Fellesgrader, hva og hvorfor? Erfaringer og utfordringer med internasjonalt gradssamarbeid Frank Moe Seniorrådgiver SIU Oslo 17.11.2014
Fellesgrader Stor ståhei for ingenting? eller Troll kan temmes? Fellesgrader er stadig på dagordenen Et påtvunget gode? Eller et ønsket barn? 2
Fellesgrader Slik? Eller slik? 3
Fellesgrader er krevende - Bedre ikke å vite? 4
Et bilde av Europa I en undersøkelse utført for EU-kommisjonen om internasjonale studenter på master-nivå (2007), ble disse elementene framhevet: Europas status som et center of excellence mht akademisk skår er lav De internasjonale studentene som kommer er i hovedsak konsentrert til tre land, England, Frankrike og Tyskland USA anses fortsatt som den ledende aktøren mht innovasjon, dynamisk utvikling og konkurransekraft Asiatiske studenter setter USA foran Europa mht alle viktige områder som angår akademisk og profesjonell karriere Europa blir sett på som tradisjonell, anses som utdatert, og mangler kapasitet for innovasjon og toleranse Europas kulturelle og språklige mangfold ses på som en negativ utfordring Europas høyere utdanningssektor anses som uklar og for lite enhetlig
Trender Studenter i framvoksende økonomier har i økende grad råd til å investere i en utenlandsk utdanning og utdanning av høy kvalitet utenfor egne land. Kvalitet og godt rykte (ranking??) er viktige faktorer bak valgene. USA har en noe synkende andel av internasjonale studenter, EU er størst (38%) og holder seg stabil (men 3 land har 2/3 av disse) Økende antall kvalitetsinstitusjoner i framvoksende land, men ikke nok til å ta unna etterspørselen, og økende konkurranse fra land som Russland (3,7%), Japan (3,6%), Kina(1,7%), Korea (1,4%) Antall studenter i verden forventes doblet innen 2025 (262 millioner), av disse mer enn halvparten i Kina og India. Om lag 2% av verdens befolkning er mobile hvert år, dvs ca 3,7 mill nå, 7 mill i 2020 (Presentasjon Claire Morel - ACA-seminar 24.01.2013)
Trender Studentutveksling har fortsatt høy prioritet i internasjonaliseringsstrategier Internasjonalisering hjemme for å gi internasjonaliseringskompetanse til ikke-mobile studenter Framvekst og utvikling av online-utdanning, f eks MOOCs Tendens mot mer konkurranseorienterte og kommersielle holdninger Nye typer allianser i forskning og utdanning (Presentasjon Claire Morel - ACA-seminar 24.01.2013)
Trender Mer omfattende internasjonaliseringsstrategier på nasjonalt og institusjonsnivå, som går ut over bare mobilitet Utvikling av internasjonal mobilitet innenfor strukturerte kvalitetsrammeverk, både for studenter og ansatte Formulering av promoteringskampanjer og immigrasjonspolitikk for høyere utdanning Styrking av samarbeidsformer (fellesgrader, internasjonale strategiske partnerskap, tverrfaglige studier, doktorskoler) (Presentasjon Claire Morel - ACA-seminar 24.01.2013)
Bologna-prosessen Promotion of the European dimension in higher education >(Berlin 2003) They note that initiatives have been taken by Higher Education Institutions in various European countries to pool their academic resources and cultural traditions in order to promote the development of integrated study programmes and joint degrees at first, second and third level. Moreover, they stress the necessity of ensuring a substantial period of study abroad in joint degree programmes as well as proper provision for linguistic diversity and language learning, so that students may achieve their full potential for European identity, citizenship and employability. Ministers agree to engage at the national level to remove legal obstacles to the establishment and recognition of such degrees and to actively support the development and adequate quality assurance of integrated curricula leading to joint degrees. Promoting the attractiveness of the European Higher Education Area Ministers agree that the attractiveness and openness of the European higher education should be reinforced. They confirm their readiness to further develop scholarship programmes for students from third countries. 9
Internasjonaliseringsmeldingen En internasjonalt rettet utdanning, basert på god kvalitet og relevans, skal gjøre Norge til en attraktiv kunnskapsnasjon og samarbeidspartner. Departementet vil arbeide for at den internasjonale, flerkulturelle og globale siden i større grad kan avspeiles og bli integrert i både faglig og pedagogisk utvikling i norsk utdanning i tiden framover. Norske elever og studenter skal være verdensborgere. Departementet mener at det er nødvendig å rette enda mer oppmerksomhet mot internasjonalisering av universiteter og høyskoler. Målet er å forsterke og videreutvikle Norge som en kunnskapsnasjon i global sammenheng, med vekt på kvalitet, attraktivitet, samarbeid og relevans for samfunn og arbeidslivet.... Institusjonene må være villige til å satse på samarbeid og sette av nok ressurser til å oppnå et ønsket nivå på dette samarbeidet. Dernest må det tas initiativ overfor andre institusjoner som tilfredsstiller krav til kvalitet og samarbeid. Jo mindre et fagmiljø er, jo mer lønnsomt kan det være å søke andre nasjonale samarbeidspartnere for å tiltrekke seg institusjonssamarbeid over landegrensene. 10
Lov om universiteter og høyskoler 3-2. Grader, yrkesutdanninger og titler (1) Kongen bestemmer hvilke grader og yrkesutdanninger en institusjon kan gi, den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir rett til. Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner. Departementet kan gi forskrift om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad. 11
NOKUTs forskrift (I) Kapittel 4. Fellesgrader... Norge har gjennom sin tilslutning til Bolognaprosessen forpliktet seg til å fjerne juridiske hindringer for institusjoner i høyere utdanning som ønsker å tilby grader i samarbeid med andre institusjoner, såkalte fellesgrader ( joint degrees ). Dette er det tatt høyde for i universitets- og høyskoleloven 3-2 første ledd: Departementet kan gi forskrift [...] om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner. 12
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 4-1. Institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner (1) Universiteter og høyskoler kan gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner (fellesgrader). (2) For studier som skal inngå i grunnlaget for fellesgrad og som den enkelte institusjon ikke selv har myndighet til å etablere, gjelder akkrediteringsbestemmelsene etter denne forskrift 3-1 så langt de passer. NOKUT kan i slike tilfeller akkreditere også deler av et studium. Fellesgradssamarbeid mellom norske institusjoner forutsetter at institusjonene samlet sett oppfyller de standarder og kriterier for akkreditering av studier som fastsettes av NOKUT 13
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 4-2. Krav til fellesgrader institusjonenes ansvar (1) Universiteter og høyskoler som gir fellesgrader skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner, som regulerer ansvarsforholdet mellom partene, herunder gradstildeling og vitnemålsutforming. (2) Institusjonen skal påse at samarbeidsinstitusjonene er akkreditert eller offentlig godkjent for å kunne gi høyere utdanning i henhold til gjeldende systemer i det aktuelle land, og at de aktuelle studiene er akkreditert som høyere utdanning på fellesgradens nivå. (3) Studenter som tas opp på studier som skal inngå i grunnlaget for fellesgrad mellom institusjonene, skal sikres studieopphold av et visst omfang ved de samarbeidende institusjoner.... 14
ERASMUS MUNDUS JOINT MASTER DEGREE WHAT ARE THE AIMS OF AN ERASMUS MUNDUS JOINT MASTER DEGREE? Erasmus Mundus Joint Master Degrees (EMJMD) aim to: foster excellence, quality improvements, innovation, excellence and internationalisation in higher education institutions (HEI); increase the quality and the attractiveness of the European Higher Education Area (EHEA) and supporting the EU's external action in the higher education field, by offering full degree scholarships to the best Master students worldwide; improve the level of competences and skills of Master graduates, and in particular the relevance of the Joint Masters for the labour market, through an increased involvement of employers. In this regard, EMJMDs are expected to contribute to the objectives of the Europe 2020 Strategy and of the Education and Training strategic framework 2020 (ET2020), including the corresponding benchmarks established in those policies. EMJMDs will continue and strengthen the successful experience initiated with the Erasmus Mundus Master Courses (EMMCs) in raising the attractiveness of the EHEA worldwide and demonstrating the excellence and high level of integration of the joint study programmes delivered by European HEIs. 15
E+ JMD WHAT IS AN ERASMUS MUNDUS JOINT MASTER DEGREE? An Erasmus Mundus Joint Master Degree (EMJMD) is a high-level integrated international study programme of 60, 90 or 120 ECTS credits, delivered by an international consortium of HEIs from different countries Their specificity lies in their high integration/"jointness" and the excellent academic content and methodology they offer. All participating HEIs established in a Programme Country must be Master degree-awarding institutions and the corresponding Master certificate - covering the entire study programme of the EMJMD - must be fully recognised by the competent national authorities in the countries where these HEIs are established. The successful completion of the joint Master programme must lead to the award of either a joint degree (i.e. one single diploma issued on behalf of at least two higher education institutions from different Programme Countries and fully recognised in these countries) or multiple degrees (i.e. at least two diplomas issued by two higher education institutions from different Programme Countries and fully recognised in these countries). If national legislation allows, joint degrees are encouraged, as they represent a full integration of the learning and teaching process. 16
Nordic Master Program The Council of Ministers believes that the longstanding tradition of co-operation between Nordic researchers and academic institutions, the relative similarity of the countries in the Region and the high standard of their quality-assurance systems together provide a solid foundation for innovative and attractive Master s programmes. Objectives The overall objectives of the NMP are to enhance the internationalisation of higher education and attract both Nordic and non-nordic students to study at HEIs in the Region. The NMP builds upon both the excellence of the individual institutions and collaboration between Nordic HEIs in order to provide programmes that the individual institutions would not be capable of offering on their own. The Council of Ministers objectives for the NMP are as follows: To stimulate co-operation between Nordic HEIs and other relevant stakeholders, and to strengthen the Nordic Region as a region of excellence To enhance the visibility of Nordic HEIs in international arenas and disseminate good practice To develop new models for Nordic co-operation in higher education To develop new areas for academic study To generate specialized knowledge and competences in areas where they are needed To stimulate and support the development of more joint Master s programmes. 17
Strategidokument UiO 2. Det internasjonale engasjementet skal bli større, blant annet gjennom økt deltakelse i selektive, strategiske partnerskap og Det europeiske forskningsområdet. 3. Alle utdanningsprogrammer skal gis en internasjonal profil, og samarbeidet med utenlandske institusjoner skal økes for å gi større relevans og høyere kvalitet. Internasjonalisering av studiene skal styrkes gjennom å satse på strategiske partnere og sikre avtaler med gode universiteter. Sammen med disse skal UiO etablere flere og bedre internasjonale programmer, rekruttere flere utenlandske studenter og bruke flere internasjonale forelesere i studieprogrammene. 18
Strategidokument NTNU 1. Deltakelse i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonsområdet Overordnet mål Europa: Aktiv deltakelse i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonsområdet er en hovedprioritet i NTNUs internasjonale samarbeid som skal styrkes i planperioden. En systematisk kobling av utdanning, forskning og innovasjon i de europeiske samarbeidsrelasjonene gjøres. Delmål 1: Erasmus Mundus-programmet NTNU skal aktivt søke deltakelse i Erasmus Mundus-programmet og løpende delta i 5 7 Erasmus Mundus-programmer. Tiltak: Økonomisk og administrativ støtte for å utarbeide søknader til Erasmus Mundus-programmet og til å drive Erasmus Mundus - prosjekter skal være tilgjengelig for NTNUs fagmiljøer fra NTNU sentralt. 19
Strategidokument UiT En internasjonal ressurs på våre spesialområder. Universitetet i Tromsø skal være internasjonalt orientert. De komparative fortrinn som er opparbeidet gjennom særlig sterke fagmiljøer og geografisk beliggenhet, skal utnyttes og forsterkes. På disse fagfeltene skal universitetet konkurrere om forskningsmidler både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalisering. Universitetet skal styrke det internasjonale engasjementet i utdanningene. Studentene skal tilbys faglig godt tilrettelagte delstudier i utlandet, og universitetet må tilby det samme til utenlandske studenter. Flere felles studieprogram ( joint degrees ) med gode utenlandske universiteter er et mål. UiT skal frembringe forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt. UiT skal ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.-utdanninger, øke antall uteksaminerte ph.d.-studenter og utdanne forskere som kan møte samfunnets behov. 20
Erasmus Mundus Initiert og støttet av EU 2004 2012 (videreføres i Erasmus+ - 2014->) Nivå: Master, og 2009-13: Ph.d. Målgrupper: internasjonale studenter fra 3.land (og fra 2009 også europeiske), men ikke egne studenter Program tilbys av konsortium på minst tre institusjoner (og tre land) Støtte gis til gjennomføring, primært via generøse stipendier Ingen føringer mht fagområder 21
Nordic Master Programme Initiert og støttet av Nordisk Ministerråd Pilotprosjekt 2007 2013 (permanent fra 2015) Nivå: Master Målgrupper: Internasjonale studenter, men også egne Program utvikles av konsortium på minst tre institusjoner (og tre land) Støtte gis til utvikling, og i pilotfasen, ikke til gjennomføring Ingen føringer mht fagområder i pilotfasen 22
Støtte til internasjonale fellesgrader Initiert av Kunnskapsdepartementet Fire utlysninger Nivå: Master- og Ph.d. Målgrupper: egne studenter The key criterion guiding the evaluation of the application will be to what extent the proposed study programme represents an added value for the involved institutions and their students. Program skulle utvikles av minst to institusjoner, hvorav søkerinstitusjonen måtte være norsk Støtte ble gitt til utvikling, ikke til gjennomføring Ingen føringer mht fagområde eller geografisk område (Programmet er terminert) 23
Søknader til Erasmus Mundus II Totalt antall søknader: MC Innvilget % JD Innvilget % Sum 2009 170 50 29 129 13 10,08 299 2010 165 29 18 137 11 8,029 302 2011 184 30 16 139 10 7,194 323 2012 177 30 17 133 9 6,767 310 Total 696 139 20 538 43 7,993 924 Antall søknader i alt: 1234 Innvilget: 182 I %: 14,75 24
Norsk deltakelse i Erasmus Mundus 04-12 «Aktive» prosjekter med norsk deltakelse per 2012: 21 Alle innvilgede «norske» prosjekter 04-12: 35 (inkl 6 gjentakelser) Alle søknader med norsk deltakelse: 110 Engineering: 39 Life sciences: 28 Social sc./humanities: 43 Institusjoner: Høgskoler: 11 Universiteter: 84 Andre: 15 25
Norsk deltakelse i Erasmus Mundus Institusjoner: NTNU: 25 (8) Universitetet i Bergen: 21 (7) Universitetet i Oslo: 14 (3) Universitetet i Tromsø 8 (3) Universitetet i Stavanger: 2 (2) Universitetet i Agder: 1 (0) UMB: 6 (1) NIH: 6 (3) NHH: 1 (0) HIO(A) 7 (3) HiG 3 (1) HiVe 1 (1) Andre 15 (3) 26
Nordic Master Program søknader og norsk deltakelse 1. søknadsrunde: 42 søknader 6 innvilget 2. søknadsrunde: 10 søknader 4 innvilget 3 søknadsrunde: 32 søknader 6 innvilget 4. søknadsrunde: 8 søknader 4 innvilget 5. søknadsrunde: 8 søknader 3 innvilget I alt: 100 søknader 23 innvilget Ca 90% av søknader, og innvilgede prosjekter, har norsk deltakelse 27
Støtte til internasjonale fellesgrader søknader og innvilgelse 1. utlysning: 11 søknader 2 innvilget 2. utlysning: 5 søknader 1 innvilget 3. utlysning: 5 søknader 3 innvilget 4. utlysning: 6 søknader 2 innvilget => 27 søknader 8 innvilget 28
Fellesgrad Erasmus Mundus JMD The successful completion of the joint Master programme must lead to the award of either a joint degree (i.e. one single diploma issued on behalf of at least two higher education institutions from different Programme Countries and fully recognised in these countries) or multiple degrees (i.e. at least two diplomas issued by two higher education institutions from different Programme Countries and fully recognised in these countries). 29
Fellesgrad (Lisboa-konvensjonen) To eller flere læresteder i felleskap utvikler og har ansvaret for et studieprogram, som fører frem til en fellesgrad. Graden kan dokumenteres på tre ulike måter: ett felles vitnemål utstedt av alle samarbeidsinstitusjonene ett felles vitnemål i tillegg til nasjonale vitnemål ett eller flere nasjonale vitnemål 30
Double degree/dual degree Def 1: To læresteder som tilbyr studier innenfor samme fagområde/disiplin inngår et samarbeid om gjensidig godkjenning av bestemte deler i hverandres parallelle studieprogrammer. Utenlandsoppholdet (mobiliteten) skal ha et bestemt omfang. Studenten oppnår to separate grader for to separate programmer.(med liten eller ingen ekstra bruk av tid) Def. 2:(Erasmus Mundus) Vitnemål utstedes fra de institusjonene der studenten aktivt har studert («Multiple degree» ved flere enn to inst.) 31
Felles studieprogram To eller flere læresteder kan utvikle i fellesskap et studieprogram uten at det fører til en fellesgrad. Her finnes det flere varianter, som oftest avhengig av akkrediteringsbestemmelser. 32
Delstudier - utgående Delstudier gjensidig utveksling Studieprogramsamarbeid programmet eies av en institusjon Studieprogramsamarbeid separate program og grader (Double/ Multiple degree) Studieprogramsamarbeid Ett felles vitnemål ( The real thing ) -Felles vitnemål + nasjonalt -Ett eller flere nasjonale vitnemål Grad av integrasjon og forpliktende samarbeid
Program og grad Kjernepunktet i en fellesgrad er: Ett program dokumentasjonen kan variere. Programmet skal ha samme navn, men gradsbetegnelsene kan variere etter nasjonale/institusjonelle kriterier Samarbeidet er basert på (relativt omfattende og detaljerte) avtaler Skal omfatte et utvekslingsopphold av en viss varighet 34
Gevinster ved fellesgrader: Komplementaritet For studenter: utvidede faglige valgmuligheter Kulturerfaring Internasjonalt nettverk For institusjoner Muligheter for tverrfaglighet Muligheter for spesialisering Etablering av kritisk/bærekraftig studentmasse 35
Gevinster med fellesgrader Kvalitet For studenter tilgang til spisskompetanse på flere områder For institusjoner/fagmiljøer: Forpliktende samarbeid Forskningssamarbeid Undervisningssamarbeid Oppmerksomhet/»Kred» «Spise kirsebær med de store»? 36
Utfordringer med fellesgrader For studenter: Mindre oversiktlighet Krav til mobilitet = «Transaksjonskostnader», f eks forsinkelse i studiene Tuition fees Visa Språk og kultur 37
Utfordringer med fellesgrader Satsing på fellesgrader ofte(st) resultat av «politisk» press fagmiljøer ofte ikke så opptatt av de formelle kriteriene Lovgivning: Formelt tillatt i alle land i Europa, men en del «problematiske» underliggende kriterier, for eksempel i Finland Frankrike Spania Ulike institusjonelle regler og tradisjoner Akademiske kalendere Pedagogiske tradisjoner/systemer Økonomi => større eller mindre tilpasningsarbeid Økte kostnader i gjennomføringen Spsm. om uttelling/arbeidsfordeling 38
Oppsummert: Offisielle dokumenter levner liten tvil om fellesgradenes fortreffelighet Fellesgrader er del av strategiene for flere institusjoner Generell positiv vurdering av utviklingen så langt Høyt ambisjonsnivå mht gradssamarbeid, og strenge krav for å oppfylle målene, men gjennomgående manglende vilje til å sette av tilstrekkelige ressurser Manglende eller mangelfulle forberedelser gir flere problemer enn nødvendig =>Problematisk å sikre levedyktighet (sustainability) 39
Kilder til informasjon og veiledning: -Institusjonenes egne erfaringer -EUA 10 Golden rules -«Joiman» joiman.eu -Interuv. Interuv.eu -JDAZ (se: nuffic.nl) -EMAP http://emap-project.webnode.cz/ -«Nordisk Ad hoc-gruppe» -Etc. 40
Internasjonaliseringskonferansen 2015 Årets mest sentrale møteplass for alle som jobber med internasjonalisering av høyere utdanning i Norge. Morgendagens internasjonalisering 11.-12. mars 2015 Tromsø, UiT Norges arktiske universitet Påmelding Tidlig frist: 18. desember 2014 Siste frist: 10. februar 2015 41
Takk for oppmerksomheten! Frank.moe@siu.no 42
SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING TLF: +47 55 30 38 00 FAKS: + 47 55 30 38 01 E-POST: SIU@SIU.NO POSTADRESSE: PB 1093, 5809 BERGEN BESØKSADRESSE: VASKERELVEN 39 www.siu.no www.studyinnorway.no www.studeriutlandet.no 43