Hverdagsmestring Trondheim kommune

Like dokumenter
Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

HVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Saksnummer Utvalg Møtedato 08/24 Komite for helse og sosial /24 Bystyret

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Foredrag 6.juni 2013

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012

Lillehammer rehabiliteringssenter Mestring hele livet

Hverdagsrehabilitering

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Hvordan møter vi fremtiden?

Saksframlegg. Prioriteringsnøkler for hjelpemiddelteknikere, fysioterapi- og ergoterapitjenester Arkivsaksnr.: 09/39191

Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

Hverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune

Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Hverdagsrehabilitering

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

Fastlegens rolle i et rehabiliteringsforløp. v/ Kirsten Sola Fastlege Trekanten legesenter Spes. allmennmedisin og fysikalsk medisin/rehabilitering

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef

Hverdagsrehabilitering

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Rehabilitering av voksne med CP

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

PRIORITERINGSNØKKEL FOR ERGO- OG FYSIOTERAPITJENESTEN I SANDE KOMMUNE VOKSNE/ELDRE

Helsetjeneste på tvers og sammen

Veien frem til helhetlig pasientforløp

3. utgave November Rehabiliteringsdagene Eileen Langedal Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse

DELUTREDNING - OU

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Transkript:

Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson

POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen representert i Styringsgrupper

Målsetting Innbyggere i Trondheim kommune lever et selvstendig liv så lenge som mulig

POLITISK OG ADMINISTRATIV FORANKRING Bakgrunn: To prosjekter: HverdagsMestring i Hjemmet (HMH, start 2007) Helhetlig Pasientforløp i eget Hjem (HPH, start 2009) Arbeidsmåter som ble utviklet gjennom disse prosjektene er nå vedtatt som arbeidsform i Helse- og Velferdstjenesten i Trondheim kommune.

Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012

Begrense omfang av tjenester, bidra til at bruker bor hjemme lengst mulig Tidlig rehabilitering: Bakgrunn i Samhandlingsreformen med økt fokus på tidlig oppdagelse av hjelpebehov og tidlig igangsetting av tiltak som tverrfaglig rehabilitering: Tidlig intervensjon: Bakgrunn: Erkjennelse av et behov for å komme i gang tidligere ved funksjonssvikt med tiltak som forebygger, utsetter behov for personhjelp og støtter opp om brukers evne til å ivareta egen hverdag

Bakgrunn Gjennomgang av TA på en sone 48 personer (58,3 %)oppga redusert bevegelighet, fall, ustøhet, brudd som årsak Bare 16% av disse ble tildelt ergo, fysio eller innsatsteam i tillegg 33.3% adm vedtak Gjennomgang av hvilken rekkefølge tjenester blir satt inn Ergo, fysio og TA har vært tildelt 2-5 år før rehabopphold, dagtilbud og hjemmetjenester Mindre etterspørsel etter fysio enn ergo Ergo: vurdere hjelpemidler

Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet Flere kroniske lidelser, Utendørs mobilitet Gradvis fall i funksjon Tar kontakt med HVK for første gang Tidlig intervensjon Forverring av kroniske lidelser, store endringer i livet. innendørs mobilitet. Har nå TA og andre tjenester. Tidlig rehabilitering Akutt tilstand fører til brått funkjsonstap. Innlagt somatisk sykehusavd. 10 dagers inn- Leggelse pga komorbiditet flyttes mellom avd. Ergo settes inn Utskrivelse planlegges Innlagt kommunal rehab-avd. med.tilstand ustabil (uklar, engstelig, ernæringstilstand, infeksjoner?) Reinnleggelse sykehus Tilbake etter en uke Etter 3 ukers rehab. reiser pas hjem med oppsøkende rehab. i hjemmet Daglig tilsyn og hjelp til personlig stell av hjemmetjenesten. Fysio settes inn Forverring av tilstand og pasienten trenger ytterligere hjelp. ET setter inn flere hjelpemidler (seng, løfte-/hvilestol etc.) Pårørende og hjemmetjenesten vil ha sykehjemsplass sykehjem Kari blir bedre ernært og med. tilstand stabiliseres. Forflytnings- og gangproblemer øker. Thingstad, Granbo, Sand 2010

Mål for tidlig intervensjon Kvalitetsikre mottak/kartlegging av 1. gangshenvendelser som etterspør: middagsombringing, trygghetsalarm, praktisk bistand person 1 2 ganger pr. uke, dusj, praktisk bistand hushold, enkle hjelpemidler

mål forts. Kvalitetsikre ergo og fysioterapitjenestens intervensjon Kjennetegn og markører ved brukergruppen/risikogruppen er identifisert

Kvalitetssikre mottak av førstegangshenvendelser Kartlegging Breddekartlegging: H&V kontor og en fysio eller ergo. Ergo og fysio : vektlegger observasjon i aktivitet og fysisk test: SPPB Coop Wonca - selvopplevd helse Brukers mål klargjøres. IPLOS fylles ut. Tiltak Oppsummeringsmøte i etterkant med H&V, ergo og fysio. Videre tiltak blir besluttet. Enkle og innlysende tiltak Hjelp til selvhjelp Kommei gang Følge inn i Trondheim kommune

Målgruppe: Eldre som tar kontakt for første gang Alder 72-89 år 14 meldt behov for TA 2 vurdere hjelpebehov 4 behov for hjelpemiddel/tilrettelegging 6 oppfølging av ergo Råd,veiledning, tilrettlegging 13 oppfølging av fysio Råd, veiledning i fht egentrening og fysisk aktivitet Alle fikk tildelt det de henvendte seg om Noen fikk flere tjenester, eks hjemmesykepleie. Trondheim kommune

Effekt for brukerne? 83.3 % mener at kontakten med terapeutene har hatt stor eller noen betydning for hvordan de greier hverdagslige aktiviteter 92 % oppgir at kontakten med ergo/fysio har gitt mer kunnskap om hvordan deltakerne skal ta vare på egen helse IPLOS viser uendra hjelpebehov hos 14 av 18 brukere 11 av 19 har vedlikeholdt eller fått bedre funksjon målt med SPPB.

Ny måte å arbeide i hjemmet på? Brukerne har et høyere funksjonsnivå enn de vi tradisjonelt får henvist Har mer ressurser til å ta tak i egen situasjon Er mer motiverte Er veiledere Er Støttepersoner med fagkunnskap Ikke behandler-rolle!! Krever mye mindre tidsbruk enn den tradisjonelle fysio- og ergorollen. Gj.snitt: Fysioterapi 6,4 timer, Ergoterapi 2,6 timer Trondheim kommune

Markører for funksjonssvikt Tidlig intervensjon Brukeren tar kontakt for første gang og etterspør : Hjelpemidler Trygghetsalarm Praktisk hjelp Hold fokus på PROBLEMET til brukeren (ikke tiltaket) Trondheim kommune

Problemstillinger ved henvisning Vansker med å utføre daglige aktiviteter Personlig stell, lage mat, foreta innkjøp, annet husarbeid Fritidsaktiviteter (lese, se på TV, håndarbeid, delta i sosiale sammenhenger) Forflytning inne og ute

Hold fokus på problemet! Bakgrunn for funksjonssvikt Bevegelses problemer Ustøhet, utrygg gange, fall, vansker med forflytning, problemer med å reise seg uten å bruke hendene, Sansetap Nedsatt syn Nedsatt hørsel Kognitive problemer Nedsatt hukommelse, problemer med planlegging, organisering og lignende. Mista tiltakslyst Nettopp slutta med aktivitet og deltakelse i og utenfor hjemmet. Hvem vurderer? I hovedsak fysioterapeut. I hovedsak ergoterapeut. I hovedsak ergoterapeut. Kan henvises til begge

forsterkere Vært gjennom en sykdomsperiode som har satt vedkommende tilbake Endring i livssituasjon, f.eks tap av nærperson Bor alene Problemstillinger i forhold til flere problemområder, eks nedsatt syn og dårlig gangfunksjon Trondheim kommune

Lovpålagte oppgaver Pleie og omsorg Rehabilitering Kartlegging, vurdering og behandling Helsefremmende og forebyggende arbeid Eldre med sammensatte funksjonsproblemer ganghastighet 0,6 m/sek Eldre med etablert funksjonssvikt og (evt) fallrelaterte skader Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko ganghastighet 1,0-1,2 m/sek Eldre Hverdagsrehabilitering Kommunale tiltak Hjemmetjenester Rehabilitering i hjemmet eller i institusjon? Behandling individuelt og i gruppe Tidlig rehabilitering Tidlig intervensjon Treningsgrupper For seniorer Forebyggende hjemmebesøk

STANDARDTEKST PÅ VEDTAK I KOMMUNEN Du vil få en primærkontakt i (flettes inn sone) hjemmetjeneste. Tidspunkt for den hjelpen som er beskrevet i vedtaket avtales mellom deg og din primærkontakt. Trondheim kommune ønsker å ha fokus på din evne til egenmestring og forebyggende helsearbeid. For best mulig å opprettholde og bedre ditt funksjonsnivå, og å forebygge funksjonsfall er det viktig at du utfører de daglige oppgaver og gjøremål som du mestrer selv. Den hjelpen du får vil ha som målsetting at du skal bli mest mulig selvhjulpen i daglige gjøremål. Den hjelpen du får skal kontinuerlig vurderes, og eventuelt økes eller reduseres i samarbeid med deg og utøvende enhet.

HVILKE UTFORDRINGER HAR VI MØTT? Endringsarbeid og implementering av nye arbeidsmåter/- modeller TAR TID, KREVER KOMPETANSE, RESSURSER (inkl. PENGER!) - Prosjektmidler for kun et år av gangen - Betydningen av politisk og administrativ forankring - Ex.: Øverste ledelse i styringsgruppe - Betydningen av bottom up prosesser - Involvering av ansatte fra starten

Veien videre. Tidlig intervensjon og tidlig rehabilitering er Trondheims svar på Hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring skal i fokus i hele organisasjonen- Trondheim kommunes