MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.05.2011 Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 36/11 11/1 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 37/11 11/1440 Økonomirapport nr 1-2011 38/11 11/326 Årsberetning og årsregnskap 2010 39/11 11/589 Samarbeidet i Trondheimsregionen i valgperioden 2007-2011: Aktuelle utfordringer for neste valgperiode 40/11 11/1418 Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv 41/11 11/1217 Kontroll og tilsyn - Organisering og gjennomføring 42/11 11/523 Masseuttak og deponi, Tulluan gnr 37/2 - Søknad om etablering av deponi for "byjord". 43/11 11/43 Byggesak - Ramlo Transport A/S - gnr 39/181 - endret søknad om avkjørsel

44/11 11/1321 Vedlikeholdsmidler veg - omprioritering 45/11 11/84 Ny barneskole Valgstyret avholder møte i starten av formannskapsmøtet. Egen møteinnkalling med sakspapirer blir sendt ut. COWI AS vil delta under behandlingen av sak 45/11 Ny barneskole, og presentere/svare på spørsmål om konsekvensutredning av skoleprosjekt. Middag ca kl. 15.00. Klæbu, 05.05.11 Jarle Martin Gundersen ordfører

Sak 36/11 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 36/11 Formannskapet 12.05.2011 Rådmannens innstilling Referater og meldinger tas til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Refererte journalposter tom. 02.05. 2011 2. Refererte delegerte vedtak 15.03.- 02.05. 2011 Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 28

Sak 37/11 Økonomirapport nr 1-2011 Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 37/11 Formannskapet 12.05.2011 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr 1-2011 til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr 1-2011 Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr 1 2011 til politisk behandling (se vedlegg). Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 4 av 28

Sak 38/11 Årsberetning og årsregnskap 2010 Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 38/11 Formannskapet 12.05.2011 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap 2010. 2. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i 2010 disponeres slik: Tiltak for å redusere sykefraværet kr 150 000,00 Lederutvikling/kompetanseheving kr 400 000,00 Tiltak Sammen om skolen Fysak kr 200 000,00 kr 50 000,00 Avsatt til disposisjonsfond kr 5 822 466,60 3. Ubrukte bevilgninger til pågående prosjekter overføres til 2011 (jf. saksframleggets pkt. 2). 4. Kommunestyret godkjenner rådmannens disponering av merinntekter av salg av kommunale eiendommer og anleggsmidler. Videre godkjenner kommunestyret finansiering av Sagmyra boligfelt (jf. saksframleggets pkt. 3). 5. Rådmannen får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettjusteringer med bakgrunn i saksframlegget og kommunestyrets vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Årsberetning og årsregnskap 2010 Vedlegg 2: Revisjonsberetning 2010 Vedlegg 3: Kontrollutvalgets uttalelse/behandling av årsberetning/årsregnskap (ettersendes før formannskapets møte) Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram årsberetningen og årsregnskapet for 2010 til behandling. Vedlagte dokument gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av kommunens virksomhet i 2010. Side 5 av 28

Sak 38/11 Vurdering For nærmere informasjon om driften og kommunens økonomiske situasjon vises det til vedlagte dokument. Det er imidlertid noen forhold i regnskapet som krever et endelig vedtak av kommunestyret. Disse forholdene er kommentert under: 1. I sist vedtatte handlingsprogram (2011-2014) er det forutsatt at regnskapet for 2010 skal gå i balanse. Når regnskapet for 2010 nå er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 6,6 mill. kr, må dette ses på som en bonus for kommunen. Gjennom dette regnskapsresultatet har Klæbu kommune skaffet seg mer økonomisk handlingsfrihet sammenlignet med tidligere år. Resultatet gir mulighet for å gjennomføre enkelte tiltak, samt dekke inn eventuelle mangler i budsjettet for 2011. Rådmannen vil ikke anbefale at overskuddet brukes til å øke driftsbudsjettet med tiltak av varig karakter. Grunnen til dette er at hovedmålene i handlingsprogrammet for 2011-2014 står fast; nemlig opparbeidelse av egenkapital til ny skole, samt styrking av enkelte andre tjenesteområder. Sykefraværet har gått ned i 2010 sammenlignet med 2009. Dette er positivt, men samtidig krever det mye arbeid framover for å opprettholde og forsterke denne trenden i tråd med den 30 % reduksjonen som kommunestyret har vedtatt. Rådmannen vil derfor anbefale at det settes av midler til både tiltak og prosjekter for å ytterligere redusere sykefraværet. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettvedtaket egen målsetting for lederutvikling for kommunens ledere. Det er i budsjettet for 2011 ikke satt av midler til lederutvikling og kompetanseheving utover det lave nivået som er videreført fra 2010 og tidligere. Rådmannen vil derfor anbefale at det settes av midler til å gjennomføre et eget lederutviklingsprogram. Utvalg for tjenesteyting har i en tidligere sak i år, bedt formannskapet om å finne midler til å gjennomføre tiltak innenfor prosjektet Sammen om skolen. Rådmannen vil anbefale at det settes av midler til å gjennomføre tiltak innenfor prosjektet. I vedtatt handlingsprogram har kommunestyret bedt rådmannen om å se på mulighetene for at Klæbu kan bli en FYSAK-kommune. Rådmannen vil derfor foreslå å avsette midler i 2011 for å sette i gang et prosjekt for å følge opp kommunestyrets vedtak. Videre finansiering fra og med 2012 vil bli tatt opp i høstens budsjettarbeid. Regjeringen bevilget like før jul i fjor en ekstra eldremilliard til kommunesektoren. Dette var ikke øremerkede midler, men det var regjeringens intensjon at de skulle brukes for å styrke eldreomsorgen i kommunene. For Klæbu kommunes vedkommende dreide dette seg om i overkant av 1 mill. kr. Disse midlene ble brukt til å styrke regnskapsresultatet for 2010. Videre planlegging av Klæbu servicesenter byggetrinn 3 har vært tema i kommunestyret ved flere anledninger. Rådmannen vil ikke anbefale at kommunestyret eventuelt reduserer foreslått avsetning til disposisjonsfondet for å sette av midler øremerket Klæbu servicesenter. Rådmannen viser til at det ennå står 1,4 mill. kr på et øremerket investeringsfond til Klæbu servicesenter. Dette er tilskudd kommunen i sin tid fikk fra staten i forbindelse med byggetrinn 2. Dette er midler som er tenkt som oppstarts-/planleggingsmidler ved en eventuell videreføring av Klæbu servicesenter. Side 6 av 28

Sak 38/11 2. I henhold til gjeldende praksis overføres ubrukte midler av bevilgningen til pågående investeringsprosjekter til neste års budsjett. Følgende ubrukte bevilgninger anbefales overført fra 2010 til 2011: Prosjekt Ubrukte lånemidler Ubrukte fondsmidler Vedtatt Kvikkleire/rassikring 2 677 000 2008 2010 Avløp Tulluan Tanem 1 000 000 2009 Avløp sentrum Ostangen 1 697 000 2009 IKT/EDB 60 000 2010 Avløp 795 000 2010 Vann 890 000 2010 Utlån startlån 2 950 000 2010 Klæbu servicesenter 150 000 2010 Sørborgen skole tak paviljon 48 000 2010 Gjellan Trøåsen 15 000 2010 Sagmyra 348 000 2007 2010 Hallsetområdet tiltak 67 000 2010 Utvidelse kirkegård 271 000 2010 3. Som beskrevet i kapittel 2 i årsberetningen (side 7) er det solgt kommunale eiendommer og anleggsmidler for 258 174 kroner mer enn budsjettert. Disse merinntektene er i forbindelse med årsoppgjøret satt av til investeringsfondet. Formelt sett skulle dette fremstått som et overskudd på investeringsregnskapet til kommunestyrets disposisjon. Rådmannen har tolket kommunestyrets budsjettvedtak dit hen at alle salgsinntekter, også de ut over budsjetterte inntekter, skal settes av til investeringsfondet. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret godkjenner denne disponeringen. Kommunens ansvar i Sagmyra boligfelt (opparbeidelse av diverse offentlig infrastruktur) skal finansieres gjennom tomtesalg. Løpende salgsinntekter er satt av til et eget tomtefond for området. I 2010 var det budsjettert med utgifter på 125 000 kroner for å fullføre kommunens bidrag. I kommentarene i handlingsprogrammet står det at denne bevilgningen må ses i sammenheng med tidligere bevilgninger og avsetninger fra tomtesalg. I 2011 er det utgiftsført 814 701 kroner mer enn bevilgningen på 125 000 kroner. Formelt sett burde dette vært dekket inn gjennom en budsjettregulering tidligere på året, eventuelt en midlertidig finansiering via omdisponering av andre ledige midler. Rådmannen har imidlertid valgt å finansiere prosjektet ved bruk av tidligere avsatte midler på tomtefondet, i tråd med forutsetningene for fondet. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret godkjenner denne disponeringen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen spesielle økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som er nevnt foran i saksframlegget. Side 7 av 28

Sak 39/11 Samarbeidet i Trondheimsregionen i valgperioden 2007-2011: Aktuelle utfordringer for neste valgperiode Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 39/11 Formannskapet 12.05.2011 Rådmannens innstilling Gjennomføring av vedtak 27.2.2009 i Trondheimsregionen-regionrådets og etterfølgende vedtektsendringer har videreutviklet Trondheimsregionen til et viktig og nødvendig samarbeidsorgan. Formålet er å styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon og å ivareta en positiv utvikling av deltakerkommunene, i samspill med Trøndelag og Midt-Norge. Kommunestyret i Klæbu kommune (valgperioden 2007-11) viser til saksfremleggets del B som utgangspunkt for videreføring av samarbeidet i valgperioden 2011-15. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Notat evaluering 2007 Vedlegg 2: Årsmelding for Trondheimsregionen 2010 Saksopplysninger A. Gjeldende vedtekt for Trondheimsregionen fastsetter følgende i 3, Forankring: Kommunestyrene behandler en sak om samarbeidet i Trondheimsregionen i slutten av hver valgperiode. Saken med vedtak tas opp av nytt kommunestyre i starten av valgperioden. Ut fra evaluering av perioden skal saken drøfte hva som er de viktigste aktuelle utfordringene regionen står overfor og hvordan arbeidet skal legges opp for å møte disse. Før valget i 2007 ble det gjennomført en intervjuundersøkelse blant de valgte medlemmene i Trondheimsregionen, se vedlegg 1. Undersøkelsen ga et meget nyttig utgangspunkt for utvikling av samarbeidet i Trondheimsregionen. Det ble gjennomført en omfattende prosess i etterkant av evalueringen, forslag til endringer ble lagt fram i Trondheimsregionens møte 05.12.2008. Saken ble så sendt til alle kommunestyrer med likelydende saksfremlegg, vedlegg Side 8 av 28

Sak 39/11 2. Kommunene sluttet seg til, og Trondheimsregionen vedtok endringene i møte 27.02.2009, etterfulgt av vedtektsendringer som ble vedtatt i møte 24.04.2009. Denne omfattende runden ligger så pass nært tilbake i tid at det etter drøfting i rådmannsforum og i eget ordførermøte ikke anses å være hensiktsmessig å igangsette tilsvarende evaluering nå. Under gjennomgås endringer som faktisk er gjort i henhold til vedtaket 27.02.2009. Så belyses utfordringer framover med utgangspunkt i først og fremst utviklingsplanen, næringsplanen og interkommunal arealplan (IKAP). Gjennomgang av endringsvedtaket i 2009 og realiseringen av dette: Under er endringspunkter i vedtaket beskrevet, gjennomføring er angitt med kursiv. Det politiske flertallet i den enkelte kommune, ved ordføreren, skal forvalte kommunens stemmerett. Konsensusprinsippet legges til grunn. Dette er gjennomført. Kommunene i Trondheimsregionen velger leder og nestleder blant ordførerne. Leder og nestleder utgjør arbeidsutvalget. Gjennomført med videreføring: AU er gitt en klarere funksjon gjennom formelle saksinnkallinger/protokoll. Det er fastsatt at arbeidsutvalget har inntil 4 ordførere som medlemmer og AU er gitt hastevedtaksfullmakt. Det fastsettes i ny vedtekt at AU innstiller til Trondheimsregionen i saker av prinsipiell karakter. Rådmannsutvalget og Trondheimsregionen samordnes. Saker som krever beslutning om handling/ressursbruk skal skje på grunnlag av saksframlegg utarbeidet av sekretariatet eller andre på oppdrag, framlagt av rådmannsutvalget ved leder. Saker som eventuelt krever beslutning i kommunestyrer/formannskap må deretter sendes disse for tiltredelse. Gjennomført med videreføring: Ved ansettelsen av daglig leder ble det fastsatt at daglig leder har ansvaret for å legge fram saker til rådmannsforum, AU og Trondheimsregionen-regionrådet, herunder forslag til vedtak/innstilling. Videre er det fastsatt som praksis at leder for rådmannsforum er rådmannen i den kommunen som har ordføreren som leder for Trondheimsregionen-regionrådet. Det er gjennomført at sekretariatet utarbeider felles saksfremlegg som behandles i alle kommunene i prinsipielle saker. Arbeidet i Trondheimsregionen-regionrådet og Intensjonsavtalen om interkommunalt samarbeid i rådmannsforum samordnes. (Begrunnelsen for dette var at det tidligere var rådmannsforum et selvstendig organ som hadde hatt ansvar for interkommunalt tjenestesamarbeid.) Gjennomført. Det er imidlertid gitt klare signaler om at tjenestesamarbeid ikke er Trondheimsregionens primæroppgave. Sekretariatet tilknyttes rådmannsutvalget ved leder (Iflg. tidligere praksis var dette rådmannen i Trondheim). Trondheim kommune administrerer sekretariatet på vegne av medlemskommunene. Oppfølging: Trondheim kommune som vertskommune formaliseres i pågående vedtektsendring. Det er vektlagt at vertskommunen ikke skal ha særskilt instruksjonsmyndighet i forhold til sekretariatet. Det legges derfor til grunn at daglig leder er administrativt ansvarlig for Trondheimsregionens virksomhet, og at Trondheimsregionen-regionrådet er styre for virksomheten. Side 9 av 28

Sak 39/11 Sekretariatsfunksjonen/oppfølging av rådmannsutvalget styrkes ved at samlet ressurs økes fra ca 0,4-0,5 årsverk i 2008 til minimum 1 årsverk fra 2009. Prosjektaktiviteten økes fra ca 1,9 årsverk i 2008 til ca 2,5-3 årsverk til prosjektrettet arbeid. Oppfølging: Gjennomført, med noe forsinkelse: Daglig leder tiltrådt i 1/1 stilling fra februar 2010. I løpet av 2010 er det tilsatt til sammen 2 årsverk i prosjekt. I tillegg er det etablert ressurser for ytterligere innsats i relevante prosjekt. Finansiering skjer ved at medlemskommunene betaler en nærmere fastsatt årlig kontingent, samt ved støtte av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Gjennomført i tilknytning til vedtatte utviklingsplaner. Kommunale tilskudd er fastsatt i alle kommunenes økonomiplaner. Fordelingsmodellen er at Trondheim kommune bidrar med 2 mill kr og de øvrige kommunene bidrar samlet med tilsvarende beløp: 50% flatt fordelt og 50% vektet i forhold til folketall. Det ble gjort en modifisering når Rissa og Leksvik ble medlemmer. Samtidig ble det avklart endelig i desember 2010 at Sør- Trøndelag fylkeskommune avsetter 0,5 mill kr til utviklingsprosjekt og 2,8 mill kr i næringsfond, forutsatt 50 % kommunal medfinansiering. Samarbeidet gis navnet: Trondheimsregionen samarbeid for utvikling. Som engelskspråklig undertittel på skriftlige dokumenter benyttes i tillegg: Trondheim Region - cooperation for development. Oppfølging: Logo som angitt ble utarbeidet og tatt i bruk. Imidlertid har tillegget samarbeid for utvikling ikke etablert seg, og har stort sett falt ut. Nå pågår drøfting om samlet grafisk profil og logo foreslås forenklet til bare Trondheimsregionen. Det er fokus på å synliggjøre og forbede internettportalen www.trondheimsregionen.no. Andre tema som har vært drøftet i tidligere evaluering av Trondheimsregionen: Ett av de temaene som kom dårligst ut i evalueringen i 2007 var formidling/informasjon om Trondheimsregionens arbeid til de øvrige formannskaps- og kommunestyremedlemmer, både før og etter møtene. I praksis har det vist seg vanskelig å etablere informasjonsrutiner i hver enkelt kommune. Hjemmesiden til Trondheimsregionen har blitt tilrettelagt slik at alle politikere lett skal finne møteinnkallinger og referat etc. Samtidig har sekretariatet vektlagt grundige referat fra møtene. Fra høsten 2010 er det etablert komplett e-postregister for alle kommunstyre- /bystyrepolitikere og sekretariatet har sendt direkte nyhetsbrev til alle etter hvert møte i Trondheimsregionen. Kontakt med media har vært drøftet i flere sammenhenger, med ulike ambisjonsnivå. Det er nå systematisk kontakt med media i om møtevirksomheten. Tilsatt kommunikasjonsrådgiver bidrar i dette. Implementering av rikspolitikere i Trondheimsregionens virksomhet har vært drøftet uten at det har vært avklarte ambisjoner om dette. Dette er i liten grad fulgt aktivt opp. B. De viktigste aktuelle utfordringene som Trondheimsregionen står overfor framover Felles mål vedtatt i alle kommunestyrer/bystyret og fylkestinget er utgangspunktet De ti kommunene som samarbeider i Trondheimsregionen har i løpet av 2010 etablert enighet om felles mål for både arealutvikling og næringsutvikling. Felles retningslinjer for arealbruk og Side 10 av 28

Sak 39/11 mål for næringsutvikling er vedtatt i alle kommunestyrer/bystyret og fylkestinget. Dette innebærer at vi har etablert en felles politikk i Trondheimsregionen, basert på gjensidig tillit og raushet. Avklaringene gir fortrinn både for å utvikle regionen og å ta vare på miljø- og naturressurser. Dette er de viktigste pilarene å videreutvikle samarbeidet ut fra. Organisasjonsform Trondheimsregionen har valgt å organisere sitt samarbeid i byregionen tett koblet mot kommunenes styringsorganer. Det samarbeides ut fra kommuneloven, og det er ikke etablert eget selskap, i motsetning til for eksempel Bergen og Stavanger. Det legges til grunn at vi viderefører denne organisasjonsformen og vektlegge de styrkene som dette gir. Eksempelvis at vi kan etablere felles vedtak slik det er gjennomført i næringsplanen og IKAP. Samtidig skal vi styrke kontakten mot øvrige samfunnsaktører i næringssamarbeidet. Det etablerte næringsrådet for å realisere næringsplanen er en viktig arena, med samhandling mellom kommunene/fylkeskommunen, næringslivet og FoU-miljøene. Utviklingsplan gir ressursmessige rammer og angir prioritering av programområder. Trondheimsregionen er avhengig av langsiktig avklaring av ressursbruk til virksomheten, derfor er det en forutsetning at kommunene forankrer sin deltakelse i samarbeidet i økonomiplanen med 4-årsperspektiv. Det er uttrykt enighet i Trondheimsregionen om at dagens ressurstilgang fra kommunene til samarbeidet er et riktig nivå, og at dette nivået skal holdes framover. De kommunale midlene utløser tilsvarende bevilgninger fra fylkeskommune og fylkesmann som gir Trondheimsregionen en årlig totalramme på ca 8 mill kr i årene framover. Det er et utgangspunkt i næringsrådet at midlene fra kommunene/fylkeskommunen også bør generere midler/innsats fra næringsliv og FoU-miljøene, og at dette følges opp i 2012. Fondsoverførte midler fra 2010 styrker det økonomiske grunnlaget ytterligere, jf. årsmeldingen for 2010. Utviklingsplanens programområde 1: Strategisk næringsutvikling Mål: Gjennom å realisere mål og strategier i vedtatt strategisk næringsplan for Trondheimsregionen skal Trondheimsregionen sammen med næringslivet og kunnskapsmiljøene forene hjernekraft og handlekraft slik at dette gir vekst og ytterligere attraktivitet for regionen og landsdelen. Det legges opp til at dette blir hovedsatsingsområdet for Trondheimsregionen framover, og at den etablerte organisasjonen med samhandling mellom offentlig sektor, næringslivet og FoU skal videreføres som utgangspunkt for dette. Det er avgjørende at vi klarer å ta vare på entusiasmen, utviklingsengasjementet og kontaktnettet som er etablert i utarbeidingen av strategisk næringsplan samtidig som vi iverksetter konkrete handlinger som holder retningen i forhold til strategiene. Dette utvikles gjennom årlige handlingsplaner med god involvering i prosessene. Det viktigste fundamentet for satsingen framoverer at kunnskapsmiljøene er vårt største fortrinn sammen med at vi har en stor by i regionen. Kommunene har ulike fortrinn og dette gir grunnlag for vår felles styrke. Utviklingsplanens programområde 2: IKAP og andre utviklingsoppgaver Mål: Trondheimsregionen skal med utgangspunkt i vedtatte retningslinjer i IKAP ivareta at regionen skal tilby attraktive nærings- og boligarealer samt effektiv infrastruktur tilpasset Side 11 av 28

Sak 39/11 morgendagens behov og utfordringer. Trondheimsregionen skal være rollemodell for attraktivt og bærekraftig regionalt utbyggingsmønster. I den interkommunale arealplanen har vi etablert samarbeid om å fordele vekst mellom kommunene og få rett virksomhet på rett plass, herunder avklart store regionale næringsarealer. Vi skal gjøre en ny vurdering av framtidige næringsområder når vi vet mer om hvor framtidig godsterminal for jernbanen og eventuelle nye havneanlegg vil komme. Det blir en betydelig oppgave for Trondheimsregionen å se dette i sammenheng for å styrke regionens konkurranseevne. En annen stor utfordring er å sikre tilstrekkelig gjennomføringskraft for rask realisering av regionens store næringsarealer. Dette må Trondheimsregionen bidra til, sammen med de aktuelle kommunene. Trondheimsregionen er politisk referansegruppe for samferdselsprosjekt i byregionen. Det kan vurderes om Trondheimsregionen skal bidra tyngre, samordnet med andre regionale aktører, i påvirkningsprosesser mot sentrale organ. En stor andel av riksvegnettet forvaltes nå av fylkeskommunene. Andre regionsamarbeid har etablert påvirknings og/eller gjennomføringsselskap for å realisere sine vegprosjekt, det er så langt ikke etablert tilsvarende engasjement i Trondheimsregionen. Utviklingsplanens programområde 3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning Mål: Trondheimsregionen skal bli bedre kjent og hensynstatt gjennom å framstå utad og innad som et dynamisk samarbeid for å skape positiv utvikling i regionen. Fokus skal være strategisk næringsutvikling ut fra regionens store fortrinn, attraktivitet, arealutvikling og å styrke regionens totale rammebetingelser for utvikling. Det er bred enighet om at markedsføring skal framheves som satsingsområde videre framover, og at dette samkjøres med framdriften i næringsplanen. Det forutsettes at det må foreligge en god portalløsning/mottaksapparat på internettsiden både i forhold til gründere/studenter, næringslivet og andre interesserte før tunge markedsføringstiltak igangsettes. Påvirkningsarbeid har så langt ikke vært et stort arbeidsfelt for Trondheimsregionen, jf. også kommentarer over angående samferdselssaker. Det er viktig å se en eventuell slik satsing i forhold til andre regionale aktører, samspill er en forutsetning. En skal ikke se bort fra at Trondheimsregionen kan spille en viktigere rolle i påvirkningsarbeid mot sentrale aktører dersom vi lykkes med å tydeliggjøre Trondheimsregionen som merkevare. Utviklingsplanens programområde 4: Ledelse/sekretariat/samarbeid Mål: Trondheimsregionen skal videreutvikles som et effektivt og målrettet samarbeid forankret til kommunens politiske og administrative ledelse, og i samhandling med andre samfunnsutviklere. Selv om sekretariatsfunksjonen er beskjeden i forhold til andre storbyregioner, anser vi at den har kommet på et tilstrekkelig nivå i forhold til ambisjonene i vedtaket i 2009, og at vi skal prioritere prosjektrettet virksomhet. Ledelse og styringsdokumenter/rapportering skal operasjonaliseres mest mulig effektivt. Trondheimsregionen kan ivareta iverksetting og tilrettelegging av tjenestesamarbeidsordninger for aktuelle kommuner når dette er naturlig. Det er signalisert i Trondheimsregionenregionrådet i flere sammenhenger at tjenestesamarbeid ikke er et hovedanliggende og at vi er bevisst på at vi ikke skal utfordre de overlappende regionenes etablerte tjenestesamarbeid. Side 12 av 28

Sak 39/11 Erfaringer med samhandlingsreformen viser at det etableres tjenestesamarbeid i Værnesregionen, Orkdalsregionen og Fosenregionen. Randkommunene rundt Trondheim gjenstår, og det er ikke unaturlig om Trondheimsregionen kan bistå som organisatorisk ramme for å initiere og etablere tjenestesamarbeid i disse kommunene. Det forutsettes at slike samarbeid ivaretas gjennom egen organisering når de er over i driftsfase. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 13 av 28

Sak 40/11 Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 40/11 Formannskapet 12.05.2011 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven 11-14, å legge fremlagte forslag til kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv til offentlig ettersyn, og sender det på høring. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og friluftsliv (høringsutkast) Saksopplysninger: Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. En slik plan for Klæbu ble første gang vedtatt av kommunestyret i desember 1998. Planen ble revidert i 2004, og har vært rullert flere ganger i planperioden. Det er nå utarbeidet et forslag til revidert plan for perioden 2011-2014. Det er med andre ord foretatt en fullstendig gjennomgang med sikte på at det skal vedtas en ny plan til erstatning for planen fra 2004. Det har vært gjennomført ulike møter med lag og organisasjoner for å få innspill til planen. Administrasjonen utarbeidet deretter et planforslag, jf. vedlegg 1. Dette ble gjort i samråd med representanter for idrettsrådet og Trondheimsregionens Friluftsråd. Forslaget som er utarbeidet, bygger bl.a. på føringer i kommuneplanens langsiktige del og tilhørende handlingsprogram med økonomiplan, vedtatt av kommunestyret i desember 2010. Forslaget bygger også på føringer i ny kommuneplan, som er under behandling. Planen vil være grunnlag for framtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, og den generelle prioriteringen av hvilke anlegg som skal fremarbeides. Den har også til hensikt å bidra til sikring av drift /vedlikehold av anleggene, og til å opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Side 14 av 28

Sak 40/11 Vurdering Ved planlegging av arealer som skal benyttes til aktivitet for idrett og friluftsliv, skal det tas mange hensyn. Vurderingene og prioriteringene må henge sammen med andre føringer og tiltak i lokalsamfunnet. Med dette tenker vi særlig på planlegging av ny skole, og det stigende behovet for en ny idrettshall. Samtidig skal det også sees på hvilke føringer som ligger med hensyn til å kunne få tilskudd av spillemidler til ny utbygging. Her ser vi at man også skal ha fokus på hvilke behov som foreligger i hele regionen. Det gjøres oppmerksom på at det i tab. 1, s. 27, kun er tatt med tiltak som er kommet langt m.h.t. konkretisering og finansiering. Tiltak som er på et mer forberedende stadium og for lite avklart, er satt på en uprioritert liste i tab. 3, s. 33. Tiltak fra den uprioriterte listen kan flyttes opp i tab. 1 ved den årlige rullering av planen. Det gjøres også oppmerksom på at vedlikeholdet av turstier er redusert i de senere årene. Dette er en konsekvens av at avtalen med Klæbu Industrier A/S er redusert. Vi anbefaler at forslaget til kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv legges ut til offentlig ettersyn, og legges ut på høring. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg kan ofte innebære større økonomiske prioriteringer. Det er i planen forsøkt å gi et realistisk bilde av dette. Side 15 av 28

Sak 41/11 Kontroll og tilsyn - Organisering og gjennomføring Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 41/11 Formannskapet 12.05.2011 18/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 13.04.2011 Utvalg for næring, miljø og samferdsel innstilling Kommunestyret tar rådmannens vedtak, datert 23. 03. 2011, om organisering av kommunens kontroll og tilsynsoppgaver hjemlet i forurensningsloven og plan- og bygningsloven, til orientering. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling 13.04.2011: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rådmannens vedtak, datert 23. 03. 2011, om organisering av kommunens kontroll og tilsynsoppgaver hjemlet i forurensningsloven og plan- og bygningsloven, til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: Kontroll og tilsyn rådmannens vedtak, datert 23. 03. 2011. Bakgrunn Kommunene har i dag en sentral rolle i gjennomføringen av nasjonal miljøvernpolitikk. De siste 10-15 årene har kommunene fått delegert betydelig myndighet med hensyn til å følge opp og kvalitetssikre lokal oppfølging av nasjonale forskrifter og føringer. De mest sentrale fagområdene, med tilhørende regelverk, er knyttet til Forurensningsloven og Plan og bygningsloven. Lokalt gir følgende plandokumenter grunnlag for et målrettet arbeid med kontroll og tilsyn: Kommuneplanen Reguleringsplaner ( for eksempel massetak) Forvaltningsplan for vannforekomster 2012-2021 Side 16 av 28

Sak 41/11 Saksopplysninger Forurensningsloven: I forbindelse med saksbehandling av søknader og for å utøve tilsyn er følgende paragrafer de mest sentrale: Forurensningslovens 2 som forutsetter samordning med planverket og at større områder vurderes i sammenheng Forurensningslovens 48 som hjemler forurensningsmyndighetens plikt til å føre tilsyn Forurensningslovens 49 som hjemler pålegg om at forurenser skal framlegge tilgjengelige opplysninger og dokumentasjon kommunen trenger Forurensningslovens 50 som hjemler kommunens rett til uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått Forurensningslovens 51 som hjemler pålegg om at forurenser skal gjennomføre undersøkelser Plan- og bygningsloven hvor 25 1 om tilsynsplikt er den mest sentrale: Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Kommunen skal føre tilsyn i et slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Lokal organisering: Rådmannen har med bakgrunn i et omfattende administrativt forarbeid utarbeidet og vedtatt et system for kontroll og tilsyn. Følgende hensyn er særlig vektlagt: Tydelig ansvar herunder skille formell og operativ kontroll Overordnede prinsipper som også beskriver kommunens rolle og oppgaver der for eksempel vedtaksmyndigheten er tillagt fylkesmannen. Vedtaket er også tydelig på hvordan kommunen skal opptre i forbindelse med forurensning/forsøpling Oversiktlig og tydelig videredelegering av myndighet til de som er satt til å utøve kontroll og tilsynsfunksjonene Vurdering Rådmannen viser til det pågående arbeidet med sentrale plandokumenter som kommuneplan og forvaltningsplan for vannforekomster. Siden organiseringen av kontroll og tilsyn med tilhørende retningslinjer henger sammen med bl.a. disse dokumentene, legger rådmannen fram denne oversikten for de politiske organene til orientering. Økonomiske og administrative konsekvenser Etableringen av kontroll og tilsyn skjer innenfor dagens ressurstilgang. Gjennom lokal forskrift kan kommunen delfinansiere arbeidet ved å innføre gebyr for gjennomført tilsyn. Rådmannen vil legge fram en egen sak om dette. Side 17 av 28

Sak 42/11 Masseuttak og deponi, Tulluan gnr 37/2 - Søknad om etablering av deponi for "byjord". Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/11 Formannskapet 12.05.2011 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for næringsområde Tulluan, vedtatt 26.03. 2009, 8.2 Det kan kun tilføres rene masser. Dispensasjonen åpner for innføring av inerte masser med grenseverdier i henhold til avfallsforskriftens kap 9, vedlegg II, pkt 2.1.1. Begrunnelse: Deponiet fører ikke til forverring av tilstanden i Tullbekken. Behov for deponi for inerte masser i Trondheimsregionen. Vilkår: Eksisterende rygger i terrenget mot Litjfagerlibekken, Storfagerlibekken og Tullbekken skal bevares. Det tillates deponert maksimum 100.000 m 3 inerte masser. 2. Formannskapets vedtak sendes som svar på Fylkesmannens høring på søknad fra Søbstad AS om deponering av inerte masser i grustaket ved Tulluan, gnr 37/2. Tilleggsmerknad: Klæbu kommune forutsetter at god økologisk tilstand i Tullbekken fortsatt kan nås. Ytterligere rensetiltak av sigevann må vurderes. Det må tas målinger av parametrene i Tullbekken i hht. avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II, pkt 2.1.1, før og periodevis etter igangsetting av tiltaket. Saksutredning Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Kart over eksisterende terreng 3. Høringsbrev fra Fylkesmannen, datert 25.03.2011 4. Søknad om dispensasjon for tillatelse til deponering av byjordmasser, brev fra Rambøll datert 22.11.2010 5. Kart H9, utdrag fra driftsplanen Side 18 av 28

Sak 42/11 6. Uttalelser 7. Avfallsforskriften, Kap. 9 Vedlegg II. Karakterisering og kriterier for mottak av avfall punkt 2.1.1 8. Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Saksopplysninger Rambøll Norge AS søker på vegne av Søbstad AS om tillatelse til å etablere deponi for inert avfall, dvs. byjord, i nordlige del av massetak ved Tulluan. Det er planlagt å ta imot anslagsvis 100.000 m 3 lettere forurensede masser fordelt på et årlig mottak på ca 10.000 m 3. Området er regulert som del av Næringsområde Tulluan, vedtatt 26.03.2009. 8 punkt 2 sier at det kun kan tilføres rene masser i massetaket. Da søknaden omfatter deponering av lettere forurensede masser, krever dette en dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen. Det kreves også en behandling etter forurensningsloven fra fylkesmannen. Denne er under behandling, og fylkesmannen har sendt søknaden til Klæbu kommune på høring, brev datert 25.03.2011. Det skal gjøres oppmerksom på at Tullbekken, på strekningen mellom Litjfagerlibekken og Storfagerlibekken, er navnet Storfagerlibekken i søknaden. Formannskapet skal i denne saken ta stilling til om det skal gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Hva en bestemmer seg for her, vil være avgjørende for uttalelsen kommunen sender til Fylkesmannen. En eventuell utslippstillatelse i henhold til forurensningsloven vil være avhengig av en dispensasjon fra plan- og bygningsloven og vis a versa. Masseuttak og deponi Det er beregnet (Sweco) at det gjenstår ca. 350.000 m 3 sand og grus som kan tas ut av massetaket. Totalt deponeringsvolum i massetaket er anslått til 500.000 m 2, som opprinnelig var tenkt å åpne for å deponere torvmasser fra nærliggende områder regulert til industri/lager/kontor. Det søkes nå om å deponere 100.000 m 2 av dette som byjord. I tillegg er 70.000 m 2 mineralske masser planlagt som bunn- og toppdekke i samme område. Det er søkt Fylkesmannen om mottak av 10.000 m 3 pr år av lettere forurenset masse. Byjorda skal deponeres nord i massetaket. Det vil her bli stående igjen en grusrygg i terrenget mot Litjfagerlibekken. Mot sør, hvor det er tenkt deponert torvmasser, vil det bli etablert en voll for å skille byjorda fra torvmassene. Tullbekken Avrenning fra området vil skje til Tullbekken og til Fagerlibekken og Storfagerlibekken som renner ut i Tullbekken. Den økologiske tilstanden i Tullbekken er moderat (skala fra meget god til meget dårlig). Fosfor og nitrogen ved bekkens utløp til Nidelva er målt til mindre god og nokså dårlig. Tilstanden i Tullbekken sør for masseuttaket er målt til god både for fosfor og nitrogen. (Målinger fra 2008) Ved høring i forbindelse med kommuneplanen for Klæbu kom Fylkesmannen med følgende merknader, angående råstoffutvinning ved Forset og utvidelse av Tulluan næringsområde: Tullbekken er registrert som leveområde for elvemusling. Elvemuslingen er ført opp på listen over trua dyrearter i Norge ( Rødlista ). Bestandsstatus for arten er bekymringsverdig i hele dens leveområde, og elvemuslingen står derfor på Verdens naturvernunions sin liste (IUCNs) over trua dyrearter, og er ført Side 19 av 28

Sak 42/11 opp på Bern-konvensjonens liste III over arter som det skal tas spesielt hensyn til. Elvemusling er en prioritert art som det nå er utarbeidet handlingsplan og egen forskrift for. Status for denne arten i Tullbekken er uklar, men bekken anses fortsatt som sannsynlig leveområde. Det er viktig at det ikke åpnes for nye tiltak som kan påvirke vannkvaliteten i Tullbekken, og at det tas initiativ for å begrense påvirkningen på vassdraget av eksisterende virksomhet. Det bør settes av et belte langs vassdraget som en buffer mot nye inngrep på min. 25 m. Byjord /inerte masser - definisjon Inert avfall/lett forurensede masser er definert som avfall med lite potensial for utlekking av eventuelle farlige stoffer. Byjord er brukt og gjenbrukt mange ganger og består av bygningsrester, brannrester, husholdningsavfall, industriavfall, tilkjørte gravemasser og lokal jord. Det har ført til at jorda er tilført ulike miljøgifter. Gravemasser fra Trondheim kan for eksempel inneholde noe forurensning i form av olje, tungmetaller og andre stoff. Avfallsforskriftes kap. 9 vedlegg II, pkt 2.1.1 setter klare grenseverdier for hva som aksepteres av utlekking fra avfall og forurensende gravemasser før de tillates deponert. (Se vedlegg 7) Det kreves derfor at det tas prøver av massene, som skal analyseres for mengde utlekking før de deponeres. Det skal bemerkes at Tullbekken ikke har vært analysert på de parameter som her kreves. Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) er vedlagt. Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er målinger ved ulekking, men tabellen kan likevel synliggjøre definisjonen av byjord. Verdiene ligger her mellom tilstandsklasse 2 og 3, god og moderat. Rene masser er tilstandsklasse 1, meget god, og spesialavfall over tilstandsklasse 5, svært dårlig. Plan- og bygningsloven Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 8 pkt 2 som forutsetter kun tilførsel av rene masser. Dette kan gis med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2. Loven sier at det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det kan videre settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må dessuten være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Ifølge 19-1 skal naboer varsles og regionale og statlige myndigheter få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Dispensasjonssøknaden ble her fremmet samtidig med søknad om tillatelse til tiltak etter kap. 20, se vedlegg 4. Nabovarsel ble sendt og høring sendt Fylkesmannen. Forurensningsloven Ifølge forurensningsloven, kap. 3 11, kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Forurensningsmyndighet er her fylkesmannen. Hvis virksomheten vil være i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven skal forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse etter forurensningsloven med samtykke fra planmyndighet. Fylkesmannen har sendt søknaden på høring til Klæbu kommune. Gjennomgang av uttaleser mottatt i forbindelse med nabovarsel og høring ved søknad om tiltak Innkomne uttaleser: 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune Det foreligger ingen merknader. Dette under forutsetning av at vilkårene i Side 20 av 28

Sak 42/11 utslippssøknaden blir oppfulgt. 2. Naboer, eiere og beboere på Tulluan, gnr37/58, 37/60 og 37/61 De er foruroliget da det ikke er nevnt hva det innbærer av forurensning av farlige stoffer til nærområdet. Dette må beskrives og konsekvensene utredes. Et forurenset deponi vil føre til at drikkevannet som tas fra grunnvann blir forurenset. De er også bekymret for økt støy og sikkerhet mht. transport. 3. May-Britt Flønes, på vegne av beboere av gnr 37/59 og 37/25 Hun mener at det ikke er sammenheng mellom visjoner og mål i kommuneplanen og det å godta deponering av forurenset byjord i Klæbu kommune. Flere familier har drikkevannskilde fra grunnvann i umiddelbar nærhet til deponiet. Det vil også føre til forurensning av mange bekker og oppkommer i området. Merknader til uttalelser: I følge krav som vil bli stilt i henhold til bunntetting, utlekking fra forurensede masser og krav til prøvetakinger, synes avrenningen til Tullbekken og videre til Nidelva ikke å forringe vannkvaliteten. Brønnuttaket til området ligger, ifølge de opplysninger Klæbu kommune har mottatt, ved Storfagerlibekken, ovenfor deponiet mot sør. Deponiet vil derfor ikke kunne føre til forurensning av drikkevannskilden. Uttak og deponering av masser vil føre til økt trafikk i området. Inn- og utkjøring til deponiet vil skje via fylkesveg 925 ( Vassfjellvegen ) og videre langs Tullbekken, og således ikke gjennom boligområdet hvor det er mottatt uttalelser. Trafikk- og støyproblematikken ble for øvrig vurdert gjennom reguleringsplanen for området. Nærliggende område til deponiet er regulert til industriformål. Det skal nevnes at naboene har fått opplyst at byjorda i dag blir sendt til Bergen eller Langøya. Dette er områder som også tar imot spesialavfall. Grunnen til at massene kan være sendt hit er at Trondheimsområdet ikke har hatt godkjente deponi for byjord, ikke fordi dette er spesialavfall. Vurdering Det er et stort behov for deponering av lettere forurensede masser i form av byjord i Trondheimsområdet. Det skal nevnes at det i tillegg er to lokaliteter som nå er omsøkt i Trondheimsområdet for å kunne motta denne type masser, på Tiller og Lia. Begge stedene er lokalisert i Trondheim kommune, hvor også det meste av byjorda kommer fra. Massetaket ved Tulluan er et egnet område for deponering av denne type masser, under forutsetning av at området tettes for å hindre avrenning og at eksisterende jordrygger mot bekker bevares. Transportavstanden til Trondheim er dessuten fordelaktig. Klæbu kommune har som mål å forbedre tilstanden i Tullbekken fra moderat til god økologisk tilstand. Det vil si at en ikke ønsker avrenning til bekken som forverrer den økologiske tilstanden. Bekken anses som sannsynlig leveområde for elvemusling som er ført opp på lista over trua dyrearter i Norge, og er således en viktig bekk å ta vare på. Klæbu kommune ønsker ikke avrenning i form av forurensning til Tullbekken som gjør at god økologisk tilstand ikke Side 21 av 28

Sak 42/11 kan nås. Fylkesmannen bør derfor vurdere behovet for ytterligere rensing av sigevannet til bekken. Det vil bli tatt stilling til blant annet drift i og landskapsforming av masseuttaket gjennom en eventuell tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven, kap. 20. Rådmannen vil med bakgrunn i overnevnte konkludere med at det gis dispensasjon fra kravet om deponering av rene masser. Økonomiske og administrative konsekvenser En tillatelse til deponering av byjord i massetaket på Tulluan på deler av gnr 37/2 vil ikke ha endrede økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen i negativ betydning. Side 22 av 28

Sak 43/11 Byggesak - Ramlo Transport A/S - gnr 39/181 - endret søknad om avkjørsel Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/11 Formannskapet 12.05.2011 Rådmannens innstilling Formannskapet avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 endret søknad datert 06.12.2010 om ny avkjørsel til Tanemsmovegen, og dispensasjon fra reguleringsplan for Tanemsflaten boligfelt. Vedtaket begrunnes med følgende: Ny avkjørsel vil redusere trafikksikkerheten langs skoleveg Forslag til ny plassering av avkjørsel medfører en dårligere løsning med hensyn til sikt og utforming, enn opprinnelig forslag Fordelene med innsnevring av eksisterende avkjørsel fra Fv 704 vil ikke være klart større enn ulempene ved å tillate ny avkjørsel fra Tanemsmovegen SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Søknad dat. 06.12.2010 3. Uttalelser 4. Formannskapets sak 38/09, møte 23.04.2009 Saksopplysninger Rådgiver Kjell Nygård søkte i 2009, på vegne av Ramlo Transport AS, om ny avkjørsel til Tanemsmovegen. Avkjørselen var da foreslått mellom kryss med Skillingsvegen og Granheimsvegen, vel 100 m fra Fv 704. Nygård har ved brev av 06.12.2010 fremmet en endret søknad, der avkjørselen plasseres ved krysset med Skillingsvegen, dvs. ca. 60 m fra Fv 704. Ved behandlingen våren 2009 fattet formannskapet følgende vedtak: Søknad om ny avkjørsel datert 05.02.2009 avslås med bakgrunn i at omsøkt forslag vil redusere trafikksikkerheten langs skoleveg. Gjeldende reguleringsplan for Tanemsflaten boligfelt, vedtatt 04.04.1991, forutsetter at adkomst til aktuelt område skal være fra Fv 704. Eventuell tillatelse til ny avkjørsel fra Tanemsmovegen forutsetter derfor reguleringsendring eller dispensasjon fra planen. Side 23 av 28

Sak 43/11 Saken tas i dette tilfellet opp som endret søknad om dispensasjon. Ny plan- og bygningslov, som trådte i kraft 01.07.2010, forutsetter varsel/høring til naboer og andre berørte før det gis dispensasjon (som før). 19-2 har imidlertid innskjerpet kravene til behandlingen, bl.a. at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir vesentlig tilsidesatt. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Søknaden ble sendt på høring 08.03.2011, og det har kommet inn i alt 4 uttalelser se gjennomgangen nedenfor. Gjennomgang av uttalelser, vurdering Det har kommet inn uttalelser fra følgende: 1. FAU ved Tanem skole, brev av 16.03.2011 2. Enhetsleder/rektor ved Tanem skole, brev av 28.03.2011 3. Tanemsflaten velforening, brev av 23.03.2011 4. FAU ved Tanem barnehage, brev av 29.03.2011 Uttalelsene tar i hovedsak opp de samme momentene som ved tidligere behandling, og er negativ til at det skal gis tillatelse: Man ser ikke nye momenter i den nye søknaden Utkjørsel til Tanemsmovegen vil utgjøre en betydelig økt risiko for barn og voksne som ferdes til og fra oppvekstsenteret Manglende plasser for å slippe av barn til barnehagen og elever til skolen gjør trafikksituasjonen til tider uoversiktlig tungtrafikk i tillegg vil være bekymringsfullt for sikkerheten Små barn kan ofte opptre uforutsigbart og lett komme utenfor fortau og gangfelt Utkjøringen fra Tanemsmovegen mot fylkesvegen er uoversiktlig, og krysser et gangfelt som brukes av barn på veg til og fra skolen Dagens utkjøring fra Ramlos eiendom er trafikksikkerhetsmessig mye bedre egnet Det er snakk om å flytte en industriell transportveg over i et byggefelt med 30-sone Som supplement til høringen har saksbehandler vært i kontakt med Statens vegvesen. Etter deres mening kan en stenging eller innsnevring av avkjørselen fra Fv 704 oppveie ulempene med en ny avkjørsel fra Tanemsmovegen. Vegvesenet legger da vekt på at det er uheldig med en svært brei avkjørsel fra fylkesvegen, der biltrafikk krysser gang- og sykkelvegen over en lang strekning. De legger også vekt på at planlagt avkjørsel i Tanemsmovegen ligger på motsatt side av vegen i forhold til fortauet. Saksbehandler har også bedt søker om enkelte tilleggsopplysninger omkring trafikkmengde, og en presisering om søknaden forutsetter stenging av nåværende avkjørsel fra Fv 704. Følgende har kommet fram i denne forbindelse: Eier ønsker fortsatt avkjørsel fra Fv 704 til verksted i nordkant av området, men avkjørselen kan innsnevres vesentlig Trafikkmengden til verkstedet dreier seg stort sett om inn- og utkjøring av 2-3 kjøretøy pr. uke Side 24 av 28

Sak 43/11 Trafikkmengden via Tanemsmovegen vil ut fra størrelsen på dagens anlegg først og fremst dreie seg om at 6-7 lastebiler kjører ut tidlig hver morgen, og kommer tilbake på ettermiddagen I tillegg vil 7-8 personbiler komme om morgenen og stå parkert i området, og noen få besøkende må påregnes Fra søkers side opplyses at eier ønsker at formannskapet tar en befaring i området før saken behandles. Rådmannen ser fortsatt opplagte ulemper ved å føre trafikken til/fra Ramlos anlegg via Tanemsmovegen. Dette er også i strid med det som må oppfattes som intensjonen i reguleringsplanen. På den annen side vil stenging eller innsnevring av avkjørselen, reduksjon av biltrafikken som krysser gang- og sykkelvegen ved Fv 704, sammen med utvidelse og utbedring av Tanemsmovegen, langt på veg oppveie ulempene. Formannskapet har imidlertid allerede ved behandlingen av sak 38/09 vurdert et forslag som innebærer stenging av avkjørselen fra Fv 704 og utbedringer av Tanemsmovegen. Dette forslaget ble nedstemt. Rådmannen kan ikke se fordeler med å flytte avkjørselen til krysset med Skillingsvegen. Selv om avstanden til hovedvegen blir kortere, synes plasseringen dårligere med hensyn til sikt og utforming. Det gjøres oppmerksom på at trase for ny Fv 704, og utforming av kryss og vegsystem for øvrig, ikke er avklart. Om planleggingen av vegen vil gjøre det nødvendig å legge om dagens avkjørsel til Ramlos anlegg, eller om den kan beholdes, kan man ikke si noe om ennå. Rådmannen ser ikke et godt nok grunnlag til å anbefale dispensasjon. Dette bygger på tidligere behandling av saken, og plan- og bygningslovens forutsetning om at fordelene ved å gi dispensasjon må vurderes som klart større enn ulempene. Økonomiske og administrative konsekvenser Forutsatt at kommunen ikke påføres forpliktelser med hensyn til gjennomføring, foreligger det ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser av et eventuelt positivt vedtak i saken. Side 25 av 28

Sak 44/11 Vedlikeholdsmidler veg - omprioritering Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 44/11 Formannskapet 12.05.2011 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at Rønningsvegen prioriteres i 2011, når det gjelder opprusting av kommunale grusveger. 2. Rådmannen står fritt til å vurdere hvordan bevilgningene til reasfaltering skal anvendes til vegvedlikehold i 2011. SAKSUTREDNING Vedlegg Kommunestyrets sak 33/08:Oppgradering/reasfaltering av kommunale veger 2008 OPPGRADERING/ASFALTERING AV KOMMUNALE GRUSVEGER Klæbu kommunestyre vedtok i sak 33/08, følgende prioritering for oppgradering/asfaltering av kommunale grusveger. 1. Forseths veg 2. Orfører Johan Nerviks veg 3. Langelandsvegen 4. Zakarias Brekkes veg Forseths veg er nå ferdig opprustet/asfaltert. I 2011 er det avsatt kr 500000,- til oppgradering/asfaltering av kommunale grusveger. Rønningsvegen er den vegen som har klart dårligst standard av de kommunale grusvegene. Store deler av vegen går i oppløsning hver vår. Hver vår bruker vi mye penger på nødsarbeide på vegen for å gjøre vegen noenlunde kjørbar. Rønningsvegen trafikkers også av buss. Rådmannen vil på denne bakgrunnen foreslå at de bevilgede pengene for 2011 brukes på opprusting av Rønningsvegen. Side 26 av 28

Sak 44/11 Opprusting av en del av vegene på Finnmyra vil kreve at deler av vann- og avløpsnettet utskiftes før selve veglegemet opprustes. REASFALTERINGA AV KOMMUNALE VEGER Av et vegbudsjett på kr kr 2,65 mill kr så har vi igjen kun kr 0,25 mill til ordinært sommervedlikehold eks. egne lønnsutgifter. Innkludert i de 2,65 mill er det øremerkede midler på kr 0.25 mill til reasfaltering. Vi har i 2011 fått ca kr 1,15 mill i trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen. Dette forutsetter en egenadel fra kommunen på til sammen kr 108000,-. Disse pengene må også dekkes innenfor vegbudsjettet på kr 2,65 mill. Rådmannen ønsker på denne bakgrunn å stå fritt til å vurdere hvordan pengene avsatt til reasfaltering på driftsbudsjettet skal brukes. Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte løsninger vil gi de beste økonomiske og administrative konsekvenser. Side 27 av 28

Sak 45/11 Ny barneskole Formannskapet Møtedato: 12.05.2011 Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 45/11 Formannskapet 12.05.2011 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Avtaledokument mellom Klæbu kommune som oppdragsgiver og Cowi AS som prosjekterende Konsekvensutredning av skoleprosjektet fra Cowi AS datert 03.05.2011 Saksutredning I kommunens handlingsprogram for perioden 2011 2014 står: Kommunestyret har tidligere vedtatt at ny skole skal lokaliseres i sentrum. Kommunestyret ønsker å få utredet en alternativ skolelokalisering i Gjellan-Trøåsenområdet Rådmannen har i møter i formannskapet den 13. Januar og 17. Februar 2011 lagt fram til behandling omfang, innhold og framdrift omkring en utredning av alternativ skolelokalisering. Klæbu kommune har hatt bistand av FAVEO prosjektledelse i valg av firma til å gjennomføre utredningen, og som kvalitetssikrer av produktet. Med bakgrunn i FAVEOS vurderinger og egen gjennomgang ble firmaet Cowi AS i brev fra rådmannen den 09.03. 2011 tildelt oppdraget. I avtaledokumentet mellom Cowi AS og Klæbu kommune, som er vedlagt saken, er innleveringsfristen for utredningen satt til 03.05. 2011. Utredningen er levert innen fristen. Rådmannen legger fram utredningen om valg av skoletomt til behandling uten innstilling. Side 28 av 28

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1-7 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Referater og meldinger tas til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Refererte journalposter tom. 02.05. 2011 2. Refererte delegerte vedtak 15.03.- 02.05. 2011 Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: -02.05.2011 Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/164-5 15.03.2011 RÅD/RÅD/TKV 033 1794/11 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - møtereferat 14.03. 2011 11/528-4 16.03.2011 REV/REV/EBE 033 1879/11 Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 10.03.2011 11/157-25 23.03.2011 RÅD/RÅD/SLI U63 2064/11 Strøket La Vida Restaurant Svar - Søknad om utvidet alkoholservering 16. mai 11/157-30 01.04.2011 RÅD/RÅD/SLI U63 2427/11 Tanem Velforening v/kari Brøttemsmo Svar - Søknad om skjenkebevilling 30.04.2011 11/1245-2 08.04.2011 RÅD/RÅD/FHA 202 2928/11 Klæbu sparebank Rammeavtale banktjenester - opphør 11/511-37 11.04.2011 RÅD/RÅD/SHE 027 2950/11 Adecco Helse Underskrevet avtale om overføring av drift av Klæbu sykehjem (tilbakeføring) 11/864-2 11.04.2011 RÅD/RÅD/LKR 518 2951/11 KS Avtale om drift av privat praksis for fysioterapeuter 11/64-5 20.04.2011 BFT/BFT/AMO H43 3435/11 Trondheim kommune Vs: Barnevernvakt/kriseteam - politisk vedtak om vertskommunesamarbeid 11/422-29 27.04.2011 RÅD/RÅD/LKR 411 3236/11 Melding om delegert vedtak - Stillinger som barnevernkonsulent Tjenestested for tiden barne- og familietjenesten

Delegerte vedtak Dato: 15.03.2011-02.05.2011 Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/621 18.03.2011 DS BYG 33/11 NUT/NUT/RKL GNR 21 283 Stig Liabø Søknad innvilget Byggesak - Langelandvegen 10 - Gnr 21/283 - våtrom 11/746 21.03.2011 DS BYG 34/11 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Arvid Hovsten Søknad innvilget Byggesak - Gnr 40/2 - Oppfylling 11/362 23.03.2011 DS BYG 35/11 NUT/NUT/FSO GNR 20 222 Daniel Kvitland Søknad innvilget Byggesak - Sørekkervn 12 a - Gnr 20/222 - Garasje 11/660 31.03.2011 DS BYG 39/11 NUT/NUT/RKL GNR 21 361 Vidar Bjørgum Søknad innvilget Byggesak - Langelandsv 12 - Gnr 21/361 - vinterhage 11/831 04.04.2011 DS BYG 40/11 NUT/NUT/FSO GNR 27 22 Niclaes S. Mellingsæter Søknad innvilget Byggesak - Brennavn 2 - Gnr 27/22 - Enebolig m/garasje 11/906 11.04.2011 DS BYG 46/11 NUT/NUT/FSO GNR 21 409 Steinulf Sonen Søknad innvilget Byggesak - Storhagenvn 1 b - gnr 21/409/1 11/907 15.04.2011 DS BYG 47/11 NUT/NUT/FSO GNR 20 284 Arne Jacobsen Søknad innvilget Byggesak - Valstadmyrvn 2 A - gnr 20/284 - Tilbygg 11/775 19.04.2011 DS BYG 48/11 NUT/NUT/FSO GNR 38 2 Forset Grus AS Annet forslag vedtatt Byggesak - Forset Øvre - Gnr 38/2 - Reg.plan for masseuttak 11/903 26.04.2011 DS BYG 49/11 NUT/NUT/RKL GNR 29 37 Inger Haugsand Søknad innvilget Byggesak - Gnr 29/37 - tilbygg fritidsbolig 11/1300 29.04.2011 DS BYG 50/11 NUT/NUT/RKL GNR 20 288 Jørgen Gustavsson Søknad innvilget Byggesak - Valstadmyrv 7 A - gnr 20/288 - innsetting av stålpipe

Delegerte vedtak Dato: 15.03.2011-02.05.2011 Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/914 02.05.2011 DS BYG 54/11 NUT/NUT/FSO GNR 21 161 Anton Stenhaug Søknad innvilget Byggesak - Finnmyrvn 17 - gnr 21/161 - Ny planløsning sokkel 11/922 02.05.2011 DS BYG 55/11 NUT/NUT/FSO GNR 39 113 Ole-Morten Høglund Søknad innvilget Byggesak - Sagmyrv 4 - Gnr 39/113 - våtrom 11/590 24.03.2011 DS 36/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 2011 11/596 24.03.2011 DS 37/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 2011 11/556 25.03.2011 DS 38/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 2011 11/597 04.04.2011 DS 41/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 2011 11/673 04.04.2011 DS 42/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 2011 11/674 04.04.2011 DS 43/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 2011 11/117 06.04.2011 DS 44/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Parter Startlån / boligtilskudd 2011

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1440-1 Økonomirapport nr 1-2011 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr 1-2011 til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr 1-2011 Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr 1 2011 til politisk behandling (se vedlegg). Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Økonomirapport nr 1-2011 per 31. mars 2011 Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 16. desember 2010, sak 60/10 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret per 31.03, 31.05 og 31.08 og ellers ved spesielle behov. Rådmannen legger med dette fram årets første økonomirapport. Rapporten tar for seg den økonomiske status for de ulike områdene per utgangen av mars. Rådmannen har i denne rapporten valgt å fokusere på driftsregnskapet for de enkelte tjenesteområdene. I neste økonomirapport vil rådmannen også legge fram status for investeringsregnskapet og tiltakslista. Økonomisk status driftsregnskapet: Den første økonomirapporten i 2011 bygger på månedlige tilbakemeldinger fra enhetsledere, jevnlige budsjettgjennomganger på enhetsledermøter, regnskapstall, samt egne vurderinger. Regnskap Periodisert Periodisert %- Budsjett Disponibelt Januar-mars budsjett avvik forbruk hele året FELLESFORMÅL -63 026-60 389-2 636 104 % -251 661 188 635 RÅDMANNEN 16 285 15 099 1 186 108 % 62 587-46 302 BOLIGKONTOR -292-193 -99 151 % 664-956 VVA-KONTOR -5 724-6 262 538 91 % -10 194 4 470 BARNEHAGE 5 427 5 770-341 94 % 20 985-15 558 SKOLE 19 530 18 419 1 111 106 % 67 684-48 154 HELSE 3 255 2 920 336 111 % 12 081-8 826 PLEIE OG OMSORGSTJENESTER 11 177 11 439-263 98 % 59 021-47 845 BARNE- OG FAMILIETJENESTER 3 589 3 207 382 112 % 13 113-9 524 KJØKKEN OG KANTINE 411 173 239 238 % 962-551 KULTUR, IDRETT OG FRITID 2 188 2 330-142 94 % 7 894-5 706 NÆRINGS- OG UTBYGGINGSTJENESTER 861 845 16 102 % 2 854-1 993 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 825 3 601 223 106 % 14 010-10 185 T O T A L T -2 494-3 041 550 82 % - -2 495 Forklaring til tabellen (alle tall i 1000 kroner): Kolonne 1: Viser kommunens tjenesteområder tilsvarende budsjettskjema 1b i vedtatt handlingsprogram. Kolonne 2: Viser faktisk forbruk i kroner etter årets tre første måneder. Kolonne 3: Viser forventet (periodisert budsjett) forbruk ved utgangen av mars. Periodiseringen bygger i all hovedsak på erfaringstall og gjennomsnittlig forbruk per konto de tre siste år. Det er benyttet i alt 69 ulike periodiseringsnøkler. I og med at periodiseringsnøklene er bygd opp på postnivå for kommunen som helhet, kan det oppstå avvik innenfor de ulike tjenesteområdene. Kolonne 4: Den mest informative kolonnen i tabellen. Denne viser avviket mellom faktisk og forventet forbruk ved utgangen av mars måned. Et minustegn foran tallet betyr at området har brukt mer penger enn forventet.

Kolonne 5: Viser prosentvis forbruk ved utgangen av mars. Det ideelle her er 100 %, som betyr at regnskapet er helt i balanse. Kolonne 6: Viser totalbudsjettet for hvert tjenesteområde. Kolonne 7: Viser hvor mye hvert tjenesteområde har til disposisjon resten av året. Samlet sett viser regnskapsresultatet per utgangen av mars måned en minus på i overkant av 0,5 mill kr. Tilsvarende tall på samme tidspunkt i fjor var 2,6 mill. kr. Store deler av avvikene etter tre måneder skyldes variasjoner i periodiseringen fra år til år. Dette er variasjoner som vil jevne seg mer og mer ut i løpet av året. Enkelte større inntekts- og utgiftsposter blir belastet regnskapet i ulike måneder fra år til år, noe som gir seg større utslag desto tidligere vi er i året. Det totale lønnsbudsjettet viser en pluss på 1,5 mill. kr etter årets tre første måneder. Rådmannen vil avvente mairapporten før det kan gis noen fullgod prognose for om dette er en trend som vil vedvare ut året. For det øvrige driftsbudsjettet er det større variasjoner både på pluss og minussiden. Hoveddelen av dette skyldes som nevnt foran periodiseringsavvik. På området Fellesformål er det først og fremst rammetilskudd med inntektsutjevningen som er større enn budsjettert. Dette skyldes at skatteinngangen på landsbasis har vært høyere enn antatt i statsbudsjettet, mens egen skatteinngang ikke har vært like høy som landsgjennomsnittet. Differansen mellom egen skatteinngang og skatteinngangen på landsbasis blir delvis (om lag 90 %) kompensert gjennom inntektsutjevningen. Det er flere av enhetene som har gitt tilbakemelding til rådmannen om mulige overskridelser. Spesielt gjelder dette innenfor skole, eiendomsforvaltning og barne- og familietjenesten. Dette er områder som rådmannen vil vie spesiell oppmerksomhet framover. Framgangsmåten for å dekke inn et eventuelt merforbruk er at dette først skal søkes løst innenfor egen enhet. Hvis dette ikke lar seg gjøre vil det skje gjennom omdisponeringer mellom enheter tilhørende samme tjenesteområde. I siste instans går saken til rådmannen som vurderer eventuelt behov for tilleggsbevilgninger etter politisk behandling. Likviditet Likviditeten i 2009 og 2010 var i perioder meget anstrengt. Dette er en situasjon som har fortsatt inn i 2011. Bildet på neste side viser likviditetsutviklingen i perioden januar til mars i år. Sammenlignet med 2009 og 2010 er utviklingen i 2011 tilnærmet lik, men på et høyere nivå. Dårlig likviditet får først og fremst konsekvenser for våre renteinntekter. Klæbu kommune har i dag en trekkrettighet i Klæbu sparebank på 20 mill. kr, slik at det hittil aldri har vært noen risiko for at vi ikke har kunnet våre forpliktelser (fakturaer og lønn).

Likviditetsutvikling 2009, 2010 og 2011 40 000 000 SUMMERT LIKVIDITET 2011 SUMMERT LIKVIDITET 2010 SUMMERT LIKVIDITET 2009 GJ.SNITT 2011 PR. 31.3. GJ.SNITT 2010 PR. 31.3. GJ.SNITT 2009 PR. 31.3. 35 000 000 30 000 000 25 000 000 Likviditetsbeholdning 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 0-5 000 000 04.01. 13.1. 22.1. 2.2. 11.2. 22.2. 3.3. 12.3. 23.3. -10 000 000-15 000 000 Dato Konklusjon: Det er vanskelig med kun bakgrunn i regnskapstall fra de tre første månedene av året å gi en sikker prognose for hele 2011. Men det er så langt ingen spesielle forhold som tilsier at regnskapet totalt sett ikke vil gå i balanse. Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra enhetene vil rådmannen vie følgende områder spesielt: Eiendomsforvaltning, herunder strøm og ekstra vedlikeholdsbehov Kostnader til plasseringssaker innen barnevernet Avregning og oppgjør knyttet til Adecco Det å komme i balanse i år, krever fortsatt meget stram økonomistyring for resten av året, kombinert med god informasjonsflyt innenfor de ulike enhetene, mellom rådmannen og enhetene, samt gode prosesser mellom administrasjon og politiske organer. Det er et felles ansvar at ikke enkelttiltak påvirker økonomien i negativ retning.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 212 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/326-9 Årsberetning og årsregnskap 2010 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap 2010. 2. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i 2010 disponeres slik: Tiltak for å redusere sykefraværet kr 150 000,00 Lederutvikling/kompetanseheving kr 400 000,00 Tiltak Sammen om skolen Fysak kr 200 000,00 kr 50 000,00 Avsatt til disposisjonsfond kr 5 822 466,60 3. Ubrukte bevilgninger til pågående prosjekter overføres til 2011 (jf. saksframleggets pkt. 2). 4. Kommunestyret godkjenner rådmannens disponering av merinntekter av salg av kommunale eiendommer og anleggsmidler. Videre godkjenner kommunestyret finansiering av Sagmyra boligfelt (jf. saksframleggets pkt. 3). 5. Rådmannen får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettjusteringer med bakgrunn i saksframlegget og kommunestyrets vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Årsberetning og årsregnskap 2010 Vedlegg 2: Revisjonsberetning 2010 Vedlegg 3: Kontrollutvalgets uttalelse/behandling av årsberetning/årsregnskap (ettersendes før formannskapets møte) Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram årsberetningen og årsregnskapet for 2010 til behandling. Vedlagte dokument gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av kommunens virksomhet i 2010. Vurdering For nærmere informasjon om driften og kommunens økonomiske situasjon vises det til vedlagte dokument. Det er imidlertid noen forhold i regnskapet som krever et endelig vedtak av kommunestyret. Disse forholdene er kommentert under: 1.

I sist vedtatte handlingsprogram (2011-2014) er det forutsatt at regnskapet for 2010 skal gå i balanse. Når regnskapet for 2010 nå er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 6,6 mill. kr, må dette ses på som en bonus for kommunen. Gjennom dette regnskapsresultatet har Klæbu kommune skaffet seg mer økonomisk handlingsfrihet sammenlignet med tidligere år. Resultatet gir mulighet for å gjennomføre enkelte tiltak, samt dekke inn eventuelle mangler i budsjettet for 2011. Rådmannen vil ikke anbefale at overskuddet brukes til å øke driftsbudsjettet med tiltak av varig karakter. Grunnen til dette er at hovedmålene i handlingsprogrammet for 2011-2014 står fast; nemlig opparbeidelse av egenkapital til ny skole, samt styrking av enkelte andre tjenesteområder. Sykefraværet har gått ned i 2010 sammenlignet med 2009. Dette er positivt, men samtidig krever det mye arbeid framover for å opprettholde og forsterke denne trenden i tråd med den 30 % reduksjonen som kommunestyret har vedtatt. Rådmannen vil derfor anbefale at det settes av midler til både tiltak og prosjekter for å ytterligere redusere sykefraværet. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettvedtaket egen målsetting for lederutvikling for kommunens ledere. Det er i budsjettet for 2011 ikke satt av midler til lederutvikling og kompetanseheving utover det lave nivået som er videreført fra 2010 og tidligere. Rådmannen vil derfor anbefale at det settes av midler til å gjennomføre et eget lederutviklingsprogram. Utvalg for tjenesteyting har i en tidligere sak i år, bedt formannskapet om å finne midler til å gjennomføre tiltak innenfor prosjektet Sammen om skolen. Rådmannen vil anbefale at det settes av midler til å gjennomføre tiltak innenfor prosjektet. I vedtatt handlingsprogram har kommunestyret bedt rådmannen om å se på mulighetene for at Klæbu kan bli en FYSAK-kommune. Rådmannen vil derfor foreslå å avsette midler i 2011 for å sette i gang et prosjekt for å følge opp kommunestyrets vedtak. Videre finansiering fra og med 2012 vil bli tatt opp i høstens budsjettarbeid. Regjeringen bevilget like før jul i fjor en ekstra eldremilliard til kommunesektoren. Dette var ikke øremerkede midler, men det var regjeringens intensjon at de skulle brukes for å styrke eldreomsorgen i kommunene. For Klæbu kommunes vedkommende dreide dette seg om i overkant av 1 mill. kr. Disse midlene ble brukt til å styrke regnskapsresultatet for 2010. Videre planlegging av Klæbu servicesenter byggetrinn 3 har vært tema i kommunestyret ved flere anledninger. Rådmannen vil ikke anbefale at kommunestyret eventuelt reduserer foreslått avsetning til disposisjonsfondet for å sette av midler øremerket Klæbu servicesenter. Rådmannen viser til at det ennå står 1,4 mill. kr på et øremerket investeringsfond til Klæbu servicesenter. Dette er tilskudd kommunen i sin tid fikk fra staten i forbindelse med byggetrinn 2. Dette er midler som er tenkt som oppstarts-/planleggingsmidler ved en eventuell videreføring av Klæbu servicesenter. 2. I henhold til gjeldende praksis overføres ubrukte midler av bevilgningen til pågående investeringsprosjekter til neste års budsjett. Følgende ubrukte bevilgninger anbefales overført fra 2010 til 2011:

Prosjekt Ubrukte lånemidler Ubrukte fondsmidler Vedtatt Kvikkleire/rassikring 2 677 000 2008 2010 Avløp Tulluan Tanem 1 000 000 2009 Avløp sentrum Ostangen 1 697 000 2009 IKT/EDB 60 000 2010 Avløp 795 000 2010 Vann 890 000 2010 Utlån startlån 2 950 000 2010 Klæbu servicesenter 150 000 2010 Sørborgen skole tak paviljon 48 000 2010 Gjellan Trøåsen 15 000 2010 Sagmyra 348 000 2007 2010 Hallsetområdet tiltak 67 000 2010 Utvidelse kirkegård 271 000 2010 3. Som beskrevet i kapittel 2 i årsberetningen (side 7) er det solgt kommunale eiendommer og anleggsmidler for 258 174 kroner mer enn budsjettert. Disse merinntektene er i forbindelse med årsoppgjøret satt av til investeringsfondet. Formelt sett skulle dette fremstått som et overskudd på investeringsregnskapet til kommunestyrets disposisjon. Rådmannen har tolket kommunestyrets budsjettvedtak dit hen at alle salgsinntekter, også de ut over budsjetterte inntekter, skal settes av til investeringsfondet. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret godkjenner denne disponeringen. Kommunens ansvar i Sagmyra boligfelt (opparbeidelse av diverse offentlig infrastruktur) skal finansieres gjennom tomtesalg. Løpende salgsinntekter er satt av til et eget tomtefond for området. I 2010 var det budsjettert med utgifter på 125 000 kroner for å fullføre kommunens bidrag. I kommentarene i handlingsprogrammet står det at denne bevilgningen må ses i sammenheng med tidligere bevilgninger og avsetninger fra tomtesalg. I 2011 er det utgiftsført 814 701 kroner mer enn bevilgningen på 125 000 kroner. Formelt sett burde dette vært dekket inn gjennom en budsjettregulering tidligere på året, eventuelt en midlertidig finansiering via omdisponering av andre ledige midler. Rådmannen har imidlertid valgt å finansiere prosjektet ved bruk av tidligere avsatte midler på tomtefondet, i tråd med forutsetningene for fondet. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret godkjenner denne disponeringen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen spesielle økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som er nevnt foran i saksframlegget.

KLÆBU KOMMUNE Dokument 1: ÅRSBERETNING 2010 Dokument 2: ÅRSREGNSKAP 2010

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 FORORD Rådmannen legger med dette fram årsberetning og årsregnskap for 2010. Årsberetningen og årsregnskapet er utarbeidet etter føringer gitt i kommuneloven 48, samt regnskapsforskriften 10. Årsberetning og årsregnskap er å betrakte som to forskjellige dokumenter. Rådmannen velger allikevel å presentere disse to dokumentene i ett felles dokument. Året 2011ble begivenhetsrikt for Klæbu kommune. Ved årets begynnelse ble administrasjonen ledet av kommunalsjef Johnny Nilssen, som fungerte som rådmann frem til Olaf Løberg ble ansatt og tiltrådte 1.6.2011. Fra samme dato overtok Adecco Helse As driften av Klæbu sykehjem, etter at sykehjemsdriften var vedtatt konkurranseutsatt og anbud var innhentet. Det var knyttet stor spenning til om konkurranseutsettingen ville gi de kvalitetsmessige og økonomiske gevinster som var forventet. I dag vet vi at det ikke gikk slik. Adeccos drift av Klæbu sykehjem kom tvert i mot i et negativt fokus, etter sterkt kritiske tilsynsrapporter fra både Arbeidstilsynet og Helsetilsynet. Også Klæbu kommune fikk kritikk fra Helsetilsynet, fordi kommunen ikke hadde påsett at internkontrollen ved sykehjemmet fungerte godt nok. Men mye positivt har også skjedd i Klæbu siste år. Sikringen av skoleområdet ved Sørborgen mot kvikkleireskred er kommet godt i gang, og grunnundersøkelser som er gjennomført i sentrum konkluderer med at sentrum kan videreutvikles når konkrete sikringstiltak er gjennomført. Kommuneplan 2010 2021ble sendt på høring ved utgangen av året, og det har vært et stort folkelig engasjement i den forbindelse. Over 40 høringsinnspill og godt besøkt folkemøte viser at lokaldemokratiet lever i beste velgående. I året som gikk har også Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilget penger til forprosjekt for omlegging av fylkesveg 704. Dette er en viktig brikke i videre utvikling i kommunen, også i forhold til utviklingen av Vassfjellet Næringspark på Tullianområdet der utbyggingsavtale nå er vedtatt i kommunestyret. Etter god dokumentasjon fra administrasjonen og godt politisk arbeid ble det klart at endringer i inntekstoverføringene fra Staten gir Klæbu en mer rettferdig uttelling. De bemanningstilpassinger som er gjort resulterte i reduserte kostnader, noe som ga et positivt økonomisk resultat i året som gikk. Økte inntekter gjør at en bør kunne forvente en sunnere økonomi også i kommende år. Klæbu kommune, den 29. mars 2011 Olaf Løberg rådmann - 2 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 DOKUMENT 1: Årsberetning 2010 1. DRIFTSREGNSKAPET Størrelsen på netto driftsresultat sier noe om resultatet av kommunens ordinære drift. Dette er summen av kommunens tjenesteyting, samt betjening av lån. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har sagt at netto driftsresultat bør utgjøre minst 3 % av totale driftsinntekter for å kunne karaktisere kommunens økonomi som sunn. Regnskapet for 2010 er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 9,6 mill. kr. Dette er 7,6 mill. kr høyere enn budsjettert. Sammenlignet med 2009 er dette en resultatforbedring på 5,6 mill. kr. Årets netto driftsresultat utgjør 2,8 % av kommunens totale driftsinntekter, noe som er nært det anbefalte nivået på 3 %. Revidert Regnskap budsjett Regnskap 2010 2010 2009 Sum driftsinntekter 348 198 319 723 331 507 Sum driftsutgifter 331 512 310 640 320 720 Netto eksterne finanstransaksjoner 7 042 7 044 6 747 Netto driftsresultat 9 644 2 039 4 040 Disponert slik: Bruk av tidligere avsetninger 1 480 777 12 221 Avsetninger 4 502 2 816 16 261 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 6 622 0 0 Alle tall i 1000 kr. Det regnskapsmessige mindreforbruket framkommer etter at de budsjetterte avsetninger til fonds, samt bruken av tidligere avsetninger, er gjennomført. For 2010 er regnskapet gjort opp med et overskudd på 6,6 mill. kr etter at de budsjetterte og pålagte avsetninger er gjennomført. Grafen på neste side viser utviklingen i netto driftsresultat (i % av totale driftsinntekter) for Klæbu kommune i perioden 1997 2010: - 3 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Netto driftsresultat Anbefalt nivå 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Som grafen viser er resultat i 2010 det beste i hele perioden, med unntak av 2004 (2004- resultatet skyldes en korrigering av forhold som gjelder årene 2002, 2003 og 2004 - dette betyr at årsresultatet for 2004 skulle vært lavere, mens resultat for 2002 og 2003 skulle vært høyere enn det grafen viser). Tabellen under viser i grove trekk hovedårsaken til det gode resultatet i 2010: Positivt avvik Pensjonsregnskapet 2 500 Skatt, rammetilskudd og øvrige statstilskudd 2 800 Lønnsoppgjøret 3 300 8 600 Negativt avvik Konsesjonskraft 500 Overskudd VA regnskapet (avsatt til fond) 600 Merforbruk tjenesteproduksjon (drift) 900 2 000 Årets "overskudd" 6 600 Driftsregnskapet er delt i to hoveddeler; fellesinntekter/-utgifter og tjenesteproduksjonen. Tabellen på neste side viser hvordan resultatet innenfor området fellesinntekter/-utgifter ble i 2010: - 4 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett 2010 2010 Avvik 2010 Skatt/eiendomsskatt 121 830 120 087 1 743 116 087 Rammetilskudd 69 611 68 011 1 600 68 211 Andre statlige overføringer 32 281 32 595 314 31 420 Finans 19 054 19 112 58 19 112 Premieavvik pensjon 3 003 534 2 469 534 Interne finansieringstransaksjoner 3 103 2 559 544 1 559 Andre saker 3 913 1 354 2 559 2 300 Sum 208 481 200 910 7 571 193 281 Fordelt til drift/tjenesteproduksjon 201 859 200 910 949 193 281 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 6 622 0 6 622 0 Tall med (minustegn) foran i kolonnen Avvik betyr et bedre resultat enn budsjettert. Alle tall i 1000 kr. Summen av innkommet skatt og rammetilskudd er høyere enn budsjettert. Skatteinngangen på landsbasis har vært bedre enn forutsatt i statsbudsjett. Dette kommer alle kommuner, som ligger under landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger, til gode. I 2010 hadde Klæbu kommune en skatteinntekt per innbygger som var på 83,3 % av landsgjennomsnittet. I desember bevilget Stortinget en ekstra milliard til kommunesektoren. Denne ekstramilliarden ble overført til kommunene via det ordinære rammetilskuddet. Klæbu fikk i overkant av 1 mill. kr av dette. Premieavviket pensjon (differansen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad) ble 3,0 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette er en inntekt i 2010 som, sammen med akkumulert premieavvik fra tidligere år, vil bli belastet driftsregnskapet de neste 15 årene. Avviket på posten interne finansieringstransaksjoner skyldes overskudd på selvkostregnskapet innenfor vann og avløp. Et overskudd innenfor disse områdene avsettes til fond for senere utjevning av avgiftsnivået eller for å dekke økte driftskostnader innenfor områdene kommende år. Note 12 til regnskapet viser mer detaljert hvordan dette overskuddet har oppstått. Lønnsoppgjøret i 2010 ble billigere enn forventet i budsjettet. Mye av årsaken til dette var at vi allerede i utgangspunktet hadde dekket inn store deler av overheng og lønnsglidning fra året før. Videre har det sammenheng med virkningstidspunktet for de ulike delene av oppgjøret i 2010. I utgangspunktet var det avsatt 7,0 mill. kr til dekning av lønnsoppgjøret, mens de reelle merkostnadene i 2010 ble på 3,7 mill. kr. Tabellen under viser det regnskapsmessige resultatet for tjenesteproduksjonen presentert på tjenestenivå: - 5 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett 2010 2010 Avvik 2010 Rådmannen med fellesutgifter 35 036 35 555 519 35 667 Barnehage 4 604 4 104 500 3 509 Skole 60 920 60 354 566 58 317 Helse 11 072 11 163 91 11 045 Pleie og omsorg 60 045 61 702 1 657 58 421 Barne og familietjenesten 11 570 11 373 197 11 068 Kjøkken og kantine 812 1 524 712 300 Kultur 5 874 6 064 190 6 162 Næring og utbyggingstjenesten 2 795 2 764 31 2 706 Drift og vedlikehold 9 132 6 307 2 825 6 086 Sum drift/tjenesteproduksjon 201 859 200 910 949 193 281 Tall med (minustegn) foran i kolonnen Avvik betyr et bedre resultat enn budsjettert. Alle tall i 1000 kr. Totalt sett har vi brukt i underkant av 1 mill. kr mer enn budsjettert til den samlede tjenesteproduksjon i 2010. Det største overforbruket har vi innenfor området drift og vedlikehold. Det er flere årsaker til dette, men de viktigste er ekstraordinære utgifter til lukking av branntekniske avvik på en god del av våre bygg, samt høye kostnader til strøm i 2010 sammenlignet med tidligere år. Gjennomsnittsprisen for kjøp av strøm i 2010 var på 49,19 øre per kwh (2009: 32,6). Høy pris kombinert med sterk kulde i perioder (og derav høyt forbruk) gjorde sitt til at resultatet innenfor området ikke ble bedre. Overforbruket på skolene og barnehagene skyldes hovedsaklig ekstra kostnader knyttet til enkeltvedtak og tilrettelagte tilbud etter vedtak i tjenesteteamet. Dette er kostnader som er vanskelig å forutse, samtidig som vedtakene er gjort relativt sent på året, slik at det har vært vanskelig å finne inndekking innenfor egne budsjetter. Pleie og omsorgsområdet har totalt sett brukt mindre penger enn budsjettert (overskudd). Det er spesielt hjemmetjenesten som har bidratt til dette. Dette skyldes blant annet effekten av tidligere års innsparinger, samt at vi har unngått de helt store negative overraskelsene i 2010. Driften av sykehjemmet blir behandlet i kapittel 5. Kjøkkenet går tilsynelatende med et stort pluss sammenlignet med budsjett. Dette må imidlertid ses i sammenheng med en tilleggsbevilgning som ble gjort i forbindelse med behandlingen av økonomirapport nr 2/2010 (0,5 mill. kr). Det reelle mindreforbruket er dermed mindre enn det framgår av tabellen over. Utgifter til økonomisk stønad og kvalifiseringsprogrammet har vært høyere enn budsjettert. Dette blir til en viss grad kompensert gjennom lavere utgifter enn forventet innen barnevernet. På neste side ser vi den samme tabellen presentert på ansvarsnivå: - 6 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett 2010 2010 Avvik 2010 110 140 RÅDMANNEN 35 035 35 555 520 35 667 210 SLETTEN BARNEHAGE 1 724 1 695 29 1 378 212 SENTRUM BARNEHAGE 1 568 1 235 333 795 213 HESTESKOEN BARNEHAGE 1 312 1 174 138 1 336 220 SØRBORGEN SKOLE 25 660 25 433 227 24 933 221 TANEM OPPVEKSTSENTER 13 376 13 051 325 12 230 222 KLÆBU UNGDOMSSKOLE 21 884 21 870 14 21 154 310 314 HELSELEDER 11 072 11 163 91 11 045 320 HJEMMETJENESTEN 35 733 36 837 1 104 36 501 327 KLÆBU SYKEHJEM 24 312 24 865 553 21 920 330 BARNE OG FAMILIETJENESTEN 8 649 8 948 299 8 653 340 NAV 2 921 2 425 496 2 415 400 KJØKKEN OG KANTINE 812 1 524 712 300 410 KULTUR 5 874 6 064 190 6 162 420 NÆRINGS OG UTBYGGINGSTJENESTEN 2 795 2 764 31 2 706 460 475 DoV Bygg og eiendom 9 132 6 307 2 825 6 086 Sum 201 859 200 910 949 193 281 Tall med (minustegn) foran i kolonnen avvik betyr et bedre resultat enn budsjettert. Alle tall i 1000 kr. 2. INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Det er avsatt 3 258 174 kroner til ubundet investeringsfond som et resultat av salg av kommunale eiendommer og oppgjør for brannbilen som ble overført til Trondheim brann- og redningstjeneste. Dette er 258 174 kroner mer enn budsjettert. Rådmannen har valgt å sette av dette beløpet til investeringsfondet i forbindelse med regnskapsavslutningen, selv om dette formelt skulle ha framkommet som et regnskapsmessig overskudd på investeringsregnskapet. Det er kommunestyret, i forbindelse med behandlingen av regnskapet, som formelt sett skal bestemme disponeringen av dette. Ferdigstillelsen av kommunens forpliktelser på Sagmyra boligfelt finansieres gjennom salgsinntekter i samme område. Dette prosjektet har pågått over flere år. Overskudd tidligere år har vært satt av til et eget tomtefond for området. Det har vært forutsetningen at dette fondet skal brukes i år der kostnadene overstiger salgsinntektene. I 2010 er det brukt i overkant av 800 000 kroner for å finansiere kommunens utgifter til opparbeidelse av diverse infrastruktur i området. Ved utgangen av 2010 står det igjen 347 878 kroner på fondet. I tillegg kommer eventuelle inntekter fra tomtesalg i 2011. I tråd med gjeldende praksis overføres ubrukte midler til ikke fullførte prosjekter til neste års budsjett. Dette gjøres såfremt forutsetningene for prosjektene ikke er endret. For 2010 gjelder dette følgende prosjekter: - 7 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Prosjekt Ubrukte lånemidler Ubrukte fondsmidler Vedtatt Kvikkleire/rassikring 2 677 000 2008 2010 Avløp Tulluan Tanem 1 000 000 2009 Avløp sentrum Ostangen 1 697 000 2009 IKT/EDB 60 000 2010 Avløp 795 000 2010 Vann 890 000 2010 Utlån startlån 2 950 000 2010 Klæbu servicesenter 150 000 2010 Sørborgen skole tak paviljon 48 000 2010 Gjellan Trøåsen 15 000 2010 Sagmyra 348 000 2007 2010 Hallsetområdet tiltak 67 000 2010 Utvidelse kirkegård 271 000 2010 3. BALANSEREGNSKAP Tabellen under viser status på enkelte sentrale poster i balanseregnskapet: Regnskap Regnskap Regnskap 2010 2009 2008 Disposisjonsfond 5 222 4 433 3 848 Øremerkede driftsfond 5 375 4 332 5 680 Frie investeringsfond 6 586 1 316 0 Frie tomtefond 1 757 2 572 2 227 Øremerkede investeringsfond 6 511 3 386 4 265 Ikke inndekket underskudd drift 0 0 4 803 Udekket finansiering investering 0 0 6 279 Regnskapsmessig mindreforbruk 6 622 0 0 Lånegjeld 261 264 260 725 237 697 herav lån til videreutlån 44 569 34 584 34 154 Ubrukte lånemidler 2010 7 094 0 0 Eldre ubrukte lånemidler 3 374 18 162 24 322 Akkumulert premieavvik pensjon 2004 2010 41 324 34 711 25 672 Alle tall i 1000 kr. Vi ser at de frie fondene (disposisjonsfond og frie investeringsfond) har økt med til sammen over 6,0 mill. kr i 2010. Dette er midler som kommunestyret kan disponere fritt til henholdsvis drifts- og investeringsformål. I tillegg kommer årets regnskapsmessige mindreforbruk på 6,6 mill. kr som kommunestyret bestemmer disponeringen av i forbindelse med behandlingen av regnskapet. Fremdeles er størrelsen på disposisjonsfondet lite tatt i betraktning kommunens totale driftsbudsjett på nesten 350 mill. kr. Forutsatt at kommunestyret avsetter hele overskuddet på 6,6 mill. kr til disposisjonsfondet, vil dette være et langt skritt i riktig retning. - 8 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Total lånegjeld er omtrent på samme nivå som i 2009. Dette har sammenheng med lavt investeringsnivå, samtidig som det ikke er tatt opp nye lån i 2010 (unntatt 10 mill. kr i startlån fra Husbanken til videre utlån). Tabellen under viser utviklingen i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter: Sør Trøndelag Norge (unntatt Oslo) Klæbu 2010 2009 2008 2007 2010 2010 61,2 63,1 60,8 63,0 84,1 64,8 Kilde: SSB/Kostra Klæbu kommune har i dag en lånegjeld som er relativt moderat sammenlignet med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet av kommunene i Sør-Trøndelag. I forbindelse med behandlingen av 2009-regnskapet i kommunestyret ble det ryddet opp i posten Eldre ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler ved utgangen av 2010 er knyttet opp i mot prosjekter som ennå ikke er ferdigstilt. En post i balanseregnskapet som det vil være viktig å følge med framover er Akkumulert premieavvik pensjon. Denne posten har økt kraftig fra 2008 til 2010. Posten framkommer ved at årlige positive premieavvik på pensjonsregnskapet i driftsregnskapet bygger seg opp over tid. Posten oppstod i sin tid ved en endring av regnskapsforskriften i 2002. I stedet for at all betalt pensjonspremie belastes regnskapet det året regningen ble betalt, ble det innført regler som gjorde at betalt pensjonspremie avregnes mot en langsiktig beregnet pensjonskostnad. Når betalt pensjonspremie er høyere enn beregnet pensjonskostnad framstår differansen som et positivt resultat i driftsregnskapet. Denne positive differansen avsettes på en egen balansekonto, og utgiftsføres over de neste 15 årene. Et akkumulert premieavvik på over 41 mill. kr tilsier derfor at vi de neste 15 årene må dekke inn 2,7 mill. kr hvert år i driftsregnskapet. Hvis regelendringen ikke hadde kommet i 2002 ville vi i dag hatt et akkumulert regnskapsresultat som hadde vært tilsvarende beløp lavere. Dette er ikke en situasjon som er unik for Klæbu kommune, men som gjelder nesten samtlige av landets kommuner. 4. LIKVIDITET Tabellen på neste side viser utviklingen i kommunens likviditet (pengebeholdning) gjennom 2009 og 2010: - 9 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Likviditetsutvikling 2009 og 2010 60 000 000 Likviditet 2010 Likviditet 2009 Gjennomsnitt 2010 Gjennomsnitt 2009 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 04.01. 13.1. 22.1. 2.2. 11.2. 22.2. 3.3. 12.3. 23.3. 6.4. 15.4. 26.4. 5.5. 18.5. 28.5. 8.6. 17.6. 28.6. 7.7. 16.7. 27.7. 5.8. 16.8. 25.8. 3.9. 14.9. 23.9. 4.10. 13.10. 22.10. 2.11. 11.11. 22.11. 1.12. 10.12. 21.12. Likviditetsbeholdning 31.12. -10 000 000-20 000 000 Dato Som det framgår av tabellen svinger likviditeten voldsomt i ulike deler av året. Dette er helt normale svingninger, blant annet påvirket av tidspunktet for når vi får overført rammetilskudd fra staten, innbetalinger av skatt, låneopptak, samt lønnsutbetalinger. Likviditeten må fremdeles betraktes som anstrengt i perioder, selv om situasjonen har vært bedre i 2010 enn i 2009. Spesielt er likviditeten lav i årets første kvartal. 5. SPESIELLE SAKER Robek Klæbu kommune ble høsten 2009 innmeldt i ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll). Dette er et register som Kommunal- og regionaldepartementet forvalter over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse. Grunnen til at Klæbu ble innmeldt var at underskuddet fra 2007 ikke ble dekket inn som forutsatt i budsjettet for 2008. Dette ble først gjort i regnskapet for 2009. I august 2010 ble Klæbu kommune derfor meldt ut av registeret, og formelt økonomisk friskmeldt ut fra registerets forutsetninger. Avsetning uavklart sak Oslo kommune har sendt et krav til Klæbu om overføring av deler av integreringstilskuddet for en flyktningefamilie som har flyttet fra Klæbu til Oslo. Kravet er ikke ferdig behandlet, men et beløp tilsvarende kravet fra Oslo er utgiftsført i regnskapet for 2010 og avsatt for eventuell utbetaling i 2011. Beløpet utgjør kr 334 000 kroner. Klæbu sykehjem Driften av sykehjemmet ble tatt over av Adecco Helse AS i juni 2010. Det har vært rådmannens intensjon å gjennomføre en evaluering av de økonomiske sidene ved saken etter at privat driver hadde driftet sykehjemmet et helt regnskapsår; dvs etter 2011. På grunn av kjente omstendigheter velger rådmannen å foreta en presentasjon av regnskapstallene for drift - 10 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 av sykehjemmet i perioden 2006-2010 i denne årsberetningen. Tabellen under viser regnskapet slik det foreligger i denne perioden: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2010 2009 2008 2007 2006 Lønn + drift periode 1 5 9 344 10 498 8 512 9 164 8 997 Lønn + drift periode 6 12 13 207 13 491 14 925 15 536 13 139 Total lønn + drift 22 551 23 989 23 437 24 700 22 136 Inntekter periode 1 5 1 283 1 418 1 417 1 225 1 202 Inntekter periode 6 12 2 517 2 893 2 830 2 810 2 336 Totale inntekter 3 800 4 311 4 247 4 035 3 538 Totalregnskap periode 1 5 8 061 9 080 7 095 7 939 7 795 Totalregnskap periode 6 12 10 690 10 598 12 095 12 726 10 803 Totalregnskap 18 751 19 678 19 190 20 665 18 598 For sammenligningens del er tabellen delt inn i tre bolker; driftsutgifter (lønn + drift), inntekter og totalregnskap. Hver bolk er igjen delt inn i to perioder; periode januar mai (1-5) og periode juni desember (6-12). Dette for å vise utviklingen i 2010, sammenlignet med tidligere år, i den perioden som kommunens selv stod som driver og den perioden som sykehjemmet ble drevet i privat regi. Tabellen gir ikke noe entydig svar på hvilken driftsform (offentlig eller privat) som er best, verken kvalitetsmessig eller økonomisk. I tillegg kommer usikkerheten rundt eventuelle etterslep av utgifter mellom måneder, antall beboere i de ulike perioder og ikke minst hvorvidt det i enkelte måneder har bodd spesielt ressurskrevende beboere ved sykehjemmet. Sykefravær For 2010 har kommunestyret vedtatt, i handlingsprogrammet, at det er et overordnet mål å redusere sykefraværet i Klæbu kommune med 30 % gjennom systematisk jobbing med arbeidsmiljø og ledelse. Klæbu kommune har som en inkluderende arbeidslivsbedrift, og i samsvar med IA-avtalen, forpliktet seg til å kartlegge, systematisere og analysere sykefraværet. Sykefraværet i kommunen som helhet var i 2010 på 9,1 %. Dette er en nedgang på 18 % sammenlignet med 2009 hvor det totale sykefraværet var på 11,0 %. Gjennomsnittlig fravær for kommunesektoren samlet var i 2010 på 8,7 % (2009: 9,3 %). Grafen på neste side viser utviklingen i kommunens samlede sykefravær: - 11 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Totalt sykefravær 2,0 % 0,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sykefraværet varierer med alder, kjønn og arbeidsplass. Det høyeste sykefraværet i 2010 finner vi innefor barnehagene, hjemmetjenesten og drift- og vedlikehold. Det laveste sykefraværet er innenfor helse, nærings- og utbyggingstjenesten og barne- og familietjenesten. Kvinner har høyere sykefravær enn menn; respektive 10,8 % og 4,2 %. Det høyeste sykefraværet for begge kjønn er i aldersgruppen 30-39 år med henholdsvis 12,5 % for kvinner og 5,4 % for menn. Kvinner i alle aldersgrupper har høyere sykefravær enn 10-årsintervallet blant menn med høyest fravær (menn 30-39 år). 6. SENTRALE UTFORDRINGER På overordnet nivå er Klæbu kommunes utfordringer knyttet til befolkningsutvikling og statlige økonomiske rammebetingelser. Det har vært gjennomført en økonomisk analyse av ulike elementer i inntektssystemet og hvilken effekt disse får for Klæbu kommune. Gjennom dette arbeidet mener vi å kunne dokumentere at det finnes mer eller mindre systematiske komponenter i inntektssystemet som konsekvent gir negative utslag for oss. Hovedårsaken til disse utslagene er først og fremst Klæbu som vekstkommune og kommunens befolkningssammensetning. Grafene under viser utviklingen i folketall i perioden 1999-2009, samt alderssammensetningen i befolkningen: - 12 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 100 % 6000 90 % 5800 80 % 5600 70 % 60 % 80+ 5400 50 % 67-79 år 16-66 år 5200 Folketall Lineær (Folketall) 40 % 0-15 år 5000 30 % 20 % 4800 10 % 4600 0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 4400 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Som grafen over viser, har Klæbu kommune hatt en sterk og jevn befolkningsvekst. Etter noen år med litt lavere vekst, ser vi at befolkningsveksten har vært høyere enn gjennomsnittet i 2009 og 2010. Det ser vi ved at den blå søylen ligger over den svarte trendlinja, som viser Klæbus normalvekst i perioden. Klæbu kommune er en av de kommunene i landet med relativt flest unge innbyggere, samtidig som vi er en av kommunene med relativt færrest eldre innbyggere. Dette gir oss store utfordringer når det gjelder dimensjonering av tjenestetilbudet, samtidig som det til og med 2010 har gitt store utslag ved beregningen av statlige rammeoverføringer. Grafen under viser utviklingen i kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i perioden 2004-2010 (2011): 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % Nominell vekst Deflator Snitt Sør-Trøndelag 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Med unntak av 2004 og 2009 har vi hvert år hatt en reell nedgang i våre frie inntekter. Hvis overføringene fra staten og skatteinngangen hadde holdt følge med den generelle pris- og lønnsveksten i kommunesektoren (deflatoren) ville vi hatt 13,1 mill. kr mer å rutte med i 2010 enn i dag. Klæbu kommune kommer også dårligere ut enn gjennomsnittet av kommunene i Sør-Trøndelag. Til tross for den lave inntektsveksten i perioden, er regnskapsresultatet for 2010 det beste siden 2004. Dette skyldes hovedsakelig effekten av de innsparingsrundene som har vært gjennomført de siste årene. - 13 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Av grafen ser vi videre at tendensen snur i 2011; da er veksten i Klæbu langt høyere enn både deflatoren og gjennomsnittet i fylket. Dette skyldes endringer i inntektssystemet som blir gjennomført fra og med 2011. 7. LIKESTILLINGSARBEID I KOMMUNEN Tabellen under viser fordelingen av antall ansatte menn og kvinner i perioden 2002-2010 fordelt på antall personer og antall årsverk: Antall/andel ansatte Årsverk Årstall 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt 511 511 494 496 511 526 521 478 440 395 384 362 365 373 397 388 368 340 Kvinner 75 % 75 % 71 % 77 % 78 % 79 % 79 % 77 % 77 % 73 % 75 % 75 % 76 % 76 % 77 % 76 % 76 % 75 % Menn 25 % 25 % 29 % 23 % 22 % 21 % 21 % 23 % 23 % 27 % 25 % 25 % 24 % 24 % 23 % 24 % 24 % 25 % Antall årsverk og antall ansatte er redusert fra 2007 til 2010. Nedgangen må ses i sammenheng med de innsparingstiltak som er gjennomført i perioden. Antallet påvirkes også av endringer i brukergruppen, nye enheter (Hesteskoen barnehage) og frafall av enheter (Klæbu sykehjem fra juni 2010). Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare fra år til år. Den reelle reduksjonen i antall årsverk fra 2007 til 2010 er 52. Det har vært gjort et arbeid med sikte på å øke stillingsandelen til deltidsansatte. Gjennomsnittlig stillingsandel er i 2010 på 78 % (2009: 77 % - 2008: 74,5 %). Gjennomsnittlig stillingsandel hos kvinnelige ansatte er i 2010 på 75,1 % (2009: 75,3%), mens tilsvarende hos mannlige ansatte er 84,4 % (2009: 82,6 %). Andelen kvinner som er ansatt i Klæbu kommune har gått ned med vel 2 prosentpoeng fra 2008 til 2010. Grafen under viser status på arbeidsstokken i 2010 fordelt på alder og kjønn: 120 100 80 Antall 60 40 Menn Kvinner 20 0-20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 Aldersgruppe Kommunens ansatte har en gjennomsnittsalder på 40,19 år (2009: 44,68-2008: 45,07 år). Dette er lavere enn kommunesektoren totalt sett. Antall ansatte kvinner har blitt redusert langt mer enn antall menn (32 kvinner kontra 6 menn). Reduksjonen har vært sterkest innenfor aldersgruppen 30-39 år, mens gruppene 40-49 og 50-59 har hatt en mindre reduksjon. - 14 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Av tiltak innenfor likestillingsområdet kan nevnes: Kommunen har eget likestillingsutvalg, men utvalget har ikke avholdt møter i 2010 Innenfor enkelte sektorer oppfordres menn spesielt til å søke Gjennomsnittlig stillingsandel er økt de seneste årene Likestillings- og diskrimineringsombudet har i 2010 hatt en klage, som berører Klæbu kommune, til behandling. Ombudet konkluderer med at Klæbu kommune, i denne saken, har handlet i strid med likestillingsloven 3. 8. DISKRIMINERING Klæbu kommune er en aktiv IA-bedrift. Gjennom blant annet egne tilretteleggingstilskudd får enkelte arbeidstakere spesialtilpasset arbeidsverktøy og tilrettelagte arbeidsplasser, for å kunne fungere optimalt i det daglige arbeidet. Gjennom kommunens heleide aksjeselskap, Klæbu industrier AS, får funksjonshemmede tilbud om arbeidstrening/aktivitet. Klæbu industrier AS er en vekstbedrift. Kommunen kjøper enkelte tjenester av Klæbu industrier. Disse tjenestene er nærmere definert i egen driftsavtale inngått mellom partene. Klæbu kommune søker å oppfylle lovens krav om universell utforming ved større anskaffelser og investeringer. Det er ikke registrert brudd på verken diskrimineringsloven eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2010. 9. ETIKK Kommunestyret har vedtatt egne etiske retningslinjer som gjelder for alle ansatte og folkevalgte i Klæbu kommune. Hovedmålsetningen med retningslinjene er å unngå situasjoner der det kan reises tvil om den enkeltes upartiskhet, habilitet eller objektivitet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det særskilt strenge krav til den enkelte ansattes og folkevalgtes etiske holdninger. Arbeidsmiljøutvalget har i 2010 vedtatt egne rutiner for håndtering av konflikter og trakassering/mobbing. Formålet med rutinebeskrivelsen er at arbeidstakere som opplever/melder om mobbing, trakassering eller annen utilbørlig opptreden skal bli tatt på alvor. Påstandene skal bli undersøkt på en ryddig og forsvarlig måte. Det er utarbeidet en egen informasjonssikkerhetsinstruks for ansatte som blant annet trekker opp en del sentrale kjøreregler for ansattes bruk av kommunens datasystemer, internett med mer. Programmet Etikk og lojalitet ble avsluttet i mai 2010. Programmet har vært tilpasset hver enkelt av kommunens enheter, slik at enhetene fikk jobbe med de aspekter av yrkesetikken som var mest relevant for den enkelte. Alle enheter har gjennom programmet laget egne handlingsplaner der leder og den enkelte ansatte har forpliktelser. - 15 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 DOKUMENT 2: Årsregnskap 2010 Revidert Opprinnelig Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 Skatt på inntekt og formue 115 105 606,33 113 487 000 109 487 000 105 115 534,52 Ordinært rammetilskudd 69 611 011,00 68 011 000 68 211 000 67 234 952,00 Skatt på eiendom 6 724 450,00 6 600 000 6 600 000 6 708 670,50 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0 0 0,00 Konsesjonskraftinntekter 4 248 300,00 4 700 000 4 700 000 1 249 219,00 Andre generelle statstilskudd 32 280 763,00 32 595 000 31 420 000 35 763 643,63 Sum frie disponible inntekter 227 970 130,33 225 393 000 220 418 000 216 072 019,65 Renteinntekter og utbytte 2 140 778,65 2 802 000 2 802 000 1 941 008,07 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 13 471 608,92 14 109 000 14 109 000 13 378 442,35 Avdrag på lån 7 723 370,00 7 805 000 7 805 000 6 802 115,00 Netto finansinnt./utg. -19 054 200,27-19 112 000-19 112 000-18 239 549,28 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0 0 4 802 984,31 Til ubundne avsetninger 1 269 000,00 1 269 000 1 269 000 9 274 563,82 Til bundne avsetninger 643 878,83 100 000 100 000 83 089,56 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0 0 0,00 Bruk av ubundne avsetninger 0,00 0 0 7 902 000,00 Bruk av bundne avsetninger 0,00 0 0 2 260 000,00 Netto avsetninger -1 912 878,83-1 369 000-1 369 000-3 998 637,69 Overført til investeringsregnskapet 1 190 000,00 1 190 000 190 000 0,00 Til fordeling drift 205 813 051,23 203 722 000 199 747 000 193 833 832,68 Avsatt lønnsoppgjør 0,00-3 346 000 7 000 000 0,00 Premieavvik pensjon 3 003 164,00 534 000 534 000 9 038 952,00 Overføring til andre kommuner (avsatt) -334 562,50 0 0 0,00 Vedlikehold bygg (regjeringens krisepakke) 0,00 0 0-3 742 303,12 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 201 859 186,13 200 910 000 193 281 000 199 130 481,56 Regnskapsmessig mindreforbruk 6 622 466,60 0,00 0 0,00 Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Regnskapsskjema 1B - drift 2010 2010 2010 2009 Rådmannen med fellesutgifter 35 035 526,48 35 555 000 35 667 000 31 926 809,52 Barnehage 4 604 385,10 4 104 000 3 509 000 5 005 296,36 Skole 60 920 483,16 60 354 000 58 317 000 56 469 428,85 Helse 11 071 985,02 11 163 000 11 045 000 10 554 686,01 Pleie og omsorg 60 044 886,05 61 702 000 58 421 000 66 075 471,50 Barne- og familietjenesten 11 569 864,30 11 373 000 11 068 000 10 767 699,72 Kjøkken og kantine 811 558,97 1 524 000 300 000 1 219 608,51 Kultur 5 873 682,08 6 064 000 6 162 000 6 884 650,78 Næring- og utbyggingstjenesten 2 795 266,33 2 764 000 2 706 000 2 697 960,63 Drift og vedlikehold 9 131 548,64 6 307 000 6 086 000 7 528 869,68 Sum fordelt 201 859 186,13 200 910 000 193 281 000 199 130 481,56-16 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Regnskapsskjem a 2A - investering Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 Investeringer i anleggsmidler 10 118 864,81 22 787 000 14 775 000 22 765 275,98 Utlån og forskutteringer 9 366 818,00 12 340 000 10 060 000 13 932 563,36 Avdrag på lån 1 737 242,32 1 723 000-4 570 000,00 Avsetninger 8 776 472,89 4 378 000 4 378 000 12 120 659,73 Årets finansieringsbehov 29 999 398,02 41 228 000 29 213 000 53 388 499,07 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 17 693 274,88 27 165 000 16 650 000 40 560 073,86 Inntekter fra salg av anleggsmidler 3 829 618,00 3 125 000 3 125 000 3 599 074,00 Tilskudd til investeringer 177 075,00 - - - Mottatte avdrag på lån og refusjoner 5 914 104,89 9 188 000 9 188 000 4 168 204,35 Andre inntekter - - - - Sum ekstern finansiering 27 614 072,77 39 478 000 28 963 000 48 327 352,21 Overført fra driftsregnskapet 1 190 000,00 1 190 000 190 000 - Bruk av avsetninger 1 195 325,25 560 000 60 000 5 061 146,86 Sum finansiering 29 999 398,02 41 228 000 29 213 000 53 388 499,07 Udekket/udisponert 0,00 0 0 0,00 Regnskapsskjema 2 B - investering Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 1800 DIVERSE FELLESUTGIFTER 37 818,00 60 000 60 000 5 107 653,36 3930 KIRKEGÅRDER, GRAVLUNDER, KREMATORIER 29 383,75 300 000 300 000-8700 RENTER/UTBYTTE OG LÅN 7 065 541,21 2 911 000 1 188 000 5 854 029,78 8800 INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 190 000,00 190 000 190 000 10 278 914,28 9500 STARTLÅN 9 329 000,00 12 280 000 10 000 000 8 894 910,00 9501 IKT/EDB 1 155 375,85 1 038 000 1 000 000 2 494 773,09 9803 HALLSETOMRÅDET 479 340,07 550 000 250 000 862 788,01 9804 SAGMYRA 1 174 327,00 125 000 125 000 487 715,67 9806 KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING 499 965,50 500 000 500 000 309 260,50 9809 VANN 160 420,78 1 050 000 1 600 000 42 477,20 9810 AVLØP 204 955,20 1 000 000 1 000 000 401 440,88 9823 KLÆBU SERVICESENTER 342 806,25 500 000 - - 9825 EIENDOMSOMSETNING 3 469 992,00 3 000 000 3 000 000 160 091,25 9831 SØRBORGEN SKOLE 452 305,00 500 000 - - 9840 KVIKKLEIRE/RASSIKRING 1 062 168,24 10 736 000 10 000 000 987 155,98 9849 GJELLAN TRØÅSEN 605 844,00 50 000-143 717,50 9852 AVLØP SENTRUM - OSTANGEN 1 558 863,40 3 256 000-3 644 680,96 9853 AVLØP TULLUAN - TANEM 2 181 291,77 3 182 000-4 218 401,91 9861 HESTESKOEN BARNEHAGE - - - 9 500 488,70 T O T A L T 29 999 398,02 41 228 000 29 213 000 53 388 499,07-17 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Balanseregnskapet Regnskap 2010 Regnskap 2009 EIENDELER Anleggsmidler 713 592 781,90 680 965 043,27 Herav: Faste eiendommer og anlegg 296 056 530,47 299 961 990,47 Utstyr, maskiner og transportmidler 6 884 053,22 7 229 979,22 Utlån 37 639 805,85 33 477 297,22 Aksjer og andeler 5 306 966,36 5 297 066,36 Pensjonsmidler 367 705 426,00 334 998 710,00 Omløpsmidler 81 980 581,27 71 587 676,14 Herav: Kortsiktige fordringer 21 535 018,19 20 355 903,98 Premieavvik 41 323 838,00 34 711 080,00 Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd 19 121 725,08 16 520 692,16 SUM EIENDELER 795 573 363,17 752 552 719,41 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 70 090 375,98 56 758 264,30 Herav: Disposisjonsfond 5 222 164,17 4 433 614,31 Bundne driftsfond 5 375 299,79 4 332 058,28 Ubundne investeringsfond 8 343 473,40 3 888 137,01 Bundne investeringsfond 6 511 359,40 3 385 548,15 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift - - Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - Regnskapsmessig mindreforbruk 6 622 466,60 - Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Likviditetsreserve -4 883 901,57-4 883 901,57 Kapitalkonto 42 899 514,19 45 602 808,12 Langsiktig gjeld 681 138 715,68 653 500 958,00 Herav: Pensjonsforpliktelser 419 874 538,00 392 776 168,00 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån 261 264 177,68 260 724 790,00 Kortsiktig gjeld 44 344 271,51 42 293 497,11 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld 44 344 271,51 42 293 497,11 Premieavvik - - SUM EGENKAPITAL OG GJELD 795 573 363,17 752 552 719,41 MEMORIAKONTI Memoriakonto 10 858 476,56 20 968 983,20 Herav: Ubrukte lånemidler 10 468 568,97 18 161 843,85 Andre memoriakonti 389 907,59 2 807 139,35 Motkonto til memoriakontiene -10 858 476,56-20 968 983,20-18 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Økonomisk oversikt driftsregnskapet Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 Driftsinntekter Brukerbetalinger 16 998 971,17 16 467 000 16 367 000 16 563 546,23 Andre salgs- og leieinntekter 28 324 357,26 25 130 000 25 130 000 25 870 806,92 Overføringer med krav til motytelse 58 927 909,40 40 744 000 37 274 000 65 653 400,52 Rammetilskudd 69 611 011,00 68 011 000 68 211 000 67 234 952,00 Andre statlige overføringer 44 911 865,00 44 295 000 45 020 000 42 763 185,00 Andre overføringer 7 345 574,40 4 762 000 4 762 000 1 348 789,00 Skatt på inntekt og formue 115 105 606,33 113 487 000 109 487 000 105 115 534,52 Eiendomsskatt 6 724 450,00 6 600 000 6 600 000 6 708 670,50 Andre direkte og indirekte skatter 247 949,00 227 000 227 000 247 947,00 Sum driftsinntekter 348 197 693,56 319 723 000 313 078 000 331 506 831,69 Driftsutgifter Lønnsutgifter 167 148 783,40 154 382 000 154 912 000 172 746 701,09 Sosiale utgifter 45 827 043,00 46 779 000 48 582 000 44 606 593,52 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 43 614 949,39 38 331 000 36 886 000 41 081 650,60 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 38 352 651,38 34 768 000 22 958 000 28 123 066,26 Overføringer 26 057 868,37 24 312 000 28 944 000 22 874 050,11 Avskrivninger 12 069 136,00 12 068 000 11 466 000 11 465 192,00 Fordelte utgifter -1 558 888,69 - - -177 000,00 Sum driftsutgifter 331 511 542,85 310 640 000 303 748 000 320 720 253,58 Brutto driftsresultat 16 686 150,71 9 083 000 9 330 000 10 786 578,11 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 2 192 953,59 2 802 000 2 802 000 1 988 637,88 Mottatte avdrag på utlån 13 075,00 - - 14 220,00 Sum eksterne finansinntekter 2 206 028,59 2 802 000 2 802 000 2 002 857,88 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 13 476 520,81 14 109 000 14 109 000 13 392 628,48 Avdragsutgifter 7 723 370,00 7 805 000 7 805 000 6 802 115,00 Utlån 117 166,52 - - 19 997,05 Sum eksterne finansutgifter 21 317 057,33 21 914 000 21 914 000 20 214 740,53 Resultat eksterne finanstransaksjoner -19 111 028,74-19 112 000-19 112 000-18 211 882,65 Motpost avskrivninger 12 069 136,00 12 068 000 11 466 000 11 465 192,00 Netto driftsresultat 9 644 257,97 2 039 000 1 684 000 4 039 887,46 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk - - - - Bruk av disposisjonsfond 504 570,14 525 000 55 000 8 689 486,00 Bruk av bundne fond 975 695,97 252 000 77 000 3 531 270,74 Bruk av likviditetsreserve - - - - Sum bruk av avsetninger 1 480 266,11 777 000 132 000 12 220 756,74 Overført til investeringsregnskapet 1 190 000,00 1 190 000 190 000 - Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - 4 802 984,31 Avsetninger til disposisjonsfond 1 293 120,00 1 269 000 1 269 000 9 274 563,82 Avsetninger til bundne fond 2 018 937,48 357 000 357 000 2 183 096,07 Avsetninger til likviditetsreserven - - - - Sum avsetninger 4 502 057,48 2 816 000 1 816 000 16 260 644,20 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 6 622 466,60 0 0 0,00-19 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 3 829 618,00 3 125 000 3 125 000 3 529 074,00 Andre salgsinntekter 0,00 0 0 0,00 Overføringer med krav til motytelse 570 675,00 8 000 000 8 000 000 0,00 Statlige overføringer 0,00 0 0 0,00 Andre overføringer 177 075,00 0 0 0,00 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0,00 0 0 0,00 Sum inntekter 4 577 368,00 11 125 000 11 125 000 3 529 074,00 Utgifter Lønnsutgifter 3 657,60 0 0 232 312,68 Sosiale utgifter 0,00 0 0 78 380,69 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 8 917 768,36 22 787 000 14 775 000 19 720 085,92 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 116 601,20 0 0 4 275,20 Overføringer 723 804,65 0 0 2 598 431,71 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 357 033,00 0 0 131 789,78 Fordelte utgifter 0,00 0 0 0,00 Sum utgifter 10 118 864,81 22 787 000 14 775 000 22 765 275,98 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 1 737 242,32 1 723 000 0 4 570 000,00 Utlån 9 329 000,00 12 280 000 10 000 000 8 894 910,00 Kjøp av aksjer og andeler 37 818,00 60 000 60 000 5 037 653,36 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0 0 6 278 914,28 Avsetninger til ubundne investeringsfond 5 307 855,39 4 378 000 4 378 000 5 841 745,45 Avsetninger til bundne fond 3 468 617,50 0 0 0,00 Avsetninger til likviditetsreserve 0,00 0 0 0,00 Sum finansieringstransaksjoner 19 880 533,21 18 441 000 14 438 000 30 623 223,09 Finansieringsbehov 25 422 030,02 30 103 000 18 088 000 49 859 425,07 Dekket slik: Bruk av lån 17 693 274,88 27 165 000 16 650 000 40 560 073,86 Mottatte avdrag på utlån 5 343 429,89 1 188 000 1 188 000 4 168 204,35 Salg av aksjer og andeler 0,00 0 0 70 000,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0 0 0,00 Overføringer fra driftsregnskapet 1 190 000,00 1 190 000 190 000 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0 0 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond 852 519,00 60 000 60 000 4 181 370,86 Bruk av bundne fond 342 806,25 500 000 0 879 776,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0 0 0,00 Sum finansiering 25 422 030,02 30 103 000 18 088 000 49 859 425,07 Udekket/udisponert 0,00 0 0 0,00 Klæbu kommune, den 31. desember 2010 den 14. februar 2011 Olaf Løberg rådmann Oddvar Berg regnskapsleder - 20 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 NOTER TIL ÅRSREGNSKAP 2010 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. - 21 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Endringer i regnskapsprinsipp Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Videre skal likviditetsreserven avvikles. Note 2: Endring i arbeidskapital Fra balanseregnskapet: Regnskap 2010 Regnskap 2009 Endring Omløpsmidler 81 980 581,27 71 587 676,14 10 392 905,13 Kortsiktig gjeld -44 344 271,51-42 293 497,11-2 050 774,40 Endring arbeidskapital 8 342 130,73 Fra drift- og kapitalregnskapet: Anskaffelse av midler: Drift Investering Sum Inntekter 348 197 693,56 4 577 368,00 352 775 061,56 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 25 242 733,36 25 242 733,36 Sum anskaffelse av midler 373 440 426,92 4 577 368,00 378 017 794,92 Anvendelse av midler: Utgifter 319 442 406,85 9 761 831,81 329 204 238,66 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 32 778 150,65 32 778 150,65 Sum anvendelse av midler 352 220 557,50 9 761 831,81 361 982 389,31 Anskaffelse - anvendelse av midler 21 219 869,42-5 184 463,81 16 035 405,61 Endring ubrukte midler av lån -7 693 274,88 Endring arbeidskapital 8 342 130,73 Differans e i AK 0,00-22 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Note 3: Pensjonsforpliktelser Innbetalt til forsikringsselskap/pensjonskasse Dekket Pensjonsordning Pensjonsforpliktelser pr 31.12.10 3) Terminpremie AFP 62-64 år AFP 65-67 år Adm inistrasjon Lønn-/Gregulering av premiefond Pensjonsordning for lærere (SPK) 1) 96 236 399 4 542 767 912 244 135 759 Pensjonsordning for sykepleiere (KLP) 2) 19 144 853 406 243 27 100 32 074 381 547 3 658 Pensjonsordning felles (Storebrand) 298 046 446 18 104 359 1 346 281 1 150 570 1 949 129 3 006 580-3 012 604 Pensjonsordning for folkevalgte (Storebrand) - 215 110 28 385 83 303 - Sum 413 427 698 23 268 479 1 346 281 2 089 914 2 145 347 3 471 430-3 008 946 1) SPK = Statens pensjonskasse 2) KLP = Kommunal Landspensjonskasse 3) Pensjonsforpliktelser per 31.12 er estimerte tall (tall fra Storebrand inkluderer både fellesordningen og folkevalgteordningen) Klæbu kommunes andel i egenkapitalinnskuddet i KLP utgjør: 31.12.2010 31.12.2009 Pensjonsordningen for sykepleiere 514 819 477 001 Note 4: Kommunens garantiansvar Kre ditor Garantiansvar pr 31.12.10 Garantiansvar utløper Form ål Kommunalbanken kr 0 år 2040 Kommunestyret vedtok i sak 43/09 å stille garanti for lån, stort 8,0 mill. kr, som Klæbu industrier AS skal ta opp i Kommunalbanken. Lånet er per dato ikke tatt opp, slik at garantiansvaret ennå ikke er effektivt. Note 5: Oversikt over aksjer og andeler pr 31.12.10 Pålydende Korrigert Lignings- Antall Eier- Mottatt verdi inng.verdi verdi aksjer andel utbytte 2.2170.001 ALLSKOG BA 16 500 16 500 - - - 825 2.2170.102 NORDALSTUNET BORETTSLAG 200 200-2 - - 2.2170.401 KLÆBU NÆRINGSHAGE AS 50 000 50 000 131 194,30 10 22,7 % - 2.2170.402 KOMMUNEKRAFT AS 1 000 1 000 2 185,83 1 0,3 % - 2.2170.403 AS BØNDERNES HUS 50 50 11 638,19 1 0,02 % 200 2.2170.405 TRØNDELAG REISELIV AS 6 000 6 000 3 833,82 6 0,4 % - 2.2170.406 BIBLIOTEKSENTRALEN AL 300 300-1 - - 2.2170.408 TRØNDERENERGI AS 4 999 916 4 999 916-10 402 0,10 % 165 020 2.2170.410 SØRBORGEN KUNSTGRESSBANE 33 000 33 000-33 33,0 % - 2.2170.411 KLÆBU INDUSTRIER AS 200 000 200 000-200 100,0 % - 2.2341.001 EGENKAPITALINNSKUDD KLP 514 819 514 819 - - - - 2.2341.002 EGENKAPITALINNSKUDD REVISJON MIDT-NORGE 71 000 71 000 - - 4,8 % - 2.2341.003 EGENKAPITALINNSKUDD KU MIDT-NORGE IKS 24 000 24 000 - - 4,8 % - 2.2341.004 TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 1 - - 3,3 % - 2.2341.005 ENVINA IKS 1 1 - - 33,3 % - 2.2341.006 INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELAG IKS 1 1 - - 1,87 % - 5 916 788 5 916 788 148 852 10 656 166 045 1) Det er i 2010 solgt en leilighet i Nordalstunet, slik at kommunen per 31.12.2010 har to andeler i borettslaget. 2) Aksjeposten i Trønderenergi består i sin helhet av B-aksjer. 3) Klæbu industrier AS og Eintrøa næringsbygg AS er fusjonert i 2009. Det "nye" selskapet har en aksjekapital på 200 000 kroner. 4) Det er innbetalt kr 37 818 som egenkapitalinnskudd i KLP i 2010. 5) Oppgitte verdier i kolonnen ligningsverdi er sist kjente verdier opplyst i oppgave over aksjer for 2009 fra skattedirektoratet. - 23 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Note 6: Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i 2010 Avsetninger og bruk av avsetninger Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Sum Avsetninger 9 934 524,08 8 776 472,89 18 710 996,97 Bruk av avsetninger 1 480 266,11 1 195 325,25 2 675 591,36 Netto avsetninger 8 454 257,97 7 581 147,64 16 035 405,61 IB per 1.1.2010 Avsatt fra drift Avsatt fra investering Brukt til drift Brukt til investering UB per 31.12.2010 Disposisjonsfond 4 433 614,31 1 293 120,00-504 570,14-5 222 164,17 Bundne driftsfond 4 332 058,28 2 018 937,48-975 695,97-5 375 299,79 Ubundne investeringsfond 3 888 137,01-5 307 855,39-852 519,00 8 343 473,40 Bundne investeringsfond 3 385 548,15-3 468 617,50-342 806,25 6 511 359,40 Regnskapsmessig mindreforbruk - 6 622 466,60 6 622 466,60 16 039 357,75 9 934 524,08 8 776 472,89 1 480 266,11 1 195 325,25 25 452 296,76 Note 7: Kapitalkonto pr 31.12.2010 Debe t 2.5990.001 Kre dit 1.1.2010 Balanse kr 45 602 808,12 Debetposter i året: Kreditposter i året: Av- og nedskrivning av fast Aktivering av fast eiendom eiendom og anlegg kr 10 568 210,00 og anlegg kr 7 368 000,00 Av- og nedskrivning av utstyr, Aktivering av utstyr, maskiner maskiner og transportmidler kr 1 500 926,00 og transportmidler kr 1 155 000,00 Salg av aksjer og andeler kr 100,00 Kjøp og oppskriving av aksjer 47 818,00 Salg av anleggsmidler kr 705 250,00 og andeler kr Endring pensjonsforpliktelse kr 27 098 370,00 Endring pensjonsmidler kr 32 706 716,00 Avdrag på sosiale lån kr 8 995,00 Utlån, sosiale lån kr 117 166,52 Avdrag på startlån kr 5 343 429,89 Utlån, startlån kr 9 329 000,00 Avdrag på lån til næringsformål kr 4 080,00 Av-/nedskrivning av startlån kr - Differanse/oppskriving startlån kr 35 029,00 Bruk av midler fra eksterne lån kr 17 693 274,88 Avdrag på eksterne lån kr 9 460 612,32 31.12.2010 Balanse kr 42 899 514,19 SUM DEBET kr 105 822 149,96 SUM KREDIT kr 105 822 149,96-24 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Note 8: Pensjon - Statens pensjonskasse (lærere) Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) 2010 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 4 705 760 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 3 615 714 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -3 020 093 Administrasjonskostnader 171 136 Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) 5 472 517 Årets pensjonspremie til betaling 5 590 770 Årets premieavvik -118 253 Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 5,35 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 5,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 3,35 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 3,35 % Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : Framtidig uttak av AFP under 20 år - 3 % 20-23 år - 3 % 62 år 50,00 % 24-25 år - 3 % 63 år 50,00 % 26-30 år - 3 % 64 år 50,00 % 31-45 år - 3 % 65 år 50,00 % 46-50 år - 3 % 66 år 50,00 % Over 50 år - 0 % Note 9: Pensjon - KLP (sykepleiere) Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) 2010 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 825 126 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 1 261 747 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -1 250 509 Administrasjonskostnader 32 074 Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) 868 438 Årets pensjonspremie til betaling 850 622 Årets premieavvik 17 816 Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 6,00 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 5,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 3,35 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 3,35 % Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : Framtidig uttak av AFP under 20 år - 20 % 20-23 år - 8 % 62 år 33 % 24-25 år - 6 % 63 år 33 % 26-30 år - 6 % med fradrag 0,4 % for hvert år over 25 år 64 år 33 % 31-45 år - 4 % med fradrag 0,2 % for hvert år over 25 år 65 år 33 % 46-50 år - 1 % med fradrag 0,1 % for hvert år over 25 år 66 år 33 % Over 50 år - 0 % Balanse 31.12.10 (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse 96 236 398 Pensjonsmidler 82 944 473 Netto pensjonsforpliktelse 13 291 925 1 874 161 Årets premieavvik 118 253 16 674 Premieavvik tidligere år -281 268-39 659 Akkumulert premieavvik -163 015-22 985 Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert 31.12.09 56 969 786-73 695 764 16 725 978 Ny beregning 01.01.10-53 722 832 72 314 288-18 591 456 Årets estimatavvik (01.01.10) 3 246 954-1 381 476 4 628 430 Estimatavvik fra tidligere år 19 019 382-15 333 491 3 685 891 Amortisert avvik i år -1 484 422 1 114 331-370 091 Akkumulert estimatavvik 31.12.10 20 781 914-15 600 636 5 181 278 Balanse 31.12.10 (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse 19 144 853 Pensjonsmidler 19 210 078 Netto pensjonsforpliktelse -65 225-9 197 Årets premieavvik -17 816-2 512 Premieavvik tidligere år 3 833 358 540 503 Akkumulert premieavvik 3 815 542 537 991 Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert 31.12.09 16 406 913-19 850 807-3 443 894 Ny beregning 01.01.10-20 646 133 24 623 402 3 977 269 Årets estimatavvik (01.01.10) -4 239 220-4 772 595 533 375 Estimatavvik fra tidligere år 936 045 2 875 523 3 811 568 Amortisert avvik i år -220 212 509 875 289 663 Akkumulert estimatavvik 31.12.10-3 082 963 7 138 243 4 055 280-25 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Note 10: Pensjon - Storebrand (fellesordning og folkevalgte) Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) 2010 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 11 777 226 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 15 439 323 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -14 469 961 Administrasjonskostnader 1 976 406 Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) 14 722 994 Årets pensjonspremie til betaling 22 871 110 Årets premieavvik -8 148 116 Årets premieavvik 8 148 116 1 148 884 Premieavvik tidligere år 24 416 585 3 442 738 Akkumulert prem ieavvik 32 564 701 4 591 623 Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 6,00 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 5,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 3,35 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 3,35 % Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : Framtidig uttak av AFP under 20 år - 8 % 20-23 år - 8 % 62 år 20,00 % 24-25 år - 6 % 63 år 10,00 % 26-30 år - 4 % 64 år 10,00 % 31-45 år - 3 % 65 år 10,00 % 46-50 år - 2 % 66 år 10,00 % Over 50 år - 0 % Balanse 31.12.10 (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse 298 046 446 Pensjonsmidler 265 550 876 Netto pensjonsforpliktelse 32 495 570 4 581 875 Estim atavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert 31.12.09 241 661 195 279 631 731-37 970 536 Ny beregning 01.01.10 236 276 668 314 344 465-78 067 797 Årets estimatavvik (01.01.10) -5 384 527 34 712 734-40 097 261 Estimatavvik fra tidligere år -165 326 55 336 132-55 501 458 Amortisert avvik i år 369 990-6 003 257 6 373 247 Akkumulert estimatavvik 31.12.10-5 179 863 84 045 609-89 225 472 Note 11: Beregning av minste lovlige avdrag Bokført verdi pr 01.01.2010 Gjenværende Veiet levetid Anleggsgruppe levetid i antall år i antall år Gruppe A 4 786 479,80 1,337 0,022 Gruppe B 714 400,00 8,000 0,020 Gruppe B2 102 750,00 6,000 0,002 Gruppe C 21 286 545,50 15,209 1,121 Gruppe D 196 059 398,25 30,809 20,914 Gruppe E 65 866 802,06 37,202 8,484 288 816 375,61 30,563 Langsiktig gjeld pr 01.01.10 260 724 790,00 - lån til videre utlån 34 584 462,00 Sum gjeld pr 01.01.2010 226 140 328,00 Avdrag betalt i 2010 7 738 501,00 konto 15100-100-8700+35101-100-870 - avdrag videreutlån 15 131,00 konto 35101-100-8700 Sum avdrag 7 723 370,00 Minste lovlige avdrag 7 399 135,03 Positiv margin 324 234,97-26 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Note 12: VAR-regnskap Vann Avløp Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kjerneprodukter 100 % 6 594 732 Kjerneprodukter 100 % 6 981 090 Støttefunksjoner Beregnet andel 278 701 Støttefunksjoner Beregnet andel 295 029 Tilleggsytelser Beregnet andel 874 102 Tilleggsytelser Beregnet andel 925 312 Betalingstjenesten 7 747 536 Betalingstjenesten 8 201 431 Brukerbetalinger -8 834 469 Brukerbetalinger -8 289 063 Kostnadsdekning -114,0 % Kostnadsdekning -101,1 % Merinntekt -1 086 933 Merinntekt -87 632 Til dekning av tidl. års underdekning 553 068 Avsatt til fond 87 632 Avsatt til fond 533 865 Resultat 0 Resultat 0 Feiing Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kjerneprodukter 100 % 587 000 Støttefunksjoner Beregnet andel 0 Tilleggsytelser Beregnet andel 0 Betalingstjenesten 587 000 Brukerbetalinger -585 675 Kostnadsdekning -99,8 % Udekket kostnad 1 325 Framførbart underskudd 1 325 Note 13: PROSJEKTREGNSKAP - større pågående prosjekter Prosjekt 9501 IKT/EDB 2004-2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 1 155 375,85 1 038 000,00 1 155 375,85 1 038 000,00-117 375,85 Sum inntekter -177 075,00-177 075,00 0,00 177 075,00 Nettoutg./innt. 0,00 0,00 978 300,85 1 038 000,00 978 300,85 1 038 000,00 59 699,15 Finansiering: Bruk av lån 978 300,85 1 038 000,00 978 300,85 1 038 000,00 59 699,15 Totalt finansiert 0,00 0,00 978 300,85 1 038 000,00 978 300,85 1 038 000,00 59 699,15 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9804 Sagmyra 2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 1 375 000,00 1 174 327,00 125 000,00 1 174 327,00 1 500 000,00 325 673,00 Sum inntekter -700 000,00-359 626,00-125 000,00-359 626,00-825 000,00-465 374,00 Nettoutg./innt. 0,00 675 000,00 814 701,00 0,00 814 701,00 675 000,00-139 701,00 Finansiering: Bruk av fond 675 000,00 814 701,00 0,00 814 701,00 675 000,00-139 701,00 Totalt finansiert 0,00 675 000,00 814 701,00 0,00 814 701,00 675 000,00-139 701,00 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9809 Ny vannforsyning 2004-2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 12 365 376,26 12 197 000,00 160 420,78 1 050 000,00 12 525 797,04 13 247 000,00 721 202,96 Sum inntekter -168 663,00-168 663,00 0,00 168 663,00 Nettoutg./innt. 12 196 713,26 12 197 000,00 160 420,78 1 050 000,00 12 357 134,04 13 247 000,00 889 865,96 Finansiering: Bruk av lån 12 196 713,26 12 197 000,00 160 420,78 1 050 000,00 12 357 134,04 13 247 000,00 889 865,96 Totalt finansiert 12 196 713,26 12 197 000,00 160 420,78 1 050 000,00 12 357 134,04 13 247 000,00 889 865,96 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00-27 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Prosjekt 9810 Avløp 2004-2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 4 972 688,34 4 973 000,00 204 955,20 1 000 000,00 5 177 643,54 5 973 000,00 795 356,46 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 4 972 688,34 4 973 000,00 204 955,20 1 000 000,00 5 177 643,54 5 973 000,00 795 356,46 Finansiering: Bruk av lån 4 972 688,34 4 973 000,00 204 955,20 1 000 000,00 5 177 643,54 5 973 000,00 795 356,46 Totalt finansiert 4 972 688,34 4 973 000,00 204 955,20 1 000 000,00 5 177 643,54 5 973 000,00 795 356,46 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9803/9840 Kvikkleire/rassikring 2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 1 964 944,00 3 000 000,00 1 358 128,31 2 000 000,00 3 323 072,31 5 000 000,00 1 676 927,69 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 1 964 944,00 3 000 000,00 1 358 128,31 2 000 000,00 3 323 072,31 5 000 000,00 1 676 927,69 Finansiering: Bruk av lån 1 964 944,00 3 000 000,00 358 128,31 2 000 000,00 2 323 072,31 5 000 000,00 2 676 927,69 Overført fra drift 1 000 000,00 1 000 000,00 0,00-1 000 000,00 Totalt finansiert 1 964 944,00 3 000 000,00 1 358 128,31 2 000 000,00 3 323 072,31 5 000 000,00 1 676 927,69 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9806 Kommunale veger 2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 300 000,00 300 000,00 499 965,50 500 000,00 799 965,50 800 000,00 34,50 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 300 000,00 300 000,00 499 965,50 500 000,00 799 965,50 800 000,00 34,50 Finansiering: Bruk av lån 300 000,00 300 000,00 499 965,50 500 000,00 799 965,50 800 000,00 34,50 Totalt finansiert 300 000,00 300 000,00 499 965,50 500 000,00 799 965,50 800 000,00 34,50 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9853 Avløp Tulluan - Tanem 2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 4 218 401,00 7 400 000,00 2 181 291,77 0,00 6 399 692,77 7 400 000,00 1 000 307,23 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 4 218 401,00 7 400 000,00 2 181 291,77 0,00 6 399 692,77 7 400 000,00 1 000 307,23 Finansiering: Bruk av lån 4 218 401,00 7 400 000,00 2 181 291,77 0,00 6 399 692,77 7 400 000,00 1 000 307,23 Totalt finansiert 4 218 401,00 7 400 000,00 2 181 291,77 0,00 6 399 692,77 7 400 000,00 1 000 307,23 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9852 Avløp Sentrum - Ostangen 2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 3 644 680,00 6 900 000,00 1 558 863,40 5 203 543,40 6 900 000,00 1 696 456,60 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 3 644 680,00 6 900 000,00 1 558 863,40 0,00 5 203 543,40 6 900 000,00 1 696 456,60 Finansiering: Bruk av lån 3 644 680,00 6 900 000,00 1 558 863,40 5 203 543,40 6 900 000,00 1 696 456,60 Totalt finansiert 3 644 680,00 6 900 000,00 1 558 863,40 0,00 5 203 543,40 6 900 000,00 1 696 456,60 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9849 Gjellan-Trøåsen 2006-2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 1 150 595,00 650 000,00 35 169,00 50 000,00 1 185 764,00 700 000,00-485 764,00 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 1 150 595,00 650 000,00 35 169,00 50 000,00 1 185 764,00 700 000,00-485 764,00 Finansiering: Bruk av lån 35 169,00 50 000,00 35 169,00 50 000,00 14 831,00 Bruk av fond 1 150 595,00 650 000,00 1 150 595,00 650 000,00-500 595,00 Totalt finansiert 1 150 595,00 650 000,00 35 169,00 50 000,00 1 185 764,00 700 000,00-485 764,00 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00-28 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Prosjekt 3930 Utvidelse kirkegården 2004-2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 0,00 0,00 29 383,75 300 000,00 29 383,75 300 000,00 270 616,25 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 0,00 0,00 29 383,75 300 000,00 29 383,75 300 000,00 270 616,25 Finansiering: Bruk av lån 0,00 0,00 29 383,75 300 000,00 29 383,75 300 000,00 270 616,25 Totalt finansiert 0,00 0,00 29 383,75 300 000,00 29 383,75 300 000,00 270 616,25 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9823 Klæbu servicesenter 2004-2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 0,00 0,00 342 806,25 500 000,00 342 806,25 500 000,00 157 193,75 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 0,00 0,00 342 806,25 500 000,00 342 806,25 500 000,00 157 193,75 Finansiering: Bruk av fond 0,00 0,00 342 806,25 500 000,00 342 806,25 500 000,00 157 193,75 Totalt finansiert 0,00 0,00 342 806,25 500 000,00 342 806,25 500 000,00 157 193,75 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9831 Sørborgen skole (utbedring paviljong) 2004-2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 0,00 0,00 452 305,00 500 000,00 452 305,00 500 000,00 47 695,00 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 0,00 0,00 452 305,00 500 000,00 452 305,00 500 000,00 47 695,00 Finansiering: Bruk av lån 0,00 0,00 452 305,00 500 000,00 452 305,00 500 000,00 47 695,00 Totalt finansiert 0,00 0,00 452 305,00 500 000,00 452 305,00 500 000,00 47 695,00 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt 9803 Sanering Hallsetområdet 2004-2009 2010 Totalt hittil Rest til Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett disposisjon Sum utgifter 0,00 0,00 183 380,00 250 000,00 183 380,00 250 000,00 66 620,00 Sum inntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Nettoutg./innt. 0,00 0,00 183 380,00 250 000,00 183 380,00 250 000,00 66 620,00 Finansiering: Bruk av lån 0,00 0,00 183 380,00 250 000,00 183 380,00 250 000,00 66 620,00 Totalt finansiert 0,00 0,00 183 380,00 250 000,00 183 380,00 250 000,00 66 620,00 Rest å finansiere 0,00 0,00 0,00 0,00 Note 14: Oversikt anleggsmidler (regnskapsforskriftens 8) Samlede Årets Tilgang/ Levetikost Anskaffelses- avskrivninger avskrivninger avgang Balanseført fram til 2009 2010 2010 verdi Gruppe A: Utstyr 5 10 489 811 5 703 105 1 394 501 1 155 000 4 547 205 Gruppe B: Anleggsmaskiner 10 892 700 178 300 89 300 0 625 100 Gruppe B2: Transportmidler 8 2 333 427 604 554 17 125 0 1 711 748 Gruppe C: Brannbiler, p-plasser, tekniske anlegg, renseanlegg og pumpestasjoner Gruppe D: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett Gruppe E: Administrasjonsbygg, sykehjem, kulturbygg og brannstasjoner 20 31 833 408 10 546 862 1 562 539 365 000 20 089 007 40 286 612 632 90 553 437 7 102 737 3 565 750 192 522 208 50 95 126 731 29 259 934 1 902 934 342 000 64 305 863 Gruppe F: Tomteområder Evig 16 749 453 0 0 2 390 000 19 139 453 (ikke avskrivbare) Sum 444 038 162 136 846 192 12 069 136 7 817 750 302 940 584-29 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Note 15: Oversikt over utbetalinger til rådmann, ordfører og revisjon Rådmann 749 950 Ordfører/varaordfører 796 290 Revisjon Midt-Norge IKS 546 000 Sekretariat for kontrollutvalget (KonSek) 187 400 Note 16: Organisasjonskart 2010 (gjeldende fra oktober 2010) Note 17: Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet Kontroll av netto driftsutgifter til barnehageformål (jf. barnehagereformen) Bokført verdi anleggsmidler barnehagene (tall i 1000) Sum Bokført verdi 2003 : (verdi 1.1.2003 + verdi 31.12.2003)/2 6 104 Bokført verdi 2010 : (verdi 1.1.2010 + verdi 31.12.2010)/2 33 994 Drift (tall i 1000) 2010 2003 Netto utgifter F 201 Ordinært barnehagetilbud -295 2 738 Netto utgifter F 211 Styrka barnehagetilbud 1 882 742 Netto utgifter F 221 Førskolelokaler 4 509 1 231 Kalkulasjonsrente anleggsmidler barnehager 1 176 320 Sum 7 272 5 031 En av barnehagereformens forutsetninger er at netto driftsutgifter til barnehageformål skal opprettholdes nominelt på samme nivå som i 2003. Dette kravet er oppfylt i 2010. - 30 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Vedlegg 1: Status oppfølging av tiltak i vedtatt handlingsprogram 2010 2013 Tabellen under viser status på de ulike tiltak som ble vedtatt i handlingsprogrammet for perioden 2010 2013: Tiltak Hjemmel Status Investeringsbudsjettet 1. Låneopptak investeringer HP 4.2 Ferdig 2. IKT/EDB HP 5.3.4 Ferdig 3. Egenkapitalinnskudd KLP HP 5.3.4 Ferdig 4. Rådhuset behov for endringer HP 5.3.4 Pågår 5. Kirkegårdsutvidelse HP 5.3.4 Pågår 6. Kvikkleireprosjekt HP 6.10.3 Pågår 7. Startlån opptak/utlån HP 6.3.3 Ferdig 8. Hallsetområdet gjennomgang HP 6.3.3 Pågår 9. Hallsetområdet sanering HP 6.3.3 Ferdig 10. Gjellan Trøåsen gjennomgang HP 6.3.3 Ferdig 11. Sagmyra HP 6.3.3 Pågår 12. Miljøgate gjennomgang HP 6.4.2 Ikke gjennomført 13. Totalløsning skole/barnehage Tanem planlegging HP 7.3.4 Pågår 14. Hovedplan for vann og avløp utarbeides HP 7.8.4 Pågår 15. Avløpsprosjekt HP 7.8.4 Pågår 16. Vannprosjekt HP 7.8.4 Pågår 17. Asfaltering HP 7.8.4 Pågår 18. Salg kommunale eiendommer HP 7.8.4 Pågår 19. Salg kommunale eiendommer avsetninger HP 7.8.4 Pågår Driftsbudsjettet Lønnsreduksjoner 20. Rådmannens stab (2010: 500, 2011: 1000) HP 5.3.3 Ferdig 21. Barnehage HP 7.2.3 Ferdig 22. Helse HP 7.6.3 Ferdig 23. PLO hjemmetjeneste (2010: 1000, 2011: 1250) HP 7.4.3 Ferdig 24. PLO sykehjem HP 7.4.3 Ikke gjennomført 25. BFT HP 7.7.3 Ferdig 26. Kulturskole (netto) HP 6.6.2 Ferdig 27. NUT (2010: 250, 2011: 500) HP 8.3.3 Ferdig Reduksjoner til fordeling 28. Effektivisering eiendomsforvaltning HP 5.3.3 Ferdig Betalingsregulativet 29. Betalingssatser nye satser Regulativ Ferdig 30. Økonomisk stønad satser prisjusteres HP 7.7.3 Ferdig 31. Gebyr ved nedbygging av dyrket mark vurderes HP 8.2.2 Ferdig - 31 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Planer/utredninger/evalueringer m.m. 32. Konsesjonskraft forvaltningsavtale 2011 HP 5.1 Ferdig 33. Kompetansehevingsplan årlig rullering HP 5.2 Ferdig 34. Sykefravær reduksjon med 30 % HP 5.2 Pågår 35. Personalressursfordeling gjennomgang HP 5.2 Pågår 36. Kommunal revisjon konkurranseutsetting HP 5.3.3 Pågår 37. Revisjon av delmål UTY/enheter HP 5.3.3 Ferdig 38. Elektronisk tjenesteportal videreføring HP 5.3.3 Pågår 39. Innkjøps /controllerfunksjon styrkes HP 5.3.3 Ferdig 40. Boligbyggingsprogram utarbeidelse HP 6.3.2 Ikke gjennomført 41. Fv 704 oppfølging HP 6.5.2 Pågår 42. Samordnet kollektivtilbud prosjekt HP 6.5.2 Ikke gjennomført 43. Trafikksikkerhetstiltak gjennomføring HP 6.5.2 Pågår 44. Drift av kulturhuset utredes HP 6.6.3 Pågår 45. Profilering av Klæbu kommune tiltak vurderes HP 6.7.2 Pågår 46. Motorsportsanlegg utredes HP 6.9.2 Pågår 47. ROS analyse utarbeiding HP 6.10.2 Ferdig 48. Prosjekt spesialundervisning, tidlig innsats HP 7.1.1 Ferdig 49. "Grønn skole" utredning HP 7.3.3 Ferdig 50. Innføring av verdighetsgaranti HP 7.4.1 Ikke gjennomført 51. Konkurranseutsetting sykehjemmet gjennomføring HP 7.4.3 Ferdig 52. Nytt "Nordalstun" forundersøkelser HP 7.4.3 Ikke gjennomført 53. Offentlig privat samarbeid (OPS) utredes HP 7.8.3 Pågår 54. Omklassifiseringprosess vei HP 7.8.3 Pågår 55. Lokal næringsplan utarbeides HP 8.1 Pågår 56. Reiselivsstrategi utarbeides HP 8.1 Pågår 57. Plan for forskjønning av sentrum utarbeides HP 8.1 Ikke gjennomført 58. Kommuneplan revidering arealdel rulleres HP 8.2.1 Pågår 59. Prosjekt Nidelvpromenaden tas opp igjen HP 8.2.2 Pågår 60. Hyttebygging utredes HP 8.3.3 Pågår 61. Varm mat på skolene utredes HP 7.3.3 Ferdig 62. Lærer og kompetanseflyt mellom skolene HP 7.3.3 Ferdig 63. Kjøkken eksternt salg utredning HP 7.5.1 Ferdig 64. Kjøkken selvfinansierende HP 7.5.3 Ikke gjennomført 65. Samarbeidsforum kommune frivillige lag/org. HP 6.6.1 Ferdig 66. Fritidstilbud barn og ungdom på Tanem utredning HP 6.6.1 Ferdig 67. Ungdomsrådets rolle videreutvikling HP 6.6.3 Pågår 68. Kultur og idrettsanlegg eierskapsmodeller HP 6.6.3 Ferdig 69. Kinotilbudet avvikles HP 6.6.3 Ferdig 70. Kommunalt bidrag kulturuka avvikles HP 6.6.3 Ferdig 71. Fordelingsnøkkel etc kulturtilskudd HP 6.6.3 Ferdig 72. Plan for idrett og friluftsliv revidering HP 6.9.2 Pågår 73. DoV: konkurranseutsetting av tjenester vurderes HP 7.8.1 Ferdig 74. DoV og skole samarbeidsrutiner HP 7.8.3 Ferdig 75. Rammeavtaler med eksterne leverandører HP 7.8.3 Ferdig - 32 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Avtaler/eksterne parter m.m. 76. Kunstgressavtale reforhandles HP 5.3.3 Ferdig 77. Tverrfaglige nettverk forebyggende barn/ungdom HP 7.1.1 Pågår Eiendomsforvaltning 78. Kommunens eiendomsmasse omorganisering HP 7.8.3 Ferdig 79. Energi og klimaplan tiltak HP 7.8.3 Ferdig 80. Stenging kommunalt bad (7 måneder) HP 6.6.3 Ferdig 81. Inneklimaplaner utarbeides HP 7.8.3 Pågår 82. Inventaroversikt utarbeides HP 7.8.3 Pågår 83. Reasfaltering HP 7.8.3 Pågår Andre saker 84. Vertskommunetilskudd effekt frafall HP 5.1 Ferdig 85. Bosetting og integrering av flyktninger HP 5.3.1 Ferdig 86. Saksframlegg innfør adm./økon. konsekvenser HP 5.3.3 Ferdig 87. Økonomirapport nr 1 per 31.03 K sak 63/09 Ferdig 88. Økonomirapport nr 2 per 31.05 K sak 63/09 Ferdig 89. Økonomirapport nr 3 per 31.08 K sak 63/09 Ferdig 90. Innføring gratis leksehjelp, økt timetall etc HP 7.3.3 Ferdig 91. Elektronisk bestillingsordning vaktmestertjenester HP 7.8.1 Ferdig - 33 -

Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010 Vedlegg 2: Oversikt over antall årsverksreduksjoner i perioden 2008 2010 Tabellen under viser en oversikt over antall årsverk som reelt er redusert i perioden 2008 2010: Antall årsverk 2008 392,3 Antall årsverk 1.1.2011 331,4 økning årsverk skole pga elevtallsutvikling 3,3 korrigert Hesteskoen barnehage 13 korrigert sykehjemmet 29 344,1 Reduksjon Årsverksreduksjon sykehjemmet 2009 5 5 Sum reduksjon 53,2 Ved inngangen til budsjettåret 2008 var det i alt 392,3 årsverk i Klæbu kommune. Ved utgangen av 2010 var antall årsverk redusert til 331,4 årsverk. For å komme fram til reell reduksjon må disse tallene korrigeres for at det i perioden er opprettet en ny enhet (Hesteskoen barnehage) med 13 årsverk, samt at ansatte på sykehjemmet på telletidspunktet var overført til Adecco Helse AS. I tillegg har det vært en økning i antall elever som har medført en økning tilsvarende 3 årsverk innenfor skolene. Til slutt må det korrigeres for antall reduserte årsverk på sykehjemmet, som ble gjennomført mens kommunen hadde ansvaret for driften i 2009. En reell sammenligning mellom 2008 og 2010 basert på disse tallene viser en reduksjon på i overkant av 53 årsverk. I tillegg til disse tallene kommer en effektivisering i barnehagene gjennom økt antall barn, uten at dette har medført økt bemanning, tilsvarende 1 årsverk. I 2011 blir det foretatt en ytterligere reduksjon med 1 årsverk i rådmannens stab, samt 0,5 årsverk innenfor hjemmetjenesten. I 2010 var det forutsatt at sykehjemmet skulle reduseres med 3 årsverk som en følge av overføring av beboere fra Vikingvegen 18 (demensavdelingen) til sykehjemmet. Dette tiltaket er ikke gjennomført. Videre skulle kjøkkenet gjøres selvfinansierende. Dette tilsvarer en inntektsøkning/kostnadsreduksjon tilsvarende 3,3 årsverk. Dette har ikke latt seg gjøre. Omregnet til kroner ville vi, som tabellen under viser, hatt et lønnsbudsjett på over 214 mill. kr i 2011 hvis det ikke hadde vært gjennomført tiltak for å redusere antall årsverk i perioden. Reelt lønnsbudsjett i 2011 er på 194,6 mill. kr, dvs. en total innsparingseffekt på 20 mill. kr. Lønnsbudsjett Virkelige 2008 nivå Antall budsjett 1000 kr årsverk tall 2008 175 000 5 % 392,3 175 000 2009 191 450 9 % 402,6 188 058 2010 204 277 7 % 363,8 187 184 2011 214 082 5 % 331,4 194 620 Det er i tabellen korrigert for de forhold som er nevnt over, slik at 2011 tallene er direkte sammenlignbare med tallene for 2008. - 34 -

... REVISJON MIDT-NORGE IKS Til kommunestyret i Klæbu kommune REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Klæbu kommune, som består av balanse per 31. desember 2010, driftsregnskap som viser kr 205 813 051 til fordehng drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 6 622 467, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende frem stilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kont roll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og pllkter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnska pet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplys ningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Klæbu kommune per 31. desember 2010, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Arkivkode: p:\kommuner\ldæbu\2010\1 finansiell revisjon\e avsluttende revisjonshandlinger\e6 onsbetstningen\vvisjonsberetning 2010.doc Hovedkontor Postadresse: Telefon: 907 30300 Hjemmeside: www.revisjonmidtnorge.no Rådhuset Postboks 216 Telefaks: 7248 3340 E-post pos{revionmidtnorge.no 7300 Orkanger 7302 Orkanger Org.nr.: 977 036 283 mva Bankgiro: 426005 60276

Uttalelser om Øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregn skapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om &rsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsbe retningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrif ter Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrolihandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjons oppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk flnansiell informasjon», me ner vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumen tasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Trondheim, 8. april 2011 Ann Katharine Ga ner Oppdragsansvarlig revisor Kopi: Kontrollutvalget Formannskapet Administrasjonssjefen

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/589-7 Samarbeidet i Trondheimsregionen i valgperioden 2007-2011: Aktuelle utfordringer for neste valgperiode Rådmannens innstilling Gjennomføring av vedtak 27.2.2009 i Trondheimsregionen-regionrådets og etterfølgende vedtektsendringer har videreutviklet Trondheimsregionen til et viktig og nødvendig samarbeidsorgan. Formålet er å styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon og å ivareta en positiv utvikling av deltakerkommunene, i samspill med Trøndelag og Midt-Norge. Kommunestyret i Klæbu kommune (valgperioden 2007-11) viser til saksfremleggets del B som utgangspunkt for videreføring av samarbeidet i valgperioden 2011-15. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Notat evaluering 2007 Vedlegg 2: Årsmelding for Trondheimsregionen 2010 Saksopplysninger A. Gjeldende vedtekt for Trondheimsregionen fastsetter følgende i 3, Forankring: Kommunestyrene behandler en sak om samarbeidet i Trondheimsregionen i slutten av hver valgperiode. Saken med vedtak tas opp av nytt kommunestyre i starten av valgperioden. Ut fra evaluering av perioden skal saken drøfte hva som er de viktigste aktuelle utfordringene regionen står overfor og hvordan arbeidet skal legges opp for å møte disse. Før valget i 2007 ble det gjennomført en intervjuundersøkelse blant de valgte medlemmene i Trondheimsregionen, se vedlegg 1. Undersøkelsen ga et meget nyttig utgangspunkt for utvikling av samarbeidet i Trondheimsregionen. Det ble gjennomført en omfattende prosess i etterkant av evalueringen, forslag til endringer ble lagt fram i Trondheimsregionens møte 05.12.2008. Saken ble så sendt til alle kommunestyrer med likelydende saksfremlegg, vedlegg 2. Kommunene sluttet seg til, og Trondheimsregionen vedtok endringene i møte 27.02.2009, etterfulgt av vedtektsendringer som ble vedtatt i møte 24.04.2009. Denne omfattende runden ligger så pass nært tilbake i tid at det etter drøfting i rådmannsforum og i eget ordførermøte ikke anses å være hensiktsmessig å igangsette tilsvarende evaluering nå.

Under gjennomgås endringer som faktisk er gjort i henhold til vedtaket 27.02.2009. Så belyses utfordringer framover med utgangspunkt i først og fremst utviklingsplanen, næringsplanen og interkommunal arealplan (IKAP). Gjennomgang av endringsvedtaket i 2009 og realiseringen av dette: Under er endringspunkter i vedtaket beskrevet, gjennomføring er angitt med kursiv. Det politiske flertallet i den enkelte kommune, ved ordføreren, skal forvalte kommunens stemmerett. Konsensusprinsippet legges til grunn. Dette er gjennomført. Kommunene i Trondheimsregionen velger leder og nestleder blant ordførerne. Leder og nestleder utgjør arbeidsutvalget. Gjennomført med videreføring: AU er gitt en klarere funksjon gjennom formelle saksinnkallinger/protokoll. Det er fastsatt at arbeidsutvalget har inntil 4 ordførere som medlemmer og AU er gitt hastevedtaksfullmakt. Det fastsettes i ny vedtekt at AU innstiller til Trondheimsregionen i saker av prinsipiell karakter. Rådmannsutvalget og Trondheimsregionen samordnes. Saker som krever beslutning om handling/ressursbruk skal skje på grunnlag av saksframlegg utarbeidet av sekretariatet eller andre på oppdrag, framlagt av rådmannsutvalget ved leder. Saker som eventuelt krever beslutning i kommunestyrer/formannskap må deretter sendes disse for tiltredelse. Gjennomført med videreføring: Ved ansettelsen av daglig leder ble det fastsatt at daglig leder har ansvaret for å legge fram saker til rådmannsforum, AU og Trondheimsregionen-regionrådet, herunder forslag til vedtak/innstilling. Videre er det fastsatt som praksis at leder for rådmannsforum er rådmannen i den kommunen som har ordføreren som leder for Trondheimsregionen-regionrådet. Det er gjennomført at sekretariatet utarbeider felles saksfremlegg som behandles i alle kommunene i prinsipielle saker. Arbeidet i Trondheimsregionen-regionrådet og Intensjonsavtalen om interkommunalt samarbeid i rådmannsforum samordnes. (Begrunnelsen for dette var at det tidligere var rådmannsforum et selvstendig organ som hadde hatt ansvar for interkommunalt tjenestesamarbeid.) Gjennomført. Det er imidlertid gitt klare signaler om at tjenestesamarbeid ikke er Trondheimsregionens primæroppgave. Sekretariatet tilknyttes rådmannsutvalget ved leder (Iflg. tidligere praksis var dette rådmannen i Trondheim). Trondheim kommune administrerer sekretariatet på vegne av medlemskommunene. Oppfølging: Trondheim kommune som vertskommune formaliseres i pågående vedtektsendring. Det er vektlagt at vertskommunen ikke skal ha særskilt instruksjonsmyndighet i forhold til sekretariatet. Det legges derfor til grunn at daglig leder er administrativt ansvarlig for Trondheimsregionens virksomhet, og at Trondheimsregionen-regionrådet er styre for virksomheten. Sekretariatsfunksjonen/oppfølging av rådmannsutvalget styrkes ved at samlet ressurs økes fra ca 0,4-0,5 årsverk i 2008 til minimum 1 årsverk fra 2009. Prosjektaktiviteten økes fra ca 1,9 årsverk i 2008 til ca 2,5-3 årsverk til prosjektrettet arbeid. Oppfølging: Gjennomført, med noe forsinkelse: Daglig leder tiltrådt i 1/1 stilling fra februar 2010. I løpet av 2010 er det tilsatt til sammen 2 årsverk i prosjekt. I tillegg er det etablert ressurser for ytterligere innsats i relevante prosjekt.

Finansiering skjer ved at medlemskommunene betaler en nærmere fastsatt årlig kontingent, samt ved støtte av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Gjennomført i tilknytning til vedtatte utviklingsplaner. Kommunale tilskudd er fastsatt i alle kommunenes økonomiplaner. Fordelingsmodellen er at Trondheim kommune bidrar med 2 mill kr og de øvrige kommunene bidrar samlet med tilsvarende beløp: 50% flatt fordelt og 50% vektet i forhold til folketall. Det ble gjort en modifisering når Rissa og Leksvik ble medlemmer. Samtidig ble det avklart endelig i desember 2010 at Sør- Trøndelag fylkeskommune avsetter 0,5 mill kr til utviklingsprosjekt og 2,8 mill kr i næringsfond, forutsatt 50 % kommunal medfinansiering. Samarbeidet gis navnet: Trondheimsregionen samarbeid for utvikling. Som engelskspråklig undertittel på skriftlige dokumenter benyttes i tillegg: Trondheim Region - cooperation for development. Oppfølging: Logo som angitt ble utarbeidet og tatt i bruk. Imidlertid har tillegget samarbeid for utvikling ikke etablert seg, og har stort sett falt ut. Nå pågår drøfting om samlet grafisk profil og logo foreslås forenklet til bare Trondheimsregionen. Det er fokus på å synliggjøre og forbede internettportalen www.trondheimsregionen.no. Andre tema som har vært drøftet i tidligere evaluering av Trondheimsregionen: Ett av de temaene som kom dårligst ut i evalueringen i 2007 var formidling/informasjon om Trondheimsregionens arbeid til de øvrige formannskaps- og kommunestyremedlemmer, både før og etter møtene. I praksis har det vist seg vanskelig å etablere informasjonsrutiner i hver enkelt kommune. Hjemmesiden til Trondheimsregionen har blitt tilrettelagt slik at alle politikere lett skal finne møteinnkallinger og referat etc. Samtidig har sekretariatet vektlagt grundige referat fra møtene. Fra høsten 2010 er det etablert komplett e- postregister for alle kommunstyre-/bystyrepolitikere og sekretariatet har sendt direkte nyhetsbrev til alle etter hvert møte i Trondheimsregionen. Kontakt med media har vært drøftet i flere sammenhenger, med ulike ambisjonsnivå. Det er nå systematisk kontakt med media i om møtevirksomheten. Tilsatt kommunikasjonsrådgiver bidrar i dette. Implementering av rikspolitikere i Trondheimsregionens virksomhet har vært drøftet uten at det har vært avklarte ambisjoner om dette. Dette er i liten grad fulgt aktivt opp. B. De viktigste aktuelle utfordringene som Trondheimsregionen står overfor framover Felles mål vedtatt i alle kommunestyrer/bystyret og fylkestinget er utgangspunktet De ti kommunene som samarbeider i Trondheimsregionen har i løpet av 2010 etablert enighet om felles mål for både arealutvikling og næringsutvikling. Felles retningslinjer for arealbruk og mål for næringsutvikling er vedtatt i alle kommunestyrer/bystyret og fylkestinget. Dette innebærer at vi har etablert en felles politikk i Trondheimsregionen, basert på gjensidig tillit og raushet. Avklaringene gir fortrinn både for å utvikle regionen og å ta vare på miljø- og naturressurser. Dette er de viktigste pilarene å videreutvikle samarbeidet ut fra.

Organisasjonsform Trondheimsregionen har valgt å organisere sitt samarbeid i byregionen tett koblet mot kommunenes styringsorganer. Det samarbeides ut fra kommuneloven, og det er ikke etablert eget selskap, i motsetning til for eksempel Bergen og Stavanger. Det legges til grunn at vi viderefører denne organisasjonsformen og vektlegge de styrkene som dette gir. Eksempelvis at vi kan etablere felles vedtak slik det er gjennomført i næringsplanen og IKAP. Samtidig skal vi styrke kontakten mot øvrige samfunnsaktører i næringssamarbeidet. Det etablerte næringsrådet for å realisere næringsplanen er en viktig arena, med samhandling mellom kommunene/fylkeskommunen, næringslivet og FoU-miljøene. Utviklingsplan gir ressursmessige rammer og angir prioritering av programområder. Trondheimsregionen er avhengig av langsiktig avklaring av ressursbruk til virksomheten, derfor er det en forutsetning at kommunene forankrer sin deltakelse i samarbeidet i økonomiplanen med 4-årsperspektiv. Det er uttrykt enighet i Trondheimsregionen om at dagens ressurstilgang fra kommunene til samarbeidet er et riktig nivå, og at dette nivået skal holdes framover. De kommunale midlene utløser tilsvarende bevilgninger fra fylkeskommune og fylkesmann som gir Trondheimsregionen en årlig totalramme på ca 8 mill kr i årene framover. Det er et utgangspunkt i næringsrådet at midlene fra kommunene/fylkeskommunen også bør generere midler/innsats fra næringsliv og FoU-miljøene, og at dette følges opp i 2012. Fondsoverførte midler fra 2010 styrker det økonomiske grunnlaget ytterligere, jf. årsmeldingen for 2010. Utviklingsplanens programområde 1: Strategisk næringsutvikling Mål: Gjennom å realisere mål og strategier i vedtatt strategisk næringsplan for Trondheimsregionen skal Trondheimsregionen sammen med næringslivet og kunnskapsmiljøene forene hjernekraft og handlekraft slik at dette gir vekst og ytterligere attraktivitet for regionen og landsdelen. Det legges opp til at dette blir hovedsatsingsområdet for Trondheimsregionen framover, og at den etablerte organisasjonen med samhandling mellom offentlig sektor, næringslivet og FoU skal videreføres som utgangspunkt for dette. Det er avgjørende at vi klarer å ta vare på entusiasmen, utviklingsengasjementet og kontaktnettet som er etablert i utarbeidingen av strategisk næringsplan samtidig som vi iverksetter konkrete handlinger som holder retningen i forhold til strategiene. Dette utvikles gjennom årlige handlingsplaner med god involvering i prosessene. Det viktigste fundamentet for satsingen framoverer at kunnskapsmiljøene er vårt største fortrinn sammen med at vi har en stor by i regionen. Kommunene har ulike fortrinn og dette gir grunnlag for vår felles styrke. Utviklingsplanens programområde 2: IKAP og andre utviklingsoppgaver Mål: Trondheimsregionen skal med utgangspunkt i vedtatte retningslinjer i IKAP ivareta at regionen skal tilby attraktive nærings- og boligarealer samt effektiv infrastruktur tilpasset morgendagens behov og utfordringer. Trondheimsregionen skal være rollemodell for attraktivt og bærekraftig regionalt utbyggingsmønster. I den interkommunale arealplanen har vi etablert samarbeid om å fordele vekst mellom kommunene og få rett virksomhet på rett plass, herunder avklart store regionale næringsarealer. Vi skal gjøre en ny vurdering av framtidige næringsområder når vi vet mer om

hvor framtidig godsterminal for jernbanen og eventuelle nye havneanlegg vil komme. Det blir en betydelig oppgave for Trondheimsregionen å se dette i sammenheng for å styrke regionens konkurranseevne. En annen stor utfordring er å sikre tilstrekkelig gjennomføringskraft for rask realisering av regionens store næringsarealer. Dette må Trondheimsregionen bidra til, sammen med de aktuelle kommunene. Trondheimsregionen er politisk referansegruppe for samferdselsprosjekt i byregionen. Det kan vurderes om Trondheimsregionen skal bidra tyngre, samordnet med andre regionale aktører, i påvirkningsprosesser mot sentrale organ. En stor andel av riksvegnettet forvaltes nå av fylkeskommunene. Andre regionsamarbeid har etablert påvirknings og/eller gjennomføringsselskap for å realisere sine vegprosjekt, det er så langt ikke etablert tilsvarende engasjement i Trondheimsregionen. Utviklingsplanens programområde 3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning Mål: Trondheimsregionen skal bli bedre kjent og hensynstatt gjennom å framstå utad og innad som et dynamisk samarbeid for å skape positiv utvikling i regionen. Fokus skal være strategisk næringsutvikling ut fra regionens store fortrinn, attraktivitet, arealutvikling og å styrke regionens totale rammebetingelser for utvikling. Det er bred enighet om at markedsføring skal framheves som satsingsområde videre framover, og at dette samkjøres med framdriften i næringsplanen. Det forutsettes at det må foreligge en god portalløsning/mottaksapparat på internettsiden både i forhold til gründere/studenter, næringslivet og andre interesserte før tunge markedsføringstiltak igangsettes. Påvirkningsarbeid har så langt ikke vært et stort arbeidsfelt for Trondheimsregionen, jf. også kommentarer over angående samferdselssaker. Det er viktig å se en eventuell slik satsing i forhold til andre regionale aktører, samspill er en forutsetning. En skal ikke se bort fra at Trondheimsregionen kan spille en viktigere rolle i påvirkningsarbeid mot sentrale aktører dersom vi lykkes med å tydeliggjøre Trondheimsregionen som merkevare. Utviklingsplanens programområde 4: Ledelse/sekretariat/samarbeid Mål: Trondheimsregionen skal videreutvikles som et effektivt og målrettet samarbeid forankret til kommunens politiske og administrative ledelse, og i samhandling med andre samfunnsutviklere. Selv om sekretariatsfunksjonen er beskjeden i forhold til andre storbyregioner, anser vi at den har kommet på et tilstrekkelig nivå i forhold til ambisjonene i vedtaket i 2009, og at vi skal prioritere prosjektrettet virksomhet. Ledelse og styringsdokumenter/rapportering skal operasjonaliseres mest mulig effektivt. Trondheimsregionen kan ivareta iverksetting og tilrettelegging av tjenestesamarbeidsordninger for aktuelle kommuner når dette er naturlig. Det er signalisert i Trondheimsregionen-regionrådet i flere sammenhenger at tjenestesamarbeid ikke er et hovedanliggende og at vi er bevisst på at vi ikke skal utfordre de overlappende regionenes etablerte tjenestesamarbeid. Erfaringer med samhandlingsreformen viser at det etableres tjenestesamarbeid i Værnesregionen, Orkdalsregionen og Fosenregionen. Randkommunene rundt Trondheim gjenstår, og det er ikke unaturlig om Trondheimsregionen kan bistå som organisatorisk ramme for å initiere og etablere tjenestesamarbeid i disse kommunene. Det forutsettes at slike samarbeid ivaretas gjennom egen organisering når de er over i driftsfase.

Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

Er det riktige sakstyper som tas opp? Det korn inn 23 svar hvorav 18 fra faste medlemmer, 5 fra varamenn!observatører. Sett i forhold til at det er totalt 24 faste medlemmer, anses svarandelen som meget god og representativ. Under 20% av de som har svart sier at de møter sjelden. - hovedtrekk fra sporreundersokelse. EVALUERING AV SAMARBEIDSUTVALGET FOR TRONDHEIMSREGIONEN er ønskelig. Rådmennenes rolle ved eventuell økt politisering bør likevel kunne drøftes. Det er bred enighet om at dagens representasjon med ordfører, opposisjonsleder og rådmann Hvem skal være medlemmer i utvalget? i som kan følges opp/avklares nærmere. Har du mener de har delegert myndighet, mens like myn i delegert Her deler svarene seg på midten, halvparten mange mener de ikke har det. Vi har ikke data for å avklare om skillet går mellom Likevel er dette en interessant registrering Medlemmenes myndighet når det deltar i Samarbeidsutvalget Det er kanskje overraskende at såpass mange mener at sakene i utvalget i dag er relativt politisk Litillilil il iii Idag Hvor politisk er sakene som tas opp - konsensusprinsippet? svarer nei. Det er gitt en kommentar om grad bør tas opp veksten utenom Trondheim. å Onentenng Politisk det Helt enig ordforere/politikere og rådmenn. er imidlertid ganske tydelig at en ønsker at utvalget bør politiseres mer. Det er en overvekt på 65% som mener at konsensusprinsippet skal opprettholdes, 35% mener at dette kan endres til at det voteres over saker. i 2 3 4 9 30 i kanalisere mer av 57% svarer ja, resten delvis og ingen at vekstproblematikk i regionen i større NOTAT 18.09.07 jh

hvem Innledningene til sakene? :: i Er innledningene for lange? la Politikerene bør i større grad innlede Enig Helt uenig Helt enig Bare 13% mener at innledningene er for lange, resten er uenig i dette. 60% mener at politikerene i større grad bør innlede. Det er grunn til å drøfie hvordan vi kan systematisere en slik endring peker ut? Bør det oppnevnes saksordførere? Moteavviklingen De fleste er altså fornøyd med innledningene og sakstyper, likevel er det bare 23% som ønsker å utvide tidsramrnen på møtene. Noen har kommet med konkrete kommentarer, som går på å starte fra morgenen og sette av dagen. Ca 30% ønsker hyppigere møter. Så godt som alle (90%) er enig i å holde på fredag som møtedag. Alle er enig i at møtene går på omgang. Il Helt enig Møteledelsen fungerer tilfredsstillende? Alle er enig i at møteledelsen fungerer tilfredsstillende. Sekretariatsfunksj onen le 16 Ivareras disse oppgavene godt? H- Erig Uen.nsg Het Lorq 12 2 0 Møtein nkal I- Moteforbered- Referat? Sekretariatets ingene? elsene? oppfolging? Det er gitt tilbakemelding på at sekretariatsoppgavene slik de er definert i vedtektene fungerer godt. 2

her Helt Den mest unisone enigheten i undersøkelsen er i spørsmålet om det er ønskelig at Trondheim kommune har sekretariatet er det 100% som ønsker dette. Likevel kan det synes som om det er ønske om en styrking av sekretariatsfunksjonen: Mer formalisert fast bemannet regionråd? Mer ressurser til sekretariatet til appfø Ig ing? Helt uenig erug a På spørsmål om Samarbeidsutvalget bør bli et mer forrnalisert fast bemannet regionråd svarer hele 65% at de er enig i dette. Det framgår ikke fullt ut av undersøkelsen hva som ligger til grunn for svarene. Økt regionalt engasjement og at en ser mange uløste oppgaver kan være årsak til at en ønsker en styrking; også at andre regioner, herunder store byregioner, har etablert regionale organisasjoner av betydelig omfang. På motsatt side kan det være spørsmål om kostnader og et nytt forvaltningsnivå som gjør at 35% er uenig. Det ble spurt om det bør etableres mer ressurser til sekretariatet til oppflging av saker, også her er 65% enig i dette. Det synes interessant å følge opp disse spørsmålene nærmere. Det bør vurderes å g/øre en nærmere utredning om alternativer og konsekvenser iforhold til styrket sekretariatsfunksjon. Et supplement til dette, eventuelt alternativ, vil være at enkeltkornmuner eller rådmannsforumet aktiviseres i større grad i forhold til prosjekter/enkeltssaker. Som det framgår er det klar positiv holdning til dette: ri Helt enig Eni I Enkeltkommuner kan gis ansvar 9 Enig I Uenig Helt enig Uenig Radmannsforumet kan gis ansvar 9 Det vil være naturlig at disse formenefor styrking av saksbehandlingskapasiteteten for Samarbeidsutvalget tas med i utredning som foreslått ovenfor. Andre deltakere i møtene Det ble stilt spørsmål om stortingsrepresentanter bør inviteres til møtene. Som det framgår, anser ca 55% at dette er mindre/ikke viktig. Ut over dette har det kommet svar om at fylkeskommunen og fylkesmannen bør delta. En har påpekt varaordfører og én at representanter for Næringslivet, for eksempel Trondheim næringsforening kan møte i aktuelle saker. Også årlig møte med en statsråd, knyttet til konkret sak hvor utvalget står sammen, er nevnt. 3

eventuelt kanskje Formidling/samråd i kommunene knyttet til samarbeidsutvalgets aktivitet 14 12 Holdes det formøter i din kommune før møte i samarbeidsutvalget? Aldri Av Alltid og til 10 8 6 4 0 Aldri Av og til Ofte Alltid Undersøkelsen bekrefter det som framkom i siste møte. Det ser ut som om formannskap og bystyret/kommunestyret sjelden blir orientert, og det er tydeligvis ingen kommuner som gjør dette rutinemessig. Det er noe mer kontakt i administrasjonen, men dette er sannsynligvis begrenset til konkrete saker oftest kommunenes egne orienteringer i samarbeidsutvalget (?). Dette er et nedslående resultat i forhold til ambisjoner om regional samhandling. Det må også ses i sammenheng med det som er nevntforan om representantenes opplevelse av myndighet når de representerer kommunen i samarbeidsutvalget. Spørsmålet børfølges opp, for eksempel gjennom felles retningslinjer knyttet til informasjon/samhandlingfor deltakerkommunene at sekretariatet bidrar med andre utsendingsrutiner. Forholdet til Media Som det framgår av figuren over er det også lite kontakt fra kommunene til media angående saker i samarbeidsutvalget. Det er vel også rimelig at enkeitkommuner ikke anser dette som sin oppgave. 4

ett Når vi spør om Samarbeidsutvalget bør ha en mer aktiv mediastrategi, er det nært 80% som mener det. Figuren under belyser hvilke alternativ som anses mest aktuell: 18 16 Ja 12., I ede 1:1 erat G Sa ipa ha ri [I soriifører if4nter rer i. sk ne i medi Ja ontakt 0iriL Det framgår at utsending av referat og konkrete pressekonferanser i aktuelle saker anses som mest aktuelt, men også bruk av leder scorer relativt høyt. Undersøkelsen bør være et grunnlagfor åfastsette en konkret mediastrategifor Samarbeidsutvalget. Utdypinger Sist i undersøkelsen ble det gitt anledning til å utdype tema og å ta opp forhold som ikke er dekt opp i spørreskjemaet. Bare tre har benyttet seg av dette, her tas med: Kommunene har ansvaret for å gjøre samarbeidsutvalget til et mer aktivt organ. Trondheimsregionen er strekt for langt (En kommentar ang E6-sør?) Det må gis mer ansvar og myndighet, blir lett et prateforurn. Konsentrer om færre tema meget viktig område er næringsområder. 5

:: Trondheimsregionen.. ÅRSMELDING FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2010 OM OSS VEDTATt TRONDHEIMSREGIONENS MØTE 15.04.2011, SAK TR 08/11 Medlemmer: Ti kommuner sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune er medlemmer i Trondheimsregionen: Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik. Målfor samarbeidet: Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasia nal konkurransesituasjon, slik at regionen iframtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur, og nester til befolkningen. tje Hvordan jobber vi: Trondheimsregionen er et samarbeid hvor vi er enig om å ha tett kontakt mot kommunenes politiske og administrative organer. Aktivitetene er organisert som samarbeid etter kommuneloven, og ikke som eget selskap. Regionen vektiegger utviklingsoppgaver. For tiden er næringsplanen, arealutvikling og samferdsel de tunge temaene. Profilering /informasjon er under utvikling. Det er et gjennombrudd at kommunene i Trondheimsre gionen har løftet blikket over kommunegrensene, i stedet for å konkurrere innbyrdes, I næringsplanen tar vi utgangs punkt i våre viktigste sterke sider: Storbyen Trondheim er et fortrinn for oss alle. Hjer nekraften i forsknings- og utdanningsmiljøene (F0U) representerer formidable muligheter for et nyskapende næringsliv. Gjennom å etable re nettverk der offentlige myndigheter samarbeider tett med F0U og næringslivet skal hjernekraft kobles med hand lekraft. Det skal komme flere bedriftsetablerere fra våre høgskoler og universitet enn i noen annen region. At de ti kommunene er enige om felles mål for arealutvikling og næringsutvikling gir fortrinn både for å utvikle regionen og å ta vare på miljø- og naturressurser. Dette innebærer at vi har etablert en felles poli tikk i Trondheimsregionen, basert på gjensidig tillit og raushet.

,rn,,,, Historikk: Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen ble opprettet på 1980-tallet og reetablert i 2001. Forvaltnings reformen (2007) ga ikke vesentlige endringer. Dette har akselerert en bevisst satsing på å bygge opp sam arbeidet i Trond heimsregionen. Samarbeidsutvalget ble i 2007 politisk referansegruppe for samferdselsprosjekt. Samtidig ble det klart at arealsituasjonen i regionen, spesielt for store næringsareal, krevde en helhetlig regional analyse: lnter kommunal arealplan (IKAP) ble igangsatt. Dette økte interessen for samarbeidet. Orkdal ble medlem i 2008. I 2008 sto en annen viktig regional oppgave for døren. Strategisk næringspian skulle utarbeides for regio nen. Næringslivet etablerte Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) som fikk oppgaven med å ut arbeide planforslag. NAT hadde også med Rissa og Leksvik som viktige næringskommuner, og de ble fra desember 2009 faste medlemmer i Trondheimsregionen. Nå var alle kommuner innenfor reiseavstand på maksimum en time og med pendlingsandel over ti prosent medlemmer. Vi gikk inn i 2009 med to parallelle store regionale prosesser, interkommunal arealpian og strategisk næringsplan. Begge hadde fokus på strategiske valg for regionen. De to prosjektene gjorde Trondheimsre gionen godt synlig i 2009. Samtidig sikret regionen seg domenenavnet www.trondheimsregionen.no og utviklet egen hjemmeside. GJENNOMFØRT AKTIVITET I HENHOLD TIL UTVIKLINGSPLAN 2010 Rapportering av aktiviteten i henhold til de fem fastsatte programområdene: A. Videreføring av strategisk næringspian Forslag til strategisk næringsplan ble framlagt for et stort publikum i åpent møte i januar 2010. Samarbeidet, entusiasmen og engasjementet som kommunene, næringslivet og kunnskapsmiljøene la til grunn i prosessen ga et meget godt utgangspunkt, omtalt i media som overveldende positiv. Planforslaget ble framlagt i felles møte for alle formannskapene 5. mars 2010. Alle kommunstyrer/bystyret/fylkestinget sluttet seg til strategiene i næringspla nen i løpet av våren. Næringsplanen ble endelig vedtatt i Trondheimsregionen regionrådet 11.juni 2010. Næringsrådet ble konstituert i september og prosjektleder tilsatt i oktober, med tiltredelse i desember. Næringsrådet foreslo å starte opp med tre prosjekt i 2010: - Alle politikere skal besøke en bedrift hvert år et samordnet opplegg for komm u nestyrene og bystyret i oktober/novem ber. - Etablere samhandling næringsliv -FoU-offentlig sektor også på kommuneni vået, hvor FoU-kontakter har kontaktflate mot F0U-institusjonene og VGS. - Identifisere og forsterke 1-3 internasjonale kunnskapsnav. De to første er gjennomført, identifisering av kunnskapsnav er igangsatt. Arbei det med handlingsplan 2011 startet opp når prosjektleder tiltrådte. B. Videreføring av IKAP/bollgprosjektet MIDT-NORGES PRiE STEMME,!(Lrr. nr.naa K Trondheimsregion.dhbporonord.rorok,og F,.d.g bn.ko ortroodhrimoiodrkon,mooro,rovdnr Nord TdrI.rdoppdlromnnonrorndIordr, rik, ftou.r pirn.&go.irn,d,k,r,hioi,rfrrooo,r n1iiirrrridrndrpooo Opprjrnnon, k,r,rrh., forr.m.dtiiroiqoiifr Sb8te9iafr I1ærinln,rgionrnvir,gibhororrnnrn fortrondhelm toprrrrhoii.forhrr,rpror og nabo-- dgrrrnnokrrn, rdrkri,ghrr, kommuneneer,rrrrro resultat av at fo,ddng,rlo,nrn,orrdjijn, de to fylkene,oir.,, Ikkahargreld åflnneutav forloo,d det med b,,raionrnoir,rg,o,,tk hverandre. i4krmdl,., ndl.pdkrnr Ski,ordirddmrpIIik linjr,rmd MrditOrddod.o.Imonrnmo..rio,fylkm. rddorrd,rmmmlig.hrmk,mdg nmnngrplan forlwrdhcimogn.bokommu,enecrr,.olr,, m.rdofyllm,miklmhgdnd,,nmd h,ndmpbi1dhdmgk4.k,,nr kmdnjon bflrpohdk,rr r&rdrko.rp..kk.k..do,dn,grn 1d ruhd,dk,dd,.romdntl,n,.,, MIn,b,.,,ddman k,m,riflrkrbi,olldkrmr. Ail,d,mdr,mdd,.,dr d.nrlpi.kved,. pl.. n..,k,d,nr,iih,rnh.r,.,r, Ik,kok,r, nordf1krr.ndiigmr,.n,- nhiew5,bidel1dbdma,tmkirom,di m.bkmrlk,4,ogrro.dkimrrr,km,npkr pa., mpel b Planforslag 1.utkast KAP ble sluttført i februar-mars og presentert i felles møte for alle formannskapene 5.mars 2010. Arbeidsutvalget la ut 1.utkast IKAP til offentlig ettersyn og høring til regionale myndigheter.

Parallelt ble IKAP behandlet i kommunestyrene/bystyret/fylkestinget i løpet av våren. IKAP ble vedtatt en delig i Trondheimsregionen-regionrådet 11.juni 2010. - - (IKAP) Prosjektleder ble engasjert fra august for å sette planen ut i livet. Kommunene har startet arbeidet med å ta retningslin jene i KAP inn i egne planer. Malvik jobber med å realisere 1000 dekar næringsareal på Nye Sveberg gjennom sin revi sjon av kommuneplanens arealdel. Sammen med Orkdal og Stjørdal er det gjort fortettingsanalyser i næringsområdene Grønøra og Sutterø. Det er iverksatt prosesser for å innlem me Rissa og Leksvik i IKAP. Befolkningsprognoser er utarbei det for kommunene med felles boligbyggeforutsetninger. En evaluering viser at Kommunene er godt i gang med å im plementere retningslinjene i IKAP i eget planverk. t=; C. Profilering/informasjonsarbeid... Gjennom hele året har sekretariatet vært knyttet opp mot prosjektgruppe for nytt logistikknutepunkt i regionen.. Det er viktig at IKAP og nytt logistikknutepunkt ses i sammenheng. Gjennom 2010 har www.trondheimsregionenno blitt kontinuerlig utviklet, I 2010 er det lagt vekt på intern informasjon og forankring av samarbeidet. Fra sommeren 2010 er informasjonsarbeidet styrket med 1/3 stilling. Det er utarbeidet nyhetsbrev ti) alle kommunestyrepoliti kere, knyttet til møtene i Trondheimsregionen, og utlagt nyheter på hjemmesiden. Populærutgaver av strategisk næringsplan og IKAP er forberedt (publiseres i 2011). Grafisk profil for Trondheimsregionen er videreført, med forenkling av logoen og maler for presentasjoner etc. Det er utarbeidet mediastrategi. Hjemmesiden utvikles som ekstern portal til regionen. D. Videreutvikling av interkommunalt tjenestesamarbeid NæIIngsp(anen En r.gon for 0.11 r ;: Smart * 0 t, Trondheimsregionen er primært er et samarbeid for felles utviklingsoppgaver. Tjenestesamarbeid er ikke prioritert. Vi legger til grunn at Værnesregionen, Orkdalssamarbeidet og Fosenregionen er etablerte tjenes tesamarbeidsområder, Trondheimsregionen skal ikke utfordre dette. Der det er naturlig kan Trondheimsre gionen legge til rette for samarbeid, og det er løpende kontakt med fylkesmannen i forhold til engasjement for tjenestesamarbeid. I 2010 har interkommunalt arbeid med samhandlingsreformen stått i fokus. Det ble gitt en omfattende gjennomgang av aktuelle samarbeidskonstellasjoner i Trondheimsregionens møte 10.desember 2010. E. Videre organisering/operasjonalisering av Trondheimsregionen På slutten av 2009 ble stilling for daglig leder utlyst. Daglig leder tiltrådte i februar 2010. Ansvarsforholde ne og ble tydeliggjort. Det er arbeidet systematisk for bedre drift. Trondheimsregionen har etablert et sek retariat som beskrevet under. Samtidig ble den politiske involveringen styrket gjennom at det ble konstitu ert et politisk arbeidsutvalg med fire ordførere. Erfaringene er gode. Samarbeidet er blitt mer operativt.

ORGANISASJONEN: Trondheimsregionen - regionrådet Styret for det interkommunale samarbeidet er representert ved ordførernes stemmerett regionrådet. Her møter også opposisjonsleder og rådmann. Det har vært seks møter 2010. Formannskapene/fylkesutvalget ble invitert til ett av møtene. Ordføreren i Malvik, Terje Bremnes Granmo, er leder. Det ble behandlet 38 saker i 2010, hovedtyngden av saker i 2010 omhandler næringsutvikling og samferdsel. Arbeidsutvalget - AU 2010 er det første året med eget AU: Leder Terje Bremnes Granmo (Malvik), nestleder Rita Ottervik (Trondheim), Jon P Husby (Skaun) og Gunnar Hoff Lysholm (Orkdal) er valgte medlemmer. AU har hatt seks møter i 2010 og behandlet 51 saker. Rådmannsforum Rådmannsforum består av alle rådmennene og er et nødvendig bindeledd mellom Trondheimsregionen og kommunenes virksomhet. Rådmannen i Malvik, Kristian Rolstad er leder. Det har vært syv møter i 2010 med til sammen 55 saker. Næringsrådet I tilknytning til strategisk næringsplan ble det i september 2010 konstituert et eget næringsråd. Næringsrå det skal sikre samhandling mellom det offentlige, næringslivet og F0U (triple helix) og styre ressursbruk og prioriteringer i strategisk næringsplan. Medlemmer i 2010: Fylkesrådmann Milian Myranet, rådmann Roy Jevard (Melhus), rådmann Erlend Myking (Leksvik), direktør i næringsforeningen i Trondheim Berit Rian, direktør i NHO Merete Storødegård, leder Stjørdal næringsforum Torstein Mørseth, prorektor NTNU - ny skaping og eksterne relasjoner Johan Hustad, rektor HiST Trond Andersen og direktør SINTEF - regional utvikling Sigmund Kvaløy. Berit Rian er valgt som leder. Hun deltar sammen med Trond Andersen som ob servatører i Trondheimsregionen - regionrådet. Sekretariatet Jon Hoem er tilsatt som daglig leder i full stilling. Siste halvår er Oddgeir Myklebust engasjert som prosjektleder for IKAP i 2/3 stilling og Hans Kringstad ansatt som kommunikasjonsrådgiver i 1/3 stilling. Næringsalli ansen ble involvert i tilsetting av prosjektleder for næringsplanen. Børge Beisvåg tiltrådte stillingen i de sember. Trondheim kommune er vertskommune med personalansvar for sekretariatet. RESSURSER: Utgifter: Trondheimsregionen hadde et samlet forbruk i 2010 på 2.464.000 kr. Av dette er 1.821.000 kr brukt på næringsplanen og andre utviklingsoppgaver. Tilførte midler: Kommunene har i 2010 bidratt med 4,4 mill kr. Det er bevilget til sammen 0,8 mill kr i skjønnsmidler fra fylkesmannen, hvorav 0,5 mill ble avklart i siste kvartal. Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilget i desember 0,5 mill kr til utviklingsprosjekt og 2,8 mill kr i næringsfond, forutsatt 50 prosent kom munal medfinansiering. Mye av tildelingene ble endelig avklart på slutten av året, og vi har reservert kom munale midler for medfinansiering. I tillegg har sluttbehandling av næringsplanen og tilsetting av prosjektleder tatt tid. Derfor er betydelige andeler av midlene i 2010 fondsoverført til 2011. Dette gir et godt grunn lag for spesielt næringsplanen som starter for fullt i 2011. Også for profilering/markedsføring er det gjort mye forberedelser i 2010 som krever ressurser i 2011.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1418-1 Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven 11-14, å legge fremlagte forslag til kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv til offentlig ettersyn, og sender det på høring. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og friluftsliv (høringsutkast) Saksopplysninger: Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. En slik plan for Klæbu ble første gang vedtatt av kommunestyret i desember 1998. Planen ble revidert i 2004, og har vært rullert flere ganger i planperioden. Det er nå utarbeidet et forslag til revidert plan for perioden 2011-2014. Det er med andre ord foretatt en fullstendig gjennomgang med sikte på at det skal vedtas en ny plan til erstatning for planen fra 2004. Det har vært gjennomført ulike møter med lag og organisasjoner for å få innspill til planen. Administrasjonen utarbeidet deretter et planforslag, jf. vedlegg 1. Dette ble gjort i samråd med representanter for idrettsrådet og Trondheimsregionens Friluftsråd. Forslaget som er utarbeidet, bygger bl.a. på føringer i kommuneplanens langsiktige del og tilhørende handlingsprogram med økonomiplan, vedtatt av kommunestyret i desember 2010. Forslaget bygger også på føringer i ny kommuneplan, som er under hehandling. Planen vil være grunnlag for framtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, og den generelle prioriteringen av hvilke anlegg som skal fremarbeides. Den har også til hensikt å bidra til sikring av drift /vedlikehold av anleggene, og til å opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Vurdering Ved planlegging av arealer som skal benyttes til aktivitet for idrett og friluftsliv, skal det tas mange hensyn. Vurderingene og prioriteringene må henge sammen med andre føringer og tiltak i lokalsamfunnet. Med dette tenker vi særlig på planlegging av ny skole, og det stigende behovet for en ny idrettshall.

Samtidig skal det også sees på hvilke føringer som ligger med hensyn til å kunne få tilskudd av spilleemidler til ny utbygging. Her ser vi at man også skal ha fokus på hvilke behov som foreligger i hele regionen. Det gjøres oppmerksom på at det i tab. 1, s. 27, kun er tatt med tiltak som er kommet langt m.h.t. konkretisering og finansiering. Tiltak som er på et mer forberedende stadium og for lite avklart, er satt på en uprioritert liste i tab. 3, s. 33. Tiltak fra den uprioriterte listen kan flyttes opp i tab. 1 ved den årlige rullering av planen. Det gjøres også oppmerksom på at vedlikeholdet av turstier er redusert i de senere årene. Dette er en konsekvens av at avtalen med Klæbu Industrier A/S er redusert. Vi anbefaler at forslaget til kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv legges ut til offentlig etterdsyn, og legges ut på høring. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg kan ofte innebære større økonomiske prioriteringer. Det er i planen forsøkt å gi et realistisk bilde av dette.

I 2mai2011 Høringsforslag. ii i i il f 2011-2014 Kommunedelpian for idrett og friluftsliv en kommune i forkant Klæbu

Forord Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedeiplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Plan for områder og anlegg til idrett og friluftsliv i Klæbu kommune ble første gang vedtatt av kommunestyre i desember 1998. Planen har hatt en rullering hvert år Den skal revideres hvert fjerde år. Den er nå revidert for perioden 2011 til 2014. Planen vil være grunnlag for fremtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, bidra til å sikre drift /vedlikehold til anleggene og opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Idrettsrådet i Klæbu kommune har vært rådgivende organ. I tillegg har idrettsrådet utarbeidet dokumentet: idrettspolitisk handlingsplan som omhandler idrettens rolle i forhold til Klæbu kommune. For Klæbu kommune vil planen være veiledende for prioriteringer ved anleggsutbygging, arealpianlegging, fordeling av midler og generell kulturpolitikk. Mål og prinsipper i kommunedeiplanen for idrett og friluftsliv bør være et av grunnlagene i framtidige kommuneplanprosesser i kommunen. Revidering av handlingsprogrammet bør skje samtidig med revisjon av kommunens samlede handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Kommunedelpianens fireårige handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv rulleres hvert år i samsvar med framdriften på de enkelte anlegg og eventuelt endrede forutsetninger som kan påvirke prioriteringene. Nye tiltak kan da tas inn. Hvert fjerde år revideres planen. Det reviderte handlingsprogrammet skal behandles av kommunestyret. Dette bør skjefør kommunens behandling av årets søknader om spillemidler. Denne planen bygger videre på de prinsipper som er lagt til grunn i den forrige kommunedeiplanen for områder for idrett og friluftsliv. Planen er godkjent av kommunestyret i møte,...sak nr. Følgende arbeidsgruppe har revidert planen for perioden 2011-2014 - Thor Eivik Klæbu kommune - Tove Kummeneje Klæbu kommune - Kjersti Utne Klæbu kommune - Geir Magne Sund Klæbu kommune Side 2 av 50

INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. INNHOLD SIDE Forord 2 lnnholdsfortegnelse 3 Innledning og bakgrunn for planen 5 Planens innhold 6 Planprosessen 6 1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode 7 1.2 Gjennomførte tiltak i forrige planperiode 7 1.3 Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden 7 1.4 Tiltak som overføres til neste planperiode 7 2 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data. utviklingstrekk befolkningsutvikling Klæbu kommune 8 2.2 Oversikt over idrettsaktive i Klæbu 8 2.3 Oversikt over antall klubber med medlemstall i Klæbu som er registrert i Norges 9 idrettsforbund 2010 2.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu Kommune 10 2.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett friluftsliv i Klæbu Kommune 10 2.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu 11 2.7 Kommunale og andre tilskudd idrett 13 2.8 Bakgrunn idrettsiagene 14 3 3.1 3.2 3.3 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2010-2014 Kommunens idrett og friluftspolitikk Idrettspolitisk handlingsprogram Kiæbu idrettsråd Analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktiviteter i Klæbu Kommune 18 21 22 4 TILTAK I PLANPERIODEN 2011-2014 4.1 Generelt 24 4.2 Tiltak i planperioden 24 4.3 Tabelil. 27 Utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv 4.4 Tabell 2. 29 Drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune 4.5 Prinsipper angående anleggsstøtte og drift av idrettsanlegg i Klæbu kommune: 30 4.6 Ulike tilskuddsordninger til idrett og friluftsliv 30 4.7 Tabell 3. Uprioriterte liste over langsiktig behov for anlegg. 33 Side 3 av 50

VEDLEGG: Nr i.kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune: 36 Nr 2. Overordnede føringer og planer 37 Nr 3. Definisjoner 40 Nr 4. Idrettspolitisk handlingsprogram utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu 42 Nr 5. Anleggsregisteret for Klæbu kommunen eksisterende og nedlagte 49 anlegg Side 4 av 50

INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Planen er først og fremst ment som et redskap til bruk i kommunens daglige forvaltning av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Målet er å utarbeide et styringsdokument som skal sikre en helhetlig og behovsprøvd utbygging og tilrettelegging innen idretts- og friluftslivssektoren. I tillegg gir planen uttrykk for Klæbu kommunen og idrettens hovedsatsingsområder for arbeidet med idrett og friluftsliv. Planen har tiltenkt status som kommunedeiplan. Alle kommuner har hvert år anledning til å søke stønad av spillemidler til tilrettelegging, oppføring og rehabilitering av anlegg og områder til idrett og friluftsliv. For å kunne motta slik stønad er det et statlig krav at prosjekter som det søkes tilskudd til, skal inngå i handlingsprogrammet til en vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv. En slik plan skal sikre en mest mulig målstyrt anleggsutbygging og sikre drift og vedlikehold. Det ble sendt ut melding til lag og foreninger om at planen skulle revideres, og at Klæbu kommune ønsket innspill til planen. Representanter fra Idrettsrådet i Klæbu, Trondheimsregionens Friluftsråd har vært med i sluttfasen av planarbeidet, der blant annet prioritering av de ulike tiltakene i perioden er gjort. Det kan søkes spillemiddeltilskudd både til idretts- og friluftsformål. Søknader på spillemiddeltilskudd og statlige friluftslivsmidler kanaliseres gjennom Klæbu kommune. Søknadsfrist er 15. oktober hvert år. Alle tiltak det søkes spillemiddelstøtte til må stå i denne planens prioriterte handlingsprogram. Unntatt er søknad om anlegg som kommer inn under forenklet tilskuddsordning, her kan det søkes om midler hele året. Side 5 av 50

4. Tiltak i planperioden 2011-2014 1. Resultatvurdering av forrige plan 2. Beskrivelse av situasjonen i Klæbu kommune 3. Handlingsprogram for perioden 2011-2014 Planen er i hovedsak delt i: sikre midler til aktivitetstiltak hovedsakelig for barn og unge. Side 6 av 50 Planen er gjort kjent i henhold til plan og bygningsloven. Det er avholdt møter med representanter fra idretten, idrettsrådet. Trondheimsregionens friluftsråd Det er innkommet forslag og behov for anlegg innen idretten. har vært med i sluttfasen av planarbeidet. Planen er sendt ut på høring til berørte parter. Planen er sendt til politisk behandling og godkjenning. PLANPROSESSEN Tiltakene er prioritert i et 4-årig handlingsprogram og handlingsprogrammet rulleres hvert år. og foreninger. Tiltak i planperioden viser et prioritert handlingsprogram og en beskrivelse av prosjektene for utbygging av anlegg til idrett og friluftsliv i perioden. Gir en plan over organisering, drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Planen viser hvilke aktivitetstiltak som Klæbu kommune prioriterer og de tilskuddsordninger til lag Handlingsprogrammet viser de overordnede føringer og målsetting av Klæbu kommune sin målsetting for satsing på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Den omhandler og kommunens målsetting for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv. Viser de føringer Klæbu idrettsråd har i sitt idrettspolitiske handlingsprogram. Den gir en behovsanalyse over kortsiktige og langsiktige ønsker og behov for anleggsutbygging og aktivitet i Klæbu kommune. Beskrivelse av situasjonen viser demografisk data, utviklingstrekk i befolkningen, en oversikt over idrettsutviklingen. Den gir en status for idrett og friluftsanlegg. Status for tilrettelagt fysisk aktivitet på ulike arenaer, tilskudd til idretten og en bakgrunn av idrettsiagene i kommunen. I tillegg viser den en oversikt over status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu kommune. Resultatvurderingen av forrige plan viser en oversikt over gjennomførte tiltak i forrige planperiode, hvilke tiltak som ikke ble gjennomført og de som overføres til neste planperiode. Det viser og en status over anleggssituasjonen og drift og vedlikehold av de kommunale anlegg. Denne planen er en samlet plan for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune. Sammen med vedlagt temakart og idrettsrådets idrettspolitiske handlingspian skal denne planen være et redskap i den kommunale forvaltningen, drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Samt synliggjøre og PLANENS INNHOLD

Ballbinge Sti Videreutvikle Turkart Turkart Skøytebane Sti Sti Rehabilitering Rehabilitering Svean, 1. RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Klæbu Kommune hadde 5 delmål i forrige planperiode: 1. Muligheterfor et allsidigfriluftsliv gjennom å ta vare på og legge til rette varierte friluftsområder 2. Tilgang boligområder, skoler og barnehager 3. Rehabilitering og drfi av eksisterende idretts- ogfriluftsanleggprioriteres foran nybygging 4. Variert tilbudpå idrettsanlegg og møteplasser 5. Stimulere til økt aktivitet innen idrett ogfriluftsliv 1.2 Følgende tilfriluftsarealfra tiltak er gjennomført i planperiode 2004 2010 Aktivitets Balibinge Kunstgressbane Golfbane, Turkart, Turkart Sti Adresse BMX Kunstgressbane Rehabilitering og friluftsområde, Håggåbekkdalen Sørborgen Tanem Sørborgen Idrettspark Ulsetsanden Skjøla - Vassfjellet skisenter, klopping, drenering og merking Hyttfossen Nidelva Vassellet Brungmarka Nordmarka Håggåbekkdalen Sørborgen og friluftskart Klæbu og Skatebane Sørborgen 7er bane Sørborgen lysløype Lauvåsen 1.3 Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden. Grøntplan Uteområde Tanem bru Nidelvpromenaden. Utredning, prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag, søkt om skjermsmidler Sørborgen - Aunemarka utarbeides i Sentrum og på Tanem Ny skole av gymsal og garderober Kulturhuset 1.4 Tiltak som overføres til neste planperiode. Nytt Skyteanlegg Uteområde Ny skole av gymsal og garderober Kulturhuset Side 7 av 50

2. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data, utviklingstrekk i befolkningen i Klæbu kommune. Nedenfor følger tall for befolkningsutviklingen i Klæbu for perioden 2010-2015. Tallene er hentet fra en prognose som er utarbeidet for hele regionen, der veksten er fordelt omtrent slik den har vært de siste 10 åra. Progno sen går fram til 2030, og for Klæbus del betyr dette en gjennomsnittsvekst framover på ca. 1,7 % pr. år. I perioden 2010-2015 er imidlertid veksten ca. 2 % pr. år. For de fleste aldersgrupper blir det ikke store endringer i løpet av de nærmeste åra, men det kan være grunn til å merke seg veksten på 65 barn i gruppen 6-12 år. Fra en politisk arbeidsgruppe er det antydet en veksttakt på ca. 2 % pr. år også etter 2015. Dette vil i tilfelle gi mest effekt på barnetallene til og med barneskolenivå, altså at disse gruppene får større vekst. Tabell for utvikling av folketallet 2010-2015 Klæbu kommune (pr. 01.01.): År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Befolkningsvekst 5801 5860 6047 6193 6300 6407 Prognosen ovenfor vil føre til en lignende utvikling av aktivitet i lag og organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv. For de ulike aldersgrupper gir prognosen følgende_tall for perioden 2010-2015 (pr. 01.01.): År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fødteiløpet av året 72 72 75 78 79 79 Folkemengdenl-5årperl.l. 460 458 468 455 460 462 Folkemengden6-l2årperl.1. 665 661 662 696 708 730 Folkemengdenl3-l5årperl.1. 315 310 317 298 287 270 Folkemengden 16-19 årper 1.1. 364 373 369 387 405 402 Folkemengden20-44årperl.l. 1993 2014 2111 2145 2164 2194 Folkemengden45-66årperl.l. 1462 1470 1499 1543 1578 1601 Folkemengden67-79årperl.l. 344 382 425 464 489 533 Folkemengden 80+ år per 1.1. 115 118 120 124 128 133 5801 5860 6047 6193 6300 6407 2.2 Oversikt over idrettsaktive i Klæbu Følgende aldersammensetningen aktive idrettsutøvere 2010: Aldergruppe *idrettsaktiv 0-5 år 35 6-12 år 673 13-19 år 304 20-25 år 97 26 -> 663 Aktive medlemmer idretten i Klæbu 1 772 Total medlemsmasse i idretten i 2 365 Klæbu * Fra Norges idrettsforbund sitt medlemsregister(201 0). Dette er kun aktive medlemmer Side 8 av 50

Bedriftsidrett 2.3 Oversikt over antall klubber med medlemstall i Klæbu som er registrert i Norges Idrettsforbund 2010. Klubb Medlemmer Klæbu Bryteklubb 55 KlæbulL 1694 Storm Sportsskyttere 62 Klæbu Løpeklubb 67 Vassfjellet Skiklubb 46 KlæbuGolfklubb 626 Klæbu kommune 380 Klæbu Taekwon-Do Klubb 41 Klæbu Hestesportsklubb 49 Tanem Innebandyklubb 50 Totalt 2690 Aldersammensetting av Klæbus befolkning som er med i organisert idrett. Aldersgruppe Medlemmer Totalt 0-5år 95 Totalt 6-12 år 526 Totalt 13-19 år 606 Totalt 20 til 25 år 261 Totalt over 25 år 1166 Totalt 2690 Utvikling av antall medlemmer 2001 til 2010. År Medlemmer 2010 2690 2009 2365 2008 2247 2007 1948 2006 1700 2005 1708 2004 1495 2003 1494 2002 1512 2001 829 økning 2001-2010 1861 Det har vært en økning i medlemstallet for idretten i Klæbu på 1861 medlemmer de siste 7 årene. Nesten halvparten av Klæbus befolkning er medlem i et idrettsiag. 1861 medlemmer er under 25 år dvs, at over halvparten av de registrerte medlemmene i lagene er under 25 år. Side 9 av 50

Vassfjellet 2.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu kommune. Klæbu kommune er en vektkommune med en høy andel av unge innbyggere ca 1/3 av befolkningen er under 19 år. Dagens anleggssituasjon i Klæbu gir liten mulighet til vekst for nye og eksisterende idretter. Idrettshallen har en spillefiate håndball samt 2 små saler hallkapasitet til handball, badminton er pr i dag for liten i forhold til aktiviteten. Bryting holder til i en av salene. I tillegg brukes også hallen til flere større arrangementer innen kultur. Fotball har 1 kunstgressbane i grusbane i full størrelse i tillegg til en spillefiate med kunstgress på 50 x 30 meter. Det finnes flere nærmiljøanlegg i kommunen, 2 ballbinger med kunstgress som er lokalisert ved begge bameskolene, 5 spillefiater av grus rundt omkring i kommunen. Klæbu kommune har 3 gymsaler som brukes på kveidstid til fysisk aktivitet, både av idrettslag og privatpersoner, korps, m.m. Vi har og en svømmehall som er slitt og holdes åpen i perioden september mai. Vi har et privat treningssenter Klæbutrimmen som holder til i kulturhuset. Det er en lysløype i sentrum samt at det er oppkjørte løyper opp til Gjenvolihytta og Nordmarka der det er oppkjørte traseer vinterstid. Vassfjellet Skisenter. Med 6 skiheiser, 10 nedfarter og total fallhøyde 460m, kan tilby ett av Norges største bynære alpinanlegg. Nært nok for en kveidstur i noen av landets beste flomlysbakker 5,2 km). Her finnes lune, varierte bakker i alle vanskelighetsgrader både for alpint, telemark og snøbrett. Anlegget er privat eid. Eksisterende skyteanlegget på Dalholt er planlagt flyttet pga utbygging i området. Vi har Svean friluftspark opparbeidet med stier, gapahuker, raste og bålplasser. Det fmns turstier til ulike turmål rundt i kommunen. Det må snarlig lokaliserer en ny spillefiate for innendørsidrett (håndball) pga liten kapasitet i eksisterende hall. 2.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu Kommune. Tiltak Oppkjøring av skiløyper, Nordmarka, Lauvåsen langs foten av Vassfjellet. Fra Tanem oppvekstsenter til Vassfjellet Skisenter Lysløype og skileikområde Lauvåsen Islegging av ballbaner/binger Islegging av ballbaner/binger Idrettshallen Sørborgen idrettspark Moodden og Svean frilufispark Sti Skjøla skisenter (bør oppgraderes for oppkjøring av skiløype) Badeplass ved Bjørsjøen på Brøttem Gjenvolihytta, leie av parkering og grunn til skiløyper Tanemsbrua, Rasteplass Parkeringsplass på Brøttem Ansvarlig Klæbu IL med tilskudd fra Klæbu kommune Klæbu IL Lokale velforeninger /skoler Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Side 10 av 50

Klæbutrimmen: Vassfjellet Lysløype Diverse Brøttem, Klæbu Skytebane Ulike Tanem-Trim n 2.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu. Fysisk aktivitet er bra for helsen, blant annet for forebygging av fedme, hjertekarsykdommer, muskel/skjelett-lidelser, psykiske lidelser og for å opprettholde et godt funksjonsnivå i størst mulig del av livet. Det anbefales at man bør ha minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet på minst middels intensitetsnivå. I følge rapport fra helsedirektoratet så er det kun en femtedel av den voksne befolkningen i landet som oppfyller dette. Organisert fysisk aktivitet er bra for den fysiske helsen, så kan det også bidra til å øke samhold og fellesskap i et nærmiljø. Oversikt over ulike arena og fysiske aktiviteter i privat og offentlig regi i Klæbu. Har åpent store deler av døgnet og brukes fritt avmedlemmer, åpent for alle fra 15 år og oppover. Har en rekke timer med blant annet aerobic, stepp, zumba, styrke, sykkel, kickbox, rockering. Har også seniortrim og barnedans. Skisenter i Sjøbygda (velforeningen) ball-løkker som eies og drives av velforeninger Fotballbaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Sørekkerveien, Fimimyra (2), Rydland Golfbane Fjeremsaunet Planlagt ny skyteb ane Ratbumyra turløyper i nærområdet (velforeningen) Turorienteringsposter Side 11 av 50

Klæbutrimmen. Sittedans Frivillighetssentralen Seniordans Gamle Festsal på Klæbu Pensjonistforening Eldretrim +65 Nordalstunet Frivillighetssentralen Seminarplassen Pensjonistrim Klæbu kulturhus Egen gruppe Målgruppe Aktivitet Sted Arrangert av: For eldre Seniortrim Klæbu kulturhus Treningsstudio Side 12 av 50 rehabiliteringssenter Gruppertrening Klæbu fïsioterapi Klæbu fisioterapi tilretteleggmg Med spesiell Bassengtrening Klæbu kulturhus Klæbu fysioterapi Reumatikere Bassengtrening Selli Reumatikerforeningen For barn Barnedans Klæbu kulturhus Kiæbu Treningssenter Flyktninger Svømmeopplæring Klæbu kulturhus Klæbu kommune Utviklingshemmede Trening Klæbu kulturhus Klæbu Idrettsiag Torsdagstreffen På treffstedet. Egen gruppe Stavgang Oppmøte v/prix Egen gruppe Seniortrim For beboere på Sykehjemmet vansker Barn m/motoriske Klæbu kulturhus Kommunal fysioterapeut Mor og barn (nybakte Klæbu kulturhus Treningsstudio mødre) Klæbutrimmen. Dans Sørborgen skole Kulturskolen sykehjemmet Friluftsgruppe Ute i marka Klæbu kommune Trening som er utover ordinær trening som tilbys gjennom kommunens idrettsiag. Fysisk trenmg tilrettelagt for enkeltgrupper.

Gratis hall leie i kommunale gymsaler barn og unge opp til 19 år. 2009 130.000,- 7 Idrettsiag søker og rar tildelt kulturmidler til barn og unge 2010 86.000,- 7 år sum til fordeling antall klubber Kulturmidler Kulturmidler: Kommunale tilskudd idrett. Side 13 av 50 1/3 til den yngste og 2/3 til den eldste aldersgruppen.. Idrettsrådet fordeler tilskuddet i henhold til LAM midler I tillegg har enkelte organisasjonene lokale støttespillere/sponsorer. 2010 239915 9 2009 270 464 7 2007 188092 6 2006 178496 6 2008 261 938 6 år sum til fordeling antall klubber Utgangspunktet for tildelingen er antall aktive fordelt på aldersgruppen 6-12 år og 13-19 år, hvorav gjeldende retningslinjer og ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av opplysninger fra lagene. Lokale aktivitetsmidler: 2008 136.000,- 6 2007 136.000,- 6 2006 125.500,- 6 2.7 Kommunale og andre tilskudd idrett.

ukentlige idrettsskole arrangør 2.8 Bakgrunn Idrettsiagene. Klæbu Klæbu il Hovedstyret jobber for å få et idrettsiag som tilrettelegger tilbud til alle sine medlemmer på tvers av avdelingene. Dette for at vi kan ha mulighet til og nå frem med et tilbud for det store flertallet av kommunens innbyggere. Vi ønsker også å være en sentral aktør i å inkludere alle innflyttere til kommunen. Gjennom de tilbudene vi har i de ulike avdelingene, bør det være en kjempemulighet for å etablere et trygt og stort sosialt nettverk for barn, unge og voksne. Idrettsiaget ønsker å være en viktig faktor og bidragsyter i bygdas kulturbygging. Hjemmeside: www.klabuil.org Idrettsiag. Klæbu il Fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom. Vi har ca 430 spillere fra 6 år - senior. Det er god rekruttering fra begge kjønn. Vi har et rimelig idrettstilbud der det etterstrebes at alle får likt tilbud uavhengig av ressurstilgangen i foreldre- og trenergruppen. Arbeidet som gjøres i klubben skal være med og utvikle en positiv klubbkultur, der det er sosialt og sportslig utviklende for enkeltspillere og lag. Gjennom klubbhåndboka ønsker vi at tilbudet spillerne får er tydelig og forutsigbart. Vi jobber nå for å få en sportsplan som skal være med å bidra til at spillerne skal fa et enda bedre sportslig opplegg men enda bedre utviklingsmuligheter. I tillegg ønsker vi åjobbe for å ha fasiliteter og tilgjengelig tid til fotballaktiviteter på linje med de beste klubbene i Trøndelag. Hjemmeside: www.klabufotball.no Klæbu il Håndball har ca 320 spillere fra 6-50 år. Rekruttering skjer gjennom Idrettsskolen og noen få ved tilflytting til bygda. Vi har 10 lag som er med i seriesystemet denne sesongen. Fast felles reisecup til Kristiansund hvert år. Utover dette har vi lag som deltar i utenlandscuper og Larvik cup. Lagene holder jevnt over forholdsvis høyt sportslig nivå. Vi har også ett godt kvalifisert trenerteam. Håndball arrangerer årlig Andeløp i Svean og Grendacup som sosiale sammenkomster. Hjemmeside: www.klabuhandball.no Klæbu il, orienteringsavdelingas visjon: - Trim for alle med Klæbu -marka som arena. Jobber for å ha et bredt tilbud til alle, for alle aldersgrupper og ferdighetsnivå. Arena for aktiviteter skal være i skog og mark som vi er heldig å ha rikelig av rundt oss. Orienteringsavdelingen har gode 0-terreng alle kanter: Vassfjellmarka, Vassfellet, Brungmarka, Nordmarka, m.m. Til sammen finnes omlag 10 o-kart over områder i Klæbu Kommune. Er den minste avdelinga i Klæbu IL, men mener at de har det bredeste tilbudet. Aktiviteter: treningsløp i sommerhalvåret (for alle ferdighetsnivå) for klassetrinnene 1. til 4. klasse på forsesongen av diverse løp på regionalt nivå skolesprinten, medarrangør familedag, Finn fram dagen lavterskelaktiviteter: - tur-orientering - 5 på topp - årlig sykkeltur - månedens post Hj emmeside: http://idrett. speaker.no!orienteringfklaehuil Side 14 av 50

Klæbu il langrenn har aktivitetstilbud til både bredde- og toppidretten. Klubben gir et tilbud til barn i alderen 6-10 år gjennom idrettskolen. I høstsesongen foregår treningene innendørs med vekt på allsidig leke aktivitet. I vintersesongen er det skitrening ute i lysløypa og skileikområdet. Barn i alderen 11 år og eldre har et variert tilbud med treninger både innendørs og utendørs. Fra oktober arrangeres innetrening med fokus på basisøvelser innen styrke og spenst med påfølgende lek i bassenget. Treningene utendørs foregår i lysløypa på tirsdager og torsdager. En dag i uka serveres det kveldsmat etter treningen, dette ser vi er et viktig sosialt tiltak. I junior og senior gruppa har vi flere løpere på både nasjonalt og internasjonal nivå. Flere av de eldste utøverne deltar som trener for de yngste. Langrennsavdelingen arrangerer en familiesamling i løpet av høsten. I tillegg har vi samling for utøverne på Gjenvolihytta samt at flere drar til Sverige på snøsamling. Avdelingen arrangerer ulike lokale skirenn gjennom vinteren. Det er spesielt stor deltakelse blant de yngste på poengrennene. Vi tilbyr smørekurs og smørehjelp på våre arrangement. Klæbu langrenn legger vekt på å skape et miljø som bidrar til at flest mulig barn og voksne motiveres til bevegelsesglede. Lek og allsidig aktivitet er viktige stikkord. Utøverne får en innføring i grunnleggende skiteknikk og får tilpasset oppgaver ut i fra sine ferdigheter. Høsten 2010 har lysløypa gjennomgått en nødvendig rehabilitering. I tillegg holder avdelingen på å ferdigstille arbeidet med Skibua, et klubbhus som er veldig viktig for det sosiale miljøet. Hjemmeside: http://idrett. speaker.no/organisation.asp?orgelementld=64 165 Kiæbu il Badminton er pr. okt. 2010 en gjeng på ca 30 spillere i alderen 9-70+ år. Ca 15 av disse er aktive spillere, dvs, at de deltar på turneringer rundt om i Norges land og i turneringer i andre land. Vår aktivitetsplan og mer info om blant annet treningstider, turneringer og treningslokaler finner du på vår Hjemmeside eller siden til Norges Badmintonforbund. Hjemmeside: www.klabubadmintin.no Klæbu il Gjenvollhytta er en hytte som eies av Klæbu IL og drives av et eget hyttestyre. Hytta ligger i Nordmarka og brukes som skihytte fra nyttår til påske og leies ellers ut til forskjellige typer arrangementer. Det arbeides med planer om å utvide virksomheten til også å omfatte sommeråpning, kombinert med oppmerking av turstier gjennom Nordmarka fra Klæbu sentrum. Det er ellers bilvei helt frem til hytta (bomvei, kun kortbetaling). Området hytta ligger i er et glimrende snøsikkert skiterreng hvor snøen kommer tidlig. Det kjøres opp to sløyfer med løyper nord og vest for hytta. Løypenettet er til sammen ca. 30 kilometer, og har forbindelse med P-plassen Saksvikvollen i Trondheim kommune. Det er dessuten planer om å få til en gjennomgående forbindelse mellom Stavsjøen i Malvik og Gjenvolihytta. Dagens Løype (som Trondhjems Skiklubb årlig arrangerer i områdene i marka omkring byen) har de senere årene vært lagt til Nordmarka gjennom hele påsken. hj emmeside: http://www. gj envollhytta.no Klæbu Bryteklubb. Se hjemmeside: www.klabubryteklubb.no Klæbu Lopeklubb. Klæbu Løpeklubb har ca.30 aktive medlemmer som deltar i mosjons og gateløp. Vi arrangerer mosjonskarusell og et iøp på våren og sommeren. Stiller med flere lag i St Olavsloppet. Trener innebandy på Tanem Skole vinterstid, hvor det er åpent for alle og delta. Side 15 av 50

Klæbu Golfldubb. Klæbu GK har siden starten i 2006 hatt en jevn tilgang av medlemmer som trives i klubben. Vi har nå ca. 626 medlemmer i klubben. Klæbu Golfklubb har ikke drevet i så mange år, men har klart og etablere det vi kaller torsdagsgolfen som er en fast dag i uka der vi hjelper nybegynnere slik at de også får hjelp etter at de har mottatt golfkortet. Dette ser vi på som viktig slik at vi kan begrense frafrafallet. I tillegg hare vi nå en aktiv juniorgruppe som har trening hver uke nesten hele året. Disse tiltakene har vært positive for klubben og drives i hovedsak av vår PRO. Klubben prøver å lage en trivelig atmosfære rundt sekskanthuset og på banen. Alle skal føle seg velkomne og vi prøver å leve opp til slagordet: Golf en idrett for alle. Vi prøver også på og få med flest mulig av de som bor i Klæbu som medlemmer, og de siste 2 årene har de første 50 som har adresse Klæbu fått gratis golf kurs. Dette tilbudet fortsetter vi med. Golfklubben har ikke anlegg, men leier dette av Klæbu Golfsenter AS. Det er en 9 hulis golfbane på Ulsetsanden med treningsfasiliteter utenom selve banen. Vi disponerer klubbhus hvor vi holder kurs etc. Det drives utbygging av banen kontinuerlig - ikke flere hull, men ombygging av eksisterende anlegg. Det er beregnet en utbygging av banen i perioden 20 11-2015 på ca kr 2,5 mill. Dette vil gå på at vi bygger om alle grener i kunstgress. Hjemmeside: www.klabugolf.no Storm Sportsskyttere. Har tilholdssted og egen innendørs bane for kaliber 22 på Sørborgen skole i Klæbu. Vi har treningskvelder hver tirsdag i mnd, kl 1900 og utover. Her har vi sosialt treff og et meget godt miljø for våre medlemmer. For nye medlemmer arrangerer vi sikkerhetskurs og opplæring for håndtering av håndvåpen som pistol og revolver. Vi arrangerer lokale klubbmesterskap for våre medlemmer. Vi har også medlemmer som deltar på nasjonale og internasjonale mesterskap i forskjellige disipliner. Utebane. Det er inngått en samarbeidsavtale med Melhus pistolklubb om bruk av deres utebane på Kvål for skyting med grov og fin kaliber. Her er det forskjellige disipliner som feltskyting, baneskyting på forskjellige distanser og skyting på bevegelige mål. Vi ønsker alle som er interessert i å bli medlem velkommen. Klæbu kommune Bedriftsidrett. Klæbu kommune- Bedriftsidrett er et idrettslag for de ansatte i Klæbu kommune. Vi har med to lag i bedriftsserien i volleyball samt at de deltar på ulike større arrangementer. Idrettsiaget driver med ulike mosjonskampanjer for de ansatte gjennom hele året. Vassfjellet Skiklubb. Vassfjellet skiklubb holder til i Vassfjellet alpinsenter og vi koser oss med skileik i bakken. Klubben fokuserer på freestyle og generell skiferdighet med særlig vekt på twintip. Ved skibakken har vi vår egen klubbhytte. Faste oppmøtetider. Hjemmeside: www.vassfielletskiklubb.comlomoss.html Side 16 av 50

Klæbu Taekwon-Do Klubb. Taekwondo er en koreansk form for selvforsvar. Historien går flere tusen år tilbake og dagens teknikker ble innført på midten av forrige århundre. Taekwon -Do søker å fremme kroppsbeherskelse og fremme positive egenskaper i mennesket. Vi forholder oss til fem grunnprinsipper: Høflighet, ærlighet, iherdighet, seivkontroll og ukuelig ånd. Klubb ens aktivitet Klubbens aktivitetsnivå er i dag for voksne og barn totalt på 4 timer pr. uke. Hovedaktiviteten er lagt til gymsalen i kulturhuset på onsdager, hvor bamepartiet (6-11 år) trener en time fra 17.00-18.00 og voksenpartiet (alle over 12 år) har den påfølgende 1,5 time til rådighet. Vi benytter også gymsalen på Tanem på mandager fra 19.00- ca. 2 1.30. Planer framover: Tiltar medlemsmassen mye vil det være behov for mer plass, men pr. i dag har vi lokaler store nok. Klubbens behov for et innendørs aktivitetslokale vil uansett være konstant om vi vokser eller ikke. Hjemmeside: www.klabu-tkd.com Klæbu Hestesportsklubb. Ble stiftet 7. mars 2010, og er tilsluttet Norges Rytterforbund som igj en er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Totalt er vi 45 medlemmer med stort og smått. Vi vil at rytterne våre skal ha mest mulig kunnskap om hest generelt - ikke bare ridning, og vil derfor sette opp teori-/kurskvelder for våre medlemmer. Å ha det gøy med hest er også viktig og det vil bli dager/kvelder der vi har fokus på det. Vi prøver å få til treninger med instruktør slik at våre ryttere kan få komme seg videre med ridningen sin og for de som starter i stevner. Hjemmeside: www.klaabu-hestesportsklubb.weebly.com Tanem Innebandyklubb. Tanem Innebandyklubb ble stiftet høsten 2010, og har ca. 15 aktive spillere av gutter som er født i 2000. Hensikten med å danne klubben var å gi et idrettstilbud om vinteren til disse guttene som driver stort sett med fotball om sommeren. Vi trener to ganger i uken i gymsalen på Tanem skole, og spiller 6 turneringer i løpet av vinterhalvåret i regi av Norges Bandyforbund. Side 17 av 50

3. HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2010-2014 3.1 Kommunens idrett og friluftspolitikk. Sammenheng med andre kommunale planer i perioden 2010-2014 Kommuneplan Energi og klimaplan Handlingspian 2010-2013 Kommuneplanen 2010-2021 Den nye kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel. Følgende er relevant for denne planen: Samfunnsdelen VISJON: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: 1. En selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 2. En aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 3. En grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljobevisst livsstil. 4. En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 5. En god oppvekstkommune med gode nærmiljo og spennende kulturliv. 6. En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte. Under de ulike hovedmålene er det lagt folgende foringer: 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn. Nærhet til tilrettelagte friluftsområder. 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser. Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal. 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tj enestetilbud Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold Side 18 av 50

5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Åpne ny skole i 2015 for å imøtekomme økende barnetall. 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere anledning til å delta i og oppleve et mangfold av Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner. kulturaktiviteter får kulturuttrykk. 5.3 Bidra til utvikling av motesteder for aktivitet. Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom. Ha en oppdatert idretts- og frilufispian. En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand. God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling. Arealdelen bestemmelser og retnmgslinj er. 2. Generelle Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. Kultur, handel og servicenæringer lokaliseres til sentrum. Arealkrevende næring lokaliseres langs Fv 704. Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet. Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiske retningslinjer. BLa. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankrav til lekearealer til grunn i planleggingen. I plan- og byggesaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette for attraktive turområder. Nasjonale føringer for jordvern, verdifulle kulturlandskap og naturmangfold. retningslinjer 3.2 Boligområder for fortetting. Leke- og grøntareal i området må følge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesse i planleggingen. retningslinjer 3.5 Offentlig/privat tj enesteyting. Retningslinjer for lokalisering av offentlige bygg og anlegg. Skoler lokaliseres ut fra hvor elevene bor. Ny barneskole bygges i sentrum (Sletten), jf. vedtatt reguleringsplan. Flerbruksanlegg bør ligge i tilknytning til skole, parkering, transportmuligheter m.m., og bør dekke flere funksjoner enn kun idrettsaktivitet. Behov, prinsipper og konkret lokalisering av idrettshall vurderes og avklares snarest mulig. Offentlige bygg bør være tilgjengelig hele døgnet. Side 19 av 50

5.2 100 m-beltet langs vassdrag. nødvendig å se disse i en regional sammenheng. Siden det nå arbeides med et større Golibane utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje på samme side av Fv 885. Anlegg for motorsport Eventuell Konsekvensene av slike anlegg har et omfang som gjør det anlegg i Skaun, anses behovet i Klæbu til ikke å være stort. Eventuelt små anlegg og midlertidige aktiviteter bør i tilfelle vurderes gjennom dispensasjon. Side 20 av 50 For utmarksområdenes del er følgende prioriteringer lagt til grunn for aktivitets- og bruksnivå, og grad av vem: Fra planbeskrivelsen, kap. 5.2.4 som omhandler vern av areal og restriksjoner, skal følgende trekkes fram: Arealdelen bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 40 m fra strandlinja målt i 2. For områder langs Selbusjøens nordside er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra strandlinja målt i horisontalpianet ved gjennomsnittlig flomvannstand. horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. 1. For områder langs Nidelva, og på sørsida av Selbusjøen, er det ikke tillatt å fradele eller planbeskrivelse. 1. Vassfjellet høyt sommer/vinter, 2. Nord for Selbusjøen!Nordmarka moderat 3. Nidelva moderat turer, 4. Sør for SelbusjøenlBrungmarka begrenset nivå fiske, opplevelse skisenter, herunder utvikling av et begrenset botilbud. mange aktiviteter, utbygging ski, streng urørt holdning til utbygging På denne bakgrunn prioriteres utvikling av aktivitet og bebyggelse i tilknytning til Vassfjellet villmarksområde. familietur, noen hytter, kolonihage osv. 5: Bestemmelser for områder langs vassdrag, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 5, og 11-11 nr. Retningslinjer: 3.9 Idrettsanlegg.

og 3.2 IDRETTSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM KLÆBU IDRETTSRÅD. Planen omhandler forholdet mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités organiserte idrett i Klæbu og Klæbu kommune. Planens formål er å drøfte betingelser for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Planen peker på to viktige formål: Idrett som en sosial arena Idrett som helseforebyggende arena Gjennom parolen Idrett for alle den enkelte ønsker idretten å ivareta barne- og ungdomskullene trinn for trinn, slik at flest mulig trives i idretten og ønsker å fortsette med fysisk aktivitet også inn i det voksne liv. I dette arbeidet er frivilligheten som ressurs viktig. Det kreves gode og kunnskapsrike trenere og ledere. Kommunens (Det offentliges) bidrag på anleggssiden er en annen viktig faktor i dette arbeidet. Se vedlegg: nr 4. Idrettspolitisplan utarbeidet av Idrettsrå det i Klæbu. Side 21 av 50

3.3 ANALYSE AV KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG BEHOV FOR ANLEGG OG AKTIVITETER I KLÆBU KOMMUNE. Befolluung og medlemsutvikling. Klæbu kommune har de siste 20 år hatt en sterk øking i antall innbyggere, denne utviklingen forventes også i årene fremover. I takt med dette økes også behovet for områder tilrettelagt for fysisk aktivitet. Gjelland Trøåsen vil være et vekstområde som det må settes av arealer til idrett og frilufislivsaktiviteter. Lag og organisasjoner har siden 2001 og fram til 2010 hatt en økning på totalt 1861 medlemmer, en dobling av idrettens medlemsmasse. Anleggsutviklingen har i denne perioden ikke hatt samme utvikling. Lag og organisasjoner har gitt tilbakemelding om at det er behov for å utvide anleggskapasitetene både med hensyn til idrettens behov, øking av innbyggerantall og idrettens medlemsutvikling. Kortsiktig behov for anlegg: Klæbu Kommune. Klæbu kommunes behov som organisasjon ligger i forhold til den aktiviteten som er ligger innefor de tjenestene kommunen ytet. Gode uteområder tilrettelagt for aktivitet nært bamehager og skoler. Turstier med universell utforming for brukere med funksjonshemming. Arenaer for fysisk aktivitet i skolen. Idrettshalllgymsaler. Eksisterende idrettshall er sprengt og brukes både til idretts og andre kulturformål. Innendørs idrettsaktiviteter har pr i dag for liten kapasitet i forhold til det behovet de har. Handball, badminton nevnes spesielt da disse har problemer med avvikling av sine treninger og kamper. I tillegg trenger Tanem skole mer plass til kroppsøvingsarealer. Vi har i dag 3 gymsaler som brukes av skolene på dagtid og lag og organisasjoner på kveldstid. En økning i halikapasitet i Klæbu kommune bør ivareta mange ulike behov både med hensyn til idrettsaktiviteter/kroppsøving, men også andre ulike typer arrangementer og kulturaktiviteter generelt. Skiidrett. Skiidretten anleggsbehov må ses i sammenheng med at det er behov for opprusting og rehabilitering av gamle anlegg. lysløypa i Lauvåsen er et viktig idrettsanlegg i nærmiljøet og er i tråd med de statlige føringer for anleggspolitikk om at anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Gj envolihytta. Gjenvollhytta med tilhørende løypetraseer benyttes av innbyggere i hele Trondheimsregionen. Denne bør prioriteres i forhold til de føringer som ligger i Trøndersk anleggsplan 2009-20 12. Hytta trenger rehabilitering for å møte dagens krav til blant annet brannsikkerhet og funksjonell bruk av anlegget. Løypenetter bør opprettholdes og utvikles til å være et attraktivt utfartsområde og attraktiv treningsarena i Trondheimsregionen. Gjenvollhytta med utvikling av tilhørende anlegg bør prioriteres i handlingsperioden både som et sommer- og vinteranlegg. Side 22 av 50

Gj Sti/tursti/gangvei. sykle tilrettelegging utrede Tanem Skytebaneanlegg. Eksisterende skytebane på Dalholt må nedlegges p.g.a. utbygging av boligområdet GjellanlTrøåsen. Det er behov for å etablere et nytt anlegg snarest mulig. Gjeldende kommuneplan og vedtatt reguleringsplan forutsetter at det skal bygges et felles baneanlegg på Ratbumyra. Dette skal dekke de tre lokale skytterorganisasjonenes behov, og omfatter 100 m og 200 m geværbaner, elgbane, leirduebane, jaktsti, samt pistol og miniatyrbaner. Forhandlinger om grunn og utbygging pågår og forventes fullført i nær framtid. Anlegget bør prioriteres i denne perioden. Friluftsliv. Vedlikehold av opparbeidet og merket stilett har tidligere vært utført av Klæbu Industrier. Flere av disse er ikke lenger en del av drifisavtalen som Klæbu kommune har med Klæbu industrier, men er en tjeneste som må kjøpes utenom. Med bakgrunn i det, må det i forbindelse med opparbeiding av nye stier også avsettes ressurser til vedlikehold. Omgivelsene i Klæbu ligger godt til rette for at innbyggerne skal kunne utøve et aktivt tur og friluftsliv i sitt nærområde. De fleste boligfelt ligger tett opp mot grønne friområder og er lett tilgjengelig både sommer og vinter. Ettersom befolkning i kommunen øker vil også behovet for tilrettelagte turområder øke. Det vil også være nødvendig å tilrettelegge turveier med universell utforming, særlig i sentrumsområdet. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet i planperioden: Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med Trondheims Regionens friluftsråd. Familie-friluftsdag Vedlikehold av badeplass Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Brøyting av vei til Gjenvollhytta Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Sikring av Svean - Moodden Opprusting av Svean friluftspark Håggåbekkdalen fremtidig bruk - fremdriftsplan Osbekken Utarbeide plan (kvikkleire) Nidelvpromenaden - utreding Opprusting av fiskesti bru-gjellifitja Stinett ellanl Trøåsen Aktiv skolevei av sykkelstier Aktiv jobbvei til jobben Langsiktig behov for anlegg: Se tabell 3. uproititert liste Side 23 av 50

4. TILTAK I PLANPERIODEN 2011-2014. 4.1 Generelt om tiltakene i handlingsperioden. Tabell 1. viser oversikt over alle planlagte anleggstiltak i perioden 2011 2014. Tiltakene er delt inn i to anleggsgrupper, ordinære anlegg og ordinære nærmiljøanlegg. I tillegg er det en egen tabell for friluftsanlegg som det ikke gis støtte til fra spillemidler. Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge i samarbeid med idrettsrådet og Trondheimsregionens Friluftsråd. Tabell 2 viser drift- og vedlikeholdsbudsj etter for de kommunale anleggene og ikke- kommunale anleggene der Klæbu kommune gir støtte til drift og vedlikehold. Kostnader på hvert enkelt tiltak må nødvendigvis kun bli anslagsvis. Den oppsatte pris må derfor sees på som retningsgivende for hvilket nivå utbyggingskostnadene mest sannsynlig vil ligge på. 4.2 Tiltak i planperioden. anlegg(prioritert rekkefølge). Ordinære 1. Rehabiitere gulv i Klæbuhallen. Eksisterende gulv i Klæbuhallen er gammelt og nedslitt og har stort behov for ny toppdekke. Etter tilstandsrapport fra firma Gulv og Takteknikk og totalvurdering fra dem er det ikke nødvendig å skifte ut hele toppdekke men legge på et retoppings- system på eksisterende gulvflate. Totalpris eks mva er kr 281 725,- 2. Ny Klæbu kommune har flerbrukshall som brukes av både til idrett og til større kulturelle arrangementer. Klæbuhallen er bygd i 1986. Innenfor hallidrettene klarer ikke lag og organisasjoner å gi et fuliverdig tilbud til sine medlemmer på grunn av at halikapasiteten pr i dag er for liten. Med en økning på mer en 100 % av medlemsantallet på klubbene de 10 siste årene i Klæbu kommune er det blitt et stort press på eksisterende anlegg i kommunen, spesielt på hallidretter. En idrettshall er et alvorlig løft økonomisk for idretten i Klæbu kommune og en skal være realistisk at en bør se på muligheter for et samarbeid med Klæbu kommune for å realisere en ny hall. I følge Norges Håndballforbund er det beregnet at det minst er en spillefiate pr 5 000 innbyggere eller at håndball 12-14 lag pr spillefiate eller at håndball disponerer 70 % av halitid i tidsrommet mandag til fredag(terminfestede kamper skal ikke tas med). I følge håndball forbundet region Midt Norge disponerer håndballen i Klæbu 3 0-40 % av halitiden. Norges Håndballforbunds mål er at alle lag skal kunne trene minst 1.5 uken. Dette bekrefter idrettens behov for flere spillefiater for håndball da eksisterende hall ikke har kapasitet til dagens aktivitet innen idretter som håndball, badminton og andre kulturelle arrangementer. idrettshall Klæbu kommune. Fuliverdig idrettshall med garderobesett har en kostnadsramme på 30-40 millioner. I tillegg finnes det ulike typer halikonstruksjoner som Plast hall: Det finnes 2 typer haller, en type er isolert hall og overtrykkshall(abrahallen) kostnadsramme på ca 3-4 millioner. Dette er for selve konstruksjonen og plasten. Grunnarbeid, spillefiate kommer i tillegg Det gis ikke pr i dag spillemidler til plasthaller. Leverandører av slike haller garanterer en levetid på ca 40 år Side 24 av 50 ti

Lokalisering av en ny hall: Ut fra generelle prinsipper ovenfor og utfordringer knyttet til kvikkleire på Sørborgenområdet, hallens kapasitet på dagtid og ikke minst gjennom drift og vedlikehold. På grunn av utbygging Gjellan Trøåsen må skyteanlegget på Dalholt flyttes. 3. Skyteanlegg Ratbymyra. - Plasthall på Tanem - Ny bør følgende vurderes: hall i sentrum i forbindelse med ny skole bør ses på i sammenheng med for å utnytte Side 25 av 50 Klæbu IL ønsker å sette opp lys på eksisterende spillefiate med kunstgress ved siden av kunstgressbanen for å få utnyttet anlegget lengre på kveldstid. 3. Lys på aktivitetsflate kunstgress Sorborgen. Klæbu IL ønsker å bygge et skileikområde i nedlagt hoppbakke Lauvåsen. Anlegget vil og kunne gi innbyggerne et flott anlegg som kan brukes i skoletiden og på fritiden av Klæbu sin befolkning. 2. Skileikområdet Lauvåsen. Klæbu kommune skal bygge ny bameskole. I den forbindelse vil det bli anlagt uteområde i tilknytning til skolen. Planlagt byggestart vil bli avgjort i løpet av 2011. 1. Uteområde ny skole. Nærnuiljoanlegg: (Prioritert rekkefølge). kommune nødt til å rehabilitere garderober og gymsal. Planlagt byggestart vil bli avgjort innen utgangen av 2010. I forbindelse med byggingen av den nye bameskolen i tilknytning til kulturhuset er Klæbu 7. Kulturhuset Rehabifitering av garderober og gymsal. De planlegger å gjøre alt dette i 2010/2011. Lauvåsen. Idrettsiaget ønsker å bygge et klubbhus for sine medlemmer i forbindelse med skiløypene i 6. Klubbhus i Lauvåsen. IL mener dette arbeidet haster og har engasjert arkitekt for å utrede prosjektet. Klæbu IL ønsker å bygge nytt verksted/bu for løypemaskin med overnattingsrom og hems. Parallelt arbeider laget med betydelig økt bruk av hytta ser de et behov for lysløype som planlegges med delvis asfaltert for trening med rulleski og turbruk(bamevogn rullestoler) Klæbu 5. Nytt verksted/bu for loypemaskin med overnattmgsrom og hems ved Gjenvolihytta. Klæbu IL ønsker å rehabilitere Gjenvolihytta, hytta er gammel og slitt etter mange års bruk og hytta må rustes opp etter dagens standarder i forhold til brannsikring og andre fasiliteter slik at hytten kan brukes til det formålet som idrettsiaget ønsker 4. Rehabiitere Gjenvofihytta. x 55 x li er ca 500 000,- (beregnet ut fra lignende hall ved Gardermoen) Det er ikke beregnet finansiering av hallen. Estimerte driftskostnadene for en hall på størrelse 30

Gjellan! Sti!tursti/gangvei. sykle tilrettelegging utrede Tanem Friluftsanlegg: (Prioritert rekkefølge). 1. Oppruste sti Tanem Vassfjellet(trase til Vassfjellet Rundt ) Klæbu IL ønsker og å oppruste/utbedre deler av stien Tanem- Vassfjellet (trase til turløpet Vassfjellet Rundt) turlopet 2. Skjola- Vassfjellet, Sti klopping, drenering og merking. 3. Nidelvpromenaden gangvei Tanem bru Svean. I kommunens handlingsprogram for 2004 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede bygging av gangveg fra Tanem bru til Svean. Det har i den forbindelse vært avholdt møter og befaring med grunneierne langs traseen. Et forprosjekt med kostnadsoverslag er gjennomført. Prosjektet Nidelvpromenaden ble tatt opp til ny politisk behandling i Utvalg for næring, miljø og samferdsel i oktober 2009 for å ta stilling til om kommunen skulle gå videre med dette prosjektet, og i tilfelle om det skulle gjennomføres med samme omfang som beskrevet i forprosjektet. Følgende vedtak ble da fattet, sak 49/09: Politisk ledelse anmodes om å ta kontakt med grunneierlaget og bondelagetfor å høre om interessen rundt prosjektet. Tiltak Planlagt gjennomført Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med Kontinuerlig Trondheimsregionens friluftsråd. Familie-friluftsdag Hvert år i kulturuka Vedlikehold av badeplass Årlig Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Årlig Brøyting av vei til Gjenvollhytta Årlig Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper 2011 Sikring av Svean - Moodden 2011 Opprusting av Svean friluftspark 2011 Håggåbekkdalen fremtidig bruk - fremdriftsplan 2011 Osbekken Utarbeide plan (kvikkleire) 2011 Nidelvpromenaden - utreding 2011 Opprusting av fiskesti bru-gjellifitja 2012 Stinett Trøåsen 2012 Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør 2012 Aktiv skolevei av sykkelstier 2012 Aktiv jobbvei til jobben 2012 Prosjekt rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet: Side 26 av 50

UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. ANLEGGSGRUPPE Anleggseier ANLEGGSSTART/FINANSTERING /utbygger 2011 2012 2013 2014 KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK Sti/tursti!gangvei 4.3 Tabell i: HANDL1NGSPROGRAM 2011-2014: Ordinære anlegg Rehabilitering av gulv Klæbu Klæbu 1. 300 100 200 idrettshall kommune Idrettshall Klæbu 2. Konsekvensutredes og kommune kostnadsberegnes i løpet av 2011 Skyteanlegg Ratbymyra SPK Storm, 3. 7 120 Avklaring om anleggsutbygging Klæbu 2011 skytterlag Gjenvolihytta, Rehabilitering Klæbu IL 4 2500 700 I 800 Redskapsbu/verksted med Klæbu IL 5. 5 000 700 4 300 ovematting Gjenvoldhytta Klubbhus i Lauvåsen Klæbu IL 6. Kulturhuset Rehabilitering av Klæbu 7. Planlagt byggestart avklares i gymsal og garderober kommune 2011, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass Ordinære Nærmiljoanlegg Uteområde ny skole Klæbu 1. Planlagt byggestart avklares i kommune 2011, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass Skileikområdet Lauvåsen Klæbu IL 2. Lys på aktivitetsflate Klæbu IL 3. kunstgress Sørborgen 4. Frilufisanlegg Opprusting av Svean Klæbu I. I Planlagt i 2011, Ikke friluftspark kommune kostnadsberegnet Osbekken Klæbu 2. Utredning Planlagt i 2011, Ikke kommune kosmadsberegnet Opprusting Sti Tanem - Klæbu IL 3. Planlagt i 2011 100 50 Vasse1let Skjøla- Vassflellet, Sti Klæbu 4. 22 10 12 klopping, drenering og kommune merking Side 27 av 50

Gjellan/Trøåsen Tanem Ikke Tanem bru- Svean kommune KT= Kommunal Tilskudd SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmannlfylkeskommune/andre) EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Opprusting av fiskesti Klæbu 5. Planlagt i 2012, bru-gjellifitja kommune Ikke kostnadsberegnet Stinett Klæbu 6. Planlagt i 2012, kommune Nidelvpromenaden, gangvei Klæbu 7. Utredning planlagt 2011 kostnadsberegnet Side 28 av 50

4.4 Tabell 2: HANDLINGSPROGRAM 2011 2014 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUF[SLIVIKLÆBU KOMMUNE. Prisil000kr 2011 2012 20113 2014 Klæbu Andre Klæbu Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre kommune kommune Anlegg type Anleggseier Drift Vedi Drift Ved! Drift Ved! Drift Vedi Drift Vedi Drift Vedi Drift Ved! Drift Vedl Idrettsanlegg I Sørborgen idrettspark * Klæbu kommune 12.5 50.6 12.5 50.6 12.5 50.6 12.5 Sørborgenidrettspark Sørborgen 215 562 10 215 562 10 215 562 10 215 562 10 Kunstgressbane idrettspark a1s Klæbu idrettsha!l Klæbu kommune 527.3 30.2 527.3 30.2 527.3 30.2 527.3 30.2 Kulturhuset Klæbu kommune 1083. 15 1083.7 15 1083.7 15 1083.7 15 7 Islegging av ballbaner/binger Klæbu kommune 40.6 40.6 40.6 40.6 /Klæbu IL Nordmarka, Vassijel!et, diverse 150 150 150 150 Lauvåsen, oppkjøring av ski løyper Lauvåsen, Lysløype og Klæbu IL 5 5 5 5 skileikområde Samfunnshuset Sørborgen Klæbu kommune 349.4 37.4 349.4 37.4 349.4 37.4 349.4 37.4 gymsal 750rn2 Tanem gymsal 325m2 Klæbu kommune 148.7 16 148.7 16 148.7 16 148.7 16 Friluftsanlegg Svean friluftspark, m/stier Klæbu kommune 72.8 72.8 72.8 72.8 Tanem Hyttfossen Brøttem rasteip-plass, leie, Klæbu kommune 3 3 3 3 brøyting og drift Skjøla, parkeringsplass Klæbu kommune 10.4 10.4 10.4 10.4 Leie av grunn skiløyper Kkebu Kommune 10 10 10 10 2462. 111 562 10 2462.1 111 562 10 2462.1 111 562 10 2462.1 111 562 10 Kommentarer: Flere av disse anleggene er flerbruksanlegg til skole og andre kulturformål. Tallene i tabellen er brutto budsjettall fra 2010 inklusiv kapitalkostnader. * Sørborgen idrettspark utenom kunstgressbanen. Side 29 av 50

4.5 PRINSIPPER ANGÅENDE ANLEGGSSTØTTE OG DRIFT AV IDRETTSANLEGG I KLÆBU KOMMUNE: Anleggsstøtte vurderes gitt til nyanlegg og til opprustning av eksisterende anlegg. I spesielle tilfeller gis kommunal støtte til maskinelt utstyr. Klæbu kommune gir ikke økonomisk støtte til anlegg som drives profesjonelt forretningsmessig. Klæbu kommunen kan støtte preparering av skiløyper i kommunen. Klæbu kommune driver/vedlikeholder egne anlegg ved å ta en leiepris eller leie ut gratis Organisasjoner står ansvarlig for drift/vedlikehold av egne anlegg. Det er mulig å søke Klæbu kommune om inntil 1/3 av anleggskostnadene. Et positivt svar vil være avhengig av kommunes økonomiske situasjon. Klæbu kommune står for finansiering av egne anlegg. økonomiske virkemidler/tilskuddsordninger. I tillegg til lovverket er finansiering av utbyggingskostnader viktig for å kunne nå kommunens mål innen idrett og friluftsliv. Noen tiltak kan oppnås ved relativt beskjedne midler, mens andre tiltak kan være dyre å realisere og er derfor en stor utfordring. Det finnes ulike tilskuddsordninger, noen gir tilskudd kun til idrett, noen kun til friluftsliv og noen gis til begge feltene. Her finner du en samlet oversikt over støtteordninger til bygging og rehabilitering av anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: 4.6 ULIKE TILSKUDDSORDNINGER TIL IDRETT OG FRILUFTSLIV. Spillemidler til idretts og friluftsanlegg. Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Tilskuddsordningene er søknadsbaserte. Anleggene det kan søkes om tilskudd til er delt inn i søknadsgruppene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg har departementet en tilskuddsordning til anlegg for friluftsliv i fjellet. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres derfor anlegg og områder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er i dag hjemlet i lov om pengespill m.v., samt forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember 1992. Mer detaljerte bestemmelser er gitt i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Hvem kan søke? Søkere om tilskudd av spillemidlenes overskudd til idrettsanlegg kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andeislag eller andre sammenslutninger. For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av Kultur.- og kirkedepartementet. Det vil bli tillagt vekt om idretten og/eller det offentlige er med på eiersiden. For andeislag og akseselskap må vedtektene inneholde bestemmelser som sikrer idretten og/eller det offentlige kontroll med eierforhold og drift. Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Side 30 av 50

Hva det søkes om tilskudd til? Det kan søkes om tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagt kommersielle interesser. kan Hvor mye kan det søkes om? Hovedregel er at det kan søkes om tilskudd med inntil 1/3 av anleggets godkjente kostnad opp til et maksimumsbeløp, som for tiden er kr 700 000. Nedre grense for godkjent kostnad ved beregning av tilskudd er pr. 2006 kr 150 000. For enkelte anleggstyper hvor kostnadsnivået erfaringsmessig ligger så høyt at søknadsbeløpet kommer over kr 700 000, fastsettes det hvert år maksimale tilskuddsbeløp (se Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - V-0732 ). Hvordan søke om spillemidler? Søknad om tilskudd til idrettsanlegg fremmes elektronisk på siden www.idrettsanlegg.no. Det er særlig viktig å merke seg: - Planene - Kommunene - Det - Det for idrettsanlegg må på forhånd være godkjent av kommunen, med unntak av planer for enkelte typer mer kostnadskrevende idrettsanlegg, Disse må sendes inn til departementet for forhåndsgodkjenning (se Planlegging og bygging av idrettsanlegg). fastsetter selv frist for søknad om spillemidler til anlegg i egen kommune. Frist for en samlet oversendelse av kommunens spillemiddelsøknader til fylkeskommunen er 15. januar hvert år. Før søknadene oversendes fylkeskommunen, må de være i formell orden. er departementet som fastsetter rammen for de beløp fylkeskommunene får til fordeling det enkelte år. Departementet skal meddele fylkeskomn-iunene om beløpets størrelse innen 1. mai. er fylkeskommunen som fordeler de tildelte beløp og underretter søkere om resultatet innen 1. juli. Søknadsfrist for lag og organisasjoner i Klæbu kommune er 15. Oktober. Side 31 av5o

Andre tilskuddsordninger til idrettsarbeid. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er den største enkeltmottakeren av tilskudd av spillemidler til idrettsformål. Målene med tilskuddet er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettsiagene. Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en paraplyorganisasjon og består av 55 særforbund, 19 idrettskretser, ca 12 000 idrettslag og vel 2 mill, medlemskap. Tilskudd til lokale lag og foreninger Målsettingen for tilskuddsordningen er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom gjennom å støtte lagenes primæraktiviteter. Tilskudd til inkludering i idrettsiag Kulturdepartementet samarbeider med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité om tilskudd til inkludering i idrettsiag. Målet med tilskuddsordningen er å bidra til aktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettslag, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert aktivitet. Målgruppen er barn og ungdom (6-l9år) med innvandrerbakgrunn - med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov Kulturdepartementet avsetter årlig midler til tiltak for grupper med spesielle behov. Tilskudd til friluftstiltak for barn og ungdom Kulturdepartementets rolle når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv er knyttet til tilskudd til anlegg for friluftsliv og tilskudd til prosjekter i regi av friluftsorganisasjoner. Side 32 av 50

4.7 Tabell 3. UPRIORITERTE LANGSIKTIG HANDLINGSPLAN FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE (10-12 ÅR UTBYGGINGSPROSJEKTER Anlegg Eier! utbygger! Anleggs/ Planlagt utbyggings bygge kostnad Ridebane på Hallsetmoen Klæbu Hestesportsklubb Oppkjørte skiløyper Klæbu IL Lysløyper, Trøåsen og Tanem Klæbu IL Lys i Gjellibakken Klæbu IL Akebakke med flomlys ved Jørgenveien Lekting av ball løkke i Skillingsveien for islegging Klæbu IL og ishockeybane Sandvolleyballbane i tilknytning til Kabelbanen Klæbu IL Merking av alle stier spesielt Halsetområdet Idrettshall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gj ellanltrøåsen Ny svømmehall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gj ellanltrøåsen Kunstgressbane i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gj ellan!trøåsen Balibinge i forbindelse med utbyggingen av Klæbu IL boligområdet Gj ellanltrøåsen Sykkelsti Selbusjøen Rundt Rehabilitering og nytt bygg Gjenvolihytta Klæbu IL 5 000 000 Snarest Redskapsbulverksted Gjenvolihytta Klæbu IL 2 500 000 Snarest Lysløype/rulleskiløype Gjenvolihytta Klæbu IL start Idrettshall Gjelland Trøåsen Vassfjellet, div. kart Sørborgen -Aunemarka Sti Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Sjå Sjøbygda. Videreføring av prosjektet Forlenge tur-/fiskestien fra Svean til Mælbudalsbekken, med spesiell tilrettelegging for rullestol Lysløypeanlegg ved Gjenvolihytta Tanem. Tursti med benker opp mot klatreområdet i fjeilveggen Tanem. Legge til rette for uteskoleområde i skogen Skiskytteranlegg Lauvåsen Motorcrossbane BMX bane Tanem Sykkelløype Tanem Skateboard rampe Tanem Rehabilitering av Toppdekke Grusbanen vi samfunnshuset Tanem Trollelg Klæbu kommune Organisasjoner, beboere m.fl. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu IL Side 33 av5o

Tursti nedenfor Idrettshallen Klæbu kommune Natursti Nidelva(Torvmarka) Klæbu kommune Opprydding i friområdet på Nordset Klæbu kommune tiltak år Tiltak Ansvarlig Kostnader Planlagt ANDRE TILTAK IDRETT OG FRILUFTSLIV Side 34 av 50 Plan for Sørborgen Klæbu kommune Merking av turstier Tanem- Vassijellet Klæbu kommune Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør Klæbu kommune Utrede sikring av friområde på Lauvåsen Klæbu kommune Sikre Lavåsen som nærfriluftsområde Klæbu kommune Sykkelsti Selbusjøen rundt Klæbu kommune Tursti Skjøla-Trondheim kommunes grense Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Trondheimsregionens Friluftsråd Tillermarka Friluftsråd Trondheimsregionens Tursti vlhyttfossen Revisjon av turkart Vassfjellet Trondheimsregionens Friiuftsråd

Vedlegg nr 1. Vedlegg nr 2. Vedlegg nr 3. Vedlegg nr 4. Vedlegg nr 5. Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd 2009-2011. Anleggsregistret for Klæbu kommune. Dep forutsetninger, statlige føringer STFK vedtak og planer. Definisj oner. Kart over anlegg i Klæbu kommune. Side 35 av 50 Oversikt over vedlegg

Vedlegg 1: Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune. Side 36 av 50

Vedlegg nr 2: OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅLSETTING IDRETT OG FRILUFTSLIV Statlig anleggspolitikk Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. St.meldmg nr. 14 (1999-2000) i endring Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Med begrunnelse både i egenverdi (mestring) og nytteverdi (fellesskap og god helse). Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen til befolkningen. Den viktigste målgruppen er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Idrettslivet Det bør også satses på anleggstyper som brukes av mange, og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Utbyggingen må innordnes klarere behovsvurderinger, og langsiktige økonomiske hensyn. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom prioriteres. I Kulturdepartementets anleggspolitisk program for 2007-2010 er det antydet en øremerking av 250 mill kr til pressområder (bl.a. Trondheim) og kostnadskrevende anlegg (foreløpig tilsagn til is- og curlinghaller). Finansiering av statlig Simdbergutvalgets 2003 På anleggsområdet vurderes dagens ordning med spillemidlene som relativt velfungerende. For økt måloppnåelse er det foreslått ulike tiltak; Programsatsing kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan Programsatsinger stimulere til nytenking. Det må vurderes om kategorien ordinære anlegg må Prioriteres sterkere. Det kan være aktuelt å differensiere tilskuddssatsene for økt anleggsutbygging i befolkningstette områder og for interkommunale løsninger. idrettspolitikk, rapport, Side 37 av 50

naturområde unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder med verdi for friluftslivet annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur, med god sammenheng til et Her er strategier for et sunnere Norge synliggjort, gjennom å forebygge mer og reparere mindre. Det pekes på sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar, og synliggjør ansvar innen flere sektorer og politikkområder. Meldingen ble fulgt opp av St.meld nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken skal sikres, for miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgnmnlaget blir tatt vare på. Ved boligområder, skoler og bamehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og Side 38 av 50 skiløyper, stigningsforhold og garderobestorrelse. Det må også sørges for tilrettelegging for Det må også tas hensyn til estetikk og miljø ved bygging og rehabilitering av anlegg. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, uten tilpasninger eller hjelpemidler. Tilrettelegging kan være ekstra oppmerking av baner, valg av banedekker, adkomst til anlegg og funksjonærer og publikum bl.a. ved god tilgang til møterom og tribuner. spillemidlene. Deltakelse og likestilling. Det er utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg skal tilrettelegges funksjonshemmede (KKD, V-51 1). Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten, St. meld nr 8 (1998-99) for Universell utforming og miljohensyn Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpende fylkespianlegging. I veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) ønsker Kultur- og kirkedepartementet at fylkeskommunen tar en mer aktiv del i utformingen friluftsliv og anleggsutvikling for Sør-Trøndelag (2005-2008) revideres derfor. For å tydeliggjøre arbeidet med å videreutvikle gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det aktivitet og helsefremmende arbeid og arrangement/frivillighet ivaretas på annen måte, hhv. Gjennom folkehelse/fysak-arbeidet og initiativet Mesterskapsagent. enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i lag og organisasjoner, idrettsråd, kommuner og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg. fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og Mål og retningslinjer for anleggsutvikling i Sør-Trøndelag for perioden 2009-20 12 skal bidra av idretts- og friluftspolitikken på regionalt nivå. Handlingspian for Fysisk aktivitet, idrett, til Trøndelag idrettskrets og Sør-Trøndelag idrettskrets Trøndersk anleggsplan 2009-20 12 - større idrettsanlegg av regional karakter, Nord- fysisk aktivitet for voksne og eldre. Planen omfatter tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk som er minst 60 minutt daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst 30 minutt daglig bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger aktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og arbeidsplass, aktivitetsfremmende fritidsaktiviteter, samt helse- og sosialtjenestens bidrag til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Handlingspian forj5 sisk aktivitet (2005-2009), utarbeidet av åtte departement. Visjonen er nærmiljøer og transportsystemer for bedre muligheter for å gå eller sykle til jobb, skole og Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn og St.meld nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv Ein i planen valgt et større fokus på anlegg enn tidligere. Det forutsettes at arbeidet med fysisk veg til hogare livskvalitet

Lov om friluftslivet (Friluftsloven) av 28. juni 1957 nr. 16. Loven har som fonnål og: «verne friluftslivets grunnlag og sikre allmennhetens rett tilferdsel, opphold m. v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennligfritidsaktivitet bevares ogfremmes.» Kommunens oppgaver er å fremme lovens intensjon og utføre oppgaver i henhold til i lovens kap III. Friluftslivets nye, nasjonale resultatmål ble foreslått i St.meid. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpoiitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget sluttet seg til disse ved behandlingen av meldingen i oktober 2000. St.meld. nr.39 (2000-200 1) Friluftsliv, Ein veg til høgare livskvalitet bygger på disse målene. (l) Strategisk mål: Alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivsels skapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på aiiemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miii øvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. 4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Vi viser for øvrig og til vedlegg nr 2. Departementets forutsetninger og fylkeskommunens vedtak og planer. Side 39 av 50

Vedlegg nr 3: Definisjoner. IDRETT Idrettsmeldingen (St.meld. nr.41 1991-92) legger opp til en vid definisjon av idrettsbegrepet. Det påpekes at idrett er aktiviteter som i stor grad utøves i fritiden og hvor kroppsutfoldelse og bevegelse er sentrale elementer. Videre kobles idrett til «frivillig» kroppsutfoldelse der ferdigheter, prestasjoner og glede står sentralt. «Frivillig» mynter på at bevegelsene som gjøres ikke er nødvendige eller nyttige, slik de er i arbeidslivet og i hverdagslige gjøremål. Det offentliges idrettsbegrep omfatter både trim, treningsvirksomhet, konkurranseidrett, toppidrett og friluftslivsaktiviteter. FRILUFTSLIV Friluftslivsmeldingen (St.meld. nr.40), definerer friluftsliv som «...opphold og aktiviteter i frilufi ifritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse...». Friluftsliv innebærer oftest en viss grad av fysisk aktivitet, men ikke nødvendigvis. Opphold i friluft, f.eks. solbading på ei strand, iakttakelse fra et utkiktspunkt å sitte og oppleve stilihet, uten noen vesentlig form for fysisk aktivitet kan også regnes for friluftsliv. Naturopplevelse står sentralt i definisjonen. Av aktiviteter som regnes som sentrale innen friluftsliv kan bl.a. være: ski og fotturer bær og soppturer bading og soling båtliv som roing, padling og seiling jakt og fritidsfiske løpe- og joggeturer samt turorientering skøytegåing på islagt vann rideturer naturstudier, naturfotografering m.v. lek og mosjon for øvrig Definisjonen utelater i hovedsak motorisert ferdsel i naturen, med unntak for bruk av fritidsbåt. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom friluftsliv og idrett, og begrepene kan til dels overlappe hverandre i visse sammenhenger. Den viktigste forskjellen er nok at i friluftsliv er konkurranseelementet fraværende og er erstattet med et opplevelseselement, samt at utøvelsen er mindre organisert. Definisjon av anleggstyper Nærmiljoanlegg I denne planen defineres nærmiljøanlegg som enkle anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet (trening, trim, idrettsleik) beregnet for lokalbefolkningen (spesielt barn) og beliggende i, eller i direkte tilknytning til boligområder. Eksempler er flerbruksiøkker, turstier, skileikanlegg og skateboard!rullebrettbane. Rene leikeplasser kommer ikke inn under definisjonen. Nærmiljøanlegg kan samlokaliseres med et skoleanlegg eller idrettsanlegg, men det forutsettes at det er uorganisert idrettslig aktivitet som primært utøves i anlegget, og at denne Side 40 av5o

anleggstypen kommer i tillegg til anleggselementer som til vanlig inngår i skoleanlegg og idrettsanlegg. Kommunean1eg Det skilles mellom mindre og større kommuneanlegg: Mindre kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for konkurranse etter gjeldende regler på lags- og kretsplan, ofte som fellesanlegg med skoler, men de kan samtidig ha fiinksjon som nærmiljøanlegg. Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behov for en eller flere idretter for hele større deler av kommunen, og er dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for konkurranse på kretsplan og eventuelt på nasjonalt nivå. Fy1kesan1eg Dette er anlegg som er lokalisert, dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle trenings-/konkurransebehov for hele fylket eller større deler av fylket. Nasjona1an1eg (tidi. riksanlegg) Riksanlegg er anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i vedkommende idrett. Friluftsområder/friluftsareal Større naturpregede områder med variert grad av tilrettelegging. Bruksintensitet avhenger blant annet av beliggenhet til boligkonsentrasjoner. Eksempler på typiske friluftsområder er fiskeplasser, badeplasser, utmarksterreng ol. Side 41 av5o

badminton NIF er representert i Klæbu med følgende klubber og aktiviteter: i Klæbu og Klæbu kommune. - Klæbu - Klæbu - Klæbu Idrettsiag (ML) med langrenn, fotball, håndball, orientering og Bryteklubb Lopeklubb Denne planen omhandler forholdet mellom Norges Idrettsforbunds (NIF) organiserte aktivitet (Klæbu IL har avdeling for PU v/jan Egil Tillereggen) Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu Idrettsråd 2009-2011 Side 42 av 50 som begynner med idrett og trim, jo bedre vil helsa til gjennomsnittsklæbyggen bli. Det ligger som livslykke. Det er vel kjent og godt dokumentert gjennom mange undersøkelser at idrett har en sterkt store gevinster her, både når det gjelder trivsel, økonomi og det en noe upresist kan omtale slutter, utgjør betydelige beløp pr. år i sparte utgifter for storsamfunnet. Den økonomiske gevinsten ved å få folk til å drive med idrett så lenge at de aldri senere helseforebyggende effekt. Enkelt sagt kan det hevdes at jo flere av kommunens innbyggere Forskning viser at ungdom som driver idrett til de når 1 8-20-årsalderen, aldri slutter. Slutter uorganisert egenaktivitet og nyere fbrskningsresultater. du derimot som 13-åring, kommer du aldri tilbake til idretten. Se imidlertid nedenfor om 2. Idrett som helseforebyggende virksomhet en kommune som mange unge foreldre bosetter seg i. Idrettens termer og øvrige språk er universelt. De samme koder og regler gjelder i Hammerfest og Hong Kong, i Kongsberg og Klæbu. Det gjør idretten til et svært verdifullt instrument for å få til hurtig og god integrering mellom gamle og nye innbyggere i kommunen. Dette er særskilt viktig i en innflyttingskommune som Klæbu. Hvis gamle og nye innbyggere i enda større grad kan møtes i felles arbeid og lek på den alderstrinn. Det skjer mye i idrettsiagene rundt om i Norges land. Her har vii Klæbu mye Idretten rekrutterer naturlig i unge aldersgrupper. Disse er sterkt representert i Klæbu, som er idrettslige arena, ansees det som et svært viktig bidrag til enda bedre samhold i bygda. Klæbu er en kommune med svært ung befolkning (bare to kommuner i landet har pr. 2008 høyere prosentandel innbyggere under 15 år idrettens betydning hos oss. Idrettsorganisasjonene har et særlig ansvar for idrettstilbud for funksjonshemmede på alle viktig at foreldre og foresatte selv er med på å ta initiativ overfor lagene/klubbene. ugjort ennå både når det gjelder tilbud og integrering. For å få i gang aktiviteter er det også Planens formål er å drøfte betingelsene for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Det er mange grunner til at en kan ønske seg det, men her skal pekes på to viktige: - Storm - Vassfjellet - Klæbu - Klæbu - Klæbu - Tanem - Bedriftsidretten 1. Idrett som sosial arena se tabeller bak), hvilket ytterligere understreker Golfldubb Skiklubb (alpint) Taekwon-Do klubb Hestesportklubb Sportsskyttere i Klæbu Landhockeyklubb Vedlegg nr 4

anerkjenner den Denne handlingspianen bygger på den forutsetning at begge parter frivillige idretten og de offentlige instanser prinsippet om at det offentlige i hovedsak skal bygge og drive tunge anlegg, og idretten skal fylle dem med fornuftig aktivitet. I tillegg kommer nærmiljøanlegg bygget av velforeninger og lignende. Planen søker å skape et bedre forhold mellom anleggene og idretten i Klæbu, i den forstand at partene er enige om hva slags idrett som skal drives, og på hvilken måte den skal drives. For kommunen vil planen kunne fungere som et instrument for å gjøre tydeligere og bedre prioriteringer. Den bør være styrende for fordeling av midler og den må ligge til grunn for arealpianlegging, anleggsutbyggingen og kulturpolitikken. Når det gjelder hvilke idretter som til enhver tid skal drives i Klæbu, er det naturligvis idretten selv som må avgjøre det. Men de anleggene som allerede ligger her danner noen premisser. Følgende anlegg er kommunalt eiet og drevet: - Idrettshallen på Sørborgen - Kunstgressbanen på Sørborgen - Svømmehallen på Halset - Gymsalene på Sørborgen, Halset og Tanem - Skate- og BMX-bane på Sørborgen - Sandvolleybane på Sørborgen - Forventet ny bane på Halset Disse anleggene eies og drives av Klæbu IL: - Lysløypa i Lauvåsen - Gjenvollhytta med tilhørende skianlegg - Skiløyper mellom bygda og Gjenvolihytta, Sjøla og Vassijellet - Tanemsflata fotballbane - Balibinger på Sørborgen og Tanem - Vassfjellet rundt Private eiere og drivere: - Vassfjellet Skisenter - Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) - Diverse ball-løkker som eies og drives av velforeninger - Fotbalibaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland - Klæbu Golfbane - Skytebane Fjeremsaunet - Planlagt ny skytebane Ratbumyra Merking av turløyper i nærområdet - Tanem-Trim n (velforeningen) - Selbusjøen rundt (sykkelsti) - Turorienteringsposter - 5 på topp i Klæbu Tradisjonelt var idrett i Klæbu disse aktivitetene: langrenn, hopp, friidrett og fotball. Håndballen kom med hallen. Bryteklubben kom med gründeren, og fikk fort en meget sterk posisjon, som siden ble svekket, men nå igjen styrkes. Alpin-sporten er kommet til bygda først og fremst gjennom skianlegget i Vassfjellet, og dernest med Vassfjellet Skiklubb. Alt ligger nå svært godt til rette for alpint i Klæbu. Side 43 av 50

som samtidig Andre idretter er på vei inn; som Taekwon- Do (ny klubb fra 2009), hestesport, landhockey, vannsport, treningssentere etc. En overordnet parole for den idrettslige aktiviteten i Klæbu kan sies å være denne: Idrett for alle og den enkelte Den må forstås slik at innenfor de idrettslige uttrykkene vi her snakker om, skal det legges til rette for alle som vil som den enkelte skal gis muligheten til å drive så intenst, og bli så god som det er mulighet for, i alle fall innenfor visse aldersgrupper. Planen vil drøfte avgrensninger her senere. Vår parole slutter opp om Sør-Trøndelag visjon; best i toppen flest i i Sør-Trøndelag Idrettskrets Langtidspian 2010-2012. Du finner mer om dette i IdrettspolitiskManfest (IPM) og Trønderidretten i Samarbeid (TIS), jfr. IPD nedenfor på www.idrett.no/sortrondelag/ bredden Idrettskrets Videre slutter vi opp om Norges og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) sin visjon; for alle der en åpen og inkluderende idrett er valgt som hovedmål for idrettspolitikken i perioden 2007 til 2011. Dette kan du lese mer om i Idrettsplitisk dokument (IFD) på www.idrett.no. Idrett Idrettsforbund Tilveksten til idrett er suverent sterkest i alderen mellom 6 og 12 år, mens frafallet er økende fra 12 år og utover. Det har gitt seg utslag i at vi i perioder nesten ikke har vært representert i aldersgruppene 15-18 år i mange idretter, og lagidrettene har vært svært sterkt lidende i den forstand at hele lag/årganger har falt bort. Dette er nevnt - svært alvorlig i forhold til helseaspektet ved idretten, fordi all forskning tyder på at ungdommer som holder det gående med idrett til slutten av tenårene, aldri senere slutter. De av dem som ikke fortsetter med konkurranseidrett, kommer tilbake som trimmere, eller de blir det fra dag én av etter at de har avsluttet konkurranseidretten. Sånn sett kan en si at målet er nådd i arbeidet med en idrettsutøver hvis en klarer å holde vedkommende i aktivitet inntil overgangen til senioridrett. Klarer en det, kan det i tillegg sees som en attest på at aktiviteten har vært godt drevet ut i fra alle andre kriterier også, for enkelt sagt må det kunne hevdes at det er mangel på trivsel som gjør at ungdommen slutter med idrett. (Se imidlertid om uorganisert egenaktivitet nedenfor). Av det kan en trekke følgende slutning: I de idrettslige miljøene som holder på sine deltagere fra de kommer inn i aldersgruppen mellom 6 og 12 år, til de når 1 8-20-årsalderen, må målsettingen antas å være oppnådd: Idrettfor alle og den enkelte. Vi kan forstå idrettskarrieren gjennom følgende grafikk, som er ment å anskueliggjøre de forskjellige fasene i en idrettsutøvers liv: Side 44 av 50

som Det idrettslige livsløpet 6år Trinnl l2år Trinnil Grafikken bygger på den forutsetning at utøvere som er aktive, i større eller mindre grad, helt til de er ferdige med junioralderen, aldri slutter. De går tvert imot over i én av følgende fire faser: Trimaktivitet (IIIA), lokal konkurranseaktivitet (IIIB), nasjonal konkurranseaktivitet (IIIC) eller internasjonal konkurranseaktivitet (IIID). Det følgende tar for seg det som burde være de grove retningslinjene for aktiviteten i de forskjellige faser, i tillegg til å beskrive offentlig og idrettslig innsats. Det er også ment å skulle gi bedre forståelse for, og større enighet, om hva som kreves av trener-, leder- og foreldreengasjement i de forskjellige faser. Denne tenkningen bør ligge til grunn for idrettslig aktivitet i Klæbu. Trinn 1 6-12 år Hovedparoler: Flest mulig barn med i Klæbu-idretten! Læring mye viktigere enn prestasjon! Klæbu IL har i 2007/2008 etablert en ny modell for idrettsskolen. Idrettsskolen omfatter barn i alderen 6-10 år. Her bør terskelen for å delta være lav. Idretten må her ta et stort ansvar for å invitere alle ungene inn til aktivitet som drives etter årstidene (ski om vinteren, fotball i sommersesongen, håndball i håndball-sesongen osv). Det meste av aktiviteten i denne perioden bør organiseres innenfor eller i samarbeid med Idrettskolen bygger på allsidig aktivitet. Ungene må gis anledning til å prøve seg i flest mulige idrettslige aktiviteter. Absolutt forbud mot utvelgelse eller topping av lag; Alle er like viktige! Billig aktivitet ved at påmeldingsavgiften skal være lav. Billig blir det fordi: - Vi konkurrerer bare lokalt, og ganske sjelden - Vi trener i billige anlegg (eksempelvis gymsal i stedet for Idrettshall), og bruker de mulighetene som finnes i bygda; basseng, løkker, løyper og bakker. - Det kreves ikke dyrt utstyr Side 45 av 50

- Ulønriede eventuelt trenere (foreldre og andre idealister) under ledelse av pedagogisk/idrettslig utdannet personell som kan sikre at barna utvikles fysisk/psykisk/sosialt, og at opplæringen er tilpasset barnets alder, utvikling og behov. Idrettsaktivitet i denne aldersgruppen bør organiseres i et tett samarbeid med skolen, og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Ungene skal slippe å føle at de blir dratt mellom idrett og musikk, speider og 4H. De skal tvert imot føle at det er tilrettelagt for at de kan være med på det de har lyst til. Det påhviler også idrettsiagene et ansvar for å koordinere dette. En målsetting må være å kunne bruke trenere som i det minste har gjennomført aktivitetsiederkurs. Progresjonen gjennom aldersgruppa kan grovt beskrives slik, i henhold til barneidrettsbestemmelsene av 2007: Opp til 6 års alder: Lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare egenskaper. 7-10 år: Allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter. 10-12 år: Allsidig aktivitet, opplæring og begynnende spesialisering i enkelte (en eller flere) idretter. Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser legges til grunn for all aktivitet i denne aldersgruppen. Jfr. særlig hva angår måten konkurransene skal organiseres på. For konkurranse; se spesielt pkt. 7 i Idrettens Barnerettigheter Vi minner om de nye Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett vedtatt i 2007. Det kan ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene. Se barneidrettsbestemmelsene på www.idrett.no Trinn II 12-18/20 år Hovedparole: Flest mulig barn forblir aktive i Klæbu-idretten, stort og positivt foreldreengasjement. I denne aldersgruppen må det tilstrebes en gradvis utvikling hva angår: - Konkurranser (hyppighet og alvor) - Treninger - Totalt engasjement fra foreldre og unge En viktig måleenhet for en god ungdommelig idrettsaktivitet, vil alltid være hvor mange utøvere som holder det gående hele perioden ut. Altså: Stor oppslutning er et kriterium på en vellykket aktivitet. Dessuten vet vi at det av massen også gror frem enere, og at enerne er minst like avhengige av å ha et miljø rundt seg som andre. Også i Klæbu-idrettens historie vet vi at det nesten alltid har vært en sammenheng mellom mange utøvere og dyktige utøvere. Utvikling av interkommunale samarbeider i flere idretter, både for å holde nivå og bredde oppe. Denne aldersgruppen må antas å være den som krever mest av alle typer ressurser: - Trenere - Ledere Side 46 av 50

- Gode anlegg Her er det fornuftig å bruke kompetente trenere (erfaring, trenerutdanning, etc.). På denne bakgrunn vil det også være naturlig å prioritere de sterke miljøene innenfor denne aldersgruppen når det gjelder bruk av anlegg, eventuelle nye anlegg og tildeling av offentlige midler til drift. I denne aldersgruppen driver idretten systematisk ferdighetsutvikling, fortrinnsvis med utgangspunkt i hver enkeits utøvers ståsted. Dette krever godt kvalifiserte instruktører, og gode anlegg. Det er viktig at idrettsutøvere i denne aldersgruppen oppmuntres til og gå stigen, trinn for trinn. Det betyr at det antagelig vil være fornuftig å lage en plan for eksempel for konkurranseaktiviteten, som gir utøverne stadig nye mål å strekke seg mot jo eldre de blir. Jfr. Idrettens barneidrettsbestemmelser Fortsatt er det viktig å stimulere til og legge til rette for allsidig aktivitet, men det vil også etter hvert bli nødvendig å akseptere ganske mange ukentlige treninger for utøvere i denne aldersgruppen. På slutten av tenårene vil dyktige utøvere ha behov for systematisk trening hver eneste dag, i noen perioder flere ganger pr. dag. Det er en utfordring for idretten å legge til rette for både de som vil trene systematisk og målbevisst, og de som vil drive med idrett som ren hobbyvirksomhet i denne perioden. Skole og kommune må sammen med idretten legge til rette for at spesielt talentfulle og ivrige utøvere som skal inn i videregående skole, kan få et tilbud som gjør det mulig for dem å kombinere idrett og utdannelse. Det er mange videregående skoler i vår nærhet som har tilrettelagt studier for ungdommer som søker denne kombinasjonen. Også Klæbus politikere må jobbe for at de tilbudene opprettholdes, selv om vi ikke har egen videregående skole i bygda. Alle idretter har sin hovedarena, innenfor det prioriteres i følge: se under IIIB alternative arenaer må benyttes. Trinn IIIA Her forutsettes det at utøverne benytter seg av den infrastrukturen som finnes i bygda; Oppkjørte skiløyper, fotballbaner som er ledig, hall og gymnastikksaler når de er ledige osv og organiserer sin egen trimaktivitet. Slik aktivitet bør drives til seivkost, og kan ikke påregne økonomisk støtte utover infrastrukturen fra kommune eller idrett. voksen trimaktivitet Trinn IIIB Her snakker vi om alle aktuelle idretter hvor utøvere deltar i lokale konkurranser osv. Bruker tilgjengelige anlegg, men stiller bak utøvere på trinn II når det gjelder prioritering. Aktiviteten drives innenfor de eksisterende idrettslag, som tar ansvar for påmelding til serier og lignende. lokal konkurranseidrett Trinn IIIC Utøvere som deltar i nasjonale mesterskap. nasjonal konkurranseidrett Side 47 av 50

Bør prioriteres på høyde med utøvere i trinn II når det gjelder anlegg. Har en viss verdi for kommunen å være representert i NM. Forbilde for yngre utøvere. Fremtidens trenere? Trinn IIID Ansvar Olympiatoppen, Staten og nasjonalt næringsliv. internasjonal toppidrett Oppsummering og videre arbeid: Det forutsettes at det er enighet i idrettsmiljøene og hos lokale politiske myndigheter om målsettingene i denne planen. Alle parter er pålagt å respektere grunnholdningene og målsettingene, og hver på sin måte bidra til at målene blir nådd. Politikerne må... Konsultere idrettsrådet/idretten ved gjennomføring av anlegg Innhente informasjon om aktivitet og planer fra idrettsmiljøet Enhet for kultur må... Delta på møter i Idrettsrådet Være representert på minst ett møte i hovedstyrene for idrettsiagene i året Idretten må lage tiltakspianer i forhold til denne planen. Sørge for: drift følge retningslinjer Den enkelte klubb/lag/avdeling har det operative ansvaret for gjennomføringen av dem. Idrettsrådet har ansvaret for at planen diskuteres kontinuerlig i idrettsmiljøene, og revideres med jevne mellomrom i takt med idrettslige og kommunale planer Kontakten mellom idretten og kommunen går via Idrettsrådet. Et meget bra nytt dokument som begge parter kan finne støtte i denne forbindelse er veilederen for samarbeid mellom kommune og idrettsråd Når en pluss en blir mer enn to. http ://www.ks.no/pagefiles/44 i O/Idrettsr%c3 %a5d%2oveileder%2omarso9.pdf Side 48 av 50

Vedlegg nr 5: Anleggsregistret for Klæbu kommune ANLEGGSTEDSNAVN ANLEGGSID EIERNAVN ANLKATEGORL ANLTYPEBESKRIVELSE BESKRIVELSE Sørborgen i.p. 16620001 Klæbu IL Aktivitetsanlegg Ballbane Sørborgen i.p. 16620001 Klæbu IL Aktivitetsanlegg Ballbinge Sørborgen i.p. 16620001 Klæbu Kommune drettshus Lagerbygg Sørborgen i.p. 16620001 Klæbu Kommune Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Tanemsflata i.p. 16620002 Klæbu IL Fotballanlegg Fotball gru sbane Lauvåsen lysløype 6620010 Klæbu IL Skianlegg Skiløype Svean friluftspark 6620013 Klæbu Kommune Friluftsliv Friluftsområde Klæbu samfunnshus 16620014 Klæbu Kommune Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbu samfunnshus 16620014 Klæbu Kommune Skyteanlegg Skytebane (inne) Klæbpbuhallen 16620015 Klæbu Kommune Aktivitetssal Gymnastikksal Klæbpbuhallen 16620015 Klæbu Kommune Aktivitetssal Trimrom/helsestudlo Klæbpbuhallen 16620015 Klæbu Kommune Flerbrukshall Normalhall Klæbu skytebane 16620017 Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytebane loom Klæbu skytebane 16620017 Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytebane 300m Klæbu skytebane 16620017 Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytterhus Klæbu travbane 16620018 Klæbu Travlag Hestesportanlegg Travbane Klæbu travbane 16620018 Klæbu Travlag ldrettshus ldrettshus Klæbu travbane 16620018 Klæbu Travlag ldrettshus Lagerbygg (ikke spes) Klæbu travbane 16620018 Klæbu Travlag ldrettshus Lagerbygg (ikke spes) Haugamyra ballplass 16620020 Haugamyra Aktivitetsanlegg Balløkke Velforening Stabbmarka o-kart 16620021 Klæbu IL Kart Orienteringskart Lauvåsen 0-kart 16620022 Klæbu IL Kart Orienteringskart GuUtjønna 0-kart 16620023 Nidarøst, 0K Kart Orienteringskart Klæbu kulturhus 16620024 Klæbu Kommune Aktivitetssal Gymnastikksal (Halsetheimen) Klæbu kulturhus 16620024 Klæbu Kommune Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng (Halsetheimen) Tanem samfunnshus 16620030 Klæbu Kommune Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Tanem fotballøkke 16620032 Klæbu IL Aktivitetsanlegg Ballbinge Tanem fotballøkke 16620032 Tanemsflata Aktivitetsanlegg Balløkke Velforening Vassellet skisenter 16620040 Vassflellet ldrettshus ldrettshus Skihei ser AIS Vassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet drettshus Lagerbygg (ikke spes) Skiheiser AIS Vassijellet skisenter 16620040 Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter 16620040 Vassflellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser AIS VasseIlet skisenter 16620040 Vassljellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skihei ser A/S Vassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfiellet skisenter 16620040 Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser AJS Vassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter 16620040 Vassijellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser NS Vassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skihei ser A/S Vassfjellet skisenter 16620040 Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser AIS Vassfjellet skisenter 16620040 Vassellet Skianlegg Skiløype Skiheiser A/S Vasstjellet-Sjøla 0-kart 16620041 Trollelg, OL Kart Orienteringskart Vassfjellet skisentero-kart 16620042 TrolleIg, OL Kart Orienteringskart VasseIIet skisenter ok 2 16620043 Trollelg, OL Kart Orienteringskart Tjuvdalen 0-kart 16620044 Trollelg, OL Kart Orienteringskart Lettingvollen skytebane 16620050 Storm Skyteanlegg Pistolbane (ute) Sportsskyttere Hyttfossen skotthyllbane 16620051 Hyttfossen Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg skotthyllklubb Side 49 av 50

Gjenvolihytta 16620060 Klæbu IL Friluftsliv Overnattingshytte Gjenvollhytta 16620060 Klæbu IL Friluftsliv Tursti Nordmarka 0-kart 1 16620062 Trollelg, OL Kart Onenteringskart Nordmarka 0-kart 16620063 Trollelg, OL Kart Onentenngskart Fjæremsåsen 0-kart 16620070 NTNUI 0-gruppa Kart Onenteringsk art Vassfjellet øst 0-kart 16620071 Trollelg, OL Kart Orienteringsk art Stormyra løkkeplass 16620072 Stormyra Aktivitetsanlegg Balløkke velforening Nylandet HjeIIlin 16620077 Ukjent eier Aktivitetsanlegg Skileikanlegg skileikbakke Jørgenveien ballø kke 16620073 Ukjent eier Aktivitetsanlegg Balløkke Tanem skole 16620074 Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Balløkke Brøttemsåsen 16620078 Sjøen Velforening Aktivitetsanlegg Balløkke nærmiljøanlegg Hyttfossen tursti-kultursti 16620079 Målsjøen og Friluftsliv Tursti Hyttfossen velforening Etter gjennomgang og oppdatering av kulturdepertementet sitt anleggsregisteret er følgende anlegg nedlagt/slettet i Klæbu: ANLEGGSTEDSNAVN ANLEGGSID EIERNAVN ANLKATEGORL ANLTYPEBESKRIVELSE BESKRIVELSE Sørborgen i.p. 16620001 Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen p. 16620001 Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball grusbane Halsetheimen i.p. 16620003 Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball gressbane Lauvåsen hoppbakker 16620011 Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker 16620011 Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker 16620011 Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker 16620011 Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Svean svømmeanlegg 16620012 Klæbu Kommune Bad og Svømmeanlegg(ute) svømmeanlegg Svean svømmeanlegg 16620012 Klæbu Kommune ldrettshus Idrettshus Torvmarka alpinbakke 16620016 Klæbu IL Skianlegg Alpinanlegg Vangsmoen lysløype 16620019 Lyskiett Grendalag Skianlegg Skiløype Klæbu kulturhus 16620024 Sør-Trøndelag Diverse anlegg Helsesport ikke definert (Halsetheimen) Fylkeskommune Tanemsflata lysløype 16620031 Tanemsflata Skianlegg Skiløype Velforening Klasåsen hoppbakke 16620052 Vassfjellet Skiklubb Skianlegg Hoppbakke Sørborgen-Aunemarka 16620075 Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg akt.omr. Halset tur og akt.område 16620076 Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Sjøenbakken skianlegg 16620061 Sjøen Velforening Skianlegg Hoppbakke Sjøenbakken skianlegg 16620061 Sjøen Velforening Skianlegg Skiløype Side 50 av 50

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: K23 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1217-1 Kontroll og tilsyn - Organisering og gjennomføring Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rådmannens vedtak, datert 23. 03. 2011, om organisering av kommunens kontroll og tilsynsoppgaver hjemlet i forurensningsloven og plan- og bygningsloven, til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: Kontroll og tilsyn rådmannens vedtak, datert 23. 03. 2011. Bakgrunn Kommunene har i dag en sentral rolle i gjennomføringen av nasjonal miljøvernpolitikk. De siste 10-15 årene har kommunene fått delegert betydelig myndighet med hensyn til å følge opp og kvalitetssikre lokal oppfølging av nasjonale forskrifter og føringer. De mest sentrale fagområdene, med tilhørende regelverk, er knyttet til Forurensningsloven og Plan og bygningsloven. Lokalt gir følgende plandokumenter grunnlag for et målrettet arbeid med kontroll og tilsyn: Kommuneplanen Reguleringsplaner ( for eksempel massetak) Forvaltningsplan for vannforekomster 2012-2021 Saksopplysninger Forurensningsloven: I forbindelse med saksbehandling av søknader og for å utøve tilsyn er følgende paragrafer de mest sentrale: Forurensningslovens 2 som forutsetter samordning med planverket og at større områder vurderes i sammenheng Forurensningslovens 48 som hjemler forurensningsmyndighetens plikt til å føre tilsyn Forurensningslovens 49 som hjemler pålegg om at forurenser skal framlegge tilgjengelige opplysninger og dokumentasjon kommunen trenger Forurensningslovens 50 som hjemler kommunens rett til uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått Forurensningslovens 51 som hjemler pålegg om at forurenser skal gjennomføre undersøkelser

Plan- og bygningsloven hvor 25 1 om tilsynsplikt er den mest sentrale: Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Kommunen skal føre tilsyn i et slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Lokal organisering: Rådmannen har med bakgrunn i et omfattende administrativt forarbeid utarbeidet og vedtatt et system for kontroll og tilsyn. Følgende hensyn er særlig vektlagt: Tydelig ansvar herunder skille formell og operativ kontroll Overordnede prinsipper som også beskriver kommunens rolle og oppgaver der for eksempel vedtaksmyndigheten er tillagt fylkesmannen. Vedtaket er også tydelig på hvordan kommunen skal opptre i forbindelse med forurensning/forsøpling Oversiktlig og tydelig videredelegering av myndighet til de som er satt til å utøve kontroll og tilsynsfunksjonene Vurdering Rådmannen viser til det pågående arbeidet med sentrale plandokumenter som kommuneplan og forvaltningsplan for vannforekomster. Siden organiseringen av kontroll og tilsyn med tilhørende retningslinjer henger sammen med bl.a. disse dokumentene, legger rådmannen fram denne oversikten for de politiske organene til orientering. Økonomiske og administrative konsekvenser Etableringen av kontroll og tilsyn skjer innenfor dagens ressurstilgang. Gjennom lokal forskrift kan kommunen delfinansiere arbeidet ved å innføre gebyr for gjennomført tilsyn. Rådmannen vil legge fram en egen sak om dette.

KONTROLL OG TILSYN Forurensningsloven og Plan og bygningsloven KONTROLL FAGOMRÅDER REGELVERK KOMMENTARER HYPPIGHET F: KBR O:FSO Bygg og anleggsavfall Byggesaksforskriften 15-3 Kommunen skal i 2 år fra 1.1.2011 prioritere tilsyn på BA-avfall. FM myndighet på farlig avfall Fire ganger pr. år F: KBR O:RKL F:KBR O:RKL F: KBR O:RKL F: KBR O:RKL F: KBR O:RKL F: KBR O:FSO F: KBR O: FSO F:KBR O:WMY F:PLA O:RKL F:GSU O:TKU F:GSU O:TKU F: GSU O: TKU Avløp F-forskriften kap 12 Mindre anlegg og anlegg > 50 pe Kap 12 gjelder utslipp fra sanitært avløpsvann fra ett eller flere bolighus, hytter og lignende med utslipp < 50 pe. For virksomhet som bare slipper ut gråvann gjelder kp 12 bare hvis det er innlagt vann. Oljeholdig avløpsvann Påslipp Forurenset grunn ( bygge og gravearbeider) F-forskriften Kap 15 (jf 15-2) F-forskriften Kap 15 (jff 15A-2) F-forskriften kap 2 Kommunen er for. myndighet for utslipp, herunder påslipp av oljeholdig avløpsvann fra alle virksomheter som omfattes av kap 15 Kommunen er myndighet til å sette krav til påslipp på offentlig avløpsnett Kap gjelder terrenginngrep i områder hvor det er grunn til å tro at det er forurenset grunn. Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kap følges og kan treffe enkeltvedtak etter bestemmelsene i FL 49-51. Kommunen er også myndighet etter FL 7 fjerde ledd, 18,74,75,76 Nedgravde oljetanker F-forskriften kap 1 Kommunen er ansvarlig for å etablere og ajourføre register med nøvenige opplysninger om nedgravde oljetanker. Kommunen fører tilsyn med bestemmelsene oi kap 1 Støy i plan- og byggesaker Tilsyn Spredning av gjødselsvarer Plan -og bygningslovens kap 25 Plan-og bygningslovens kap 25 Forskrift om organisk gjødsel kap 7 Kommunen fører tilsyn i byggesaker med at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Dette gjelder ikke for virksomheter som har utslippstillatelse fra FM eller Klif. Byggesaker inkl. kontroll av påkobling for vann og avløp, oppfylling og uttak av masser og tekniske anlegg (VVA) Gjelder spredning av gjødsel og krav når det gjelder spreningstidspunkt, areal, nedmodning, avløpsslam, 32 pålegg og tvangsgebyr Avløp F-forskriften kap 13 Mindre tettbebyggelser: kap 13 gjelder utslipp av kommunalt avløpsvan fra tettbebyggelser med samlet utslipp < 2000 pe til ferskvannsresipienter eller elvemunninger Forsøpling og F-loven 48 Føre tilsyn med den alminnelige forurensning forurensningssituasjonen Lokal luftkvalitet F-forskriften kap 7 Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner. Kommunen kan gi pålegg og føre tilsyn for å sikre at krav i dette kap overholdes. Omfatter også massetak Næringsavfall F-loven 48 Føre tilsyn med at bestitter av næringsavfall som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall håndterer dette forsvarlig F: Formelt den som fatter vedtaket etter delegert myndighet. O: Operativt den som utfører kontrollen eller tilsynet Hvert fjerde år En gang hvert 3. år En gang hvert 3 år Etter behov Hvert fjerde år To ganger i løpet av anleggsperioden eller etter behov To ganger i løpet av anleggesperioden eller etter behov Etter behov Kvartalsvis En gang pr. år og etter behov Hyppighten av kontroll og tilsyn vurderes for hver enkelt sak Hvert fjerde år eller etter behov.

Kontrollfunksjoner initialer: KBR: Knut Brauteset FSO: Frode Solbakken RKL: Roald Klausen WMY: Wenche Myhren GSU: Geir Magne Sund TKU: Tove Kummeneje PLA: Per Langørgen Overordnede prinsipper: Den instans som fatter vedtaket har også ansvaret for oppfølging og kontroll. Der kommunen ikke fatter vedtak, men er tilsynsmyndighet/klageorgan ( forsøpling og forurensning) legges ansvaret til kontoret for plan og miljø med rådgiver miljø som operetiv ansvarlig. I de tilfeller det må bestilles ressurser til opprydding/bortkjøring, benyttes kommunens enhet for drift og vedlikehold. Utgiftene regnskapsføres på egen prosjektkonto. I de tilfeller fylkesmannen fatter vedtaket, ivaretar kontoret for plan og miljø ved rådgiver miljø, kommunens oppgaver i forhold til innspill, koordinering, informasjon til og kommunikasjon overfor innbyggere og publikum. I forhold til massetak ( steinknusing, grusuttak m.v.) er enhet for næring og utbygging kommunens vedtaks, tilsyns og kontrollorgan. Rådgiver miljø er kommunens representant overfor publikum og innbyggere. Ved melding eller varsel skal det som hovdregel alltid gjennomføres kontroll eller tilsyn. Delegert myndighet Delegeringsreglement for Klæbu kommune, vedtatt av Klæbu kommunestyre den 19. 06. 2003 og revidert 20.11.2008 Rådmannens videredelegering. Som grunnlag for utøvelsen og gjennomføringen av kommunens kontroll og tilsynsfunksjon foretar rådmannen følgende tilpasninger i sin videredelegering: PLAN OG BYGNINGSLOVEN AV 27. 06. 2008 Avgjørelsesmyndigheten i alle bygge og delingssaker som ikke er av prinsipiell betydning etter kap 19-31, samt 32-34, untatt 32-9, med tilhørende forskrifter og vedtekter, videredelegeres til leder for næring og utbyggingstjenesten så langt dette ikke er i strid med lov og forskrifter. FORURENSNINGSLOVEN AV 13. 03. 1981 Rådmannen videredelegerer myndighet i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning til leder for næring og utbyggingstjenesten med følgende unntak: alle paragrafer som er beslektet med smittevernlov og kommunehelselov er videredelegert til enhetsleder for helse myndighet etter 48 som videredelegeres til fagsjef for plan og miljø myndighet etter F-forskriftens kap 13 som videredelegeres til rådgiver kommunalteknikk KLÆBU KOMMUNE Klæbu, den 23. 03. 2011 Olaf Løberg Rådmann

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for næringsområde Tulluan, vedtatt 26.03. 2009, 8.2 Det kan kun tilføres rene masser. Dispensasjonen åpner for innføring av inerte masser med grenseverdier i henhold til avfallsforskriftens kap 9, vedlegg II, pkt 2.1.1. Begrunnelse: Deponiet fører ikke til forverring av tilstanden i Tullbekken. Behov for deponi for inerte masser i Trondheimsregionen. Vilkår: Eksisterende rygger i terrenget mot Litjfagerlibekken, Storfagerlibekken og Tullbekken skal bevares. Det tillates deponert maksimum 100.000 m 3 inerte masser. 2. Formannskapets vedtak sendes som svar på Fylkesmannens høring på søknad fra Søbstad AS om deponering av inerte masser i grustaket ved Tulluan, gnr 37/2. Tilleggsmerknad: Klæbu kommune forutsetter at god økologisk tilstand i Tullbekken fortsatt kan nås. Ytterligere rensetiltak av sigevann må vurderes. Det må tas målinger av parametrene i Tullbekken i hht. avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II, pkt 2.1.1, før og periodevis etter igangsetting av tiltaket. Saksutredning Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Kart over eksisterende terreng 3. Høringsbrev fra Fylkesmannen, datert 25.03.2011 4. Søknad om dispensasjon for tillatelse til deponering av byjordmasser, brev fra Rambøll datert 22.11.2010 5. Kart H9, utdrag fra driftsplanen 6. Uttalelser 7. Avfallsforskriften, Kap. 9 Vedlegg II. Karakterisering og kriterier for mottak av avfall punkt 2.1.1 8. Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009)

Saksopplysninger Rambøll Norge AS søker på vegne av Søbstad AS om tillatelse til å etablere deponi for inert avfall, dvs. byjord, i nordlige del av massetak ved Tulluan. Det er planlagt å ta imot anslagsvis 100.000 m 3 lettere forurensede masser fordelt på et årlig mottak på ca 10.000 m 3. Området er regulert som del av Næringsområde Tulluan, vedtatt 26.03.2009. 8 punkt 2 sier at det kun kan tilføres rene masser i massetaket. Da søknaden omfatter deponering av lettere forurensede masser, krever dette en dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen. Det kreves også en behandling etter forurensningsloven fra fylkesmannen. Denne er under behandling, og fylkesmannen har sendt søknaden til Klæbu kommune på høring, brev datert 25.03.2011. Det skal gjøres oppmerksom på at Tullbekken, på strekningen mellom Litjfagerlibekken og Storfagerlibekken, er navnet Storfagerlibekken i søknaden. Formannskapet skal i denne saken ta stilling til om det skal gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Hva en bestemmer seg for her, vil være avgjørende for uttalelsen kommunen sender til Fylkesmannen. En eventuell utslippstillatelse i henhold til forurensningsloven vil være avhengig av en dispensasjon fra plan- og bygningsloven og vis a versa. Masseuttak og deponi Det er beregnet (Sweco) at det gjenstår ca. 350.000 m 3 sand og grus som kan tas ut av massetaket. Totalt deponeringsvolum i massetaket er anslått til 500.000 m 2, som opprinnelig var tenkt å åpne for å deponere torvmasser fra nærliggende områder regulert til industri/lager/kontor. Det søkes nå om å deponere 100.000 m 2 av dette som byjord. I tillegg er 70.000 m 2 mineralske masser planlagt som bunn- og toppdekke i samme område. Det er søkt Fylkesmannen om mottak av 10.000 m 3 pr år av lettere forurenset masse. Byjorda skal deponeres nord i massetaket. Det vil her bli stående igjen en grusrygg i terrenget mot Litjfagerlibekken. Mot sør, hvor det er tenkt deponert torvmasser, vil det bli etablert en voll for å skille byjorda fra torvmassene. Tullbekken Avrenning fra området vil skje til Tullbekken og til Fagerlibekken og Storfagerlibekken som renner ut i Tullbekken. Den økologiske tilstanden i Tullbekken er moderat (skala fra meget god til meget dårlig). Fosfor og nitrogen ved bekkens utløp til Nidelva er målt til mindre god og nokså dårlig. Tilstanden i Tullbekken sør for masseuttaket er målt til god både for fosfor og nitrogen. (Målinger fra 2008) Ved høring i forbindelse med kommuneplanen for Klæbu kom Fylkesmannen med følgende merknader, angående råstoffutvinning ved Forset og utvidelse av Tulluan næringsområde: Tullbekken er registrert som leveområde for elvemusling. Elvemuslingen er ført opp på listen over trua dyrearter i Norge ( Rødlista ). Bestandsstatus for arten er bekymringsverdig i hele dens leveområde, og elvemuslingen står derfor på Verdens naturvernunions sin liste (IUCNs) over trua dyrearter, og er ført opp på Bern-konvensjonens liste III over arter som det skal tas spesielt hensyn til. Elvemusling er en prioritert art som det nå er utarbeidet handlingsplan og egen forskrift for. Status for denne arten i Tullbekken er uklar, men bekken anses fortsatt som sannsynlig leveområde. Det er viktig at det ikke åpnes for nye tiltak som kan påvirke vannkvaliteten i Tullbekken, og at det tas initiativ for å begrense påvirkningen på vassdraget av eksisterende virksomhet. Det bør settes av et belte langs vassdraget som en buffer mot nye inngrep på min. 25 m.

Byjord /inerte masser - definisjon Inert avfall/lett forurensede masser er definert som avfall med lite potensial for utlekking av eventuelle farlige stoffer. Byjord er brukt og gjenbrukt mange ganger og består av bygningsrester, brannrester, husholdningsavfall, industriavfall, tilkjørte gravemasser og lokal jord. Det har ført til at jorda er tilført ulike miljøgifter. Gravemasser fra Trondheim kan for eksempel inneholde noe forurensning i form av olje, tungmetaller og andre stoff. Avfallsforskriftes kap. 9 vedlegg II, pkt 2.1.1 setter klare grenseverdier for hva som aksepteres av utlekking fra avfall og forurensende gravemasser før de tillates deponert. (Se vedlegg 7) Det kreves derfor at det tas prøver av massene, som skal analyseres for mengde utlekking før de deponeres. Det skal bemerkes at Tullbekken ikke har vært analysert på de parameter som her kreves. Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) er vedlagt. Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er målinger ved ulekking, men tabellen kan likevel synliggjøre definisjonen av byjord. Verdiene ligger her mellom tilstandsklasse 2 og 3, god og moderat. Rene masser er tilstandsklasse 1, meget god, og spesialavfall over tilstandsklasse 5, svært dårlig. Plan- og bygningsloven Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 8 pkt 2 som forutsetter kun tilførsel av rene masser. Dette kan gis med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2. Loven sier at det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det kan videre settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må dessuten være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Ifølge 19-1 skal naboer varsles og regionale og statlige myndigheter få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Dispensasjonssøknaden ble her fremmet samtidig med søknad om tillatelse til tiltak etter kap. 20, se vedlegg 4. Nabovarsel ble sendt og høring sendt Fylkesmannen. Forurensningsloven Ifølge forurensningsloven, kap. 3 11, kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Forurensningsmyndighet er her fylkesmannen. Hvis virksomheten vil være i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven skal forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse etter forurensningsloven med samtykke fra planmyndighet. Fylkesmannen har sendt søknaden på høring til Klæbu kommune. Gjennomgang av uttaleser mottatt i forbindelse med nabovarsel og høring ved søknad om tiltak Innkomne uttaleser: 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune Det foreligger ingen merknader. Dette under forutsetning av at vilkårene i utslippssøknaden blir oppfulgt. 2. Naboer, eiere og beboere på Tulluan, gnr37/58, 37/60 og 37/61 De er foruroliget da det ikke er nevnt hva det innbærer av forurensning av farlige stoffer til nærområdet. Dette må beskrives og konsekvensene utredes.

Et forurenset deponi vil føre til at drikkevannet som tas fra grunnvann blir forurenset. De er også bekymret for økt støy og sikkerhet mht. transport. 3. May-Britt Flønes, på vegne av beboere av gnr 37/59 og 37/25 Hun mener at det ikke er sammenheng mellom visjoner og mål i kommuneplanen og det å godta deponering av forurenset byjord i Klæbu kommune. Flere familier har drikkevannskilde fra grunnvann i umiddelbar nærhet til deponiet. Det vil også føre til forurensning av mange bekker og oppkommer i området. Merknader til uttalelser: I følge krav som vil bli stilt i henhold til bunntetting, utlekking fra forurensede masser og krav til prøvetakinger, synes avrenningen til Tullbekken og videre til Nidelva ikke å forringe vannkvaliteten. Brønnuttaket til området ligger, ifølge de opplysninger Klæbu kommune har mottatt, ved Storfagerlibekken, ovenfor deponiet mot sør. Deponiet vil derfor ikke kunne føre til forurensning av drikkevannskilden. Uttak og deponering av masser vil føre til økt trafikk i området. Inn- og utkjøring til deponiet vil skje via fylkesveg 925 ( Vassfjellvegen ) og videre langs Tullbekken, og således ikke gjennom boligområdet hvor det er mottatt uttalelser. Trafikk- og støyproblematikken ble for øvrig vurdert gjennom reguleringsplanen for området. Nærliggende område til deponiet er regulert til industriformål. Det skal nevnes at naboene har fått opplyst at byjorda i dag blir sendt til Bergen eller Langøya. Dette er områder som også tar imot spesialavfall. Grunnen til at massene kan være sendt hit er at Trondheimsområdet ikke har hatt godkjente deponi for byjord, ikke fordi dette er spesialavfall. Vurdering Det er et stort behov for deponering av lettere forurensede masser i form av byjord i Trondheimsområdet. Det skal nevnes at det i tillegg er to lokaliteter som nå er omsøkt i Trondheimsområdet for å kunne motta denne type masser, på Tiller og Lia. Begge stedene er lokalisert i Trondheim kommune, hvor også det meste av byjorda kommer fra. Massetaket ved Tulluan er et egnet område for deponering av denne type masser, under forutsetning av at området tettes for å hindre avrenning og at eksisterende jordrygger mot bekker bevares. Transportavstanden til Trondheim er dessuten fordelaktig. Klæbu kommune har som mål å forbedre tilstanden i Tullbekken fra moderat til god økologisk tilstand. Det vil si at en ikke ønsker avrenning til bekken som forverrer den økologiske tilstanden. Bekken anses som sannsynlig leveområde for elvemusling som er ført opp på lista over trua dyrearter i Norge, og er således en viktig bekk å ta vare på. Klæbu kommune ønsker ikke avrenning i form av forurensning til Tullbekken som gjør at god økologisk tilstand ikke kan nås. Fylkesmannen bør derfor vurdere behovet for ytterligere rensing av sigevannet til bekken. Det vil bli tatt stilling til blant annet drift i og landskapsforming av masseuttaket gjennom en eventuell tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven, kap. 20.

Rådmannen vil med bakgrunn i overnevnte konkludere med at det gis dispensasjon fra kravet om deponering av rene masser. Økonomiske og administrative konsekvenser En tillatelse til deponering av byjord i massetaket på Tulluan på deler av gnr 37/2 vil ikke ha endrede økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen i negativ betydning.

I~ 0 ~ 0 Eân (i I [ r I J OS, /1 i k4~s I~rt i Massetak, Tulluari gnr 37/2 03.05.2011 Målestokk 1:20000

s,. JY ~, ~. il 4,y ~....J.,~.i VcDLE~~ A v i..: til.1 ~ i: ~ ~ J 4t~e~. 4 ~4 Ç(j. I- ti A ~4 * 9/ ~.4 I. i., /i / ~ 4- i. 4. i 3 i.. 4 i / I i i i.. 9 ; - I 4 ij~. i i. 4 - I... ~ 0, - i, -. i i ii. i i i i 9. - ~.~.9.1 1 tt. i\, N ~)Ç ~( ~.,- -- - Massetak, Tulluan gnr 37/2 03.05.2011 Målestokk 1:2000

VEDt.~ 6 2B [ I / / / f / \ / - / AN j ~ \) ) ) i ~L. ~,/f~7j I ~ li. 2 (\\~ ~\\ / Terreng Massetak, Tulluan gnr 37/2 03.05.2011 Målestokk 1:2000

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahts g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Gunhild Flaamo 73 19 92 01 Miljøvernavdeling Vår dato 25.03.2011 Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2011/1418-471 Deres ref. Klæbu kommune Postboks 200 7541 KLiEBU 44/5,2,2 - Høring søknad om tillatelse til etablering av deponi for inert avfall i Tellugen grustak i Klæbu kommune Fyikesmannen ber om kommentarer til søknaden og at søknaden legges ut til offentlig ettersyn i kommunen fram til 29.4.2011 Viser til vedlagt søknad av 1.2.2011 fra Søbstad AS om tillatelse til å etablere deponi for inert avfall i Tellugen Grustak i Klæbu kommune. Det vises også til befaring på området 16.mars.2011. Tellugen grustak ligger i Klæbu kommune ved Tulluan næringsområde og er regulert til masseuttak/matjord/jordbruksareal. Massene som planlegges deponert vil fylle opp grustaket som er i drift i dag, og området skal tilbakeføres til jordbruksareal/skogbruk etter avslutning. Det er planlagt å ta imot totalt ca 170 000 m3 masse. Anslagsvis 100 000 m3 av dette vil være lettere forurensede masser/inert avfall fordelt p et årlig mottak på ca 10 000m3, Inert avfall/lett forurensede masser er definert som avfall med lite potensial for utlekking av eventuelle farlige stoffer. Gravemasser fra Trondheim kan f. eks inneholde noe forurensning i form av olje, tungmetaller og andre stoff. Avfallsforskriftens kap 9 vedlegg II, pkt 2.1.1 setter klare grenseverdier for hva som aksepteres av utlekking fra avfall og forurensede gravemasser. Dette innebærer at avfall som kan ha noe utlekking må prøvetas og analyseres for mengde utlekking før det kan tillates deponert. Det planlegges å legge et lag med tett leire med en lav permeabilitet (< 10-7) i tråd med kravet i avfallsforskriften. Det innebærer at sigevannet ikke spres til grunnen men samles opp og skal prøvetas. Kvaliteten på sigevann vil avgjøre om det settes krav til rensing av sigevannet før det slippes til bekk. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og Oppvekst- og beredskapsavdeling utdanningsavdefing Sosial- og Landbruk og Miljøvernhelseavdeling bygdeutvilding avdeling E-post: postmottak@fmst.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350

2 Fylkesmannen ber kommunen redegjøre for vannkvaliteten i Storfagerlibekken som er planlagt resipient for eventueit sigevann for deponiet. Vi ber også om en vurdering av konsekvenser av eventuelle nye, men potensielt lave, utslipp til bekken. Eksisterende vannkvalitet vil sammen med kvaliteten på sigevannet avgjøre om det skal stilles krav om rensing før utslipp til Storfagerilbekken. Eventuelle merknader til søknaden sendes Fyikesmannen i Sør- Trøndelag, Pb 4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen 29.4.2011 Med hilsen i4(fr,,lcv Man Lorvik ( underdirektør taa~ Gunhild Fiaamo rådgiver ivediegg: Søknad fra Søbstad AS

SWECO Fylkesmannen i Sør-Trøndelag E.C. Dahls gt. 10 7512 Trondheim Deres ref.: Vår ref.: Dato: 575082 01.02.2010 Tellugen Grustak, gnr/bnr: 37/2, Klæbu kommune Søknad om tillatelse til å anlegge deponi i kategori 3 for inerte masser På vegne av Søbstad AS søkes det om tillatelse til å anlegge et deponi for inerte masser på Tellugen Grustak, gnr/bnr: 3712, Klæbu kommune, 1. Ansvarlige for deponiet: Søker: Søbstad AS Sandmovn. 22 7072 Heimdal Grunneier grustak: Ole Tellugen 7060 Klæbu Driftsansvarlig: Søbstad AS Sandmovn. 22 7072 Heimdal 2. Avfall og mengde Det søkes om deponi i deponikategori 3 for "lnert avfall", som foruten rene masser skal kunne motta inert avfall og lett forurensede masser i henhold til Avfallforskriftens vedlegg 2, pkt. 2.1. Med lettere forurensede masser menes masser som ikke overskrider krav til utlekking iht Avfallforskriftens kap.9, vedl. Il, pkt. 2.1.1. Det er ønsket å starte oppfylling av lettere forurenset masse i område A som beskrevet avslutningsplanen vist på tegning H9, driftsplan. I område B er det planlagt å deponere torv. SWECO NORGE Fornebuveien 11 Postboke 400, 1327 Lyeeker Telefon 67 12 80 00 Telefeks 67 12 58 40 Ceclite Egede-Nlesen Telefos 67 12 82 29 cecille.egede-nissen@sweco.no g:lkapperagltellueensseksaffileltugen $fikeee.docx SWECO Norge AS Org.nr NO-967 032 271 MVA Et selskep i SWECO konsernet www.sweco.no 1 (7)

SWECO Det ønskes å ta i mot masser samtidig som det foregår uttak ved deponiet. Beregnet uttak som gjenstår ved masseuttaket er på ca. 350 000 rn3 sand og grus. Totalt mottak av inert og lettere forurenset masse i område A er beregnet til ca. 100 000 rn masse. Det er plarilagt å ta i mot totalt ca. 170 000 m3 masse inkludert leire og mineralske masser til bunn- og toppdekke. Arlig mottak vil ligge på ca. 10 000 m3 lettere forurenset masse. 3. Beskrivelse av lokalitet og berørte eiendommer Tellugen grustak ligger i Klæbu kommune ved Tulluan næringsområde. Tellugen grustak er regulert til masseuttak/matjord/jordbruksareal. Deponerte masser vil fylle opp grustaket som er i drift i dag. Deponiet skal tilbakeføres til jordbruksareal/skogbruk etter avslutning. Plangrensen er valgt ut fra dagens reguleringsplan. Det vises til kart (tegning H01, driftsplan). Deponiet og tilhørende renseanlegg vil berøre eiendommen gnr/bnr: 37/2, eier Ole Tellugen. Området ligger ca. 500 m vest for riksvei 704, nord for fv. 925 til Vassfjellet skisenter sørvest for Klæbu sentrum. Området avgrenses av skog i vest, masseuttak og jorde i sør, friluftsområde og Tulluan næringsområde i øst og et boligområde i nord. Bunnen av deponiet består i utgangspunktet av fjell og naturlige avsatte masser av sand og grus med antatt høy permeabilitet over marin leire. Fjellet i området består av skifer, kalkstein og sandstein i følge berggrunnskart fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Spredning av forurensning til grunnvann kan forekomme gjennom oppsprekning i fjellet, samt at det kan forekomme spredning i sandlag til nærliggende resipienter. Tellugen grustak ligger mellom to bekker, Litjfagerlibekken og Stoifagerlibekken, som begge vil være resipienter for sigevann fra deponiet. Litjfagerlibekken renner ned Storfagerlibekken og ut i Nidelva via Tullbekken ca. 2 km nord for deponiet som vist på Figur 1. 01.02.2010 2 (7) gaoppdregktellugensa*knodttellugen - søknatl clocx

SWECO Figur 1 Oversiktover resipienter ved inert deponi på Teliu:gen Det er ifølge Klæbu kommunes karttjenester ingen registrerte fornminner innenfor området som er foreslått til massedeponi. 4. Metoder for forebygging og reduksjon av forurensing 4,1 Sigevannlovervannigrunnvann I henhold til standardkrav til bunntetting av deponier for inert avfall vil det bli sørget for en bunntetting tilsvarende 0,5 m leiremasser med permeabilitet < 10-7 mis under deponiområdet for inerte masser, område A. Bunnen vil i tillegg bli arrondert med fall som styrer eventuelt sigevann til dreneringsgrøft som vist ved pukkstreng A på tegning H5, byggeplan. Tilsvarende tetting vil også bli laget mot deponiets sidevegger både mot grusvegger og fjell. I sør mot grense for deponi av tonr, område B, bygges det en voll av torv og stein som dekkes med 0,5 m leire for bunntettingisidetetting. Drensgrøften vil bli ledet til kontrollkumloppsamlingskum som vist på tegning H4, byggeplan. 01.02.2010 3(7) g:sopp-dragstellugentsøknadvettugen - søknficf.docg

SWECO Pukkstrengen vil gå sammen med pukkstreng B og C fra deponi for tory i et punkt øst på deponiet og ledes ut i Storfagerlibekken. Overflaten arronderes slik at det blir fall inn mot dreneringsgrøftene. Pukkstrengene med en tykkelse på ea. 0,2 1 meter lages av grov pukk, 20 120 mm. På pukkstrengene i område A legges et gradert filter med grus og sand over pukkstrengen. Det opparbeides en voll av torv/mineralske masser mot bekk i øst. Etter avslutning av deponiet vil massene dekkes med et topplag av ca. 1 meter leire/mineralske masser for å hindre innsig av vann til de deponerte massene. Et topplag av 0,5 meter matjord legges på toppen. Deponiet ligger høyere enn bekkene i nærheten, og nord- og sørside vil beskyttes med store grusputer/masser mellom bekk og deponi. På østsiden legges det opp voll mot Storfagerlibekken slik at fare for oversvømmelse fra Litjfagerlibekken og Storfagerlibekken blir minimal. Det vurderes ikke å være nevneverdig fare for forurensing av grunnvann i området fordi tettingen av leire under deponiet vil være effektiv mot inntrengning av sigevann fra deponiet.avhengig av sigevannskvaliteten vil det bli avgjort om det skal bores en eller flere brønner nedstrøms deponiet for kontroll av grunnvannskvaliteten. Miljøovervåkningsprogram er utarbeidet av Sweco, 30.09.2010, vedlegg 1. 4.2 Støv perioder med tørt vær vil det utføres støvdempende tiltak. 4.3 Støy og trafikkforhold Det er ikke antatt at trafikkmengden vil øke i driftsperioden for deponiet i forhold til dagens trafikksituasjon med aktiv drift i grustaket. Støysjenanse vii bli søkt redusert ved å regulere åpningstiden for deponiet, slik at trafikken forgår på dagtid. Transportavstanden fra Trondheim er om lag 20 km, der den lengste transportetappen går langs E6. Siste del av transporten vil gå langs riksvei 704. 5. Plan for drift, overvåking og kontroll Driftsplan for Tellugen grustak er gitt i vedlegg 2. Det planlegges oppstart av deponi i 2011 samtidig som masseutlak av sand og grus foregår ved Tellugen grustak. Hele aniegget planlegges ferdigstilt i løpet av 20 år. 01.02.2010 g:sappziragltellugen56øknafiellugen 4 (7) toknad.docx

SWECO Uttak vil først skje i etappe 1 hvor det også aniegges voll mot Storfagerlibekken (tegning H4, driftsplan). Deretter etappe 2 og 3 (tegning H5 og H6, driftsplan). Etter at massene er tatt ut i etappe 3 dreneres området, og pukkstrenger anlegges, slik at innfylling av inerte og lettere forurensede masser kan starte i område A (tegning H7, driftsplan). Det påstartes uttak i etappe 4 og 5 når område 2 og 3 er klargjort for deponering av masser. Når uttak er ferdig utført startes det innfylling av torv og mineralske masser i område B (tegning H8, driftsplan). Det etableres plass for mellomlager og eventuelt sorteringsanlegg. Ved innkjøringen til deponiområdet vil det bli etablert en vektstasjon hvor det settes opp ei vaktbu samt en sperrebom for registrering av alle kjøretøy. Når massene mottas, skal det foreligge dokumentasjon på at massene er innenfor de grenseverdier som fremgår av tillatelsen. Det skal gjennomføres visuell kontroll av hvert lass. Dersom det er mistanke om at massene kan være forurenset av andre stoffer ved sterk lukt, unaturlig farge eller innhold av bygningsmaterialer skal fast kontaktperson hos Søbstad AS varsles og mottaket stanses til massene er undersøkt ved analyser. Det vil bli tatt stikkprøver av hvert 100. lass i overensstemmelse med Avfallsforskriftens vedlegg II, pkt. 1,4. Grenseverdier for forurensningskomponenter er gitt i Avfallsforskriftens vedlegg II, pkt 21.1. Alle teverandører av masser må underskrive på at massene tilfredsstiller mottakskrav, og at det er deres plikt å fjerne massene hvis det oppdages forurensning ved kontrollrutinene. Det vil føres et register over de mengder avfall som deponeres og dets egenskaper, med angivelse av opprinnelse, leveringsdato og avfallsprodusentens identitet som beskrevet Avrallsforskriften, 9-12. Opplysningene skal oppbevares i minimum 10 år. Det innhentes en vannprøve hvert kvartal fra kontrollkum ved pukkstreng A i område A,ved målestasjon nedstrøms dreneringsgrøfter før utløp i Storfagerlibekken, samt vannprøver av bekkevann i Litjfagerlibekken og Storfagerlibekken oppstrøms og nedstrøms deponiet. Prøvetakning skal foregå iht til Avfallsforskriftens kap.9, vedlegg III, pkt. 3. Revidert miljøovervåkningsprogram er utarbeidet av Sweco, 20.01.2011, vedlegg 1. Avhengig av sigevannskvaliteten vil det bli avgjort om det skal bores en eller flere brønner nedstrøms deponiet for kontroll av grunnvannskvaliteten. Kontrollkummen vil bli laget på en slik måte at det lett kan utføres forurensningsreduserende tiltak av sigevannet dersom analyseresultater tilsier at slike tiltak er nødvendig. Dette gjelder forurensningsreduserende tiltak som sedimentasjonsbasseng for partikkelsedimentering, filtrering og lignende. Ytterligere forurensningsreduserende tiltak kan vurderes dersom det viser seg nødvendig ved analyse av sigevannet. 01.02.2010 5(1) g:ioppdragslellugennsøknadniollugnn - MAnad.dogx

SWECO Overvåkningsprogrammet vil kunne endres etter faglig vurdering dersom analyseresultatene fra overvåkningen tilsier at en slik endring er nødvendig. Typer og mengder av deponert avrall og resultater fra overvåkning vil rapporteres til forurensningsmyndigheten årlig. 6. Avslutnings- og etterdriftsplan Deponlet er utformet slik at hele deponiet ligger innenfor reguleringsgrensene og planen legger opp til deponering av ea. 100 000 rn3 med inerte og lettere forurensede masser. Plan for sluttarrondering av deponiet er vist i plantegninger (tegning H9 og H10, driftsplan). Deponiet tilbakeføres til landbruksareallskogbruk etter avslutning av massemottak. Sett fra syd vil terrengoverflaten skråne svakt mot øst hvor en vil få maksimalt terrengnivå på ea. kt. + 175 m.o.h, lengst vest, avtagende til ca. kote 158 lengst øst mot Storragerlibekken. Hellingsgraden på flaten er ca 1:10 avhengig av hvor man befinner seg grustaket. Overvann vil ledes mot bekkeleiet. Det lages til en avskjæringsgrørt på nordsiden av deponiet for å hindre sigevann i å renne ut i Litjfagerlibekken. Alt sigevann fra deponimassen vil renne naturlig av på den underliggende leirflaten, samles i pukkstrengene og så følge bekkeløpet ned mot Storragerlibekken. Deponiområdet vil bli tilbakeført til landbruksareal/skogbruk etter avslutning av massemottaket. FyHmassen i område A vil bli tildekket med ca. 1 meter leiremasser, under ea. 0,5 m matjord. Et markeringslag av bark e.l. skal varsle om underliggende deponimasser. Ved etterdrift av deponiet skal det innhentes en vannprøve 4 ganger i året, i nedbrøsfattige og nedbørsrike perioder, fra målestasjonen nedstrøms område A, i målestasjon før sigevannets utløp i Storragerlibekken, samt i Litjfagerlibekken og Storragerlibekken oppstrøms og nedstrøms deponiet. 7. Konsekvensvurdering Vi vurderer at det ikke er behov for å gjennomføre noen konsekvensvurdering etter planog bygningslovens kapittel Vll-a. 8. Finansiell garanti og sikkerhet Samtlige kostnader til anlegg og drift av deponiet dekkes av prisen for deponering av avfallet. Dette gjelder både drift under deponering og kostnader ved avslutning og etterdrift av deponiet som beskrevet i Avfallsforskriftens 9-10. Om ikke analyseresultatene tyder på noe annet, kan oppfølging opphøre etter en minimumstid på 30 år som antydet i Veileder til deponiforskriften TA-1951/2003. 01.022010 gaoppdragnellugenlsøknarffiellugan 6(7) - søknad ciacx

SWECO SWECO Norge AS Cecilie Egede-Nissen Miljørådgiver Vedlegg: Vedlegg 1: Miljøovervåkningsprogram (Sweco, rev. 20.01.2011) Vedlegg 2: Driftsplan Tegninger Byggeplan 1-34: Lengdeprofil A A, prinsipp, Målekum/tettepluggIdrensgrøft/oppfylling område A (1:500) H5: Plan for drenering av området (1:500) Driftsplan H1: Oversiktskart (1:50 000) H2: Kart m/ etapper (1:2000) H3: Konstruert kart etter måling, innlagte profiler, reguleringsgrenser, eksisterende situasjon (1:1000) H4: Etappe 1 (1:1000) H5: Etappe 2 (1:1000) H6: Etappe 3 (1:1000) H7: Etappe 4 (1:1000) 1-18: Etappe 5 (1:1000) H9: Avslutningsplan (1:1000) H10: Lengdeprofil 1 tom 3 (1:1000) Civ" SQlvek CUl 01.02.2010 7(7) gatippdraoltellugenksaknadltollugen - soknad clocx

Vedlegg 1 Miljøovervåkningsprogram

SWECO NOTAT Tellugen deponi Notat nr.: 575082-M01 Dato 30.09.2010 111: Navn Dag Søbstad Kopl til: Harald Saksegaard Firma Søbstad AS Rambøll AS Fork, Anmerknin Fra: Mar areta Viklund Sweco Nor e AS MILJØOVERVAKNINGFOR DEPONER1NG AV TORV/SYJORD VED TELLUGEN DEPONI Innledning I et grustak på eiendommen gnribnr 3712 i Klæbu kommune planlegges det et deponi for torv- og byjordsmasser. Sweco Norge AS er engasjert av Søbstad AS for å utarbeide program for miljøovervåkning ved fylling av byjordsrnasser. Deponiet I en første etappe skal resterende grusmasser utnyttes ned til ca kote 150 eller fjell. Deretter skal deponering av torv og byjord, ca 500 000 m3, utføres til omtrent terrengets opprinnelige nivå. Mot Storfagerlibekken i øst ligger en naturlig voll som blir igjen og oppfylles til kote 158 før innfylling. Av det totale volumet 500 000 rn3, vil det deponeres ca 100 000 m3byjord i deponiets nordre del, og ca 400 000 M3 torv I deponiets søndre del. I bunn av deponiet legges grøft med pukk som skal drenere massene. Grøftene har utløp i Storfagerlibekken øst for deponiet. Byjord og torv skilles i deponiet med en oppbygd voit. Vollen og bunni området for byjord tettes med et 0,5 m tykt leirlag. Topografi Dagens terreng ligger med fall mot øst fra ca kote 175 i områdets sørvestre hjørne til ca kote 150. Langs områdets østgrense går en rygg opp till ca kote 158. Området består delvis av eldre granskog og delvis av mindre busker og undervegetasjon. Området avgrenses i nord av Litjfagerlibekken, og i sør og øst av Storfagerlibekken. Sweco Norge Professor Brochs gete 2, 7030 Trondheim Telefon 73 83 35 00 Telefaks 73 83 35 10 1 (4) Oppdrag 575082: MV1 g:soppdra5l1ellugen\57508-mal-rev4dsrl_cseg.dscx

SWECO Grunnforhold NGUs løsmassekart viser til stor del grus og sand samt marine sediment (leire) i området mot øst. Grunnundersøkelser i områdets østre del viser dog ingen leire men grus og sand. Området ligger ikke innenfor en kvikkleiresone. Grunnforhold og geotekniske vurderinger er mer utførlig beskrevet i Swecos notat Geo-02, datert 17.12.2009. Resipienter Resipienter for sigevann fra deponlet vil være Litjfagerlibekken og Storfagerlibekken. I hovedsak vil sigevann ledes via pukkgrøftene ned til Storfagerlibekken, men det kan ikke utelukkes at noe sigevann eller overflatevann vil renne ned til Litjfagerlibekken. Litjfagerlibekken renner ned i Storfagerlibekken, og via Tullbekken renner de ned i Nidelva ca 2 km nord for deponiet, se vedlegg 1. Ifølge Artsdatabanken [1] er elvemusling funnet i Tullbekken. Ved befaring ble det observert beverdammer I Storfagerlibekken både ved innkjørsel til deponiet samt nedstrøms. Overvåkingsprogram Vi anser at byjordsmasser er å betrakte som lettere forurensede masser, hvilket ifølge [2] medfører at det er plikt til overvåkning for å verifisere at det deponerte avfallet ikke fører til forurensende utlekking. Foreslåtte program for overvåking er utarbeidet ut ifra SFT's (nåværende Klif, Klima- og forurensningsdirektoratet) veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier [3]. Før deponering begynner må en kartlegging av fauna og vannkvalitet i grunnvann og resipienter utføres. Nedenfor er det beskrevet prøvetaking, kontroll og overvåking som vi mener bør utføres før, under og etter drift av deponiet. Fauna Vi vil i første omgang anbefale en biologisk screeningundersøkelse Storfagerlibekken for å få et bilde av artssammensetningen. Det innebærer at det tas 2 bunnfaunaprøver umiddelbart nedstrøms deponiet og 2 like oppstrøms utløpet i Nidelva. Bunndyrprøvene analyseres i laboratoriet. Gruppene døgnfluer, steinfluer og vårfluer artsbestemmes. For å få en vurdering av om artene er de som forventes i slike bekker, bør det tas vannprøver som måles for total fosfor, alkalitet, fargetall og Ca2+. Screeningundersøkelsen kan med fordel utføres i oktobernovember da forutsetninger for å få representative prøver av bunnfaunaen er som best. Det anbefales at det etter et års drift tas bunndyrprøver til samme tidspunkt og i de samme stasjoner som i screeningen. 30.09.2010 Tellugen deponi 2 (4) Oppdrag 575082;MVI g:loppdragni.ehgenn57508-mot-ravidert_ceeg.ciocx

SWECO 4i&- Det bør i tillegg gjennomføres en enkel hydrologisk vurdering av hvor mye bekken utgjør av Nidelvas vannføring til ulike tider av året. Grunnvann Prøver skal tas i 2 grunnvannsbrønner, en oppstrøms deponiet og en nedstrøms dersom sigevannskvaliteten fra deponiet under drift tilsier at dette er nødvendig. Vann fra brønn oppstrøms deponiet skal være upåvirket av deponiet, og plasseres derfor sørvest for deponiet. Brønn nedstrøms skal plasseres slik at den kan fange eventuelt infiltrert sigevann fra deponiet, og plasseres derfor nordøst for deponlet. Prøver tas som stikkprøver og brønnene må lenses før prøvetaking. Brønnene installeres i god tid før drift av deponiet slik at ån prøvetaking kan skje før deponering av masser begynner. I driftsfasen tas prøver 4 ganger per år, nedbørsfattige og nedbørsrike perioder. Frøver analyseres for metaller, PAH, PCB og olje. Sigevann En kum for prøvetaking etableres I pukkgrøften, se vedlegg 2 og 3. I driftsfasen tas prøver 4 ganger per år, i nedbørsfattige og nedbørsrike perioder. Prøver tas som stikkprøver og analyseres for metaller, PAH, PCB og olje. Overflatevanntresipient Prøver tas i Litjfagerlibekken og Storragerlibekken oppstrøms og nedstrøms deponlet. Prøver tas før deponering begynner og i driftsfasen tas prøver 4 ganger per år, i nedbørsfattige og nedbørsrike perioder. Prøver tas som stikkprøver og analyseres for metaller, PAH, PCB og olje. Deponerte masser For å verifisere at den deponerte byjorden ikke overskrider genser for utlekkingspotensial ved deponier for inert avfall, som beskrevet i Avfallsforskriften, kap. 9, gjøres i begynnelsen av driftsfasen en ristetest på en blandprøve fra forskjellige plasser av den innfylte jorden. Eluat analyseres for rnetaller, PAH, PCB og olje. Ristetest og analyse av eluat bør utføres minst 2 ganger til under deponiets driftstid. Laboratoriearbeider utføres av laboratorium som er akkrediterte for de aktuelle analysene. I utgangspunkt skal de analyser som utføres i driftsfase også utføres etter avslutning av driftsfasen. Om analyser fra prøvetaking tilsier det, kan forandringer i prøvenes omfang og analyserte stoffer gjøres underveis. Vi har for eksempel erfaringer fra oppfølgning av andre byjordsdeponier som viser at PAH og PCB ikke er påvist, så det er mulig at omfanget av 30.09.2010 Tellugen deponi 3 (4) Oppdrag 575082; MVI g:1ppdrogsteliu9en457508-m01-revidert_cen8.docx

SWECO overvåkningen kan reduseres etter hvert. Det kan samtidig være aktuelt å utvide programmet om det oppdages nye stoffer, eller dersom man får ny kunnskap om deponiets avfallssammensetning. Dersom vannprøvene viser forurensning i kritisk grad bør det utføres ny bunnfaunaundersøkelse. Referanser [1] artsdatabanken.no [2] Avfallsforskriften kapitel 9 [3] Veileder om overvåking av sigevann fra avrafisdeponier, SFT TA-2077/2005 Sweco Norge AS Margareta Viklund Sivilingeniør Geoteknikk Lars Været Kvalitetskontroli Vedlegg: 1. Plankart 2. Tegning H5, byggplan, plan plassering målekum 3. Tegning H4, byggplan, profil målekum 30.09.2010 Tellugen deponi 4 (4) Oppdrag 575082; MVI g:soppdrog\tellugan157504-m61-revid wt_caeg.docx

Vedlegg 2 Driftspian

SØBSTAD AS DRIFTSPLAN TELLIIGEN MASSETAK OG DEPONI DEL AV GNR 37. BNR.2 I KLÆBU KOMMUNE

1.0 ORIENTERING Driftsplanen gjelder for reguleringsplan godkjent av Klæbu kommune 26.03.2009 I hendhold til reguleringsbestemmelsene skal driftsplan inneholde avtaler, rettigheter,drift av området, tiltak mot støv og fare. Kopi av reguleringsbestemrnelsene vedlegges til arientering, ag likeså avtaler om veirett med grunneiere og avtalen mellom Søbstad as og Tellugen. 2.0 DRIFTSTID Transport og arbeide innen området skal skje mellom Kl. 07.00-22.00 mandag til torsdag, Kl. 07.00 18.00 på fredag, og Kl. 08.00 13.00 på lørdag, så lenge disse ikke faller på helligdag. Ved perioder med større leveranser varsles beboere/ velforening ag Tanem skale, 3.0 RETTIGHETER Søbstad as har rett til å nytte velen så lenge det er drift i anlegget. Sobstad as har også rett til å ta ut masser / fylle opp området. Søbstad as har også rett til å nytte den grusen som er innenfor reguleringsplanen. Søbstad as har rettigheter og forpliktelser til å sette i stand området etter oppfylling i henhold til vedtektbestemmelsene. 4.0 DRIFT AV OMRÅDET. BOM. Søbstad as vil sette opp en bom ved innkjøring til grustaket. Denne bommen vil ha automatisk registrering av alle kjøretøy. Ijke ved bommen vil det også bli satt opp en mabil spisebrakke. SKILT. Ved bommen vil det bli satt opp skilt med tekst: ANLEGGSOMRADE- FORBUDT Å GA I ANLEGGSOMRÅDET. SIKRING. Eventuelle farlige områder vil bli sikret slik at eventuelle farlige områder blir utilgjengelig for allmennheten.

AVGRENSING AV FYWNGSOMRÅDET. Området avgrenses av reguleringsplanen, mot øst avgrenses området mot Tullusbekken. Langs Tullusbekken ligger en naturlig voll inn mot grusttaket, denne beardeides / oppfylles til kote 158 før innfylling. 5.0 ARBEIDSFASER. UrfAK. Området er i dag et tidligere grustak. Littak vil først skje i områdel. Deretter etappe 2, og 3. Ved arbeide med område 1 er etableres det voll mot Tullusbekken. Etter at etappe 3 er utført, dreneres området som er uttat( se tegn H7), slik at det kan startes innfylling av masser. Det er tenkt benyttet som deponi for "byjord". Det påstartes uttak av etappe 4 og 5, når det er klarlagt for oppfylling i deponi for område 2 og 3. Når uttak er utført, fylles dette med masse (leire myr) Det etableres plass for mellomlager og eventuelt sorteringsanlegg. Massene skal benyttes for innfylling på Tulluan industriområde. OPPFYLLING. Området A er tenkt for oppfylling med " byjord". Område B oppfylles med torv og mineralske masser. Torvmasser lagres i sørlig del av område B. Området oppfylles til ca kote 175 med fall tilnærmet 1:10 ned mot voll ved Tullusbekken. Massene tildekkes med mineralske masser. AVSLUTNING. Fyllingen avsluttes med et vekstlag med steinfrie masser på min. 0.5m, og arealet tilbakeføres til jordbruksområde. Arbeidet utføres innen rimelig tid når oppfylling har " satt seg ferdig". Hvis virksomhet ikke ferdigstilles lhht. plan må det utarbeides egen plan for avslutning. 6.0 STØY,STØV. STØY. Støy fra virksomheten skal ikke overstige retningslinjer utgitt av SFT, Ta-506. STØV. I perioder med tørt vær vil Søbstad as tilføre støvdempende midler.

Heimdal. 06.12.2010 Søbstad AS. Vedlegg: Grustak og deponi Tellungen, Geoteknisk vurdering. Tegninger: H1: Oversiktskart 1:50000 H2: Kart m/ etapper 1:2000 H3: Konstruert kart etter måling Innlagte profiler Reguleringsgrenser Eksisterende situasjon 1:1000 H4 Etappe 1 1:1000 H5 Etappe 2 1:1000 H6 Etappe 3 1:1000 117 Etappe 4 1:1000 H8 Etappe 5 1:1000 H9 AVSLUTNINGSPLAN 1:1000 H10 Lengdeprofil 1tom 3 Lengdeprofil gjennom forskjellige etapper lengdeprofil ferdig terreng 1:1000

Tegninger Byggeplan H4: Lengdeprofil A A, prinsipp, Målekum/tetteplugg/drensgrpftioppfylling område A (1:500) 115: Plan for drenering av området (1:500) Driftsplan H1: Oversiktskart (1:50 000) 112: Kart rni etapper (1:2000) H3: Konstruert kart etter måling, innlagte profiler, reguleringsgrenser, eksisterende situasjon (1:1000) H4: Etappe 1 (1:1000) 115: Etappe 2 (1:1000) H6: Etappe 3 (1:1000) H7: Etappe 4 (1:1000) 118: Etappe 5 (1:1000) 1-19: Avslutningspian (1:1000) H10: Lengdeprofil 1 tom 3 (1:1000)

Le de of - A tet o smass 17 P.s0p. esk I isers 00. spes 11015,1, 300033 IsS rfos 1 a 0,101.tras 100 ss.p.ass. pr is Pvs.0 Ps, 010 rss spsswsp 13se1S s 31okt15 ScA ex ters rehde v a sleps, /.1 PR Ç2EJLLIJNC i MÅ1F KUM 1111.11RALSKE. MASSER EVERSTELAG 5 1151;0R0 110500m5mecl IP rt (e I 0 GMR4OF 5 NOiR STEN 111455E0 OFIRitcE A SY1050 REN55OØP1 Polds 3. 21.nrn11400 1;ier PrOs OVO,Iggrr gre1.1 20 Smr, R PPSGRO7T 1101 BEICK \--KOHTROLL I MÅLEKUMV11701kret \ \ -$150ree, OVO 741,-, OPP55 GO VOLL 150e4040011 ROR IERRENG 11450111 Mie PALL Pr,nsipp ninf yffinq mosser amråde lerren9 010nprp-s med Cdl s S0 med frat,050 05 el 106 Prins, ukkstrent unråde o Iilbakef ørt byjeref Gr merf Sks Petters0 plarffies03 r,r. mai pukkstren sand ag grus Yr/0ekis-ng 1400 101s0 s u Tplrkmlur ':3s0Z)40'rl'r Om1A0 20 re _ BYGGEPLAN 1 30 ss Pc,1, k 22m. h0k -Clik imes iree dreriapp I -n,hg-sk29 OS nal er fer el 1,10, -C 55m,[3005e4 1100ref Te!,iNngslug sledise n eyo 0 0 5 r 1310se40e 00s051111~.9,1,3-007. 110S-0007«Me117033 T9 7 103TAI7st3s1PIPI TeS 3354 10 90 - Fax 73 09 k 0 60 SØBSTAD AS GRUSTAK TELLUNGEN 0070:19403.10 IT-GSP:PPST P.0113RsPUIP 5E_HG1300,P10411.. A - PRINSIffr 3030700 piatkum (TErrEPIUGG IDRENSGRØFTI OPPFTUING OMMD0 A 011 1 masser kafe 150,Ir'renrj Plas0P1*riI er Cl1 H4 k:300

.... Prohi Prof epr,,, E,5 rneu.,,-; a,cdde 1 yhke;, cjrc:7 - OT,c',.dpt Dekk. CC/ cclee, 51,;,<1,,11 x,kke5 'itspkikes med 'r1,kk-' 51511.!!o,' e e " SC. 50 - *u-rfue,,,onq.r.111 1BYGGEPLAN : i CrIEM ' 11,50111 rm:7,~ Mdkm111*7,-,193 TkOW,14:M 7) h 10150-r. le SØBSTAD AS -TELLUGEN MASSETAK OG DEPONT PLAN FOR DRENERING AV OP4RaDE.. Pf4STPUDREN5RNG DA11);,..2010.. -. - : H5 ; 7.,90

-;. )..: 1". ;,/ ''...,, i,,,?.?' i..-.''' - -,,,,...," ---"k;.-.' J..."..._j.. ' 'kespår.',,,.---,' V.-?!-. -...,..,-' '.--Z.'. "6-7 i '..,61.5. ' '''..,' -. ;`, :' -, Eir-aisberp/ '., /Stokluf? 11,, ",,R8 -.. il'" I»5,112-41jr'!. )/ '''` \""'"' '7....',.. Ir,,;-,,,,_,,,---'5.'- -.-...--,.. ',r'r..-'''' '".", ".... ".. -...: _...4- Jesma 123,/^ 1/.1 ''`'--..-. r.` r..1 -Err..;........, -.r...,,,.. 'rr ' Nilefig. T$.1 1 ( '., :,,,.",d..--.. ".-f..,..., :.',. ' 1,.:,...>",.. 1..,., F,,-.' -,.: r>, 9.-21 345 / i, ';'..,,,,.."\ ". c ',- Tai /.' 924 5 t.?1"u91? 517'. - - "..="99 ' Gull..ilbe r ee 61% 5:9 47-1...., 5C6,-.... 441 '. ", 3,I2 -r,..5...,'...,.,' ' 4?e, 7 kiå f.z1 1 ",,",, 43 925 GRUSTAK/ 2? 1 ullican 14? '745"...`',"'. \ 5XhIrl '". -""555-9 45r, 2-42 '1.rrÅ 73-1,. \"..r5. " 5011 Kiæbu 1-Q L355tki ys 2.-12 : Hyttroswn. >3:, 32 Brottehi. - ' 304, 31 355 1.17113.jcen 455 ne. n Rallehe rase DRIFTSPLAN Dra Tx net konsr011e,, Gesk, Ramboll Norge AS - Regior MIdt-Norge Mellorolla 79-7493 TRONDHEIM Tel 73 84 10 00 Fax 73 84 LO 80 SØBSTAD AS TEGN:3MT TELLUGEN MASSETAK OG DEPONI KONTR.:DSD HOl DATO:03.12.2010 OPPIo~rner OVERSIKTSKART 6090760 Tiltakets lokalisering, Klæbu kommune UTM sone 32 Nord øst Hl.dwg 7018200 571400 1:50(100 DbkVI,n,tiANYer&g,omtabola Bv9p i4 r/p 5iLtem Tr5e Parflektf.. Remion Stalu,

, r 1 '!".; t4 r :70 C ppe Stodagefi~kGn 5! DRIFTSPLAN fflarde ETAPPE DET TAPPE OG 5 M.,Ae AS AexArAl AkokATAla711 719j TA(NOAA.,M Pel 7) AA M A. 1.-QA9 SØBSTAD AS 1 GRUSTAK TELLUNGEN KART m I ETAPPER 12 1 DAT0AD5.12.2010 TAGN,A4T ACAIMPAA "n"2":5 155":"1:2000

eks fol grostak DRIFTSPLAN 11~ 15, titj 7) /ita 721,, ZAT0,4g,2.. SØBSTAD AS TELLUGEN MASSETAK OG DEPONI "EGs.pr KONSTRUERT KART ETTER M LING INNLAGTE PROFELER REGULEREfIGSGRENSEN 113.tl EKSISTERENOE SITUASION H3

Etappe 1 BjnFi kale ISO Efablerlardvall mai Ssi Rem,..1%-tre, - - 7471 th,sem - Tr,,) re 10 SØBSTAD AS TELLUGEN MASSETAK OG DEPONI Etappe WD:05.12.2011) 00,..:0513 114

11211Z1E1,r4,,?4e 74 7.,,1 71,17Nilrrt., Tc, 71M It C,fl Fzil 71 f. 10 (,13 SØBSTAD AS TELLUGEN MASSETAK OG DEPONI Etappe 2 H5

DRIFTSPLAN A AAAAAAAAA 7A. 7193 FAC,D.E,,A, 7A, AA A AAA SA 1C, 47. SØBSTAD AS TELLUGEN MASSETAK OG DEPONI Ecamse 3 /ASAIAA 1,5CA3 H6

Område A mastai-layjar& Bunn Siktfdrens ehniteres DRIFTSPLAN Npg, - Pe.en Mkli NX,e 1.1,1 3n1p 74 7-1,3 nehre-ntin Te, 84 - SØBSTAD AS TELLUGEN MASSETAK OG DEPONI Eteppc 4 1~1 ikdn-1,1.1:15-g H7 7:WC. 1:56C,

Område A InnFyll ay masserlbyjord1 aunn s,kri drens etableres / Omr e B Innf kng ay Myr masse E Mppe S 11-[ttk ay grus hi kal'e 15a DRIFTSPLAN kken Ac9ion unorsla TO 7,93 novar,c.- re, 004 10 09 fa. Y194 009 SMSTAD AS TELLUGEN MASSETAK OG DEPONI etdppe H8 DAM:05.12.2a10 1,0010:050 73Z ) 21Cao

GRENSE REG 1 X20 /3300 TT' Dmdtde A LogrIng av Byjard ta 100 00m3 :" INTIFYLLING AV masser SKJERFRA DAGENS INNK TØRING TQRV OG MINERALSKE MASSER DBR OEPONERES PA ULIKE PLASSER T,LLR TORVMASSENE ER LAGT 1NN, TILDEKKES DISSE MEO MINERAIKE MASSER 1 TYKKELSE CA 1M TILOEKKING M4 SKIE NEDENFRA IBSTFRA 100 TIASSENE DOZES OPP 1 MOTBAKKE FYLLINGEN AVSLUTTES MED E T MAT IORDLAG PAHIN CI SM OG AREALET TILBAKEFØRES IGROBRUKSOMRADE Pnrisgp tyilno masser OftPigt. It letteeg ehheres fled raii co 110 50700 550 Sg% ekb,hgeeenmerat5k.e.onser TøløkeSe i 0 I D5rn eutiero soersti IniI.1IIOi0 an teks rryr ykkelse yorerer tro - 1 1 Område B Larng av myr Le,re to 400 000m3 L1110 I ma5s01-kolei50,ierteng rl mat NPkgrott P kkgr ti 05 m dyp OHRÅCIE A Omnirlet Idarveres lar 0101tak av byprd buon TeI Tes mod G5 m onnow lar tel tmg kontrall se I egreng 120 EIHRÅDE B amrådel I o e moil ak av rrlyr i tetmasser DRIFTSPIAN embei ske.,.- iiisi rvirit, 0193 "1"4 Yt J ti ril. S, 0 SØBSTAD AS en.re,c5,2zuls ITGN N`" TELLUGEN MASSETAK OG DEPONI n~,y,ow AVSLUTNINGSPtAtt H9 "Å1 :',:1000

1015 PI4Cfel. 2-2 160 150 letappe 2 let0dre 31 ORPFYL T TERR NG toppe 1. 1 P130y99.9 1 mrx 14,Allgell 0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 3 0 I GraWiC ~1}1, P11011, 3-3 1729 175 190 160 Etappe.1 ktoppe K5 TERRENG UT I AKKOT 150 Pe OPPFYL7 T RRENG ppbygging voll 1.1119111. NUIA11:1! 0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 ~21KI 1411 02# PROFIL 1-1 175 PF YL T TERREN EKS TER ENG Et ppe 1 DRIFTSPLAN 150 RAM B LL 06,661166,6 66 Re0.6 6.0i.60,66 twani.11111å~ 0 25 50 75 l00 125 150 175 200 2 5 LENGOEPROF1L 1 TOM 3 triaktme.iirreeft 6,06W'4 7491 TI iney EW,01 73 04 10-6a. J,91 10 60 SØBSTAD AS TELLUGEN MASSETAK OG DEPONT N10 136.70105.1t.2.1310 1-60.61.16r LENGEPROF1L GJENNOM FORSUELLIGE ETAPPER ""---"--"' LENGOEPROFIL FEROIG TERRENG #3-11000, 1 100*.6.,6 6.6. 6- -,_,.,_..,...-..-...

VEDL.E~~ I RAMB LL Klæbu kommune Byggesak Postboks 200 7541 Klæbu ETABLERING AV GRUSTAK OG DEPONI VED TULLUAN NÆRINGSOMRÅDE - SØKNAD OM DISPENSASJON Viser til sak 10/249 6-GNR 372. Dato 2010-11-22 I forbindelse med søknad om tillatelse til etablering av grustak og deponi av torv- og byjordmasser ved Tulluan næringsområde (Tellugen deponi) er det behov for å søke om dispensasjon for tillatelse til deponering av byjordmasser. Det søkes med dette om dispensasjon fra områdets reguieringsbestemmeiser, 8- pkt. 2, for Næringsområde Tuiiuan. Tiltakshaver ønsker, i tillegg til å deponere rene torvmasser, å kunne deponere byjord i samme deponi. Av det totale deponeringsvolum på ca 500 000 m3 er det planer om at ca 100 000 m3 skal være byjord. Deponeringen skal skje ihht egen driftsplan. Tellugen deponi er et område som skal settes tilbake til skogbruk etter endt innfyiling. Massene blir lagret permanent, noe som gjør området godt egnet til denne type deponi. Rambøll P.h. 9420 sluppen 1(0-7493 TRONDHCXM T +4773841000 F +4773841060 www.ramboltno v8r re. 6090760/G5OTRH Bakgrunnen for planene om deponering av byjord, er den stadig økende etterspørselen etter egnet sted for slike masser. Det er i dag ikke noe deponiplass for byjord itrondhelmsområdet. Tidligere brukte deponi på Tiller er avsluttet. En må derfor mellomlagre byjord på provisoriske deponi, for deretter å sende massene med iastebåt til deponi i Bergen eller Langøya ved Oslo. Det anses å være en stor fordel å kunne lagre massene direkte i et permanent deponi, under kontrolierte former. Et lovlig deponi, for byjord, vil også tjene regionen med tanke på å hindre ulovlig deponering og med dette muligheten for ukontroilerte forurensningskiider. Erfaring fra Tiiler deponi viser at det ikke er avrenning fra deponiet som er skadelig for miljøet. All avrenning blir samlet og kontrollert før utslipp. Evt. forurenset avrenning kan samles opp dersom nødvendig, Tellugen deponi anses å være godt egnet for denne typen deponi og vil bli fulgt opp i hht egen miljøovervåkingspian for deponiet. 1/2 Ark v rot.: M:\2009 0ppdr~Vt4\6O9O76O- Byggeplan Tellungen grustaic\3-mvnv\33-soknad\soknad oni dispensasjon.dotx Ramboll Norge A5 1(0915 251 293 MVA

r a~-.salv Med vennlig hilsen 2/2 ArlcIv re(~: M:\2009 Oppdt~VM\6Q9Q76O- Byggeplan Tellungen grustak\3 -HVND\33-Soknad\Soknacl om d(spensasjon.danc

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 \4/ Besøksadresse: E. C. Dahis g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefori V~r dato V~r ref. (bes oppgitt ved svar) Rose Karin Wigestrand 73199345 23.03.2011 2011/1811-421.3 Plan- Økonomi- og beredskapsenheten Deres dato Deres ref. 23.02.2011 11 523 Klæbu kommune Postboks 200 7541 KLÆBU Uttalelse - dispenasjon fra reguleringsplan næri gso kommune råde - Klæbu Fylkesmannen har som sektormyndighet hatt ovennevnte sak til uttalelse, og det foreligger ingen merknader fra Fylkesmannens fagavdelinger. Dette under forutsetning at vilk&ene i utslippssøknaden blir oppfulgt. Saken er også forela t Sø -Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Med hilsen _7~,~ Brit Skjelbr~J (e.f.) Rose K. W~gestrand direktør J førstekonsulent Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune vi Heidi Flat~s HER Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvern adminlstrasjonsstab beredskapsavdeling utdannirigsavdeling he seavdel ng bygdeutvikling avdeling Telefon 73199000 73199000 73199000 73199000 73199000 73199000 Telefaks 73199101 73199101 73199351 73199301 73199101 73199101 E-post: postmottak@fmst.no Internett: wwwfylkesmarinen.no/st Organlsasjonsnummer: 974764350

Klæbu kommune U J k ~ Zf~7~ZZLEzzZI9Z I..- ~~11 /40 22 DES. 2~1O Nærings- og utbyggingstjenesten E.3~ 0 klæbu 18.12.2010 v! Knut Brauteset L:K~. ~L. Etablering av grustak og deponi ved Tulluan næringsområde Søknad om dispensasjon. Viser til sak 10/249 6-G NR 37 2. Fredag 3/12~d.å. mottok vi et nabovarsel fra Rambøll datert 22/11- d.å. på vegne av Søbstad/Tell ugen. Som eiere og beboere på Tulluan i Gnr. 37 Bnr. 58, Gnr. 37 Bnr 60 og Gnr 37 Bnr 61, er det meget foruroligende at det søkes om dispensasjon fra de gjeldene reguleringsplan for området, da dette er en søknad om deponi av byjord uten at det er nevnt hva det innebærer av farlige stoffer i ett nærområde hvor det er regulert inn boliger. Det vises til at deponimassen ellers må transporteres over lengere distanser for å deponeres, (Bergen eller Langøya, ref. brev datert 22/11~201O). Dette tilsier at det er en meget spesiell masse som det søkes dispensasjon om og skal deponeres i Tulluan. Av det totale planlagte deponi på 500 000 m3 er det 100 000 m3 med byjord og hva er de resterende 400 000 m3 som skal ha spesialdeponi og som det vises til i nabovarsel fra Rambøll og ikke har forurensende avrenning. Det må ikke gis dispensasjon for ett forurensende deponi i Tulluan da det er nært bebyggelse og grunnvannet blir forurenset som drikkevann, Da det skal deponeres byjord som kan være fra moderat til noe forurensende bør det være plan for overvåkning av rnassene beskrevet i planen for omgåelse av reguleringspianen. Mener àg at det er på sin plass med en utdypende risikoanalyse av et slikt tiltak, da det mest sannsynlig er snakk om varierende forurensningsgrad. Før det treffes vedtak i saken må innhold av massene som skal deponeres, beskrives og konsekvens utredes. Det er heller ikke beskrevet transport for til og fra kjøring i området da dette er i av ett boligområde hva støy og hensyn til barn må vektiegges. nærheten For å få avlivet all tvil om forurensning og ulemper for beboerne i området kan det være ryddig å ha ett møte med Klæbu Kommune eller fylkesmannen i Sør-~ Trøndelag angående nevnte sak. Ser frem til respons fra Dere i denne saken.

Med vennlig hilsen. Stine Brendboe K~even Gnr 37 Bnr 60 Thomas Kleven L~ 641~ Kai Erlend FlØnes Gnr37 Bnr 60 Gnr37Bnr 61 ~~ BØ~ge FIØn Gnr373nr58 )O/~L Tone Aarstejn ~ L~/ ~C~2~ Gnr37Bnr58 Kopi sendes: Fylkesmannen i SØr- Trøndelag v/gunnhild Fl~mo. Klima- og forurensningsdirektorat. v/silje Brattiand. Tulluan og Moen Velforening v/leder Norges Naturvernforbund v/lars Haltbrekken

k ~ ~!~ ~ U ~ ~~Z~z~z~~z May-Britt Flønes ~ Lars Guttormsens gate 60 B ~, ~ 6510 Kristiansund 16.12.2010 Klæbukomniune 754OKlæbu ~ ANGÅENDE RAMRØLS PLANER OM DEPONI AV BYJORD I K[JÆBU, SAK 10/249-6 - GNR 37 BNR 2- TULLUAN NÆRING SOMRÅDE, TELLUGEN DEPOM Kkebu en kommune i forkant? Kiæbu kommune har gjennom kommuneplanen vedtatt noen sentrale overordnede mål å utvikle Klæbu kommune som en attraktiv kommune å bo i (.) og ta vare på og utvikle natur og miljø, (.) ved å (.,.) utvikle kommunen innenfor naturens bæreevne og redusere miljøbelastningene. ( ). Vi finner det betimelig å minne kommunens administrasjon og politikere på disse målene som skal være retningsgivende for det som skjer i kommunen. Nå må dere vise at det er sammenheng mellom visjon, mål og handling og si nei til deponi av forurenset byjord i Klæbu kommune! Flere familier har sin drikkevarinskilde fra grunnvann i umiddelbar nærhet til det foreslåtte deponiet. Området har også mange bekker og oppkommer som renner ut i Nidelven og vil kunne gi uante forurensninger i Nidelvvassdraget. Det vil være helt uforsvarlig å tillate lagring av forurensende masser i dette området. Viser ellers til tidligere annierkninger i forbindelse med tidligere nabovarsel om uttak og lagring av masse. Med vennlig hilsen ç ay- ritt Fløn s På vegne av grunneierne av gnr 37 bnr 59, og gnr 37 bnr 25 Klæbu kommune

Avfallsforskriften, kap. 9 vedlegg II, pkt 2.1.1 2. Kriterier for mottak av avfall 2.1. Kriterier for mottak av avfall på deponi for inert avfall 2.1.1. Grenseverdier for utlekkingspotensial Lett forurensede masser som tas imot ved deponier for inert avfall kan ikke overskride følgende grenseverdier for utlekkingspotensial: Parameter L/S = 10 l/kg ved ristetest med C 0 (L/S = 0,1 l/kg) ved kolonnetest partikkelstørrelse < 4 mg/l mm mg/kg tørrstoff Arsen (As) 0,5 0,06 Barium (Ba) 20 4 Kadmium (Cd) 0,04 0,02 Krom (Cr) totalt 0,5 0,1 Kobber (Cu) 2 0,6 Kvikksølv (Hg) 0,01 0,002 Molybden (Mo) 0,5 0,2 Nikkel (Ni) 0,4 0,12 Bly (Pb) 0,5 0,15 Antimon (Sb) 0,06 0,1 Selen (Se) 0,1 0,04 Sink (Zn) 4 1,2 Klorid 800 460 Fluorid 10 2,5 Sulfat 1000 * 1500 Fenoltall 1 0,3 Løst organisk karbon (DOC) ** 500 160 Totalt suspendert stoff (TSS) *** 4000 * Dersom avfallet overskrider grenseverdiene for sulfat, kan det likevel anses som å oppfylle mottakskriteriene dersom utlekkingen ikke overskrider noen av følgende verdier: 1500 mg/l som C 0 ved L/S = 0,1 l/kg og 6000 mg/kg ved L/S = 10 l/kg. ** Dersom avfallet overskrider grenseverdiene for oppløst organisk karbon (DOC) ved sin egen ph-verdi, kan det alternativt testes ved L/S = 10 l/kg og en ph mellom 7,5 and 8,0. Avfallet kan anses som å oppfylle mottakskriteriene for DOC dersom resultatet av denne testen ikke overstiger 500 mg/l. *** Verdien for TSS kan brukes som et alternativ til verdiene for sulfat og klorid.

Tilstandskiasser for forui~nset grunn (TA-2553/2009) øvre grense for tilstandskiasse 1 og 5 styres av henholdsvis normverdiene for forurenset grunn og en konsentrasjon som tilsier at massene er å anse som farlig avfall. Disse to begrepene vil være sentrale i klasseinndelingen fordi de i stor grad er endepunkter i klassene og det inndelingen er bygget opp omkring. De omtales derfor i vedlegg A og B. 2.2 Bakgrunn for tilstandskiassene Tilstandskiassene er satt opp ved å beregne de helsemessige akseptkriteriene ved hjelp av en revidert versjon av SFTs nsikoberegningsverktøy beskrevet i SFT-veileder 99:0 1. Grensene mellom de ulike klassene er kvalitetssikret av norske helsemyndigheter og sammenholdt mot andre land og norske erfaringer. På denne måten blir de en standard risikoberegning for helse som gjelder for alle steder med samme arealbruk. Ved bruk av tilstandsklassene blir det da et mindre behov for å gjennomføre en stedsspesifikk risikoberegning i hver enkelt sak. Særlig for de mindre sakene med liten helserisiko vil dette være en fordel. Tabell 2 Tilstandskiasserforforurenset grunn. Konsentrasjonene er angitt i mg/kg TS. Tilstandsklasse/ Stoff i 3 4 Moderat Dårlig Arsen 20-50 50-600 600-1000 60-100 100-300 300-700 700-2500 Kadmium 1,5-10 10-15 15-30 30-1000 Kvikksølv 10-1000 Kobber <100 100-200 I 200-1000 1000-8500 8500-25000 Sink <200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000 Krom (ifi) 50-200 200-500 500-2800 2800-25000 Krom (VI) 20-80 80-1000 Nikkel 135-200 200-1200 1200-2500 ~PCB7 <0,01 0,01-0,5 <0,04 0,04-4 4-12 ~PAH16 ij pj Alifater C8-C10 ~ 60-130 130-300 300-20000 Alifater> C12- <100 100-300 300-600 600-2000 2000-20000 C35 DEHP <2,8 2,8-25 25-40 40-60 60-5000 Dioksiner/furaner <0.00001 0,00001-0,00002-0,0001-0,00036-0,015 0,00002 0,000 1 0,00036 Fenol <0,1 0,1-4 4-40 40-400 400-25000 Benzen ~ <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000 Trikloreten 0,1-0,2 0,2-0,6 0,6-0,8 0,8-1000 1) For flyktige stoffer vil gass som eksponeringsvei gi lave grensevenlier for huinan helse. Dersom gass i bygg ikke er en relevant eksponeringsvei bør det utføres en stedspesifikk risikovurderingfor å beregne stedspes~flkke akseptkriterier.

Tilstandskiasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) I tillegg må risiko for spredning av miljøgifter til omkringliggende resipienter vurderes. Som regel vil det bare være nødvendig å beregne risiko for spredning når jorda er forurenset i helsebasert tilstandsklasse 4 eller 5. Dette er nærmere beskrevet i kap. 4.2 i denne veilederen. Akseptlcriteriene for helse er beregnet med bakgrunn i hvilke eksponeringer mennesket blir utsatt for i kontakt med en eller flere miljøgifter. Eksponeringen vil variere med den arealbruken området har fordi ulik arealbruk innebærer sannsynlighet for ulik oppholdstid for mennesker på eiendommen. Vanlige eksponeringsveier for gmnnforurensning er oralt inntak avjord eller støv, hudkontakt med jord eller støv, innånding av støv eller gass og inntak av drikkevann, grønnsaker eller fisk påvirket av en grunnforurensning. Alle disse eksponeringene kan uttrykkes matematisk og beregnes. Bakgrunnsdataene er beskrevet i Weideborg (2007) og modellen med beregningene er gjengitt i SFTs veileder 99:0 1. En revidert versjon av denne modellen er utgangspunktet for å sette opp tilstandsklassene i Ottesen m.fl. (2007). SFT har brukt denne rapporten for å sette opp de tilstandsklassene som er gjengitt i tabell 2 og som er de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn i Norge. Dersom det i en sak er viktig å opprette verdier tilsvarende tilstandsklassene for et stoff som ikke er ført opp i tabell 2, kan dette utføres, forutsatt at stoffet har en normverdi og grense for hva som anses å være farlig avfall (vedlegg B). Forutsetningen er at eksponeringsveier og oppholdstider brukes på samme måte og med de samme verdiene, som det er gjort i NGUs rapport (Ottesen m.fl. 2007). Også det samme beregningsverktøyet må brukes. Det ligger på Miljøringens nettsider: www.miljoringen no. Forurensningsmyndigheten kan i den aktuelle saken akseptere eller avvise den beregningen som er utført. 2.3 Bruk av tilstandskiassene Tilstandskiassene er etablert for å kunne gi føringer på hvor høye konsentrasjoner av miljøgifter som er helsemessig akseptabelt knyttet til forskjellige typer arealbruk. På denne måten er det ikke nødvendig å beregne et helsemessig akseptkriterium for hvert enkelt sted og arealbruk, men bruke de verdiene som på forhånd er beregnet i tilstandskiassene. Risiko ved spredning til miljøet er i tilstandsklassesystemet ikke ivaretatt for grunn i tilstandsklassene 2-5. Ved tiltak på en lokalitet med forurenset grunn vil det imidlertid være et miljømål å hindre spredning av miljøgifter. Dersom forurensningskonsentrasjonen er høy (tilstandsklasse 4 og 5) regnes også risikoen for spredning å være høy. I slike tilfeller skal det utføres en risikovurdering av spredning. I noen tilfeller, ved for eksempel særlig sårbare resipienter, kan det også være aktuelt å foreta en risikovurdering av spredning ved klasse 3. Risiko for j ordmilj øet er heller ikke ivaretatt i tilstandsklassene 2-5. Dersom det er et miljømål å ivareta dette, bør også denne risikoen vurderes for disse tilstandskiassene. Jordmasser med miljøgiftkonsentrasjoner over tilstandsklasse 5 anses å være farlig avfall. Slike masser må normalt ikke ligge igjen i grunnen etter graving og! eller etter opprydding.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR 39 181 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/43-6 Byggesak - Ramlo Transport A/S - gnr 39/181 - endret søknad om avkjørsel Rådmannens innstilling Formannskapet avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 endret søknad datert 06.12.2010 om ny avkjørsel til Tanemsmovegen, og dispensasjon fra reguleringsplan for Tanemsflaten boligfelt. Vedtaket begrunnes med følgende: Ny avkjørsel vil redusere trafikksikkerheten langs skoleveg Forslag til ny plassering av avkjørsel medfører en dårligere løsning med hensyn til sikt og utforming, enn opprinnelig forslag Fordelene med innsnevring av eksisterende avkjørsel fra Fv 704 vil ikke være klart større enn ulempene ved å tillate ny avkjørsel fra Tanemsmovegen SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Søknad dat. 06.12.2010 3. Uttalelser 4. Formannskapets sak 38/09, møte 23.04.2009 Saksopplysninger Rådgiver Kjell Nygård søkte i 2009, på vegne av Ramlo Transport AS, om ny avkjørsel til Tanemsmovegen. Avkjørselen var da foreslått mellom kryss med Skillingsvegen og Granheimsvegen, vel 100 m fra Fv 704. Nygård har ved brev av 06.12.2010 fremmet en endret søknad, der avkjørselen plasseres ved krysset med Skillingsvegen, dvs. ca. 60 m fra Fv 704. Ved behandlingen våren 2009 fattet formannskapet følgende vedtak: Søknad om ny avkjørsel datert 05.02.2009 avslås med bakgrunn i at omsøkt forslag vil redusere trafikksikkerheten langs skoleveg. Gjeldende reguleringsplan for Tanemsflaten boligfelt, vedtatt 04.04.1991, forutsetter at adkomst til aktuelt område skal være fra Fv 704. Eventuell tillatelse til ny avkjørsel fra Tanemsmovegen forutsetter derfor reguleringsendring eller dispensasjon fra planen. Saken tas i dette tilfellet opp som endret søknad om dispensasjon. Ny plan- og bygningslov, som trådte i kraft 01.07.2010, forutsetter varsel/høring til naboer og andre berørte før det gis dispensasjon (som før). 19-2 har imidlertid innskjerpet kravene til behandlingen, bl.a. at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir

vesentlig tilsidesatt. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Søknaden ble sendt på høring 08.03.2011, og det har kommet inn i alt 4 uttalelser se gjennomgangen nedenfor. Gjennomgang av uttalelser, vurdering Det har kommet inn uttalelser fra følgende: 1. FAU ved Tanem skole, brev av 16.03.2011 2. Enhetsleder/rektor ved Tanem skole, brev av 28.03.2011 3. Tanemsflaten velforening, brev av 23.03.2011 4. FAU ved Tanem barnehage, brev av 29.03.2011 Uttalelsene tar i hovedsak opp de samme momentene som ved tidligere behandling, og er negativ til at det skal gis tillatelse: Man ser ikke nye momenter i den nye søknaden Utkjørsel til Tanemsmovegen vil utgjøre en betydelig økt risiko for barn og voksne som ferdes til og fra oppvekstsenteret Manglende plasser for å slippe av barn til barnehagen og elever til skolen gjør trafikksituasjonen til tider uoversiktlig tungtrafikk i tillegg vil være bekymringsfullt for sikkerheten Små barn kan ofte opptre uforutsigbart og lett komme utenfor fortau og gangfelt Utkjøringen fra Tanemsmovegen mot fylkesvegen er uoversiktlig, og krysser et gangfelt som brukes av barn på veg til og fra skolen Dagens utkjøring fra Ramlos eiendom er trafikksikkerhetsmessig mye bedre egnet Det er snakk om å flytte en industriell transportveg over i et byggefelt med 30-sone Som supplement til høringen har saksbehandler vært i kontakt med Statens vegvesen. Etter deres mening kan en stenging eller innsnevring av avkjørselen fra Fv 704 oppveie ulempene med en ny avkjørsel fra Tanemsmovegen. Vegvesenet legger da vekt på at det er uheldig med en svært brei avkjørsel fra fylkesvegen, der biltrafikk krysser gang- og sykkelvegen over en lang strekning. De legger også vekt på at planlagt avkjørsel i Tanemsmovegen ligger på motsatt side av vegen i forhold til fortauet. Saksbehandler har også bedt søker om enkelte tilleggsopplysninger omkring trafikkmengde, og en presisering om søknaden forutsetter stenging av nåværende avkjørsel fra Fv 704. Følgende har kommet fram i denne forbindelse: Eier ønsker fortsatt avkjørsel fra Fv 704 til verksted i nordkant av området, men avkjørselen kan innsnevres vesentlig Trafikkmengden til verkstedet dreier seg stort sett om inn- og utkjøring av 2-3 kjøretøy pr. uke Trafikkmengden via Tanemsmovegen vil ut fra størrelsen på dagens anlegg først og fremst dreie seg om at 6-7 lastebiler kjører ut tidlig hver morgen, og kommer tilbake på ettermiddagen I tillegg vil 7-8 personbiler komme om morgenen og stå parkert i området, og noen få besøkende må påregnes

Fra søkers side opplyses at eier ønsker at formannskapet tar en befaring i området før saken behandles. Rådmannen ser fortsatt opplagte ulemper ved å føre trafikken til/fra Ramlos anlegg via Tanemsmovegen. Dette er også i strid med det som må oppfattes som intensjonen i reguleringsplanen. På den annen side vil stenging eller innsnevring av avkjørselen, reduksjon av biltrafikken som krysser gang- og sykkelvegen ved Fv 704, sammen med utvidelse og utbedring av Tanemsmovegen, langt på veg oppveie ulempene. Formannskapet har imidlertid allerede ved behandlingen av sak 38/09 vurdert et forslag som innebærer stenging av avkjørselen fra Fv 704 og utbedringer av Tanemsmovegen. Dette forslaget ble nedstemt. Rådmannen kan ikke se fordeler med å flytte avkjørselen til krysset med Skillingsvegen. Selv om avstanden til hovedvegen blir kortere, synes plasseringen dårligere med hensyn til sikt og utforming. Det gjøres oppmerksom på at trase for ny Fv 704, og utforming av kryss og vegsystem for øvrig, ikke er avklart. Om planleggingen av vegen vil gjøre det nødvendig å legge om dagens avkjørsel til Ramlos anlegg, eller om den kan beholdes, kan man ikke si noe om ennå. Rådmannen ser ikke et godt nok grunnlag til å anbefale dispensasjon. Dette bygger på tidligere behandling av saken, og plan- og bygningslovens forutsetning om at fordelene ved å gi dispensasjon må vurderes som klart større enn ulempene. Økonomiske og administrative konsekvenser Forutsatt at kommunen ikke påføres forpliktelser med hensyn til gjennomføring, foreligger det ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser av et eventuelt positivt vedtak i saken.

KJELL NYGÅRD Rådgiver Klæbu kommune Postboks 200 7541 KLÆBU. KLÆBU KOMMUNE O1.q2, 1-7-117/io C,Kr. 39 g 50-7 DES. 2010 65i) ffict <ftsw4 Dato: 06.12.2010. SØKNAD OM ETABLERING AV NY AVKJØRSEL FOR RAMLO TRANSPORT A/S, 7549 TANEM. RamloTransport A/S, 7549 Tanem har bedt oss om, for sin eiendom, å planlegge ny avkjørsel for sin eiendom gnr 39, bnr 181, og å søke om tillatelse til å gjennomføre tiltaket. Ramlo Transport AJS ervervet i 2008 tomta, som ikke har noen godkjent adkomst til offentlig veg. Tomta er delvis bebygd. Det er opplyst at søkeren oppfattet det slik at det var en betingelse for ervervet at det skulle etableres avkjørsel til offentlig veg. Ramlo Transport A/S, Roar Ramlo og Kåre Ramlo eier flere parseller, som mer eller mindre genser mot hverandre i det aktuelle område. I tillegg bygsler Ramlo Transport A/S et lite snippareal av Klæbu kommune, arealet er bebygd med bygning tilhørende Ramlo Transport A/S. 05.02.2009 søkte Ramlo Transport A/S om avkjørsel fra Tanemsvegen. Saken ble behandlet av Formannskapet 23.04.2009. Det forelå til møtet innstilling fra Rådmannen. Innstillingen gikk ut på at søknaden skulle avslås. Ved votering stemte fire medlemmer for Rådmannens innstilling og tre medlemmer for at søknaden, på bestemte vilkår skulle godkjennes. Vedtaket ble den gang ikke anket inn til Fylkesmannen. Det søkes nå om endret avkjørsel fra Tanemsmovegen. Vi tror det nå er funnet en bedre løsning enn det alternativ som var lagt til grunn i søknaden av 05.02.2009. Den løsning som nå fremmes er å etablere en tradisjonell kryssløsning for Tanemsmovegen, hvor Skillingsvegen blir den søndre arm av krysset og ny avkjørsel for Ramlo Transport A/S sin virksomhet blir den nordre "arm". Hvis vi kan tillate oss å argumentere for denne planløsning begrunnes løsningen bl. a. med at: det ubebygde areal av gnr 39, bnr 181 skal nyttes til parkering for de ansattes biler og for kunders biler. Brottemsveien 161 7072 Heimdal Telefon: 72 89 04 00 Telefax: 72 89 04 01 E-post: k-ny@online.no Mobil Kjell Nygård: 932 24 633 Bankgiro: 4358.06.06661 Mobil Ketil Nygård: 932 24 632 Org.nr.: 976 044 991 MVA

den noe uryddige situsajonen som følge av eksisterende direkte adkomst fra RV 704 til dels bolig- og dels næringsvirksomhet vil opphøre. Her forutsettes det at det opprettes separate avtaler for de berørte parter m. h. t. rettigheter og forpliktelser ved bruk av felles avkjørsel frem til offentlig veg. ved planlegging av ny avkjørsel er det lagt til grunn bestemmelser og tegninger,, slik det går frem av "Statens vegvesens vegbok 017, Veg- og gateutforming". Vi ber om tilbakemelding i tilfelle det er behov for supplerende opplysninger. Med hilsen \16.11\1. Kj. ygår Vedlegg: Kartutsnitt i målestokk 1:1000 Kopi m. vedlegg: Ramlo Transport A/S, 7549 Tanem.

GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Page i of " 124 O 356/174 1 # 74,1111P 4 s ktsone ia 39"15..." 42.7.." 21,4 I sgffia,-/' \ I.,, 39:11K J I 2P F59 2 361,151:1 39/124---1 _.1. 29/533 # Kbaba kommane 2e Grunnkart Idlestoidc: 1:1 BBB, Dato 03.12.2010 30. / 2z51118:4 riol#1yanis4iwyrirkevesvoci ornaetning av eierpilørrika, okel o4r iiiki,mçunen ensyarkg 39.1-31,1 - i-2-1.: A

Klæbu kommune v/ Geir Magne Sund 7540 Klæbu Byggesak Ramlo transport AS gnr 39/81 ny avkjørsel høring fra Tanem oppvekstsenter. 1. Tanem oppvekstsenter/tanem skole mener fortsatt utkjørsel fra RamloSandtak`s eiendom til Tanemsmoveien vil utgjøre en betydelig økt risiko for barn og voksne som ferdes til og fra Tanem oppvekstsenter både til fots og i bil. Veien opp til Tanem oppvekstsenter har spesielt mye trafikk i tidsrommet 07.00 09.00 og fra 13.15 17.00. Manglende plasser for å slippe av barn til barnehagen og elever til skolen gjør at trafikksituasjonen til tider er ganske uoversiktlig. Tungtrafikk i tillegg vil være bekymringsfullt for sikkerheten. 2. Små barn på vei til/fra skolen kan ofte opptre uforutsigbart og lett komme utenfor fortau og gangfelt. Tanemsmoveien er en smal vei med begrenset plass til store kjøretøy.store kjøretøy vil nødvendigvis komme svært nær fortau ved inn/utkjøring og ved møte av annen trafikk. 3. Det må også bemerkes at utkjøring fra Tanemsmoveien til riksveien krysser et gangfelt,som ligger i en bakke, som elever må krysse. 4. Tanem oppvekstsenter mener dagens utkjøring fra Ramlo trafikksikkerhetsmessig er bedre egnet enn det alternativ det nå søkes om. Vi ber om at trafikksikkerhetshensyn for barn/elever blir ivaretatt. Tanem 28.03.11 Anne Furseth Enhetsleder/rektor

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: 610 &46 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1321-1 Vedlikeholdsmidler veg - omprioritering Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at Rønningsvegen prioriteres i 2011, når det gjelder opprusting av kommunale grusveger. 2. Rådmannen står fritt til å vurdere hvordan bevilgningene til reasfaltering skal anvendes til vegvedlikehold i 2011. VEDLEGG Kommunestyrets sak 33/08:Oppgradering/reasfaltering av kommunale veger 2008 SAKSUTREDNING OPPGRADERING/ASFALTERING AV KOMMUNALE GRUSVEGER Klæbu kommunestyre vedtok i sak 33/08, følgende prioritering for oppgradering/asfaltering av kommunale grusveger. 1. Forseths veg 2. Orfører Johan Nerviks veg 3. Langelandsvegen 4. Zakarias Brekkes veg Forseths veg er nå ferdig opprustet/asfaltert. I 2011 er det avsatt kr 500000,- til oppgradering/asfaltering av kommunale grusveger. Rønningsvegen er den vegen som har klart dårligst standard av de kommunale grusvegene. Store deler av vegen går i oppløsning hver vår. Hver vår bruker vi mye penger på nødsarbeide på vegen for å gjøre vegen noenlunde kjørbar. Rønningsvegen trafikkers også av buss. Rådmannen vil på denne bakgrunnen foreslå at de bevilgede pengene for 2011 brukes på opprusting av Rønningsvegen. Opprusting av en del av vegene på Finnmyra vil kreve at deler av vann- og avløpsnettet utskiftes før selve veglegemet opprustes.

REASFALTERINGA AV KOMMUNALE VEGER Av et vegbudsjett på kr kr 2,65 mill kr så har vi igjen kun kr 0,25 mill til ordinært sommervedlikehold eks. egne lønnsutgifter. Innkludert i de 2,65 mill er det øremerkede midler på kr 0.25 mill til reasfaltering. Vi har i 2011 fått ca kr 1,15 mill i trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen. Dette forutsetter en egenadel fra kommunen på til sammen kr 108000,-. Disse pengene må også dekkes innenfor vegbudsjettet på kr 2,65 mill. Rådmannen ønsker på denne bakgrunn å stå fritt til å vurdere hvordan pengene avsatt til reasfaltering på driftsbudsjettet skal brukes. Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte løsninger vil gi de beste økonomiske og administrative konsekvenser.

Saksprotokoll Utvalg: Konimunestyret Møtedato: 19.06.2008 Sak: 33/08 Arkivsak: 07/304 Tittel: SAKSPROTOKOLL: OPPGRADERING/REASFALTERING AV Behandling: KOMMUNALE VEGER 2008 Anne Huitfeldt SP, fremmet følgende tilleggsforslag: Opprusting av vegene i prioritert rekkefølge: 1. Forseths veg 2. Ordfører Johan Nerviks veg 3. Langelandsvegen. 4. Zak. Brekkes veg. Først ble votert over formannskapets innstilling, som ble enstemmig vedtatt. Videre ble votert over Anne Huitfeldts tilleggsforslag, som ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til prioritering til trafilcksikkerhetstiltak, reasfaltering og oppgradering av kommunale veger i 2008 med tillegg av at Zakarias Brekkesveg inntas under opprusting av vegene. Opprusting av vegene i prioritert rekkefølge: 1. Forseths veg 2. Ordfører Johan Nerviks veg 3. Langelandsvegen. 4. Zak. Brekkes veg. Postadresse: BesØksadresse: Telefon: Telefax: E-maiI: Postboks 200 Vikingveien 8 72 83 35 00 72 83 35 01 postrnottak@klabu.komrnune.no rådmann

Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.06.2008 Sak: 7 1/08 Arkivsak: 07/3 04 Tittel: SAKSPROTOKOLL: OPPGRADERING/REASFALTERING AV Behandling: KOMMUNALE VEGER 2008 Kai Nordseth fremmet følgende tillegg i opprusting av vegene. Zakarias Brekkesveg. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Ved videre votering ble Kai Nordseths tilleggsforslag, enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til prioritering til trafilkkrhetstiltak, reasfaltering og oppgradering av kommunale veger i 2008 med tillegg av at Zakarias Brekkesveg inntas under opprusting av vegene.. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-mail: Postboks 200 Vikingveien 8 72 83 35 00 72 83 35 01 postrnottak@klabu.kornmune.no rådmann

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: Q14 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/00304-013 OPPGRAI)ER1NG/REASFALTERING AV KOMMUNALE VEGER 2008 Rådmannens innstilling: Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til prioritering til trafikksikkerhetstiltak, reasfaltering og oppgradering av kommunale veger i 2008. VEDLEGG: Kommunale veger og plasser i Klæbu. Detaljert oversikt over veger, parkeringsplasser og gangveger som har grusdekke. SAKSUTREDNING I handlingsprogrammet for perioden 2008 2011 heter det: Reasfalteringsprogrammetfor kommunale veier videreføres med i mill krper år. Klæbu kommune har gjennomført et reasfalteringsprogram fom 2005 i tråd med Kommunestyrets vedtak datert 2 1.06.05 og revideringer i 2006 og 2007. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen for 2007 ble reasfaltering av Skillingsvegen påbegynt, men ikke ferdigstilt. I tillegg kom det politiske og administrative signaler på oppgradering av Langelandsvegen. Dette ble ikke iverksatt. Det er også framsatt klage blant annet på vegnettet på Finnmyra og Langeiandsvegen. VURDERING: Rådmannen er av den oppfatning at reasfalteringsprogrammet fom 2005 har hatt en meget positiv virkning for standarden på de kommunale veger. I handlingsprogrammet for perioden 2008 2011 er reasfalteringsprogrammet videreført med avsetninger på i mill kroner pr. år. Med bakgrunn i tidligere planer vil rådmannen foreslå at reasfaltering av Skillingsveien fttllføres, at det avsettes nødvendige midler til diverse trafikksikkerhetstiltak; og til asfaltering av kritiske partier på tidligere asfalterte veger i kommunen. Kostnadene på dette er beregnet til kr. 400 000,-. Grusveger som i framtida asfalteres, må sees på som egne investeringsprosjekter. Rådmannen legger ved saken både en oppdatert oversikt over alle veger i Klæbu, og en oversikt over hvilke av disse veger som pr. dato er grusveger. I handlingsprogrammet for 2008-20 11 er det ikke avsatt penger i investeringsbudsjettet til oppgraderinger av kommunale veger. Tidligere politiske innspill tilsier at en oppgradering på vegnettet på Finnmyra må igangsettes i 2008. Det gjelder spesielt Forseths veg og Ordfører

Johan Nerviks veg. En videre avklaring på oppgradering av vegnettet på Finnmyra eller på andre områder, samt andre reasfalteringsprosjekter, må naturlig tas i forbindelse med den politiske behandlingen av handlingsprogrammet for 2009 2012. Avhengig av hvilke tiltak som blir gjennomført, vil rådmannen til høsten legge fram en egen sak om budsjettjustering av penger fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Uavhengig av om tiltakene er å betrakte som drift eller investeringer, vil rådmannen holde seg innenfor den vedtatte ramme på i mill. Forslag til tiltak i 2008: Diverse trafikksikkerhetstiltak kr 50 000,- Reasfaltering Skillingsvegen kr 200 000,- Reasfaltering av trafikkfarlige og kritiske partier kr 150 000,- Opprusting av vegene Forseths veg, Ordfører Nerviks veg og Langelandsvegen innenfor avsatt ramme kr 600 000.- Totalsum kr 1 000 000,-

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/84-9 Ny barneskole Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Avtaledokument mellom Klæbu kommune som oppdragsgiver og Cowi AS som prosjekterende Konsekvensutredning av skoleprosjektet fra Cowi AS datert 03.05.2011 Saksutredning I kommunens handlingsprogram for perioden 2011 2014 står: Kommunestyret har tidligere vedtatt at ny skole skal lokaliseres i sentrum. Kommunestyret ønsker å få utredet en alternativ skolelokalisering i Gjellan-Trøåsenområdet Rådmannen har i møter i formannskapet den 13. Januar og 17. Februar 2011 lagt fram til behandling omfang, innhold og framdrift omkring en utredning av alternativ skolelokalisering. Klæbu kommune har hatt bistand av FAVEO prosjektledelse i valg av firma til å gjennomføre utredningen, og som kvalitetssikrer av produktet. Med bakgrunn i FAVEOS vurderinger og egen gjennomgang ble firmaet Cowi AS i brev fra rådmannen den 09.03. 2011 tildelt oppdraget. I avtaledokumentet mellom Cowi AS og Klæbu kommune, som er vedlagt saken, er innleveringsfristen for utredningen satt til 03.05. 2011. Utredningen er levert innen fristen. Rådmannen legger fram utredningen om valg av skoletomt til behandling uten innstilling.

AVTALEDOKUMENT Mellom Kiaabu kommune som oppdragsgiver Organisasjonsnummer: 983 021 964 Adresse: Vikingvegen 8 7540 Klæbu og Cowi AS som prosjekterende Organisasjonsnummer: 979 364 857 Adresse: Otto Nffisens veg 12. 7414 Trondheim er det inngått avtale om konsekvensutredning: Prosjektets navn: Konsekvensutredning skoleprosjekt Side I av 4

1. Kontraktens dokumenter For denne kontrakten gjelder NS 8401 ALMINNELIGE KONTRAKTSBESTEMMELSER FOR PROSJEKTERINGSOPPDRAG, med mindre annet følger av bestemmelsene nedenfor. For denne avtalen gjelder dessuten: Avtaledokumentet Tilbud fra Cowi AS av 03.03.2011 Konkuransegrunnlag av 21.02.2011 NS 8401 2. Beskrivelse av oppdraget Utarbeidelse av en overordnet vurdering av skolealternativene med fordeler og ulemper, sterke og svake sider og en enkel ROS-anlayse. Gjennomføring av en kostnadsvurdering for begge skolealternativene med oppsett etter NS 3453 på en-siffernivå som blant annet omfatter: - Infrastruktur med vei, vann og avløp og eventuelle grunnerverv - Tomteverdi Utomhusarbeider Inklusive parkeringsarealer - Byggekostnader - Planleggingskostnader cr Vurdering og angivelse av livsløpskostnader (LCC) for begge alternativene. Vurdering av fremdriftsmuligheter med anslag av total tidsramme for de to alternativene og en vurdering av om de to alternativene kan realiseres innenfor samme totale tidsramme. Vurdering av tomtevalg i forhold til sentrumsutvikling. Vurdering av trafikale forhold. Vurdering av hva som kan gjenbrukes av eksisterende prosjektdokumentasjon for "Sletten skole" og konsekvenser av dette for de to altemativene - Materialet vil bli stilt til disposisjon for det firmaet som velges. Det skal videre utarbeides en enkel overordnet kostnadsvurdering for Rehabilitering av kulturhus i Klæbu sentrum retningslinjer for omfang av rehabilitering vil gitt av oppdragsgiver til firma som blir valgt Etablering av flerbrukshall i tilknytning til skole De to tomtealternativene skal vurderes i lys av at skolen og hallen skal kunne brukes 24 timer i døgnet Flerbrukshall skal utredes i forhold til arealkrav, 3. Særskilt avtale om rettigheter til prosjektmaterialet (NS 8401 punkt 6.1) Det avtales følgende rettigheter til prosjektmaterialet: Ingen særskilte. 4. Tidsfrister (NS 8401, punktene 9.2 og 14) Tidsfrister for Cowi AS for Konsekvensutredning Skoleprosjekt, jfr. NS 8401, punkt 9.2: Oppdraget skal påbegynnes senest 16.03.2011. Oppdraget skal være ferdig innen 03.05.2011. Tidsfrister for oppdragsgiverens ytelser, jfr. NS 8401, punkt 14: Ingen. Side 2 av 4

5. Dagmulkt eller erstatning (NS 8401, punkt 12.2) Partene kan etter kontrakten velge mellom dagmulkt og erstatning, eventuelt en kombinasjon. Velges ikke dagmulkt, vil kontraktens erstatningsregler gjelde. For følgende frister har partene valgt dagmulkt med de angitte beløp: Ingen dagmulktbelagte frister. 6. Honorar og utgifter (NS 8401, punkt 15) Honoraret beregnes på følgende måte: Fastpris NOK 283 000,- eks mva. Endringsarbeld honoreres etter følgende satser (NS 8401, punkt 10.4): Dersom omfanget økes utover kontrakten skal det forhandles om honorar for det økte omfanget. I tillegg til honoraret skal følgende utgifter dekkes (NS 8401, punkt 15.1.4): Ingen, dersom ikke annet avtales særskilt. Reguiering av honorarsatsene (NS 8401, punkt 15.1.2): Honorarsatsene er ikke gjenstand for regulering. 7. Partene og deres representanter (NS 8401, punkt 5.1) Oppdragsgiverens representant er: Rådgivers representant er: Oraf Løberg Atle Tvinnereim 8. Underrådgivere, siderådg lvere og andre medhjelpere (NS 8401, punkt 5.3) Ingen. 9. Gruppekontrakter (NS 8401, punkt 5.5 og 5.6) Ikke aktuelt, 10. Erstatningsansvar (NS 8401, punkt 13.3) Som maksimalgrenser for erstatningsansvar for prosjekteringsfeil i stedet for bestemmelsene i NS 8401 om erstatningsansvar er avtart: Erstatningsansvar for hvert enkelt skadetilfelle begrenses til: lhht NS 8401 Erstatningsansvar for hele oppdraget begrenses til:. Ihht NS 8401 11. Forsikring (NS 8401, punkt 7.2) For oppdraget gjelder krav tir forsikringer som beskrevet i NS 8401. Side 3 av 4

12. Tvister (NS 8401. punkt 18) Særbestemmelser: Ingen. 13. Eventuelle andre bestemmdser for oppdraget Ingen Dette avtaledokument er utferdiget i to eksemplarer hvorav partene beholder hver sitt. den (.(, t den I \ y-4( æbu kom mune Oppdragsgiver Cowi As Rådgiver Sicle 4 av 4

Klæbu cowi Klæbu kommune Konsekvensutredning av skoleprosjekt COWIAS Otto Nielsens veg 12 Telefon 02694 www.cowino Innholdsfortegnelse I Innledning 2 1.1 Bakgrunn 2 1.2 Formål 2 2 Lokalisering av skoler 2 2.1 Tomtevalg i forhold til bosettingsmønster 3 2.2 Tomtevalg i forhold til sentrumsutvikling 7 2.3 Trafikale forhold 8 2.3.1 Trafikk på hoved- og samlevegnettet 8 2.3.2 Reiseavstand til/fra skole 9 2.3.3 Trafikksikkerhet 10 2.4 Kostnadsvurdering 11 2.4.1 Utomhusarbeider, veg, elektro og overvann 11 2.4.2 Tomteverdi 12 2.4.3 Bygging 12 2.5 Livsløpskostnader(LCC) 13 2.6 Fremdriftsmuligheter 15 2.7 Fordeler/ulemper 15 2.8 ROS-analyse 15 3 Rehabilitering av Klæbu kulturhus 16 3.1 Tilstandsvurdering 16 3.2 Miljøsanering og innvendig riving 16 3.3 Rehabilitering - tiltak bygg og tekniske anlegg 16 4 Flerbrukshall 17 4.1 Arealkrav 17 4.2 Kostnadsvurdering flerbrukshall. 18 5 Sammendrag 19 5.1 Kostnader 19 5.2 Fremdrift 20 5.3 Tomtevalg i forhold til bosettingsmønster 20 5.4 Sentrumsutvikling 20 5.5 Trafikale forhold 20 6 Referanseliste 21 7 Vedlegg 21 Oppdragsnr. AO1 6652 Dokumentnr. A01 6652 Versjon 01 Utgivelsesdato 03.05.2011 Utarbeidet Flere Kontrollert GJAU/ATTV C:\Documents and Settings\GJAUMy Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning Godkjent ATTV skoleprosjekt - kommune.00cx

Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 2/21 I Innledning 1.1 Bakgrunn Klæbu kommune står foran bygging av ny barneskole sentralt i kommunen. Det foreligger to alternative tomtealternativer, Sletten i Klæbu sentrum og Gj ellan Trøåsen (midtre), lokalisert til et nytt utbyggingsområde noe lenger øst. Sletten har vært utredet tidligere og prosjektet ble ført fram til et grunnlag for en entreprisekonkurranse, men prosessen ble stoppet av nåværende kommunestyre i 2007. Behovet for en ny skole er i midlertidig sterkt og arbeidet med å få på plass en ny skole er intensivert. I tillegg planlegger kommunen å rehabilitere et kulturhus i Klæbu sentrum og etablere en flerbrukshall. Begge tiltakene har en viss tilknytning til de aktuelle skolealternativene. total 1.2 Formål COWI er engasjert som en uavhengig aktør å foreta en sammenligning mellom de to ovennevnte skolealternativene, samt kostnader ved rehabilitering av kul turhuset og etablering av ny flerbrukshall. 2 Lokalisering av skoler Skoletomta på Sletten ligger midt i sentrum i tilknytning til eksisterende kulturhus like ved hovedveien som går gjennom bygda. Tomta ble avsatt til skole i arealbruksplan som ble vedtatt i 1998, den er regulert til formålet, og eies av kommunen. Skoletomta på Gjellan Trøåsen tenkes plassert midt i det planlagte boligområ det oppe på åsen. Området eies av et eget utbyggingsselskap. Avstanden fra kulturhuset vil være ca 1,2 km langs eksisterende og planlagte veger. Alle påfølgende vurderinger er gjort på et grovt og overordnet nivå med hensyn på at konklusjonene skal kunne brukes som underlag i valg av lokalisering for en ny skole i Klæbu. Mange detaljer og forutsetninger som er nødvendige for å gjøre mer detaljerte og dyptgående vurderinger er naturlig nok ikke fastlagt ennå. For eksempel er ikke plasseringen av skolen på Gjellan Trøåsen fastlagt på noen måte. Foreløpig er det kun en grov vurdering fra COWIs side i forhold til foreslåtte reguleringsplan, basert på hvor det er hensiktsmessig og faktisk plass til en så stor tomt. Tilgjengelig grunnlagsmateriale og datagrunnlag er følgelig ikke særlig detal jert på nåværende tidspunkt. Detaljer for skoletomta (arealer, innhold, utfor ming, osv.) er hentet fra utomhuspian datert 17.11.2004, utarbeidet av Rambøll. øvrig informasjon er hentet fra foreliggende planer, samt tilgjengelig statistikk og offentlige datakilder. C:\Documents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt kommune.docx Klæbu

Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 3/21 2.1 Tomtevalg i forhold til bosettingsmønster Figuren nedenfor viser hvordan bosatte i Klæbu er fordelt mellom de ulike grunnkretsene. På østsiden av elva bor de aller fleste i sentrumsområdet vest for Fv 885. Fra SSB er oppgis det 2800 bosatte i dette området. Det er også noe bebyggelse i sentrumsområdet rett øst for Fv 885, med ca. 400 bosatte. C:\Documents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu kommune.docx co

I) Antall Gj.snittlig antall Antall Antall bilturer pr. bo- Beregnet 200 3,0 600 i 600 400 3,0 1200 1 1200 600 3,0 1800 1 1800 800 2,5 2000 i 2000 1000 2,5 2500 i 2500 1200 2,5 3000 i 3000 Trøåsen. boliger personer pr. bolig bosatte satt pr. døgn [ÅDT] ÅDT Tabell: Beregnet antall bosatte og ÅDT ved ulik utbyggingsgradpå Gjellan finger (H146). finger. Det er tatt utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok for trafikkbereg snittlig antall bosatte pr. bolig ved veldig høy utnyttelse (mer enn 800 boliger). osv.). Ved beregning av antall bosatte legges det til grunn et lavere gjennom 1000-1500 boliger av forskjellige typer (eneboliger, rekkehus, lavblokker, For å kunne presse inn et så stort antall boligenheter er det nødvendig med Det er opplyst at Gjellan Trøåsen utbyggingen totalt sett har et potensial på høyere tetthet og mindre enheter, noe som gjerne innebærer mindre hushold Figur: Bosatte i Klæbu jbrdelt på grunnkretser i dagens situasjon ( SSB,). / I-N t- Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu C:Documents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu cjäli kommunedocx kommune 4 / 21

Figuren viser at antall bosatte i området øst for sentrum har økt fra 400 til 1600 personer som følge av utbyggingen på Gjellan Trøåsen. grunn ingen endring i antall bosatte i Klæbu for øvrig, så gir dette en fordeling Som et første utbyggingstrinn er det opplyst at det er aktuelt med inntil 400 bo liger. Hvis dette legges til grunn, samt at det for enkelthets skyld legges til av antall bosatte på grunnkrets etter første utbyggingstrinn som vist nedenfor. C:\Documents and SettingsGJAU\My Documents\Konsekuensutredning Klæbu kommunerapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu kommune.docx co av Klæbu. De tre sirklene viser hhv. 500 m (blå), 750 m (rød) og 1000 m (svart) Figurene under viser hvordan de alternative lokaliseringene av skolen, sammen med den eksisterende skolen på Sørborgen, dekker områdene i sentrale deler luftlinjeavstand rundt skolene. Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 5/21

Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 6/21 vv \ Figur: Områder som ligger innenfor hhv. 500, 750 og l000m luftlinjeavstand i forhold til skolen på Sørborgen og mulig ny skole på Sletten. Figur: Områder som ligger innenfor hhv. 500, 750 og l000m luftlinjeavstand i forhold til skolen på Sørborgen og mulig ny skole på Gjellan Trøåsen. Som figurene over viser vil ca. 90 % av boligene i sentrale deler av Klæbu ge imenfor en lufihinjeavstand på 750 m til en av skolene ved en lokalisering på Sletten. Dette gjelder både for dagens situasjon og for situasjonen med ut bygging på Gjellan Trøåsen. For å oppnå tilsvarende dekningsgrad ved en lisering av skolen på Gjehlan Trøåsen må man opp på en lufthinjeavstand på nesten 1 km. Innenfor en luftlinjeavstand på i km dekker begge lokaliseringsal temativer bortimot alle boliger, men graden av overlapp mellom de to skolene lig loka C:\Docurnents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommunerapportrap-konsekvensutrednng skoleprosjekt - Klæbu kommune. DOCX co

ve en egen skole for området. Klæbu (områder som har like lang vei til begge skoler) er langt større ved en lokalise ring på Sletten. Basert på en vurdering av bosettingsmønsteret i dagens situasjon vil det være mest hensiktsmessig å plassere en ny skole på Sletten. Dette vil også være til fellet ved en mer moderat utbygging (500-600 boliger) på Gjellan Trøåsen. være annerledes. Da vil antall bosatte på Gjellan Trøåsen i seg selv kunne kre Hvis det bygges ut opp mot potensialet på 1000-1200 boliger vil situasjonen rumsfunksjoner som kan måle seg med et undervisnings- og kulturkomplekset. Etablering av serveringssteder av ulik karakter vil kunne skape aktivitet på et termiddags- og kveldstid. Også dette viser seg ofte å være utfordrende og ra til funksjoner som krever relativt små arealer, som sikkert kan innpasses andre steder i sentrum. Butikketablering vil ha mye av samme effekt, bortsett fra at aktiviteten vil kun ringsmessig har det vist seg vanskelig å fà butikker i små bygdesentre i bynære kommuner til å overleve. I dette tilfellet er dette ekstra utfordrende, siden handelssenteret på Tiller ligger kun 10-15 minutters kjøring unna. ne foregå ut over ettermiddagen som følge av noe lengre åpningstider. Erfa kontorer, butikker, kafe/restaurant, osv. Etablering av kontorer vil bare forster tet etter arbeidstid. ke den fiinksjonen sentrum har i dag, med stor aktivitet på dagtid og lite aktivi Alternativ bruk av tomta vil være til næringsformål eller service, for eksempel med aktivitetstilbud i den nye skoledelen og eventuelt den nye flerbrukshallen. En skole på Sletten, i tilknytning til kulturhuset og med en eventuell flerbruks hall vil bygge videre på og styrke det sosiale møtepunktet som dagens kulturhus allerede er. Aktiviteten som allerede finnes i kulturhuset vil kunne utvides En opparbeidet skolegård fri for motorisert trafikk vil bli en flott arena for vari ert leik og aktivitet i friluft for barn og unge. Utenom skoletid vil skolegården kunne fungere som en leikepark i sentrum. Dette vil være et nytt tilbud i Klæbu sentrum som ikke eksisterer i dag. økt aktivitet vil med stor sannsynlighet bidra til økt bruk av eksisterende servicetilbud. kveldstid hele uka i gjennom. Aktivitet i sentrum gir en følelse av trygghet. Det er gunstig at det i et kommunesenter er mest mulig variert aktivitet også på Sentrum i Klæbu består i dag av forretninger, serviceinstitusjoner, Klæbu ku! turhus og noen boliger. Dette gir mye aktivitet spesielt på dagtid, men det vil være ønskelig å utvide og styrke denne aktiviteten særlig på ettermiddags- og kveldstid. 2.2 Tomtevalg i forhold til sentrumsutvikling Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu å gå rundt i et relativt lite bygdesentrum så nært en større by. I tillegg er dette I forhold til å skape et levende bygdesentrum vil det derfor være få andre sent C:\Documents and Settings\GJAU\My Docurnents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - kommune.docx CJV[ kommune 7 / 21

Klæbu RydLand Bedehus Menighet shus Telekommunkasjons bolig Lekepark Bensinstasjon Barnehage Bo- og behan cli ings senter Ronlor og adm, r5dhus BbUg/foretnIng i aldershjem Helsestasjon og barnehage Boliger. Syk efijem Butikk! fårràtning Kulturhus og barnehage Boliger Bolig Annen jidusri Rehabilitehngs senter/kurbad Landbruks bygning Bank og post C:\Documents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - kommune DCCX CYl[ sjon. I selve sentrumsonirådet ligger trafikken på 5000-6000 kjøretøyer i døgnet Figuren under viser trafikkmengdene på hovedvegnettet (fylkesvegene) i Klæ bu sentrum, slik de er registrert i Nasjonal vegdatabank (NVDB) i dagens situa 2.3.1 Trafikk på hoved- og samlevegnettet 2.3 Trafikale forhold Figur: Illustrasjonen viser dagens funksjoner i Klæbu sentrum Nordda( Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 8 / 21

ca. 1000 langs Fv 885. (ÅDT), mens litt utenfor sentrum er trafikken vesentlig lavere med en ÅDT på Fv 885 forbi Klæbu sentrum 6000 6500 7000 7150 7600 8000 Fv 885 mot Trondheim 1200 1300 1400 1450 1500 1600 C:\Documents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu co kommuriedocx Det er angitt et mulig første byggetrinn på Gjellan Trøåsen som omfatter 400 boliger. Hvis man tar utgangspunkt i at det er i ett barneskolebarn i annenhver totalt 14 klasser. Med maksstørrelse på hver klasse vil dette gi ca. 400 elever. Skolen slik den er spesifisert er oppgitt til å skulle ha 2 klasser pr. årstrirrn, dvs. 2.3.2 Reiseavstand tillfra skole Ny adkomstvei til Gjellan TrØåsen 600 1200 1800 2000 2500 3000 Vegstrekning Antall boliger 200 400 600 800 1000 1200 Tabell: Fremtidig beregnet døgntrajikk (ÅDT) som følge av utbygging på Gjel lan Trøåsen av utbyggingsgrad som vist i tabellen under. For enkelthets skyld har man da Trøåsen hhv. i retning mot Klæbu sentrum og Trondheim ihht. dagens trafikkmengder far man fremtidige trafikkmenger (ÅDT) på de ulike vegene avhengig Hvis man i krysset med Fv 885 fordeler denne nyskapte trafikken til/fra Gjellan sett bort fra en øvrig generell trafikkvekst. området, vil denne trafikken i sin helhet benytte den planlagte adkomstvegen til medføre en økt trafikk på mellom 600 og 3000 kjøretøyer pr. døgn (ÅDT). Hvis man antar at alle som bosetter seg på Gjellan Trøåsen jobber og handler utenfor Gjellan Trøåsen fra Fv 885. Som vist i tabellen i kapittel 2.1 vil utbyggingen på Gjellan Trøåsen kunne Figur: Trafikktall i dagens situasjon på hovedvegnettet (NVDB) Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 9/21

1,2 km langs Fv 885 og planlagt ny samleveg opp til Gjellan Trøåsen. Dette Avstanden mellom Klæbu sentrum og sentrale deler av Gjellan Trøåsen er ca. forutseningene vil dette bety at halvparten av elevene på den nye skolen vil bo på Gjellan Trøåsen. For å utnytte kapasiteten på skolen må de 200 øvrige ele elever som bor i sentrumsområdet. bolig, gir dette ca. 200 barneskoleelever som bor på Gjellan Trøåsen. Med disse vene komme fra andre områder i kommunen, og det er naturlig å tro at dette er har gls-veg på vestsiden. Dette innebærer at elever som kommer vestfra benyt 6000-8000 i ÅDT sør for skolen og 1200-1600 nord for skolen. Foreliggende ter denne g/s-vegen og i ett eller annet punkt må kryss Fv 885. Avhengig av utbyggingsgraden på Gjellan Trøåsen er det beregnet en trafikk på Fv 885 på Skolen på Sletten vil bli liggende inntil Fv 885 på østsiden av vegen. Fv 885 Et viktig moment iffit. trafikksikkerheten på skolevegen er lengden og hvor dan dette endrer seg iffit. utbyggingsmengde og valg av lokalisering er ytterli gere drøftet i kapittelet Reiseavstand tillfra skole. mange som har lang skoleveg. Jo flere som har lang skoleveg, jo større er sann synligheten for at ulykker skjer. Hvis det legges til grunn en utbygging på 400 boliger på Gjellan Trøåsen innebærer dette at ca. halvparten (200) elever rar gjennomsnittlig 1,5 km skoleveg uavhengig av hvor skolen lokaliseres. Hvor Siden man her foreløpig ikke kjenner detaljene rundt skolens utforming er tra på vegen til/fra skolen. I en fase hvor man nå vurderer hvor man skal legge en dene rundt skolen skal planlegges mer detaljert. På det tidspunktet kan man negative tiltak i ettertid for å bøte på situasjonen. fikksikkerhetsvurderingene gjort på et mer overordnet nivå, hvor fokus er lagt ny skole er dette også fornuftig. Ytterligere vurderinger i forhold til trafikksik kerhet på og rundt skolen bør gjøres når man kommer til det stadiet hvor områ planlegge slik at man sikrer barna best mulig, og unngår at man må iverksette og øvrige elever, eventuelle stopp for skolebusser, osv.) og i umiddelbar nærhet dering av skolevegen, samt de lokale forhold på skolens område (avstignings forhold for de som blir kjørt, konflikt mellom biler som bringer/henter/parkerer Trafikksikkerhetsvurderinger i forbindelse med skoler omfatter gjerne en vur rundt skoleområdet. 2.3.3 Trafikksikkerhet Hvis det bygges flere enn 400 boliger på Gjellan Trøåsen vil flere elever ra kor tere skoleveg hvis skolen lokaliseres på Gjellan Trøåsen, og tilsvarende flere elever vil f lengre skoleveg hvis Sletten-alternativet realiseres med større ut bygging. Hvis det bygges færre enn 400 boliger på Gjellan Trøåsen vil det være levegen. tilsvarende hensiktsmessig å lokalisere skolen på Sletten m.h.p. lengden på sko betyr at med de forutsetninger som her er lagt til grunn må ca. halvparten av elevene på den nye skolen reise ca. 1,5 km hver vei til skolen, uavhengig av hvor den lokaliseres. Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu C:\Documents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapporl\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu CJ\V[ kommune.docx kommune 10 / 21

Klæbu forslag til miljøgate langs Fv 885 vil bedre forholdene for alle myke trafikanter, inklusiv skoleelever, betraktelig. P.g.a. usikkerheten rundt realisering av denne skoleelevene nok ivaretas på en tilnærmet like god måte med enklere tiltak planen er dette ikke tatt inn i denne vurderingen. Samtidig kan sikkerheten til konsentrert rundt skolen og sikring av kryssingen av Fv 885. Elever som kom mer fra øst (bl.a Gjellan Trøåsen) kan sannsynligvis komme til skolen fra østsi den uten å krysse Fv 885. jert oversikt ligger i vedlegg. talj eringsnivået er det knyttet stor usikkerhet til dette overslaget. En mer detal elektro og overvann på kr. 9,2 mill, for begge alternativer. P.g.a. det grove de Basert på dette er det kommet frem til en kostnad for utomhusarbeider, veg, veg. Basert på den begrensede informasjon og detaljeringsgrad som foreligger en av en skole på Gjellan Trøåsen fastlagt på noen måte. skjell mellom de to lokaliseringsaltemativene m.h.p. kostnader for utomhusar Kostnadsoverslaget er basert på tidligere utarbeidet utomhusplan fra Rambøll, datert 17.11.2004. Skolen vil i begge tilfeller ligge inntil en hoved- eller samle på nåværende tidspunkt, er det ikke mulig å gjøre et overslag som gir noen for beider, veg, elektro og overvann. Som tidligere nevnt er t.o.m. ikke plassering 2.4.1 Utomhusarbeider, veg, elektro og overvann 2.4 Kostnadsvurdering M.h.p. trafikksikkerhet er det viktig at hvis man legger skolen på Gjellan Trøå skolen bor i nærområdet. Hvis ikke medfører en slik lokalisering at elever fra sentrale deler av Klæbu unødvendig fir uforholdsmessig lang skoleveg, og i tillegg må krysse den mest trafikkerte vegen (Fv 885) på vei til/fra skolen. Hvis skolen legges på Sletten vil elever fra Gjellan Trøåsen sannsynligvis slippe å komme i nærheten av den samme vegen. sen, så må det også skje en utbygging der som gjør at flertallet av elevene på plassering og utbyggingsgrad vil denne samlevegen ha en ÅDT på maksimalt blir. Til tross for at det er planlagt ensidig g/s-langs langs hele samlevegnettet er det lite sannsynlig at man unngår kryssing av bilveg. Avhengig av endelig 2500. I tillegg må alle elever som kommer fra områdene vest for Fv 885 krysse Hvor skolen eventuelt lokaliseres på Gjellan Trøåsen er foreløpig ikke fastlagt. Det er derfor vanskelig å si noe om hvordan krysningsforholdene for elevene denne vegen også hvis skolen lokaliseres på Gjellan Trøåsen. nettet, inkludert vegen mellom Fv 885 og utbyggingsområdet. Dette betyr at elever som må gå/sykle mellom Klæbu sentrum og Gjellan Trøåsen vil kunne gå/sykle på g/s-veg på store deler av strekningen, uavhengig av hvor skolen lokaliseres. Ihht. foreslått reguleringsplan for sentrale deler av Gjellan Trøåsen - settrøa, datert 07.07.2010, er det planlagt ensidig g!s-veg langs hele samleveg Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu Hall C:\Documents and SetUngs\GJAU\My Documents\Konsekvensufrednng Kæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - kommune.docx COV[ kommune 11 / 21

Klæbu Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 12/21 Siden det ennå ikke foreligger noe tomtevalg for alternativet på Gjellan Troå sen, er det ikke mulig å vurdere kostnader knyttet til opparbeidelse av tomt. For Sletten-alternativet er dette allerede gjort av Asplan Viak. Det er stor sannsynlighet for at det vil være fjell på en eventuell tomt på Gjellan Trøåsen, men også noe bløte masser. Dette betyr at det må påregnes kostnader knyttet til en del sprengingsarbeider og erstatning av bløte masser med spreng stein, samt bortkjøring av både bløte masser og overskudd av utsprengte mate rialer. 2.4.2 Fra kommunen er det opplyst at det i den senere tid er blitt omsatt arealer i sentrum av Klæbu for priser i størrelsesorden kr 500 000-750 000 pr. dekar. Skoletomten, slik den er vist i utomhusplanen datert 17.11.2004 utarbeidet av Rambøll, er ca. 24 dekar. Hvis man legger disse forutsetningene til grunn fàr man en tomteverdi på Sletten på kr 12-18 mill. Tomteverdi På Gjellan Trøåsen er det oppgitt fra kommunen at tomter på ca. 0,5 dekar ges ut for salg for priser på i størrelsesorden kr 800 000. Legger man samme arealbehov til grunn gir dette en tomteverdi for skoletomten på Gj ellan Trøåsen på drøyt kr 38 mill. Prisen på kr 800 000 er for byggeklare boligtomter med den infrastruktur det innebærer. Av den grunn vil nok prisen være noe lavere for en skoletomt pr. dekar enn kr 1,6 mill., men å anslå hvor mye vil være å spekulere for mye. Det oppstår også noen fordeler og forhandlingsmuligheter for utbyg gingsselskapet hvis kommunen velger å legge en skole på det nye utbyggings området på Gjellan Trøåsen. Dette vil med stor sannsynlighet påvirke prisen som kommunen må betale for skoletomten. leg 2.4.3 Bygging Grunnlag for kostnadsvurdering: Arealbehov: Ut fra tegninger fra anbudsdokumenter på Sletten Skole har vi målt at samlet arealbehov er ca 4900 m2. Dette inkluderer de arealer som er tiltenkt brukt i kulturhuset, (ca 2 360 m2 til undervisning, bibliotek og fritidsklubb/ gymnastikksal). Vi forutsetter at dette er arealbehovet også på Gjellan - Trøå sen, og at nybygget dermed blir på 4900 m2. Prising av Sletten Skole: Som grunnlag for kostnadsvurderinger ligger prosjektdokumenter fra 2007, hvor Sletten Skole var ut til prising som en totalentreprise. Det var to tilbydere som ga pris denne gangen, og prisene var meget jevne. Vi har også vært i log med den ene tilbyderen for å forhøre oss omkring prisnivået, som denne mener fremdeles er riktig, forutsatt at vi justerer for lønns- og prisstigning (LPS), samt at det har kommet ny teknisk forskrift (TEK 10). dia C:\Documents and Settings\GJAUMy Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - kommune.docx C(JW1[

Vi legger derfor til grunn at prisnivået den gang var riktig, og har justert for de For beregning av byggekost på skolen på Gjellan - Trøåsen Prising av Gjellan - Troåsen: nevnte faktorer. Laveste pris i 2007 var ca 74 600 000,- eks mva. er lagt til grunn er faringer fra tre skoler som er bygget i Trøndelag de siste år. Erfaring fra disse skolene (Brundalen, Stokkan og Ranheim), samt en 3% økning for TEK 10 er C:\Documents and Settirigs\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rupport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Kæbu CWlI kommuriedocx livsløp. Målet er å vurdere alternativene med bakgrtmn i årlige livssykluskostnader Årskostnadsanalysene dokumenterer de økonomiske konsekvensene av de beskrevne alternativene og vurderer disse totalokonomisk, sett over bygningenes 2.5 Livsløpskostnader(LCC) (Det er mulig at man ved oppsett av ny bygningsmasse kan redusere antall m2 Prisene er kvalitetssikret av en av totalentreprenørene som tidligere har gitt Prisene vil være avhengig av markedet og aktivitet i markedet på det tidspunkt man eventuelt velger å gå ut med en anbudsforespørsel. noe gjennom effektivisering av areal. Denne vurderingen inngår ikke som en del av vårt oppdrag) pris. Plassering av skolen på Gjellan - Kostnad ca 88,2 mill (basert på erfaringspriser) Trøåsen: Plassering av skolen på Sletten: Kostnad ca 84 mill (basert på foreliggende priser pluss prisoppgang) ratmeter enn nybygg. Det ligger en kostnadsdifferanse i at rehabilitering koster noe mindre pr kvad Konklusjon på pris: Trøåsen, ser vi bort fra kostnader med opparbeiding av tomt. Da vi ikke kjenner til kostnadene med opparbeiding av tomten på Gjellan - For alternativ tomt på Gjellan - Trøåsen er det ikke utarbeidet slike vurderinger. knyttet til grunnforholdene, og grunnen er også forbelastet med tanke på oppsett av skole. For tomteforholdene på Sletten Skole er det utarbeidet overslag på kostnader Tomteforhold: lagt til grunn for å beregne en gjennomsnittspris på kr 18 000,- / m2 eks mva. Etter samtale med entreprenor menes dette å være en realistisk gjennomsnittspris ut fra dagens prisnivå. Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 13 /21

Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 14/21 i form av investerings- og FDVU-kostnader (forvaltnings- drift- og vedlikeholds og utviklingskostnader) over byggets livsløp. Analysene er gjennomført ihht NS 3454 og Statsbyggs beregningsmodell for årskostnadsanalyser, versjon forprosjekt basert på nøkkeltall. Dette innebærer at kapitalkostnader og årlige FDVU kostnader sammenstilles på felles sammenlignbar form og danner til sammen den totale årskostnaden for bygningene. Det er benyttet erfaringstall fra Statsbygg og Holthe samt egne erfaringstall og tall fra våre gjennomførte årskostnadsanalyser av andre skoleprosjekter. Årskostnadene ligger i nedre del av normalområdet for denne type bygg. Det er forutsatt at tomten på Sletten som kommunen eier i dag krever en kostnad på 10 mill for å være byggbar på samme nivå som Gjellan Trøåsen. Selve tomta har en verdi på ca 15 mill og forutsettes solgt om det bygges på Gjellan Trøåsen. Tomta på Gjellan Trøåsen har en kostnad på 38 mill byggeklar basert på bolig tomtverdi. Sannsynlig kostnad på denne tomta settes til 20 mill og det er da redu sert for mindre omfang av veg og VA-kostnader i forhold til boligbruk. Skole Sletten Årskostnader: c: L L. Zç z5 i 10. Kapital 7385010 3394957 2582545 5977502 20. Forvaltning 256828 123656 153660 277316 30. Drift 2 074 380 986 870 1 254 890 2 241 760 40. Vedlikehold 691 460 332 920 409 760 742 680 50. Utvikling 98 780 47 560 51 220 98 780 Sumårskostnader: 10506458 4885963 4452075 9338038 Sum årskostnader 2127 2055 1738 1891 pr m2 Tabell 5.4: Resultater årskostnadsberegning C:\Docurnents aud Settings\GJAU\My Oocuments\Konsekvonsutredning Klæbu kommune\rapportrap-konsekvensutrednng skoleprosjekt - Klæbu kommune. DOCX

FDVU-kostnaden for Gjellan Trøåsen-alternativet er beregnet til årlig kr 3 121 448 For alternativet på Sletten er tilsvarende tall kr 3 360 536 og 680 kr/m Energikostnadene er lave. For arealene i kulturhuset er energiforbruket noe høyere som utgjør 632 kr/m Forvaltning, drift og vedlikehold vil altså årlig være kr 239 000 rimeligere om sko Reiiholdskostnaden er lavere enn erfaringstall fra Holthe, men høyere enn Statsbygg sine tall som vurderes som urealistisk lave. len legges på Gjellan Trøåsen. enn i nybyggene da isolasjon mot grunn samt tak ikke er endret. 2. 2. 2.8 ROS-analyse Se vedlegg 2.7 Fordeler/ulemper Muligheter for oppstart og fremdrift vil naturligvis også avhenge av hvilket press det er i markedet på valgt tidspunkt. Hva angår fremdrift frem til oppstart bygging vil vi anse tiden som kortere ved samt at grunn / tomteforholdene er utredet og forberedt på alternativ Sletten. Videre vil man kunne gjenbruke eksisterende prosjektdokumentasjon med en lan Trøåsen vil det bli behov for helt eller delvis ny prosjektering. oppgradering for å imøtekomme kravene i TEK 10. Ved valg av alternativ Gjel valg av alternativ Sletten. Dette på grunn av omkringliggende infrastruktur, Avhengig av innbyrdes plassering i forhold til hverandre vil det være mulig å bygge parallelt, og byggetiden vil dermed bli 15 mnd. Hvis man legger til grunn samme produksjonstakt for flerbrukshallen (5,6 mill / mnd), vil produksjonstiden på denne bli ca 12 mnd. For selve byggingen av skolebygget er det tidligere skissert en fremdrift på ca 26 Fremdriftsmuligheter Hvis kapitalkostnadene medvurderes så viser årskostnadsanalysen derimot at Gjel lan Trøåsen-altemativet er kr 1168 400 dyrere pr år. Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu 1 5mnd. Dette kan opprettholdes. Se vedlegg C:\Documerits anci Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapporl\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu kommune.docx kommune 15 / 21

ca 10 år gammelt. Bygget er oppført med bærekonstruksjon av plasstøpte be get sammen med vaktmesteren. Det er opplyst at taktekkingen er av nyere dato, teringsarbeider siden byggeåret. Den 7.april ble det avholdt en befaring på byg 3.1 Tilstandsvurdering Eksisterende kulturhus er bygd i 1975 og det er ikke foretatt vesentlige rehabili 3 Rehabilitering av Klæbu kulturhus ning Nødvendige innervegger (ikke bærende) rives i forhold til ny planløs Alle vinduer og dører utskiftes Yttervegger tileggsisoleres og ny utvendig og innvendig kledning Følgende rehabiliteringstiltak er medtatt i kostnadene for denne utredningen. 3.3 Rehabilitering - tiltak bygg og tekniske anlegg Klæbu kulturhus er oppført på 1970-tallet og under befaringen ble det observert bromerte flammehemmere (isolasjonsmaterialer). Det er derfor viktig at man gjennomfører en god miljøkartiegging på forhånd for å unngå uforutsette kost nadsmessige og framdriftsmessige konsekvenser under utførelsen. en rekke helse- og miljøfarlige stoffer som asbest (for eksempel ventilasjonsan legg, kledning), PCB-holdige isolerglass, ftalater (PVC gulvbelegg), EE-avfall, det stilles bl.a. krav om utarbeiding av miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan for rivearbeidene. Det gjennomføres først en miljøkartlegging som har til hen sikt å identifisere mengde, typer og lokalisering av helse- og miljøfarlige stof etc). gingen presenteres og det gis en beskrivelse av hvordan disse stoffene skal sa neres og sluttbehandles. Avfallsplanen angir mengde av ulike avfallstyper som kommer fra den øvrige rivingen, og myndigheten stiller krav til at minimum 60 fer. Deretter lages en miljøsaneringsbeskrivelse hvor resultatene fra kartieg Iht. Plan og bygningsloven (TEK 10) er slike rivearbeider søknadspliktige, og let T strippes ned til bærekonstruksjonen og til irinsiden av kledning. Alle tek Før man starter rehabiliteringsarbeidene må det gjennomføres miljøsanering og innvendig riving av de arealene som skal rehabiliteres. Det forutsettes at area niske anlegg fjernes også og blir erstattet av nye. 3.2 Miljøsanering og innvendig riving de tekniske anleggene må byttes ut i sin helhet. tilstanden slik, at de arealene som skal benyttes i forbindelse skoleprosjektet må totalrehabiliteres. Dette betyr at bygget strippes ned til bærekonstruksjonene og gjort større vedlikeholdsarbeider siden byggeåret. Prosjektgruppa har vurdert tong, søyler, bjelker og dekker. Bygget er slitt og bærer preg av at det ikke er Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu % av riveavfallet sorteres i gjenvinnbare fraksjoner (metall, tre, betong, plast C:\Documents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutrednng Klæbu kommune\rapporl\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu CJ\l[ kommune.00cx kommune 16 / 21

de røropplegg Sanitæranlegg: Hovedrørføringer gjenbrukes, nytt utstyr med tilhøren Nytt ventilasjonsanlegg, nye aggregater og nytt kanalnett Alle overfiater utskiftes, golv, vegger og tak. Varmeanlegget kan delvis gjenbrukes. C:\Documents and SettingsGJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredrdng skoleprosjekt - Klæbu kommune.docx Arealet avsatt til framtidig offentlig bebyggelse nord for Sletten skoletomt er det påregnes areal til atkomstveg, parkeringsplasser og utombusareal. Vi har valgt å dimensjonere antall oppstillingspiasser for bil tilknytning til flerbruks helgedager vil komme med bil, fordi kollektivtilbudet er begrenset. (Buss fra hallen etter parkeringsbehovet som utløses av ordinær bruk av flerbrukshallen Trondheim om lag en gang i timen.) om lag 11.000 m2 og det gir rikelig plass. I tillegg til selve flerbrukshallen må til trening. Behovet for parkering i denne forbindelse vil være om lag 30 plasser fordi det må påregnes at en høy andel av brukerne av hallen på kveldstid og trinn, og vi har tatt utgangspunkt i en hall på 165Om2. Dette er en hall av typen Oslohallen, og inneholder en håndballbane, 4 brukergarderober og 2 dom lag 100 personer avhengig av innredning. Flerbrukshallen skal dekke gymsalsbehovet til en toparallellers skole for 1-7. mergarderober. Dette er en størrelse som kan gi en publikumskapasitet på om 4.1 Arealkrav 4 Flerbrukshall pris. Prisene er kvalitetssikret av en av totalentreprenørene som tidligere har gitt Rehabilitering inkl riving og miljøsanering : ca kr. 29 mill. rehabiliteringen er angitt ovenfor. For beregning av byggekost på rehabilitering av Klæbu kulturhus: omfanget av Kostnader: Elektriske anlegg: Alt fjernes og erstattes med nye installasjoner Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 17 / 21

Sletten skole, maks avstand ca 250 meter. Det antas at parkeringsbehovet ved plassene øst og nord for rådhuset og ved sykehj emmet. I tillegg kommer alle oppstillingspiasser i tilknytning til næring og forretning i sentrum. Alle disse oppstillingsplassene befinner seg gangavstand til flerbrukshall ved planlagte de forskjellige offentlige funksjonene i sentrum, dette inkluderer oppstillings I sentrum finnes det i dag om lag 170 oppstillingsplasser for bil i tilknytning til sparelse i å integrere hallen i skolebygget. Besparelsen på dette er unøyaktig I intern rapport utarbeidet av Trondheim Kommune ligger det en potensiell be NOK. Oppjustert for lønns - mva. prisstigning, samt tilpasning til ny Teknisk Forskrift kan vi anta at kostnaden i dag ville bli ca 34 mill NOK. Prisen er eks og Hallen har et areal på ca 1650m2, og hadde en kostnad den gang på ca 31 mill IOs1ohal1enu er en frittstående hall, bygget i 2009. len, som er en serieprodusert hall, og er en av totalt 6 haller som er bygget. Prisspriket på halibygging er som vi ser stort. Etter samtale med Klæbu kom tilskuerplass, samt garderober. Dette er rimelig sammenlignbart med Oslohal mune fremkom at vi skal legge til grunn en hall med en håndballbane og noe lom 8000,- og 21 500,- / m2. Erfaringstall viser at entreprisekostnader ved flerbrukshall utgjør en plass mel teter som er knyttet til hallen (garderober osv). Tallene viser at prisspriket er stort, avhengig av størrelse, og hvilke andre fasili ringspriser fra 10 stk haller, med ulik utførelse og størrelse. som har gjort en erfaringsstudie på flerbrukshaller. Totalt har vi innhentet erfa Vi har innhentet erfaringstall fra entreprenører, samt Trondheim Kommune, 4.2 Kostnadsvurdering flerbrukshall. De øvrige argumentene for plassering av flerbrukshallen som trafikale løsning er og forurensing vil ikke påvirke hallens behov for areal. skole og det betinger plassering i direkte tilknytning til skoletomta. Hvis plan lagt skole plasseres på Gjellan - like i nærheten av denne. I dette området vil det kun være skolens P-plass som vil gi mulighet til sambruk av parkeringsplasser. For å unngå uønsket frem Tørråsen (midtre) må flerbrukshallen plasseres medparkering i boliggatene vil det her være nødvendig med en større P-plass Som nevnt over skal flerbrukshallen dekke gymsalsbehovet til planlagt barne enn ved sentrumsplasseringen av flerbrukshallen, og arealbehovet vil derfor øke noe. arrangementer i flerbrukshallen vil kunne dekkes på de offentlige oppstillings plassene, fordi det vil være liten bruk av disse utenfor ordinær arbeidstid. Et organisert sambruk av parkeringsarealet i sentrum vil sikre en gevinst i form av mindre arealbruk til oppstillingsplasser for bil. Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu C:\Documents and Settings\GJAU\My DocumentsKonsekvensutredning Ktæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu kommune.docx kommune 18 / 21

dene. anslått til mellom 5 og 10 mill, kroner. Årsaken til unøyaktigheten i dette er Om hallen blir plassert på Sletten eller på Gjellan - Trøåsen sannsynligvis hallstørrelse, skolestørrelse og tomtens beskaffenhet. har ikke priskonse kvens for selve byggverket, men avvik kan forkomme i forhold til grunnarbei lan - ut i fra våre beregninger vil bygging på Sletten bli lavere enn bygging på Gjel 5.1 Kostnader 5 Sammendrag vil ha et godt konkurransemoment. Om man lyser ut bygging av flerbrukshall og skole i samme anbud, vil det være største nasjonale entreprenørene representert i Sør-Trøndelag, og at man fortsatt mulig med en samlet prisreduksjon grunnet samkjøring mellom rigg og drift, og generelt at oppdragets størrelse vil gjøre jobben meget attraktiv. Vi er av den oppfatning at felles utlysning ikke vil utelukke anbydere, all den tid vi har de en besparelse i størrelsesorden 11 mill eks mva. m2). Med en gjennomsnittlig nybygg-pris på kroner 18 000,- vil dette utgjøre Man trenger ikke bygge ny gymsal med tilhørende fasiliteter (kalkulert 630 Potensiell besparelse Gjellan - Man trenger ikke rehabilitere kjelleretasjen til dette bruk (kalkulert ca 630 m2). Med en gjennomsnittlig rehabpris på kroner 12 500,- / m2 utgjør dette en po tensiell besparelse på kroner ca 8 mill eks mva. Potensiell besparelse Sletten: Det som imidlertid kan være av interesse er at dersom man bygger flerbrukshall vil man kunne ha besparelser ved at man da slipper å bygge gymnastikksal og der tilhørende garderober. Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu Trøåsen: Trøåsen. Planleggingskostnad, pga gjenbruk av prosjektdokumentasjon og gjennom Byggekostnad, pga delvis rehabilitering LCC kostnad, grunnet tomteverdi Tomtekostnad, anslått markedsverdi C:\Documents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Kæbu kommune\rapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu kommune.docx ført utredning av grunnforhold Følgende kostnader antas å være lavere på Sletten: kommune 19/21

Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 20/21 5.2 Fremdrift Sletten vil ha en kortere gjennomføring pga at omliggende infrastruktur, samt grunnltomteforhold er utredet og forberedt for bygging. Det foreligger også prosjektdokumentasjon fra 2007 som kan benyttes med en oppjustering for TEK 10. 5.3 Tomtevalg i forhold til bosettingsmønster Basert på en vurdering av bosettingsmønsteret i dagens situasjon vil det være mest hensiktsmessig å plassere en ny skole på Sletten. Dette vil også være fellet ved en mer moderat utbygging (500-600 boliger) på Gjellan Trøåsen. til 5.4 Sentrumsutvikling En skole på Sletten, i tilknytning til kulturhuset og med en eventuell flerbruks hall vil bygge videre på og styrke det sosiale møtepunktet som dagens kulturhus allerede er. I forhold til å skape et levende bygdesentrum vil det være Fa andre sentrumsfunksjoner som kan måle seg med et undervisnings- og kulturkompleks. 5.5 Trafikale forhold M.h.p. trafikale forhold er det viktig at hvis man legger skolen på Gjellan Trøå sen, så må det også skje en utbygging der som gjør at flertallet av elevene på skolen bor i nærområdet. Hvis ikke medfører en slik lokalisering at elever fra sentrale deler av Klæbu unødvendig Far uforholdsmessig lang skoleveg, og i tillegg må krysse den mest trafikkerte vegen (Fv 885) på vei til/fra skolen. C:\Docurnents and Settings\GJAU\My Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommunerapport\rap-konsekvensutredning skoleprosjekt - Klæbu kommune.docx

Konsekvensutredning av skoleprosjekt - Klæbu kommune 21/21 6 Referanseliste BOK 0 - Sletten skole 30.07.2007 Tilbud - Totalentreprise - Sletten skole - HENT 26.09.2007 Tegningsliste I - Sletten skole 25.06.2007 Utenomhuspian - Sletten skole 26.06.2007 Anbudsgrunnlag for masseutskiftning og forbelast- 14.06.2006 ning - Sletten skole - oppdrag nr: 6060077A Sletten Skole - Utredning og prosjektering 1998-2007 April 1998 Gjeldende arealplaner i området, kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner Forslag til reguleringsplan for Hallsettrea Okt. 2010 7 Vedlegg 1. Kostnadsoverslag utomhus, veg, lys og overvann 2. Årkostnadsanalyse Skoleareal i kulturhus 3. Årkostnadsanalyse Skole på Sletten - nybygg 4. Årkostnadsanalyse Ny skole Gjellan Trøåsen 5. Fordeler/ulemper 6. ROS-analyse C:\Documents and Settings\GJAUMy Documents\Konsekvensutredning Klæbu kommunerappoit\rap-konsekvensutredning skolepiosjekt - Ktæbu kommunedocx C(V[

COWI AS Post Tekst Enh Mng Enh pris SUM Veger I p-plasser Kantstein, granitt l2cm/25cm Im 885 550 486750 Kantstein, granitt 4Ocm/4Ocm Im 30 1200 36000 Bærelag nytt trafikkareal (10cm, 0-32) m2 6080 40 243200 Forsterkningslag nytt trafikkareal (40cm, 20-120) m3 2800 150 420000 Avretting uten tilføring av masser m2 6050 10 60500 Slitelag,4cmAgbll m2 6050 140 847000 Bind lag, 4cm Agbl6 m2 0 140 0 Filteravfiberduk m2 7000 15 105000 Oppmerking av p-plasser RS 1 5000 5000 Nye skilt m/ stolper stk 10 1000 10000 kr2 213 450.00 Elektro Lysmast, 8m m/armatur stk 25 15000 375000 Trekkerør Im 100 200 20000 Kabel lm 350 50 17500 kr 412 500.00 VA SF-kum stk 18 18000 324000 Inspeksjonskum stk 9 18000 162000 Vannkum stk 0 60000 0 0V- ledning (komplett grøft I ledning) Im 350 600 210000 Drensledning Im 280 80 22400 Vannledning Im 350 0 kr 718 400.00 LARK Grasbakke m2 12000 70 840000 LØvtrær stk 70 1500 105000 Busker stk 625 150 93750 Fotballbane inkl fotballmål/ skøytebane stk 1 400000 400000 Div lekestativ RS 1 300000 300000 Gummiasfalt m2 100 1300 130000 Benker stk 3 12000 36000 Sykkelstativ stk 9 5000 45000 Avfallsbeholdere stk 4 9000 36000 Skjøtsel av buskfelt m2 625 90 56250 Skjøtsel av grasbakke m2 12000 5 60000 Skjøtsel av trær stk 70 900 63000 kr2 165 000.00

0Z 9 IIZ 61I OZE8 OL E J)J St 8t7 OEO I J)j OO LSO R I J)f 5tZ170 606 J)I 009E6 OSS Df wns ieioi. esçd wns %LI (oa!iwa4jo) VAL i %9t uwpe f!sojd paaaq UajUeid %SI WJP O J %OI OSflJO4fl OO OSE 60S S 1)1 VJflS SV IMOD

. 0 Prut rumversjon 5. (li 134079 Ombygging ÅRSKOSTNADSANALYSE Prosjektfase: Konsekvensutrcdning Alle kostnader er beregnet inkl. offentlige avgifter (MVA mm) Beregniiigsniodus: Nøkkelta Il Beregning nummer: I Skoleareal i kulturhus Klæbi, Informasjon ogforutsetninger Leietaker Lokalenes bruk Totalt antall ansatte og brukere Bruttoareal Verdi bygning Areal park og plen Areal veg og parkeriiig Klæbu kommune Barneskole 216 2 561 m2 0,0 mill.kr 2 000 in2 i 000 m2 Kalkulasjonsrentc Kroneverdidato Brukstid Prosjektkostnad Kostnadsramrne Verdi tomt 6,0 % 01.0511 50 ar 39,7 mill.kr 40,0 mill.kr 0,0 inill.kr Bilde Årskostnader Årlige kosmnader med krone, erdi pr. 01.05 II % Eiers Eiers ansvar og kosinad ansvar Leieraker.s kostnad Total årskostuad Alle kostnader er inkl mva lokapital 2582545kr 100% 0kr 2582545kr I 008 kr/m2 0 kr/m2 I 008 kr/,n2 20 Forvaltning 153 660 kr 100 % 0 kr 153 660 kr 60 kr/m2 0 kr/m2 60 kr/m2 30 Drift 409 760 kr 33 % $45 130 kr I 254 890 kr 160 kr/,i12 330 kr/m2 490 kr/m2 40 Vedlikehold 204 880 kr 50 0/ 204 880 kr 409 760 kr 80 kr/m2 80 kr/mz 160 kr/n,2 50 Utvikling 0 kr 0 % 51 220 kr 51 220 kr kr/m2 20 kr/m2 20 kr/m2 60 Ledig Nokkeltall.n-s) 70 Seruce/stotte kjernev (tl. 80 Pote,,siale i eiendoni ( l 90 LedIg t 4. Sum 6rskostnader 3 350 845 kr 75 % i 101 230 kr 4 452 075 kr Sum årskostost,iader pr. m2 I 308 kr/rn2 75 % 430 kr/m2 I 738 kr/ni2 Totalt nittall ansatte og brukere 15 513 kr/stk 75 % 5 098 kr/stk 20 611 kr/stk Sum 20-80 (FDVLJ) 768 300 kr/m2 41 % I 101 230 kr/m2 I 869 530 kr/rn2 300 kr/m2 430 kr/mz 730 kr/m2 Fordeling kapital/-fl)vij kostnader l ordelirig Fl)Vl ti F 3% 8% I Berek uet Ol : Bjarn Aage Wibe Cowi AS 29.04.2011 Page3 of 9

Prosjeklinfo 134079- Skoleareal kulturhus Piosjekt i Ett uttoaieal 2 561 m2 Beieeninir%tnfoinlio,ton Fitina jbjorn,aage Wibe ( owi AS Pio,,e1ttasc I Konsekvensuticdning Beiegningsersjon nummer Forutsetninger L Dato 29.042jjj NB! Alle kostnader legges inn med,,erdi lik ekskhilve MVA. Skolearealene ei on del av rehttbilitert kulturhus på Sleuten i Klæhu kommune, Denne åu skostnadsanalysen gjelder for det rehabilitrerte og ombygde arealet i kull urhuset som skal benyttes som skole, kroneerdidato Forutsetning erdivurdelang/kjep Veidi eksisteiende b3 gningtet) 0,0 mill.ki Start teittelielastning (eksist bygg) 0 jun. I tomt Slitt ientebelastmng (tomt) 01okt11 lig festeaguft I (10 mill ki mdi o 00 muliki leietaker Leietakei - Kliebu kommune Lokalene. bu 1k l3arneskole Antall ansatte 6 stk Antall ele et pasientei etc 200 stk fotalt antall ansatte og bi ukeie 216.11% informaion Tid og rente Ktone etdtdato 010511 lnnflyttmgdato (N\ dato) Ut aug.13 Kalkulasjonsiente 6,0 % Mer. erdia. gitt t\lrn etdiavgilt 25.0?o B3 ggepi osjekt Pxosiektnuinnieu I 34079 Puosektklassc ()n,bygging Puostektko,tnad (sum inkl MV ) 39 7 mill ku Kosunadstamrnc 40,0 mill.kr B.gtac tud 15 mmli Beta1ingsu ngdepunkl 0,65 edlikehold (benyttes i.edlikeholdsarkcne) informasjon bygning I ahclluntet, all 5 ài Bgnungeii. n Skoleateal i k ull ni In,,, lullegg fot piostektcu ing ni ni 8 o Sted I Klæbu Utskifiningsullegg 15 O Biuttoaical bgnung 2561 m2 Biuksateal (NS 3490) 2 50! nt2 l-lo edmatu tale Iii ukstud Rests mdi Re,,tko,tnad na Betong 50 St o % 0% NR! Alle kostnader legges inn med erdi lik krone.erdidato eksklusrsc lfl A om ikke annet ci angitt. Sjckkli.tc Piostektiarnint. sjclkt Kotnadsuamrnc.jekket.,ue.alet kontiollert Bet egruingsnuva ei Oinhtgging, alt i;titu eiudig strippes og lrtsaa r r opp,z; tulei-.s ihi i/ei. /0 Lzzz:EEzrzzzrr: zz Page 4 of 9

[leareal i ku)tuihus 2 56 m2 L6OIBNF I 601 ni2 i: Bruttoareal Brutto;netto fktor Dette er et prøveprosjekt for test Forutsetninger?B! Alle kostnader legges inn med verdi lik kroneverdidato ekskiusie MV 4. Buttoareal 2561 mz Beregning ni 0! 011900 Piosjeki 134079- Skoleareal i kulturhus Utført a Bjørn AageWibe Dato 29042011 PROSJEKTKOSTNADER Page5 of 9 Sum huskostnader(sunil-6) 12400 100.0% 80.0% 31 756 Sum prosjektkostnader (sum 0-9) 100% 39695 2 Bygning 12 400 100,0% 80.0% 31 756 31 756 4 Eikraft 0 0.0% 0.0% 0 6 Andre mtai1asjoner 0 0.0% 0.0% 0 7 Utendørs 0 0.0% 0,0% 0 8 Geneielle kotnader 0 Q0% 0 9 Spesielle kostnader 3 100 20,0% 7 939 7 9391 Byggekostnader (suml-s) 12 400 80.0% 31 756 5 Tele og automatisering 0 0,0% 0,0% 0 3 VVS 0 00% 0,0% 0 0 (Ledig ) 0 0,0% 0,0% 0 Nr. Faggruppe entr.kost, prosj.kost. kr*1000 Alle delekostnader er ekskiusiv MVA da denne blir lagt iii i post 9 Spesielle kosader kr/m2 BT4 I (Ledig) 0 0,0% 0,0% 0 Entreprisckostnader (sum 1-7) 12 400 I00% 80,0% 31 756 31 756 SUM TOTALT Andel a Andel av lavest, Merk at dette i1 overstyre evt. kostnader innlagt på to-sifret nivå (nulistill for å unngå dette). Dersom kostnadene kun foreligger på en-sifret nivå, legges disse inn i kolonnen til høyre: Prosjektkostnad som o erfores til forutsetningsarket: jkr 396951 Prosjektkost

Pga kompleksitei. onfang etc nøkkeltall baseres p ulike erfaringstal fra Stasbygg og andre. Ved Åorrigering så angis hvorfor foresmite tall iiner NB! Alle kostnader Ie2es inn med erdl lik kioneverdidato ckkiuse M 4. Areal 2561 m2 Beegningnr 01011900 Prosjekt 134079 - Skoleareal i kulturhus Utført a Bjøin Aage V. ibc Dato 29 042011 FDV Nøldceitall Page 9 of 9 SUM 490 kr in2 240 730 kr m2 2 - For a1tning 40 kr.m21 201 60 krrn2j 100 O, 7-5 - Utvikling Støttefunksjoner VedhÅihold 70 kr, rn2t 20 90 kr ni2 50 % 4 - Vedlikehold Drift ng tilsïn 70 b/rn2 50 120 kr2 50 %l Renhold 110 kr. rn2 90 200 kr; m2 50 Energi 160 klm2 10 170 la:m2 0 3-Drift FDVU-nøl.Jceltall (NS 3454) inici nia Endr. +- SuniBTA ansv ar % Eiers Nøkkelutil oppgis inkl alle off a gifti (MV n m Utski/tninger 20 kr: rn2[ 50 70 kr rn2 50 % 20 kr m2 0 20 kr/ni2 0 % 0 kr 1rn2 0 0 k-r m2 0 % Bygnfngstpe (NS 3457) 8ameskole (2 aralieller) FDV_Nøkkeltall

Nybygg Bilde Areal veg og parkering I 000 m2 Verdi bygning Bruttoa real Totalt antall ansatte og brukere Leictaker 1,,forniasjon og forutsetninger Lokatenes bruk Areal park og pjcn 2 000 in2 Verdi tomt 2 378 m2 206 0,0 rnill.kr 0,0 miil.kr Brukstid Klæbu kommune Barneskole Kroneverdidato Kostnadsraiume Kalkulasjonsrentc Prosjektkostnad 53,5 mill.kr 55,0 inill.kr 60 år 1. mai. 2011 6,0 % 134079 Alle kostnader er beregnet inkl. offintlige avgifter (MVA mm) Prosjektfase: Konsekvensutredniiig Klæbu Skole på Sletten - Beregning nummer: I nybygg Beregningsmodus: N o kkeltall Page 3 of 9 Bjøi-i Aage Wihe Cowi AS 29.04.2011 Berernet av: 69% 66% 13 31 % FDVL u Fordeling kapltal/-fdvu kostnader Fordeling FI)VU Sum 20-80 (FDVU) 646 816 kr/m2 43 % 844 190 kr/m2 I 491 006 kr/nm2 272 kr/m2 355 kr/m2 627 kr/m2 Totalt antall ansatte og brukere 19 620 kr/stk 83 % 4 098 kr/stk 23 718 kr/stk Sinn årskostostnader pr. in I 700 kr/m2 83 % 355 kr/m2 2 055 kr/in2 Sum mirskostnader 4 041 773 kr 83 % 844 190 kr 4 885 963 kr 90 Ledig i. 80 Potensiale i eiendom 70 Service/støtte kjernc. 0 km-/m2 20 kr/m2 21) kr/rn2 30 Drift 356 700 kr 36 % 630 170 kr 986 870 kr 40 Vedlikehold 166 460 kr 50 % 166 460 kr 332 920 kr 70 kr/m2 70 kr/in2 140 kr/m2 20 Forvaltning 123 656 kr 100 % 0 kr 123 656 kr 52 kr/rn2 0 kr/m2 52 kr/m2 150 kr/nm2 265 kr/m2 415 kr/m2 50 Utvikling 0 kr 0 % 47 560 kr 47 560 kr 60 Ledig I 428 kr/rn2 0 kr/in2 I 428 krlm2 10 Kapital 3 394 957 kr 100 % 0 kr 3 394 957 kr Alle kos(nadcr er irtid rnva N okkeltall Eicrs ansvar og kostnad ansvar Lek takers kostnad Total arslostnad % Eiers Å rsko..ilnader Årlige kostnader med kroneverdipr. 1. mai. 2011 ÅRSKO STNAD SANALYS E Proç rain versjon 5.01

kuttuiius til skolearcai utgjor en fullstendig skole. Bygget er en del av ny skole p1 Sletten i Klæbu sentrum, Denne Irskostnadsanalysen gjelder for et nybygg som snnmen med ombygging av eksisterende Forutsetnlisger NB! 4l1e kostnader legges Inn med verdi lik kroneverdidato eksklusive MVA. Prosjekifase Konsek ensutrcdn ing Bei egnings el-sjon nummer jbjornaagewibe C owi AS J 29.04.2u1 I fl...,..an,no,incn,-,-n,,v,nn Firma Dato 2378m2 Prosjekt Bruttoai eal 134079 - Skole på Sletten - nybygg Forutsetning Page 4 of 9 Bet egningsnn å realei kontrollert Prosjektratnme sjekket Kostnadsramine stekket Sjekkhste 0K Merknader Bigger beregnet basert p /asodenionniaier nr regi sb! Alle kostnader legges inn med verdi lik kroneverdidato eksklusive M Å om ikke annet er angitt. Restkostnad 0% i,jtskiftntngstillegg 15 io Bruttoarral bygning Restserdi 0% Bi ukstid 60 år Tillegg for pwsjektering min, IKlæbu Tabellmtenatl 5 St l3vgnmgens navn Ilosedmnatertale Sled Betong Bruksaical (NS 3490) 2378 m2 Iii? Sletlen - Vedlikehold (benyttes i vedlikeholdsarkene) Informasjon bygning Mer;erdiavgift 25O o Merverdiavgift B)ggetld i5mndr lnnflyttmgsdato INV dato) 01.aug.13 Kroneverdidato 0 I mai. I Kalkulasjonsrente 6,0 % Piosjekikostnad (sum tnkl. M\ ) 53.5 mill kr Kostnadsi,nnme 55,0 mill,kr Prosjektnummer t 34079 PiosjePikiasse Nybygg Betalingstyngdepunkt 0,65 Tid og rente Byggeprosekt Å.ilig festeavgift 0,0 miliki Start tentebelastning (tomt) 01.okt Il Totalt antall ansatte og bukeie 206 stk Antall ansatte [- I Start rentehelastning (eksivt. b\gg) (il jun. Verdt tomt 00 mill.ki Antall eie ei pasienter et.. L I 92 stk 14 stk nybygg 2 378 m2 Lokalenes Nok L Barneskole verdi ckststcrende hvgning(er) 0.1) mill ki Leietaker I Klæbu kommune erdhurderingikjop lnformason leietaker Prosjekttnfo

Dette er et prøveprosjekt for test Skole på Sletten - nybygg 2 378 m2 I,60BNF 1 486 m2 Bygg Bruttoareal Brutto/netto faktor Nettoareal Forutsetninger NB! Alle kostiiader legges inn med verdi lik kroneverdidato eksklusive MVA. Bruttoareal 2378 m2 Beregning nr 01.011900 Prosjekt 134079 - Skole på Sletten - nybygg Utført av Bjern Aage Wihe Dato 29.04,2011 PROSJEKTKOSINADER Page 5 of 9 * Sum huskostnader (sum 1-6) 18 000 100.0% 80,0% 42 804 * Sum prosjektkostnader (sum 0-9) 22 500 100% 53 505 0 (Ledig) 0 0,0% 0,0% 0 2 Bygning 18 000 1000% 80,0% 42 804 42 804 3 VVS 0 0,0% 0.0% 0 8 Generelle kostnader 0 0,0% 0 9 Spesielle kostnader 4 500 20.0% 10 701 107011 5 Tele og automatisering 0 0,0% 0,0? o 6 Andre installasjoner 0 o,o0/ 0,0% 0 * Entreprisekostnader (sum 1-7) 18 000 100% 80,0% 42 804 42 804 * Byggekostnader (suml-8) is ooo 80,0% 42 804 4 Elkraft 0 0,0% 0.0% 0 7 Utendørs 0 0,0% 0,0% 0 I (Ledig) 0 0,0% 00% 0 Nr. Faggruppe SUM TOTALT kr/m2 BT4 Andel av Andel av lnvest, entr.kost. prosj.kost. kr*1000 Alle delekostnader er eksklusiv MVA da denne blir lagt til i post 9 Spesielle kostnader Merk at dette vil overstyre evt. kostnader innlagt på to-sifret nivå (nulistiii for å unngå dette). Dersom kostnadene kun foreligger på en-sifret nivå, legges disse inn i kolonnen til høyre: Prosj ektkostn ad som overføres til forutsetningsarket: kr 53 505 Prosjektkost

endres. Pga komp/eksiret, omfang et c Foreslåtte nøkkeltall baseres på ulike erfaringstal fra Stasbygg og andre. Ved korrigering så angis h orforforeslåue ta/l Areal 2378 m2 Beregningnr 01.01.1900 Prosjekt 134079 - Skole på Sletten - nybygg Utført a Bjørn Aage Wibe Dato 29.04.2011 Forutsetninger NB! Alle kostnader legges inn med verdi lik kroneverdidato eksklusive MVA. FDV Nøkkeltall Page 9 of 9 SUM -. FDVU-nøkkeltall (NS 3454) inkl mva Endr. +1. Surn BTA ansvar 40 kr m21 121 52 kr rn2l 100 %I 3 2 - % Eiers Nokkeli.all oppgis inkl, alle off a gifter (MVA mmi B gningstpe (NS 3457) Barneskole(2 paralleller) - VJ 5 - Vedlikehold Utvikling Ut.s kl!ininger 20 kr/m2 50 70 kr. rn2 50 % 4 - i0 k Vedlilehold 70 kr/m2 0 70 kri m2 50 % R& nhold 110 kr/rn2 75 185 krim2 50% Forvaltning Drift 490 l. rn2 137 627 j/ni2 7 - Støttefunksjoner 20 kr/m2 0 20 kr/m2 0 % 0 kr. m2 0 0 kr/m2 0 % Energi 160 kr/rn2-45 115 kr/m2 oj Drift og tilsyn 70 kr m2 45 115 kr/m2 50 % 11 5 kr. r2 FDV_Nøkkeltall

i Lokalenes bruk Areal veg og parkering I (100 m2 Verdi bygning Bru ttoa real Totalt antall ansatte og brukere Leietaker Inforinasjosi ogforutsetningei Areal park og plen 2 000 n,2 422 0,0 mill.kr 4 939 m2 Klæbu koniniune Barneskole Nybygg Verdi tomt 5,0 rniil.kr Kostiiadsrainme Brukstid Kroiieverdidato Prosjcktkostnad 60 år 115,0 mill.kr il 1,1,nill.kr 1. mai. 2011 Kalkulasjonsrente 6,0 Klæbu 134079 Ny skole Gjellan - Troåsen Beregning numn sa er: 1 Alle kostnader ci beregnet inkl, offentlige avgifler (MVA mm) Be,egningxs,,odus: N okkeltall ProsjektJ ase: Konsekvensutredning Page 3 of 9 Bjorn Aage Vsihe (owi AS 29.04.20 Il Beregnet ol: 66% 70 Servic&stølte kjernev. tt: QI(i 30 Drift 2 074 380 kr 100 % 0 kr 2 074 380 kr 40 Vc(llikChold 691 460 kr 100 % 0 kr 691 460 kr 60 Ledig 20 kr/m2 0 kr/m2 20 kr/m2 420 kr/ni2 0 kr/mz 420 kr/m2 52 krlm2 0 kr/m2 52 kr/m2 10 Kapital 7 385 010 kr 100 % 0 kr 7 385 010 kr 20 Forvaltning 256 828 kr 100 0/,, I) kr 256 828 kr 50 Utvikling 98 780 kr 100 % 0 kr 98 780 kr Alle kostnader er inkl ms a Nokkeltall Eiers ansvar og kostnad ansvar Leietakers kostnad Total årskostnad % Eiers I 495 kr/m2 0 kr/ns2 I 495 kr/m2 141) kr/rn2 (1 kr/m2 140 kr/m2 FDVU fl 30% lordeling kapital/ Fl) VI kosliiider Iordeliiig Fl) L 632 kr/m2 0 kr/rn2 632 kr/rn2 fotalt antall ansatte og brukere 24 897 kr/stk 100 % 0 kr/stk 24 897 kr/stk Sum årskostostiiader pr. rnm 2 127 kr/m2 100 % 0 kr/m2 2 127 krlm2 Sum arskostnader 10 506 458kr 100% 0kr 10506458kr Sum 20-80 (FDVU) 3 121 448 kr/m2 100 % 0 kr/m2 3 121 448 kr/m2 90 Ledig 80 Potensiale i eiendom 4rskost,,ader I. mai. 2011 Årlige_kostnader med kroneverdi n, Bilde ÅRSKOSTNAD SANALYSE Program versjon 5.01

I Prosjektinfo 1ekl P,os Forutsetning 134079 - N skole Gjellan - Troåsen 13i uttoaical 4 939 m2 Bet egningsin fot maslon firma Dak Bjørn \age Wtbe Cowi AS 29.04.2011 Ploslektfase Konsck ensutrcdning Beiegnmgsset900 nunimei I Forutsetninger NB! Alle Icostnader legges inn med serdi 1il kroneierdidato eksklusne M IA. Ny barneskole inklusive flerbrukshali på tomt Gjellan- Tiaåsen i Klæbu kommune Verdis urderinglkjop s etdi eksistet ende bgning(er) S tatt rcntehelastning (ek-ist \etdi tomt Stati tentebelastning (tomt) \.mhg festea gift 0,0 mulljj h3 gg)(il jun. I 5.0 mill ki 0l.ol<t.l I 0.0 millim Tid og rente Ktoneseididato 0 I mai. I 1 lnnflytt,ngsdato (N\ dato) (II aug.13 Kalkulasjonstenle 6.0 s lers eidiasgilt Mereidiavgitt 25,0 Informasjon leietaker L.emetaket I Klæbu kommune l_okalenc bi uk Bar neskole Antall ansatte 30 stk Antall eleset paomeittel etc 392 stk Totalt antall ansatte og btukcmc 422 stk B ggcpi osjekt Ptoscktnummct 134079 Ptojektklasse Nybygg Piosjektkostnad (sum inkl MV\) Il mullkr Kostnadsiamme I 15,0 niliku Bsggend 15 mtidr l3eialmngstngdeptinkl 0,65 Il edlikeliold (benttes I tedlikeholdsarkene) Tabellintet til Tillegg lot pmosjelteimn ni ni UIkt ftntngsttllegg 5 at 00 15 k Informasjon bygning Bseningcns nail Sted Biulicateal bygning BtuksateiI (NS 3490) I-los edntalct tale Bi ukstid Rcst.cadt Restkostnami I N skole (ho IKlahu Tioäsen 4 939 m2 4 939 m2 Betong 6(1 in 0 o 0 0/0.B! Ule kustnader legge% inn med setdi lik kronesetdidato eksklusise 1 A om ikke annet er angitt. Sjekkliste Piosjeknamme sjekkei Kostnadsi amine sjekket At calet konti ollei I Beiegningsnn Merknadet Bjgge! er bcrcgnc t basert tå fbsacie,na!erial.r ar tegi i _ Page 4 of 9

Prosjektkost Prosjekt Bruttoareal 134079 Forutsetninger - Ny Dette er et prøveprosjekt for test skole Gjellan PROSJEKTKOSTNADER - Troåsen Utført a Bjørn Aage Wibe Dato 29.04.2011 Beregning nr 0101,1900 NB! Alle kostnader legges inn med verdi lik eksklush e MVA. 4939 m2 kroneerdidato [ Bygg Bruttoareal Brutto/netto faktor Nettoareal Tiøàsen4 939 m2 I,6OIBNF 3 087 m2 [kole Gjellan - Prosjektkostnad som overføres til forutsetningsarket: ######## I Dersom kostnadene kun foreligger på en-sifret nivå, legges disse inn Merk at dette vil overstyre evt. kostnader innlagt p to-sifret nivå (nulistill for i kolonnen til høyre: å unngä dette). A1Je delekostnader er eksk1usi MVA da denne blir lagt til i post 9 Spesielle kostnader SUM TOTALT Nr. Faggruppe kr/m2 BTA Andel a Andel a Invest, entr.kost. prosj.kost. kr* 1000 0 (Ledig) 0 0.0% 0.0% 0 i (Ledig) 0 0.0% 0.0% 0 2 Bygning 18 000 100,0% 80.0% 88 902 88 902 3 VVS 0 0.0% 0,0% 0 4 Eikraft 0 0.0/o 0,0% 0 5 Tele og automatisering 0 0.0% 0,0% 0 6 Andre installasjoner 0 0.0 io 0,0% 0 * Sum huskostnader (sum 1-6) 18 000 100,0o 80.0, 88 902 7 Utendørs 0 0,0% 0.0% 0 * Entreprisekostnader (sum 1-7) 18 000 100% 80.0 88 902 88 902 8 Generelle kostnader 0 0.0% 0 ol * Byggekostnader (suml-8) 18 000 80,0% 88 902 9 Spesielle kostnader 4 500 20,0% 22 225 22 2251 * Sum prosjektkostnader (sum 0-9) 22 500 100% 111 127 Page5 of 9

endres. Pga konipleksitei, omfang e( c Foreslåtte nøkkeltall baseres på ulike eifaringstal fra Stasbygg og andre. Ved korrigering så angis hvoiforforeslåite tall Areal 4939 m2 Bercgningnr 01.01.1900 Prosjekt 134079- Ny skole Gjellan - Troåsen Utført a Bjørn Aagc Wibe Dato 29.04.201 I Forutsetninger NB! Alle kostnader legges inn med verdi lik kroneverdidato eksklusive MVA. FDV Nøkkeltall Page9of9 2-7 - 3 - Drift Støttefunksjoner 5 - Forvaltning Utvikling Ut,skiftninger 20 krm2 50 70 kr/rn2 100 % 4 - Vedlikehold Drift og tilsyn 70 kr/m2 60) 130 kr:rn2 100 % FDVU-nokkeltall (NS 3454) inkl rn.a Endr. +/- Sum BTA ansvar 40 krm21 12) 52 krim2j 100 %) Energi 160 kr/rn2-50j 110 kr,!rn2 100 Renhold 110 kr;rn2 180 1a/rn2 100% 140 kr: J edliluhold 70 j-im2 0 70 kr m2 100 % 20 kr rn2 0 20 kr m2 100 % 0 kr rn2 0 0 krrn2 100 % % Eiers Nokkeltall oppgis inkl, alle off avgifter (MVA in ni.) 4.* k,r SUM 490 kr rn2 142 632 kr m2 Bgningstpe (NS 3457) Barneskole (2 paralleller) FDVNøkkeltaIl

Sletten Gjellan-Trøåsen lnfrastruktur Tilgjengelig infrastruktur Mulig begrenset kapasitet på Tilgjengelig infrastruktur Kan medføre krav fra finnes i skolens nærområde. eksisterende infrastruktur? forventes å bli anlagt i utbygger om skolens nærområde. kostnadsdeling? Tomteverdi Kommunen eier tomta. Sentral beliggende tomt som Tomt må kjøpes. Fare for kan benyttes til andre formål. høy pris? parkeringsplasser. Vedlegg Fordeler og ulemper + + Utenom husa rea ler Utomhusanlegget til Utomhusanlegget til skole/flerbrukshall vil skole/flerbrukshall vil kunne nyttes som leke-og kunne nyttes som leke-og friområde av alle beboere friområde av alle beboere og besøkende i Klæbu og besøkende i området sentrum utenom skoletid. utenom skoletid. Parkering Offentlige parkeringsplasser i sentrum vil kunne benyttes Parkering ved større.. i forbindelse med større arrangementer utenom arrangementer mås skje på arbeidstid. gateareal, hvis det ikke anlegges ekstra

Fremdrift Vei helt frem til tomten klar Vei må opparbeides Tomt delvis bearbeidet og Tomt må utredes, (både tid også utredet (Asplan Viak) og usikkerhet) prosjektdokumentasjon. Helt/delvis ny prosjektering Sentrumsutvikling Umiddelbar nærhet til Lang avstand til sentrumsfunksjoner. sentrumsfunksjoner, 1,2 km. Høydeforskjell fra sentrum til skoletomt er omlag 80 m. Nytt skolebygg og Nytt sko lebygg inklusiv flerbrukshall vil ha flerbrukshall vil få dimensjoner som dimensjoner som ikke vil harmonerer med mye av den harmonere med øvrige bebyggelsen i småhusbebyggelsen på Livsløpskostnader Laveste årskostnad Høyeste FDVU kostnad pga Laveste FDVU kostnad Høyeste årskostnad energiforbruk i Kulturhus Gjenbuk av eksiste rede Et skoleanlegg i tilknytning til Et skoleanlegg med Et sterkt sosialt møtepunkt dagens kulturhus vil bidra til flerbrukshall vil bli et flott på GjellanTrøåsen vil ikke å styrke og utvide dagens lokalt sosialt møtepunkt for tilføre Klæbu sentrum ny aktivitet i kulturhuset og ikke innbyggerne i det nye energi som sosialt minst i Klæbu sentrum for boligområdet på Gjellan møtepunkt. øvrig. Trøåsen. Fremmer sambruk av allerede eksisterende ressurser bygning og utomhusareal som kulturhuset representerer.

sentrum. Gjellan TrØåsen Mulig sambruk av Fremmedparkering i parkeringsplasser i sentrum boliggatene ved reduserer behovet for henting/levering av barn og opparbeiding av spesifikke ved arrangementer i oppstillingspiasser for tilknytning til skole skole/kulturinstitusjon. flerbrukshall. utbyggingsgrad. Flerbrukshall Samme som Samme som sentrumsutvikling Samme som Samme som sentrumsutvikling sentrumsutvikling sentrumsutvikling Trafikale forhold Ligger sentralt i forhold til Ligger sentralt i forhold til ny eksisterende bebyggelse. bebyggelse ved høy utbyggingsgrad. Ligger ved samleveg som Ligger ved Fv 885 som får ÅDT maks får ÅDT 2500 ved høy 60008000. utbyggingsgrad. Lang skoleveg for mange elever ved høy Lang skoleveg for mange utbyggingsgrad. elever ved lav Kryssing av relativt Ingen kryssing av Fv 885 for lavtrafikkerte veger for elever som kommer fra utbyggingsgrad. mange elever ved høy Kryssing av Fv 885 for mange Gjellan Trøåsen. utbyggingsgrad. elever ved lav Rehabilitering av Noe sparte kostnader ved Større frihet i kulturhuset bruk av arealer i kulturhuset arealdisponeringen i et i forhold til nybyggarea ler. nybygg.

Lf) 0 I m -o I ( i LI V) - rn o o I m -I 0 > z I -< z 1 >0 w I 03 c:

Oppdragsgiver: Cowi prosjektnr: Klæbu Kommune A016652 Utført av : Cowi AS

BAKGRUNN Cowi er leid inn av Klæbu kommune for å vurdere to alternative plasseringer av skole og flerbrukshall. Som en del av vurderingen skal det fremlegges en enkel ROS-analyse. De to alternativer som skal vurderes er plassering på a) Sentrum b) Gjellan-TrØåsen. to ulike tomter: Ved plassering i sentrum er de tenkt at skolen i bruk en del av eksisterende kulturbygg til skoleformål. Kulturbygget må rehabiliteres for formålet. Kulturbygget vil også inneholde en gymnastikksal som er av skolen. tenkt benyttet Flerbrukshall er bygget i tenkt tenkt nærheten dette tar på størrelse med en håndbalibane med noe tribuneplass og garderober. Denne er også av skolen.

Metodikken er beskrevet fra blant annet Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). ROS-analyse utarbeidet av Asplan Viak og vært en referanse og har tjent som forbilde. Analysen er foreliggende opplysninger i form av tidligere utarbeidede anbudsdokumenter fra 2007, samt på reguleringspianer for området, og opplysninger mottatt i to møter med kommunens administrasjon. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i - hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og - hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenserfor og konsekvenser av planen). vurderes tiltak som begrenser konsekvensene lengre tid miljøskader; system settes varig ut av drift reservesystem ikke fins teoretisk sjanse Hver hendelse er vurdert i forhold til om den er aktuell/ relevant i den konkrete plansaken (Ja /Nei). Uaktuelle hendelser vil kun unntaksvis bli kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 1. Lite sannsynlig hendelsen 2. 3. 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig kan skje av og til; periodisk hendelse Mindre sannsynlig kan skje (ikke usannsynlig) Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabellen under. Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig - Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig - Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte - Hendelser i grønne felt: Billige tiltak vurderes gjennomført Tiltak som reduseres sannsynlighet bør vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en METODE

Analysen er gjennomført etter oppdrag fra Klæbu kommune. Analysen er gjennomført innenfor det kontraktsomfanget som er lagt til grunn, og med hensikt å se på forskjellene mellom de to ulike alternativer for plassering av skole: I sentrum, eller på Gjellan - TrØåsen. Listen på de følgende sidene er en bruttoliste over tenkelige uønskete hendelser. (Første kolonne). UØNSKETE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Hver hendelse er vurdert forhold i til om den er aktuell den i konkrete plansaken (Ja /Nei). Hvis svaret er ja, er hendelsen vurdert forhold i til sannsynlighet, konsekvens og risiko som beskrevet Det er avsatt plass til nærmere kommentar og beskrivelse av tiltak som kan redusere risikoen. ovenfor. GJENNOMFØRING

V Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen! tiltaket medføre risiko for: Masseras/-skred Utenfor oppdrag SnØ-/isras Utenfor oppdrag Flomras Utenfor oppdrag Elvefiom Utenfor oppdrag Tidevannsflom Utenfor oppdrag Radongass Utenfor oppdrag Kvikkleireras Utenfor oppdrag Vær/ vindeksponering Er omradet Vindutsatt Utenfor oppdrag Nedbørutsatt Utenfor oppdrag Natur og kulturområder: Sårbar flora Utenfor oppdrag Sårbar fauna/fisk Utenfor oppdrag Verneområder Utenfor oppdrag Vassdragsområder Utenfor oppdrag Fornminner (afk) Utenfor Tomt velges hvor dette ikke er oppdrag en aktuell problemstilling. Kulturminne/-miljØ Utenfor oppdrag Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/ tiltaket få konsekvenserfor: Vei, bru, knutepunkt Nei Sletten Vei, bru, knutepunkt Nei Gjellan TrØåsen Havn, kaianlegg Nei Sykehus/-hjem, kirke Brann/politi/sivilforsvar Kraftforsyning Varmforsynirig Forsvarsområde Nei Nei Utenfor oppdrag Utenfor oppdrag Nei

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Tilfluktsrom Utenfor oppdrag Område for idrett/lek Ja 3 2 Området brukes til lek bl.a. Sletten akebakke. Skoleområdet kan til lek utenom skoletid. Område for idrett/lek Ja 2 Skole foreslås lagt på arealer Gjellan TrØåsen som ellers vil bli til boligformål. Park; rekreasjonsområde Ja 2 2 Området brukes til opphold. Sletten Skoleområdet kan benyttes til lek utenom skoletid. Park; rekreasjonsområde Ja 2 Skole foreslås lagt på arealer Gjellan TrØåsen som ellers vil bli til boligformål. Vannområde for friluftsliv Nei i i h:,ffs benyttet benyttet Forurensningskilder. Berøres av: Akutt forurensning Utenfor oppdrag Permanent forurensning Utenfor oppdrag Støv og støy; industri Utenfor oppdrag Støv og støy; trafikk Ja 3 Sletten området Støv og støy; trafikk Ja Gjellan TrØåsen Støy; andre kilder Utenfor oppdrag Forurenset grunn Utenfor oppdrag Forurensning i sjø Utenfor oppdrag Høyspentlinje (em stråling) Utenfor oppdrag Risikofylt industri mm Utenfor (kjemikalier/eksplosiver, oppdrag olje/gass,_radioaktivitet) Avfallsbehandling Utenfor oppdrag Oljekatastrofeområde Utenfor oppdrag Forurensning. Medfører planen tiltaket: Fare for akutt forurensning Nei / i i 1. Noe støy fra trafikk på Fv 885 må påregnes, men stort utenfor skoletiden. Forventes ingen effekt innendørs. Forventes ingen støy av betydning. sett Fare for akutt forurensning Nei Støy og støv fra trafikk Ja 3 Sletten og Gjellan Trøåsen Støy og støv fra andre kilder Nei i Ubetydelig nivå.

- er Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Forurensning sjø Risikofylt industri mm (kjemikalier/ekspiosiver osv) Luftforurensing Transport. Er det risiko for: Ulykke med farlig gods Nei Nei Utenfor oppdrag Nei Vær/føre begrenser Nei tilgjengelighet til Trafikksikkerhet Ulykke i av-/påkjørsler Ja 3 2 Avkjørsel fra Fv 885. Utformes Sletten ihht. krav i normaler, og tiltak. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 2 Avkjørsel fra samleveg. Utformes Gjellan TrØåsen ihht. krav i normaler, og tiltak. Ulykke med gående/syklende Ja 3 3 Barn på skoleveg i konflikt med Sletten og Gjellan Trøåsen biltrafikk. Sørge for separereing av myke og harde trafikanter og sikring av kryssingspunkter. Ulykke ved Utenfor anleggsgjennomføring oppdrag Andre ulykkespunkter Nei området Andre forhold: Sabotasje og terrorhandlinger Utenfor oppdrag tiltaket i seg selv et Utenfor oppdrag sabotasje-/terrormål? /terrormål nærheten? fartsdempende fartsdempende - er det potensielle sabotasje- Nei i Regulerte vannmagasiner, Utenfor med spesiell fare for usikker oppdrag is, endringer i vannstand mm Naturlige terrengformasjoner Utenfor som utgjør spesiellfare (stup oppdrag etc.) Gruver, åpne sjakter, Utenfor steintipper etc oppdrag Spesielle forhold ved Ja 2 4 Ved bygging på Sletten noe utbygging/gjennomføring høyere fare for barn og uvedkommende på byggeplass. Sikres ved solid områdesikring med daglig tilsyn. Sannsylighet faller da til 1, og risiko til gul. Dette er en standard entreprenørsak. Eksplosjon Utenfor oppdrag