Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Transkript

1 Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

2 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske grenser mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige. Island sluttet seg til avtalen i 1965

3 Nordisk ministerråd Det nordiska samarbetet vill stärka nordiska och regionala intressen och värderingar i en global omvärld. Gemensamma värderingar länderna emellan bidrar till att stärka Nordens ställning som en av världens mest innovativa och konkurrenskraftiga regioner. I strategiperioden , utvidet til 2014, vil utdannings-, innovasjons og forskningsministrene utvikle videre nordiske master-utdannelser

4 Nordic Master Programme Nordisk fellesgrad - ett i felleskap utviklet studieprogram Kjennetegnet må være høy kvalitet! En del av lærestedets kvalitetsutviklingsprosess! Innovasjon!

5 Nordisk ministerråd Mål för utbildningsprogrammen inom Nordic Master: att stimulera samarbetet mellan institutionerna inom högre utbildning och andra relevanta aktörer samt att stärka Norden som region att synliggöra de nordiska institutionerna inom högre utbildning på den internationella arenan och att sprida bra metoder, s.k. good practice att utveckla nya modeller for nordiskt utbildningssamarbete att utveckla nya områden för akademiska studier att skapa specialiserad kunskap och kompetenser inom relevanta akademiska områden att erbjuda forskningsbaserade masterprogram som leder både till arbetslivet och forskningskarriär

6 Avtaler angående høyere utdanning i Norden Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning, Reykjavik 2014 «De nordiske utdannings- og forskningsministrene vil gjennom Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning - at de nordiske landenes høyere utdanning gjensidig godkjennes fullt ut, ( )» Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om adgang til høyere utdanning, 2009 Artikkel 5 Partene er enige om at en utdanningssøkende som har gjennomgått en del av sin høyere utdanning hos en av partene med godkjent resultat, skal få denne del godskrevet for tilsvarende utdanning hos en annen part. Vurderingen av de prestasjoner som påberopes tilligger den høyere utdanningsinstitusjon hvor godskrivingen ønskes.»

7 Problemer for vellykket samarbeid 1. Forskjellige definisjoner for fellesgrader 2. Informasjon om fellesgrader - hvor finner de vordende samarbeidspartnerne informasjon om bestemmelser og retningslinjer for samarbeid? 3. Forskjellige bestemmelser angående rett til å etablere eller nedlegge programmer akkreditering (rett til å tilby og gjennomføre et program) godkjenning («recognition» av et studium) 4. Rekruttering av studenter 5. Kommunikasjon internt og eksternt 6. Mangel på felles kvalitative krav Mangel på felles krav til studieplan hvilke retningslinjer skal de institusjonene følge? - overordnet rammeverk for kvalifikasjoner? (Dublin descriptors) - krav til læringsutbyttebeskrivelser (hvilken modell) - beregning av studentenes arbeidsomfang (ECTS Users Guide 2009?) - undervisningsmetoder og vurderingsformer i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene 7. Ubalansert konsortium (størrelse på institusjoner) 8. Skolepenger forskjellig utvikling 9. Navn på en fellesgrad 10. Dokumentasjon (vitnemål/exmensbetyg/tutkintotodistus) samarbeidende

8 Oppnevning av ekspertgruppe i regi av Nordisk Ministerråd Ad hoc grupp: Juridiska och administrativa hinder i Nordic Master Expertgruppen skall arbeta för att: göra praktiska rekommendationer på hur man bäst löser hindren på kort sikt inom ramen för den nuvarande nationella lagstiftningen analysera, identifiera och vid behov göra förslag på åtgärder på lång sikt för att undanröja potentiella hinder gällande joint/double degrees och ackreditering (t.ex. gällande ändringsbehov i den nationella lagstiftningen).

9 Saker som drøftes i ad hoc gruppen Utdanningssystemene i de fem nordiske land - hvilke lover og regler gjelder - hvilke institusjoner tilbyr forskningsbasert utdanning - universiteter vs profesjonshøgskoler - omfanget av en mastergrad - magister og master i Sverige - yrkeshøgskolene i Finland - studieårets lengde - studiepoengsystemet ECTS - studentenes arbeidsomfang - forskjellige karakterskalaer - sensorordningene

10 Saker som drøftes i gruppen Rammene for samarbeidet - bestemmelser i lovgivningen i de fem nordiske landene - om gradssamarbeid mellom institusjoner - krav om samarbeidsavtale og elementene i den - om kvalitetssikring - myndighet til å godkjenne og opprette studieprogrammer - om akkreditering av et program - pedagogisk grunnlag - de nasjonale kvalifikasjonsrammeverkene - NOKUTs Studietilsynsforskrift, krav til studieplan og elementene i planen, samsvarighet - bestemmelser angående opptak til mastergrad - størrelse på en mastergrad - dokumentasjon for fullført utdanning

11 Rapport november 2014 Målgruppen for rapporten Gjennomgang av nordisk lovgivning angående gradssamarbeid og krav til studietilbud «Praktiske rekommandasjoner»: - Rekommandasjon om grunnleggende krav til en Nordic Master - Forslag til mal for avtale - Forslag til programbeskrivelse - Forslag til vitnemål og DS - Skolepengesystemet PLUS

12 Vedlegg til rapporten The Legislation International Degree Cooperation Qualifications descriptors Descriptions of the educational systems in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden (punkt 8 I Diploma Supplement) Nordic higher education institutions entitled to offer 120 ECTS Master s Degrees Viktige adresser i de fem landene Ordliste