Hodepine. Erfaringer med forskning på kliniske og epidemiologiske data. Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St.

Like dokumenter
2/1/2016. Hodepine som abstinensreaksjon. Legemiddelindusert hodepine. Medisinoverforbrukshodepine (MOH) Risikofaktorer og behandling

Hodepine som folkehelseproblem. Lars Jacob Stovner Professor i Nevrologi Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine

Medisinsk uforklarte helseplager. Lars Jacob Stovner Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner?

Seksuelle overgrep mot barn og ungdom: Hvordan kan vi forstå smerten? Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Vitamin D-mangel, muskelkraft og smerter hos immigranter

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Diabetes og fysisk aktivitet

Forekomst, varighet og intensitet.

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Hva er et kvalitetsregister?

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Neuroscience. Kristiansand

Grunnkurs D, Kongsberg

Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Intensiv trening ved spondyloartritt

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Koronarsykdommens epidemiologi

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Forgiftningsepidemiologi

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

En undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Diffuse nevrologiske lidelser

Helseregistre redder liv

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Trening i svangerskapet

Multimodal smertebehandling

Utredning og behandling av PNES ved SSE. Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Rusmiddelforgiftninger Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Transkript:

1 Hodepine Erfaringer med forskning på kliniske og epidemiologiske data Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St. Olavs hospital

2 Hva slags forskning? - Behandlingsstudier - Basalforskning - Epidemiologi

3 Eksempler på epidemiologiske studier Prevalens Assosiasjonsstudier med tverrsnittsdesign Assosiasjonsstudier med prospektivt design Utnyttelse av biobank og registre: - Genetiske studier - Dødsårsaksregisteret - Reseptregisteret - Demensregister

4 Angst- og depresjon Muskel- og skjelettplager GI-plager Sykefravær Thyroideasykdom Astma/allergi Jernmangelanemi HODEPINE Kvinnelige hormoner MOH Sosio-økonomisk status Diabetes mellitus BMI Validitet Blodtrykk Alkohol og tobakk Hemokromatose Gener

5 Number of invited 563 Reponse on telephone 392 (70%) No response on telephone 171 (30%) Participated 297 (76%) Agree to participate, but unable to come 30 (8%) Wanted to participate, but unable to come 36 (9%) Did not want to participate 29 (7%)

6 Chronic headache in adults: 1-year prevalence Linde 2.5 Population or community based > 500 participants Covering at least age groups 25-60 Hagen 2.4 3.0 Rasmussen 3.0 2.2* Schwartz 4.7 Castillo 3.0 4.5 Henry Lanteri-Minet Mitsikostas 2.1* Takeshima 3.2 Lu 1.7* 7.3* Wiehe 2.6* Lavados **CTTH Tekle Africa 1.7 (1 study) Asia 2.2 (3 studies) Australia Europe 3.4 (6 studies) N. America 2.2 (1 study) S.America 5.0 (2 studies) 1.4* Ho Haimanot Mean: 3.2 Median: 3.0

7 Klassifikasjon 8.2 MOH A. Hodepine > 15 dager/mnd. B. Siste 3 mnd.må inntaket overskride en viss minimusgrense: antall dager pr. mnd med medikamentinntak på minst 10 (triptaner, ergotamin, blandingspreparater, opioider) el. > 15 (NSAID, paracetamol, ASA) C. Hodepinen har utviklet seg eller blitt betydelig forverret i perioden med medikamentinntak (D. Hodepinen forsvinner eller reverseres til tidligere nivå innen 2 mnd. etter seponering)

8 MOH. 1-year prevalence 1.0 1.0 Zwart Linde 0.5* Dyb 1.0 1.4 Colas Castillo 0.3* Wang 1.1 Lu * Youth Africa Asia Australia Europe N. America 1.1 (1 study) 1.1 (3 studies) Adults: Youth Mean: 1.1 0.4 Median: 1.0 0.4 S.America

9 Forekomst hodepine > 15 dager/mnd + medikamentoverforbruk Zwart J-A, Dyb G, Hagen K, Svebak S, Stovner LJ, Holmen J. Analgesic overuse among subjects with headache, neck and low-back pain. Neurology 2004;62:1540-4.

10 Forekomst hodepine > 15 dager/mnd + medikamentoverforbruk Ungdom 13-18 år (n=5471): Gutter: 0.2% Jenter: 0.8% Totalt: 0.5% Dyb G, Holmen TL, Zwart JA. Analgesic overuse among adolescents with headache The Head-HUNT-Youth Study. Neurology 2006;66:160-1.

11 Hodepine som abstinensreaksjon

12 Hodepine som abstinensreaksjon

13 Prospektiv befolkningsstudie 11 års oppfølging av 32 067 voksne HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) Overforbruk av analgetika Sterk prediktor for MOH Zwart J-A, Dyb G, Hagen K, Svebak S, Holmen J. Analgesic use, a predictor of chronic pain and medication overuse headache. The Head-HUNT Study. Neurology 2003; 61: 160-4.

Zwart et al. Neurology 2003; 61:160-4. 14 Forbruk av smertestillende ved studiestart og risiko for MOH i HUNT 2 at follow-up Risk rati 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Analgesics never HUNT 1 Anagesics < weekly HUNT 1 Anagesics daily or weekly HUNT 1 Migraine Non-Migraine Neck pain Low-back pain Chronic pain groups HUNT 2

15

16

17 Population at risk (without CDH in HUNT 2) HUNT-2 HUNT-3 Invited (age >20 years) 92,936 94,194 Answered Q1 64,961 (70%) 50,643 (54%) Answered headache question in Q2 51,383 (56%) 39,690 (42%) Partcipated in HUNT-2 og HUNT-3 26,197 9,617 Dead or moved between HUNT-2 and HUNT-3 Population at risk (without CDH in HUNT-2) 25,596

18 Results MOH CDHwMO CDH (n=201) (n=246) (n=447) Demografic variables: OR OR OR Age (<50 yrs >50 yrs) 1.8 (1.3-2.4) 1.2 (0.9-1.6) 1.4 (1.2-1.8) Gender (female vs. male) 1.9 (1.4-2.6) 1.4 (1.1-1.8) 1.6 (1.3-1.9) education (<9 vs. >12 yrs) 1.9 (1.2-3.0) 1.6 (1.1-2.4) 1.7 (1.3-2.3) Headache status at baseline: Headache (yes vs. no) 5.9 (4.1-8.5) 3.0 (2.3-3.9) 4.0 (3.2-5.0) Migraine (yes vs. no) 8.1 (5.4-12.2) 2.3 (1.5-3.3) 4.2 (3.2-5.4) TTH (Yes vs. no) 4.9 (3.3-7.2) 3.3 (2.5-4.4) 3.8 (3.0-4.8) Headache 7-14 days vs. not 19.8 (12.9-29.0) 6.4 (4.4-9.2) 10.9 (8.3-14.2)

19 Resultater MOH CDHwMO CDH (n=201) (n=246) (n=447) Self reported complaints: OR OR OR Chronic MSCs (yes vs. no) 1.9 (1.4-2.7) 1.6 (1.3-2.2) 1.8 (1.5-2.3) GI complaints (yes vs. no) 1.6 (1.1-2.2) 1.3 (1.0-1.7) 1.4 (1.2-1.8) Insomnia score (>4 vs. >1) 1.9 (1.1-3.5) 2.4 (1.5-3.8) 2.1 (1.5-3.1) Whiplash (yes vs. no) 2.2 (1.3-3.9) 2.3 (1.4-3.9) 2.3 (1.6-2.4) HADS A score (>11 vs. >7) 2.0 (1.3-3.2) 1.1 (0.6-2.0) 1.6 (1.1-2.2) HADS D score (>11 vs. >7) 2.6 (1.5-4.6) 1.1 (0.5-2.0) 1.8 (1.2-2.9) MSCs, GI complaints + high HADS 4.7 (2.4-9.0) 1.6 (0.8-3.3) 2.8 (1.8-4.5)

20 Results MOH CDHwMO CDH (n=201) (n=246) (n=447) Measured variables: OR OR OR BMI (>30 vs. <25) 1.0 (0.6-1.5) 1.0 (0.7-1.5) 1.0 (0.8-1.3) Systolic BP (>160 vs. <140 ) 0.4 (0.2-0.9) 1.1 (0.7-1.7) 0.7 (0.5-1.1) Life style factors: Smoking yes vs. no) 1.8 (1.2-2.5) 1.2 (0.9-1.6) 1.2 (0.9-1.6) Alcohol overuse (yes vs. no) 1.0 (0.6-1.6 1.4 (1.0-2.0) 1.1 (0.6-1.7) Physical inactivity vs. high ac. 2.7 (1.2-6.3) 1.2 (0.6-2.4) 1.7 (1.0-2.8) Use of coffeine (>540 vs.<240) 1.4 (0.8-2.5) 0.8 (0.4-1.3) 1.0 (0.7-13)

21 Results MOH CDHwMO CDH (n=201) (n=246) (n=447) Other faktors OR OR OR Use of analgetics (yes vs. no) 3.0 (2.0-4.5) 1.2 (0.8-1.9) 1.9 (1.4-2.5) Sleep medicine (yes vs. no) 2.5 (1.1-5.1 1.4 (0.7-2.8) 1.8 (1.1-3.0) Use of sedatives (yes vs. no) 5.2 (3.0-9.0) 1.0 (0.4-2.2) 2.4 (1.6-3.8) Sick leave (> 2 weeks vs. no) 2.5 (1.5-4.1) 1.4 (0.9-2) 1.9 (1.3-2.6)

22 Risikofaktorer for MOH Oppsummering 5-doblet økt risiko for MOH: Bruk av beroligende medisiner Kroppssmerter kombinert med psykiske plager Doblet risiko for MOH: Røyking og fysisk inaktivitet MOH vs. kronisk daglig hodepine uten MOH: To separate tilstander patogenetisk?

23 MOH Forekomst Risikofaktorer Behandling

24 Prospektiv randomisert multisenterstudie MOH Oppstart 1. januar 2004 Siste inklusjonsdato 31. desember 2006 5 sykehus i Norge Legemiddeluavhengig studie 3 behandlingsalternativ

25 Studie design 1) kontroller (5 mnd. oppfølging) Ingen forebyggende eller instruks om brå avvenning 2) Bråseponering (12 mnd. oppfølging) Instruks om bråseponering + redningsmed + evt. sykemelding Tilbud om forebyggende etter 3 mnd. 3) Forebyggende fra dag 1 (12 mnd. oppfølging) Ikke instruks om bråseponering

26 64 subjects randomized 61 subjects fulfilled the inclusion criteria 3 subjects headache < 15 days/month ITT-population n=56 Early dropouts n=5 Abrupt withdrawal n=20 Prophylaxis from the start n=17 Controls n=19

27 Baselinedata (n=56) Kontroller Avvenning Direkteforebyggende (n=19) (n=20) (n=17) Andel kvinner (%) 58 65 59 Alder (gj.snitt år) 39 42 42 Baseline: Antall hodepinedager pr. mnd. 27 24 25 Hodepineintensitet pr. anfall 1.9 2.0 1.9 Hodepinetimer pr. anfall 6.6 8.2 9.1 Dager med analgetika pr. mnd. 24 23 24 Dager x Intensitet x Timer 383 436 492

28 Antall dager med medikamenter per måned 25 Days with acute headache medication/month 20 15 10 5 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Controls Abrupt withdrawal Prophylaxis from the start Months

29 Antall dager med hodepine per måned 30 25 Headache days/month 20 15 10 Controls Abrupt withdrawal Prophylaxis from the start 5 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Months

30 Hodepinedager x timer x intensitet: Gjennomsnitt per måned 100 Change in headache index compared to baseline/month 50 0-50 -100-150 -200 Controls Abrupt withdrawal Prophylaxis from the start -250 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Months

31 Responsrate 60 Percent of patients exhibiting a 50% reduction in headache days per month 50 40 30 20 10 0 Month 3 Month 5 Month 12 Controls Withdrawal Prophylaxis from the start

32 Studiedesign 4 års oppfølgingsstudien Invitasjon til alle med MOH-diagnose ved inklusjon Tilbud om: Telefonintervju eller konsultasjon hos nevrolog etter utfyllling av hodepinedagbok minst 1 måned

33 64 randomisert 3 pasienter med < 15 hodepinedager/mnd. 61 tilfredstilte inklusjonskriteriene 1 død 60 invitert til 4 års oppfølging 17 kontroller 22 Brå avvenning 19 Forebyggende fra dag 1 10 uten oppfølgingsdata 50 med oppfølgingsdata 16 Til nevrolog 22 Intervjuet per tlf. 10 Nevrologbesøk via journal 2 Svarte per brev

34 4 års oppfølging Oppfølgingsdata på 50 (83%) av 60 Hodepine Smertestillende Baseline 25.0 22.9 5 mnd. 21.6 13.3 4 år 18.4 13.4

35 Reponsrate: 4 års oppfølging 40 Responsrate (minst 50% reduksjon i hodepinefrekvens) 35 30 25 20 15 10 5 0 Måned 5 Måned 12 Måned 50 Måneder etter studiestart

36 Status etter 4 år (n=50) Hodepine > 15 dager uten MOH (n=13, 26%) Minst 50% reduksjon i hodepinedager (n=16, 32%) MOH (n=17, 34%) Hodepine < 15 dager/måned (n=4, 8%)

37 Konklusjoner 1/3 > 50% reduksjon i hodepinedager/mnd 2/3 uten overforbruk av smertestillende 1/3 MOH HADS score prediktorer for prognose

38 Hodepineforekomst i HUNT-2 ut fra systolisk BT i HUNT-1 Prevalence headache sufferers (%) 60 50 40 30 20 10 0 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80- Age groups Systolic BP < 150 mm Hg in HUNT 1 Systolic BP > 150 mm Hg in HUNT 1

39 Forekomst av muskel- og skjelettplager ut fra SBP i HUNT-1 (kvinner) Prevalence OR with 95% CI of musculoskeletal symptoms 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 <120 120-129 130-139 140-149 150-159 160-169 170-179 180- Systolic blood pressure

40 Studie design Dobbelt-blindet prospektiv overkrysningsstudie (n=72, ITT=60) 1) Placebo 2) Atacand 3) Inderal Barorefleksmåling i hver behandlingsperiode