Midlertidig utslippstillatelse for tunnelene i Nordøyvegen i Haram- og Sandøy kommune - Statens vegvesen

Transkript

1 /1717/FMMRMATO/461.3 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes, Vår dato Vår ref. Statens Vegvesen, Region Midt Postboks Molde Midlertidig utslippstillatelse for tunnelene i Nordøyvegen i Haram- og Sandøy kommune - Statens vegvesen Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir Statens Vegvesen tillatelse til utslipp av prosessvann fra driving av tunnelene i FV. 659 Nordøyvegen. Tillatelsen er midlertidig, og gjelder til Saksbehandlingen er plassert i gebyrsats 5, og virksomheten skal betale et gebyr på kr ,- for saksbehandlingen. Gebyret dekker både den midlertidige og permanente utslippstillatelsen. Vedtak Statens vegvesen har i brev av søkt om tillatelse til midlertidig utslipp av driveog lekkasjevann fra driving av 3 undersjøiske tunneler (Haramsfjordtunnelen, Nogvafjordtunnelen og Fjørtoftfjordtunnelen) samt miljøtunnelen på Fjørtofta på Fv. 659 Nordøyvegen i Haram- og Sandøy kommune. I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensingsloven) 11 gir Fylkesmannen i Møre og Romsdal med dette Statens vegvesen, org. nr , tillatelse til midlertidig utslipp av drivevann og lekkasjevann fra tunneldriften. Vannet inneholder boreslam i tillegg til noe nitrogen fra sprengstoff og eventuelt oljespill. De midlertidige utslippene skal skje i perioden fra 2018 til 2022, og tillatelsen gjelder for denne perioden. Tillatelsesnummeret er T. Det er også gitt tillatelse til utslipp under tunnelenes driftsfase, med tillatelsesnummer T. I tillatelsen er det satt vilkår jf. forurensningsloven 16. Det er satt grenser for utslipp til vann av olje og suspendert stoff. I tillegg skal det gjøres målinger av ammonium og ph slik at konsentrasjonen av ammoniakk kan beregnes. Utslippet skal ledes til 5 meters dyp i sjø via eget, lukket rørsystem. Eventuelt utslipp av sanitæravløpsvann fra anleggsbrakker må godkjennes av kommunen, jf. egne forskrifter. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.:

2 side 2 av 6 Tillatelsen omfatter ikke bruk av tetningsstoff som trenger særskilt godkjenning. Grunnlag for avgjørelsen I forbindelse med at Nordøyane skal gjøres landfaste, skal Statens Vegvesen drive 3 nye undersjøiske tunneler. Tunnelene skal krysse Haramsfjorden, Nogvafjorden og Fjørtoftfjorden. Longvafjorden er allerede forbundet via vei i dagen, mens fastlandsforbindelsen fra Lepsøya/ Hestøya til Skjelten skal gjøres med bro. Det vil også drives en miljøtunnel på Fjørtofta. Utslippet fra tunneldriften kommer i hovedsak fra drivevann, vaskevann og sprøytebetong. I tillegg kan det være noe oljespill. Det er beregnet et vannforbruk på ca. 10 m 3 /time fra boringen. Etter sprengning vil tunnelen spyles/vaskes, før den påføres fiberarmert sprøytebetong (stålfiber). Tunnelene vil så vannsikres med PE-skum som deretter brannsikres med sprøytebetong tilsatt polypropylen mikrofiber (PP-fiber). Infiltrasjonsvannet blir sammen med driftsvannet til boreriggen og vaskevannet i anleggsperioden renset i sandfang og oljeutskiller ved tunnelpåhoggene på begge sider av tunnelene. Derfra føres vannet i rør til minimum 5 meters dyp i sjø. Haramsfjordtunnelen vil ha utslippspunkt på østsiden av Lauksundet i sør, og litt sør for Haram kyrkje i nord. Nogvafjordtunnelen vil i sør ha utslippspunkt ved Stranda i Longvafjorden, og i nord ved Oterlei i Nogvafjorden. Fjørtofttunnelen vil sammen med miljøtunnelen på Fjørtofta ha utslippspunkt på østsiden av Fjørtofta fergekai. Fjørtofttunnelens nordlige utslippspunkt er i Endevika på Harøya. Søknaden er kunngjort i Sunnmørsposten den med frist for merknader satt til Det kom ikke inn merknader til søknaden. Haram- og Sandøy kommune ble bedt om å komme med en uttale dersom de hadde noe relevant til søknaden. Sandøy kommune sendte inn en uttale hvor det opplyses om en avløpsledning som ender i Endevika på Harøy. Flere husstander antas å være tilknyttet dette avløpet. Kommunen forutsetter at Statens Vegvesen tar hensyn til dette anlegget, og tar kostnadene dersom det kommer i konflikt med veiprosjektet. Fylkesmannens vurderinger Utslipp fra tunneldrivingen vil omfatte suspendert stoff, rester av sprengstoff og eventuelt olje. Fylkesmannen i Møre og Romsdal stiller krav til at oljeinnholdet i avløpsvannet etter at det har passert sandfang og oljeutskiller, skal være under 10 mg/l. Målinger gjort under tunneldriving i ulike deler av fylket har vist at god rensning som oftest gir konsentrasjoner langt under dette maksimumskravet. Det er ikke ventet vesentlige effekter av kjemikalieutslipp fra tunneldrivingen. Likevel kan sprengstoffrester som inneholder ammonium føre til at det blir dannet ammoniakk dersom ph-verdien i vannet er høy etter bruk av sprøytebetong, og ammoniakk er giftig for organismer som lever i vann. Skadevirkningene vil være størst ved utslipp i elver og

3 side 3 av 6 betydelig mindre ved utslepp i sjø, som er aktuelt her. For tunnelene langs Kvivsvegen er det satt krav til at konsentrasjonen av ammoniakk i utslipp til elv maksimalt skal være 0,3 mg/l. Nivået vil kunne settes høyere ved utslipp i sjø med god fortynning av avløpet, men det er usikkert hvilket nivå som vil være tilstrekkelig for å unngå skader. Fylkesmannen i Møre og Romsdal setter ikke en bestemt konsentrasjonsgrense for utslipp av ammoniakk, men ønsker å få måledata for hvilket nivå som oppstår under arbeidet med tunnelen. Det er derfor satt krav til jevnlige målinger av ammonium (NH 4 ) og ph i avløpsvannet slik at konsentrasjonen av ammoniakk kan beregnes. Partikler med skarpe kanter vil kunne være til skade for organismer i vannet. I Statens vegvesens rapport UTB 2005/06 Rapportkatalog: Avrenning av vann fra sprengningsarbeid er det vist til undersøkelser som rapporterer om skader på fisk i elv med maksimal konsentrasjon av suspendert tørrstoff på ca. 700 mg/l. I den nevnte tillatelsen til tunnelene langs Kvivsvegen er grensen for konsentrasjonen av suspendert stoff sluppet ut til ferskvann 100 mg/l og sluppet ut i fjorden 300 mg/l. Den samme grensen for utslipp i fjord er satt i denne tillatelsen. Målinger fra andre tunnelprosjekter i fylket viser at konsentrasjoner som ligger godt under 300 mg/l er oppnåelige med god rensing. Avløpsvannet må ledes i rør til fjorden slik at en unngår eventuelle skader på det biologiske mangfoldet ved stikkrenne eller bekk. For å unngå at forurensning samler seg i overflaten i sjøen, er det stilt krav til at utløpet skal legges på minst. 5 meters dyp i fjorden. Marin forsøpling, og særlig mikroplast, er et stort problem på verdensbasis. Ved brannsikring av tunnelene vil det brukes sprøytebetong tilsatt PP-fiber. Dette er en mulig kilde til mikroplast i havet dersom dette får slippe ut i naturen (Statens Vegvesens Rapporter Nr. 140). Under påføring av sprøytebetongen spres en del PP-fiber luftbårent. Disse oppleves som støv, og er vanskelige å samle opp. Det er derfor viktig med gode rutiner for dimensjoneringen av betongen for å hindre mest mulig spredning med luft. Filtrert avsug på sprøyteriggen bør vurderes (Statens Vegvesens Rapporter Nr. 140). Prelltap er en annen kilde til utslipp av PP-fiber. For å hindre utslipp via prelltap skal dette samles opp før den ender i tunnelenes vannrenseanlegg. Dette gjøres ved at tunnelsålen dekkes av et sandlag, mens dreneringskummer og betongelementer dekkes med fiberduk/presenning før på-sprøyting slik at prelltap kan samles opp. For å få best mulig oppsamling bør dette gjøres hyppig. Oppsamlet sand med prelltap skal behandles forsvarlig for å hindre forurensning av naturen. Alle utslipp skal reduseres så mye som praktisk mulig. Resultatet av målingene i avløpet skal rapporteres til forurensningsmyndigheten så snart anleggsperioden er over. Resultatene vil danne grunnlag for fremtidige vurderinger av utslipp fra tunnelbygging til sjø og vassdrag. Sammen med resultater fra tilsvarende målinger fra tunnelbygging andre steder, vil opplysningene også måtte inngå i Statens vegvesen sitt arbeid med risikovurdering knyttet til ytre miljø, jf. internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6.

4 side 4 av 6 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, og at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand. Det planlegges utslipp til sjø på 6 forskjellige punkt under drivefasen av tunnelene, og disse punktene ligger i 4 forskjellige vannforekomster (se Vann-Nett.no). Utslippspunktene ved Lauksundet, Haram kyrkje og Fjørtofta Fergekai ligger i vannforekomst «Harøyfjorden». Punktet ved Stranda i Longvafjorden ligger i vannforekomst «Longvafjorden», punktet ved Oterlei ligger i vannforekomst «Nogvafjorden», mens punktet i Endevika ligger i vannforekomst «Fjørtoftfjorden». Alle vannforekomstene er registrert med god økologisk tilstand, og udefinert kjemisk tilstand. Klassifiseringene er basert på faglige vurderinger og det foreligger ikke måledata fra vannforekomstene. Ut fra tilgjengelig kunnskap om lignende tiltak generelt, ansees risikoen for at tilstanden i de aktuelle vannforekomstene skal reduseres til en dårligere klasse som liten. Søknaden er vurdert etter naturmangfoldloven Databasene Naturbase, Fiskeridirektoratets kartverktøy og Artskart er undersøkt. Utslippspunktet ved Lauksundet ligger innenfor Løvsøyrevet fuglefredningsområde og Løvsøyrevet dyrelivsfredningsområde. Verneforskriften skal ikke være til hinder for fastlandssamband over Løvsøyrevet (kap. V punkt 5), men det bør likevel tas ekstra hensyn til kap. IV punkt 1 og 3. Disse punktene sier at vegetasjon som er av verdi som livsmiljø for fugler er fredet mot skade og ødelegging, samt at det ikke må settes i gang tiltak som kan gjøre fuglene sitt livsmiljø dårligere, herunder tilførsel av konsentrerte forurensninger. I tillegg til verneområdene er det registrert fiskeplass etter torsk og rødspette ca 600 meter øst for utslippspunktet, og havørn, fiskemåke, gråmåke, svartbak og tjuvjo på Hestøya. Ved utslippspunktet ved Haram kyrkje er det registrert gyteområde for torsk rundt 750 meter mot nordøst og ålegress ca 450 meter mot nordøst. Utslippspunktet ved Stranda i Longvafjorden har registrert fiskeplass etter torsk, hyse og sei 400 meter ut i fjorden, og gyteområde for torsk 450 meter ut i fjorden. Utslippspunktet ved Oterlei har registrert strandeng og strandsump 350 meter mot nordvest, og Fjørtoftneset naturreservat 500 meter unna i samme retning. Ved Fjørtofta fergekai er det registrert naturtypen sand- og grusstrand, og havstarr 400 meter sørover. 300 meter nord for utslippspunktet er det registrert steinkobbe og en rekke sjøfugl. Det er ingen registreringer i området rundt utslippspunktet i Endevika. Det er lite sannsynlig at et utslipp på minst 5 meters dyp vil kunne føre til en negativ påvirkning på de nevnte artene og naturtypene. Kunnskapsgrunnlaget i saken er vurdert som tilfredsstillende, men det vil alltid være knyttet usikkerhet til effekter av et utslipp og samlet påvirkning på økosystemet. Det er derfor stilt krav ut fra et føre-var-prinsipp for å redusere risiko. Kravene er stilt innenfor det som er rimelig å pålegge tiltakshaver og ut fra tilgjengelige og miljøforsvarlege driftsmetoder. Avløpsvannet må ledes i rør til sjøen slik at man unngår eventuelle skader på det biologiske mangfoldet ved stikkrenne eller bekk. Endring og omgjøring av tillatelsen I medhold av forurensingsloven 18 kan Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppheve eller endre vilkårene som er gitt i tilknytning til tillatelsen, eller gi nye pålegg. Fylkesmannen i Møre og Romsdal kan også om nødvendig trekke tillatelsen tilbake dersom forutsetningene gitt i 18 tilsier det.

5 side 5 av 6 Gebyr Statens vegvesen skal betale et gebyr på kr ,- for Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin behandling av søknad, jf. forskrift om begrensning av forurensning av kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingen knyttet til behandling av søknaden er plassert i gebyrsats 5, jf. forurensningsforskriften Gebyrsats 5 dekker saksbehandlingskostnadene for både den midlertidige og den permanente utslippstillatelsen. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Forurensningsforskriften er tilgjengelig på Papirversjon av forskriften kan fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Risikoklasse Risikoklassering er miljømyndighetenes system for beregning av hyppighet av frekvensbasert tilsyn, der risikoklasse 1 er høyest og 4 er lavest. Virksomheten er plassert i risikoklasse 4. Straffeansvar Ved brudd på vilkårene i denne tillatelsen, eller i pålegg knyttet til tillatelsen, gjelder forurensningsloven kapittel 10 dersom forholdet ikke hører inn under strengere straffeforskrifter. Erstatningsansvar og klagemuligheter Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsreglene, jf. forurensningsloven 10 andre ledd. Tillatelsen kan påklages til Miljødirektoratet av partene i saken eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunktet underretning om avgjørelsen er kommet frem til vedkommende part. Vedtaket om risikoklasse kan påklages til Miljødirektoratet innen samme frist. En eventuell klage bør grunngis og skal sendes via Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Offentliggjøring av tillatelsen Vedtaket skal gjøres offentlig kjent, jf i forskrift om begrensning av forurensning. Den som har fått tillatelse, skal så snart som mulig kunngjøre dette i dagspressen. Kunngjøringen skal inneholde en kort orientering om tillatelsen, hvor en kan henvende seg for å få innsyn i saksdokumentene og opplysninger om klageinstans og frist for eventuell klage på vedtaket. Kopi av kunngjøringen skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen en måned etter at tillatelsen er gitt. Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil kunngjøre vedtaket på sine nettsider

6 side 6 av 6 Med hilsen Anne Melbø (e.f.) fagansvarlig Magnus Tornes Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: 1 Tillatelse til utslipp av prosessvann i forbindelse med tunneldriving i Haram og Sandøy kommune Kopi: Haram kommune Storgata BRATTVÅG Sandøy kommune Steinshamnvegen HARØY