Tuppråte Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le
Samarbeidspartnere i prosjektet Hovedprosjekt finansiert av Statens landbruksforvaltning Bioforsk Plantehelse leder prosjektet. Prosjektleder er Ragnhild Nærstad. Arbeidet koordineres gjennom NLR grønnsakskoordinator Gerd Guren. Norsk Landbruksrådgiving: NLR Nord-Trøndelag, Hedmark Landbruksrådgiving og NLR Rogaland. Gulrotdyrkere og pakkerier: Produsenter Hedmark, Jæren gulrot i Rogaland og produsenter i Nord-Trøndelag. Tilleggsprosjekt finansiert av NLR: NLR Viken, NLR Oppland, NLR Rogaland, NLR Sør-Trøndelag
Hovedmål: Kartlegge «tuppråte» og andre årsaker til lagersvinn i gulrot. Delmål: 1. Kartlegge forekomst og utbredelse av «tuppråte» i vraket gulrot 2. Identifisere patogener som forekommer i «tuppråte» og annet vrak 3. Vurdere sammenhenger mellom klima, dyrkings- og lagringsteknikk og forekomst av «tuppråte» 4. Opparbeide økt kompetanse hos forskere, rådgivere og næringa mht lagringssykdommer
Prosedyre for prøveuttak TUPPRÅTE prosjektet Hos 2 produsenter i hver av 3 NLR enheter 2 prøveuttakstider fra hver: feb/mars + mars/april. Sett på 3 * 100 røtter og gruppert i kategorier etter symptom Kategori 1: tuppråte Kategori 2: gråskimmel Kategori 3: klosopp Kategori 4: hvitflekk Kategroi 5: storknolla råtesopp Kategori 6: Tatt bilder og sendt 10 gulrøtter fra hver kategori til Bioforsk
Prøvehåndtering ved Bioforsk Nummerert og tatt bilder Isolert: skåret ut bit i overgangen mellom sykt og friskt vev + overflatesterilisert i klorin, skylt i vann og tørket => lagt på agar (PDA og PDAS)
Mycocentrospora acerina - Klosopp Mycocentrospora acerina lager konidiesporer og klamydiosporer i riset og bare klamydiosporer i røttene.
Klosopp Mycocentrospora acerina gir brun fast råte som går over i svart i gulrotskiver og mørk brun råte i gulrotriset. Soppen produserer konidiesporer i riset og klamydiosporer i kjeder i både ris og røtter.
Botrytis cinerea - gråskimmel Botrytis cinerea på PDA til venstre og på PDAS til høyre. Når kulturene blir litt eldre danner noen isolater sklerotier på agaren.
Gråskimmel Gråskimmel lager lysebrun saftig råte på gulrotskivene
Fusarium avenaceum Fusarium avenaceum på PDAS danner etter hvert rosalilla farge på undersiden av kulturen.
Fusarium avenaceum gir brun fast råte i gulrotskivene.
Ilyonectria radicicola (Cylindrocarpon destructans) Cylindrocarpon destructans på PDAS, ung kultur er hvit/gul mens gammel kultur har mer innslag av kanelfarge.
. Ilyonectria radicicola (Cylindrocarpon destructans) lager brun fast råte på gulrotskivene
Neonectria ramulariae
Neonectria ramulariae lager brun fast råte på gulrotskivene, man vokser ikke på gulrotriset.
Mucor hiemalis Mucor hiemalis lager ikke råte på gulrotskivene.
YY YY gir hverken råte i ris eller røtter
1. uttak (11.02.15) i Rogaland sort Romance Kategori 1 (tuppråte) utgjorde 13 % av røttene, kategori 2 (gråskimmel) 17% Vi isolerte Cylindrocarpon destructans fra Rog 1.1, Fusarium acenaceum fra Rog 1.9. og Mucor hiemalis fra Rog 1.2, Rog 1.9 og Rog 1.14 resten klarte vi ikke å isolere noe sopp i Gråskimmel
2. prøveuttak (17.03.15) i Rogaland sort Romance Det var 22 % med tuppråte (kat. 1), 20 % med gråskimmel (kat. 2) 3% med gråskimmel tuppråte (kat. 7) og 4% med andre råter. Vi isolerte Fusarium avenaceum fra Rog 1.46, ellers fant vi Mucor hiemalis i 1.44, 1.45 og 1.46, resten klarte vi ikke å isolere noe sopp fra.
1. prøveuttak (11.03.15) fra Rogaland, sort Brillinace Det var 19 % med tuppråte (kat. 1), 6 % med gråskimmel (kat. 2) og 3% med andre råter. Tuppråte (kat. 1). Vi isolerte Cylindrocarpon destructans fra Rog 1.20, Rog 1.21, Rog 1.25 og Rog 1.28, resten klarte vi ikke å isolere noe sopp fra.
2. prøveuttak (28.4.15) fra Rogaland sort Brilliance Det var 14 % med tuppråte (kat. 1), 6 % med gråskimmel (kat. 2) og 1% med andre råter. Vi har isolert Botrytis cinerea fra Rog 1.60, Rog 1.61 og Rog 1.67 og Fusarium avenaceum i Rog 1.61, og Rog 1.63. Ellers så vokste det fram grått tett sporeløst mycel (YY) fra Rog 1.62, Rog 1.64, Rog 1.65 Rog 1.69 og Rog 1.70. Ved mikroskopering i den biten som ble brukt til isolering etter at den hadde ligget på mediumet i ca 10 dager ble det funnet sorte klamydiosporer i delvise kjeder.
1. prøveuttak (10.02.15) Hedmark produsent 1 Det var 2 % med tuppråte (kat. 1), 6 % med hvitflekk (kat. 4) og 3% med andre råter. Fant bakterier og Mycocentrospora acerina ved isolering. Vi fant Neonectria ramulariae ved isolering fra flekkene som ser ut som hvitflekk
2.prøveuttak (27.04.15) Hedmark produsent 1 Det var 3 % med tuppråte (kat. 1), 14 % med «hvitflekk» (kat. 4) og 3% med andre råter Ved isolering vokste det fram Cylindrocarpon destructans fra Hed 1.40 og Hed 1.47 og grått tett sporeløst mycel YY fra Hed 1.40, Hed 1.44 og Hed 1.49.
«Hvitflekk» (kat 4.) I de tre første røttene finner vi Neonectria ramulariae, i den siste rota finner vi Cylindrocarpon destructans
1. prøveuttak (10.02.15) Hedmark produsent 2. Det var 40 % med tuppråte (kat. 1), 7 % med «klosopp» (kat. 3) og 7% med andre råter. Vi isolerte Fusarium avenaceum fra Hed 1.29 og Hed 1.30 og Mycocentrospora acerina fra Hed 1.25, ellers fant vi Mucor hiemalis i Hed 1.21, Hed 1.24, Hed 1.26 og Hed 1.31.
Kategori 3 Ved isolering vokser det fram Mycocentrospora acerina fra Hed 3.22, Hed 3.24, Hed 3.25 og Hed 3.26, Cylindrocarpon destructans fra Hed 3.21 og Fusarium avenaceum fra Hed 3.29, men det vokser også frem mye Mucor hiemalis ved isolering fra Hed 3.26, Hed 3.27 og Hed 3.30.
2. prøveuttak (27.04.15) Hedmark produsent 2 Det var 29 % med tuppråte (kat. 1), 11 % med klosopp (kat. 3) og 7% med andre råter. Vi finner Cylindrocarpon destructans i Hed 1.61 Hed 1.63 Hed 1.64 og Hed 1.68, Fusarium avenaceum i Hed 1.62, Hed 1.64, Hed 1.66, Hed 1.68. Det vokser også frem Mucor hiemalis fra Hed 1.64, Hed 1.65 Hed 1.67, Hed 1.72
Klosopp (kat. 3) Ved isolering finner vi Mycocentrospora acerina i Hed 3.60 og Hed 3.62, Cylindrocarpon destructans i Hed 3.60 og Hed 3.61 og Botrytis cinerea i Hed 3.61.
Nord Trøndelag første prøveuttak (16.02.15) produsent 1 Det var 39 % med tuppråte (kat. 1), 1 % med klosopp (kat. 3) og 2% med andre råter. Ved isolering vokser det ut Fusarium avenaceum fra NT1.1, NT1.2, NT1.5, NT1.8, NT1.9, NT1.10, og Cylindrocarpon destructans fra NT 1.4 og Neonectra ramulariae fra NT 1.8. Det vokser også ut Mucor hiemalis fra NT1.3 og NT1.4
Nord Trøndelag andre prøveuttak (18.03.15) produsent 1 Det var 44 % med tuppråte (kat. 1), 1% med gråskimmel (kat. 2), 1 % med klosopp (kat. 3), 0,3 % kvitflekk (kat. 4) og 4% med andre råter. Vi har isolert Fusarium avenaceum fra NT1.40, NT1.41, NT1.42, NT1.43 og NT1.48, og Botrytis cinerea fra NT1.40, og Neonectria ramulariae fra NT1.48, Cylindrocarpon destructans fra NT1.43 og NT1.48 og Mucor hiemalis fra NT1.41 NT1.43, NT1.44 og NT1.45
Nord Trøndelag første prøveuttak (02.03.15) produsent 2 Det var 57 % med tuppråte (kat. 1), 3 % med gråskimmel (kat. 2), 6% med hvitflekk (kat. 4) og 4% med andre råter. Ved isolering vokser det frem Mycocentrospora acerina fra NT1.20 og NT1.22 og Cylindrocarpon destructans fra NT 1.23.
Nord Trøndelag andre prøveuttak (15.04.15) produsent 2 Det var 54 % med tuppråte (kat. 1), 2 % med gråskimmel (kat. 2),2% med klosopp (kat. 3), 4% med hvitflekk (kat. 4) og 3% med andre råter (kat. 6). Vi har isolert Mycocentrospora acerina fra NT1.61, NT1.64, NT1.65, NT1.66, Cylindrocarpon destructans fra NT1.64 og NT1.65 og Botrytis cinerea fra NT1.70 og grått tett sporeløst mycel YY fra NT1.68.
Felt nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Klimastasjon Særheim Særheim Særheim Særheim Særheim Særheim Apelsvoll Kvelde Melsom Tingvoll Rissa Rissa Rissa Sort Romance Brillyance Brillyance Panther Namdal Natalja Triton Romance Romance Romance Triton Nominator Nominator Moldrik, siltig mellomsand Moldrik, siltig mellomsand Moldrik, siltig mellomsand Moldrik, siltig mellomsand Moldrik, siltig mellomsand leir og leir og leir og Moldrik moldholdig moldholdig moldholdig morene Leirholdig Siltaktig 92% organisk mellomsand mellomsand mellomsand Jordtype K-Al 4 4 4 4 4 8 17 8 3 10 6 P-AL 30 30 30 30 30 13 15 2 11 30 ph 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,2 5,4 7,7 6,7 Ca-AL 952 85 160 1800 2200 7930 Mg-Al 19 12 36 16 630 221 Jordarbeiding Fres, hyppa Fres, hyppa Fres, hyppa Fres, hyppa Fres, hyppa Fres, hyppa Grubbing, fres Dypløsning, fres pløyd, harv, fres pløyd, fres Pløyd, fres pløyd, fres pløyd, harva Såbed Drill Drill Drill Drill Drill Drill Seng Drill Seng Drill Seng Drill Drill Såtid 23.04.14 05.05.14 05.05.14 07.05.14 07.05.14 03.05.14 29.04.14 21.04.14 15.05.14 uke 19 26.04.14 06.05.14 07.05.14 Forkultur Korn gras gras gras gras gras bygg hvete havre gras/gulrot bygg gras gammel eng Antall år siden gulrot 6 aldri aldri aldri aldri aldri 4 aldri aldri 7/0 5 10 aldri Grunn- 60 kg 12-4-18 8-10 kg N i oppå etter gjødsling 65 kg 12-4-18 65 kg 12-4-18 65 kg 12-4-18 65 kg 12-4-18 65 kg 12-4-18 65 kg 12-4-18 60 kg 8-5-9 + 20kg 0-11- 60 kg 12-4-18 minaralgj. såing 40kg 12-4-18 27kg 12-4-18 Overgjødsling 20kg BKS + 20 kg K49% 20 kg K49% 20 kg K49% 20 kg K49% 20 kg K49% 20 kg K49% 20kg 12-4-18 30kg 12-4-18 17 kg 18-3-15 27 kg 30kg 12-4-18 27kg 12-4-18 Blad- Mn, Zn, B Mn, Zn, B Mn, Zn, B Bruk av dekke Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei insektnett 1/6-11/7 Insektsnett Nei Nei Nei Nei Vanning Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei 2 ganger 2 ganger Nei Nei Nei Nei 19/6 Signum, 11/7 Signum, 11/7 Signum, 11/7 Signum, 11/7 Signum, 11/7 Signum, 18/7 Signum, Soppsprøytinger 25/7 Rovral, 25/7 Rovral, 25/7 Rovral, 25/7 Rovral, 25/7 Rovral, 18/7 Signum, 30/7 Rovral, 16/7 Signum, 16/7Rovral, 1/8 Rovral, 11/7 Signum 13/8 Rovral 13/8 Rovral 13/8, Rovral 13/8 Rovral 13/8 Rovral 11/8 Rovral 8/8 Rovral 3/8 Rovral Nei 12/8 Signum 14/9 Signum Nei Høstetid 19.09.14 23.09.14 23.09.14 26.09.14 26.09.14 26.09.14 03.09.14 29.10.14 16.09.14 uke 38/39 20.09.14 25.09.14 22.09.14 Høste forhold Varmt, tørt Gode, lite jord på røttene Gode, lite jord på røttene Gode, lite jord på røttene Gode, lite jord på røttene Gode, lite jord på røttene tørt Vanskelig, fuktig ideele forhold tørt og varmt tørt tørt og varmt tørt og varmt Modenhet Litt overmoden OK OK OK OK OK Svakt konisk veldig butt Godt moden Godt moden, slank avrunda tupp avrunda tupp Rotspisser % intakte 18 18 18 25 15 19 100 96 100 Kasseforing perforering i bunnen perforering i bunnen perforering i bunnen perforering i bunnen perforering i bunnen perforering i bunnen Sekk perforert perforert perforert, åpen første uka på kjøla Plast, ikke hull i bunnen Plast, hull i bunn, åpen topp Plast, hull i bunn, halv åpen topp Temperatur 0 0 0 0 0 0 1 0 0-1 Prob. høy utetemp. 0,5 Felleslager Felleslager % Tuppråte totalt 21 19 12 13 8 10 32 0 0 52 % Tuppråte, lys 5 12 3 4 10 16 % Tuppråte, brun 7 1 5 6 7 28 % Tuppråte, svart 15 8
Tuppråte felt 7
Tuppråte felt 8
. Tuppråte felt 9
Tuppråte i felt 11
Tuppråte felt 12
Tuppråte felt 13
Tuppråte felt 14 Tuppråte felt 15
Tuppråte Tuppråte forekommer på gulrot dyrket på ulike måter; ulike jordtyper, gjødslings styrker, sprøyteregimer, vanningsregimer, dekkingsregimer og lagringsmåter Observasjonene gjort i dette prosjektet viser at tuppråte ikke er noe enhetlig fenomen Vi har funnet at det er mange patogener som forårsaker råte i tuppen av gulrot, enkelt vis eller sammen med andre. Klosopp (Mycocentrosopra acerina)- brun/svart saftig Gråskimmel (Botrytis cinerea)- lys gråbrun saftig Fusarium avernaceum- mørkebrun tørr Ilyonectria radiciola (Cylindrocarpon destructans)- mørkebrun tørr Neonectria ramulariae mørkebrun tørr