Oppdragsgiver: Bergen Kommune, Lønns- og regnskapssenteret Oppdrag: 524985 Støyberegning Wergeland Sentrum i Bergen Del: Dato: 2010-11-01 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén STØYBEREGNING WERGELAND SENTRUM I BERGEN INNHOLD Sammendrag... 1 1 Innledning... 2 2 Forutsetninger og metode... 2 3 Regelverk... 4 4 Beregninger og vurderinger... 6 Vedlegg A: 3D skisse av planlagt oppført bygnings-masse i aktuelt planområde for støyberegninger...10 Vedlegg B: Kartlegging av støykoter, 4 meter beregningshøyde, situasjon i dag...11 Vedlegg C: Kartlegging av støykoter, 2 meter beregningshøyde, situasjon i dag...12 Vedlegg D: Kartlegging av støykoter, 4 meter beregningshøyde, situasjon etter utbygging..13 Vedlegg E: Kartlegging av støykoter, 2 meter beregningshøyde, situasjon etter utbygging..14 Vedlegg F: Fasadeberegninger for bygning K...15 Vedlegg G: Oversikt over punkter for fasadeberegninger, bygning H, I og J...16 Vedlegg H: Oversikt over punkter for fasadeberegninger, bygning A, B og C...17 Vedlegg I: Kartlegging av støy på uteområder...18 Vedlegg J: Vanlige støyuttrykk og betegnelser...19 SAMMENDRAG Støykoteberegningene viser at området er svært utsatt for veitrafikkstøy. Alle bygninger lokalisert nærmest hovedveiene ligger helt eller delvis innenfor rød sone, både for situasjon før og etter utbygging. Ved oppføring av de store og høye bygningsmassene som plantegningene viser, oppnås god skjermingseffekt for bakenforliggende areal. Tilretteleggingen av uteoppholdsareal som tilfredsstiller gjeldende støykrav (L DEN < 55 db) lar seg lettere gjøre etter utbygging. Ved oppføring av skjermer i åpningene mellom bygningsmassene vil gul sone omfatte et vesentlig mindre område, avhengig av skjermenes høyde og plassering i terreng. Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks 24-1300 Sandvika - Tlf 67525200 - Faks 67525299 asplanviak.no
1 INNLEDNING Norconsult kartla støy i deler av det aktuelle utbyggingsområdet 06.08.2007. Multiconsult sin rapport Konsekvensutredning vegtrafikkstøy, datert 21. april 2010, kartlegger veitrafikkstøy i det aktuelle området basert på foreliggende beregningsgrunnlag og utbyggingsalternativer pr. februar/mars 2010. I forbindelse med endrede planer i utbyggingsalternativ har Asplan Viak AS utført nye beregninger. Figur 1 nedenfor viser området som er behandlet i denne rapporten. Figur 1: 2D tegning av aktuelt område, Wergeland sentrum i Bergen. Rødt rektangel viser området behandlet i dette notatet. Grønt og lilla rektangel viser henholdsvis Storetveitvegen sør og nord for rundkjøring med Fageråsveien. Blått rektangel viser Minde allé. 2 FORUTSETNINGER OG METODE Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/-1 db. Det er gjennomført beregninger for en framskrevet trafikksituasjon slik den antas å være rundt år 2020. Dette er i tråd med kravene fra Miljødepartementets krav om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 10 år fram i tid. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 2
Støynivåøkning [dba] NOTAT Bygningsmassene i beregningsmodellen for situasjon etter utbygging er tegnet med utgangspunkt i 2D tegning vist i figur 1 ovenfor og 3D skisse vist i vedlegg A. Underlagsdata for veiene lagt til grunn for støyberegningsmodellen er vist i tabell 1 nedenfor. Deler av underlagsdata er hentet ut fra Multiconsult sin rapport Konsekvensutredning vegtrafikkstøy, datert 21. april 2010. Nye beregninger er kontrollert opp mot Norconsult og Multiconsult sine beregninger. Sammenligningen viser lite avvik i resultat ved beregning under samme forutsetninger. Tabell 1: Underlagsdata for veitrafikk basert på opplysninger fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB), og Multiconsult sin rapport Konsekvensutredning vegtrafikkstøy, datert 21. april 2010. For veitrafikk er det benyttet en normalfordeling gjennom døgnet: 75 % av trafikken er lagt til dagperioden, 15 % til kveldsperioden og 10 % til nattperioden. Se figur 1 for oversikt over inndeling og lokalisering av veinettet. Veistrekning ÅDT år 2008 ÅDT år 2020 etter Andel tungtrafikk [%] Fartsgrense [km/t] utbygging Minde Allé, øst for 13000 15800 20 40 kryss med Kanalveien Storetveitvegen, 18000 21900 9 40 nord for rundkj. med Fageråsveien Storetveitvegen, sør for rundkj. med Fageråsveien 16000 19500 9 40 Det skal være en betydelig endring av trafikkmengde før dette gir seg utslag i en endring av støynivået, se figur 2. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 3
For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10dB økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 2 nedenfor for oversikt. Tabell 2: Økning Oversikt over menneskelig reaksjon ved økt støynivå. Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T-1442. Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 4
I kap. 6, definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 3. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 3: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan og Bygningsloven 1997 / NS 8175. Kravene er gjengitt i tabell 4 nedenfor. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 5
Tabell 4: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175, 5.5, tabell 5. Klasse C er minstekrav. Kravet til L p,afmax < 45 db i soverom fra utendørs støykilder er i god relasjon til krav til maksimalnivå på 75 db på uteareal i nattperioden i tabell 3 ovenfor dersom man antar en typisk fasadeisolasjon på ca. 30 db. Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,af,max,l p,aeq,24 fra utendørs lydkilder. (NS 8175 Tabell 5) I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) 45 Bestemmelser og retningslinjer til Kommuneplanen i Beregen: Ved støynivå over L DEN = 65 db for vegtrafikkstøy og 68 db for banestøy ved byggegrense kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boenheter uten at området samtidig skjermes slik at støynivået kommer under 65/68 db. Unntak: I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke disse grenseverdiene til 70 db og i øvrige senterområder til 73 db. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. Dette oppdraget er løst med bakgrunn i unntaket ovenfor, grenseverdi L DEN = 70 db. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til gjeldende regelverk er gjort i pkt. 4 med beregningsresultater og støykoter vist i vedlegg B til F, samt I. Forklarende figurer til øvrige beregninger er vist i vedlegg A, G og H. Nyttige støyuttrykk er listet opp og forklart i vedlegg J. 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER STØYKOTER: Vedlegg B og C kartlegger støykoter for dagens situasjon, fremskrevet trafikkmengde år 2020, i henholdsvis 4 og 2 meter beregningshøyde. Vedlegg D og E kartlegger støykoter for situasjon etter utbygging, fremskrevet trafikkmengde år 2020, 4 og 2 meter beregningshøyde. I realiteten ligger rød støysone noe tettere inntil bygningsmassene enn det støykoteberegningene viser. Dette gjør punktberegningene viktige i de støyutsatte områdene, fasadetiltak må beregnes med utgangspunkt i punktberegningene da disse er mer nøyaktige. Les nedenfor. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 6
Merk at: Støykoteberegninger er mindre nøyaktig enn punktberegninger. Støysonene kan omfatte et noe større/mindre område enn det i realiteten gjør. Dette gjør at punktberegninger er viktig for å fastslå støynivå i områdene nært soneinndelingene. For å fastslå nødvendighet for fasadetiltak er det fasadeberegninger en bør ta utganspunkt i, støykoteberegninger er ikke nøyaktige nok. Støykoteberegningene viser at området er svært utsatt for veitrafikkstøy. Alle bygninger lokalisert nærmest veiene ligger helt eller delvis innenfor rød sone, både for situasjon før og etter utbygging. Ved sammenligning av vedlegg B og D (kartlegging av støykoter i 4 meter beregningshøyde, dagens situasjon og situasjon etter utbygging) fremgår det at omfanget av gul støysone er vesentlig mindre for situasjonen etter utbygging. Ved oppføring av de store og høye bygningsmassene som 3D-skissen i vedlegg A illustrerer oppnås god skjermingseffekt for bakenforliggende areal. Tilretteleggingen av uteoppholdsareal som tilfredsstiller gjeldende støykrav (L DEN < 55 db) lar seg lettere gjøre. Støykoteberegningen i vedlegg I kartlegger støy i 1,6 meter høyde. Figuren gir en god indikasjon på hvor uteområdene kan legges. Kontrollpunktene 1 til 6 bekrefter at områdene utenfor gul sone tilfredsstiller gjeldende støykrav. Ved oppføring av skjermer i åpningene mellom bygningsmassene vil gul sone omfatte et vesentlig mindre område, avhengig av skjermenes høyde og plassering i terreng. FASADEBEREGNINGER: Vedlegg A viser 3D tegning av planlagt oppført bygningsmasse i området. Etasjer merket med blått er tiltenkt næring (butikker, kontorer osv.). Etasjer merket med gult er tiltenkt boligformål og etasjer merket med grått er tiltenkt garasjeanlegg, parkering eller lignende. Mye av bygningsmassen tiltenkt boligformål er lokalisert nærme veinettet. Fasadebereginger for disse bygningene er beregnet i alle etasjer. Resultatene er vurdert opp mot gjeldende støykrav, grenseverdi L DEN = 70 db utenfor fasade. Innledende beregninger viser at det er bygningene A, B, C, H, I og J (merking vist i vedlegg A) som er mest støyutsatt, samt eksisterende bygning merket med K i vedlegg A. Bygning K er tiltenkt boligformål kun i øvre del, fasadeberegninger i 6 meter høyde over mark er vist i vedlegg F. Resultatene av fasadeberegninger for alle etasjer tiltenkt boligformål i bygning H, I og J er listet opp i tabell 3 nedenfor. Bygningene A, B og C har en del færre etasjer tiltenkt boligformål. Resultatene av fasadeberegninger for etasjene tiltenkt boligformål er listet opp i tabell 4. Bygning D, E, F og G har støynivå godt under kravet L DEN = 70 db utenfor fasade i alle etasjer tiltenkt boligformål. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 7
Tabell 3: Beregnet støynivå i punkter utenfor etasjer tiltenkt boligformål i bygning H, I og J. Vedlegg G viser plassering av punktene. Punkt nummer Lydnivå 1. etg. (L DEN) [db] Lydnivå 2. etg. (L DEN) [db] Lydnivå 3. etg. (L DEN) [db] Lydnivå 4. etg. (L DEN) [db] Lydnivå 5. etg. (L DEN) [db] 1 55 55 55 55 55 2 68 71 71 70 70 3 74 75 74 74 73 4 74 74 73 73 72 5 73 74 73 73 72 6 74 74 73 72 72 7 74 74 73 72 72 8 74 73 73 72 71 9 75 74 73 72 71 10 67 67 67 66 66 11 45 45 45 44 45 12 - - - - 51 13 - - - - 47 14 44 45 44 44 44 15 69 68 68 67 66 16 73 73 73 72 71 17 74 74 73 72 71 18 72 72 72 71 70 19 66 70 70 70 69 20 64 67 68 68 68 21 57 60 61 62 63 22 42 42 42 46 55 23 - - - 60 63 Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 8
Tabell 4: Beregnet støynivå i punkter utenfor etasjer tiltenkt boligformål i bygning A, B og C. Vedlegg H viser plassering av punktene. Punkt nummer Lydnivå 4. etg. (L DEN) [db] Lydnivå 5. etg. (L DEN) [db] Lydnivå 6. etg. (L DEN) [db] Lydnivå 7. etg. (L DEN) [db] 1 - - 51 59 2 - - 58 68 3 - - 72 71 4 - - 71 71 5 - - 67 67 6 - - 45 45 7 - - 48-8 - - 52-9 61 - - - 10-63 68-11 - 72 71-12 - 72 72-13 - 69 69-14 - 64 65 - Fasadeberegningene med uthevet skrift overstiger støynivå L DEN = 70 db. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 9
VEDLEGG A: 3D SKISSE AV PLANLAGT OPPFØRT BYGNINGS- MASSE I AKTUELT PLANOMRÅDE FOR STØYBEREGNINGER L K Figur 3: 3D skisse av planlagt oppført bygningsmasse. Nye bygninger merket med bokstav A til J. Eksisterende bygning, tiltenkt boligformål i øvre del, er merket med K. Bygning L er tiltenkt kun næringsformål. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 10
VEDLEGG B: KARTLEGGING AV STØYKOTER, 4 METER BEREGNINGSHØYDE, SITUASJON I DAG Figur 4: Beregning av støykoter for situasjon i dag, fremskrevet trafikkmengde år 2020. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og Rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 11
VEDLEGG C: KARTLEGGING AV STØYKOTER, 2 METER BEREGNINGSHØYDE, SITUASJON I DAG Figur 5: Beregning av støykoter for situasjon i dag, fremskrevet trafikkmengde år 2020. Beregningshøyde 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og Rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 12
VEDLEGG D: KARTLEGGING AV STØYKOTER, 4 METER BEREGNINGSHØYDE, SITUASJON ETTER UTBYGGING Figur 6: Beregning av støykoter for situasjon etter utbygging, fremskrevet trafikkmengde år 2020. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og Rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 13
VEDLEGG E: KARTLEGGING AV STØYKOTER, 2 METER BEREGNINGSHØYDE, SITUASJON ETTER UTBYGGING Figur 7: Beregning av støykoter for situasjon etter utbygging, fremskrevet trafikkmengde år 2020. Beregningshøyde 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og Rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 14
VEDLEGG F: FASADEBEREGNINGER FOR BYGNING K Figur 8: Fasadeberegninger for øvre del av bygning K, tiltenkt boligformål. Beregningshøyde 6 meter over mark. Høyeste støyverdi registreres i punkt m1, L DEN = 73,2 db. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 15
VEDLEGG G: OVERSIKT OVER PUNKTER FOR FASADEBEREGNINGER, BYGNING H, I OG J Figur 9: Bildeforklaring til tabell 3. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 16
VEDLEGG H: OVERSIKT OVER PUNKTER FOR FASADEBEREGNINGER, BYGNING A, B OG C Figur 10: Bildeforklaring til tabell 4. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 17
VEDLEGG I: KARTLEGGING AV STØY PÅ UTEOMRÅDER Figur 11: Beregning av støykoter for situasjon etter utbygging, fremskrevet trafikkmengde år 2020. Beregningshøyde 1,6 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og Rød sone (L DEN = 65 db). Utvalgte kontrollpunkter merket 1 til 6 viser alle støynivå under gjeldende krav, L DEN < 55 db. Området som tilfredsstiller kravet kan utvides ved å oppføre skjerming i åpningene mellom bygningsmassene. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 18
VEDLEGG J: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. Støyberegning Wergeland sentrum i Bergen 19