov Dette er områder som vi ønsker å drøfte i dialog med våre samarbeidspartnere Kragerø Sykehus fremstår har god bygningsmasse og en stabil stab med pleie og støtte personal. For å realisere det som er skissert i her vil det være behov for å bygge opp igjen en operasjons avdeling på rundt 5 600 kvm med to rene og en skifte stue etter «need to have» prinsipp. Rammebetingelser Vi har lagt til grunn de rammer som sykehuset har pt, og forutsetter at de ikke blir redusert i prosjekt perioden.
Konkrete tanker for Kragerø Sykehus VI Budskap ad politisk forankring og innspill til Helse Sør-Øst Vi tror det er behov for nye fleksible driftsmodeller. Regjeringspartiene har gitt seg selv en tenke pause til 2016, og vil ha behov for grundig gjennomtenkte og godt koordinerte innspill. Helse ministeren har gitt føringer om «pasientenes helsetjeneste», og vektlegger styrking av tverrfaglige diagnostiske sentra, standardiserte utrednings og behandlingsforløp samt forpliktende overganger til neste behandlingsnivå Det beskrevne prosjektet/konseptet på Kragerø Sykehus kan utvikles og testes uten store investeringene, vil innebære lav (ingen?) eksponering for nye grunnlagsinvesteringer i helsesektoren. Kragerø Sykehus vil utgjøre en liten driftsenhet hvor man kan prøve ut kostnadsbilder for de helsetjenester som ytes. Vi anser at det er mulighet for prosjektfinansiering av denne driftsmodellen over en tids angitt periode. Sykehuset vil nyttiggjøre seg internasjonale og nasjonale innovasjoner omkring «fremtidens sykehus» og samhandling. Etablering av modellen andre steder i Telemark Telemark Helsearena AS er også åpne for å kunne etablere deler av denne modellen andre steder i Telemark. Hvem er initativtakerne Telemark Group AS og Ibsen Sykehuset AS har etablert Telemark Helsearena AS. Telemark Helsearena AS skal være en foretrukken innovativ samarbeidspartner inn mot private og offentlige helsetjenester i Telemark. Telemark Helsearena AS tilbyr i hovedsak tjenester innenfor fagområdene Somatisk Helse, Rehabilitering og Psykiatri. I tillegg vil selskapet jobbe aktivt med å etablere/investere i innovasjonsmiljøer. Selskapet kan også tilby tjenester innenfor barnevern, Brukerstyrt Personlig Assistanse og eldreomsorg. Telemark Group AS er ett lokalt investeringsselskap med fokus å ivareta og utvikle arbeidsplasser og tjenester i Telemark. Helse og omsorgssektoren er ett definert og prioritert område hos Telemark Group AS. Telemark Group AS eies av 7 lokale investorer. IbsenSykehuset AS er ett lokalt sykehus beliggende i Porsgrunn. Sykehuset er et offentlig godkjent privat sykehus, det eneste i sitt slag mellom Tønsberg og Kristiansand. Teamet består av ledende spesialister innen sine fagområder, samt erfarne operasjons- og anestesisykepleiere.
Teamet Alle involverte aktører har lang og bred erfaring innenfor forretningsmessig virksomhet og helse- og omsorgssektoren. Teamet som jobber aktivt med å utvikle Telemark Helsearena AS er : Leif Næss (daglig leder i Ibsen Sykehuset AS) - utdannet kirurg fra Universitetet i Oslo, og har en master i ledelse fra Handelshøyskolen BI. Han har ledet private klinikker siden 2001, blant disse Omnia, Aleris og Feiringklinikken. Leif har også hatt en rekke helsepolitiske verv i Den Norske Legeforening, og var initiativtager og første leder av Privatsykehusenes forening. Svein Arthur Jensen (Spesialist i Plastikkirurgi / 1.amanuensis ved UiB) - embetseksamen fra NTNU i Trondheim. Utdannet i ortopedi, generell kirurgi og plastikkirurgi ved St. Olavs Hospital, samt håndkirurgi og plastikkirurg ved Haukeland Universitetssykehus. Er i dag overlege med ansvar for rekonstruktiv brystkirurgi og ansiktsrekonstruksjoner ved nasjonalt senter for behandling av akustikusnevrinomer ved Haukeland. I sin tid den yngste som disputerte i kirurgiske fag ved NTNU, og innehar doktorgrad i karkirugi. De siste 10 årene universitetsansatt og i dag 1. amanuensis i Plastikkirurgi ved Universitetet i Bergen. Flemming Rosleff (Konsulent) utdannet lege og siviløkonom med masteroppgave innenfor beslutningsstøttesystemer på sykehus. Videreutdannelse innenfor kvalitetsutvikling og styring, IT samt «Activity Based Costing mm». Han har vært adm.dir på en rekke off./priv. sykehus, drevet med forskning, praktisert som lege, leder av «European Heathcare Group» i PWC i 6 år. Driver nå egen konsulentvirksomhet Evidence Consulting ApS. Bjarne Moursund (Styreleder i Telemark Group AS) utdannet siv. ingeniør og lic. techn fra Chalmers Teknsika Høgskola, Gøteborg. Lang erfaring fra fag- og lederstillinger i industribedrifter, herunder Hydros konsernforskningssenter, Plastal og REC. Konsernsjef i Bandak Group 2004-12 hvor selskapet ekspanderte kraftig både organisk og via oppkjøp ( økte fra ca 70 til 600 MNOK i akkumulert omsetning.) Styreverv i div. bedrifter samt tre år i styret i Innovasjon Norge Telemark. Bjørnar Jakobsen (daglig leder i Telemark Group AS) utdannet økonom/revisor. Lang erfaring innenfor forretningsutvikling, styrearbeid, daglig ledelse, økonomi og finans. Hoved engasjementer: Revisor (manager) i Ernst & Young, daglig leder i Økonomipartner AS, Finansdirektør i Norsk Jernbanedrift AS. Åge Frisak (lærer / spesialpedagog) - bakgrunn fra fylkeskommunal og kommunal virksomhet innen barnevern, undervisning og omsorg. Videreutdanning i veiledning og barnevern. Var med på oppstart av ambulerende team allerede i 1999 i Porsgrunn kommune. Har de siste årene arbeidet som daglig leder i Amea AS og Abcent AS, og var fagansvarlig BPA (Brukerstyrt personlig assistanse i Adecco. Videreutdannelse i veiledning og barnevern.