Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang
Opplæringspolitisk plattform Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark
Fylkestingsvedtak, mål og arbeidsområder Gjennomstrømning på minst landsnivå Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved videregående skolene i Hedmark Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet Redusere omvalg Kontakt med hjemmet Nye profesjoner inn i skolene Bedre samarbeid mellom skoleeierne Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv
Kvalitetssystem - arbeidsprosesser
Styringsdialog og grunnlag til tilstandsrapporten Analyse av skolenes tiltak og resultater som grunnlag til forventninger og mål: Grunnskolepoeng/inntakspoeng Utdanningsnivå Skolens gjennomføring pr år Programområder Trinn Klasser Kjønn Formidling til læreplass Skolens sluttere Skolens elevfravær Karakterutvikling Avvik mellom standpunkt og eksamen Elevundersøkelsen Utvikling gjennom kompetansehevingsprogram og skoleutviklingsprogram Forventningsindikator
Kjennetegn på en god tilstandsrapport er forankret blant lokale aktører (politikere, administrasjon, skolene). analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger. gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater. Kilde: Rambøll 2013
Kjennetegn på en god tilstandsrapport fremstiller data og informasjon på en forståelig måte. formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger. argumenterer for hva som er relevante tiltak. konkretiserer og prioriterer tiltak. Kilde: Rambøll 2013
Viktige forutsetninger for vårt arbeid med tilstandsrapporten En grundig analyse Kvalitetssikring av data Gjenkjennbar mal fra år til år Tilstandsrapporten som et viktig element i fylkeskommunens kvalitetsarbeid Full åpenhet om resultater Tydelige politiske vedtak som gir retning og forventninger til videre arbeid
Skoledag i fylkestinget Gjennomgang av tilstandsrapporten Skolere og holde fylkestinget orientert om utvikling og aktuelle tema innenfor skoleområdet Forskning Aktuelle prosjekter/utviklingsarbeid Eksempler fra enkeltskoler/rektorer Skape riktig grunnlag for å fatte vedtak
Skoleeierprisen uttrekk fra juryens begrunnelse Hedmark fylke kan dokumentere en positiv utviklingstrend når det gjelder fullføring av videregående opplæring Det er god grunn til å anta at den positive resultatutviklingen springer ut av et solid pedagogisk arbeid i klasserommene, og systematikk og langsiktighet i styrings- og ledelsesarbeidet I søknaden tegnes et bilde av svært gode dialogprosesser i fylket
Skoleeierprisen uttrekk fra juryens begrunnelse Rammeverket omkring behandlingen av tilstandsrapporten bidrar til å gi den politiske skoleeieren dyp innsikt og gode verktøy for styring og ledelse Hedmark fylkeskommune bygger på erkjennelsen av at læreren framstår som den faktor som har den mest kraftfulle innflytelse på elevenes læring Hedmark fylkeskommune var tidlig ute med å gi tilbakemelding til kommunene på elevresultater
https://vimeo.com/mediaservice/review/ 153907413/9fb0fd2282
Bruk av data for forbedringsarbeid Videregående opplæring i Hedmark har over tid vektlagt arbeid med å: Kvalitetssikre egne data Utvikle egne resultatindikatorer der det har vært nødvendig Bruke data aktivt i styringsdialoger og forbedringsarbeid Vektlegge indikator som synliggjør skolebidrag
Skolebidragsindikator I 2016 kom det to rapporter om skolebidragsindikatorer for grunnskolen og videregående opplæring. Hensikten med skolebidragsindikatorer er å få informasjon om hvor mye den enkelte skole, kommune eller fylkeskommune har bidratt til elevenes læring. Dette er viktig informasjon for både sentrale og lokale utdanningsmyndigheter, og for den enkelte skole. Hedmark fylkeskommune har utviklet sin egen skolebidragsindikator basert på nasjonale resultater og fylkeskommunale målsettinger. Det innebærer at hver enkelt skole får forventninger om andel elever som fullfører og består skoleåret brutt ned på utdanningsprogram nivå og klasse.
Utdanningsnivå i Hedmark Utdanningsnivå nasjonalt, i Hedmark og kommuner i Hedmark. Andel (prosent) av befolkningen over 16 år i de ulike kategoriene. Kilde: SSB
Grunnskolepoeng Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kullet som avsluttet grunnskolen 2015/16 nasjonalt fylkesvis oversikt. Kilde: Skoleporten
Grunnskolepoeng i kommunene Hedmark Kilde: Skoleporten
Gjennomstrømning Andel av elevene som har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang Kilde: SSB
Kilde: SSB Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng
Sterk sammenheng mellom en elevs skolefaglige resultater på ulike trinn i grunnopplæringen Resultater nasjonale prøver 5. trinn har sterk sammenheng med resultater nasjonale prøver 8. trinn. Resultater nasjonale prøver 8. trinn har sterk sammenheng med avgangsresultater 10. trinn. Avgangsresultater 10. trinn har sterk sammenheng med resultater i videregående skole.
Viktige grep for å lykkes som skoleeier Lettlest tilstandsrapport som er ryddig og med gode analyser. Politisk nivå skal sette få og klare mål. Politikerne skal stille krav om resultater Gi politisk nivå grundig, systematisk, kompetanseheving og vegledning om relevant styringsinformasjon. Forklar begreper og årsakssammenhenger. Vær åpen om alle resultater. Gjenkjennelse av mål og resultater i årsbudsjett og økonomiplan. Sett skole og kompetanse inn i en større sammenheng. «Det som skjer i klasserommene akkurat nå, vil være avgjørende for Hedmark sin evne, til å ta del i den kommende norske økonomiske veksten» Systematisk kvalitetsarbeid fra fylkesting/kommunestyre og helt ned i klasserommet. Hold fokus over tid, skoleeierskap er ikke quik fix.