NCF SIKKERHETSGUIDE fr landevei arrangører Nrges Cyklefrbund 20.06.2008
Innhldsfrtegnelse Innledning - Frmål 3 Ensartet frståelse - Kategrier 4 - Definisjner Startmråde 5 Målmråde 5 Lukket løype 5 Delvis lukket løype 6 Flytende trafikkfri sne 6 Arrangementsklnner 6 - Gateritt/Criterium 7 - Tempritt 7 - Lagtempritt 7 - Turritt 8 - Trimritt 8 Prsedyrer fr rittfrberedelser 9 Detaljplanlegging 9 Prsedyrer fr gjennmføring 10 Prsedyrer fr etterarbeid 10 Merking av kjøretøy 11 Annen merking 12 Løypemerking 13 Skilter 16 2
Innledning Frmål Frmålet med sikkerhetsguiden er å legge frhldene til rette fr sikker avvikling av sykkelritt, på en måte sm skjermer syklistene fra trafikken. Dette skal gjøres gjennm trafikkregulerende tiltak g infrmasjn g pplæring til trafikkantene g gjennm enhetlige g vel definerte ppgaver fr rittarrangørene. Sikkerhetsguiden skal sørge fr ensartet behandling av rittsøknader uavhengig av hvr i landet arrangementet skal finne sted, ved å være en felles håndbk både fr rittarrangører g myndigheter. Dette heftet beskriver hvrdan rittarrangører skal frberede sine arrangementer g hvrdan de skal samarbeide med myndighetene både i planleggingsfasen, i søknadsfasen, under g etter selve arrangementet. Ensartet frståelse Kategrier Sikkerhetsguiden beskriver frskjellige trafikkregulerende tiltak avhengig av arrangementskategri. Sprten kan deles inn i følgende hvedkategrier: 1. Gateritt/Criterium 2. Fellesstart landevei 3. Temp- g lagtempritt landevei 4. Turritt 5. Trimritt I kategri 5 er det ingen tidtaking Knkurransesyklingen pererer gså med betegnelsen flerdagersritt eller etapperitt. Begge frmer mfattes av kmbinasjner av kategriene 1, 2 g 3. 3
Criterium / gateritt er fellesstart sm kjøres mange runder i en krt rundløype. I Nrge er løypen svært sjelden lengre enn 3 km. En slik løype legges nrmalt til gater i en by / tettbebygd sted g må være helt lukket fr annen trafikk. Løypen skal være relativt flat g innby til str fart g tekniske ferdigheter. Fellesstart landevei kjøres i de fleste tilfeller i en eller flere lange runder. I frbindelse med etapperitt kan det gså kjøres fra sted til sted, dvs med start g mål på frskjellige plasser. Temp- g lagtempritt kjøres sm enkeltstart (tempritt) eller sm lag (lagtemp) med 3 eller 4 ryttere på laget med fast startintervall mellm deltakerne / lagene. Turritt kjøres sm fellesstart, sm regel i puljer med rundt 50 deltakere i hver pulje. Det gjelder andre knkurranseregler i turritt enn fr aktives knkurranser. Msjnsritt kjøres helt uten nen frm fr tidtaking g sm ftest kan deltakerne starte når de selv ønsker innenfr et gitt startintervall g må være i mål innenfr en angitt tidsfrist. UCI (Det internasjnale syklefrbundet) fastsetter felles regler fr gjennmføring av kategriene 1, 2 g 3. NCF (Nrges Cyklefrbund) fastsetter enkelte spesielle regler fr kategri 1, 2 g 3 frtrinnsvis med henblikk på unge utøvere, samt alle regler fr kategri 4 g 5. Definisjner 1. Startmråde 2. Målmråde 3. Lukket løype 4. Delvis lukket løype 5. Flytende trafikkfri sne 6. Arrangementsklnner Startmråde er det mrådet hvr knkurransen har sin start. I de fleste tilfeller vil dette gså være identisk med målmrådet. I tilknytning til et startmråde vil det nrmalt gså være behv fr et ppvarmingsmråde avhengig av rittkategri. Startmrådet må være skjermet fra annen trafikk fra ca 200 meter før start g til ca 1 km etter start. Samtidig må mrådet ha tilstrekkelig med parkeringsplasser i frhld til rittets størrelse. Det er derfr viktig at arrangøren i samråd med pliti g veimyndigheter finner fram til mråder hvr trafikken lar seg mdirigere g hvr biler kan parkeres. Målmråde er det mrådet hvr deltakerne kmmer i mål etter fullført knkurranse. Sm ftest vil dette være identisk med startmrådet. Målmrådet vil nrmalt ha en utstrekning på 500 meter før målstreken g 2-300 meter etter, men det defineres gså inn en innspurtssne sm begynner minst 3 km før målstreken. Hele mrådet sikres mt annen trafikk. Målmrådet må være på en versiktlig strekning med tilstrekkelig veibredde, uten krappe g farlige svinger i innspurtfasen g ikke i umiddelbar nærhet etter en utfrkjøring. Når start- g målmrådet er sammenfallende vil sikringstiltakene fra begge mråder være gjeldende. 4
Når målmrådet er på annen plass enn startmrådet så må det gså her avsettes tilstrekkelig med plasser til parkering. Lukket løype Dette betyr at løypen her helt lukket fr annen trafikk så lenge arrangementet pågår. Dette er det beste sikringstiltaket man kan tilby syklistene. Arrangement av typen Criterium / gateritt skal alltid kjøres i lukket løype. Dersm løypen er i mråder med bebere skal arrangøren legge til rette fr at disse kan kjøre til g fra sin blig, med rittets kjøreretning, i pausen mellm de enkelte klasser eller dersm frhldene ellers tilsier at dette er mulig men rittet pågår. Beberne må varsles i gd tid g senest 3 dager før arrangementet skal finne sted. Ingen kjøretøy, heller ikke utrykningskjøretøy, tillates under nen mstendighet å kjøre mt rittet kjøreretning så lenge rittet pågår. Delvis lukket løype Dette betyr at løypen er lukket fr møtende trafikk så lenge arrangementet pågår. Delvis lukket løype egner seg til den mest vanlige frmen fr ritt sm er av typen fellesstart g sm kjøres i en rundbane. Løypetraseen stenges fr møtende kjøretøy g dirigeres i syklistenes kjøreretning eller mdirigeres til tilstøtende veinett. Dersm løypen er i mråder med bebere skal arrangøren legge til rette fr at disse kan kjøre til g fra sin blig, med rittets kjøreretning, i pausen mellm de enkelte klasser eller dersm frhldene ellers tilsier at dette er mulig mens rittet pågår. Beberne må varsles i gd tid g senest 3 dager før arrangementet skal finne sted. Ingen kjøretøy tillates under nen mstendighet å kjøre mt rittets kjøreretning så lenge rittet pågår. Flytende trafikkfri sne Dette benyttes i frbindelse med fellesstart på vei hvr trafikken ikke er avskilt fra løypetraseen. Definisjnen på en slik sne er det mrådet hvr syklistene med følgekjøretøyer til en hver tid befinner seg. I denne snen skal all møtende trafikk kjøre gdt ut til siden g stppe g bli stående til det blir varslet med grønt flagg fra avslutningsbil m at det igjen er klart fr å kjøre videre. Trafikken stpper på signal fra varslingsbil fran rittet. Denne skal bære skilt med sykkelritt, føre gult rterende blinklys g rødt varslingsflagg. Trafikk sm kjører i samme retning sm rittet skal hlde køen g ikke kjøre frbi verken følgekjøretøyer eller syklister. Avslutningsbilen skal ha gdt synlig skilt pekende bakver med teksten Sykkelritt hld køen. Langs slike løypetraseer bør det på de mest trafikkerte veiene plasseres ut skilt med teksten Sykkelritt pågår frsinkelser må påregnes. 5
Arrangementsklnner Dette er betegnelsen på den frflyttende delen av sykkelrittet g inkluderer både biler, mtrsykler g syklister. Størrelsen på disse klnner vil variere avhengig av rittets størrelse. I frbindelse med barne g ungdmsarrangementer vil de mfatte få kjøretøy mens de under eliteritt vil mfatte relativt mange kjøretøy. Helt først i klnnen vil det være en ledebil. Denne varsler g stpper møtende trafikk. Mellm denne g syklistene vil det være et variabelt antall biler g mtrsykler med definerte ppgaver. Etter syklistene vil det være ytterligere kjøretøy helt til siste bilen, sm varsler m klar vei fr biler sm er stppet g sm varsler bakenfrliggende biler m rittet. Alle bilene sm inngår i en arrangementsklnne er utstyrt med radisamband. Bilene skal gså bære merking sm angir deres funksjn. Det internasjnale syklefrbundet (UCI) har laget en egen plansje sm illustrerer en klnne av maksimalt mfang. Denne vises senere i sikkerhetsguiden.. Gateritt/Criterium Denne rittfrmen kan kun kjøres i helt lukket løype. Frdi det nrmalt kjøres i en krt runde, så vil det nrmalt kun være en kmbinert lede g dmmerbil fran teten på feltet g ingen etter rytterne. Dene bilen skal være utstyrt med blinkende gult lys g rødt flagg. Nrmalt vil bilen enten ha takluke eller et høyttaleranlegg på taket. Det skal være sambandskntakt mellm lede/dmmerbil g målbil samt med sanitet. Sanitet/ambulanse/lege må ikke under nen mstendighet kjøre mt rytternes kjøreretning i frbindelse med eventuell utrykkning til skadet rytter. Overdmmer har et særskilt ansvar fr å kntrllere at løypa er frsvarlig lukket g sikret før det tillates ppvarming g knkurranse i løypa. Arrangøren skal sørge fr at løypen er helt lukket senest 30 minutter før første start, slik at det er mulig fr rytterne å varme pp g/eller gjøre seg kjendt med løypa. Løypa skal være lukket i målmrådet til seremnier er avsluttet g nedrigging er fretatt. Tempritt Sikkerheten i tempritt ivaretas best ved å kjøre i helt lukket løype. Når løypen er lukket fr annen trafikk så er det mulig å kjøre med vendemål. Dersm frhldene er slik at løypa ikke lar seg lukke helt, så må rittet avvikles enten i en rundløype eller med kjøring kun i en retning. Dvs at start g mål er på frskjellig sted. Under slike frhld skal det være nedsatt hastighet fr øvrig trafikk, tilpasset den fart man kan frvente at rytterne hlder g trafikken dirigeres i samme kjørereting sm rytterne. Så langt mulig bør det tilstrebes å kjøre med 60 sekunders startintervall når det er medgående trafikk, slik at det ikke blir fr tett mellm syklster g biler. Ved lukket løype står man mer fritt, men av hensyn til den tid man benytter på arangementet, så vil det være en frdel ed 30 sekunder startintervall dersm distansen er krt (10-12 km). Ved lengre distanser må det være 60 sekunder så det ikke blir fr mange innkjøringer. 6
I mesterskap g internasjnale etapperitt skal de sist startende ha dbbelt startintervall. I eliteklassene er det tillatt med servicebil etter rytterne. Det er dmmerjuryens ppgave, i samarbeide med rittleder, å fastsette antall servicebiler slik at det kun er de frventet beste rytterne sm får denne servicen. I internasjnale etapperitt må alle få kjøre med servicebil etter rytterne. Før første rytter skal det kjøre en ledebil med merking sm i fellesstartritt. Det skal gså kjøre en sluttbil etter siste rytter med tilsvarende sluttbilmerking. Lagtempritt Nasjnale lagtempritt kjøres med 3 ryttere på laget. I frbindelse med internasjnale ritt kan det frekmmer større lag. Det må benyttes helt lukket løype g vendemål kan kun benyttes dersm veibredden minimum er så str at hele løypa har midtdelestrek. Fran hvert lag skal det kjøre en mtrsykkelvakt g etter skal det være en servicebil, hvr det gså skal være plass til en dmmer. Før første lag skal det kjøre en ledebil med merking sm i fellesstartritt. Det skal gså kjøre en sluttbil etter siste lagmed tilsvarende sluttbilmerking. Turritt De aller fleste turritt kjøres i rundtløyper med kun en lang runde. Turritt skal ikke være en aktiv knkurransefrm g det settes derfr krav til deltakerne m at de i større grad skal innrette seg etter trafikkreglene. Av sikkerhetsmessige grunner så kan man likevel ikke tillate at trafikken får kjøre fritt i møte med eller frbi puljer med syklister. Nesten alle turritt kjøres med puljestart med ca 50 ryttere i hver pulje. Mange av disse er rene klubbpuljer hvr alle ryttere er fra samme lag. I slike puljer er hvert lag pålagt å stille med egen ledebil, frskriftsmessig merket, fr å ivareta rytternes sikkerhet. Turritt må være gdt merket med varselskiltet med når det fregår. Fran første startpulje skal det være en særskilt ledebil g etter siste pulje skal det være en Siste bil. Bak siste rytter skal det kjøre en merket ppsamlerbil. Trimritt Disse kjøres helt uten tidtaking g deltakerne må følge trafikkreglene. Der det er sykkelstier så skal disse benyttes. Deltakerne kan benytte startnumer fr å identifiseres, men arrangørene kan gså velge bare å benytte f.eks. startkrt. Fr å ivareta sikkerheten så skal start g målmrådet være rdnet på en egnet plass hvr an kan sperre av fr trafikk g hvr det er plass nk til at deltakerne kan både få startet g kmme i mål uten fare fr pphpninger uten fr det avsperrede mrådet. På samme måte skal eventuelle kntrll-/hvile- /matstasjner være sikret mt trafikken. Ved de mtalte mrådene skal det være nedsatt hastighet til maksimalt 50 km fr øvrig trafikk g det skal være vaktpster ved inn g utkjørsler. Trafikken skal gså varsles med skilt m at arrangementet fregår. 7
Prsedyrer fr rittfrberedelser Idé utfrming - Utfrme løypetraseer, dat fr gjennmføring, klasser, mfang, sikkerhetstiltak, etc. Søknad/gdkjenning NCF - Nrges cup arrangører må fylle ut NCF s Søknadsskjema fr Nrges cup. Denne skal underskrives g sendes NCF g krets innen 1. nvember året før. - NM arrangører må fylle ut NCF s Søknadsskjema fr Nrgesmesterskap. Denne skal underskrives g sendes NCF g krets innen 1.februar, det år det er Frbundsting. - NCF behandler søknadene g tildeler Nrges Cup innen 31.desember. - Frbundstinget velger arrangør av Nrgesmesterskap. - Alle søknader m ritt skal registreres i KlubbenOnline innen 1.februar fr å kmme med i Terminlisten Frhåndsknferanse vegmyndigheter (Pliti, Vegvesen, Kmmune) - Frslag til løypetraseer, skiltplaner, vaktplaner g trafikkavvikling skal fremlegges fr vegmyndighetene fr diskusjn. - Utarbeide frslag til varslingsplan (frhåndsinfrmasjn til bilister g naber) Søknad vegmyndigheter - Når gdkjenning fra NCF freligger sendes søknad til vegmyndighetene, senest 3måneder før arrangement. - Søknaden skal innehlde eventuelle krrigeringer sm ble gjrt under frhåndsknferansen. - Søknaden skal innehlde dat, klasser, klkkeslett, løypetraseer, skiltplan med vaktplan g kart. I tillegg skal infrmasjn m hvrdan trafikanter g naber varsles, samt Arrangørens kntaktpersn verfr myndighetene. Detaljplanlegging - Kmplette bemanningslister Etablere en stab sm får grundig pplæring g tilstrekkelig infrmasjn m de ppgaver sm de skal utføres. Kntakt med sanitet/helsevesen/lege Vakter, MC førere, sjåfører til lederbiler g dmmerbiler. Øvrige rittfunksjnærer Egne dmmerfunksjnærer Reserve persnell/funksjnærer Kntakt med dmmerjury Tilgjengelig infrmasjn m arrangementet skal sendes hele dmmerjuryen så snart navnene på jurymedlemmene er kjent. Senest en uke etter at arrangøren har mttatt denne infrmasjnen fra NCF eller krets. Senest 2 måneder før arrangementet skal kmplett infrmasjn med rittinnbydelse, gjennmtenkt tidsplan, skiltplan g vaktplan, samt rittreglement sendes hele dmmerjuryen. Alle endringer skal frtløpende sendes dmmerjuryen. 8
Prsedyre fr gjennmføring Tidsplan fr infrmasjnsskilting langs løypetraseen Varslingsskilt utplasseres minst 1 uke før arrangement Nabvarsel utleveres senest 3 dager før. Varsling til ulike instanser skal sendes senest 2 uker før: Hjemmehjelpstjenesten, drsjesentral, busselskaper, alarmsentral fr ambulanse g brann. P-frbudt skilt utplasseres senest innen 36 timer før start. Trafikkdirigeringsskilt skal være utplassert senest 1 time før start Kjøretøy med varslingskilt skal være rigget minst 30 min før start g skal ikke benyttes i rdinær trafikk. Vakter skal være på pst senest 30 min før første frventede passering. Sperring/rigging av start g målmrådet Av sikkerhetsmessige grunner bør trafikken frbi start g målmrådet stenges fr trafikk i pp g nedriggingsperiden. Alle vakter skal bære gdkjente refleksvester Startmrådet skal være ferdig rigget senest 1 time før start. Ved separat målmråde skal rigging være avsluttet senest 1 time før frventet målgang. Overdmmer skal kntakte vaktleder g eventuelt pliti i gd tid før start. Egnet P-plass fr kjøretøy med varslingskilt Kjøretøyene skal avmerkes før de kjører ut i rdinær trafikk. Start g målmrådet skal nedrigges før det slippes pp fr rdinær trafikk. Fjerning av trafikkdirigeringsskilt g varslingsskilt skal skje mgående etter at arrangementet er ferdig. Prsedyre fr etterarbeid Umiddelbart etter rittets avslutning gjennmgår Overdmmer eller hele Dmmerjuryen g rittleder dmmerrapprten med kmmentarer. Varighet 5-10min. Dialg med vegmyndighetene m gjennmføringen av arrangementet Gjennmføre et internt evalueringsmøte hvr erfaringer diskuteres g gjennmgang av dmmerrapprten. Frbedringspunkter g frslag til løsning skal nteres til bruk ved neste arrangement. 9
MERKING AV KJØRETØY Ledebil Skilt 1, samt rterende gult lys g rødt flagg på tak. Klebeskilt med funksjn på frnt- g bakvindu kmbinert med eventuelt funksjnsnummer. Bilnummerering bak 1 Dmmerbil Rittleder Servicebil Klebeskilt med funksjn på frnt- g bakvindu kmbinert med eventuelt funksjnsnummer. Bilnummerering bak Rterende gult lys på tak Klebeskilt med funksjn på frnt- g bakvindu Bilnummerering bak. Rterende gult lys på tak Klebeskilt med funksjn på frnt- g bakvindu kmbinert med eventuelt funksjnsnummer. Bilnummerering bak. Gjelder både fr nøytral service g lagservice Lege Gjester Presse Ambulanse Siste bil Klebeskilt med funksjn på frnt- g bakvindu kmbinert med eventuelt funksjnsnummer. Bilnummerering bak. Rterende gult lys på tak Klebeskilt med funksjn på frnt- g bakvindu kmbinert med eventuelt funksjnsnummer. Bilnummerering bak Klebeskilt med funksjn på frnt- g bakvindu kmbinert med eventuelt funksjnsnummer. Bilnummerering bak Klebeskilt med funksjn på frnt- g bakvindu kmbinert med eventuelt funksjnsnummer. Bilnummerering bak. Rterende gult lys på tak eller nrmalt blålys dersm bilen er utstyrt med dette Skilt nr. 2 pekende fremver g skilt nr. 3 pekende bakver. Rterende gult lys samt grønt flagg på taket. Klebeskilt med funksjn på frnt- g bakvindu kmbinert med eventuelt funksjnsnummer. Bilnummerering bak 2 3 Pliti MC vakter Benytter vanlig unifrmert bil eller MC Skal ha fluriserende gul vest med teksten VAKT på bryst g rygg. I den grad det er mulig bør de ha rterende gult lys påmntert syklene Bilnummerering på eventuell kåpe eller annen egnet plass 10
ANNEN MERKING Varsling Langs større veier hvr det nrmalt er en del trafikk skal det minimum i begge ender g ved eventuelle stre tilførselskryss merkes med skilt nr. 4 Ved kryssende veier skal det merkes med skilt nr. 5 4 5 Vakter Skal bære fluriserende gul vaktvest g være utstyrt med rødt flagg eller stppspak g fløyte. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med radisamband Løypemerking Trase Fluriserende rsa med srt pil Fare Fluriserende rsa med fr eksempel slw, brems, fare, dangerus pint g srt pil, kryss eller annet Avstand Hvit bunn med srt tekst, unntatt 1 km sm skal ha påført rød trekant med spissen ned Spurter Hvit bunn med srt eller farget tekst. Vil fte være påført lg til spnsr fr spurten 11
LØYPEMERKING 12
13
14
SKILTER 15
16
17
18