ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Høylandet kommune Høylandet skole

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Høylandet kommune Høylandet skole... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4 2.2 Tema for tilsynet... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak... 5 3.1 Rettslige krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 6 3.3 Fylkesmannens vurderinger... 6 3.4 Fylkesmannens konklusjon... 7 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning... 8 4.1 Rettslige krav... 8 4.2 Fylkesmannens undersøkelser... 9 4.3 Fylkesmannens vurderinger... 9 4.4 Fylkesmannens konklusjon...10 5. Enkeltvedtak om punktskriftopplæring...10 5.1 Rettslige krav...10 5.2 Fylkesmannens undersøkelser...11 5.3 Fylkesmannens vurderinger...11 5.4 Fylkesmannens konklusjon...11 6. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring...11 6.1 Rettslig krav...11 6.2 Fylkesmannens undersøkelser...12 6.3 Fylkesmannens vurderinger...12 6.4 Fylkesmannens konklusjon...12 7. Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring...13 7.1 Rettslig krav...13 7.2 Fylkesmannens undersøkelser...13 7.3 Fylkesmannens vurderinger...13 7.4 Fylkesmannens konklusjon...14 8. Fylkesmannen sin oppsummering og konkluksjon...14 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...15

Sammendrag Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse. Tilsynet har blant annet til formål å sikre at skolen har kompetanse til å ivareta rettsikkerheten til elever med særskilte behov, og at elevrettigheter saksbehandles i tråd med aktuelle regler i opplæringslova og forvaltningsloven. Det har ikke vært gjennomført intervjuer i aktuelt tilsyn. Våre konklusjoner er et resultat basert på gjennomgang av dokumentasjon Fylkesmannen har fått tilsendt fra Høylandet kommune og Høylandet kommune. Fylkesmannen har, etter gjennomgang av dokumentasjonen, fått et godt inntrykk av Høylandet skoles forvaltningskompetanse iht. saksbehandlingsregler knyttet til spesialundervisning. I foreløpig tilsynsrapport ble det avdekket forhold ved skolen som ikke er i tråd med aktuelt regelverk. Kort oppsummert gjaldt det følgende forhold: - Skolen opplyser ikke i sine enkeltvedtak om partens rett til å få se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 og 19. - Skolen har ikke rutiner som sikrer at enkeltvedtakene omhandler krav til kompetanse for de av personalet som skal gjennomføre denne undervisningen. Denne tilsynsrapporten er en endelig tilsynsrapport. Det fremgår av rapporten at Fylkesmannen nå anser at de påviste lovbrudd i foreløpig rapport nå er rettet.

1. Innledning Fylkesmannen åpnet den 25. september 2014 tilsyn med Høylandet kommune ved Høylandet skole i høylandet kommune. Tilsynets tema omhandler skolens forvaltningskompetanse i forhold til dens avgjørelser overfor enkeltelever som har rettigheter etter opplæringslova kapittel 5, 2-6, 2-8 og 2-14. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringslova blir overholdt, jf. opplæringslova 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket lovbrudd. De påviste lovbrudd som fremkommer i foreløpig rapport, er nå rettet. 2. Om tilsynet med Høylandet kommune Høylandet skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er enkeltvedtak etter loven. Hovedpunkter i tilsynet vil være: - Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring - Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringslova. Tilsynet skal bidra til at kommunen, som skoleeier, sørger for at skolen

sikrer elevenes rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foreldre i vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud følger reglene for innhold i enkeltvedtak sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen. Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til loven har også krav som gjelder spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet og Fylkesmannens vurdering av innsendt dokumentasjon. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Innsendt dokumentasjon er gjengitt i vedlegg til rapporten. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon - i hovedsak fra skolen. Da tilsynet omhandler Høylandet skoles saksbehandlingsrutiner overfor elever som har rettigheter etter henholdsvis opplæringslova kapittel 5, 2-6, 2-8 og 2-14, har det stor betydning for tilsynet å se hvordan skolen besvarer egenvurderingsskjemaet i vurderingen av hvilke rutiner skolen har etablert i denne forbindelse. 3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringslova og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig. Varslet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg.

Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om rettslig og faktisk grunnlag for det varslede enkeltvedtaket. Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven 16. Varslet må derfor inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslende vedtaket vil innebære for eleven, og hvilke type avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningsloven 27-32. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak framgår av opplæringslova 15-2. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går fram av forvaltningsloven 18 og 19. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om hvilken kompetanse personalet skal inneha. Det fremgår av egenvurderingsskjemaet at kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen må være medtatt i selve enkeltvedtaket. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har gjennomgått Høylandet skoles innsendte dokumentasjon, herunder egenvurderingsskjemaet, og vurdert dette opp mot ovennevnte rettslige krav. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Forhåndsvarsling Hva gjelder kravet om forhåndsvarsling, jf. forvaltningsloven 16, skriver rektor at det er en del av opplegget rundt elever der foreldre/foresatte er aktivt med i både innhold og organisering. Ved organisatoriske endringer vil foreldre/foresatte og elev bli varslet.

Skolen kan dog ikke underbygge en slik praksis ved å fremlegge skriftlige planer og rutiner som viser at tilstanden er slik skolen beskriver i egenvurderingsskjemaet. Foreldre- og elevmedvirkning er et viktig element i saksbehandlingen. Oversendt henvisningsskjema viser at kravet i opplæringslova 5-4 (nødvendig med samtykke fra foreldre før det blir gjort sakkyndig vurdering og før det blir gjort enkeltvedtak), er ivaretatt. Enkeltvedtakenes begrunnelse Fylkesmannen er av skolen tilsendt et enkeltvedtak om spesialundervisning som er fattet den 21. september 2014. Vedtaket Fylkesmannen er tilsendt viser at skolen i det store og hele ivaretar forvaltningslovens krav til begrunnelse, jf. ovennevnte rettslige krav som er utledet av forvaltningsloven kapittel fem. Hva gjelder lovhenvisningen, referer vedtaket til opplæringslova 5-1. Hva gjelder begrunnelsens innhold, kan vedtaket imidlertid med fordel utrede noe om selve bakgrunnen for vedtaket om spesialundervisning for aktuell elev, herunder om prosessen ble igangsatt på bakgrunn av ansattes egne observasjoner eller ved elev- eller foreldres henvendelse. Det kan også i vedtaket vises til hvilke tiltak skolen har vurdert eller prøvd ut innenfor det ordinære opplæringstilbudet før tilmelding om sakkyndig vurdering er gjort, jf. lovkravet som framgår av opplæringslova 5-4 (1) siste punktum. Videre er det ikke den sakkyndige vurderingen som avgjør hvorvidt en elev har rett til spesialundervisning eller ikke, det er det skolen som gjør - etter en konkret individuell vurdering, ut fra elevens behov som er synliggjort i sakkyndig vurdering og sett opp i mot de pedagogiske tilnærminger/tiltak skolen finner formålstjenlig å anvende. Sakkyndig instans skal kun avgi sin tilrådning og skolen skal konkludere om eleven har en rett til spesialundervisning i enkeltvedtaks form. Skolen er ikke forpliktet etter lovverket å følge den sakkyndige tilrådningen, og dersom den velger å ikke gjøre det, framgår det av 5-3 siste ledd at skolen begrunner hvordan enkeltvedtaket likevel ivaretar elevens dokumenterte behov, jf. lovens 5-1. Som det framgår av de rettslige krav, er skolen i sine vedtak forpliktet til å opplyse om partsrettigheten til å få innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningsloven 18 og 19, jf. 27 tredje ledd. Fylkesmannen kan verken se at vedtaket opplyser om dette, eller at det foreligger annen dokumentasjon som sier at vedtaket skal inneholde slike opplysninger. Det samme gjelder for kravet til beskrivelse av kompetanse for de av personalet som skal gjennomføre spesialundervisningen. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen viser til våre kommentarer i foreløpig rapport under. Hva gjelder kravet om forhåndsvarsel, finner Fylkesmannen at skolens rutiner er tilfredsstillende og ivaretar intensjonen som ligger i forvaltningsloven 16. Skolens enkeltvedtak finner Fylkesmannen i det store og hele å ivareta forvaltningslovens krav til begrunnelse og klageadgang, jf. forvaltningsloven 24, 25 og 27. Som det framgår ovenfor, bør vedtakene begrunnes noe mer utfyllende.

Fylkesmannen kan ikke se at skolen, i sine vedtak, opplyser parten om retten til å få innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningsloven 18 og 19, jf. 27 tredje ledd. Kompetanse for de av personalet som skal gjennomføre spesialundervisningen er ikke beskrevet. I mail av 5.12.14, redegjør kommunen for hvordan arbeidet med å rette de påviste lovbrudd er igangsatt. Rutiner for generell saksbehandling for grunnskolen i Høylandet kommune, er datert 26.11.14. Rutinene er distribuert og implementert. Fylkesmannen konkluderer nå med at de påviste lovbrudd i foreløpig rapport nå er lukket. 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringslova og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Foreldrene/elevene skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Skolen må hente inn samtykke fra eleven eller fra foreldrene til eleven før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-4. Det anbefales at samtykket innhentes skriftlig. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barna, jf. barneloven 30. Dette foreldreansvaret varer helt til barnet er 18 år. Elever som har fylt 15 år, kan likevel selv gi samtykke i saker om spesialundervisning. Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter enkeltvedtak, jf. opplæringslova 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven 19 og reglene om taushetsplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT tilråder spesialundervisning og når de ikke tilråder dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V.

Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som gir eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringslova 5-1. Skolen må få klart fram hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. Skolen skal foreta en konkret individuell vurdering av aktuell elev. I enkeltvedtaket skal det gå fram hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og krav til personalets kompetanse. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringslova 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise omfanget på tilbudet, innholdet i tilbudet, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger under dette punktet, baserer seg i det store og hele på rektors egenvurderingsskjema, «henvisningsskjema» og vedtak om spesialundervisning datert 28. august 2014. I tillegg kommer redegjørelsen fra kommunen den 5.12.14. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen viser til våre kommentarer i foreløpig rapport under. Det framgår av rektors egenerklæring og henvisningsskjema til PPT at skolen, før tilmelding innhenter samtykke fra elevens foreldre. Fylkesmannen vil presisere at skolen må innhente samtykke fra eleven selv når denne er over 15 år. I skolens henvisningsskjema er elev over 15 år kopimottaker. Det er et lovkrav at skolens rutiner innbefatter at elever over 15 år, uavhengig foreldres aksept, kan avgi sitt samtykke i denne forbindelse, jf. ovennevnte rettslige krav. Fylkesmannen mener at Høylandet kommunen bør tydeliggjøre denne retten mer enn hva dagens skjema gir informasjon om. Som det er belyst ovenfor under «rettslige krav», skal skolen se til at parten har muligheten til å uttale seg om den sakkyndige vurderingen. Rektor svarer at dette gjøres i samtaler og dialog med elev/foresatte. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har sendt inn dokumentasjon som viser at det er etablert klare rutiner som sikrer at elev og foreldre gis mulighet til å komme med sine uttalelser om innholdet i den sakkyndige vurderingen før vedtak treffes. Fylkesmannen antar at skolen, etter å ha mottatt sakkyndig vurdering, fatter enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. innsendt enkeltvedtak av 29. september 2014. Imidlertid framgår ikke dette av en helhetlig rutinebeskrivelse for skolens spesialpedagogiske arbeid. Fylkesmannen finner det hensiktsmessig at dette, formelt sett, framgår eksplisitt i skriftlige rutiner. Rutinen bør i denne forbindelse slå fast at det skal fattes vedtak uavhengig av om sakkyndig vurdering tilråder spesialundervisning eller ikke. Videre bør det framgå at skolens vedtak må begrunne eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering dersom det viser seg å være tilfellet i en enkeltsak.

Enkeltvedtaket synliggjør også omfanget av spesialundervisningen i årstimer, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilket innhold denne undervisningen skal ha i aktuelle fag. Som nevnt ovenfor, inneholder ikke vedtaket noen beskrivelse av kompetanse personalet som står for spesialundervisningen skal ha. Vedtaket gir videre ikke opplysninger om retten til partsinnsyn i sakens dokumenter. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Etter ovennevnte kan det konkluderes med at Høylandet skole ikke har utarbeidet skriftlige rutiner som i tilstrekkelig grad ivaretar de lovkrav og intensjoner som framgår av forvaltningsloven 2 b) og opplæringslova 5-3 og 5-4, i forhold til elevenes rett til spesialundervisning, jf. 5-1 første ledd. Fylkesmannen finner at Høylandet skole i vedtak om spesialundervisning: - ikke opplyser parten om retten til å få innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningsloven 18 og 19, jf. 27 tredje ledd. - Ikke beskriver krav til kompetanse for de av personalet som skal gjennomføre spesialundervisningen. I mail av 5.12.14, redegjør kommunen for hvordan arbeidet med å rette de påviste lovbrudd er igangsatt. Rutiner for generell saksbehandling for grunnskolen i Høylandet kommune, er datert 26.11.14. Rutinene er distribuert og implementert. Fylkesmannen konkluderer med at de påviste lovbrudd i foreløpig rapport nå er lukket. 5. Enkeltvedtak om punktskriftopplæring 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om punktskriftopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringslova og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftopplæring, skal ha et enkeltvedtak som er basert på en sakkyndig vurdering, og som gir oversikt over hva som er nødvendig opplæring for eleven. Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift, jf. opplæringslova 2-14. Skolen må fatte et enkeltvedtak om punktskriftopplæring etter at PPT har foretatt en sakkyndig vurdering av hva slags opplæring eleven har behov for. Regelverket angir en maksimalramme for hvor mange timer elevene samlet kan få opplæring i punktskrift i tillegg til ordinær opplæring. Skolen må innenfor denne rammen vedta hvor mange timer den enkelte elev skal få, og hvor i skoleløpet disse timene skal avholdes. En avgjørelse om punktskriftopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal ta stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemidler. Sterkt svaksynte og blinde elever har, i tillegg til rett til punktskriftopplæring, også rett til opplæring i å bruke nødvendige tekniske hjelpemiddel og i mobilitet, jf. opplæringslova 2-14. Skolen må vedta hvilken opplæring eleven skal ha i tekniske hjelpemidler og/eller mobilitet etter at PPT har foretatt en sakkyndig vurdering av behovet. Det er naturlig å samordne ulike vedtak for den svaksynte/blinde eleven. Skolen må da få klart frem om eleven bare skal ha opplæring i punktskrift, bare i tekniske hjelpemidler og/eller bare i mobilitet. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger til dette punktet støtter seg i hovedsak på skolens egenvurderingsskjema. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Det er av skolen opplyst at den ikke har elever med behov for retten som framgår av opplæringslova 2-14, og derfor er ikke spørsmålene i egenerklæringen besvart. All den tid skolen ikke har elever med behov for rettigheten som framgår av 2-14 i opplæringslova, betyr ikke dette at skolen er fritatt fra å ha rutiner om dette. Skolen skal alltid ha mulighet til å ta i mot elever med slike behov. Rutinene som må utarbeides i denne forbindelse er at skolen fatter enkeltvedtak for elever, som etter sakkyndig vurdering, har behov for punktskriftopplæring. Rutinen må sikre at enkeltvedtaket er basert på en sakkyndig vurdering, og at det gir en oversikt over hva som anses som nødvendig opplæring for eleven. Rutinen må også sikre at enkeltvedtaket tar stilling til hvorvidt eleven skal gis opplæring i nødvendige tekniske hjelpemiddel, jf. opplæringslova 2-14. De samtykkekrav som framgår av 5-4 andre ledd, i forkant av tilmelding til PPT og før vedtak fattes, kan med fordel også gjelde for elever som har rettigheter etter 2-14. God forvaltningsskikk tilsier også at elev/foreldre gis rimelig frist til å uttale seg om den sakkyndige vurderingen. 5.4 Fylkesmannens konklusjon For tiden har ikke Høylandet skole elever som har behov for punktskriftopplæring etter opplæringslova 2-14. Fylkesmannen finner det formålstjenlig at Høylandet kommune vurderer sine rutiner opp mot de rettslige krav som er beskrevet ovenfor. 6. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 6.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringslova og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3.

Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha et enkeltvedtak. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må sørge for å kartlegge norskferdigheter før skolen vedtar særskilt språkopplæring. En avgjørelse om særskilt språkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal vise omfanget av opplæringen, inkludert koblinger mot ordinær opplæring, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Eleven skal kartlegges før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (antall timer og varighet), for kobling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråklig opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skoleeier må også ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke en egen læreplan for morsmålsopplæring for elever som får slik opplæring. Organiseringen må gå klart fram av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever i inntil to år, jf. opplæringslova 2-8. Vedtak kan bare gjøres for ett år om gangen. Det er en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven. Denne vurderingen må komme frem av vedtaket. I vedtaket kan skolen også gjøre avvik fra læreplanverket. Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven innrulleres i den ordinære opplæringen. Skolen må underveis i opplæringen kartlegge elever som får særskilt språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Dette gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger til dette punktet støtter seg i hovedsak på skolens egenvurderingsskjema. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Det er av skolen opplyst at den ikke har elever med behov for retten som framgår av opplæringslova 2-8, og derfor er ikke spørsmålene i egenerklæringen besvart. 6.4 Fylkesmannens konklusjon For tiden har ikke Høylandet skole elever som har behov for særskilt språkopplæring etter opplæringslova 2-8.

Fylkesmannen vil peke på at skolens rutiner må innebære at elever systematisk kartlegges, og at den fatter enkeltvedtak for elever som viser seg å ha rettigheter etter 2-8 (særskilt norskopplæring, og - om nødvendig - morsmålopplæring og tospråklig fagopplæring). Enkeltvedtaket må ta stilling til omfanget av opplæringen, hvilken læreplan eleven skal følge, og hvilken organisering opplæringen har. Videre må skolen etablere rutiner som innebærer at det fattes enkeltvedtak når retten etter 2-8 opphører og eleven skal innrulleres i den ordinære opplæringen. 7. Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring 7.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om tegnspråkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringslova og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Elever som har behov for tegnspråkopplæring, skal ha et enkeltvedtak basert på en sakkyndig vurdering. Elever som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring i og på tegnspråk, jf. opplæringslova 2-6. Før skolen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal PPT ha laget en sakkyndig vurdering, jf. opplæringslova 2-6. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva slags behov eleven har for slik opplæring. En avgjørelse om tegnspråkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal gi oversikt over organiseringen av opplæringen og kompetanse hos undervisningspersonalet. Kommunen kan fastsette at opplæringen i grunnskolen på tegnspråk skal foregå på en annen skole enn på den skolen eleven normalt tilhører, jf. opplæringslova 2-6. I enkeltvedtaket må skolen fastsette hvordan opplæringen skal organiseres for eleven. Elevens rettigheter, sakkyndig vurdering og kommunens organisering av slik opplæring er grunnlaget for vedtaket. Skolen må innenfor denne rammen fastsette krav til undervisningspersonalets kompetanse. 7.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger til dette punktet støtter seg i hovedsak på skolens egenvurderingsskjema. 7.3 Fylkesmannens vurderinger Det er av skolen opplyst at den ikke har elever med behov for rettigheten som framgår av opplæringslova 2-6.

7.4 Fylkesmannens konklusjon For tiden har ikke skolen elever som, etter en sakkyndig vurdering, har behov for tegnspråkopplæring etter opplæringslova 2-6. Fylkesmannen vil også her peke på at Høylandet skole vurder sine rutiner opp mot de lovkrav som er beskrevet ovenfor. Rutinene må innebære at det fattes enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, og at enkeltvedtaket tar stilling hvilken organisering opplæringen har og hvilken kompetanse undervisningspersonalet skal ha. 8. Fylkesmannens oppsummering og endelige konklusjon Rapporten er endelig og inneholder ingen påviste lovbrudd, og følgelig ingen frist for retting av lovbrudd. Rapporten vil bli lagt ut på Fylkesmannen sin hjemmeside. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18.

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter er innsendt til Fylkesmannen fra skolen: - Egenvurderingsskjema - Henvisningsskjema - Eksempel på IOP for enkeltelev - Forespørsel om sakkyndig vurdering - Sakkyndig vurdering m.m. - Engelsktentamen 10C 2013 - Enkeltvedtak om spesialundervisning 29. september 2014