24.08.2017 2017/1717/FMMRMATO/461.3 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes, 71 25 84 79 Vår dato Vår ref. Statens Vegvesen, Region Midt Postboks 2525 6404 MOLDE Permanent utslippstillatelse for tunnelene i Nordøyvegen i Haram- og Sandøy kommune - Statens vegvesen Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir Statens Vegvesen tillatelse til utslipp av drensvann fra tunnelene i FV. 659 Nordøyvegen. Saksbehandlingen er plassert i gebyrsats 5, og virksomheten skal betale et gebyr på kr. 36 200,-. Gebyret dekker både den midlertidige og permanente utslippstillatelsen. Vedtak Statens vegvesen har i brev av 24.02.2017 søkt om tillatelse til permanent utslipp av drensvann fra drift av 3 undersjøiske tunneler (Haramsfjordtunnelen, Nogvafjordtunnelen og Fjørtoftfjordtunnelen) på Fv. 659 Nordøyvegen i Haram- og Sandøy kommune. I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensingsloven) 11 gir Fylkesmannen i Møre og Romsdal med dette Statens vegvesen, org. nr. 974746123, tillatelse til permanent utslipp av drensvann fra tunneldriften. Drensvannet består av lekkasjevann fra tak og vegger, og overvann fra vegbanen samt tunnelvaskevann. Tillatelsesnummeret er 2017.0348.T. Det er satt vilkår i tillatelsen jf. forurensingsloven 16. Der er blant annet satt grenser for utslipp til vann av olje og suspendert stoff. Det er kun tillatt med utslipp av stoffer listet i vedlegg 1, dersom utslippene er uten miljømessig betydning. Utslippene skal ledes til 5 meters dyp i sjø, via eget lukket rørsystem. Grunnlag for avgjørelsen I forbindelse med at Nordøyane skal gjøres landfaste, skal Statens Vegvesen drive 3 nye undersjøiske tunneler. Tunnelene skal krysse Haramsfjorden, Nogvafjorden og Fjørtoftfjorden. Longvafjorden er allerede forbundet via vei i dagen, mens fastlandsforbindelsen fra Lepsøya/ Hestøya til Skjelten skal gjøres med bro. Det vil også drives en miljøtunnel på Fjørtofta. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE - 71 25 84 00 - fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.: 974 764 067
side 2 av 5 Utslippene fra selve produksjonsfasen av tunnelene er behandlet i tillatelse 2017.0330.T. Det ble samtidig søkt om permanent utslippstillatelse for drensvann fra tunnelene når anleggsperioden er over. Drensvann består av to typer vann, lekkasjevann og overvann. Lekkasjevann kommer inn fra tak og vegger i tunnelen, og vil bli ledet til grøfter på begge sider av veibanen, som fører vannet ned i nød-bassenget i bunnen av tunnelen. Derifra blir lekkasjevannet pumpet urenset ut av tunnelen. Overvann er vann fra veibanen, dagsonene og tunnelvaskevann. Dette vannet blir samlet opp via egne kummer (for hver 80. meter) i veibanen, og ført via lukket system til bunnen av tunnelene og ned i en slam- og oljeutskiller. Overvannet fra slam- og oljeutskilleren renner over i nød-bassenget, og blir derfra pumpet ut av tunnelen sammen med lekkasjevannet. På utsiden av tunnelen vil det være en inspeksjonskum, før vannet fortsetter videre via lukket ledning til minimum 5 meters dyp i sjø. Utslippsvann fra tunneler kan inneholde noe suspendert stoff, oljespill, såperester og tungmetaller. Haramsfjordtunnelen vil ha utslippspunkt på østsiden av Lauksundet i sør, og litt sør for Haram kyrkje i nord. Nogvafjordtunnelen vil i sør ha utslippspunkt ved Stranda i Longvafjorden, og muligens ved Skarveneset i Nogvafjorden. Fjørtofttunnelen vil ha et utslippspunkt i Endevika på Harøya. Søknaden ble kunngjort i Sunnmørsposten den 24.05.2017 med frist for merknader satt til 30.06.2017. Sandøy kommune sendte inn en uttale hvor det opplyses om en avløpsledning som ender i Endevika på Harøy. Flere husstander antas å være tilknyttet dette avløpet. Kommunen forutsetter at Statens Vegvesen tar hensyn til dette anlegget, og tar kostnadene dersom det kommer i konflikt med veiprosjektet. Fylkesmannens vurderinger Når det gjelder forurensning fra veier gjelder forurensningsloven så langt forurensningsmyndigheten bestemmer ( 5, 1. ledd). 5 unntar den vanlige forurensningen fra selve transportmidlene, men overvann fra veier og utslipp til vann og grunn er ikke unntatt forurensningslovens bestemmelser. Lekkasjevann fra tunnelenes tak, vegger og såle vil samles opp i grøfter avskjermet fra miljøet inne i tunnelen. Dette vannet skal således ikke ha vært i kontakt med de mulige forurensningene i tunnelen, og kan dermed pumpes ut fra nød-bassenget uten videre rensing. Overvannet må derimot renses før utslipp til resipient. Undersøkelser av tunnelvaskevann i driftsfasen har dokumentert høye konsentrasjoner av en rekke uønskete stoffer som tungmetaller og organiske miljøgifter. I tillegg vil rengjøringsmidler/såpe være en av de viktigste forurensningsfaktorene i driftsfasen. En rekke av stoffene er bio-tilgjengelige, og det er påvist både kronisk- og akutt giftighet hos vannlevende organismer. Alle såpestoffer som brukes skal være fullstendig nedbrytbare. Men dette tar uansett tid, og studier har vist
side 3 av 5 at normale mengder såperester kan være akutt toksiske for bakterier. Av den grunn er det viktig med lang oppholdstid på vaskevannet ved bruk av såpe, slik at den rekker å brytes ned før den slippes ut i resipient. Såpe i vaskevannet gjør også at flere metaller får økt mobilitet, og slik hemmer virkningsgraden av sedimentasjonsbassenget. Tungmetaller og andre miljøgifter finner man både bundet til partikler, og løst i vannet. De partikkebundende miljøgiftene vil man til dels kunne samle opp i sedimentasjonsbasseng, mens man må bruke andre renseløsninger for forurensninger løst i vannfasen. Det er en nasjonal målsetting at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø kontinuerlig skal reduseres. Målet er å stanse utslippene innen 2020. De miljøgiftene som omfattes av målet er ført opp på prioritetslisten (vedlegg 1), og består i dag av over 30 miljøgifter, som man finner flere av i tunnelvaskevann. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt dersom de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Avløpsvannet må ledes i rør til fjorden slik at en unngår eventuelle skader på det biologiske mangfoldet ved stikkrenne eller bekk. For å unngå at forurensning samler seg i overflaten i sjøen, er det stilt krav til at utløpet skal legges på minst 5 meters dyp i fjorden. Overvann og lekkasjevann skal holdes adskilt helt til overvannet er ferdig renset. Deretter kan det derimot være positivt å slippe begge typene tunnelvann sammen ut i resipient for å øke uttynningen og slik minske muligheten for akutt forgiftning av resipienten. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, og at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand. Det planlegges utslipp til sjø på 5 forskjellige punkt under driftsfasen av tunnelene, og disse punktene ligger i 4 forskjellige vannforekomster (se Vann-Nett.no). Utslippspunktene ved Lauksundet og Haram kyrkje ligger i vannforekomst «Harøyfjorden». Punktet ved Stranda i Longvafjorden ligger i vannforekomst «Longvafjorden», punktet ved Skarveneset ligger i vannforekomst «Nogvafjorden», mens punktet i Endevika ligger i vannforekomst «Fjørtoftfjorden». Alle vannforekomstene er registrert med god økologisk tilstand, og udefinert kjemisk tilstand. Klassifiseringene er basert på faglige vurderinger og det foreligger ikke måledata fra vannforekomstene. Ut fra tilgjengelig kunnskap om lignende tiltak generelt, ansees risikoen for at tilstanden i de aktuelle vannforekomstene skal reduseres til en dårligere klasse som liten. Søknaden er vurdert etter naturmangfoldloven 8-12. Databasene Naturbase, Fiskeridirektoratets kartverktøy og Artskart er undersøkt. Utslippspunktet ved Lauksundet ligger innenfor Løvsøyrevet fuglefredningsområde og Løvsøyrevet dyrelivsfredningsområde. Verneforskriften skal ikke være til hinder for fastlandssamband over Løvsøyrevet (kap. V punkt 5), men det bør likevel tas ekstra hensyn til kap. IV punkt 1 og 3. Disse punktene sier at vegetasjon som er av verdi som livsmiljø for fugler er fredet mot skade og ødelegging, samt at det ikke må settes i gang tiltak som kan gjøre fuglene sitt livsmiljø dårligere, herunder tilførsel av konsentrerte forurensninger. Det er også registrert fiskeplass etter torsk og rødspette ca 600 meter øst for utslippspunktet, og havørn, fiskemåke, gråmåke, svartbak og tjuvjo på Hestøya. Ved utslippspunktet ved Haram kyrkje er det registrert
side 4 av 5 gyteområde for torsk rundt 750 meter mot nordøst og ålegress ca 450 meter mot nordøst. Utslippspunktet ved Stranda i Longvafjorden har registrert fiskeplass etter torsk, hyse og sei 400 meter ut i fjorden, og gyteområde for torsk 450 meter ut i fjorden. Utslippsrøret til punktet ved Skarveneset vil på land gå gjennom naturtypen «boreal hei». Rundt 550 meter ut i fjorden er det registrert fiskeplass etter torsk, rødspette, reke og sjøkreps. Det er ingen registreringer i området rundt utslippspunktet i Endevika. Alle utslippspunktene, med unntak av Skarveneset, vil også bli brukt under anleggsfasen. Det er lite sannsynlig at et utslipp på minst 5 meters dyp vil kunne føre til en negativ påvirkning på de nevnte artene og naturtypene. Kunnskapsgrunnlaget i saken er vurdert som tilfredsstillende, men det vil alltid være knyttet usikkerhet til effekter av et utslipp og samlet påvirkning på økosystemet. Det er derfor stilt krav ut fra et føre-var-prinsipp for å redusere risiko. Kravene er stilt innenfor det som er rimelig å pålegge tiltakshaver og ut fra tilgjengelige og miljøforsvarlege driftsmetoder. Avløpsvannet må ledes i rør til sjøen slik at man unngår eventuelle skader på det biologiske mangfoldet ved stikkrenne eller bekk. Endring og omgjøring av tillatelsen I medhold av forurensingsloven 18 kan Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppheve eller endre vilkårene som er gitt i tilknytning til tillatelsen, eller gi nye pålegg. Fylkesmannen i Møre og Romsdal kan også om nødvendig trekke tillatelsen tilbake dersom forutsetningene gitt i 18 tilsier det. Gebyr Statens vegvesen skal betale et gebyr på kr 36 200,- for Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin behandling av søknad, jf. forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingen knyttet til behandling av søknaden er plassert i gebyrsats 5, jf. forurensningsforskriften 39-4. Gebyrsats 5 dekker saksbehandlingskostnadene for både den midlertidige og den permanente utslippstillatelsen. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Forurensningsforskriften er tilgjengelig på www.lovdata.no. Papirversjon av forskriften kan fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Risikoklasse Risikoklassering er miljømyndighetenes system for beregning av hyppighet av frekvensbasert tilsyn, der risikoklasse 1 er høyest og 4 er lavest. Virksomheten er plassert i risikoklasse 4. Straffeansvar Ved brudd på vilkårene i denne tillatelsen, eller i pålegg knyttet til tillatelsen, gjelder forurensningsloven kapittel 10 dersom forholdet ikke hører inn under strengere straffeforskrifter.
side 5 av 5 Erstatningsansvar og klagemuligheter Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsreglene, jf. forurensningsloven 10 andre ledd. Tillatelsen kan påklages til Miljødirektoratet av partene i saken eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunktet underretning om avgjørelsen er kommet frem til vedkommende part. Vedtaket om risikoklasse kan påklages til Miljødirektoratet innen samme frist. En eventuell klage bør grunngis og skal sendes via Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Offentliggjøring av tillatelsen Vedtaket skal gjøres offentlig kjent, jf. 36-11 i forskrift om begrensning av forurensning. Den som har fått tillatelse, skal så snart som mulig kunngjøre dette i dagspressen. Kunngjøringen skal inneholde en kort orientering om tillatelsen, hvor en kan henvende seg for å få innsyn i saksdokumentene og opplysninger om klageinstans og frist for eventuell klage på vedtaket. Kopi av kunngjøringen skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen en måned etter at tillatelsen er gitt. Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil kunngjøre vedtaket på sine nettsider www.fylkesmannen.no/mr. Med hilsen Anne Melbø (e.f.) fagansvarlig Magnus Tornes Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: 1 Tillatelse til utslipp av drensvann fra tunnelene i Nordøyvegen i Haram- og Sandøy kommune Kopi: Haram kommune Storgata 19 6270 BRATTVÅG Sandøy kommune Steinshamnvegen 112 6487 HARØY