En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Like dokumenter
Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Fysisk aktivitet og psykisk helse

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

UNG dropperne. Frafallselever Bortvalgselever. Hvordan fange opp ungdommer som Faller ut, dropper ut - eller velger vekk U- skole eller VGS?

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

PPT for Ytre Nordmøre

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?...

Hvorfor kan ikke rusmiddelavhengige personer bare ta seg sammen? Forutsetninger for endring hos pasienter med rus- og psykiske lidelser

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Personlighet og aldring

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Psykisk helse og muskelsykdommer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Psykiske sykdommer i eldre år

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst?

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

Innhold. Forord Eksternt forord... 8

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

ROP effekt av integrert behandling

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Forberedelse til første samtale

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Moralutvikling. Etter Bunkholt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Hjelpe deltageren i forhold til

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Innhold. Innledning... 13

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Motiverende arbeid ved overvekt. Marit Veske, fysioterapeut Levanger kommune. 9. Januar 2018

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Rus og minoritetspasienten:

Musikk og eldrehelse

«Generasjon Prestasjon» Jobbak&v

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Psykisk helse og kognisjon

Transkript:

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1

Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver hva som skjer eller er karakteristisk, men behøver ikke forklare noe (om årsak) Teoriforsøker å forklare og forutse ved å foreslå eksistens eller virkning av selvstendig(e) faktor(er) som ikke er observert i praksis Teori om avhengighet 2

Menneskets motivasjonssystem Planer, responser, impulser, motiver, evalueringer p r i p m e Stimuli og informasjon fra sansning og hukommelse Arousal- Teori om avhengighet 3

Planer: bevisste mentale representasjoner om fremtidige handlinger + forpliktelse Responser: starte, stoppe eller modifisere en handling Impulser/inhiberende krefter (kan bli opplevd bevisst som «sterkt ønske/drift/må ha») Motiver («wants» / kan bli opplevd bevisst som sterkt ønske) Evaluering (evaluere hva en tror) Teori om avhengighet 4

Stimuli/informasjon Følelsesmessig tilstand (lykke, stress, angst) Evalueringer (tro, meninger) Motiver (wants) forsinke sette i gang forsinke Sette i gang Planer Arousal Impulser/hemninger Drifter (sult, tørst) Responser (handlinger) starte, stoppe eller modifisere en handling Teori om avhengighet 5

5 nivåer av motivasjon 1. Refleks respons («au» når det gjør vondt) 2. Impulser og hemmende krefter som setter i gang, modifiserer eller stopper en handling («urges» = sterkere behov enn ønske, har krav om øyeblikkelig handling). Drifter og følelsesmessig tilstand (generalisert eller målrettet), forventninger spiller en kritisk rolle, dannes på to måter: Assosiativ læring Inference= «logisk slutning» baseres på bevisst tenkning. Behøver ikke være logisk, baseres på forestillinger som kan være riktige eller gale Teori om avhengighet 6

Arousal: Generelt nivå av energi, spenning 3. Motiver. Kan tenke over mulige konsekvenser. Når motiver er bevisste: behov, ønske, «må ha». Involverer verdisetting av fenomenet. Det som skaper motiv er drifter, følelsestilstand og evaluering. Tidligere erfaring er viktig. Kan være motstridende/konkurrere. 4. Evalueringer. Influerer motiver direkte (vi danner oss bilder av ting som attraktive eller frastøtende) eller indirekte gjennom våre følelsestilstander Direkte : forpliktelse, identitet Indirekte: skapes en følelsesmessig tilstand Teori om avhengighet 7

5. Planer (=indre bilder av handlinger, med forpliktelse, forventninger). Kommer når vi ikke kan handle på en evaluering eller et motiv med en gang. Avtaler og rutiner gir struktur til livet. Livsstilsplaner. Må genere motiver. Momentumog inertia: Hvis en handling har startet, er det sannsynlig at den fullføres (blir mindre påvirket av ytre stimuli). Andre ganger er det tryggest å være i ro, og nesten umulig å få startet en handling Teori om avhengighet 8

Hvordan påvirker tidlopplevelser motivasjon? Habituering og sensitisering Nummenhet og forsterkning Reversering Tilpasning og kjedsomhet Balanse og forsterkning Explicit memory Assosiativ læring Pavlov og klassisk betinging Instrumentell læring (operantbetinging). Korrektive emosjonelle opplevelser Teori om avhengighet 9

Motivasjonssystemet er ustabilt Forandring Bevissthet Vi kan lage indre bilder av alt Selvbilde og identitet Selvbevissthet Selvkontroll Selv-verdi (egenverdi) Teori om avhengighet 10

The unstablemind Vår mentale aktivitet er alltid i endring og i kontakt med andre og arbeider med å balansere input Hvis store hendelser påvirker systemet, kan det ta nye retninger, det kan endre seg pga mangel på balanserende input, det kan endre seg pga input som drar det i en annen retning (ubalanserende input) Når en uønsket atferd oppstår, skal vi se etter hvilke faktorer som har påvirket retningen, og hvilke faktorer som har manglet Teori om avhengighet 11

Teori om avhengighet 12

«Det epigenetiske landskap» Tenk deg at atferd som utvikler seg er som en ball som beveger seg nedover et landskap, hvilken vei den tar bestemmes av landskapet og hvilken påvirkning vi klarer å gi den utenfra Pasientens tro på at hun selv kan påvirke sin egen situasjon og sin egen fremtid? Pasientens opplevelse av motivasjonskrefter: Mindful: wants(vil ha/ønske), urge(sterkt påtrengende behov), evalueringer Mindless: reflekser og vaner Teori om avhengighet 13

Konsekvenser Ruslidelser er sosiale konstruksjoner. Kronisk tilstand i det motivasjonellesystem, hvor en belønningssøkende atferd har kommet ut av kontroll Det kan skyldes mange underliggende tilstander og kan ses på som et symptom mer enn en enkelt sykdom Må se etter: Lidelser i motivasjonssystemet uavhengig av ruslidelsen, psykiske lidelser, ADHD, FAE etc Lidelse i motivasjonssystemet som skyldes ruslidelsen Unormale tilstander i sosialt eller fysisk miljø Teori om avhengighet 14

Teorien forklarer og påpeker den enorme variasjonen blant pasienter med ruslidelser og nødvendigheten av individuell utredning og behandling Forandring kommer mer kaotisk og tilfeldig enn vi har trodd: Må tro på raske forandringer i motivasjon som følge av at personen er mottakelig der og da Alle pasienter følger sin individuelle vei fra avhengighet til bedring. Men: man må være helt fri fra selve rusmidlet Rusfrihet er ikke recovery, men er kontroll over rusen Teori om avhengighet 15

Behandling A Balansere motiverende krefter B Tenke dette i hele pasientens motivasjonssystem C Intervensjoner: Fullstendig rusanamnese Utrede hele pasientens tilstand, psykisk og fysisk, herunder alle psykiske lidelser, dysfunksjonelle kognitive skjemaer, identitet, selvbilde, selvkontroll, følelsesliv. Holdninger til sin egen rusing Forsøke å se hvilket endringspotensiale pasienten har, MI er bare starten, de sterke følelser må nås Teori om avhengighet 16

Vær oppmerksom på de begrensningene våre intervensjoner har. Skal varig endring finne sted må vi: Oppnå reell identitetsendring Endret sosialt og fysisk miljø Etablere langvarige tiltak som hindrer tilbakefall Ha nok fokus på pasientens underliggende patologi (psykisk lidelse, traumatisering, nevrologisk lidelse) Det må implementeres tiltak i forhold til befolkningen som kan minske presset på de som har eller er sårbare i forhold til ruslidelse Teori om avhengighet 17

Referanser West, R, 2006: Theoryof addiction. Blackwell Publishing Teori om avhengighet 18